NORSK LOVTIDEND - Lovdata

Nr. 6 - 2003 

Side 513 - 648 

NORSK ORSK LOVTIDEND 

OVTIDEND 

Avd. II 

Regionale og lokale forskrifter mv. 

Nr. 6 - 2003 

Utgitt 29. januar 2004

Dette er siste hefte i 2003-årgangen 

Innhold 

Forskrifter 

2000 

Des. 6. Forskrift om renovasjon av forbruksavfall, Hamar (Nr. 1716)............................................... 513 

2002 

Juli 3. Forskrift om vatn- og avløpsgebyr, Hareid (Nr. 1900) ........................................................... 515 

2003 

Nov. 27. Forskrift om utvidet jakttid på elg i deler av Lier (Nr. 1405).................................................. 519 

Nov. 18. Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Nes (Nr. 1552) .............................................................. 519 

Nov. 27. Forskrift om havneavgifter 2004, Oslo havnedistrikt, Oslo (Nr. 1553)................................... 522 

Des. 2. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Nærøy 

(Nr. 1554) ................................................................................................................................ 522 

Des. 2. Forskrift om utvida jakttid for hjort, Oveinang vest jaktvald, Valle (Nr. 1555)...................... 525 

Des. 5. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger 

(vegliste for Oppland), Oppland (Nr. 1556) ........................................................................... 525 

Des. 8. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på fylkesveger (vegliste for 

Buskerud), Buskerud (Nr. 1557) ............................................................................................ 525 

Des. 8. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på kommunale veger (vegliste 

for Buskerud), Buskerud (Nr. 1558)....................................................................................... 526 

Des. 10. Forskrift om konsesjon, Osterøy (Nr. 1559) ........................................................................... 526 

Des. 12. Forskrift om vern av Jærstrendene landskapsvernområde med biotopfredingar og 

naturminne i Randaberg, Sola, Klepp og Hå (Nr. 1675)....................................................... 526 

Des. 19. Forskrift om verneplan for Frafjordheiane, vedlegg 1, vern av Frafjordheiane 

landskapsvernområde, Forsand, Gjesdal og Sirdal (Nr. 1681) ............................................. 531 

Des. 19. Forskrift om verneplan for Frafjordheiane, vedlegg 2, vern av Migaren naturreservat, 

Gjesdal (Nr. 1682) .................................................................................................................. 534 

Des. 19. Forskrift om verneplan for Frafjordheiane, vedlegg 3, vern av Ørestø naturreservat, 

Gjesdal (Nr. 1683) .................................................................................................................. 535 

Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 1, fredning av Horta 

naturreservat, Leka (Nr. 1684) ................................................................................................ 536 

Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 2, fredning av Horta 

fuglefredningsområde, Leka (Nr. 1685).................................................................................. 537 

Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 3, fredning av 

Sklinna naturreservat, Leka (Nr. 1686) ................................................................................... 539 

Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 4, vern av 

Sklinnaflesin biotopvernområde, Vikna (Nr. 1687) ................................................................ 540 


Fruflesa naturreservat, Vikna (Nr. 1688) ................................................................................ 541 

Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 6, vern av Ytre 

Brosmflesa biotopvernområde, Vikna (Nr. 1689)................................................................... 542 


Nordøyan naturreservat, Vikna (Nr. 1690).............................................................................. 544 


Sørøyan naturreservat, Vikna (Nr. 1691) ................................................................................ 545 

Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 9, vern av Tronflesa 

biotopvernområde, Vikna (Nr. 1692)...................................................................................... 546 


Kjeøya naturreservat, Nærøy (Nr. 1693)................................................................................. 548 


Aldgården naturreservat, Namsos (Nr. 1694).......................................................................... 549 


Steinan og Flottra naturreservat, Fosnes og Namsos (Nr. 1695)............................................. 550 


Lyngværet fuglefredningsområde, Flatanger (Nr. 1696)........................................................ 551 


Lundleiret fuglefredningsområde, Steinkjer (Nr. 1697) ......................................................... 553 


