Årsrapport 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

«Uredelighet kan bestå av
”
Antallet medforfattere øker
Det er en trend innenfor vitenskapelige publikasjoner at antallet
medforfattere blir flere. Dette kan være på grunn av at faglig
samarbeid faktisk øker. I tillegg kan medforfatterskap være
viktig både for anseelse og tildeling av forskningsmidler. Og
det kan i noen tilfeller dreie seg om en gjenytelse eller en måte
å ære en god kollega på, uten at vedkommende har deltatt i
arbeidet med artikkelen.
– Dilemmaet for medforfattere i artikler hvor det er avslørt
forskningsjuks, er at uansett hva de sier, blir det feil, forklarer
Ruyter. – Hvis de står oppført som medforfatter for å oppnå
fordeler uten å ha deltatt i utarbeidelsen av artikkelen, betyr
det at de ikke har fulgt Vancouver-reglene. Hvis de derimot
hevder at de har oppfylt kriteriene i Vancouver-reglene, har
de ikke gjort jobben sin godt nok. Da burde de ha oppdaget
jukset.
en av disse tre handlingene:
Fabrikasjon av data,
forfalskning av data
eller plagiat.»
Trenger ikke flere regler
I kjølvannet av Sudbøsaken ble det blant annet stilt krav om
flere regler. Ruyter mener at ansvaret må legges på tidskriftene
og forskningsinstitusjonene.
– Det hjelper ikke med flere retningslinjer eller komiteer. Et
tiltak som tidskriftene kan gjøre, er å kreve at medforfattere skriver
under på at de oppfyller Vancouver-reglene. Flere tidskrifter
har praksis for dette allerede, legger Ruyter til.
Uberettiget forfatterskap
Forskningsetiske komiteer fikk sommeren 2006 en henvendelse
fra to studenter ved Universitetet i Tromsø. De mente at
prosjektleder ikke hadde bidratt nok til at han skulle stå som
medforfatter på artiklene. Dette var prosjektleder uenig i.
Derfor ble saken sendt til komiteene for en vurdering.
Saken synliggjorde blant annet ulik praksis mellom fagmiljøer
når det gjelder forfatterskap. Innenfor naturvitenskapelige
forskningsmiljøer ser det ut til å være praksis for at veiledere
(prosjektledere, instituttsjefer) kan stå som (siste)forfattere,
mens det innen samfunnsvitenskap og humaniora er uvanlig.
Forskerens frihet
Saken reiste flere etiske spørsmål som komiteene behandlet;
primært spørsmålet om uberettiget forfatterskap, men også om
at det er viktig å ha gode prosjektavtaler. I sin konklusjon skrev
komiteene at utfra de oppplysningene de hadde i saken, ga de
studentene rett i at prosjektleder ikke hadde bidratt på en måte
som berettiger til forfatterskap til den aktuelle artikkelen.
Brevene fra prosjektleder indikerte imidlertid at konflikten
også dreide seg om hvorvidt artikkelen tilfredsstilte kravene
til den typen publikasjoner som, i følge prosjektleder, bør utgå
fra prosjektets datamateriale.
Komiteene understreket betydningen av at alle forskere skal
være informert om helheten i de kontrakter som inngås, spesielt
med tanke på publikasjonsrettigheter. Det er i denne forbindelsen
av vesentlig betydning at forskeres frihet til å publisere,
ikke blir svekket ved at det stilles uberettigete krav til kontroll
og godkjenning av forskningsresultater.
AKTIVITET
Debatt om medforfatteransvar
Forskningsetiske komiteer ønsket å bidra til debatten om med-
forfatteres ansvar innenfor publisering av vitenskapelige artik-
ler. Derfor arrangerte vi i mars et åpent møte om temaet. Det
samlet over 100 personer, og vi fikk en god debatt.
9