Tilleggsutredninger til konsesjonssøknad for bygging ... - Skjema Nve

Tilleggsutredninger til konsesjonssøknad 

for bygging av ny 

132 kV kraftledning Dyrløkke - Tegneby 

Utarbeidet av Hafslund Nett desember 2009

Forord/sammendrag 

Hafslund Nett AS (HN) søkte NVE den 7.januar 2009 om konsesjon for bygging av ny 132 kV kraftledning 

Dyrløkke- Tegneby. Som følge av innkomne høringsuttalelser ber NVE om at HN foretar følgende 

utredninger: 

• Visualisering i 3D eller som fotomontasje av strekningen Vestby Kirke/Prestegården - Rødshagen, 

og tilsvarende for ledningen ut fra Dyrløkke transformatorstasjon. 

Vurdere og eventuelt å omsøke følgende traséjusteringer: 

• Justering av 50 kV trasé mot Ås mellom mast 245110 øst for Klommesteinveien – Dyrløkke. 

• Trasé på vestsiden av E6 sørover fra Tømtveien/Nordre Tømt langs eksisterende anleggsvei. 

• Kryssing av Hølendalen i eksisterende trasé på vestsiden av bruene. 

To sist nevnte alternativ vurderes både individuelt og sammenhengende 

• Peke på delstrekninger hvor kamuflerende tiltak antas å ha effekt, slik som fargesetting av master, 

liner og isolatorer samt valg av mastetypene kone stålrør og gittermast på de enkelte delstrekninger. 

• Vurdere ulike alternativ til T-avgreninger mot Vestby og Såner transformatorstasjoner inklusive 

kostnader i denne forbindelse. 

• Vurdering av ulike systemløsninger/-spenninger for fremtidig forbindelse Dyrløkke - Ås 

• Bedre kart som viser bebyggelse, veier, terreng, landbruksarealer og refererte stedsnavn langs de 

omsøkte traseene. 

Omsøkte ledningsanlegg berører kommunene: 

• Frogn kommune 

• Ås Kommune 

• Vestby kommune 

Oslo, desember 2009. 

……………………………… 

Even Ungersness 

Nettdirektør 

Hafslund Nett AS

Hafslund Nett AS 

Tilleggsutredning for kraftledning 132 kV luftledning Dyrløkke-Tegneby 

INNHOLDSFORTEGNELSE: 

1. BESKRIVELSE AV LØSNING................................................................................................................................1 

1.1. FORSLAG TIL TRASÉJUSTERING OMSØKTE ALTERNATIV.....................................................................................1 

1.2. NYTT TRASÉALTERNATIV E6 VEST......................................................................................................................1 

1.2.1 Trasealternativ 2C ...........................................................................................................................................1 

1.2.2 Trasealternativ 2D ...........................................................................................................................................3 

1.2.3 Omsøkte traséalternativer og løsninger .......................................................................................................3 

1.3. ØKONOMISK EVALUERING AV LEDNINGSALTERNATIVENE. .................................................................................4 

2. VURDERINGER ........................................................................................................................................................5 

2.1. VURDERING AV FRAMTIDIG SPENNINGSNIVÅ DYRLØKKE - ÅS............................................................................5 

2.2. SYSTEMMESSIG INNFØRING TIL VESTBY OG SÅNER TRANSFORMATORSTASJONER..........................................6 

3. TRASÉBESKRIVELSE/VISUELL EKSPONERING............................................................................................7 

3.1. GENERELLE AVBØTENDE TILTAK.......................................................................................................................10 

3.2. AVBØTENDE TILTAK FOR OMSØKT TRASÉ.........................................................................................................10 

Vedlegg: 

1. Oversiktskart 

2. Visualisering av omsøkt trasé med firekursmast ut fra Dyrløkke transformatorstasjon, og kraftledning forbi 

Vestby kirke mot Rødshagen. 

3. Dokumentasjon på bæremaster i kompositt. 

4. Enlinjeskjema avgreninger i kraftnett. Konfidensiell informasjon. 

Side 0



1. BESKRIVELSE AV LØSNING 

Det er søkt om konsesjon for å bygge og drifte en ny 132 kV dobbelkurs kraftledning mellom 

transformatorstasjonene Dyrløkke, Vestby, Såner og Tegneby. I konsesjonssøknaden er det beskrevet 2(3) 

alternativer; Alt 1 og Alt 2 (2A og 2B). Eneste avvik mellom alternativene er valg av trasé. For strekningen 

Dyrløkke – avgrening Ås, er det søkt om bruk av 3 (4) kurs master for å ivareta dagens og framtidig kurs 2 for 

framføring av 50 kV ledningen Dyrløkke – Ås. 

1.1. Forslag til traséjustering omsøkte alternativ. 

I høringsuttalelse fra grunneier ved Hauer Gård og Gartneri er det fremsatt forslag om traséjustering fra første 

mast ved Dyrløkke transformatorstasjon til mast øst for Klommesteinveien på 50 kV avgreningen mot Ås 

transformatorstasjon. Se vedlagte kart for trasé merket utredet alternativ. 

