lof_1969.pdf

BRUKSTAP OG SLITASJE
Brukstapene og slitasjen på redskaper under Lofotfisket 1969 må -
ifølge rapportene fra oppsynsbetjentene, som bygger på oppgaver fra
fiskerne - betegnes som noenlunde normale.
Hovedinnsiget av skrei konsentrerte seg fra Henningsvaer til Kanstad-
fjorden, men været var under hele sesongen så bra at trass i store red-
skapsmasser enkelte steder, ble det ikke særlig store brukstap.
Forholdsvis store skreistimer konsentrerte seg på Raftsundet, der det
foregikk garnfiske i en lengre periode. I dette området ble det store
bruksmasser, men siden sundet er et innelukket basseng hvor verken vind
eller sjø i nevneverdig grad gjør seg g-jeldende, kunne fiskerne røkte sine
redskaper uten tap av betydning.
Straumperioder forårsaket nok også under denne sesong ulemper for
fiskerne, men ikke verre enn at en unngikk større brukstap.
Derimot ble slitasjen på redskapene som normalt på grunn av de
store konsentrasjoner av redskaper på svaert begrensede havområder.
For Røst og Vaerøy ble ikke skade eller tap forvoldt av trålere under
Lofotfisket. Dette kan i første rekke skyldes at fiskerne ikke våget seg
utenfor 4-milsgrensen, og i noen grad at fiskestimene i dette område
var noe tynnere enn i foregående sesonger.
Etter beregninger foretatt på grunnlag av de oppgaver en har inn-
hentet fra oppsynsstasjonene, antas det samlede tap av redskaper under
Lofotfisket å utgjøre ca. kr. 720 000 som fordeler seg slik:
Garn kr. 440 000, liner kr. 280 000.
Slitasjen beregnes til ca. kr. 4 170 000 og fordeler seg slik:
Garn kr. 3 500 000, liner kr. 435 000, snurrevad kr. 200 000 og juksa -
hvor tap og slitasje er oppgitt under ett - kr. 45 000.
Tap og slitasje på redskaper under Lofotfisket blir til sammen ca.
kr. 4 890 000 mot kr. 6 660 000 i sesongen 1968.