Vellamelen fuglefredningsområde, Steinkjer (Nr. 1698) ....................................................... 554 

Side


Hoøya naturreservat, Inderøy (Nr. 1699)................................................................................ 556 


Kvamsholman biotopvernområde, Inderøy (Nr. 1700)........................................................... 557 


Rolsøya naturreservat, Inderøy (Nr. 1701) ............................................................................. 558 


Vikaleiret fuglefredningsområde, Inderøy (Nr. 1702) ............................................................ 559 


Rambergholmen naturreservat, Verran (Nr. 1703)................................................................. 561 


Vaggen fuglefredningsområde, Verran (Nr. 1704)................................................................. 562 


Giplingøya fuglefredningsområde, Mosvik (Nr. 1705)........................................................... 564 

Des 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 23, vern av 

Litlholmen biotopvernområde, Levanger (Nr. 1706).............................................................. 565 


Alnes fuglefredningsområde, Levanger (Nr. 1707) ................................................................ 566 


Kjølsvikholmen biotopvernområde, Levanger (Nr. 1708)...................................................... 568 


Småskjæra og Storholmen biotopvernområde, Levanger (Nr. 1709) ..................................... 569 


Sandvikholman biotopvernområde, Levanger (Nr. 1710) ...................................................... 570 


Falstadbukta fuglefredningsområde, Levanger (Nr. 1711) ..................................................... 571 


Tynesfjæra fuglefredningsområde, Levanger (Nr. 1712) ....................................................... 573 


Kausmofjæra fuglefredningsområde, Verdal (Nr. 1713) ........................................................ 574 


Bjørga fuglefredningsområde, Verdal (Nr. 1714)................................................................... 575 


Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde, Stjørdal (Nr. 1715)......................................... 577 


Øksningen naturreservat, Frosta (Nr. 1716)............................................................................ 578 

Des. 19. Forskrift om fredning for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde, 

Frosta (Nr. 1717) .................................................................................................................... 580 

Mars 13. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Bodø (Nr. 1803).................... 581 

Mai 9. Forskrift for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i 2003 – 2007, Buskerud (Nr. 1804). 584 

Sept. 25. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Trondheim (Nr. 1805) ..................... 584 

Nov. 20. Forskrift om tilsyn i bygninger, områder, virksomheter, mm., Gjøvik (Nr. 1806).................. 585 

Nov. 20. Forskrift om vedtekt om sanitæranlegg, Hemsedal (Nr. 1807)............................................... 586 

Des. 9. Forskrift om løype for kjøring med snøskuter til Kvalvatn, Beiarn (Nr. 1810) ...................... 594 

Des. 12. Forskrift om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, 

Flatanger (Nr. 1814)............................................................................................................... 597 

Des. 12. Forskrift for transport av funksjonshemmede, Oslo (Nr. 1815)............................................... 600 

Des. 13. Forskrift om gebyrer 2004, Nord-Odal (Nr. 1816)................................................................. 602 

Des. 15. Forskrift om regulering av fisket etter rognkjeks i 2004, Nordland, Troms og Finnmark 

(Nr. 1817) ................................................................................................................................ 603 

Des. 16. Forskrift om adgang for ungdom til å delta i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N 

og å fiske etter rognkjeks i 2004, (ungdomsfiskeordningen) Nordland, Troms og 

Finnmark (Nr. 1820) .............................................................................................................. 607 

Des. 16. Forskrift om gebyrregulativ for regulering, byggesak, delingssaker og oppmåling for 2004, 

Re (Nr. 1821)........................................................................................................................... 607 

Des. 18. Forskrift om forsøk med kommunal oppgavedifferensiering av arbeidsmarkedstiltak, Oslo 

(Nr. 1826) ................................................................................................................................ 616 

Des. 18. Forskrift om vedtekter vedrørende forsøk med kommunal oppgavedifferensiering innen 

vegloven og vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter i Drammen (Nr. 1827).................... 616 