Innspill på traseendring er framsatt for å begrense utvidelsen av rettighetsbeltet i eksisterende 

kraftledningstrase. I forslag til trasejustering følger 132 kV ledningen ut fra Dyrløkke transformatorstasjon, 

dagens kraftledningstrasé i retning Vestby, mens 50 kV ledningen(e) mot Ås vinkler opp mot gården 

Kykkelsrudbråten etter første mast ved Dyrløkke. Med dette alternativ vil kraftledningen passere 

Kykkelsrudbråten og bolighus i Tomtaveien 18 med en avstand på hhv. 40 og 59 meter, før den vinkler av i 

skogsområdet Fjøseråsen og fortsetter videre i rettlinje mot Klommesteinveien og inn i dagens 50 kV trasé. 

Traséjusteringen medfører at: 

• 1 km av dagens trasé fra avgreningspunktet sør for Hauer Gartneri og inn mot Klommesteinveien 

frigis. Tre eksisterende master fjernes i frigitt trase. 

• det opparbeides ny ledningstrase i en bredde på 20 meter på 1,65 km i delvis kupert skogsterreng 

over Fjøseråsen, samt at det må etableres ny vinkelmast ved Klommesteinveien. 

• etablerte naturområde for lokalbefolkningen over Fjøseråsen berøres av nye anleggsveier 

• et uttak av skog med høy bonitet over Fjøseråsen er beregnet til 13,5 dekar, mot ingen økt uttak av 

skog i eksisterende ledningsgate 

• av berørte grunneiere vil det frafalle en grunneier (3/10 i Ås kommune) i omsøkt alternativ, og 

tilkomme to grunneiere (25/3 og 14/2 Frogn kommune) for utredet traséløsning. 

I høringsuttalelse fra Frogn kommune er det bemerket at Fjøseråsen har et etablert turområde med et godt 

stinett, der utbygging ansees svært uheldig. Dagens kraftledning ut fra Dyrløkke transformatorstasjon følger et 

naturlig rettlinjet søkk i åpent terrenget. Omsøkte løsning gir 7 meter utvidelse av eksisterende 

byggeforbudsbelte i åpen mark. Fellesføringen med 4 kursmast begrenser seg til 5 mastepunkt på den ca. 1 

km lange strekningen fra Dyrløkke til dagens avgrening mot Ås. 

Hafslund Nett ønsker ikke å utvide traséalternativene i konsesjonssøknaden med foreslåtte traséjustering for 

50 kV ledning mot Ås. Det er ut fra en helhetsvurdering søkt konsesjon for ny trasé som mest mulig følger 

eksisterende ledningsgate, for å begrense framføring av kraftledninger til områder med eksisterende 

rettigheter til trasé og til der lokalbefolkning er vant med å oppleve ledningen. Hafslund Nett har beskrevet i 

konsesjonssøknaden at ved etablering av nye mastepunkt, kan disse tilpasses etter terreng og eventuell 

nærføring med naturverdier. Ny ledningstrasé forbi Hauer Gård og Gartneri kan justeres slik at utvidelsen av 

rettighetsbeltet hovedsakelig gjøres østover i dette området for å tillempe utnyttelsen av arealet rundt gården. 

1.2. Nytt traséalternativ E6 vest 

Hafslund Nett utreder etter innspill i innkomne høringsuttalelser, ytterligere to alternative traseer for 

dobbelkurs 132 kV ledning sør for Vestby sentrum. Alternativene er merket 2C og 2D på vedlagt kart. 

1.2.1 Trasealternativ 2C 

Traséalternativ 2C er en fortsettelse av trasealternativ 2A som går inn i et tett skogsområde på 

vestsiden av gårdene Rødshagen og Rødsbråten, for å få god avstand til bolighus før traseen vinkler 

mot E6 og kan følge langs eksisterende anleggsvei opparbeidet ved utbyggingen av motorveien. 

Trasealternativet passerer mellom motorveien og våtmarksområdet Kjennsmyr, før den følger kupert 

Side 1



skogsterreng sørover mot gården Håkonsbråten. Ved gården kan trase 2C legges vest for 

eksisterende 20 kV ledning (eies av HN). Ledningen følger skogkanten av dyrket mark før den skjærer 

ut i åpent terreng fram til dagens ledningstrasé ved Gjølstad rett før Hølen-broene. Traséalternativ 2C 

følger dagens 50 kV trasé på vestsiden av E6 fram til Statnetts ledninger over Stavengåsen, før 

alternativet vinkler inn i traséalternativ 1 videre inn til Tegneby. Rettighetsbeltene til begge 

kraftledningene utnyttes til fordel for en samlet framføring. 

