HUS FOR ALLE? - Husbanken

Kostnader per prosjekt (kostnadsdekning)
Godt og vel halvparten av prosjektene har en totalkostnad på under kr. 100 000, og
en tredjedel på under 50 000. Dette må regnes som et relativt lave beløp sett ut fra
de behovene vi ellers erfarer. Vår erfaring ut fra intervjuene er at totalkostnad fort
kommer over 100 000 kr.
En mulig forklaring på at prosjektkostnadene ikke er høyere, er at saker som har
kommet så langt som til formell saksbehandling allerede har vært gjennom en
forhåndsvurdering (”taus saksbehandling”) der potensielle søkere blir informert om
hvilke resultater som er realistiske å få ut av en søknad. Slik forhåndsinformasjon/vurdering
kan være positiv ved at det kan spare både søker og det offentlige for
overflødig saksbehandling, men det har opplagt også en problematisk side, som
skyldes at bruker og saksbehandler ofte ikke har lik informasjon om regler og
muligheter i utgangspunktet.
Når vi ser på tilskuddets dekningsgrad, befinner de fleste seg i hovedsak i
ytterpunktene: Det vanligste er at tilskuddet dekker enten en liten andel (under 24
% av totalkostnadene) eller at det dekker det meste eller alt (over 75 % av
totalkostnadene).
Materialet viser en tydelig negativ statistisk sammenheng mellom prosjektenes
totalkostnad og andel av prosjektet dekket av boligtilskuddet, noe som tyder på at
beløpsgrenser bestemmer tilskudds-størrelsen i større grad enn utbedringsbehovet/omfanget.
Dette er kanskje ikke overraskende ut fra regelverket, men ut fra
risikobetraktninger for den enkelte familie skulle man forvente at sammenhengen
var den motsatte. Jamfør også kommunene, som gir uttrykk for at beløpsgrensen på
40 000,- er for lav.
Behovsprøving
To av tre kommuner legger stor eller avgjørende vekt på lav inntekt i
saksbehandlingen. Store kommuner vektlegger inntekt noe mer enn små
kommuner. Små kommuner vektlegger derimot foreldrenes situasjon noe mer enn
store kommuner. Små kommuner kan altså synes å ha en mer ”sosial” profil, der
sosialkontor behandler søknader; man tar mer hensyn til familiemessige forhold i
behovsvurderingen; og det kan også se ut til at man der finansierer prosjekter som
strekker seg over tid (har svart relativt ofte at de opplever årsbudsjettering som et
problem i forhold til langsiktige prosjekt).
Kommunene er delt i synet om rettighet versus behovsprøving, men en noe større
andel (omtrent halvparten) mener ordningen bør være en rettighet, og ikke
38