Fantastiske dyre-quiz (pdf) - Bymiljøetaten

Oslo kommune
Bymiljøetaten
Fantastiske dyre-quiz

Rare matvaner
En underlig en
Under bakken bor en underlig en
lang som en blyant og helt uten ben.
Han tåler ikke sol og kan ikke se
men han lar seg ikke stoppe for det.
Han har en viktig jobb!
Han passer på planter og trær
og jobber i nesten all slags vær.
Men kommer det regn, må han dra
da ligger han på gresset og slapper av.
Han graver tunneler, store og små
han gomler, åler og eter seg fram.
Å spise jord er jo ingen sak
når man er en meitemark!

Grønnspett. Foto: Ole Jørgen Liodden, Naturfokus.
1a
Akkurat som maurslukeren har grønnspetten lang og klebrig
tunge. Hvordan finner grønnspetten mat om vinteren?
A. Den gjemmer seg på loftet til folk og spiser mus.
B. Den spiser sommerfugler som har våknet fra dvalen.
C. Den borer seg ned i maurtuer og spiser sovende maur.
1c
Tordivelen er et insekt med rare matvaner.
Hva er favorittmaten?
A. Møkk B. Blomster C. Larver
1d
1b
Når de små marihøne-larvene klekkes,
hender det at de spiser hverandre! Når
marihøna blir voksen endrer den kosten
sin. Hva spiser voksne marihøner?
A. Bladlus
B. Fersk bæsj
C. Tulipaner
Om sommeren hopper gråtrosten fram og tilbake på
plenen. Den stanser opp for å lytte. Etter hva?
A. Etter meitemark, som den drar opp av jorda.
B. Etter katter i buskene.
C. Etter biller i jorda – de knaser som popkorn!
3

Rare rumper
2a
I Sør-Amerika bor en frosk
som har to store flekker i
rumpa som ser ut som øyne.
Ser den en fiende, snur
den rumpa til og håper at
fienden blir skremt! Hva
gjør norske dyr med rumpa
si?
Orrhaner. Foto: Ole Jørgen Liodden, Naturfokus.
Fugler har stjert i stedet for hale. Orrhanen har en av de fineste stjertene.
Den kan bres ut som ei hvit vifte slik at orrhønene kan se for en stilig kar
han er. Hvorfor er stjerten viktig for fugler?
A. Stjerten brukes til å vifte bort insekter.
B. Stjerten skjuler fuglenes rumpe slik at ingen ser at de går på toalettet.
C. Fugler styrer med stjerten når de flyr og bruker den som brems når de lander.

2b
Her ser du to teger som parer seg. Noen teger er vakre,
men også litt ekle. Vet du hvorfor?
A. De kalles bæsjetege fordi de spiser bæsj.
B. De kalles tegestikker fordi de spiser andre insekter.
C. De kalles bærfis fordi de skiller ut et stoff som
lukter promp når de blir skremt!
2d
Bladlus lever på planter hvor de spiser plantesaft. Når
plantesafta kommer ut av rumpa til bladlusa, er den
blitt til søt honningdugg. Hvilket annet dyr er så glad i
bladlusas honningdugg at den holder bladlus som
"husdyr"?
A. Øyenstikkeren B. Husflua C. Mauren
2e
2c
Rådyret ser ut som om det har satt rumpa i fløte.
Hunnen har en hjerteformet hvit flekk, mens
hannen har en nyreformet flekk. Når rådyret blir
skremt løfter den på de hvite rumpehårene.
Hvilket dyr jakter på rådyr?
A. Elg B. Gaupe C. Grevling
Øyenstikkerne kan gjøre rare ting med rumpa. Her ser du
to som parer seg ved at hunnen presser bakkroppen mot
hannen. Dette kalles "paringshjulet". Etter paringen
gjemmer hunnen eggene. Hvor legger hun eggene sine?
A. I vann B. I trær C. I jorda
Rådyr. Foto: Ole Jørgen Liodden, Naturfokus.
5