Traséalternativ 2C er en gunstig ledningstrasé av den grunn at den er mer kostbar og teknisk utfordrende 

kryssing over motorvei og jernbane unngås. Traséalternativet støtter også innspill til høringsuttalelsen om 

flytting av traseen lengre vekk fra gnr/bnr 75/1, 73/4 og 143/5, og om å skjerme bebyggelsen øst for bruene i 

Hølen for visuell eksponering mot ny kraftledning. Graden av nærføring til bolighus, og type landbruk- og 

utmarksområde som traseen berører, er tilsvarende som omsøkt traséalternativ øst for E6. Hafslund Nett 

velger å skjære traseen inn i skogsområdet for Rødshagen for å unngå direkte nærføring til gården 

Rødsbråten lengre sør. Avstanden fra kant av motorvei til bolighus på Rødsbråten er kun 17 m. Avstanden er 

for knapp til ledningstrasé for kraftledning. 

Traseen vinkler etter skogsterrenget videre mot E6. Nærføringen til gården Nordre Tømt er ca. 190 m til 

bolighuset. Tømtbråten passeres i en avstand på 143 m, men gården eksponeres ikke mot kraftledningen da 

det er tett skog mellom ledningstrase og bolighus. Det samme gjelder for hytteområdet ved Nordre Klokkemyr. 

Nærføring til bolighus for traséalternativ 2C er hovedsakelig gården Håkonsbråten der avstand til bolighus er 

ca. 58 m. Magnetfeltberegning utført i konsesjonssøknaden viser at utredningsgrensen for 0,4 µT er 13 m fra 

kraftledningens senterlinje. Selv om gården Håkonsbråten og trasealternativ 2c gir den knappeste 

nærføringen av alle trasealternativene, kreves ingen særskilte tiltak med hensyn til magnetfelt. 

Graden av eksponering av kraftledningen i forhold til omgivelsene, så vil trasealternativ 2C være like 

framtreden i terrenget ved Tømtbråten som lengre nord ved avkjøring mot Vestby sentrum. Etter Kjennsmyr 

har trasealternativet den ulempen at ledningen vil ligge høyere enn kjørebanene, og vil dermed være 

eksponert fra motorveien på flere steder enn ved trasé på østsiden av E6 der ledningen vil være skjult bak 

skog og kurver i terrenget. For gården Håkonsbråten vil kraftledningen være eksponert fra alle sider på 

gårdstunet. 

Det må opparbeides 4,5 km trase opparbeides for trasealternativ 2C, mens 4,6 km trase frigis i eksisterende 

trasé på østsiden. Ulempen med alternativ 2C er at eksisterende trasé i mindre grad kan utnyttes og det vil bli 

behov for å avvirke mer skog enn for omsøkt trasé øst for E6. Største delen av skogrydding for trasealternativ 

2c ligger mellom Tømt og Gjølstad. I omsøkt trasé på østsiden av E6 er det mindre partier med skog med høy 

bonitet, samt at ledningstraseen følger flatere terreng. Ledningstrasé for alternativ 2C vil følge mer kupert 

terreng, samt at uttak av trevirke på flere eiendommer blir på til sammen 97 dekar som er 31 dekar mer enn 

omsøkt trasé 2B. Tabell 1 viser beregning av skog og rettighetsbeltet for alle traséalternativene. For 

eksisterende ledning er det benyttet dagens rettighetsbelte på 20 meter. 

Skogrydding 

(stormsikker = 40m) 

Totalt for alternativ 

Rettighetsbelte 40m 

Tab 1: Rettighetsbelte og uttak av skog for trasealternativene. 

Alt 1 Alt 2A Alt 2B 

[dekar] [dekar] [dekar] 

454,6 286,2 274,9 

Alt 2C 

[dekar] 

307,6 

Eksisterende ledning 

[dekar] 

741,2 770,6 753,0 804,5 364 

Trasealternativ 2C berører 6 nye eiendommer på vestsiden av E6 i Vestby kommune (gnr/bnr 73/3, 73/23, 

149/1-2, 152/2, 152/3-9 og 151/2), men fjerner trasé og rettigheter til framføring av eksisterende ledning over 

syv eiendommer (gnr/bnr 78,2, 78/1, 75/1, 73/4, 73/1, 147/1 og 148/1). Grunneierliste er vedlagt utredningen. 

Hafslund Nett velger å søke konsesjon for traséalternativ 2C som alternativ trasé på linje med opprinnelig 

omsøkt alternativ, med bakgrunn i den fordelen den representerer med at kryssing av motorvei og jernbane 

unngås i åpent terreng. 

Side 2



1.2.2 Trasealternativ 2D 

Traséalternativ 2D tar samme utgangspunkt som traséalternativ 2C ved Nordre Tømt. Ca. 320 meter 

nord for gårdene Håkonsbråten og Nordre Karder, krysser trasealternativet motorveien og jernbanen. 

Trasealternativet følger videre omsøkt trasé på østsiden av E6 inn til Tegneby. 

