KONSESJONSSØKNAD Dyrkolbotn kraftverk - Skjema Nve
KONSESJONSSØKNAD Dyrkolbotn kraftverk - Skjema Nve
KONSESJONSSØKNAD Dyrkolbotn kraftverk - Skjema Nve
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
3.16 Konsekvensar ved brot p dam og trykkr¯yr<br />
Dammen fÂr eit volum p 160 m . Brotvassf¯ring er berekna til 52 m 3 /s, ved eit 5 meters brot i<br />
dammen. Eit slikt brot vil i ein nedsprengt, relativt liten dam, bli noko teoretisk. Ved eit dambrot vil<br />
vatnet fordela seg naturleg i det romslege elvelaupet som stort sett er p fjell heile vegen. Bruene som<br />
ligg kring 650 meter nedstraums inntaket har ogs god kapasitet. Eine brua f¯rer E39 over Botnaelva.<br />
E39 er ein middels trafikkert veg men vi meiner at den relativt lave brotvassf¯ring og lave<br />
sannsynligheten gjer plasseringa uproblematisk.<br />
R¯yra vil krysse E39 p ca kote 300. Det er gjort ei berekning av vasstrÂla ved eventuelt r¯yrbrot pÂ<br />
denne h¯gdekoten og E39 ligg innanfor rekkevidda av eventuell vasstrÂle. Det er ogs gjort<br />
tilsvarande berekning ved r¯yrbrot ved stasjonsbygningen p kote 212. Det er ingen bustadar innanfor<br />
det omrÂdet som eventuelt kan bli ramma.<br />
Som avb¯tande tiltak er det planlagd r¯yrbrotsfunksjon p inntaksventil. Ved eit eventuelt r¯yrbrot vil<br />
kontrollsystemet umiddelbart tolka det reduserte r¯yrtrykket som brot og dermed starta lukking av<br />
inntaksventilen. Denne vil vera lukka innan omlag 30 sekundar og r¯yrgata fÂr d ikkje tilf¯rt meir<br />
vatn.<br />
3.17 Konsekvensar av ev. alternative utbyggingsl¯ysingar<br />
NÂr det gjeld ber¯rt elvestrekning er det berre utbygginga som er skildra i denne s¯knaden som er<br />
aktuell.<br />
Man kunne sj for seg eit inntak direkte i Botnavatnet, men utan  regulere vatnet. Det kunne visuelt<br />
sett betre ut. Dei lokale brukarane har vore negative til eit slikt forslag s vi har ikkje gÂtt vidare med<br />
det alternativet.<br />
4 Avb¯tande tiltak<br />
Avb¯tande tiltak vil i hovudsak vera slepp av 100 l/s minstevassf¯ring, noko over ei alminneleg<br />
lÂgvassf¯ring p 70 l/s. Minstevassf¯ring vil til ein viss grad virke avb¯tande for verknadane pÂ<br />
biologisk mangfald og det estetiske i elva.<br />
5 persentil sesongvassf¯ring er berekna til 128 l/s i sommersesongen og til 52 l/s i vintersesongen. Vi<br />
reknar med ein relativt liten reduksjon i Ârsproduksjonen om minstevassf¯ring vart satt lik 5 persentil.<br />
Reduksjonen skyldast at bÂde h¯stflom og vÂrflom ligger under vintersesong, da vi ofte ikkje fÂr nytta<br />
alt vatnet uansett. Men den reduserte minstevassf¯ringa i vintersesongen ville gjort samanhengande<br />
produksjon enklare, og faren for isproblemer mindre.<br />
Det er ikkje kjent at spesielle naturverdiar er avhengig av den vassf¯ringa som er i elva i dag.<br />
I anleggsfasen vil ein utf¯ra arbeidet med inntak og r¯yrgate utanom flaumperiodar for  skÂna<br />
landskapet i heile utbyggingsomrÂdet mest mogleg.<br />
Vi har vurdert oml¯psventil i stasjonen, for  unng br endringar i vasstand nedstr¯ms stasjon ved<br />
utfall av maskin. Stasjonen er plassert der Nipeelva og Botnaelva m¯tes, slik at eit utfall ikkje vil gje<br />
vesentlige endringar i vasstand nedstr¯ms. Vi har difor ikkje konkrete planar om oml¯p.<br />
Ved inntaksdammen vil den nedsprengte gr¯fta for vassuttak ha ein betongterskel oppstr¯ms. Denne<br />
betongterskelen vil fungere som eit hinder for Âl. For ytterligare  holde eventuell Âl p avstand vil<br />
27