Grevling i Oslo - Kommune

Grevlingen sover en lett vintersøvn og tærer på fettreservene
gjennom vinteren. Når våren kommer er de utsultete
og magre, og på desperat leting etter mat. Derfor roter
grevlingen i jorda og lager snutehull i plenen - biller og
meitemark er oftest det den finner. Denne atferden varer
som regel bare noen få uker. Vi ber deg vise tålmodighet
og toleranse i denne vanskelige tida.
Grevlingens stier og duftspor fører raskt nye grevlinger til et
ledig hundreårshi. Derfor er det en dårlig løsning å fjerne
uønskete grevlinger fra slike hi fordi det som regel vil komme nye
grevlinger til.
Både hovedhiet og andre sporadiske soveplasser skal
undersøkes og rengjøres om våren og utover sommeren.
Dette kan forklare plutselige grevlingbesøk i et område,
og er også av midlertidig karakter.
Våren er paringstid for grevlingen. Spesielt hannene beveger
seg over store avstander for å finne nye hunner å
parre seg med. Det kan være årsak til at grevlinger blir
overkjørt om våren.
Når bær og frukt er modne, kan grevlingen legge sin elsk
på enkelte hager der de fråtser i nedfalt bær og frukt i en
kort periode. Det er vanlig at grevlingen finner seg en
soveplass i kort avstand fra matfatet. Når den ikke finner
mer mat, forsvinner den.
Er grevlingen farlig?
Grevling har en meget godt utviklet luktesans. Den sniffer
og slafser seg gjennom natten fullstendig i sin egen verden,
og kan faktisk snuble i bena på folk hvis vinden ikke bringer
menneskelukten mot dem. Som regel blir grevlingen
vettskremt, kaster seg rundt og galopperer vekk. Hvis den
reagerer med fresing, er det ofte bare en liten bevegelse fra
deg som skal til for at grevlingen løper av gårde.
Gamle myter om at grevling "biter til det knaser" og koks i
støvlene mot grevlingbitt, oppstod da man drev hijakt på
grevling med tøffe metoder. Myten har ingen rot i dagens
virkelighet.
Grevlingen er sårbar - hvordan ta vare på
våre bygrevlinger?
Grevling er avhengig av natur i byen for å finne hiplass og
mat. Tap av grønne leveområder, fortetting av villahager og
veibygging med økt biltrafikk er med på å redusere grevlingens
muligheter for å overleve i Oslo. I tillegg har
bygrevlingen lav reproduksjon.
Mange av ungene dør like etter fødsel fordi moren ikke har
store nok fettreserver til dieperioden. Ungene (1-4) blir født
i februar/mars og dier mens moren tærer på fettreservene. I
byen er det langt mellom gode næringsområder og grevlingene
blir ofte forstyrret av folk og hunder. Dette gjør at de
ikke får bygget opp et tykt nok fettlag før vinteren.
I Europa har det vært en markant nedgang i grevling-
bestanden, mens Norge og Sverige har hatt en økning de
siste tiårene. Dette gjør at vi har et spesielt ansvar for å ta
vare på grevlingen. Byen er ofte lite egnet som leveområde
for ville dyr. Derfor er det desto viktigere å ta vare på det
dyrelivet som finnes. Ved å ta vare på grevlinghiene, redusere
antall dødsfall av grevling og bevare grønne områder i
byen, bidrar vi til at grevlingen og annet biologisk mangfold
får utvikle seg i hovedstaden.
Noen tips:
• Grevlingen liker ikke sterke lukter som f.eks. salmiakk.
Sett ut bokser med salmiakk i området som
grevlingen hyppig bruker. Da flytter den kanskje til
et annet område.
• Grevlingen lar seg lett skremme ved å benytte en
uvanlig lyd eller noe som rører seg. F.eks. små
"plastvindmøller" for barn som kjøpes i leketøysbutikker
kan stikkes ned i plenen og fungere som
skremsel.
• Du kan også forsøke å henge opp remser av aluminiumsfolie
i trær og busker. Grevling har dårlig syn,
men oppdager lett bevegelser, fremmede silhuetter og
lyse ting som skiller seg ut i mørket.
• Hvis grevlingen stadig velter søppeldunken din, kan
du sikre den med en elastisk strikk eller montere på
en lås.
• Ønsker du ikke grevling som nabo under uthus eller
garasje, kan du tette igjen hullet seint om natta når
grevlingen er ute. Fordi de kan ha unger om sommeren
bør slike tiltak vente til høsten. Strø sand i åpningen
for å sjekke sporavtrykk og sett en helle foran.
Grevlingen kan lett velte hella og da ser du om
den bruker hiet eller ikke.
• Viltloven sier at grevling kan avlives hvis den gjør
vesentlig økonomisk skade på bl.a. hus, hage eller
åker. Eier plikter å gjøre tiltak for å avverge skade på
forhånd.
• Har du forsøkt noen av tiltakene listet opp her og
fortsatt har grevling på besøk? Da kan du
kontakte Friluftsetaten på telefon: 02 180
Tekst: Beate Strøm Johansen & Åshild Ø. Pedersen
Illustrasjoner: Beate Strøm Johansen