Trasealternativ 2D har samme grad av nærføring som omsøkt trasé i konsesjonssøknaden og traséalternativ 

2C. Nærmeste nærføring med bolighus er 190 m ved Nordre Tømt. Trasealternativ 2D har den fordelen 

framfor trasealternativ 2 (A og B) at den skjermer avvirking av skog på ca. 4 dekar på eiendom 73/4. Det må 

imidlertid opparbeides ny trase på ca. 2,3 km, hvorav mesteparten av denne traseen vil følge skogsområdet 

mellom Nordre Tømt og Tømtbråten som er skog med høy bonitet. Hafslund Nett mener at hvis det velges å 

anlegge kraftledning på vestsiden av E6 i dette området, så er det mer formålstjenelig å følge traséalternativ 

2C videre mot Hølen-dalen. Hafslund Nett finner det ikke riktig å krysse over E6 mer enn 1 gang for noen av 

traséalternativene. Dette enten for å gjenbruke eksisterende trasé på østsiden av E6, eller for eksisterende 

trasé på vestsiden av broene over Hølendalen. 

Trasealternativ 2D presenteres i denne tilleggsutredningen som et utredet alternativ. Hafslund Nett velger ut 

fra en helhetlig vurdering å ikke søke konsesjon for traséalternativ 2D som alternativ trasé for opprinnelige 

omsøkte alternativ. 

1.2.3 Omsøkte traséalternativer og løsninger 

Øvrig og opprinnelig omsøkt traséalternativ med framføring av 3 (4) ledningskurser fra Dyrløkke til avgrening 

Ås, og dobbelkurs kraftledning videre fra avgrening Ås til Vestby, Såner og Tegneby transformatorstasjoner 

opprettholdes som før. Figur 1 viser en skjematisk oversikt tilsvarende den som ble presentert i 

konsesjonssøknaden. Se vedlegg 1 for kart over omsøkte traseer. 

Fig. 1 Oversikt omsøkte løsning mellom Dyrløkke og Tegneby. 

Side 3



Total trasélengde varierer ut fra lengden på ny trasé og muligheten til å gjenbruke eksisterende trasé. Se tab. 

2 for en samlet oversikt over hva de forskjellige løsningene medfører. Nytt traséalternativ 2C er merket i 

tabellen. 

Tab. 2 Oversikt omsøkte 132 kV traseer fra Dyrløkke til Tegneby 

Lengde ny 

luftledning/trasé 

[km] 

Ny ledning i 

eks. trasé 

[km] 

Eks. ledning 

beholdes 

[km] 

Total lengde 

[km] 

Alternativ 1 10,67 7,86 0,67 19,20 

Alternativ 2A 11,70 7,53 0,67 19,90 

Alternativ 2B 12,10 6,95 0,67 19,73 

Alternativ 2C 11,15 8,23 0,67 20,05 

Hafslund Nett opprettholder omsøkte traséløsning på strekningen Dyrløkke-avgrening Ås som beskrevet i 

konsesjonssøknaden. I tabell 3 oppsummeres omsøkt løsning, som ivaretar dagens og framtidig ledningskurs 

mot Ås. 

Tab. 3 Oversikt omsøkte 47 kV traseer fra Dyrløkke til Ås 

Lengde ny 

luftledning/trasé 

[km] 

Ny ledning i 

eks. trasé 

[km] 

Eks. ledning 

beholdes 

[km] 

Total lengde 

[km] 

Alternativ I 1,06 0 5,03 6,09 

Alternativ II 0 2,50 2,99 5,49 

1.3. Økonomisk evaluering av ledningsalternativene. 

I forbindelse med planlegging av ny kraftledning er det foretatt en evaluering av alle økonomiske forhold som 

har betydning for valg av alternativer, herunder: 

Anleggskostnader: Budsjettpris uten at detaljprosjekt foreligger. Det antas at nøyaktigheten er innenfor 

+/- 15 %. 

Driftskostnader: For nye anlegg er driftskostnadene satt til 1,5 % av anleggskostnaden pr. år. 

Tapskostnader: Tapskostnader er satt lik for alle alternativ, da total overføringslengde varierer relativt 

lite avhengig av traséløsning. 

Avbruddskostnader: Avbruddskostnader er satt like for alle alternativ 

Kapitalisering: 6,0 % real rente ref. kalkulasjonsrente revidert nasjonalbudsjett 2008 (middels 

risikoprosjekter) og 30 års analysetid. 

Stasjonskostnader: Kostnader med å utvide Dyrløkke og Tegneby med henholdsvis to og ett bryterfelt er 

antatt å være lik for alle alternativ, og dermed holdt utenfor i evalueringen. 

Tab.4 Differanse i totale kostnader for vurderte løsninger mellom Dyrløkke og avgrening til Ås. (Nåverdi) 

Alt I Alt II 

Investeringer 4,89 6,80 

Drift/vedlikehold 0,79 1,11 

Sanering av eks. ledning 0,17 0,46 

Kostnader for utvidelse av 

rettighetsbelte 

0,03 0,17 

Prosjektering, adm, 

oppfølging i byggetid ca. 5 % 

0,24 0,34 

Sum Totalkostnader 

Differanse i forhold til Alt I 

6,12 mill kr 

8,88 mill kr 

+ 2,76 mill kr. 