Rare katter
Utstillingskatt
Jeg er en lekker lodden rasekatt
og pelsen er min største skatt.
Jeg har stamtavle og aristokratisk navn
Henrik Helmer Holander von Katzendam.
Hver weekend er jeg på moteshow
for rasekatter og en og annen chow chow.
Jeg maler, poserer og gjør meg til
ja, av og til klorer jeg på en fiolin.
Men det jeg liker best er ikke no' fjongete fest.
Langt borte fra dommernes skarpe blikk
ruller jeg i søle slik at matmor får panikk.
For lenge siden i Egypt
ble katter dyrket som
guder. Katter ble begravd
som mumier, og den sørgende
eieren barberte
bort øyenbrynene sine for
å vise sin sorg.

Gaupe. Foto: Ole Jørgen Liodden, Naturfokus. Nærbilde av gaupe. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.
3a
Gaupa er Norges eneste villkatt. Gaupa trives godt i Norge
selv om det er kaldt. Den har tykk pels og store poter,
slik at den ikke synker ned i snøen. Hvordan lever gaupa?
Gjør den som ulvene og lever i flokk?
A. Nei, den lever alene.
B. Ja, den lever også i flokk.
C. Ja, den lever i flokk når den har unger.
3c
I dag lever det noen få gaupefamilier i Oslomarka.
Gaupa er en flink jeger, men den er også sky og holder
seg unna folk. Vinteren 2005 tok ei gaupe et rådyr like
ved en skiløype i Oslo! Hvor?
A. Nøklevann B. Sognsvann C. Frognerseteren
3d
3b
Dyr snakker mye med kroppen sin. Du har
kanskje sett at katten har halen til værs når
den er glad? Men hva gjør en katt dersom
den er irritert eller sint?
A. Den ser på deg med smale øyne.
B. Den skraper med poten.
C. Den slår med halen.
Katter er kjøttetere, men huskatten spiser gress. Hvorfor?
A. Katter liker smaken av gress og får i seg vitaminer.
B. Katter trenger gress for å produsere melk når de har unger.
C. Katter spiser gress for å spy opp blant annet hårballer.
7

Dyreunger
4a
Eggene til kakkerlakken
legges i en egen ”koffert”
som moren bærer med
seg. På den måten passer
hun på eggene sine. Hvordan
passer andre dyr på
ungene sine?
Gaupeunger. Foto © Svein Holo / NN / Samfoto.
Gaupa parer seg i mars og føder ungene i mai eller tidlig juni, som regel 1–3 unger.
I begynnelsen er ungene sammen med moren for å lære og jakte. Etter det må smågaupene
ut på egne poter i verden. Hvor lenge er ungene sammen med moren sin?
A. 1 år B. 1 måned C. ½ år

Svalestjert. Foto: Kjell Sandaas.
Når sommerfugler er babyer kalles
de larver. Dette er larven til en svalestjert.
Også sommerfugler er
”tenåringer” før de blir voksne. Hva
kalles larven når den er tenåring?
A. Puppe
B. Snylte
C. Tuppe
4d
4b
Når rådyrkalvene blir redde ligger de og ”trykker”. De gjør seg
usynlige og håper at faren skal gå over. Da må en ikke røre dem,
men gå bort. Hvorfor det?
A. De første dagene er nyfødte rådyr uten lukt, slik at fiender
ikke kan lukte dem. Dersom moren kjenner menneskelukt av
ungene kan det hende at hun drar fra dem.
B. De første dagene har nyfødte rådyr samme lukt som en gaupe.
Derfor hender det at gaupa passer på rådyrunger som om de var
hennes egne unger.
C. Hvis en rører dem kan de bite.
Mange piggsvin bor i Oslo, gjerne i en gammel
og ruskete hage. Den første tiden lever piggsvinungene
i hiet sammen med moren sin,
men i juli kommer de fram for å utforske hagen
de bor i. De kan ligge og sove rett foran
beina dine, slik de gjør på bildet.
Hvor mange unger ser du på bildet?
A. To unger
B. Tre unger
C. Fire unger
4e
4c
Hvitkinngås er det mange av i Oslo.
Den legger egg tidlig i juni, og det er
hunnen som ruger mens hannen holder
vakt. Vet du hvor den hekker i Oslo?
A. I parkene.
B. På øyene i Oslofjorden.
C. Langs Akerselva.
Rådyrunger. Foto: Frank Thomassen.
9

