Kommentarer til de enkelte erstatningsposter vedlegg 1 - FNO

Erstatning for tapte muligheter til å ta ut AFP
FNO mener Utvalgets forslag på dette punktet er tilfredsstillende.
Sammenfatning § 3-2:
Standardisering av inntektstapserstatning gir svært få fordeler fremfor individuell
utmåling.
Hvis det ikke skal videreføres individuell utmåling mener FNO at nettotapsmodellen
presentert i NOU’en pkt. 5.10 bør anvendes.
Ved standardisering bør inntektsgrunnlaget økes til 6 G for voksne under 26 år.
Lovutvalgets forslag vil medføre betydelige erstatningsøkninger, se vedlegg 1
§ 3-3 Inntektstapserstatning til barn
FNO er enig i at det er behov for å øke barneerstatningene da disse etter dagens
lovgivning kan gi vesentlig for lav erstatning. Videre er FNO enig i at medisinsk
invaliditetsgrad kan være et dårlig grunnlag for å beregne fremtidig inntektstap.
Varslingsregelen må begrenses
Forslaget pålegger forsikringsselskapene å varsle skadelidte om retten til oppgjør det året
skadelidte fyller 19 år. FNO støtter intensjonene bak forslaget, men ser at dette er en
regel som vil være svært krevende og i mange tilfelle helt unødvendig. Veldig mange
skader meldes for sikkerhets skyld og de fleste av disse ender med henleggelse fordi det
ikke oppstår varig skade eller tap.
FNO foreslår at varslingsplikten begrenses til skadesaker som har påført skadelidte en
medisinsk invaliditetsgrad på minst 5 %. Denne grensen harmonerer med grensen for
ménerstatning, retten til fremtidstapserstatning for voksne og nedre grense for barn til å
kreve engangserstatning etter medisinsk invaliditet. Samtidig bør varslingsplikten
ekskluderes der skadelidte har mottatt inntektstapserstatning etter medisinsk invaliditet
etter § 3-3, 6. ledd.
Rett til å kreve inntektstapserstatning etter medisinsk invaliditet
Kritikken mot dagens barneerstatning er todelt, hvorav den ene delen er at medisinsk
invaliditetsgrad settes som utmålingskriterium for inntektstapserstatningen. For FNO
fremstår det derfor som lite hensiktsmessig å videreføre medisinsk invaliditetsgrad som
utmålingskriterium for denne erstatningsposten. Dette vil omfatte nær 90 % av alle saker
med utbetaling av ménerstatning.
4