Fiskets Gang. Nr. 42-1970. 56. årgang

More documents

Recommendations

Info

årlig pr. innbygger. Det skal imidlertid understrekes at tallene ikke er helt sammenliknbare, da forbruket i noen land er angitt i rund vekt, mens data for andre refererer til filet-vekt eller vekt av den spiselige del. Tabell 1. Fiskcf-t i fmsÆjcllige kntd ungitt i kg/innbygger/dr. (Fd B+ Shccts, 1960-62). Norge ................ 40 Danmark ............. 26 Finland ............... 11 Sverige a.............. 20 Belgia ................ 8 Frankrike ............. 11 Italia ................ 7 Nederland ............. 6 Portugal .............. 33 * = spiselig vekt. Spania ............... 26 Storbritannia .......... 10 Vest-Tyskland ......... 7 Brasil ................ 3 Chile ................. 13 Pem .................. 13 Japan* ............... 27 Canada* ............. 6 USA* ................ 4 Fra et ernæringsmessig synspunkt, kan fisk og kjatt til en viss grad erstatte hverandre i kostholdet. Hvor vi finner et hqt forbruk av fisk, er kjet&onsumet Iavere og omvendt, Tab4 2 gir dgta bM-e fm fisk og kjettkonsum. Summen av disse matvarer varierer mindre enn hver enkelt sett for seg. skjeller meliom befolkningsgrupper som vi ovenfor har sett mellom forskjellige land. Således har fisker- befobingen et fem ganger så heyt forbruk som skogsarbeidere. Undersekelsen gir videre opplysninger om hvilke fiskeslag og type fiskeprodukter som konsu- meres. Forbruket av fete fiskeslag som sild, makrell og brisling representerer en relativ liten del av det totale forbruk, og variasjonen i forbruket av fete fiskeslag er mindre enn variasjonen i det totale fiskeforbruk. Det samme er tilfelle for fiskeprodukter som fiskeboller, fiskepudding, osv. Tabell 3. Fiskcfmbruk i fmskjdigc yrkarp##w. Baregnet ut fra kos~wc~s~t, Statktisk Scnhdbyd, Norge, 1947-1954. Fiskeforbruk i glpr. 3300 kcal Total Fet fisk Fiskebol- ler, etc. Fiskere .................. 216 25 10 Akademikere ............. 104 22 28 Industriarbeidere .......... 90 23 21 Bender .................. 66 18 11 Skogsarbeidere ............ 47 14 13 Ernæringsmessig sett passer inndelingen i magre og fete fiskeslag på grunn av forskjellen i innholdet av visse næringsstoffer. I tabell 4 er gitt en oversikt over Tabell 2. Gjcnnomntrmntrttiig RauMI an fuk og ett i utwlgtc W. Basert p& Food Balance Sheets 1960-62. den kjemiske sammensetning. Mager og fet fisk har omtrent det samme proteininnhold, 17 -20 g pr. Forbruk i g imbygger/dag Fisk Kjett Fisk + kjett 100 g filet. Fiskeprotehets verdi i biologiske studier over utnytteisen, eller beregnet ut fra aminosyresammensetningen er generelt funnet å være hsy. Norge ................... Danmark ................ Sverige .................. Vest-TysklaRd. ............ Portugal. ................. Storbritaiinia ............. USA .................... Japan ................... En del data indikerer at fikeproteinets kvalitet er likeverdig med kjett, kasei eller soya, og bare står litt tilbake for melk, egg og egg albumin. Dr. Bræk%an og medarbeidere ved Vitaminlaboratoriet, Fiskeridirektoratets Kjemisk-Tekniske Forskningsinstitutt har i flere år vært aktivt engasjert i utforskning av fisk og fiskeprodukters ernæringsverdi. Med begrensete resurser til sin rådighet har de utført gninnleggende forskning av teoretisk og praktisk betydning Det såkalte Food Balance Sheet gir grove anslag for fiskeindustrien, og de har gitt analyser av fisk og hasert på matvareiorsyningen. De gir ikke noen opp- fiskeprodukter som er ytterst nyttige for ernæringslysning om fordeling på forskjellige befolkningsgrup forskerne. per og begrenset opplysning om hvilke fiskeslag som En av deres nyere funn er at næringsverdien av bekonsumeres. Det er nødvendig å supplementere disse arbeidede