Rare amfibier
Froskemor og de 800 ungene
I en liten dam blant planter og slam
bor froskemor og de 800 ungene.
I dag skal alle ut og bade
men først må froskemor
fortelle ungene om livets fare.
Og for en frosk er det slik:
1. Ikke si et kvekk til fremmede.
2. Ikke hoppe langt fra dammen.
3. Passe seg for snikende slanger.
4. Se opp for franske kokker,
eventyrprinsesser og sure padder.
800 rumpetroll svømmer av gårde.
Først svømmer Knut og Trine
og aller bakerst lille Kåre
som har den minste halen.
Froskemor passer på alle sine små.
Hun holder dem fast i halen
når de svømmer for langt
og lærer dem om så mangt.

Frosker. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.
I juli–august legger småpaddene ut på
tur. De er mindre enn en trekløver.
Likevel må de klare seg helt alene.
Hvorfor legger småpaddene ut på tur?
A. De skal flytte til en ny dam.
B. De skal ut og samle mat til vinteren.
C. De skal flytte til vinterhuset sitt.
Salamander. Foto: Kjell Sandaas.
5c
5d
5a
Når frosken våkner etter vinterdvale, gnir den seg
i øynene og strekker på armer og ben. Det knaker
i stive froskelår, men etter hvert hopper den av
gårde til dammen. Hva skal den gjøre der?
A. Legge mange egg.
B. Finne en partner å pare seg med.
C. Finne mat, den har jo ikke spist på lenge.
5b
Mange salamandere dør i trafikken når de skal krysse bilveier.
I Oslo fins det bare cirka ti dammer hvor salamanderen bor.
En helt ny salamanderdam ble oppdaget i 2007? Hvor da?
A. På Valle-Hovin
B. I Slottsparken
C. På Holmlia
Spissnutefrosk. Foto: Kjell Sandaas.
Spissnutefrosken er en sjelden frosk i
Oslo. Den skiller seg ut fra andre frosker
ved at den har blå drakt. Når er den blå?
A. Når den skal pare seg.
B. Når det er vinter.
C. Når den er redd.
11

Rare insekter Du har kanskje hørt vitser
om fluer i maten? Det er
ikke rart! Insekter har ikke
munn slik mennesker har. I
stedet smaker fluer på maten
med beina sine og tråkker
derfor rundt i salaten!
6a
Insekter er fantastiske skapninger. Insekter har seks bein og to antenner.
Med antennene sine kan de lukte noe på flere kilometers avstand!
Hva tror du insektet på bildet heter?
A. Dødningehode B. Bloddråpesvermer C. Museumsbille

6b
Humlene er ekstra store om våren. De første humlene du ser da,
er dronninghumler ute på et viktig oppdrag. Hva slags oppdrag?
A. De leter etter et sted, gjerne et musebol, hvor de kan starte
en koloni.
B. De leter etter mat fordi de er sultne etter dvalen.
C. De leter etter en kongehumle som de skal pare seg med.
6d
Sommerfuglene elsker å drikke nektar fra blomster. Nektaren
ligger på ”bunnen” av blomsten. Hvordan når de ned?
A. De har sakser på beina som de klipper blomsten ned med.
B. De har en lang snabel som de ruller ut for å suge i seg mat.
C. De kravler ned til bunnen av blomsten.
Stankelbeinet har svært lange bein og er
veldig dårlig til å gå eller løpe. Hva gjør
stankelbeinet når en fiende prøver å ta det?
A. Det skyter ut giftpiler fra ørene sine.
B. Det ”kaster” beina sine slik at fienden
sitter igjen med en dårlig fangst.
C. Det sitter helt rolig og prøver å gå i ett
med naturen rundt.
På varme sommerdager kan du se gullbassen,
en vakker bille som ”brummer” når den flyr.
Gullbassen lever av blomsternektar, i motsetning
til en slektning som lever av møkk. Hvilken
slektning er det?
A. Marihøna B. Mauren C. Tordivelen
6e
6c
13

Dyr som danser
Blekkruth
Nede på havets bunn lyder søt musikk.
En klovnefisk har spilt opp til dans
to krabber har funnet sin sidelengse vals.
To sjøhester danser i sakte trav
det er natt i kjærlighetens hav.
Blekkruth står stille i en krok.
Hun har så mange armer, hele åtte stykk
men ingen kavaler som møter hennes blikk.
Hun gråter sine tårer av blekk
hennes liv er en eneste svart flekk.

