Grevling i Oslo - Kommune

Grevling i Oslo
Hvordan kan grevlingen
trives med oss?
Hvordan kan vi trives med
grevlingen?
Hva er en grevling?
Grevlingen er det største rovdyret de fleste mennesker får
se i vill tilstand. Dyr i nærmiljøet gir muligheter for daglige
naturopplevelser. Samtidig stiller det krav til oss om at
vi respekterer dyrenes naturlige atferd.
Grevlingen (Meles meles) er det nest største dyret i mårdyrfamilien.
Alle artene i mårdyrfamilien har en spesiell
duftkjertel under haleroten. Når grevlingen er på leting
etter mat eller make om natta, stopper den innimellom opp
og gnir duftsekretet på steiner eller trerøtter. Slik signaliserer
den til andre grevlinger at "her holder jeg til."
I tillegg markerer grevlinger i en familiegruppe hverandre.
Den mest dominante grevlingen markerer de andre grevlingene
ved å gni halekjertelen mot pelsen deres. Når grevlingene
møtes i de mørke jordtunnelene i hiene sine, kan de
med en gang lukte hvem de har foran seg.
Hva spiser grevlingen?
Grevlingen er en meitemarkspesialist. Den finner mat i
hager, parker og kirkegårder. Små, sylindriske hull eller
krafsing i plenen avslører at den har vært på nattlig besøk.
Visste du at en grevling kan spise 200 meitemark på en
natt?
Det at grevlingen spiser både døde fugler, insekter og snegler
gjør at vi egentlig kan betrakte grevlingen som et nyttedyr.
Grevlingens korte ben og klumpete kropp forhindrer at den
kan jakte på raske pattedyr. Der det er lite meitemark, er
musebol, døde fugler, amfibier, snegler, insekter og noen
ganger et piggsvin viktig mat.
For å legge på seg vinterfettet, trengs en mer karbohydratrik
diett av korn, bær og nedfallsfrukt om høsten.
Grevlingen er meget renslig og lager groper (15 cm dype
og 15-20 cm brede) i bakken hvor den går på do. Finner du
en grevlingdo er det lett å se hva grevlingen har spist.
Blåbær, plommesteiner, havre og insektrester er godt synlig
i lorten. Gråfarget, våt lort avslører meitemarkdiett.
Hvor bor grevlingen?
Grevlinger bor i underjordiske ganger i jordhi som den
graver ut selv, i steinrøyser eller under uthus og låver.
Hiene brukes i mange generasjoner, ja kanskje mange
hundre år! I hundreårshiet lever det en stabil familiegruppe
som er godt kjent med sine omgivelser og har lært å passe
seg for aktuelle farer.
Slike "hundreårshi" er veldig viktig for grevlingens mulighet
for å leve i et område. Disse hiene bør tas godt vare på
ved at trær og annen vegetasjon ikke fjernes innenfor en
sone på 20-30 meter rundt hiet. I tillegg til hundreårshiene
har grevlingen flere, mindre viktige hi spredt rundt i området
sitt.
Jeg har plutselig fått grevling i hagen!
Våren er grevlingtid. Både nysgjerrige og fortvilte mennesker
ringer kommunens viltforvaltning for å få råd om grevling
i hagen.
Noen ganger kan grevlingen sovne i en
tilfeldig garasje. Oftest vil redde grevlinger
legge seg i et hjørne med forbeina
over snuten. La garasjedøren stå åpen
så går den ut av seg selv.

Grevlingen sover en lett vintersøvn og tærer på fettreservene
gjennom vinteren. Når våren kommer er de utsultete
og magre, og på desperat leting etter mat. Derfor roter
grevlingen i jorda og lager snutehull i plenen - biller og
meitemark er oftest det den finner. Denne atferden varer
som regel bare noen få uker. Vi ber deg vise tålmodighet
og toleranse i denne vanskelige tida.
Grevlingens stier og duftspor fører raskt nye grevlinger til et
ledig hundreårshi. Derfor er det en dårlig løsning å fjerne
uønskete grevlinger fra slike hi fordi det som regel vil komme nye
grevlinger til.
Både hovedhiet og andre sporadiske soveplasser skal
undersøkes og rengjøres om våren og utover sommeren.
Dette kan forklare plutselige grevlingbesøk i et område,
og er også av midlertidig karakter.
