Årsrapport 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

More documents

Recommendations

Info

8 forfattere, institusjonen og også de vitenskapelige tidsskriftene som hadde publisert artiklene, hadde ikke ivaretatt sitt ansvar slik det blant annet forutsettes i Vancouver-reglene. Dette kom også tydelig fram i rapporten. Krav til medforfatter Hva som kreves for å stå som medforfatter, er tydelig nedfelt i de internasjonale Vancouver-reglene.* Vancouver-reglene Vancouver-reglene stiller tre viktige kriterier for medforfatterskap. Alle tre kriteriene skal være oppfylt. * Det er retningslinjer for publisering av vitenskapelige artikler utarbeidet av International Committee of Medical Journal Editors 1. Man skal ha hatt et vesentlig bidrag i planlegging og design av prosjektet, eller deltatt i datainnsamlingen, eller deltatt i analyse eller tolking av data 2. Man skal ha kommet med vesentlige bidrag da manuskriptet ble skrevet eller revidert 3. Man skal være med og godkjenne det ferdige arbeidet som ble sendt til publisering Bidragsytere som ikke tilfredsstiller disse kriteriene, skal listes i en fotnote. Reglene ble i sin tid utformet med sikte på vitenskaplige artikler nettopp innenfor medisin, men er senere blitt gitt overføringsverdi til vitenskapelige publikasjoner mer generelt.
«Uredelighet kan bestå av ” Antallet medforfattere øker Det er en trend innenfor vitenskapelige publikasjoner at antallet medforfattere blir flere. Dette kan være på grunn av at faglig samarbeid faktisk øker. I tillegg kan medforfatterskap være viktig både for anseelse og tildeling av forskningsmidler. Og det kan i noen tilfeller dreie seg om en gjenytelse eller en måte å ære en god kollega på, uten at vedkommende har deltatt i arbeidet med artikkelen. – Dilemmaet for medforfattere i artikler hvor det er avslørt forskningsjuks, er at uansett hva de sier, blir det feil, forklarer Ruyter. – Hvis de står oppført som medforfatter for å oppnå fordeler uten å ha deltatt i utarbeidelsen av artikkelen, betyr det at de ikke har fulgt Vancouver-reglene. Hvis de derimot hevder at de har oppfylt kriteriene i Vancouver-reglene, har de ikke gjort jobben sin godt nok. Da burde de ha oppdaget jukset. en av disse tre handlingene: Fabrikasjon av data, forfalskning av data eller plagiat.» Trenger ikke flere regler I kjølvannet av Sudbøsaken ble det blant annet stilt krav om flere regler. Ruyter mener at ansvaret må legges på tidskriftene og forskningsinstitusjonene. – Det hjelper ikke med flere retningslinjer eller komiteer. Et tiltak som tidskriftene kan gjøre, er å kreve at medforfattere skriver under på at de oppfyller Vancouver-reglene. Flere tidskrifter har praksis for dette allerede, legger Ruyter til. Uberettiget forfatterskap Forskningsetiske komiteer fikk sommeren 2006 en henvendelse fra to studenter ved Universitetet i Tromsø. De mente at prosjektleder ikke hadde bidratt nok til at han skulle stå som medforfatter på artiklene. Dette var prosjektleder uenig i. Derfor ble saken sendt til komiteene for en vurdering. Saken synliggjorde blant annet ulik praksis mellom fagmiljøer når det gjelder forfatterskap. Innenfor naturvitenskapelige forskningsmiljøer ser det ut til å være praksis for at veiledere (prosjektledere, instituttsjefer) kan stå som (siste)forfattere, mens det innen samfunnsvitenskap og humaniora er uvanlig. Forskerens frihet Saken reiste flere etiske spørsmål som komiteene behandlet; primært spørsmålet om uberettiget forfatterskap, men også om at det er viktig å ha gode prosjektavtaler. I sin konklusjon skrev komiteene at utfra de oppplysningene de hadde i saken, ga de studentene rett i at prosjektleder ikke hadde bidratt på en måte som berettiger til forfatterskap til den aktuelle artikkelen. Brevene fra prosjektleder indikerte imidlertid at konflikten også dreide seg om hvorvidt artikkelen tilfredsstilte kravene til den typen publikasjoner som, i følge prosjektleder, bør utgå fra prosjektets datamateriale. Komiteene understreket betydningen av at alle forskere skal være informert om helheten i de kontrakter som inngås, spesielt med tanke på publikasjonsrettigheter. Det er i denne forbindelsen av vesentlig betydning at forskeres frihet til å publisere, ikke blir svekket ved at det stilles uberettigete krav til kontroll og godkjenning av forskningsresultater. AKTIVITET Debatt om medforfatteransvar Forskningsetiske komiteer ønsket å bidra til debatten om med- forfatteres ansvar innenfor publisering av vitenskapelige artikler. Derfor arrangerte vi i mars et åpent møte om temaet. Det samlet over 100 personer, og vi fikk en god debatt. 9
Page 1: Årsrapport 2006 De nasjonale forsk
Page 4 and 5: 4 Forord Året som gikk har vært e
Page 7: Fusk og redelighet i forskning Ny f
Page 12 and 13: 12 Hilde W. Nagell, sekretariatsled
Page 15 and 16: Mat, etikk og politikk I vår del a
Page 17 and 18: Trygghet, sikkerhet og verdier Matv
Page 19 and 20: HVEM ER FORSKNINGSETISKE KOMITEER?
Page 21 and 22: Forskningsetiske komiteer ble lovfe
Page 23 and 24: NEM NEM Den nasjonale forskningseti
Page 25 and 26: De regionale komiteer for medisinsk
Page 27 and 28: Etisk nemnd for patentsaker I forbi
Page 29 and 30: Skjelettutvalget Nasjonalt utvalg f
Page 31 and 32: Fagbladet Forskningsetikk Ansvarlig
Page 33 and 34: Høringer og uttalelser Den nasjona
Page 35 and 36: Internasjonalt samarbeid Den nasjon
Page 37 and 38: CLEMIT - «Reprogenetics - The ethi
Page 39: Publikasjoner fra Forskningsetiske
Page 42 and 43: 42 Resultatregnskap 1.1.-31.12 NORG
Page 44 and 45: 44 Regnskapsprinsipper Årsregnskap
Page 46 and 47: 46 NOTE 3 : AV ANDRE ADMINISTRASJON
Page 48: 48 48 NOTE 8 : EGENKAPITAL Egenkapi
Page 52: 52 DE NASJONALE FORSKNINGSETISKE KO

Årsrapport 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?