Side 4



Omsøkt alternativ I er da ca. 2,8 mill kr rimeligere enn Alt II. 

Tab.5 Differanse i totale kostnader for vurderte traséløsninger mellom Avgrening til Ås og Tegneby. (Nåverdi) 

Alt 1 Alt 2A Alt 2B Alt 2C 

Investeringer 48,20 48,46 48,01 49,11 

Drift/vedlikehold 7,87 7,81 7,77 7,85 

Sanering av eks. ledning 

Kostnader for utvidelse 

2,00 2,00 2,00 2,00 

av rettighetsbelte 

Prosjektering, adm, 

0,64 

0,62 

0,59 

0,64 

oppfølging i byggetid ca. 5 % 2,42 

2,40 

2,39 

2,42 

Sum Totalkostnader 

Differanse i forhold til Alt 1 

61,13 mill kr 

+ 0,37 mill kr 

61,29 mill kr 


60,76 

62,02 


Omsøkt alternativ 2B er hhv. ca. 0,37 mill kr, 0,53 mill kr og 1,26 mill kr rimeligere enn øvrige alternative 

traseer. 

Rimeligste løsning for ny forsterket dobbeltledning mellom Dyrløkke og Tegneby fremkommer da ved å bygge 

etter Alt I og Alt 2B. Totale kostnader blir da ca. 66,8 mill kr. (eks. renter i byggetid). 

Med bakgrunn i ovenstående økonomiske vurderinger, samt at HN mener at det er en fordel at den nye 

kraftledningen samordnes med øvrig infrastruktur (E6 og jernbane) i Vestby, omsøkes derfor Alt I og Alt 2 

primært. Sekundært omsøkes Alt I og Alt 1. Differansen mellom Alt 2A, 2B og 2C er veldig liten, og HN ser 

dermed ikke behovet for å prioritere innbyrdes mellom disse alternativene. HN ser dermed for seg følgende 

prioriteringsliste: 

1. Alt I + Alt 2 (2A, 2B, 2C): Omsøkes primært. 

2. Alt I + Alt 1: Omsøkes sekundært. 

Alle andre løsninger eller kombinasjoner omsøkes som alternative løsninger, men prioriteres ikke. 

2. VURDERINGER 

2.1. Vurdering av framtidig spenningsnivå Dyrløkke - Ås. 

I forarbeidet med konsesjonssøknaden har Hafslund Nett vurdert valg av spenningsnivå for omsøkte 

kraftledning. Dagens transformatorstasjoner og kraftledninger i Follo området er bygget og isolert for 50 kV. 

På sikt vil en 132 kV løsning tvinge seg frem, men det kan ta opp til 30 år før dette blir aktuelt. I dette ligger det 

inne at det vil påløpe betydelige kostnader for å bygge opp en 132 kV regionalnettstruktur i området. 

Det ble vurdert forskjellige momenter for en fremtidig 132 kV løsning mellom Dyrløkke - Tegneby: 

• Statnetts ønske om at Hafslund Nett bygger kraftledningen isolert for 132(145) kV 

• Omsøkte masteløsninger, forutsatt normalt vedlikehold, vil ha en teknisk levetid på ca. 90 år. 

• Marginal kostnadsdifferanse å isolere for 132 kV framfor 50 kV 

• Risiko for fremtidige byggekostnader, rente, etc. 

• Fremtidige utkoblingskostnader. 

• Rettigheter 

På grunnlag av ovenstående, velger HN å omsøke en hovedløsning for Dyrløkke - Tegneby ledningen som 

forutsetter følgende: 

1. Ledningen bygges isolert for 132(145) kV. (dimensjonering, høyde, faseavstand osv.) 

2. Mastene utstyres med isolatorer for 132 kV. 

3. Masterekken drives inntil videre på 50(47) kV systemspenning. 

Eksisterende ledning mellom Dyrløkke og Ås går i felles dobbeltmast ut fra Dyrløkke mot avgrening til Ås. Fra 

avgreningspunktet til Ås, er det bygget en dobbel stålmasteledning der kun den ene kursen er montert. 

Ledningen er bygget i 1975. Spenningsnivå på ledningen fra Dyrløkke til Ås transformatorstasjon avhenger av 

lastutviklingen i området ved Ås, Holstad og Ski. I første omgang ønsker Hafslund Nett å øke 

overføringskapasiteten mellom Dyrløkke og Ås ved å montere det andre trådsettet på denne ledningen. 

Side 5



På lang sikt, når kapasitetsgrensen er nådd, er det aktuelt å erstatte dagens 50 kV ledning med en ny 132 kV 

ledning. 

I Dyrløkke er transformatorkapasiteten i dag totalt 60 MVA fordelt på 3 enheter. Ved en overgang fra 50 til 132 

kV, bygges 3 enheter om til 2 transformatorstandplasser hvorav en av transformatorene vil få 

omsetningsforholdet 145/50 kV. 