Våren er paringstid for grevlingen. Spesielt hannene beveger
seg over store avstander for å finne nye hunner å
parre seg med. Det kan være årsak til at grevlinger blir
overkjørt om våren.
Når bær og frukt er modne, kan grevlingen legge sin elsk
på enkelte hager der de fråtser i nedfalt bær og frukt i en
kort periode. Det er vanlig at grevlingen finner seg en
soveplass i kort avstand fra matfatet. Når den ikke finner
mer mat, forsvinner den.
Er grevlingen farlig?
Grevling har en meget godt utviklet luktesans. Den sniffer
og slafser seg gjennom natten fullstendig i sin egen verden,
og kan faktisk snuble i bena på folk hvis vinden ikke bringer
menneskelukten mot dem. Som regel blir grevlingen
vettskremt, kaster seg rundt og galopperer vekk. Hvis den
reagerer med fresing, er det ofte bare en liten bevegelse fra
deg som skal til for at grevlingen løper av gårde.
Gamle myter om at grevling "biter til det knaser" og koks i
støvlene mot grevlingbitt, oppstod da man drev hijakt på
grevling med tøffe metoder. Myten har ingen rot i dagens
virkelighet.
Grevlingen er sårbar - hvordan ta vare på
våre bygrevlinger?
Grevling er avhengig av natur i byen for å finne hiplass og
mat. Tap av grønne leveområder, fortetting av villahager og
veibygging med økt biltrafikk er med på å redusere grevlingens
muligheter for å overleve i Oslo. I tillegg har
bygrevlingen lav reproduksjon.
Mange av ungene dør like etter fødsel fordi moren ikke har
store nok fettreserver til dieperioden. Ungene (1-4) blir født
i februar/mars og dier mens moren tærer på fettreservene. I
byen er det langt mellom gode næringsområder og grevlingene
blir ofte forstyrret av folk og hunder. Dette gjør at de
ikke får bygget opp et tykt nok fettlag før vinteren.
I Europa har det vært en markant nedgang i grevling-
bestanden, mens Norge og Sverige har hatt en økning de
siste tiårene. Dette gjør at vi har et spesielt ansvar for å ta
vare på grevlingen. Byen er ofte lite egnet som leveområde
for ville dyr. Derfor er det desto viktigere å ta vare på det
dyrelivet som finnes. Ved å ta vare på grevlinghiene, redusere
antall dødsfall av grevling og bevare grønne områder i
byen, bidrar vi til at grevlingen og annet biologisk mangfold
får utvikle seg i hovedstaden.
Noen tips:
• Grevlingen liker ikke sterke lukter som f.eks. salmiakk.
Sett ut bokser med salmiakk i området som
grevlingen hyppig bruker. Da flytter den kanskje til
et annet område.
• Grevlingen lar seg lett skremme ved å benytte en
uvanlig lyd eller noe som rører seg. F.eks. små
"plastvindmøller" for barn som kjøpes i leketøysbutikker
kan stikkes ned i plenen og fungere som
skremsel.
• Du kan også forsøke å henge opp remser av aluminiumsfolie
i trær og busker. Grevling har dårlig syn,
men oppdager lett bevegelser, fremmede silhuetter og
lyse ting som skiller seg ut i mørket.
• Hvis grevlingen stadig velter søppeldunken din, kan
du sikre den med en elastisk strikk eller montere på
en lås.
• Ønsker du ikke grevling som nabo under uthus eller
garasje, kan du tette igjen hullet seint om natta når
grevlingen er ute. Fordi de kan ha unger om sommeren
bør slike tiltak vente til høsten. Strø sand i åpningen
for å sjekke sporavtrykk og sett en helle foran.
Grevlingen kan lett velte hella og da ser du om
den bruker hiet eller ikke.
• Viltloven sier at grevling kan avlives hvis den gjør
vesentlig økonomisk skade på bl.a. hus, hage eller
åker. Eier plikter å gjøre tiltak for å avverge skade på
forhånd.
• Har du forsøkt noen av tiltakene listet opp her og
fortsatt har grevling på besøk? Da kan du
kontakte Friluftsetaten på telefon: 02 180
Tekst: Beate Strøm Johansen & Åshild Ø. Pedersen
Illustrasjoner: Beate Strøm Johansen