Årsrapport 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

Årsrapport 2006 

De nasjonale forskningsetiske komiteer

INNHOLD 

Forord 

4 

Fusk og redelighet i forskning 

6 

God vitenskapelig praksis 

10 

Mat, etikk og politikk 

14 

Hvem er Forskningsetiske komiteer 

19 

Kommunikasjon 

30 

Årsoppgjør 2006 

41

4 

Forord 

Året som gikk har vært et viktig merkeår for forskningsetikken på flere 

måter. Det kommer til å bli husket som året da granskningsrapporten 

felte dommen over Jon Sudbø. Det er lenge siden forskningsetikk har 

fått så mye medieoppmerksomhet. Det ble stilt spørsmål ved forskning- 

ens troverdighet og organisering, og hvordan rutinene for intern og 

ekstern kontroll av forskningen ble praktisert. 

Medforfatter 

Komiteene fulgte blant annet opp denne diskusjonen med å rette fokus mot 

praksisen rundt medforfatterskap. På et frokostmøte i mars ble det satt spørsmålstegn 

ved reglene og praksisen for hva som skal til for å kunne regnes som forfatter, 

og hvilket ansvar en forfatter har for innholdet. De såkalte Vanvouver- 

reglene, utviklet av medisinske tidsskrifter, gir noen retningslinjer. Men det var 

et tydelig behov for å se nærmere på hvordan reglene praktiseres, og også hvordan 

praksis varierer mellom fagområder. Det var stor interesse for temaet, og 

ca. 100 deltakere fra forskningsmiljøet, helsemyndigheter, etiske komiteer, Forskningsrådet, 

tidsskrifter og organisasjoner deltok. 

Ny lov og nye oppgaver 

I 2006 fikk vi en egen lov om etikk og redelighet i forskning. Dette arbeidet hadde 

pågått lenge, men skjøt fart med Sudbø-saken. Loven hjemler det nåværende komitésystemet, 

men gjør også Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM) 

til klageorgan for de regionale forskningsetiske komiteene for medisin (REK-systemet). 

Dette opplever vi som en viktig styrking av komiteenes stilling. Et eget nasjonalt 

granskningsutvalg for uredelighetssaker skal opprettes, og administrasjonen legges 

til de nasjonale forskningsetiske komiteene. Komiteene har i den sammenheng fått et 

eget ansvar for forebygging av uredelighet i forskning.

Redelighet i forskning 

Redelighet i forskning dreier seg ikke bare om de alvorlige tilfellene som falsifisering, 

fabrikkering og plagiat, men også om å utvikle god vitenskaplig praksis («best 

practices»), som for eksempel bevissthet om god kildebruk og siteringspraksis. 

Gjennom foredrag, utvalgsarbeid og debattinnlegg har komiteene vært opptatt av 

å diskutere dette. 

Et viktig tiltak for forebygging av uredelighet er å utvikle god undervisning om 

forskningsetiske tema, og at denne undervisningen gjøres til en integrert og obligatorisk 

del av opplæringen ved forskningsinstitusjonene. Dette er primært et ansvar 

for den enkelte institusjon, men samtidig har komiteene både kompetanse, ressurser 

og erfaringer som kan være viktige innspill til denne type undervisning. 

Vi gjennomførte i fjor en kartlegging av forskningsmiljøene for å kunne danne 

oss et bilde av hvilken undervisning som allerede finnes. Resultatene fra denne 

kartleggingen ble lagt frem og diskutert på en workshop, der vi også ba om innspill 

til hvordan etikkundervisning kan og bør organiseres. Dette arbeidet vil bli fulgt 

opp i 2007, blant annet ved at komiteene i samarbeid med Universitetet i Bergen 

skal arrangere en nasjonal sommerskole i forskningsetikk beregnet for veiledere. 

Mat og etikk 

Dette året har komiteene arbeidet med fellestemaet «mat og etikk». I et samarbeid 

med Cinemateket utviklet komiteene et eget program for film, mat og etikk. 

Filmserien ble introdusert med en debattkveld om etikk i forbindelse med filmen 

Darwin’s Nightmare. 

De forskningsetiske komiteene var vertskap for EurSafe-konferansen 22.–24. 

juni, der temaet var «Ethics and the politics of food». Denne internasjonale konferansen 

samlet forskere fra mange land og fra ulike fagområder og ståsted. 

Forsøk med nye møteformer, som filmkveld og frokostmøter, har gitt mersmak. 

I år har vi valgt å presentere årsrapporten i et litt annet format. Vi håper at det kan 

friste til å lese mer om noen av de temaene komiteene har vært mest opptatt av det 

siste året! 

Beate Indrebø Hovland 

Leder i Den nasjonale forskningsetiske 

komité for medisin (NEM) 

Dag Helland 

Leder i Den nasjonale forskningsetiske komité 

for naturvitenskap og teknologi (NENT) 

Anne-Hilde Nagel 

Leder i Den nasjonale forskningsetiske komité for 

samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) 

5

Fusk og redelighet i forskning 

Ny forskningsetikklov ble vedtatt i juni 2006. Selv om loven hadde vært planlagt lenge, ble det fortgang 

i arbeidet etter at Sudbø-saken ble kjent. Fuskeskandalen fikk også gjennom året betydning for arbeidet 

i Forskningsetiske komiteer. 

I januar 2006 sprakk bomben som rystet hele forsknings-Norge, 

og som fikk ringvirkninger langt utover landets grenser. Jon 

Sudbø, forsker ved Radiumhospitalet-Rikshospitalet ble mistenkt 

for uredelighet i sitt forskningsarbeid. 

Saken fikk umiddelbart myndighetene til å handle. Arbeidet 

med den nye loven om forskningsetikk ble prioritert. Det 

førte til at loven ble vedtatt i juni 2006 – med virkning fra 

1. juli 2007. Den nye loven førte blant annet til en lovhjemling 

av det forskningsetiske komitésystemet i Norge. 

I forskningsetikkloven finnes et eget kapittel om uredelighet 

i forskning. Blant annet står det at det skal opprettes et 

nasjonalt granskningsutvalg som skal ta seg av saker som 

institusjoner ikke selv greier å ordne opp i. Dette granskningsutvalget 

skal være tilknyttet sekretariatet i Forskningsetiske 

komiteer. 

Granskningsrapport 

Når det gjelder Sudbø, er det verdt å merke seg at institusjonen 

raskt tok ansvar og umiddelbart satte ned en granskningskommisjon, 

ledet av den svenske professoren Anders Ekbom. 

Det er en slik handlemåte som foreslås i loven – det er ikke 

meningen at det nasjonale granskningsutvalget skal ha et 

slikt ansvar. 

| Knut W. Ruyter, sekretariatsleder NEM 

Etter noen måneder leverte kommisjonen en rapport, som 

ble gjort kjent med et stort pressekorps tilstede. Rapporten er 

offentlig og tilgjengelig for alle. Det er viktig å merke seg at 

rapporten ikke bruker ordet fusk, men bekrefter uredelig forskning, 

som i dette tilfellet handlet om fabrikasjon av data. 

Sudbø ble på dette grunnlaget fratatt stillingen sin og også 

doktorgraden etter hvert. Det var Universitetet i Oslo som hadde 

ansvar for å vurdere om doktorgraden var basert på uredelighet. 

Utvalget der ble ledet av Georg Høyer, tidligere leder av 

Den nasjonale forskningsetiske komité medisin (NEM). 

Hva er uredelighet? 

Knut Ruyter, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske 

komité for medisin (NEM), forklarer uredelighet slik: 

– Uredelighet kan bestå av en av disse tre handlingene: Fabrikasjon 

av data, forfalskning av data eller plagiat. Slik er det 

også definert i den nye forskningsetikkloven. 

– Det er viktig å være klar over at slike tilfeller av alvorlig 

uredelighet er sjeldne. I denne saken kan man spørre seg 

hvorfor det ikke ble oppdaget før? Og hvem sviktet sitt ansvar, 

spør Ruyter videre. 

Sekretariatslederen forklarer at flere ble sett på som ansvarlige 

i forhold til å ha kunnet oppdage uredeligheten. Både med- 

7

8 

forfattere, institusjonen og også de vitenskapelige tidsskriftene 

som hadde publisert artiklene, hadde ikke ivaretatt sitt ansvar 

slik det blant annet forutsettes i Vancouver-reglene. Dette 

kom også tydelig fram i rapporten. 

Krav til medforfatter 

Hva som kreves for å stå som medforfatter, er tydelig nedfelt i 

de internasjonale Vancouver-reglene.* 

Vancouver-reglene 

Vancouver-reglene stiller tre viktige kriterier for medforfatterskap. 

Alle tre kriteriene skal være oppfylt. 

* Det er retningslinjer for publisering av vitenskapelige artikler utarbeidet av International Committee of Medical Journal Editors 

1. Man skal ha hatt et vesentlig bidrag i planlegging og 

design av prosjektet, eller deltatt i datainnsamlingen, 

eller deltatt i analyse eller tolking av data 

2. Man skal ha kommet med vesentlige bidrag da 

manuskriptet ble skrevet eller revidert 

3. Man skal være med og godkjenne det ferdige arbeidet 

som ble sendt til publisering 

Bidragsytere som ikke tilfredsstiller disse kriteriene, skal listes i en 

fotnote. Reglene ble i sin tid utformet med sikte på vitenskaplige 

artikler nettopp innenfor medisin, men er senere blitt gitt overføringsverdi 

til vitenskapelige publikasjoner mer generelt.

«Uredelighet kan bestå av 

” 

Antallet medforfattere øker 

Det er en trend innenfor vitenskapelige publikasjoner at antallet 

medforfattere blir flere. Dette kan være på grunn av at faglig 

samarbeid faktisk øker. I tillegg kan medforfatterskap være 

viktig både for anseelse og tildeling av forskningsmidler. Og 

det kan i noen tilfeller dreie seg om en gjenytelse eller en måte 

å ære en god kollega på, uten at vedkommende har deltatt i 

arbeidet med artikkelen. 