Toppdykkere. Foto: © Tom Schandy / NN / Samfoto.
7a
Toppdykkerne er flinke til å danse. Kjærester hilser på hverandre
med nebbet og brer ut kinnskjegget som en vifte. Så titter de
samtidig til venstre og samtidig til høyre. Til slutt gir hannen
en liten bit siv til henne. Hvor i Oslo kan du se toppdykkere?
A. Sognsvann B. Bogstadvannet C. Østensjøvannet
7c
7b
Har du hørt om danseflue?
Danseflua ”svermer” eller
danser om våren når den skal
pare seg. For å få lov til å pare
seg må hannen fange en annen
flue som han gir i bryllupsgave
til hunnen. Mens
hun gomler på gaven, parer
han seg med henne!
Om våren danser kvinendene med hverandre.
Før de skal pare seg må hannen imponere hunnen.
Han legger hodet bakover for å gjøre seg til.
Hva gjør hun?
A. Hun legger hodet sitt ned langs vannoverflaten.
B. Hun flakser med vingene og plasker i vannet.
C. Hun biter ham i stjerten.
Også piggsvin danser om våren. Hvordan danser piggsvin?
A. Hannen hopper opp og ned, mens hunnen ser på.
B. Hannen løper rundt henne, mens hunnen snøfter høyt.
C. Hannen tar et skritt forover og et skritt bakover mens
hunnen spreller med beina.
Kvinender. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.
15

Rare hoder
8a
Alle fugler kan snu så mye
på hodet at det ser ut som
at de vrir hodet helt rundt.
Hakkespettene har dessuten
et støtlag rundt hjernen
som beskytter dem
når de hakker.
Sidensvans. Foto: Ole Jørgen Liodden, Naturfokus.
Sidensvansen er en av de vakreste fuglene våre. Den lever i kaldere strøk og kommer
hit kun om vinteren. Om sommeren spiser den insekter, men siden det ikke fins så
mange insekter om vinteren, skifter den kosthold. Hva spiser den om vinteren?
A. Bær B. Nøtter C. Duer

8b
Her ser du et insekt som er flink til å fly.
Hva slags insekt er dette?
A. Stankelbein B. Stikkemygg C. Øyenstikker
8d
Toppand er navnet på anda på bildet. Den er egentlig
”nordlending”, men er blitt vanlig i Oslo også.
Men hva slags and er det aller mest av i Oslo?
A. Laksand B. Stokkand C. Siland
Hettemåken har svart ”lue” om våren når den
skal finne en kjæreste. Ellers er den blek på
hodet. Hettemåken legger cirka tre egg i april–
mai. Hvor lenge ruger den på eggene?
A. 1 måned
B. 3 uker
C. 2 måneder
8e
8c
Insektene har to antenner på hodet.
Hva brukes de til?
A. Til å høre med.
B. Til å lukte og føle med.
C. Til slåsskamper.
17

Dyr som synger
Bjeffeblues
Har du sett oss i byen der du bor?
Tre fillebikkjer og en sliten katt
som du aldri ville hatt?
Ja, vi er en rufsete gjeng
men en gang hadde vi et hjem.
Trøffelen bodde med fin familie
og fikk servert indrefilet,
trøfler, gåsepostei og poesi
helt til matfar fikk allergi.
Troika bodde i en gammel blokk
hos en dame som brukte stokk.
Hver lørdag fikk hun sjokolade
inntil matmor falt om på badet.
Tøffelen bodde hos familie på fire
og hadde fast plass på matfars fang
helt til han tygde i to
matmors splitter nye sko.
Tufsen fikk aldri noe navn
og ble kjeftet på dagen lang.
En kveld fikk han sin første fiskefilet
dagen etter flyttet eieren til Phuket.
Ja, vi er en rufsete gjeng
men en gang hadde vi et hjem.
Og når natta blir for lang
bjeffer vi i gang en sang.