2.2. Systemmessig innføring til Vestby og Såner transformatorstasjoner 

I forbindelse med ombygging av eksisterende 50 kV ledning Dyrløkke – Tegneby er det tenkt å endre på 

innføringene til både Vestby transformatorstasjon og Såner transformatorstasjon. I dag går 50 kV ledningen 

inn og ut med hvert sitt effektbryterfelt på samleskinne i begge stasjoner. I Vestby transformatorstasjon er det 

utendørs 50 kV anlegg, mens i Såner transformatorstasjon er det bygd opp innendørs 50 kV anlegg av typen 

effektbrytere på vogn. 

Vestby transformatorstasjon 

I Vestby transformatorstasjon er det montert effektbryter på dagens 50 kV linjefelt mot samleskinnen i 

stasjonen. 50 kV anlegget er konstruert med 50 kV ledningsfelt samlet på ene siden av samleskinnen og 2 stk 

transformatorfelt på andre enden av samleskinnen. Se eget vedlegg for stasjonsløsning. 

Hafslund Nett planlegger i forbindelse med oppgradering av kraftledningen, å installere en tredje transformator 

i Vestby for å møte den økende lasten i kommunen. Samleskinnen i stasjonen bygges om med ny skillebryter, 

og et av linjefeltene flyttes på andre siden av skillebryteren i forhold til dagens innstrekk. Dette gjøres for å få 

en mer fleksibel løsning med tanke på vedlikehold av 50 kV anlegget, og samtidig kunne opprettholde driften i 

stasjonen. 

Ved overgang til dobbelkursledning mellom Dyrløkke og Tegneby, vil ikke omsøkt løsning med avgrening inn 

til Vestby transformatorstasjon medføre ytterligere endringer på stasjonsområdet. Det er tenkt at hver av 50 

kV ledningene skal gå inn til stasjonen med hver sin 50 kV effektbryter knyttet opp mot samleskinnen. Da kan 

Vestby transformatorstasjon opprettholde sin forsyning enten fra Tegneby transformatorstasjon eller fra 

Dyrløkke transformatorstasjon. For direkte forsyning mellom Tegneby og Dyrløkke, kan avgrening inn til 

Vestby utkobles ved at det monteres AUS - looper i avgreningsmast for forbikobling av kraftflyten. Ved større 

feil i nettet, har underliggende 20 kV nett kapasitet til å overta noe av lasten i Vestby. Hafslund Nett velger 

derfor å opprettholde dagens antall ledningskurser og felt inn til stasjonen. 

I store regionalnettstasjoner med begrenset redundans i forsyningen fra underliggende nett, velges det ofte å 

dublere avgreningen inn til stasjon. For to masterekker med dobbel ledningskurser kreves et rettighetsbelte på 

til sammen 40 meter. En slik utvidelse vil komme i konflikt med eksisterende bebyggelse ved Vestby nord. 

Selve ombygging av stasjonen krever også et større areal med dobbel samleskinne med skillebryter mot alle 4 

avgangene, samt nye innstrekkstativ. Hafslund Nett ønsker ikke i denne tilleggsutredningen til 

konsesjonssøknaden, å ekspropriere grunn for et større stasjonsområde for et fremtidig luftisolert 132 kV 

anlegg med 8 felt og dobbel samleskinne. Ved overgang til 132 kV driftsspenning vil andre anleggsløsninger 

vurderes som for eksempel innendørs GIS anlegg. Estimert kostnad for denne løsningen er rundt 25 Mkr. 

Såner transformatorstasjon 

I Såner transformatorstasjon går dagens 50 kV ledning inn og ut med hver sin effektbryter mot samleskinnen i 

stasjonen. Samleskinnen er delt med skillebryter slik at 50 kV anlegget er konstruert med en 50 kV ledning og 

en 50 kV krafttransformator samlet på hver side av samleskinnen. Dette er en fleksibel løsning med tanke på 

vedlikehold av 50 kV anlegget, og for å opprettholde driften i stasjonen ved eventuelle feil. 

Omsøkt løsning med dobbelkursledning mellom Dyrløkke og Tegneby vil ikke føre til ytterligere endringer på 

stasjonsområdet. Begge ledningene skal gå inn til stasjonen med hver sin 50 kV effektbryter knyttet opp mot 

samleskinnen. Kraftforsyningen under Såner transformatorstasjon opprettholdes enten fra Tegneby eller fra 

Dyrløkke transformatorstasjon. For mulig å kunne foreta deling i avgreningspunktet, monteres AUS - looper. 

