SRI-INFO nr. 3 gr¿n

6
Bruddstyrke (Newton)
Radius
Ut fra en teoretisk mekanisk betraktning vil benstyrken
variere fra traumetype til traumetype. En
knokkel kan være sterker for bøyetraume enn for
et kompresjonstraume. Figuren viser den teoretisk
beregnede bøyestyrke (øverste linje) og kompresjonsstyrke
(midtre linje) avhengig av variasjon
i knokkelens radius. Nederste linje viser variasjonen
i BMD i forhold til samme variasjon i
knokkelens radius.
kroppsmassindeks og en lavere BMD enn
andre. Menn med lave østrogenverdier er
også vist å være høyere og tynnere enn andre,
og med lavere BMD.
- At de med størst vekt har en høy BMD,
behøver ikke være forårsaket av en eller
annen østrogenproduserende effekt i fettet,
men at de naturlig har tykkere knokler.
Av praktisk stor betydning er det imidlertid
å erkjenne at BMD-parameteret ved måling i
lumbale virvler og i lårhals/trochanterregionen
er sterkt assosiert til laboratoriemessig
målte styrkeparametere og til klinisk bruddanamnese.
Til tross for de teoretiske innvendinger
en kan ha mot dette parameter, foreligger
en god dokumentasjon på at dette er et
praktisk viktig hjelpemiddel. Årsaken kan
være at parameteret kombinerer både dimensjonen
og kalsiuminnholdet i knoklene, altså
at det er et strukturelt parameter.
Ultralydparametre. Det foreligger nå til-
gjengelig en rekke måleteknikker som baserer
seg på ultralyd. De forskjellige produsenter
kaller måleparametrene med forskjellige
navn. De viktigste er måling av lydhastighet
(f.eks. SOS) og forskjellige varianter av
svekkelse av lydbølgenes energi (f.eks.
BUA). Det er vanskelig å vite hvilke egenskaper
i knoklene som egentlig måles. Det er,
for eksempel uklart om SOS er uttrykk for
variasjon i lydhastigheten eller i tiden det tar
for lyden å gå gjennom knokkelen. Hvis det
er tiden som måles, kan vi anta at den vil
variere med knokkeldimensjonen. Det siste
er jo et viktig biomekanisk parameter. Det er
mange uklarheter knyttet til hva ultralyd
egentlig måler, men noen av parametrene er
klart assosiert til knokkeldimensjon og til den
mikroskopiske oppbyggingen av det spongiøse
benvevet.
Knokkeldimensjoner ble tidligere anvendt,
for eksempel målt som kortikalt indeks.
Flere regner nå med at dimensjonene alene
kan være av stor betydning. Ser vi på formlene
for kompresjon og bøyestyrke angitt
over, kan dette erkjennes. Mye tyder på at
noen brudd kan være sterkere relatert til
dimensjonene alene, enn til parametere som
inkluderer kalsiummengden. Dette synes å
gjelde underarmsbrudd.
Histomorfometriske parametere. Dette er
parametre som krever histologisk vurdering
av benbiopsier eller særskilte CT-teknikker.
MÅLEFEIL OG
OVERENSSTEMMELSE
Det essensielle er måleresultatenes presisjon.
Denne kan enkelt måles ved å gjøre et lite
antall (2-3) uavhengig gjentatte målinger på
et lite antall (