– Dilemmaet for medforfattere i artikler hvor det er avslørt 

forskningsjuks, er at uansett hva de sier, blir det feil, forklarer 

Ruyter. – Hvis de står oppført som medforfatter for å oppnå 

fordeler uten å ha deltatt i utarbeidelsen av artikkelen, betyr 

det at de ikke har fulgt Vancouver-reglene. Hvis de derimot 

hevder at de har oppfylt kriteriene i Vancouver-reglene, har 

de ikke gjort jobben sin godt nok. Da burde de ha oppdaget 

jukset. 

en av disse tre handlingene: 

Fabrikasjon av data, 

forfalskning av data 

eller plagiat.» 

Trenger ikke flere regler 

I kjølvannet av Sudbøsaken ble det blant annet stilt krav om 

flere regler. Ruyter mener at ansvaret må legges på tidskriftene 

og forskningsinstitusjonene. 

– Det hjelper ikke med flere retningslinjer eller komiteer. Et 

tiltak som tidskriftene kan gjøre, er å kreve at medforfattere skriver 

under på at de oppfyller Vancouver-reglene. Flere tidskrifter 

har praksis for dette allerede, legger Ruyter til. 

Uberettiget forfatterskap 

Forskningsetiske komiteer fikk sommeren 2006 en henvendelse 

fra to studenter ved Universitetet i Tromsø. De mente at 

prosjektleder ikke hadde bidratt nok til at han skulle stå som 

medforfatter på artiklene. Dette var prosjektleder uenig i. 

Derfor ble saken sendt til komiteene for en vurdering. 

Saken synliggjorde blant annet ulik praksis mellom fagmiljøer 

når det gjelder forfatterskap. Innenfor naturvitenskapelige 

forskningsmiljøer ser det ut til å være praksis for at veiledere 

(prosjektledere, instituttsjefer) kan stå som (siste)forfattere, 

mens det innen samfunnsvitenskap og humaniora er uvanlig. 

Forskerens frihet 

Saken reiste flere etiske spørsmål som komiteene behandlet; 

primært spørsmålet om uberettiget forfatterskap, men også om 

at det er viktig å ha gode prosjektavtaler. I sin konklusjon skrev 

komiteene at utfra de oppplysningene de hadde i saken, ga de 

studentene rett i at prosjektleder ikke hadde bidratt på en måte 

som berettiger til forfatterskap til den aktuelle artikkelen. 

Brevene fra prosjektleder indikerte imidlertid at konflikten 

også dreide seg om hvorvidt artikkelen tilfredsstilte kravene 

til den typen publikasjoner som, i følge prosjektleder, bør utgå 

fra prosjektets datamateriale. 

Komiteene understreket betydningen av at alle forskere skal 

være informert om helheten i de kontrakter som inngås, spesielt 

med tanke på publikasjonsrettigheter. Det er i denne forbindelsen 

av vesentlig betydning at forskeres frihet til å publisere, 

ikke blir svekket ved at det stilles uberettigete krav til kontroll 

og godkjenning av forskningsresultater. 

AKTIVITET 

Debatt om medforfatteransvar 

Forskningsetiske komiteer ønsket å bidra til debatten om med- 

forfatteres ansvar innenfor publisering av vitenskapelige artik- 

ler. Derfor arrangerte vi i mars et åpent møte om temaet. Det 

samlet over 100 personer, og vi fikk en god debatt. 

9

God vitenskapelig praksis 

Regulært fusk i forskning forekommer sjelden. Uredelighet er et videre begrep og kan innebære at forskere 

rett og slett gjør vitenskapelig arbeid av dårlig kvalitet. Det kan være bevisst, men det kan også skyldes 

mangel på kunnskap. For å forebygge den type uredelighet, er det viktig å bevisstgjøre forskningsmiljøene 

på hva «god vitenskapelig praksis» er. 

Kildehenvisning 

Det er god vitenskapelig praksis å sitere litteratur og kilder 

på rett måte. En konfliktfyllt sak om kildebruk dukket opp 

med saken om «Historien om Norge». Knut Alnæs ble kritisert 

for å ikke ha vært nøye med å opplyse om kilder han 

hadde brukt i sitt forfatterskap, fordi han lå alt for tett på kildene. 

Anne-Hilde Nagel, komitéleder i Den nasjonale forskningsetiske 

komité for samfunnsvitenskap og humaniora 

(NESH), satt i komiteen som lagde en rapport på saken. 

Hun sier at «Historien om Norge» er en faglitterær forfatters 

formidling av andres vitenskapelige arbeider. Saken kan gi 

god lærdom for både vitenskapelig publisering og forskningsformidling. 

Innenfor mange fag vil en kunne være tjent med 

en kritisk gjennomgang av hvordan henvisninger og opplysninger 

om kilder og litteratur gis. I så måte ble rapporten en 

god bidragsyter i hvordan utvikle «God skikk». 

Som følge av Alnæs-saken, er det blitt større oppmerksomhet 

om emnet, kan Anne-Hilde Nagel fortelle. – Det er grunn 

til å stille spørsmålet: Har vi god nok vitenskapelig praksis 

når vi parafraserer, siterer og henviser? Har vi ikke det, risikerer 

vi plagiat. Plagiat er å stjele andre arbeid, det er et alvorlig 

brudd på normer for vitenskapelig redelighet. Noen sorter 

plagiat kan til og med være straffbart. I utgangspunktet virker 

| Anne-Hilde Nagel, leder av NESH 

det enkelt å unngå plagiat: det gjøres ved å nytte egne ord og 

å gi ordentlig henvisning. Men praksis kan kreve både større 

kunnskaper og innsikter. De færreste plagierer bevisst, men 

mange trenger mer trening i hvordan man bør avmerke sitater, 

hvordan andres arbeider kan gjengis på redelig vis, hvor 

henvisninger og litteraturopplysninger bør stå og hvordan de 

bør se ut. 

Hilde Nagell, sekretariatsleder i NESH, kan også fortelle 

om større etterspørsel etter kunnskap og praksis på området. 

– Komiteene har hatt fokus på god vitenskapelig praksis i 

lengre tid. Da «Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, 

humaniora, juss og teologi» ble revidert i 2006, var 

det naturlig å utvide kapitlene om vitenskapelig redelighet, 

særlig når det gjaldt spørsmål om plagiat og god henvisningsskikk, 

forteller hun. 

Undervisningsplikt 

I følge den nye loven om forskningsetikk, som ble vedtatt i 

juni 2006 og skal tre i kraft i 2007, skal universiteter og andre 

forskningsinstitusjoner være forpliktet til å gi undervisning i 

forskningsetikk. Samtidig gir loven Forskningsetiske komiteer 

ansvar for å forebygge uredelighet og fremme god vitenskapelig 

praksis. 

11

12 

Hilde W. Nagell, sekretariatsleder i NESH 

Det førte til at komiteene i august 2006 gjennomførte en 

kartlegging ved undervisningsinstitusjonene om hvordan undervisning 

i forskningsetikk ble ivaretatt. Med utgangspunkt i 

kartleggingen, ble det gjennomført en work-shop for å få konkrete 

ideer på hvordan jobbe videre. 

En viktig konklusjon ble at komiteene sitter på både kompetanse 

og materiale som bør kunne brukes av andre. En idé som 

vokste fram, var å invitere til en sommerskole i forskningsetikk. 

Prosjektet ble startet i 2006 som et samarbeid mellom 

Universitetet i Bergen og Forskningsetiske komiteer, og det 

planlegges gjennomført en sommerskole i 2007 spesielt innrettet 

mot veiledere. 

Videre ble det planlagt et prosjekt som skal utvikle læremidler 

i regi av Forskningsetiske komiteer. Dette vil komme i gang 

i 2007. Dette skal bli et tilbud via nettsidene www.etikkom.no. 

Forskningens rammebetingelser 

God vitenskapelig praksis er avhengig av at forskningen har 

gode rammebetingelser. Slik blir den nye reformen av universitetene 

(kvalitetsreformen) viktig også for forskningsetikken. 

Tellekanter 

«Tellekanter» er et begrep som ble flittig brukt i året 2006. Det 

dukket opp etter reformen om at formidling og publisering

«Åpenhet om hva 

” 

det forskes på og hvilke resultater 

som oppnås, er viktig både for kvalitetssikring 

av og tillit til forskningen.» 

av forskning skulle telles – som en indikator på produktivitet 

i forskningen. Dette skal til en viss grad danne grunnlag for 

økonomisk tilskudd til forskningsinstitusjonene. 

NESH kom på eget initiativ med en høringsuttalelse til 

Stortingsmeldingen «Sammen om kunnskap II». I forkant av 

høringen ble det høsten 2006 invitert til et frokostmøte for å få 

gode innspill. I uttalelsen fra komiteene står det blant annet at: 

Gitt innføringen av det nye tellekantsystemet, ser NESH det som 

positivt at formidling gjøres til en egen indikator for finansiering 

av universiteter og høyskoler. Et viktig forskningsetisk prinsipp 

er at forskningen skal komme samfunnet til gode i vid forstand. 

I den sammenheng har også forskere et ansvar for å formidle 

resultatene til andre deler av samfunnet, og være i dialog med 

omverdenen. Derfor er det viktig at formidlingsoppgaver også 

gir uttelling når forskeres produksjon skal måles. 

I høringsuttalelsen tok komiteene stilling til forslagene i rapporten 

som berørte forskningsetiske hensyn. Slike hensyn 

inkluderer forskeres akademiske frihet, forskningens formål 

og kvalitet, hensynet til kunnskapsbasert samfunnsdebatt og 

hensynet til åpenhet og tilgjengelighet. 

Publisering skal være kontraktfestet 

Offentlige oppdragsgivere har tidligere benyttet seg av en konsulentavtale 

som sikrer oppdragsgiver eiendomsrett, og som 

ikke sier noe om publisering. Det er ingen god forskningsetisk 

praksis. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utviklet 

Forskningsetiske komiteer en mer forskervennlig kontrakt. 

– Vi har tatt utgangspunkt i eksisterende avtaler og laget en ny 

standardkontrakt som er tilpasset forskning. Dette er første 

gang det er opprettet en standard kontrakt hvor forskningsetiske 

hensyn som forskerens rett til publisering er med, forteller 

sekretariatsleder Hilde Nagell i NESH. 