En dublert avgreining inn til Såner vil, som i Vestby, medføre to ledninger inn og to ut av stasjonen når det i 

framtiden går over til 132 kV driftsspenning. Eksisterende bygningsmasse må utvides med ca.100m 2 fordelt 

over to etasjer da dagens 50 kV anlegg er plassert i andre etasje. Eksisterende kondensatorbatteri må flyttes 

ned i første etasje. Dette gir dobbel samleskinne med skillebryter mot hver avgang og to nye 50 kV 

ledningsfelt, samt seksjoneringsfelt. Det må monteres nytt innstrekkstativ for fire ledningskurser, samt utvidet 

trasé for innføring i selve stasjonen. Stasjonsområdet ved Såner er trangt slik at sannsynligheten for å benytte 

dette området til et fremtidig luftisolert 132 kV anlegg med 8 felt og dobbel samleskinne er særdeles liten. En 

Side 6



dublert løsning vil tvinge en overgang til kompaktanlegg. Estimert kostnad for denne løsningen er 13,6 MKr. 

Tillegg kommer kostnader med utvidelse av stasjonen som mest sannsynlig må sprenges inn mot fjell. 

2.3. Vurdering av andre mastetyper 

I høringsuttalelsene fra grunneiere og berørte parter er det påpekt ulempen med kraftledning og 

masteplasseringer over dyrket mark og i skog. Hafslund Nett ønsker å bedre dagens situasjon med H-master 

(to masteben) i tre, og ønsker derfor i sin helhet å bygge ny dobbelkurs kraftledning med konet rørmast (ett 

masteben enten som galvanisert stål eller som kompositt). I vinkel- og avspenningspunkter må det uansett 

benyttes stålmaster. 

Rørmaster i stål er tyngre enn rørmaster i kompositt, men master av kompositt har minst tilsvarende 

egenskaper som stålmaster, samt er betraktelig lettere. En bæremast i kompositt kan for eksempel monteres 

ved hjelp av et arbeidslag og en traktor. Der det er vanskelig framkommelighet, kan det benyttes helikopter. 

Hafslund Nett frafaller omsøkt alternativ for bruk av fagverksmaster og søker i stedet om å benytte rørmaster i 

kompositt som alternativ til rørmaster i stål eller som kombinasjon med dette. Se vedlagt dokumentasjon og 

beskrivelse i vedlegg 3. Masteutformingen for rørmaster i kompositt, er tilsvarende som for rørmaster i stål (se 

konsesjonssøknadens vedlegg 3). 

Inntil spenningsnivået heves til 132 kV, beholdes fagverksmastene i avgreningspunktene mot Ås, Vestby og 

Såner transformatorstasjoner som de er. 

3. TRASÉBESKRIVELSE/VISUELL EKSPONERING 

Ny 132 kV kraftledning Dyrløkke - Tegneby søkes hovedsakelig bygget i eksisterende trasé, men på enkelte 

strekninger/seksjoner er det omsøkt nye traseer. Hafslund Nett har i konsesjonssøknaden påpekt at det i stor 

grad er umulig å unngå masteplassering i åpne landskap og dyrka mark mellom Dyrløkke og Tegneby. 

Imidlertid skiller alternativ 1 seg noe ut i forhold til alternativene 2A, 2B og 2C, når det gjelder omfang av dyrka 

mark. På strekningen Gjekstad til Nordre Tømt føres ledningen i stor grad i skogkledde områder, og således 

vil kraftledningen bli mindre synlig i dette området. 

Hafslund Nett har i søknaden om anleggskonsesjon beskrevet hvordan nye master i nye traseer visuelt vil 

innvirke på landskapet. I denne tilleggsutredningen presenteres en visualisering av kraftledningen fra 

Dyrløkke transformatorstasjon, og ved avkjøringen til Vestby kirke og Prestegård i retning Rødshagen. 

Presentasjonen er laget ved fotomontasje. Det er lagt vekt på å vise ledningen fra steder der folk vil kunne 

oppleve den. Hafslund Nett har valgt standpunkt på østsiden av broen over E6, samt fra standpunkt på 

Kirkeveien. Bilder tatt fra lengre avstand, nærmere Vestby sentrum, vil gi små master på bilde og lite synlig 

linjeføring på grunn av avstanden. 

I manipulasjonen av bildene har mastene riktig farge og skinn, tilsvarende lysmaster i området. Linene er 

fremhevet for at de skal synes. Under de fleste lysforhold, og med tanke på at skinnet i stål reduseres over tid, 

så vil verken master eller liner bli så synlige som på bildene. Hvor tydelig man ser liner, avhenger derfor mye 

av lysforhold og farge på himmelen. 

I figur 2 presenteres omsøkte master som er visualisert i figur 3 - 5 samt i vedlegg 2. For komposittmaster 

med trykk-strekk isolatorer og lineoppheng, henvises det til bilder av i vedlegg 3. 

Side 7



Figur 2: Mast til venstre 132 kV ledning Dyrløkke - Tegneby. 

Mast til høyre 3 (4) kurs mast; fellesføring 132 kV Dyrløkke - Tegneby og 50 kV ledning Dyrløkke - Ås. 

Figur 3: Presentasjon av firekurs ledningsføring fra Dyrløkke transformatorstasjon. 

