HUS FOR ALLE? - Husbanken

offentlige hjelpesystemet, og det er denne situasjonen som får en av foreldrene til å
formulere seg slik: ”Jeg føler meg utdannet innenfor svært mange etater – og jeg
vil jo bare være mor!” Mangelen på helhetlig informasjon om mulige
støtteordninger oppleves som et problem av mange.
I tillegg er det slik at fysisk tilpasning av bolig involverer flere ulike offentlige
instanser, siden det i mange tilfelle er snakk om både ombygging, hjelpemidler og
tjenester. Det innebærer at familier møter både kommune, Husbanken og
trygdekontor. I noen tilfeller oppleves dette som vanskelig: ”Det oppleves som at
en må plukke sund livet sitt gang på gang. Vi må fortelle på nytt – og på nytt – og
argumentere for de behova som vårt barn har. Det virker som om de bare stoler på
leger som skriver ut en diagnose”. Også her argumenterer foreldrene for behovet
for helhetlig informasjon og veiledning.
4.5 ”LOKALBANKEN ER DET HUSBANKEN SKULLE HA VÆRT” -
ULIKE MÅTER Å FINANSIERE TILPASNING AV BOLIG
Hvordan familier velger å finansiere tilpasning av bolig, varierer. Dels er dette
knyttet til egen økonomi og omfanget av tilpasningen, men det er også knyttet til
opplevelser i møtet med hjelpeapparatet og vurderinger av alternative
finansieringsformer. Enkelte familier har valgt å finansiere den tilpassede boligen
på samme måte som en ordinær bolig, det vil si med private lån. En av foreldrene
sier det slik:”Vi har finansiert huset vårt på helt ordinær måte, vi har lån i
Husbanken, og vi har fått Start-lån – for andre gang”. Noe av årsaken til at denne
finansieringsløsningen er valgt, er at familien mener regelverket for støtte ikke er
tilpasset deres behov. De har søkt om kr 40.000 i tilpasningstilskudd i tilknytning
til opparbeiding av adkomst.
En annen familie, med omfattende behov for tilpasninger av bolig, var lenge i
dialog med kommunen og Husbanken omkring ulike modeller for støtte og
finansiering. Søkeprosessen ble opplevd som vanskelig og krevende, og da svaret
på søknaden kom, ble det klart at utbedringslånet fra Husbanken ble fastsatt i
henhold til en norm for godkjente kostnader. Dette medførte at dette lånet ville
dekke bare ca 60 % av familiens finansieringsbehov. Familien fikk da behov for
betydelig privat toppfinansiering. Siden Husbanken ville ha førsteprioritet i huset
som panteobjekt, medførte dette at det den private toppfinansieringen ville være
uten sikkerhet, og dermed være forholdsvis kostbar. Familien var ikke tilfreds med
en slik løsning, og tok derfor kontakt med den lokale banken. Lokalbanken ga
57