Det er et viktig forskningsetisk prinsipp at forskningsresultater 

skal offentliggjøres for å komme alle til gode. Åpenhet om 

hva det forskes på og hvilke resultater som oppnås er viktig 

både for kvalitetssikring av og tillit til forskningen. 

AKTIVITETER 2006 

• Utvikling av standardkontrakt for oppdragsforskning 

i samarbeid med Kunnskapsdepartementet 

• Kartlegging av undervisning i forskningsetikk på universitet 

og høyskoler 

• Work-shop med fokus utvikling av undervisning 

i forskningsetikk 

• Åpent frokostmøte med tittelen Formidling med tellekanter, 

kafé Hambro i Oslo 

13

Mat, etikk og politikk 

I vår del av verden handler interessen for mat om mer enn å spise seg mett. Mat har mye med etikk å gjøre. 

Grunnleggende verdier blir berørt. Personlig livsstil og samfunnsmessig ståsted, likeså synspunkter om hva 

etikk er, påvirker hvor vi plasserer det etiske ansvaret for trygg og sikker mat. Med dette utgangspunktet 

valgte Forskningsetiske komiteer i 2006 å gå nye veier. 

Og slik ble det. Vi ville bruke ressurser på en temasatsning om 

«Mat, etikk og politikk». Matthias Kaiser, sekretariatsleder for 

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og 

teknologi (NENT), hadde mye med den tematiske satsningen 

å gjøre. Han forteller bakgrunnen for en slik strategi. 

– Ett av målene våre er å skape en debatt omkring forskning 

og etikk. Det er ikke alle tema som egner seg like godt til det. 

Mat er noe alle er opptatt av på en eller annen måte. Vår tanke 

var at nettopp derfor kunne vi gjennom dette temaet få fram 

en ansvars- og verdidebatt med stor bredde. Og dermed så vi 

et potensial for større offentlighet. En av komiteenes største 

utfordringer er å bli sett og hørt blant alle de andre «der ute» 

som vil ha oppmerksomhet. 

– En annen viktig grunn til at vi valgte temaet mat, var at vi 

på denne måten kunne få en tverrfaglig satsning i forskningsetisk 

sammenheng. 

Tematiske tiltak 

Temanummer Forskningsetikk 

Vi lagde et spesialnummer av fagbladet Forskningsetikk, nr. 

1/2006. Alle artikler var knyttet til spørmål om mat og etikk 

eller mat og politikk. Vi ønsket å belyse temaet så bredt som 

| Matthias Kaiser, sekretariatsleder i NENT 

mulig. Bladet ble sendt til 2500 abonnenter, ble delt ut på filmuken 

og ble brukt på EurSafe-konferansen. 

Filmuke og debatt 

Vi inngikk et samarbeid med Cinemateket og Jan Langlo. Målet 

for oss var å nå en annen målgruppe enn forskere primært. 

Vi ville komme i kontakt med unge voksne, som er seg bevisst 

de valg de gjør. Cinemateket ønsket å være med på dette samarbeidet 

for å vise matens ulike dimensjoner gjennom film. 

Filmdagene startet med filmen «Darwin’s nightmare». Hubert 

Saupers dokumentarfilm gir et skremmende innblikk i en økologisk 

katastrofe i Viktoriasjøen, AIDS, sult og prostitusjon. Ingen 

kan se denne filmen uten å reflektere over temaet mat og etikk. 

Etter filmen ble det åpnet for debatt. Deltakere i panelet 

var Marianne Lien, ernæringsfysilolog og sosialantropolog 

ved Universitetet i Oslo, Aril Hermstad, leder i «Framtiden 

i våre hender», og Ranveig Echoff, styremedlem i Living 

Lakes, inkludert i Global nature fund. Debatten samlet ca. 40 

personer. 

Det ble vist 12 forskjellige filmer i løpet av temauken. Arrangementet 

ga oss nyttig erfaring i å prøve nye arbeidsmetoder 

som ga mersmak. Og vi fikk flere nye abonnenter på 

Forskningsetikk. 

15

16 

Darwin’s Nightmare 

Regi: Hubert Sauper, Østerrike, Belgia, Frankrike 2004 

Etegildet 

Regi og manus: Marco Ferreri, Frankrike/Italia 1973 

Tampopo 

Regi og manus: Juzo Itami, Japan 1986 

Når solen står som høyest 

Regi og manus: Tran Anh Hung, Frankrike, Vietnam 2000 

Hjerter i chili 

Regi: Alfonso Arau, Mexico 1992 

Konferanse 

Vår satsning på mat og etikk passet svært godt med en forespørsel 

NENT fikk om å arrangere den store europeiske konferansen 

EurSafe. Forskningsetiske komiteer v/ Matthias Kaiser 

har vært engasjert i EurSafe helt fra starten i år 2000. Derfor 

ble han forespurt om å være arrangør av konferansen . Målet 

med å si ja til det, var todelt: 

1. Få flere norske forskere involvert i temaet mat, miljø og etikk 

2. Utvide temakretsen med marin- og aquakultur 

Konferansen gikk av stabelen i juni. Den ble arrangert i samarbeid 

med UiO. Ansvarlig derfra var Marianne Lien, ernæringsfysiolog 

og sosialantropolog. Konferansen samlet mer enn 

170 deltakere fra ulike land. Fra miljøet i Prinsensgate deltok 

seks stykker med innlegg på konferansen. 

Arrangementet ble vellykket og førte til flere presseoppslag. 

Blant annet var det stor oppmerksomhet omkring Paula 

Cavalleri fra Italia og hennes syn på norsk hvalfangst. Det ble 

også produsert en bok «Ethics and the politics of food», basert 

på artikler fra konferansedeltakerne. 

FILMER OM MAT OG ETIKK vist på Cinemateket våren 2006 i samarbeid med Forskningsetiske komiteer 

Babettes gjestebud 

Regi: Gabriel Axel, Danmark 1987 Manus: Gabriel Axel, 

basert på en novelle av Karen Blixen 

Bella Martha 

Regi: Sandra Nettelbeck, Tyskland 2001 

Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker 

Regi og manus: Peter Greenaway, Storbritannia/Frankrike 1989 

Soylent green 

Regi: Richard Fleischer, USA 1973

Trygghet, sikkerhet og verdier 

Matvaretrygghet 

I WHO sammenheng er matvaretrygghet koplet til begrepet 

mat-induserte eller mat-relaterte sykdommer («foodborne 

diseases»). Her dreier det seg om ulike sykdomstilstander som 

utvikler seg hos mennesket ved substanser som kommer inn i 

kroppen ved inntak av mat. 

Men det kan også være inntak av skadelige stoffer gjennom 

maten – som for eksempel bly, PCB og dioksiner, som kan føre 

til kreft eller andre sykdommer. 

Matvaretrygghet kan da defineres som systematisk innsats 

for å overvåke («monitor») helserisikoen av matvarer og redusere 

denne helserisikoen så mye som mulig. 

Matvaresikkerhet 

Matvaresikkerhet , «food-security», er et mer omfattende begrep. 

FAO definerer uttrykket som vedvarende fysisk og økonomisk 

tilgang til tilstrekkelig, trygg og næringsrik mat for å 

møte ernæringsbehovet og matvare-preferanser for et aktivt 

og sunt liv. 

Matvaretrygghet inngår altså i matvaresikkerhet, men det 

er tilgangen på slik mat som er sentral innenfor begrepet 

matvaresikkerhet. Igjen er det forholdsvis lett å fastslå at problemet 

er stort. Den fattige del av verden har for lite mat. Vår 

del av verden har nok mat, men spiser mye ernæringsmessig 

feil mat. 

Verdisyn 

For noen vil verdisyn være knyttet til et vidt begrep om bærekraftighet, 

og for andre vil det være knyttet til mye mer omfattende 

visjoner av et godt liv på kloden. Noen setter spørsmålstegn 

ved en økende og intensiv kjøttproduksjon i verden 

– ut fra en fornuftig forvaltning av naturressurser i lys av våre 

naturlige ernæringsbehov. Andre setter spørsmålstegn ved en 

sterkere industrialisering av landbruket, som skaper avhengigheter 

overfor store multi-nasjonale industriforetak. 

For noen er mat en del av en bevisst valgt livsstil, som igjen avspeiler 

grunnleggende verdier. Her gjelder det ikke lenger bare 

et institusjonelt ansvar fra staten eller andre offentlige organer, 

her gjelder det også forbrukernes etiske ansvar, og hvordan staten 

skaper rammebetingelser for at dette kan realiseres. 

Disse synspunktene har med et grunnleggende verdilandskap 

å gjøre, altså etikk. Spørsmålet er kanskje hvorvidt vi 

opplever det som en felles samfunnsmessig utfordring framfor 

en individuell stillingtaken. 

Forskningsetikk 

I tillegg må man legge til at det er en forskningsetisk dimensjon 

involvert. Når matvaretrygghet er tett knyttet til god risiko-kommunikasjon, 

blir forskeren avkrevd en eksplisitt etisk 

refleksjon. Dette innebærer avgjørelser som: Når det er på tide 

å varsle en offentlighet, hva er fakta, hva er usikker kunnskap, 

hva er spekulasjon – alle vurderinger vil til en viss grad være 

knyttet til et verdimessig ståsted. Vitenskapelig ekspertise må 

aktivt forholde seg til en forskningsetisk diskusjon om denne 

forskningens normative rolle i samfunnet. 

EURSAFE-KONFERANSEN, OSLO 2006 

EurSafe samler folk fra ulike fagfelt, nivåer og kulturer, noe 

som bidrar til stor variasjon i innleggene som presenteres, og 

debattene som reises. 

Nyttige verktøy 

Matthias Kaiser, sekretariatsleder i Den nasjonale forsknings- 

etiske komité for naturvitenskap – og teknologi, NENT, var 

ansvarlig for den sjette EurSafe-konferansen. Hensikten med 

årets konferanse var å finne frem til nyttige verktøy for analyser 

og forståelse med tanke på hvordan vi kan håndtere de forand- 

ringene vi står overfor når det gjelder mat og matproduksjon. 

Bioteknologi, endringer i de tradisjonelle produksjonssektore- 

ne og globaliseringen av handel har både politiske, kulturelle 

og etiske sider, og mange har uttrykt bekymring. 