Des. 18. Forskrift om vedtekter til forsøk med kommunalt ansvar for statlige barnevernsoppgaver i 

Trondheim (Nr. 1828) ............................................................................................................ 618 

Des. 19. Forskrift om bruk av og orden i havner, Alta (Nr. 1829) ........................................................ 620

Des. 19. Forskrift om forsøk med enhetsfylke i Hedmark (Nr. 1831).................................................. 627 

Des. 19. Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Haram (Nr. 1832)........................................................... 629 

Des. 22. Forskrift om Møre og Romsdal einskapsfylke, Møre og Romsdal (Nr. 1833)....................... 632 

Des. 22. Forskrift til vedtekter om forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av 

transportsystemet i Trondheim (Nr. 1834) ............................................................................. 635 

Des. 22. Forskrift til vedtekt om forsøk med inter(fylkes)kommunalt ansvar for transport i 

Kristiansandsregionen, Kristiansand, Songdalen, Birkenes, Søgne, Lillesand og 

Vennesla (Nr. 1835)................................................................................................................ 637 

Des. 22. Forskrift til vedtekt om forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av 

transportsystemet i Bergen (Nr. 1836) .................................................................................... 638 

Des. 22. Forskrift til vedtekt om forsøk med interfylkeskommunalt samarbeid om planlegging, 

samferdsel, næringsutvikling og internasjonalt arbeid i Buskerud, Telemark og Vestfold 

(Nr. 1837) ................................................................................................................................ 639 

Des. 22. Forskrift til vedtekt om forsøk med interfylkeskommunalt samarbeid på 

samferdselsområdet i Vestlandsrådet, Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland 

(Nr. 1838) ................................................................................................................................ 640 

Des. 22. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger 

(vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1839) .................................................. 641 

Endringsforskrifter 

2003 

Nov. 25. Endr. i vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a, Rana (Nr. 1808) ........................................ 592 

Nov. 26. Endr. i forskrift om vatn- og avløpsgebyr, Hareid (Nr. 1809) ................................................ 592 

Des. 10. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i 

Åfjord og Roan. (Nr. 1812).................................................................................................... 596 

Des. 29. Endr. i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til trafikkovervåking ved innseilingen til 

Sture og Mongstad, Hordaland (Nr. 1840)............................................................................. 642 

Des. 29. Endr. i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen for 

Oslofjorden i Horten, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud (Nr. 1841) ....................... 642 

Des. 29. Endr. i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen, Kvitsøy 

(Nr. 1842) ................................................................................................................................ 642 

Des. 29. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, 

Åfjord og Roan. (Nr. 1843).................................................................................................... 643 


Nærøy (Nr. 1844).................................................................................................................... 645 


Flatanger (Nr. 1845)............................................................................................................... 646 

Diverse 

2003 

Des. 2. Delegering av myndighet til å gi tillatelse til midlertidig oppbevaring av inntil 14.000 liter 

brannfarlig gass på byggeplasser, Tromsø (Nr. 1406) ............................................................ 519 

Des. 12. Opph. av vern av fuglelivet på Flatholmen fyr, Feistein fyr, Obrestad fyr og Kvassheim 

fyr, Rogaland (Nr. 1676)......................................................................................................... 531 

Des. 12. Opph. av forskrift om verneregler for landskapsområde med tilhørende planteog 

fuglelivsfredningar og geologiske naturminne, Jærstrendene landskapsvernområde, 

Rogaland (Nr. 1677) ............................................................................................................... 531 

Des. 12. Opph. av forskrift om fredning for Reime plantelivsfredning, Hå (Nr. 1678)......................... 531 

Des. 12. Opph. av forskrift om midlertidig verning av Jærstrendene utvida landskapsvernområde, 

Hå (Nr. 1679) .......................................................................................................................... 531 

Des. 12. Opph. av ferdselsrestriksjoner, Jærstrendene landskapsvernområde, Rogaland (Nr. 1680) ... 531 