Gulspurv og bokfink. Foto: © Tom Schandy / NN / Samfoto.
Rødvingetrost. Foto: Ole Jørgen Liodden, Naturfokus.
9a
Det er særlig om våren fuglene synger, og hannfuglene synger
mest. Det er stor konkurranse og krangling mellom hannene.
Hva tror du de synger?
A. Her er jeg. Jeg har funnet noe godt å spise!
B. Her er jeg. Jeg er en flott og ledig kjekkas!
C. Her er jeg. Er det noen som vil synge sammen med meg?
9c
Rødvingetrosten synger på en spesiell måte. Hvordan?
A. Den synger på ”dialekt”. En ”trønder-trost” synger
derfor annerledes enn en ”Oslo-trost”.
B. Den synger ekstra høyt. En trost fra Torshov kan høres
helt nede i sentrum av Oslo.
C. Den synger veldig fælt og høres ut som en sint hund.
9d
9b
Stæren hermer etter andre fugler. Fra
gammelt av het det at Gud spurte stæren
hvordan den ville synge. Stæren svarte
”som gjøken, som lerka, som nattergalen,
som bokfinken…” Og slik fortsatte den
inntil Gud avbrøt den! Når høsten kommer
trekker stæren til utlandet. Hvor?
A. Til Sør-Europa
B. Til Nordvest-Europa
C. Til Finnmark og Russland
Gresshoppene synger også, men ikke med munnen.
De lager lyd ved å gni vingene mot hverandre, eller
ved å gni vingene mot beina. Kanskje hører andre
sangen, men hvor har gresshoppene øret sitt?
A. Øret sitter på hodet.
B. Øret sitter på beina.
C. Øret sitter på rumpa.
19

Giftige dyr
10a
Edderkopper fins overalt.
Den norske vannedderkoppen
lever under
vann! Den lager en boble
som den fyller med luft.
Herfra jakter den på fisk
og rumpetroll.
Alle edderkopper er giftige. Edderkoppen bruker giften til å forsvare seg mot andre
dyr og til å bedøve byttet sitt. De norske edderkoppene har lite gift og er ikke farlig
for mennesker. Hva slags insekt har mer gift enn en norsk edderkopp?
A. Marihøner B. Veps C. Fluer

Veps som spiser eple. Foto: © Leif Rustand / NN / Samfoto.
Hoggorm. Foto: Bymiljøetaten.
10c
Hoggormen er Norges eneste giftslange. Biter den et menneske, er
det fordi den er redd. Den kan bite uten å sprøyte inn gift. Bruker
den opp giften sin må den nemlig vente i noen uker før giftlageret
er fylt opp igjen. Den sparer giften til et passende byttedyr dukker
opp. Hvor mange gifttenner har hoggormen?
A. 4 B. 6 C. 2
10b
10d
Noen insekter stikker for å forsvare
seg. Vepsen kan stikke flere ganger
med brodden sin. Biene, derimot,
har mothaker slik at brodden sitter
fast når de stikker. Biene kan derfor
bare stikke én gang. Hva skjer med
en bie etter at den har stukket?
A. Den dør kort etter.
B. En ny giftbrodd vokser ut.
C. Den lever, men kan aldri
stikke mer.
Alle dyr må forsvare seg mot fiender.
Hvordan forsvarer padda seg?
A. Den er giftig.
B. Den er ekstra flink til å hoppe.
C. Den har ekstra godt syn.
21

Friere med fjær
11a
Dompapen er en romantisk fugl. Hannen synger ikke bare for å forsvare territoriet
sitt, men også for å pleie forholdet til kjæresten. På fine vinterdager kan man se to
dompaper ved siden av hverandre. Og kanskje berører de nebbene til hverandre!
Om vinteren kommer gjerne dompapen på matbrettet. Hva er favorittmaten?
A. Solsikkefrø B. Kokte poteter C. Bær