Gjennom ulike tematiske seksjoner og flerfaglige tilnærm- 

inger ønsket EurSafe 2006 å bidra til en viktig og nødvendig 

debatt, som kan skape en bedre forståelse for – og kunnskap 

om – utfordringer knyttet til mat, etikk og politikk. 

17

18 

HVA ER GALT MED Å DREPE HVAL? 

Dyreetikk har kommet mer og mer i forgrunnen i Europa de siste 15 år, og 

det var mange bidrag under EurSafe 2006 som tok opp dyreetiske tema- 

er. Arrangørene hadde invitert Paola Cavalieri fra Italia til å presentere et 

plenumsforedrag om etiske aspekter av hvalfangst. Dette tema har som kjent 

en spesiell norsk relevans, og Norge, som hvalfangstnasjon, har fått mye inter- 

nasjonal kritikk, ofte nettopp ut fra etiske hensyn. 

I foredraget valgte Cavalieri å argumentere for at man bør tilskrive hvaler 

personstatus – på lik linje med de kriterier vi bruker for å tilskrive mennesker 

personstatus. Derved vil vi måtte gi dem spesiell beskyttelse, for eksempel 

ved bruk av menneskerettigheter. 

Har hval personstatus? 

Etikken gir personer en rett til liv. Spørsmålet er om begrepet «person» er 

ensbetydende med «medlem i arten homo sapiens»? Mange etikere i vår tid 

vil hevde at personbegrepet ikke burde være basert på biologiske fakta, ikke 

minst fordi slik tenkning har ført meget galt av sted (kjønnsdiskriminering, 

raseteorier, eugenikk osv.). Det man sitter igjen med da, er psykologiske fakta 

som etisk relevante egenskaper. Evnen til selvbevissthet og evnen til å kom- 

munisere og oppfatte fortid og fremtid blir da sentralt. 

Cavalieri ga flere eksempler på at hval kan sies å ha nettopp slike evner. 

Hvalens «sang» kan eksempelvis sees på som et uttrykk for kommunikasjon. 

Derved konkluderte hun med at hvalen har personstatus – og bør beskyttes 

tilsvarende. 

Professor Lars Walløe som er leder av den norske delegasjonen til vitenskaps- 

komiteen i den internasjonale hvalfangstkommisjonen, ble bedt om å holde å 

motsvar til Cavalieri. 

Walløe spurte «Hval – person eller bare et pattedyr?». Han gjennomgikk 

Cavalieris eksempler en for en. Riktignok ville han ikke nødvendigvis betvile 

at eksemplene i og for seg var interessante og korrekte, men problemet er 

bare at de var hentet fra mange ulike hvalarter. 

Han kunne legge til enda flere eksempler fra primater. Ingen av dem var 

imidlertid slik at én art oppfylte alle de egenskaper samtidig, som vi forbinder 

med personer. Hvilke etiske konsekvenser man skal trekke fra for eksempel at 

en art har utviklet kommunikasjonsevne, overlot han tilhørerne. 

Hovedpoenget hans var at det er et etisk relevant sprang fra isolerte kogni- 

tive egenskaper i en art til summen av disse egenskapene, som vi forbinder 

med det vi kaller personer.

HVEM ER 

FORSKNINGSETISKE 

KOMITEER? 

19

Hvem er Forskningsetiske komiteer? 

Forskningsetiske komiteer er frittstående uavhengige organer for forsknings- 

etiske spørsmål innen alle fagområder. 

20 

Tre nasjonale komiteer 

Det finnes tre nasjonale komiteer. De har et felles sekretariat i Oslo. 

• Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM) 

• Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) 

• Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora 

(NESH) 

Regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK) 

I tillegg finnes regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK) som vurderer 

alle medisinske/helsefaglige forskningsprosjekter som involverer mennesker eller 

menneskelig materiale. NEM er koordinerende organ for de regionale komiteene 

for medisinsk forskningsetikk. I 2006 var det 6 slike komiteer. 

Etisk nemnd for patentsaker 

I forbindelse med implementeringen av EUs patentdirektiv, er det opprettet en egen 

nemnd som skal vurdere etiske sider ved patentsøknader innen bioteknologi. Den 

etiske nemnda for patentsaker er lagt til Den nasjonale forskningsetiske komité for 

naturvitenskap og teknologi (NENT). 

Skjelettutvalget 

I Norge er det besluttet å danne en nasjonal komité for etisk vurdering av forskning 

på humant skjelettmateriale. Skjelettutvalget er lagt til Den nasjonale forskningsetiske 

komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).

Forskningsetiske komiteer ble lovfestet i 2006 

De forskningsetiske komiteene ble i juni 2006 hjemlet i lov. Samtidig ble det lovfestet 

å opprette et organ for gransking av vitenskapelig uredelighet. Odelstinget var 

enstemmige for Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning. 

Lovvedtaket innebærer at Den nasjonale forskningsetiske komité for medisinsk 

forskningsetikk (NEM) blir ankeinstans for vedtak i De regionale komiteer for medisinsk 

forskningsetikk (REK). Til nå har vedtakene i REK ikke kunne ankes, men 

man har kunnet be om en ny vurdering. 

Samtidig blir et utvalg som skal granske redelighet i forskningen lovfestet. Utvalget 

skal granske påstander om uredelighet. 

Sekretariatet 

De nasjonale forskningsetiske komiteer har et felles sekretariat sentralt i Oslo. Hver komité 

har egen sekretariatsleder. En felles stab dekker administrasjon og informasjon. 

Stabsmøter for sekretariatet holdes jevnlig hver 14. dag for gjensidig utveksling av 

informasjon og planlegging av arbeidsoppgaver i nærmeste framtid. I begynnelsen 

av hvert semester holdes et internt seminar for sekretariatet, hvor de lengre linjene 

blir trukket opp og mer prinsipielle saker blir diskutert. 

Et utvidet internt faglig seminar ble avholdt i Riga, Latvia, høsten 2006. Det var et 

felles møte med Riga Stradins universitetet. Hensikten var å utveksle erfaringer om 

undervisning i etikk for ulike målgrupper, studenter og forskere. 

ARBEIDSOPPGAVER 

FOR FORSKNINGSETISKE 

KOMITEER 

Forskningsetiske komiteer er uavhengige ins- 

tanser. Komiteene skal fungere som nasjo- 

nale utkikksposter, opplysere og rådgivere i 

forskningsetikk slik det står i mandatet. Det 

innebærer blant annet at: 

• Komiteene skal holde seg løpende 

orientert om aktuelle og potensielle 

forskningsetiske spørsmål 

• Komiteene skal informere forskere, 

administrasjon og allmennhet om 

aktuelle og potensielle forskningsetiske 

spørsmål 

• Komiteene skal uttale seg i enkeltsaker 

av spesiell forskningsetisk betydning 

• Komiteene minst én gang årlig skal 

gjøre rede for sin virksomhet 

i et åpent møte og på de måter den 

finner tjenlig stimulere til en informert 

samfunnsdebatt om etiske spørsmål 

• Komiteene skal holde andre nasjonale 

forskningsetiske og internasjonale 

forskningsetiske komiteer underrettet 

om sin virksomhet, og gjennom samar- 

beid med slike tilstrebe et grunnlag for 

forskningsetiske prinsipper uavhengig 

av fagområdenes begrensninger 

21

22 

Knut W. Ruyter 

Sekretariatsleder, NEM 

Adm.leder 

Sigrid Skavlid 

Webredaktør 

Hilde W. Nagell 

Sekretariatsleder, NESH 

Lise Ekern 

Informasjonsrådgiver 

Siv Holen har vært vikar for webredaktør fra august 2006. 

ANSATTE 

Matthias Kaiser 

Sekretariatsleder, NENT 

Katrine Helstad Amarloui 

Førstekonsulent 

Ellen-Marie Forsberg 

Doktorgradsstipendiat 

Torunn Ellefsen 

Seniorrådgiver

NEM 

NEM 

Den nasjonale 

forskningsetiske komité 

for medisin 


Regionale komiteer for 

medisinsk forskningsetikk 

REK 

ORGANISASJONSKART 

SEKRETARIAT 

NENT 

NENT 



for naturvitenskap 

og teknologi 


forskningsetiske 

Etisk nemnd for 

patentsaker 

NESH 

NESH 



for samfunnsvitenskap 

og humaniora 


forskningsetiske 


De nasjonale forskningsetiske komiteer er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet 

og er administrativt tilknyttet Norges forskningsråd. 

23

24 

NEM 

Den nasjonale forskningsetiske 

komité for medisin 

NEM ble opprettet av Utdannings- og forskningsdepartementet i 1990. Etiske 

spørsmål innen medisinsk forskning hadde til da blitt vurdert av Rådet for medisinsk 

forsknings etikkutvalg i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF). 

NEM ble en videreføring av dette utvalget. 

Komiteen består av 12 personer med ulik faglig bakgrunn. I følge mandatet skal 

komiteen ved siden av medisinsk kompetanse ha fagkompetanse innen jus og etikk 

og bør også ha kompetanse innen psykologi og genetikk. I komiteen er det også 

lekrepresentanter. 

Komitémedlemmene blir oppnevnt av Kunnskapsdepartementet etter innstilling fra 

Norges forskningsråd. En oppnevningsperiode går over tre år, og hvert medlem kan 

bare sitte i komiteen to perioder. Komiteen møtes 4–5 ganger i året. 

NEM er rådgivende og koordinerende instans for de regionale komiteene for medisinsk 

forskningsetikk. 

De regionale komiteene vurderer alle konkrete forskningsprosjekter innen helsefaglig 

forskning, mens NEM uttaler seg i mer prinsipielle spørsmål. Samarbeidet 

mellom NEM og de regionale komiteene blir ivaretatt ved møter mellom leder og 

sekretær fra alle komiteene to ganger i året. 

Arbeidet i komiteene for medisinsk forskningsetikk støtter seg til internasjonale 

konvensjoner som Helsinkideklarasjonen og Vancouver-reglene. 

Ved siden av uttalelser, rapporter og retningslinjer, arrangerer komiteen også åpne 

debattmøter om ulike forskningsetiske tema.

De regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK) 

De regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk ble opprettet i 1985. Komiteenes 

oppgaver er: 

• å veilede og gi råd om forskningsetiske spørsmål 

• å arbeide for å gjøre forskningsetiske prinsipper kjent 

Komiteene skal forelegges samtlige biomedisinske forskningsprosjekter hvor det 

inngår forsøk på mennesker. Ut fra de foreliggende opplysninger skal den regionale 

komité for medisinsk forskningsetikk tilrå eller frarå at prosjektet blir gjennomført. 

I 2006 var det 6 regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk. Komiteene er 

administrativt tilknyttet universitetet i landsdelen de tilhører. Komiteene er tverrfaglig 

sammensatt med 8 medlemmer i hver komité. Kunnskapsdepartementet 

oppnevner komitémedlemmene for 4 år om gangen. 

MEDLEMMER AV NEM 

2006–2008 

Leder: Beate Indrebø Hovland, førsteamanuensis, 

Lovisenberg Diakonale Høgskole 

Sekretariatsleder: Knut W. Ruyter 

professor II ved Det teologiske fakultet, UiO 

Medlemmer: 

• Ola Dale, professor, Institutt for sirkulasjon 

og bildediagnostikk, Norges tekniske 

natur-vitenskapelige universitet 

• Åge Wifstad, førsteamanuensis, 

Medisinsk fakultet, Universitetet i Tromsø 

• Vigdis Songe Møller, professor Filosofisk 

institutt, Universitetet i Bergen 

• Annetine Staff, overlege, dr. med. og 

førsteamanuensis II, Kvinnesenteret, 

Ullevål universitetssykehus og medisinske 

fakultet, Universitetet i Oslo 

• Patricia Ann Melsom, redaktør, 

NITO Bioingeniørfaglig institutt 

• William Johnsen, student, Universitetet 

i Oslo 

• Christine P. Ulrichsen, seniorrådgiver, 

Nasjonalt folkehelseinstitutt (fra 15. 

februar 2007, Datatilsynet). I permisjon. 

• Hanne Pernille Gulbrandsen, seniorrådgiver, 

Datatilsynet (vikar for Ulrichsen) 

• May Thorseth, førsteamanuensis og daglig 

leder av Program for anvendt etikk, 

Filosofisk institutt, NTNU 

• Øyvind Smukkestad, sorenskriver, 

Trondheim Tingrett 

• John-Arne Skolbekken, førsteamanuensis 

Psykologisk institutt, NTNU 

• Kjersti Bakken, førsteamanuensis, Universitetet 

i Bergen/Universitetet i Tromsø 

25

26 

NENT 

Den nasjonale forskningsetiske komité 

for naturvitenskap og teknologi 

Samtidig som det ble opprettet en nasjonal forskningsetisk komité for medisin og 

en for samfunnsvitenskap og humaniora i 1990, ble det også opprettet en komité 

som skulle arbeide med forskningsetiske spørsmål innen naturvitenskap og teknologi, 

medregnet landbruks- og fiskeriforskning. 

Komiteen består av 12 personer med ulik faglig bakgrunn. I komiteen er det også 

lekrepresentanter. 

Komitémedlemmene blir oppnevnt av Kunnskapsdepartementet etter innstilling 

fra Norges forskningsråd. En oppnevningsperiode går over tre år, og hvert medlem 

kan bare sitte i komiteen to perioder. Komiteen møtes 4–5 ganger i året. 

I den første oppnevningsperioden pekte NENT ut flere tematiske satsingsområder: 

• bio- og genteknologi 

• datateknologi, overvåkning og personvern 

• risiko og sikkerhet 

• miljø- og ressursproblemer 

I årene som fulgte kom nye satsningsområder til: 

• fiskeri- og havbruk 

• strålevern 

• nanoteknologi 

Ellen-Marie Forsberg har vært doktorstipendiat i tilknytning til Forskningsetiske 

komiteer og NENT. Hun har arbeidet med metodeutvikling innen forskningsetiske 

vurderinger, et viktig satsingsområde for Forskningsetiske komiteer. Høsten 2006 

leverte hun sin avhandling «A Deliberative Ethical Matrix – Justification of Moral 

Advice on Genetic Engineering in Food Production» til vurdering.

Etisk nemnd for patentsaker 

I forbindelse med implementeringen av EUs patentdirektiv, ble det i januar 2004 

opprettet en egen nemnd som skal vurdere etiske sider ved patentsøknader innen 

bioteknologi. 

Nemnda har fem medlemmer og er organisert som et utvalg under Den nasjonale 

forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Sekretariatet er 

knyttet til de nasjonale forskningsetiske komiteers sekretariat. 

Etisk nemnd for patentsaker skal gi Patentstyret et bedre beslutningsgrunnlag for å 

vurdere om patentsøknader skal avslås, fordi oppfinnelsen strider mot offentlig orden 

eller moral. Nemnda skal vurdere oppfinnelser innenfor alle fagområder, ikke bare på 

bioteknologiområdet. 

MEDLEMMER AV NENT 

2006–2008 

Leder: Dag E. Helland, professor, Molekylærbiologisk 

institutt, Universitetet i Bergen 

Sekretariatsleder: Matthias Kaiser, 

professor II ved AHO 

Medlemmer: 

• Anne Ingeborg Myhr, dr. scient., GENØK, 

Forskningsparken i Tromsø 

• Morten Bremer Mærli, forsker, Norsk 

utenrikspolitisk institutt, Oslo 

• Ragnhild Lofthus, dr. scient., forskningsenheten 

Voksne i livslang læring, Norges 

teknisk-naturvitenskapelige universitet 

(NTNU ViLL) 

• Vonne Lund, forsker, Veterinærinstituttet 

• Roger Strand, professor og senterleder 

Senter for vitenskapsteori, Universitetet 

i Bergen 

• André Larsen Avelin, student og frilansjournalist 

• Kristine Von Krogh, masterstudent 

i Fysiologi, Universitetet i Oslo 

• Guri Verne, avdelingsdirektør, Statskonsult 

• Dag O. Hessen, professor, Universitetet 

i Oslo, Biologisk institutt 

• Deborah Oughton, professor i miljøkjemi, 

leder for Etikkrådet ved Universitetet for 

miljø- og biovitenskap (UMB) 

• Ole Christian Fauchald, førsteamanuensis, 

Institutt for offentlig rett, Juridisk fakultet 

27

28 

NESH 

Den nasjonale forskningsetiske komité 

for samfunnsvitenskap og humaniora 

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora 

(NESH) har eksistert siden 1990. Komiteen består av 12 medlemmer; 2 lekrepresentanter 

og 10 fagpersoner med ulik faglig bakgrunn. 

I NESHs mandat står det blant annet at komiteen skal utvikle retningslinjer for 

forskningsetikk for fagområdene samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. 

Den første versjonen av retningslinjene ble vedtatt i 1993. Denne versjonen ble revidert 

i 1999 og i 2004–2006. Siste utgave inneholder også retningslinjer for internettforskning. 

Komiteen bruker retningslinjene aktivt når den uttaler seg i saker som gjelder konkrete 

forskningsprosjekter. Enkeltforskere og forskningsinstitusjoner ber fra tid til 

annen NESH om å vurdere de forskningsetiske sidene ved et bestemt forskningsprosjekt. 

Når Datatilsynet behandler søknader som gjelder konsesjon til behandling 

av personopplysninger, innhenter tilsynet noen ganger råd fra NESH. 

Det hender også at forskere ønsker NESHs vurdering for bedre å kunne ivareta 

forskningsetiske hensyn i forbindelse med sine forskningsprosjekter. Typiske spørsmål 

som NESH blir bedt om å vurdere er hvordan man best kan sikre at samtykke 

er fritt og om barn kan samtykke til å delta i forskningsprosjekter på egenhånd. 

Komiteen er også blitt bedt om å vurdere en rekke andre forskningsetiske hensyn, 

som grensene for kildevern og forskeres taushetsplikt, akademisk frihet og forskning 

på materiale med ukjent opphav. 

Foruten å gi råd i enkeltsaker, utgjør utadrettet virksomhet som å arrangere seminarer 

om forskningsetiske problemstillinger en viktig del av NESHs arbeid.


Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning ved bruk av humant skjelettmateriale 

(skjelettutvalget) er opprettet etter forslag fra Den nasjonale forskningsetiske komité 

for medisin (NEM) og kollegiet ved Universitetet i Oslo. 

Behovet for å opprette en uavhengig nasjonal komité ble tydelig i forbindelse med 

universitetets arbeid omkring oppbevaring og forskning på samisk materiale ved de 

Schreinerske samlinger, samt krav om tilbakeføring av deler av dette materialet. 

Kunnskapsdepartementet har lagt utvalget til NESH, som skal fungere som utvalgets 

sekretariat. 

MEDLEMMER AV NESH 

2006–2008 

Komiteens leder: Anne Hilde Nagel, professor, 

Historisk institutt, Universitetet i Bergen 

Sekretariatsleder: Hilde W. Nagell, dr. polit. 

Medlemmer: 

• Hallvard J. Fossheim, dr.grad i filosofi, 

vår 2006: Institutt for filosofi, ide- og 

kunsthistorie og klassiske språk (IFFIK), 

Universitetet i Oslo, høst 2006: gjesteforsker, 

Universitetet i Leiden. 