Side 8



Figur 4: Presentasjon av ledningsføring forbi Vestby kirke. 

Figur 5: Presentasjon av ledningsføring Vestby kirke i retning Rødshagen. 

Side 9



3.1. Generelle avbøtende tiltak. 

Hafslund Nett redegjør for generelle avbøtende tiltak å dempe den visuelle effekten av kraftledningen der hvor 

denne fremføres i ny trasé. Vanligste avbøtende tiltak er ved mindre traséjusteringer dersom 

konsesjonsmyndighetene eller andre myndigheter finner det riktig. Andre avbøtende tiltak som kan bli aktuelle 

er: 

Fugleavvisere. 

Dersom det skulle bli påvist trekkeruter for fugl eller at ledningen på en eller annen måte er en fare for truede 

fuglearter ("rødlistearter"), kan ledningen i enkelte spenn utstyres med fugleavvisere, som reduserer 

kollisjonsfaren. Imidlertid gir fugleavvisere et mer uryddig visuelt inntrykk, og bør derfor ikke nyttes unødig. 

Fargesetting av master. 

For å unngå "blikkfang" i mastene, kan master, traverser og beslag i stål lakkeres i en skjermet farge. 

Det skal her nevnes at tiltak med lakkering er kostbart, og bør således kun benyttes der hvor det er spesielt 

behov for dette. Som eksempel nevnes der hvor en mast eksponeres fra områder hvor det normalt oppholder 

seg mange mennesker og masten er plassert mot mørk bakgrunn. I slikt tilfelle kan for eksempel olivengrønn 

farge dempe den visuelle effekten. Aluminium og galvanisert stål vil som følge av oksidasjon, uansett etter 2-3 

år miste det meste av den skinnende effekten. Kone rørstolper kan ikke pulverlakkeres, da enhetene er for 

store. De må derfor våtlakkeres, noe som for øvrig er en mindre holdbar løsning og på sikt kan medføre at 

lakken flasser av. Master av kompositt leveres i dag enten i brun- eller gråfarge. 

Isolatortypene 

Isolatortypen som skal benyttes vil i utgangspunktet være av herdet glass. Alternativt kan det på noen 

strekninger benytte komposittisolatorer som er mørkere og noe mindre framtredende. Master av kompositt 

benytter komposittisolatorer som traversløsning i ett trykk-strekk oppheng. 

Fargesetting av liner. 

Mot kostnadstillegg, kan liner fargesettes. Alternativt kan de leveres med matt overflate som gir mindre 

lysreflekser. Matting av liner er ikke en metode som gir noen spesielt god effekt og kan medføre 

korrosjonsfare og redusert levetid på linen. Beste metode for kamuflasje av liner er å helfette linen. Ulempene 

med fettede liner er at det er vanskelig å få god kontakt i klemmepunkter samt at linen er lite montasjevennlig. 

Mørke overflater gir den beste virkningen mot skogområder, mens matting uten fargetilsetning gir best virkning 

i åpne områder. Ubehandlede liner inntar uansett en normal matt overflate etter 2-3 år. 

Skogskjøtsel. 

Selektiv rydding av vegetasjon i traseen kan gi en bedre skjermet trasé. Barskog toppes i lav høyde og gir mer 

mat til viltet samtidig som det skjermer mot tilvekst av nytt løvvirke. 

3.2. Avbøtende tiltak for omsøkt trasé. 

Det er Hafslund Netts synspunkt at farging eller matting av komponenter bør begrenses til områder/punkter i 

ledningstraseen hvor kamuflering er nødvendig ut fra en samfunnsmessig vurdering. 

Hafslund Nett mener at det på denne kraftledningen ikke vil kunne oppnås noen spesielt gode effekter ved 

farging av master, da kraftledningen i områder med økt eksponering som langs E6, kan oppleves fra ulike 

vinkler med forskjellig bakgrunnsdekning. Fargesetting av master på slike punkter vil ikke kunne kamufleres 

fra alle vinkler. Det er Hafslund Netts oppfatning at omsøkte mastetype av typen rørmaster, enten i stål eller 

kompositt, vil gi ledningen et ”roligere” utseende. I tillegg vil en konet rørmast beslaglegge mindre areal enn 

fagverksmaster som normalt krever fire søyler. I tilfeller hvor det kan være behov for å skape ytterligere 

slankere visuell effekt, kan traversene i rørmastene av stål byttes ut med trykk- og strekkisolatorer som festes 

direkte i mastestammen. 

Ubehandlet line og master oppnår en matt overflate etter 2-3 år, og synes i liten grad på lengre avstand, 

hvilket er tilfellet med avstandene fra bolighus og sterkt beferda områder langs ledningen fra Dyrløkke mot 

Tegneby. Hafslund Nett vil også bemerke at ingen mastepunkt er plassert i nærheten av rasteplasser og 

friområder der folk oppholder seg lenge av gangen. 

Side 10

Tilleggsutredninger til konsesjonssøknad for bygging ... - Skjema Nve

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?