Des. 19. Opph. av forskrift om fredning for Tautra med Svaet naturreservat og 

fuglefredningsområde, Frosta (Nr. 1718) ............................................................................... 581 

Des. 10. Opph. av forskrift om konsesjonsplikt for Trovågfeltet for eigedom som det er bygd på, 

Ølen (Nr. 1811) ....................................................................................................................... 596 

Des. 10. Opph. av forskrift om gjennomføring av yngel- og smolttransporter, Trøndelag, Nord- 

Trøndelag og Sør-Trøndelag (Nr. 1813)............................................................................... 596 

Des. 16. Vedtekter for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering til erstatning for forskrift om 

faglig ansvarsfordeling etter kulturminneloven. Overføring av myndighet til Kristiansand 

(Nr. 1818) ................................................................................................................................ 604 

Des. 16. Vedtekter for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering. Overføring av myndighet 

etter kulturminneloven med forskrifter til Stavanger (Nr. 1819)............................................ 605

Des. 17. Vedtekter for midler til bygdeutvikling – tildeling på regionalt nivå ved Regionrådet for 

Nord-Gudbrandsdal, Sel, Dovre, Vågå, Skjåk, Lom og Lesja (Nr. 1822) ............................ 608 

Des. 17. Vedtekter for midler til bygdeutvikling – tildeling på regionalt nivå ved Regionrådet for 

Valdres, Øystre Slidre, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Vang, Etnedal og Nord-Aurdal 

(Nr. 1823) ............................................................................................................................... 612 

Des. 17. Deleg. etter forskrift om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved 

oppdrettsanlegg, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (Nr. 1824) ......................................... 615 

Des. 18. Opph. av forskrift om innkreving av finansieringsbidrag m.m. til bygging av offentlig veg, 

Tromsø (Nr. 1825) ................................................................................................................. 616 

Des. 19. Vedtekter for oppgavedifferensieringsprosjektet Fritt fram i Oppland (Nr. 1830)................. 624 

Oversikt over rettelser ............................................................................................ 3. omslagsside 

Bestillinger, adresseendringer m.v. ........................................................................ 4. omslagsside

6. des. Nr. 1716 2000 513 

Norsk Lovtidend 

NORSK LOVTIDEND 

Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. 

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. 

Utgitt 29. januar 2004 Nr. 6 - 2003 

6. des. Nr. 1716 2000 

Forskrift om renovasjon av forbruksavfall, Hamar kommune, Hedmark. 

Fastsatt av Hamar kommunestyre 6. desember 2000 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 30 annet og tredje ledd, § 34 og § 83. Kunngjort 4. desember 2003. 

Kap. 1. Generelle bestemmelser 

§ 1. Målsetting 

Kommunene skal bidra til lavest mulig avfallsproduksjon og sørge for en forsvarlig forvaltning av avfallet ved 

tilrettelegging for kildesortering, gjenbruk og gjenvinning av ulike avfallsfraksjoner, samt sørge for en miljømessig 

forsvarlig sluttdisponering. 

Gjennom aktivt informasjonsarbeid skal kommunene belyse grunnleggende økologiske sammenhenger slik at 

befolkningen stimuleres til mindre produksjon av avfall. 

§ 2. Virkeområder 

Forskriftene gjelder for husholdninger, herunder fritidsbebyggelse i hele kommunen. 

Forskriften regulerer bl.a: 

– innsamling, transport og disponering av forbruksavfall. 

– egenbehandling av matrester. 

– avfallsgebyr. 

– delegering av myndighet fra kommunen til interkommunalt selskap. 

§ 3. Definisjoner 

Som forbruksavfall regnes vanlig avfall, også større gjenstander som inventar, hageavfall o.l., fra husholdninger, 

mindre butikker o.l., kontorer og mindre næringsvirksomheter. Det samme gjelder avfall av tilsvarende art og 

mengde fra annen virksomhet. 

Som produksjonsavfall regnes avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art eller mengde atskiller seg 

vesentlig fra forbruksavfall. 

Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med forbruksavfall på grunn av 

sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr, herunder 

miljøfarlig avfall. 

Sortert forbruksavfall er den delen av forbruksavfallet det er opprettet gjenvinningsordninger for innenfor den 

kommunale renovasjonsordningen. Her inngår bl.a. våtorganisk avfall som omfatter hovedsakelig matavfall, bleier 

og blomsteravfall. 

Rest forbruksavfall er den delen av forbruksavfallet det ikke er opprettet gjenvinningsordninger for innenfor den 

kommunale renovasjonsordningen. 

Som abonnent regnes eier av eiendom/leilighet som omfattes av kommunal renovasjon. Dersom eiendommen er 

festet bort for 30 år eller mer, skal likevel fester regnes som abonnent om ikke annet er avtalt med kommunen. Det 

samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir 30 år. 

En abonnent har et abonnement/renovasjonsavtale for hver boligenhet/hytteenhet. 

§ 4. Unntak 

Kommunen kan unnta visse eiendommer fra denne forskriften på grunn av vanskelige adkomstforhold slik som 

lange avstander og lignende. 

Videre kan kommunen: 

– unnta bestemte områder fra denne forskriften. 

– gi særskilte regler for bestemte områder, fritidsbebyggelse og for abonnenter i grupper eller enkeltvis.

6. des. Nr. 1716 2000 514 


– unnta bestemte avfallsstoffer/fraksjoner i forbruksavfallet fra forskriftene eller fastsette særskilte regler for 

håndtering av slike stoffer. 

Kap. 2. Renovasjonsordningen 

§ 5. Kommunal renovasjonsordning 

Kommunen har ansvar for mottak og disponering av alt forbruksavfall. 

Etablering av egne, private deponi eller brenning av slikt avfall, er ikke tillatt. 

Eiendomsretten til avfallet går over til kommunen når avfallet blir hentet eller det blir levert til mottak for 

gjenvinningsordningene til sluttdisponering. 

Avfallet skal sorteres i flere fraksjoner. Kommunen bestemmer i hvilke fraksjoner avfallet skal sorteres og hvilke 

fraksjoner av forbruksavfallet som skal samles inn av kommunen, jf. gebyrregulativet. 

De fraksjoner av forbruksavfallet som ikke samles inn av kommunen, skal leveres til mottak eller til innsamler 

godkjent av kommunen. Andre enn kommunen som ønsker å samle inn forbruksavfall, skal på forhånd innhente 

kommunens samtykke. 

§ 6. Oppsamlingsenheter 

Et abonnement omfatter lån og bruk av beholdere for de avfallsfraksjoner som samles inn av kommunen. I tillegg 

omfatter abonnementet bruk av småsamlere og gjenvinningsstasjoner. 

Kommunen bestemmer hvilke typer oppsamlingsbeholdere som skal benyttes. Enhetene eies og vedlikeholdes av 

kommunen. Rengjøring av beholdere påhviler abonnenten, hvis ikke annet er bestemt. 

Kommunen kan anvise plassering av beholderne. 

Kommunen kan tillate at flere abonnenter benytter felles beholder. Kommunen kan også fastsette 

minimumsstørrelser for avfallsbeholdere. Abonnentene kan velge størrelser utover minimumsstørrelsen. 

Oppsamlingsenhetene må ikke overfylles og vekten må ikke overstige det som er satt som maksimum for den 

respektive avfallsbeholders volum. Kommunene fastsetter vektbegrensningen. 

§ 7a. Plassering og tømming av oppsamlingsenhetene 

Hovedregelen er at avfallsbeholderne skal settes frem til offentlig veg kvelden før tømming. 

Avfallsbeholderne plasseres på et plant underlag maksimum 3 meter gangavstand fra vegkanten langs den vegen 

renovatøren kjører. Plassering må skje slik at renovatøren ikke hindres i sitt arbeide. Abonnenten er ansvarlig for å 

fjerne hindringer, rydde snø og strø foran beholderne. 