• Hilde Pape, forsker, Statens institutt for 

rusmiddelforskning (SIRUS) 

• Cecilie Elisabeth Schjatvet, advokat, 

Advokatfirmaet Hestenes og Dramer & Co 

• Arne Tostensen, seniorforsker, 

Chr. Michelsens Institutt 

• Anne Julie Semb, førsteamanuensis, 

Institutt for statsvitenskap, Universitetet 

i Oslo 

• Alexander Cappelen, førsteamanuensis, 

Norges handelshøyskole, Institutt for 

samfunnsøkonomi 

• Arne Grønningsæter, forskningsleder, Fafo 

• Kristian Berg Harpviken, forsker og 

nestleder, Institutt for fredsforskning 

• Stig André Haugen, brannmester/ 

utrykningsleder Lillehammer og Øyer 

Brannvesen, student 

• Marit Anne Hauan, museumsleder/ 

førsteamanuensis Tromsø Museum, 

Universitetet i Tromsø 

• Jone Salomonsen, post.doc. stipendiat, 

Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo 

29

Kommunikasjon 

Komiteenes kommunikasjons strategi ble gjort gjeldende fra 1. januar 2002. Den danner grunnlaget for 

komiteenes kommunikasjons virksomhet. Strategien legger føringer for hvordan komiteene gjennom ulike tiltak 

kan nå sine kommunika sjonsmål. Ett av disse målene er å bidra til at forskningsetiske problemstillinger løftes 

fram i norsk samfunns debatt. I sum skal kommunikasjonsstrategien styrke komiteenes evne til å gi råd, ta stilling, 

skape debatt og sette dagsorden. 

antall 

besøkende 

8000 

6000 

4000 

2000 

0 

30 

6000 

4000 

2000 

GJENNOMSNITT 

PR. MND. 

2004 2005 2006 

UNIKE BESØKENDE PR. MND. 2006 

jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des 

0 

Internett – www. etikkom.no 

Webredaktør: Sigrid Skavlid 

Besøkstallet for nettsidene fortsetter å stige. Hver dag registrerer vi over 1800 

side visninger. Dette betyr at 1800 ganger daglig vises en eller annen nettside fra 

Forsk ningsetiske komiteer på en skjerm i Norge eller utlandet. 

Siden 1998 har Forskningsetiske komiteer vært representert med egne websider. 

På nettsidene presenteres informasjon om komiteene – som sammensetning, 

man dat, høringssvar og andre uttalelser, samt referater fra møter og oversikt over 

publika sjoner. 

Fra og med 2002 har også liste over inn- og utgående post vært tilgjengelig på 

sid ene. Komiteene etterlever off entlighetsloven og bestreber seg på prinsippet om 

meroff entlighet. 

Nettstedet er også hovedkanal for informasjon både om og til/fra regionale komiteer 

for medisinsk forskningsetikk (REK). 

Aktiviteten i REK utgjør en stor del av nettstedet både i antall sider og besøk. Her presenteres 

komiteenes sammensetning, mandater, møtedatoer og frister for innlevering 

av prosjekter. 

I 2006 registerte vi gjennomsnittlig 5600 unike brukere pr. måned. Tilsvarende tall 

for 2005 var 5000 og i 2004, 3500. Se skjematisk framstilling til venstre.

Fagbladet Forskningsetikk 

Ansvarlig redaktør: Lise Ekern 

Fagbladet Forskningsetikk kom ut fi re ganger i 2006. Artikkelmengde og fokus på 

viktige tema har ført til mer synlighet i samfunnsdebatten. Årets temanummer var: 

«Mat, etikk og politikk», nr. 1. 

Abonnementet er gratis og hvert nummer trykkes i vel 2500 eksemplarer. Bladet 

kan lastes ned fra internett, www.etikkom.no, og abonnement kan bestilles fra 

hjemmesiden. 

Fagbladet Forskningsetikk er medlem av Fagpressen og redigeres etter redaktørplakaten. 

Presse – medier 

Pressen er en viktig målgruppe for informasjonsarbeidet til komiteene. Informasjonsavdelingen 

har et nettverk av kontakter innenfor radio, TV og aviser/fagblad. 

For å følge med i mediebildet har sekretariatet en avtale med et medieovervåkningsbyrå. 

Det innebærer elektronisk rapport hver dag på de tema som komiteene 

til enhver tid er opptatt av eller engasjert i. Slik har komiteene mulighet for kontroll 

med resultatene av medieaktiviteter. Medieovervåking gir også informasjon 

om debat ter og saker som er nyttige i forhold til forskningsetiske problemstillinger. 

I løpet av året så vi at artikler med temaet «forskningsetikk» økte spesielt i forbindelse 

med Sudbø-saken. 

Det ble sendt ut to pressemeldinger fra Forskningsetiske komiteer i 2006: 

Pressemelding: 

Tellekanter. Eff ektivt virkemiddel for endring, men mindre frihet for forskeren? 

Endringer i det danske universitetssystemet påvirker forskerens frihet. Norske forsk - 

ere ser på telling som et eff ektivt virkemiddel. Kan vi likevel se uheldige konse kvenser 

av det nye tellekantsystemet? Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap 

og humaniora (NESH) inviterer til debatt! 

Pressemelding: 

Vitenskapelig usikkerhet og næringsinteresser 

Det vil alltid være usikkerhet om vitenskapelige data. Problemer kan oppstå når 

brukermiljøer og off entligheten etterlyser presisjon og tall. En ny sak som NENT 

har vurdert, omhandler valg av grenseverdier i fi sk, men også enkeltforskerens rolle 

og muligheter til varsling. 

ANTALL ARTIKLER SOM TOK OPP TEMAET 

FORSKNINGSETIKK I 2006 

antall 

40 

30 

20 

10 

0 

jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des 

Kilde: Opoint Monitor, mediestatistikk. 

31

32 

En liste over de viktigste intervju/kronikker som hadde 

utgangspunkt i sekretariatet: 

Knut W. Ruyter, NEM 

«Uklarhet om samtykke ved forskning», Dagens medisin, januar 

«Den sure svie», Dagens medisin, januar 

«Forskningskultur må granskes», kronikk, Aftenposten, januar 

Intervju på Dagsrevyen og frokost-TV i forbindelse med forskerskandalen, januar 

Matthias Kaiser, NENT 

«Fordømmer forskeraksjon», Nationen, november 

« Forskerfusk på Ås», intervju i God morgen Norge, TV2, Adresseavisen, 

VG, september 

«Dragkamp om forskningsavtaler», debattinnlegg, Aftenposten, april 

«Mat på det store lerretet», Cinematekets bulletin, april 

«Fusk kan og må forebygges», kronikk, Aftenposten, januar 

«Jakt på penger kan utløse forskerjuks», Dagsavisen , januar 

«Pengekamp fører til fusk», Ukeavisen Ledelse, januar 

Hilde W. Nagell, NESH 

«Empirien slår tilbake», Morgenbladet, desember 

« Skjelettene får rettigheter», Dagsavisen, november, mer enn 30 oppslag 

i andre aviser landet rundt 

«Ny fusksak – hva nå»?, kronikk, Universitas, oktober 

«Fusk kan og må forebygges», kronikk, Aftenposten, januar

Høringer og uttalelser 

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin ° NEM 

Høringer 

Høring NOU 2006:5 Norsk helsearkiv – siste stopp for pasientjournalene 

Komiteens konklusjon er at spørsmål om arkivets vitenskapelige verdi for forskning 

og ivaretakelsen av personvern, må være utredet før arkivet opprettes. 

Høring – utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi 

m.m. (bioteknologiloven) 

NEM behandlet utkastet i sitt møte den 16. mai 2006. Komiteen støtter endringsforslagene, 

men ikke prosedyrene for å få godkjenning til å gjøre forsøk med overtallige 

befruktede egg. Komiteen anser endringsforslagene som en forsiktig liberalisering av 

den nåværende bioteknologiloven. 

Høringsuttalelse – NOU 2005:19 Lov om DNA-register til bruk 

i strafferettspleien 

NEM støtter mindretallets forslag om at registrering av DNA-profiler forbeholdes 

de mer alvorlige tilfellene. Komiteen mener at de registrertes personvern må veie 

tyngst i forhold til oppbevaring av analyseresultat og spormaterialet. 

Uttalelser 

• Ad forskningsprosjekt om ADHD og legemiddelassistert rehabilitering 

• Etisk vurdering av NorChips prosjekt i Bukavu, Kongo 

• Om lov om behandling av etikk og redelighet i forskning 

• Vurdering av hvorvidt deltakere i helseundersøkelser bør kontaktes ved funn 

som kan indikere sykdom 

• Lovfortolkning forhindrer forsvarlig forskning 

• Retrospektiv vurdering av Deep-Ex 1980–81 

• Bruk av stedfortredende samtykke 

• Registerstudier på anonymiserte data 

• Anmodning om opprettelse av en forskningsetisk komite for helsefaglig 

forskning for å vurdere prosjekter som gjennomføres i u-land 

• Utredning av arbeidsforhold og arbeidsfordeling i de regionale komiteene for 

medisinsk forskningsetikk – vurdering og anbefalinger fra arbeidsgruppen 

• Oppfølging av NOU 2005:1. Overføring av oppgaver til REK 

• Endring av mandat for REK for å unnta noen typer registerforskning fra 

fremleggelse for REK 

33

34 

ARRANGEMENTER 

20.11.06: Seminar med workshop om 

undervisning i forsknings- 

etikk 

15.11.06: Seminar om jus og etikk 

14.11.06: Når forskningsformidling 

skal telles 

03.05. 06: Mat og etikk – filmkveld 

og debatt på Cinemateket 

22.–24.06.06: Ethics and the politics 

of food – EurSafe 2006 

10.03.06: Etter forskningsfusk: 

Vi inviterer til debatt 

om medforfatteransvar 

08.02.06: Møte om Verdenskommi- 

sjonen for etikk i vitenskap 

og teknologi (COMEST). 

Åpent møte, NENT og 

Norges UNESCO-kommisjon 

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap 

og humaniora ° NESH 

Høringer 

Høringssvar til rapporten Sammen om kunnskap II 

Uttalelsen tar stilling til forslagene i rapporten Sammen om kunnskap II der disse 

forslagene kan forventes å berøre forskningsetiske hensyn. Slike hensyn inkluderer 

forskeres akademiske frihet, forskningens formål og kvalitet, hensynet til kunnskapsbasert 

samfunnsdebatt, og hensynet til åpenhet og tilgjengelighet. 

Uttalelser 

• Uttalelse vedrørende prosjekt om kjøp av narkotika 

• Uttalelse vedrørende prosjektet ung i Oslo longitudinell 

• Uttalelse vedrørende forskningsetisk atferd ved Rokkan-senteret 

• Vurdering av forskningsetiske sider ved forskning på art og omfang 

av ulovlig innvandring 

• Uttalelse vedrørende prosjektet «samtaler etter krig og flukt» 

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap 

og teknologi ° NENT 

Høringer 

Nasjonal strategi for nanovitenskap og nanoteknologi 

Det vises til høringsutkast til Nasjonal strategi for nanovitenskap og nanoteknologi 

(av 2.juni 2006), utarbeidet av en arbeidsgruppe utnevnt av Norges forskningsråd 

etter mandat fra Kunnskapsdepartementet. 

Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi ble sendt på høring. 

Uttalelser 

• Uttalelse (27.09.2006) og pressemelding (28.09.2006) vedrørende bruken av data 

i Vitenskapskomiteen for mattrygghet . 

Felles fra komiteene ° NEM ° NENT ° NESH 

Uttalelse 

• Uttalelsen gjaldt spørsmål om uberettiget forfatterskap etter en henvendelse fra 

to studenter ved Universitetet i Tromsø.

Internasjonalt samarbeid 


NEM v/Knut W. Ruyter: 

• Kontaktmøte med de forskningsetiske komiteer for medisin i Sverige, sammen 

med Kunnskapsdepartementet, i forbindelse med arbeidet med ny forskningsetikklov 

• Seminar ved Central European University, Budapest 

• Nordisk møte for sekretariatene for de nasjonale forskningsetiske komiteene 

i de respektive land, Oslo 

• Workshop om «ethics and law», i samarbeid med Senter for medisinsk etikk 

– med deltakelse fra Sverige, Danmark, Ungarn og Portugal, Oslo 

• Utarbeidelse av nytt nettbasert undervisningsopplegg i medisinsk forskningsetikk 

for internasjonale master- og doktorgradsstudenter, i samarbeid med 

Senter for internasjonal helse, UiO og Universitetet i Addis Abeba. Arbeidet har 

fått støtte fra Etikkprogrammet og skal tilbys fra våren 2007 (Medical research 

ethics in developing countries) 

• Seminar med avdeling for bioetikk ved Riga Stradins universitet i forbindelse 

med sekretariatsseminar i Riga 

• Årsmøte for de forskningsetiske komiteer i Sverige, Stockholm 

• Forberedelse av søknad til EU-prosjekt: Privileged. Innvilget med oppstart 2007 



NENT v/Matthias Kaiser: 

• Invitert ekspert til et globalt samråd i regi av UNESCO/COMEST om etiske retningslinjer 

for vitenskap. Belo Horizonte & Rio de Janeiro, Brazil. Deltok også i 

tilsvarende samråd i Geneve og Bankok 

• Medlem av evalueringsgruppen ved Høgskoleverket i Sverige vedrørende evaluering 

av «tema»- studiene ved Linkjøping Universitet 

• Nasjonalt utnevnt medlem av OECDs arbeidsgruppe om uredelighet i forskning 

• Arrangør og leder i organisasjonskomiteeen for EurSafe 2006 konferansen i 

Oslo 22.–24. juni 

• Medlem av styret i Altonaer Stiftung für philosophische Grundlagenforschung, 

Hamburg, Germany 

35

36 

Internasjonale prosjekter 


PRIVIREAL-prosjektet 

PRIVIREAL er et EU- finansiert prosjekt som undersøker implementering av «Data 

Protection Directive 95/46/EC» i relasjon til medisinsk forskning og etiske komiteers 

rolle. Målet med direktivet er å fjerne hindringer i flyten av personlige data ved 

å kreve en høy grad av beskyttelse av fundamentale rettigheter (særlig personvern) 

i medlemslandene. Hvert medlemsland har implementert direktivet forskjellig og 

det er uklart hvordan særlig medisinsk forskning vil påvirkes av dette. Prosjektet 

ble satt i gang for å samle informasjon om implementeringen av direktivet rundt 

om i Europa. 



CONSENSUS – Focussing on Aquaculture 

Et EU prosjekt under FP6 Food quality and safety. NENT er partner. 

Varighet: 2005–2008. 

Målet med prosjektet er å sikre bærekraftig praksis i akvakultur-sektoren i fremtiden, 

både i forhold til miljø, sosiale aspekter og økonomi. Til dette formålet ble det utviklet 

en konkret sjekkliste med indeks for bærekraftighet. Prosjektet er basert på bred deltakelse 

av berørte interessegrupper. 

BIO T ETHED – Biotechnology Ethics: deepening by research, broadening 

to future applications and new EU members, permeating education to young 

scientists. 

Et EU prosjekt under FP6 Science and society. NENT er partner. 

Varighet: 2005–2008. 

Prosjektet er en fortsettelse av et tidligere prosjekt (BioT Ethics; under FP5) og skal 

bl.a. videreutvikle og starte nye kurs for doktorgradsstudenter innen bioteknologi og 

andre fag med interesse i moderne bioteknologi. Kursene vil foregå i ulike nye medlemsland 

innen EU. Prosjektet skal også se på etiske utfordringer innen nye naturvitenskapelige 

utviklinger med vekt på anvendelser innen det ikke-humane (dvs ikke 

medisinske) feltet.

CLEMIT – «Reprogenetics – The ethics of men making men» 

Et EU prosjekt under FP6 Science and society. NENT er partner 

Varighet: 2004–2007. 

Dette er et europeisk forskningsprosjekt om beslutningsstrategier innenfor ny medisinsk 

teknologi. Syv land, Belgia, Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia, Ungarn og 

Norge er deltakere. Prosjektet har vært delt inn i ulike metoder og arbeidsprosesser, 

men hvor temaet er felles. En del av prosjektet var å utvikle en metode for lekfolkskonferanse 

på et overnasjonalt nivå. Lekfolkskonferanse gir ikke-eksperter en mulighet til 

å sette seg inn i et tema, ha en dialog med eksperter og danne seg en oppfatning som 

fremmes til beslutningsmyndigheter. Tema for disse lekfolksprossessene var kloning av 

mennesker og genterapi på kimceller. 

ERICA-EUG – Consensus Seminar 

Et EU prosjekt under EUs FP6 Euratom Research and Training Programme on 

Nuclear Energy. NENT var sub-contractor for UMB og Statens Strålevern. 

Varighet: 2004–2007 

ERICA prosjektet går ut på å utarbeide en integrativ tilnærming til vitenskapelige, 

forvaltningsmessige og sosiale aspekter i forhold til miljøeffekter av forurensing ved 

ioniserende stråling, med vekt på biota og økosystemer. Selve konsensus-seminaret 

for sluttbrukergruppen ble avholdt i Stavern 27.–30. juni 2006. NENT var ansvarlig 

for konsensusprosessen og fungerte som møtefasilitator. 23 sluttbrukere deltok og 15 

ERICA prosjektpartnere. Målet var å enes om et sluttdokument vedrørende den integrative 

tilnærmingen som ERICA har utarbeidet tidligere. 

EURSAFE KONFERANSEN 

22.–24. JUNI 2006 

NENT avholdt den 6. konferansen om Euro- 

pean Society for Agricultural and Food Ethics 

med til sammen ca. 170 deltakere. NENT 

var hovedansvarlig med Universitetet i Oslo 

som samarbeidspartner. Prosjektet mottok 

støtte fra Norges forskningsråd, Fiskeri- og 

Havbruksnæringens forskningsfond, Fondet 

for forskningsavgift på landbruksprodukter 

og Oslo kommune. 

37

38 

Artikler, bøker 



M. Kaiser & M. E. Lien eds. (2006), Ethics and the Politics of Food, Wageningen 

Academic Publishers: Wageningen 2006. 

M. Kaiser, «Defining the Precautionary Principle: Uncertainty and Values in Science 

for Policy», in Jahrbuch der Altonaer Stiftung for philosophische Grundlagenforschung, 

1. Jahrgang, Der andere Verlag: Lübeck und Marburg 2006. 

M. Kaiser (2006), «Turning cheap fish into expensive fish? The ethical examination 

of an argument about feed conversion rates», in: M. Kaiser & M.E. Lien (eds.), Ethics 

and the Politics of Food, Wageningen Academic Publishers: Wageningen 2006. 

E. Thorstensen & M. Kaiser, «The ethical Delphi. A new tool for ethical assessments», 

in: M. Kaiser & M.E. Lien (eds.), Ethics and the Politics of Food, Wageningen 

Academic Publishers: Wageningen 2006. 

M. Kaiser, Co-author of Ethical Bio-Technology Assessment Tools for Agriculture 

and Food Production 2006 (Final Report Ethical Bio-TA Tools – QLG6-CT-2002- 

02594), LEI: The Hague 

B.Mepham, M.Kaiser, E.Thorstensen, S.Tomkins, K.Millar (2006): Ethical Matrix 

– Manual, LEI: The Hague 

K.Millar, S.Tomkins, E.Thorstensen, B.Mepham, M.Kaiser (2006): Ethical Delphi 

– Manual, LEI: The Hague. 

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap 

og humaniora ° NESH 

Nagell, Hilde (2006): «Moral co-responsibility in food production and consumption» 

in Matthias Kaiser and Marianne Lien (ed.): Ethics and thePolitics of Food. 

The Netherlands: Wageningen Academic Publishers, pp.143–149. 

Nagel, Anne-Hilde; Laupsa, Hallstein; Rognstad, Ole-Andreas; Tønneson, Johan L: 

God skikk. Om bruk av litteratur og kilder i allmenne, historiske framstillinger. 

Utgitt av Den norske Forleggerforening (DnF), Den norske historiske forening 

(HIFO) og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), Oslo 2006

Publikasjoner fra 

Forskningsetiske komiteer 

Bladet Forskningsetikk kommer ut 4 ganger i året. 

Abonnementet er gratis og kan bestilles på www.etikkom.no. 

