HUS FOR ALLE? - Husbanken
HUS FOR ALLE? - Husbanken
HUS FOR ALLE? - Husbanken
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
65 000 og 18 000 i 2001, op.cit.), noe som bl.a. skyldes at bevilgningene til<br />
kommunene beregnes på grunnlag av antallet eldre innbyggere i kommunen.<br />
1.2 BOLIGORDNING ELLER OMSORGSORDNING – ELLER BEGGE<br />
DELER?<br />
For familier med barn med funksjonsnedsettelse kan utbedrings-/tilpasningsbehov<br />
knyttet til bolig være sammensatt, og det vil være ulikt fra familie til familie.<br />
Teoretisk er det mulig å tenke seg et kontinuum fra på den ene siden rene<br />
”boligtiltak” til rene ”omsorgstiltak” på den andre. Noen har behov for mer<br />
avgrensede fysisk tilpasninger for å øke fremkommelighet, eller miljømessige<br />
utbedringer av hjemmet (mht allergi/astma), mens andre vil ha behov for<br />
tilpasninger som også gjør offentlig omsorgsyting i hjemmet mulig. Andre igjen<br />
har behov for omfattende omsorgstiltak som også innebærer at barnets bolig blir<br />
utenfor familiehjemmet, slik tilfellet er for mange av de som bor i barneboliger<br />
(Licthwarck, Handegård og Bliksvær 2006).<br />
Et annet perspektiv det kan være verdt å trekke inn, er hvorvidt det kun er den<br />
funksjonshemmedes behov som taes i betraktning eller hvorvidt behov andre<br />
familiemedlemmer måtte ha inkluderes i vurderingene. I utgangspunktet kan vi<br />
anta at det trolig er snakk om en stor spennvidde i den praktiske bruken av<br />
ordningen og hvilke funksjoner tilskuddet bidrar til å fylle, og som det er viktig å få<br />
kunnskap om. Slik sett krysser boligtilskuddet et mangfoldig sosialpolitisk<br />
landskap som består av ulike sektorer, hensyn og verdier. For barnefamiliene kan<br />
det antas å være en betydelig utfordring å navigere i dette landskapet. Sett nedenfra<br />
i et brukerperspektiv, som tar utgangspunkt i et praktisk behov, og ikke kategorier<br />
basert på offentlig sektorisering, kan hjelpeapparatet fort fremstå som et<br />
”mangehodet troll” (Askheim, Andersen og Eriksen 2004). Boligen og hjemmet<br />
er, i tillegg til å være en viktig materiell ramme for familieliv, ikke minst et sted<br />
der mange av de sosiale tjenester og omsorgstjenester som er nødvendige i<br />
hverdagen til mange med funskjonsnedsettelser, ytes. Sosialpolitiske<br />
utviklingstrekk de siste par tiårene har gått i retning av en stadig økt vektlegging av<br />
at behov skal kunne dekkes innenfor rammen av hjemmet (op.cit.).<br />
1.3 NÅR DET ER SNAKK OM BARN MED FUNKSJONS-<br />
NEDSETTELSER…<br />
Det har blitt etterlyst behov for et tydeligere barneperspektiv i velferdspolitikken,<br />
ikke minst når det gjelder bolig og boforhold (Stefansen og Skevik 2006). Det<br />
knytter seg ulike særskilte hensyn til tiltak som retter seg mot barn med<br />
12