Avfallsbeholdere kan også plasseres ved private veger, dersom følgende forutsetninger oppfylles: 

– minimum 5 abonnenter langs vegen. 

– vegen må være kjørbar med de biltyper som benyttes til renovasjon. Kommunen i samråd med renovatør 

avgjør dette. 

– det må være tilfredsstillende snuplass i nærheten av siste abonnent/renovasjonsavtale langs vegen. 

– abonnentene er ansvarlige for vedlikehold, brøyting og strøing av vegen. Brøyting/strøing må skje så tidlig at 

vegen er klar til renovatøren kommer. 

Renovatøren skal normalt utføre tømmingen i tidsrommet kl. 06.00 – 21.00. Ved innkjøring av bevegelige 

helligdager, kan tidsrommet endres. 

§ 8. Renovasjon i områder med overveiende fritidsbebyggelse 

Sortert forbruksavfall leveres til småsamlere og bemannede gjenvinningsstasjoner. 

Rest forbruksavfall og våtorganisk avfall skal bringes til felles oppsamlingsenheter (containere/beholdere). 

Våtorganisk avfall legges i særskilt beholder. 

I områder der det ikke er utplassert oppsamlingsenheter for våtorganisk avfall, kan dette legges sammen med rest 

forbruksavfall. 

Rest forbruksavfall skal leveres i sekker som deles ut ved betjente vegbommer og ved utsalgssteder. Sekkene skal 

knytes igjen. 

§ 9. Renovasjon i områder med både bolig- og fritidsbebyggelse 

Fritidsbebyggelse i slike områder deltar i ordinær renovasjonsordning, jf. forskriftens § 2. 

§ 10. Egenbehandling av matrester 

Matrester fra egen husholdning kan hjemmekomposteres eller brukes som fôr til egen svine- eller 

pelsdyrbesetning. 

Den som ønsker slike løsninger skal innhente kommunens samtykke. De som får tillatelse inngår egen avtale med 

kommunen. 

Kommunen kan fastsette egne retningslinjer for egenbehandling av matrester. 

§ 11. Henting av visse avfallstyper 

Kommunen kan gjøre avtale med lag, foreninger og organisasjoner om ordninger for henting av visse 

avfallsfraksjoner. Slike avfallstyper kan være møbler, hvite- og brunevarer, trevirke og lignende.

3. juli Nr. 1900 2002 515 


Kap. 3. Gebyr 

§ 12. Beregning av gebyr 

Kommunen vedtar hvert år et gebyrregulativ. 

Alle abonnenter betaler renovasjonsgebyr. 

Gebyrets størrelse beregnes ut fra type og antall abonnement/renovasjonsavtaler (jf. § 3 siste ledd). 

§ 13. Tilleggstjenester 

Kommunen kan utvikle andre tilbud som abonnentene kan bestille mot betaling. 

§ 14. Innkreving, renter m.m. 

Kommunen er forpliktet til å innkreve gebyr til dekning av sine kostnader til renovasjon. 

Avfallsgebyr med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 6–1. Om 

renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til 

kommunane § 26 og § 27 tilsvarende. 

§ 15. Reduksjon av avfallsgebyret 

Med unntak av fritidseiendommer, kan hus på boligeiendommer som blir stående tomt i minimum 3 måneder, på 

forhånd søke kommunen om redusert gebyr. 

Kap. 4. Tilsyn 

§ 16. Tilsyn 

Kommunen skal føre tilsyn med at kravene i disse forskriftene følges. 

Kap. 5. Delegering av myndighet 

§ 17. Delegering 

Kommunens myndighet til å treffe enkeltvedtak etter denne forskrift kan delegeres til kommunalt eller 

interkommunalt selskap. 

Kap. 6. Avsluttende bestemmelser 

§ 18. Klage 

Enkeltvedtak i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunalt klageorgan. 