Fuglekonge. Foto: Ole Jørgen Liodden, Naturfokus.
Tjeld. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.
11b
Fuglekongen er vår minste spurvefugl. Den har flott ”krone” på hodet
og en spesiell byggeteknikk når den lager reir. Hva slags teknikk?
A. Den hakker ut et hull, slik som hakkespettene gjør.
B. Den bruker spindelvev for å holde reiret sammen.
C. Den lager en ”seng” av mose i bunnen av reiret.
11d
Tjelden er en galant make. Hannen plukker opp små dyr eller
ting fra fjæra som han med raske bein leverer til sin heldige
kjæreste. Det er akkurat som om han har vært ute og kjøpt
blomster! Tjelden er en trekkfugl. Når kommer den til Oslo?
A. I februar–mars B. I mars–april C. I april–mai
11e
Enkeltbekkasinen har et langt nebb som den
bruker til å stikke ned i jorda for å finne mat.
Om våren har den flyveoppvisning for å
imponere damene. Hva gjør den da?
A. Den flyr høyt til værs og suser så rett
ned i stor fart!
B. Den flyr rundt i ring som et åttetall.
C. Den flyr rett over hodene på katter og
hunder.
11c
Ofte er hannfuglene mer jålete enn hunnfuglene.
Se bare på orrhanen. Mens orrhøna er brunspettet,
har orrhanen hvit rumpe og røde dusker. Orrhanene
danser for hunnene, og den beste danseren får pare
seg. Når foregår dansen?
A. Om våren B. Om sommeren C. Om vinteren
Enkeltbekkasin. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.
Orrhane. Foto: Ole Jørgen Liodden, Naturfokus.
23

Hårete fluer
12a
En av de skumleste
fluene er rovflua. Den
holder byttet fast mens
den suger ut innmaten.
Til slutt er det bare et
tomt skall igjen...
Det fins mange slags fluer. Noen kalles humlefluer og blomsterfluer.
Hva slags andre fluer fins?
A. Spyfluer B. Spionfluer C. Skifluer

12c
Det er lett å kjenne igjen kjøttflua. Den har sjakkbrett
på ryggen. Her ser du to som parer seg, men hvor legges
eggene?
A. Eggene legges ”rett i matfatet”, dvs. i rått kjøtt.
B. Kjøttflua legger eggene på en blomst.
C. Kjøttflua bærer eggene på ryggen.
12b
12d
Blomsterflua er flink til å fly. Den flyr både
forover og bakover og kan stå stille i
lufta! Selv om den er flink til å fly, må den
forsvare seg mot fiender. Hvordan gjør
den det?
A. Den har et hardt panser på kroppen.
B. Den har samme farger som vepsen.
C. Den gjemmer seg i blomster.
Har du prøvd å klaske til ei flue? Det er ikke lett! Noe av
hemmeligheten skyldes fluenes øyne. Hvordan er øynene?
A. Øynene består av mange små øyne, og dermed kan
fluene se mange ting samtidig.
B. Øynene er ekstra raske og fanger kjapt opp alle
bevegelser.
C. Fluene har øyne både foran og bak og kan derfor se
i alle retninger.
25

Hvem er jeg?