Forskningsetiske komiteers skriftserie 

Liste over produksjoner fra 2000*: 

Normalitet og norm i medisinsk forskning (2004) 

Medisinsk epidemiologi og forskningsetikk (2004) 

Akademisk frihet og teologisk forskning (2003) 

Oppdragsforskning: åpenhet, kvalitet og etterrettelighet (2003) 

Samisk forskning og forskningsetikk (2002) 

Norske fi skerier mot 2020 – verdier og strategier (2000) 

Publikasjoner fra NEM 

• Redusert samtykkekompetanse i helsefaglig forskning (2005) 

• Kliniske utprøvinger av legemidler – Retningslinjer for vurdering 

av post-marketing studier (2005) 

Publikasjoner fra NENT 

• Etiske utfordringer i fi skeri- og havbrukssektoren (2002) 

Publikasjoner fra NESH 

• Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, 

juss og teologi (2006) 

• Guidelines for research ethics in the social sciences, law and the 

humanities (2006) 

* Publikasjoner laget før 2000 er listet opp på vår hjemmeside: www.etikkom.no 

39

ÅRSOPPGJØR 2006 

DE NASJONALE 


KOMITEER 

41

42 

Resultatregnskap 1.1.–31.12 

NORGES FORSKNINGSRÅD 

Randsone: De nasjonale forskningsetiske komiteer 

INNTEKTER 

Noter 2006 2005 

Generelle midler 1 7 800 000 7 300 000 

Spesielle midler 1 1 108 457 1 052 438 

Andre off. og private tilskudd 1 0 0 

Salgs- og oppdragsinntekter 1 308 722 278 079 

Sum inntekter 9 217 179 8 630 517 

DRIFTSKOSTNADER 

Programmer/prosjekter nfr 2 4 187 226 4 073 964 

Frie prosjekter 2 905 892 1 599 385 

Administrasjons og felleskostnader 3 3 698 424 3 326 198 

Ordinære av- og nedskrivninger 104 316 94 764 

Sum driftskostnader 8 895 858 9 094 311 

FINANSPOSTER 

Renteinntekter -239 -205 

Rentekostnader 3 212 1 396 

Andre finansposter -1 105 -580 

Sum finansposter 1 868 611 

ÅRETS RESULTAT 319 453 -464 405 

Disponeringer og overføringer 

Overføringer egenkapital 319 453 -464 405 

Sum disponeringer og overføringer 319 453 -464 405

Balanse 

EIENDELER 

Anleggsmidler: 

Noter 2006 2005 

Maskiner, inventar og lignende 95 018 199 334 

Sum anleggsmidler 95 018 199 334 

Finansielle anleggsmidler: 

Andre fordringer 124 742 55 000 

Sum finansielle anleggsmidler 124 742 55 000 

Omløpsmidler : 

Fordringer på departementer 4 303 186 118 186 

Fordringer andre programmer 5 736 367 907 490 

Kortsiktige fordringer 6 359 976 178 932 

Kasse, bank, postgiro 7 89 880 26 671 

Sum omløpsmidler 1 489 409 1 231 279 

SUM EIENDELER 1 709 169 1 485 612 

GJELD OG EGENKAPITAL 

Egenkapital: 

Overføringer 319 455 -464 405 

Egenkapital 8 -392 695 71 710 

Sum egenkapital -73 240 -392 695 

Kortsiktig gjeld: 

Bevilgninger 9 264 215 740 629 

Leverandørgjeld 614 133 336 161 

Skyldig avgifter og skattetrekk 530 313 434 294 

Skyldig lønn og feriepenger 332 176 340 033 

Annen kortsiktig gjeld 10 41 573 27 190 

Sum kortsiktig gjeld 1 782 409 1 878 307 

SUM GJELD OG EGENKAPITAL 1 709 169 1 485 612 

Oslo, januar 2007 

Daglig leder 

43

44 

Regnskapsprinsipper 

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. 

NOTE 1 : INNTEKTER 2006 2005 

Generelle midler – Bevilgning NRF 

Administrasjon og div. programmer NFR 7 800 000 7 300 000 

Totalt 7 800 000 7 300 000 

Spesielle midler 

NEM arbeidsgruppe KD 60 067 

Erica 89 107 

BioT Ethics (EU-prosjekt) 7 804 

Bio T Ethical education 190 555 

Etisk verktøykasse (EU-prosjekt) 0 289 395 

Unesco 613 

PP Goverance/Vestlandsforskning 0 150 654 

FOU – Prinsippbasert Etikk 2 870 444 253 

TIK Transport 0 70 000 

Clemit (EU-prosjekt) 154 838 

Eurosafe 2006 – Brosjyre 294 223 

NFR – Unesco Comest Precautions 0 53 682 

European Aquaculture 155 855 14 093 

UFD 30 361 

Oppdragsforskning 2 20 914 

Avsuttede prosjekter overført administrasjon 131 611 

Totalt 1 108 457 1 052 438 

Salgs- og oppdragsinntekter 

Refusjoner -3 240 128 079 

Inntekter storfellesmøte’ 7 710 150 000 

Eurosafe – brosjyre 2006 304 252 

Totalt 308 722 278 079 

Vedr Eurosafe: Antall deltakere ble høyere enn forventet, i tillegg forhandlet vi frem til langt bedre leiepriser enn 

budsjettert. I 2006 ble det foretatt en grundig gjennomgang av prosjektene i regnskapet helt tilbake til 2002. 

Dette resulterte i en del inntektsføringer som burde vært gjort tidligere.

NOTE 2 : DRIFTSKOSTNADER 2006 2005 

Det er kostnadsført følgende utgifter på prosjekter utenom administrasjon: 

Prosjekter/programmer NFR 4 187 226 4 073 964 

Frie prosjekter 

Erica 216 538 

BIO T Ethics 7 804 63 766 

BIO T Ethical education 190 555 

Etisk Verktøykasse (EU-prosjekt) -229 824 429 303 

Unesco Comest Precautions 613 53 682 

PP Goverance/Vestlandsforskning 0 161 495 

Etikk for forskere (VOX) 0 - 

Reiser refunderbart 87 510 - 

FOU – Prinsippbasert Etikk 300 728 444 253 

TIK Transport 0 108 339 

Clemit (EU-prosjekt) 154 838 294 093 

Consensus (European Aquaculture) 155 855 14 093 

Oppdragsforskning – UFD 21 275 30 361 

Sum 905 892 1 599 385 

45

46 

NOTE 3 : AV ANDRE ADMINISTRASJONS- OG FELLES- 

KOSTNADER UTGJØR LØNNSKOSTNADER FØLGENDE POSTER; 

(FOR ALLE PROGRAMMER OG PROSJEKTER SAMLET) 

Lønnskostnader består av følgende poster: 

2006 2005 

Lønninger 3 556 876 3 929 026 

Arbeidsgiveravgift 554 755 582 125 

Pensjonskostnader 215 403 359 428 

Andre ytelser 135 698 103 632 

Sum lønnskostnader 4 462 732 4 974 210 

Gjennomsnittlig antall ansatte: 9 9 

Godtgjørelser daglig leder: 

Lønn 564 560 529 477 

Annen godtgjørelse 14 400 6 256 

Totalt 578 960 535 733 

På grunn av sykdomsfravær hos flere personer i sekretariatet er det refundert kr. 223.740,- i sykepenger i 2006. 

På grunn av arbeidsoppgavene for stillingene er det vanskelig å sette inn vikarer, og arbeidsoppgavene ble i stedet 

forskøvet til de kom tilbake, samt fordelt på øvrige ansatte i sekretariatet. 

NOTE 4 : FORDRINGER DEPARTEMENTER 2006 2005 

Fordringer på NFR 

Bevilgning 7 800 000 7 300 000 

Utbetalt fra NFR - 8 165 000 - 8 232 454 

Ikke benyttet forrige år 668 186 1 050 640 

Rest til disposisjon 303 186 118 186

NOTE 5 : FORDRINGER ANDRE PROGRAMMER 2006 2005 

Fordring FOU 577 334 

Fordring Vestlandsforskning 150 000 150 000 

Fordring Unesco’ 0 - 

Fordring Utenlandsdir. 0 - 

Fordring TIK Transport 70 000 70 000 

Fordring European Aquaculture 0 110 156 

Fordring Clemit 315 684 

Fordring European Commission DG budget 139 181 

Fordring Erica 61 502 

Totalt 736 367 907 490 

NOTE 6 : KORTSIKTIGE FORDRINGER 2006 2005 

Kundefordringer 13 697 171 444 

Fordringer Teknologirådet 5 236 350 

Reise- og lønnsforskudd 94 555 7 138 

Forskuddsbetalt leie 143 727 - 

Andre forskuddsbetalte driftskostnader 102 761 - 

Totalt 359 976 178 932 

NOTE 7 : BANKINNSKUDD, KONTANTER OG LIGNENDE 

I henhold til gjeldende regler for Norges Forskningsråd skal midler ikke overføres til egen skattetrekkskonto. 

Det er derfor ingen bundne midler 

47

48 

48 

NOTE 8 : EGENKAPITAL 

Egenkapital 01.01. 392 695 

Årets overskudd (319 455) 

Egenkapital 31.12.06 73 240 

NOTE 9 : BEVILGNINGER 2006 2005 

Bevilgning NFR 0 21 214 

Bevilgning FOU 0 449 536 

Bevilgning TIK Transport 0 54 200 

Bevilgning NFR Unesco Comest Precautions 0 24 744 

Bevilgning VOX 0 32 066 

Bevilgning European Aquaculture 22 314 137 955 

Bevilgning Utdannings- og forskningsdep. 0 20 914 

Bevilgning Clemit 160 846 

Bevilgning Bio T Ethics 68 709 

Bevilgning Europen Commission DG Budget 12 346 

Totalt 264 215 740 629 

NOTE 10 : ANNEN KORTSIKTIG GJELD 2006 2005 

Gjeld til ansatte 9 661 1 860 

Anne Påløpt kostnad 0 25 330 

Gjeld Teknologirådet 31 912 

41 573 27 190

Foto: 

Scanpix © side 8 

Photodisk © side 20 

ImageSource © side 29 

Getty Images © side 1, 4, 18, 21, 24, 28 

iStockphoto © side 16, 21, 25, 26, 27, 29, 32, 33, 35, 36 

Øvrige foto © Lise Ekern 

Design og layout: Sissel Sandve 

Trykk: Zoom grafisk AS 

Opplag: 500 eks 

Juni 2007 

ISBN 82-7682-051-4

52 

DE NASJONALE 


KOMITEER 

Prinsens gate 18 

P.b. 522 Sentrum 

0105 Oslo 

Tlf: 23 31 83 00 

Faks: 23 31 83 01 

www.etikkom.no

Årsrapport 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?