produkter kan ansees likeverdig med rådata med data fra andre kilder. materialet. Således er næringsverdien av terrfisk om- Verdifulle opplysninger i så henseende gir kost- trent den samme som for rå fisk og prever av torskeholdsunders0kelser. Materiale innsamlet av Statistisk muskel tørret forsiktig i laboratoriemålestokk. Videre Sentralbyrå er bIitt analysert av Øgrim og Homb at lutefisk, som er et resultat av alkalisk behandling for noen år siden. Tabell 3 gir en oversikt over deres av t~rxfisk, har omtrent den samme næringsverdi konklusjoner med hensyn til fem befolkningsgrupper. som den terrfisk den ble fremstilt av. Ende1 av terr- For landet sett under ett er det i Norge de samme for- fiskens proteiner er opplsst i luten, men de gjen- 764 F. G. nr. <strong>42</strong>, 15. oktober 1970
Tabcll 4. Nmmngsinnhoid i mager og fd fwk. Z W # . 100 g sgirClig fd. (EtMingstabdl, Stntms Ernmkgsra, 3. adgaoc). Mager fWh Fet fisk (to~~ir, hyse, (sild, 6 h) i Z Protein ............... g 18-20 17-19 Fett .................. g 0.3-0.7 5-20 Vitamin A,. .......... .i.u. - 100-300 Vitamin D, .......... .i.= 500 J- ................. mg 0.5-0.7 0.6-1.4 Thiamin, ............. mg 0.05 0.04-0.11 Riboilavin ............. mg 0.06-0.11 0.30-0.40 værende proteiner viser samme bye biologiske kvalitet som råmaterialet. Fettinnholdet i fisk d også tas i betraktning. Det totale fettinnhold i fisk, de fete fiskearter inkludert, er i alminnelighet lavere enn fettinnholdet i kjett, og når aldri opp ti1 det hqe fettinnhold i fett kjett. Vi skal senere komme tilbake til fettsyresammensetningen. Av særlig emeringsmessig betydning er vitamin- D-innholdet i fiskens kroppsfett. I vårt land, særlig i ~~~ er w&nn sparsomt til stede, og vi kan ikke hengi oss til nakenmote hvor huden kan syntetisere vitamin D. Vi er derfor avhengig av tilfarsel gjennom vårt kosthold. De fleste matvarer inneholder ikke noe eiler ubetydelige mengder av vitamin D, med tre unntak: fete fisker, fiskeleverolje og vibminisert margarin. Regelmessig konsum av fet fisk er av betydning eiler en teskje med torskelevertran er en klok vane i så henseende. I tillegg inneholder alle fiskesiag B-vitaminer og forskjellige mineraler, som kalci~m, jern og jod. Jod er av betydniig for skjoldbmJcskjertelens normale funksjoner og konsum av saltvannsfisk er av betydning fcr forebyggelse av endemisk goider. Fiskens kjemiske sammensetning og kostholdsundermkelsene gir muligheter for en analyse av fiskens plass i vårt kosthold. I tabell 5 er det bidrag protein, fett og vitamin D gir beregnet som prosent av det totale tilskudd i forskjellige yrkes-gruppers kosthold. Fiskeprotein tilfører fra 6 til 22'5, av de totale protein i kosten, og heyest er tilfarselen i fiskerfamilier. På den annen side tiifsrer fisk bare en liten del, mindre enn 4% av kostens totale fettinnhold. Fisk bidrar meget signifikant til kostens vitamin D-innhold, med ca. 50°/,. Far vi fikk lovfestet tilsetning av vitamin A og D til margarin var diledes fisk den eneste viktige vitamin D-kilde. Når det gjelder kostens fettinnhold så er det av betydelig interesse ikke bare kvantitativt, men også fra et kvalitativt synspunkt. Fettsyresammensetningen awiker betydelig fra andre typer fett i vår kost Tabell 5. Fhk&iuk og amaiage tgfmd w pmtntnn, feit og mr
Page 1 and 2: UTGITT
Page 3 and 4: Fisk brakt i Irnd i Finnmark i tide
Page 5 and 6: fisk brakt i lurd i Mire og Romsdal
Page 7 and 8: Forelepige oppgaver over fisk omsat
Page 9 and 10: fisk i slike omrader av Skotland og
Page 11: Jeg er ikke sikker på at jeg kan g
Page 15 and 16: sticks) og porsjonsfisk med hele 24
Page 17 and 18: TOLLSTEDER 06 Oslo.. ........... 27

Fiskets Gang. Nr. 42-1970. 56. årgang

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?