13a
13b
13c
Et klokt dyr fra Peru
I landet Peru, høyt til fjells
lever et dyr med masse pels.
Dette dyret er meget spesielt
og leser filosofi fra morgen til kvelds.
Mange spørsmål surrer i dyrets kloke hode:
Hvorfor har lamaer mye ull og andre ikke?
Hvorfor liker ikke menn å strikke?
Hvorfor er jorda rund?
Hvorfor trenger man en blund?
Hvorfor synger fugler?
Hvorfor er mus redde for ugler?
Hvorfor er is så glatt?
Hvorfor mjauer en katt?
Dyrets storhet har bare en hake.
Er du ikke snill får du en spyttklyse tilbake.
Herr Slampen fra Kampen
I et koselig trehus på Kampen
bor herr Slampen.
Du tror kanskje han jakter og fanger mus
men Slampen trives best i sitt hus
på sofaen med et varmt pledd
og utsikt til hagens blomsterbed.
Her ligger han og koser seg
mens han gomler på tørket sei
og lytter til tonene av Billie Holiday.
Stripete Sofie
Hun er liten og søt og heter Sofie
hun er stripete i gult og i svart
og fly gjør hun i susende fart.
Men Sofie er så glad i honning
og en dag stjeler hun fra sin dronning.
Hun gafler og gomler og spiser seg mett.
ja, magen er alt annet enn lett.
Sofie tar seg en liten blund
hun lukker øynene og hviler en stund.
For med mage tung som bly
er det sannelig ikke lett å fly.
13d
13e
13f
I en mørk kjeller
I en mørk kjeller i et stripete hus
bor en familie av ekte norske mus.
Gunvor er bestemor og har langt grått hår
Truls er minst og bare to år.
Henriette er mor og driver ostebutikk
storesøster Julie elsker å hoppe strikk.
Far Johan er en tøff liten gnager
han jobber som husets kattejager.
Da er det bare én eneste igjen
men det er en svært heldig en.
Og det er Charlotte som
ble funnet på toalettlokket.
Skjeggete Johanne
Ute på landet bor fru Johanne.
På hodet har hun raggete hår
og litt av en buskvekst på sine lår.
En dame med skjegg synes du kanskje er teit
men fru Johanne er jo ei ...
Grådige Nille
Langt langt borte, i et fremmed land
ligger to øyne akkurat over vann.
Det er gamle grådige Nille.
Før var hun elvas store skrekk
nå bruker hun et rustent gebiss
men tro ikke at hun har mindre appetitt.
Saftige lår av sebra, gnu og turist
tenner alltid Nilles gamle gnist.
Borte ved vannkanten står en mann
som skal til å drikke litt vann.
Han er bløt og blek – og Nilles favorittstek!
Hun bykser fram og biter til
men Nilles hjerte gjør et hopp
for gebisset sitter fast i mannens kropp.
Før var Nille elvas store skrekk.
Nå er hun bare til latter
for sebra, gnu og apekatter.
Er du spent på å se fasiten? Den finner du på www.bym.oslo.kommune.no
27

Fantastiske dyre-quiz inneholder cirka 60
spørsmål om dyr. Men det er ikke helt
vanlige spørsmål. Brosjyren tar et humoristisk
blikk på dyrenes verden med spørsmål
om blant annet dyrerumper, hårete fluer,
friere med fjær, dyr med rare matvaner og
dyr som danser og synger.
Brosjyren er rikt illustrert med fotografier,
og ikke minst, Lene Bakke Jacobsens
morsomme illustrasjoner. Quizen passer
for barn i absolutt alle aldre.
Ansvarlig for brosjyren: Trude H. Olsen.
Illustrasjoner: Lene Bakke Jacobsen/Krøll Illustrasjon.
Dikt: Cathrine M. Sanden og Trude H. Olsen.
Foto: Der annet ikke er nevnt er bildene tatt av Trude H. Olsen.
Har du kommentarer til brosjyren? Send e-post til postmottak@bym.oslo.kommune.no
ISBN 978-82-92205-23-5

