Årsrapport 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

Fusk og redelighet i forskning
Ny forskningsetikklov ble vedtatt i juni 2006. Selv om loven hadde vært planlagt lenge, ble det fortgang
i arbeidet etter at Sudbø-saken ble kjent. Fuskeskandalen fikk også gjennom året betydning for arbeidet
i Forskningsetiske komiteer.
I januar 2006 sprakk bomben som rystet hele forsknings-Norge,
og som fikk ringvirkninger langt utover landets grenser. Jon
Sudbø, forsker ved Radiumhospitalet-Rikshospitalet ble mistenkt
for uredelighet i sitt forskningsarbeid.
Saken fikk umiddelbart myndighetene til å handle. Arbeidet
med den nye loven om forskningsetikk ble prioritert. Det
førte til at loven ble vedtatt i juni 2006 – med virkning fra
1. juli 2007. Den nye loven førte blant annet til en lovhjemling
av det forskningsetiske komitésystemet i Norge.
I forskningsetikkloven finnes et eget kapittel om uredelighet
i forskning. Blant annet står det at det skal opprettes et
nasjonalt granskningsutvalg som skal ta seg av saker som
institusjoner ikke selv greier å ordne opp i. Dette granskningsutvalget
skal være tilknyttet sekretariatet i Forskningsetiske
komiteer.
Granskningsrapport
Når det gjelder Sudbø, er det verdt å merke seg at institusjonen
raskt tok ansvar og umiddelbart satte ned en granskningskommisjon,
ledet av den svenske professoren Anders Ekbom.
Det er en slik handlemåte som foreslås i loven – det er ikke
meningen at det nasjonale granskningsutvalget skal ha et
slikt ansvar.
| Knut W. Ruyter, sekretariatsleder NEM
Etter noen måneder leverte kommisjonen en rapport, som
ble gjort kjent med et stort pressekorps tilstede. Rapporten er
offentlig og tilgjengelig for alle. Det er viktig å merke seg at
rapporten ikke bruker ordet fusk, men bekrefter uredelig forskning,
som i dette tilfellet handlet om fabrikasjon av data.
Sudbø ble på dette grunnlaget fratatt stillingen sin og også
doktorgraden etter hvert. Det var Universitetet i Oslo som hadde
ansvar for å vurdere om doktorgraden var basert på uredelighet.
Utvalget der ble ledet av Georg Høyer, tidligere leder av
Den nasjonale forskningsetiske komité medisin (NEM).
Hva er uredelighet?
Knut Ruyter, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske
komité for medisin (NEM), forklarer uredelighet slik:
– Uredelighet kan bestå av en av disse tre handlingene: Fabrikasjon
av data, forfalskning av data eller plagiat. Slik er det
også definert i den nye forskningsetikkloven.
– Det er viktig å være klar over at slike tilfeller av alvorlig
uredelighet er sjeldne. I denne saken kan man spørre seg
hvorfor det ikke ble oppdaget før? Og hvem sviktet sitt ansvar,
spør Ruyter videre.
Sekretariatslederen forklarer at flere ble sett på som ansvarlige
i forhold til å ha kunnet oppdage uredeligheten. Både med-
7