FasitFantastiske
dyre-quiz
1. Rare matvaner
1a
1b
1c
1d
2a
2b
C. Grønnspetten borer seg ned i maurtuer og spiser sovende maur.
A. Voksne marihøner spiser bladlus. 50 bladlus kan ei marihøne sluke på én dag!
A. Tordivelen lever av møkk.
A. Gråtrosten lytter etter meitemark.
2. Rare rumper
2c
2d
2e
C. Fugler styrer med stjerten når de fl yr og bremser med den når de lander.
C. Noen teger skiller ut et stoff som lukter promp.
C. Gaupa jakter på rådyr.
B. Mauren er så glad i honningdugg at den holder bladlus som husdyr.
B. Øyenstikkeren legger eggene sine i vann.
3. Rare katter
3a
3b
3c
3d
4a
A. Gaupa lever alene. Voksne gauper møter kun andre gauper når de skal pare seg.
B. Irriterte katter slår med halen! De kan også slå med halen når de er på jakt.
A. Gaupa Vilma tok et rådyr ved skiløypa på Nøklevann i Østmarka.
C. Katter spiser gress for å spy opp hårballer som de har samlet opp etter all ”kattevasken”.
4. Dyreunger
4b
4c
4d
4e
A. Ungene til gaupa er sammen med moren i ett år.
C. På bildet ligger det fi re unger og sover.
B. Hvitkinngås hekker på øyene i Oslofjorden.
A. Tenårings-sommerfugler kalles pupper!
A. De første dagene er rådyrungene uten lukt, og moren kan forlate dem om hun kjenner
fremmed lukt av dem.
1

5. Rare amfi bier
5a
5b
5c
5d
6a
6b
6c
6d
6e
B. Både dødningehode og museumsbille fi ns, men på bildet ser du en bloddråpesvermer.
A. Dronninghumlene leter etter et sted hvor de kan starte en koloni.
B. Stankelbeinet mister lett beina sine!
B. Sommerfuglenes munn ser ut som en snabel eller et sugerør.
C. Tordivelen er en slektning av gullbassen. Begge er biller.
7. Dyr som danser
7a
7b
7c
B. Når frosken våkner etter dvalen vil den pare seg.
A. Spissnutefrosken er blå når den skal pare seg.
C. Om høsten fl ytter småpaddene til vinterhuset sitt.
A. En ny salamanderdam ble oppdaget på Valle-Hovin.
6. Rare insekter
C. Ved Østensjøvannet fi nner du toppdykkeren, men den er ganske sky.
A. Kvinand-hunnen legger hodet ned langs vannfl aten.
B. Hannen løper rundt piggsvin-hunnen, og hun snøfter fornøyd.
8. Rare hoder
8a
8b
8c
8d
8e
A. Sidensvansen spiser bær om vinteren, gjerne rognebær.
C. På bildet ser du en øyenstikker fra Nordmarka.
B. Hettemåkene ruger på eggene i tre uker.
B. Det er fl est stokkender i Oslo.
B. Antennene brukes til å lukte og føle med.
9. Dyr som synger
9a
9b
9c
9d
B. Her er jeg. Jeg er en fl ott og ledig kjekkas!
B. Stæren trekker til nordvest Europa, særlig England.
A. Rødvingetrosten synger på dialekt.
B. Øret til gresshoppene sitter på beina.
2

10. Giftige dyr
10a
10b
10c
10d
B. Veps har mer gift enn en norsk edderkopp.
A. Etter at en bie har stukket og mistet brodden sin, dør den!
C. Hoggormen har to gifttenner.
A. Padda har giftig hud.
11. Friere med fjær
11a
11b
11c
11d
11e
A. Mange fugler, inkludert dompapen, liker solsikkefrø.
B. Fuglekongen bruker spindelvev for å holde reiret sammen.
A. Enkeltbekkasinen fl yr høyt til værs og stuper ned i full fart.
A. Tjelden er en av våre tidligste trekkfugler og kommer hit i februar–mars.
A. Om våren danser orrfuglene, og de har faste danseplasser (spillplasser).
12. Hårete fl uer
12a
12b
12c
12d
A. Spyfl uer er riktig svar. Spionfl uer og skifl uer fi ns nemlig ikke!
B. Blomsterfl ua har samme farger som vepsen.
A. Kjøttfl ua legger eggene rett i matfatet, dvs. i rått kjøtt.
A. Fluenes øyne kalles fasettøyne fordi de består av mange små øyne.
13. Hvem er jeg?
13a
13b
13c
13d
13e
13f
En lama.
En hannkatt – mest sannsynlig en som er kastrert siden han trives med et rolig liv!
Ei honningbie. Sofi e er en arbeider, sammen med de andre hunnene i kolonien,
som jobber for dronningen.
Ei rotte.
Ei geit fra Bogstad besøksgård.
Ei krokodille fra Afrika.
3