§ 19. Straff 

Overtredelse av forskriftene medfører straffeansvar etter forurensningslovens § 79 annet ledd. 

§ 20. Ikrafttreden 

Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2001. Samtidig opphører tidligere vedtatt forskrift for renovasjon og forskrift 

om hjemmekompostering. 

3. juli Nr. 1900 2002 

Forskrift om vatn- og avløpsgebyr, Hareid kommune, Møre og Romsdal. 

Fastsett av Hareid Kommunestyre 3. juli 2002 med heimel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift av 

10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer § 1. Kunngjort 8. januar 2004. 

I. Generelle føresegner 

Abonnentane i kommunen betaler for vatn- og avløpstenester levert av kommunen. Tilhøvet mellom abonnenten 

og kommunen er regulert av lover og forskrifter og av lokale reglement, føresegner, regulativ og deklarasjonar. Dei 

viktigaste dokumenta er lista nedanfor: 

1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vatn- og avløpsavgifter 

2. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vatn- og avløpsgebyr 

3. Forskrift om vatn- og avløpsgebyr i Hareid kommune (dette dokumentet) 

4. Andre dokument 

– Gebyrregulativ 

– Tenestedeklarasjon (Leveringsvilkår) 

– Gjeldande Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative avgjerder) 

– Teknisk beskriving for installasjon av vassmålar (lokale avgjerder). 

§ 1. Føremålet med forskrifta 

Forskrifta bestemmer utrekning og innbetaling av dei gebyra abonnentane skal betale for dei vatn- og 

avløpstenestene kommunen leverer. 

§ 2. Verkeområdet for forskrifta 

Forskrifta gjeld alle abonnentane i kommunen, sjå definisjon i § 3.

3. juli Nr. 1900 2002 516 


§ 3. Definisjonar 

Abonnent: 

– Eigar/festar av eigedom som er registrert i grunnboka med eige gards- og bruksnummer, eller eige 

festenummer eller seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer), som er tilknytt kommunal vatn- og 

eller avløpsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning. 

Det same gjeld festar av eigedom der festeavtalen ikkje er registrert i grunnboka (tinglyst), men der 

festaren eig dei bygningane som er plassert på tomta, og bruker festerett slik det går fram av lov om 

tomtefeste. 

For festeavtalar med kort festetid (feste til anna enn bustad og fritidsbustad) kan det avtalast at ein annan 

enn festaren skal vere abonnent. 

– Eigar/festar av eigedom, som kommunen i medhald av § 65, § 66 og § 92 i plan- og bygningslova har kravd 

tilknytt kommunal vatn- og avløpsleidning. 

Abonnementsgebyr: 

Den faste delen av årsgebyret, som skal dekke dei faste utgiftene til kommunen for vatn- og/eller avløpstenester 

(dei faste utgiftene representerer her kapitalutgiftene). 

Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenkla): 

Forenkla kan ein seie at bruksareal omfattar: 

– Arealet innanfor dei omslutta veggane i bustaden og 

– Del av fellesareal som høyrer til bustaden, men som ligg utanfor dei omslutta veggane i bustaden. 

For detaljar, sjå NS 3940. 

Bruksendring: 

Med endring i bruken av eigedommen meiner ein her endring mellom ulike kategoriar, som for eksempel bustad, 

fritidsbustad/hytte og nærings-/offentleg verksemd. 

Eingongsgebyr for tilknyting: 

Eingongsgebyr for etablering av abonnement på vatn- og/eller avløpstenester. 

Felles privat stikkleidning: 

Privat leidning eigd i fellesskap av abonnentar som er tilknytt det kommunale leidningsnettet via den felles 

private stikkleidning. 

Forbruksgebyr: 

Den variable delen av årsgebyret som vert betalt etter forbruk (målt eller stipulert). 

Fritidsbustad/hytte: 

Fast eigedom med bygning(ar) regulert/godkjend til fritidsbustad/hytte. Likt som fritidsbustad/hytte vert rekna 

heilårsbustad som berre har innlagt vatn via sommarvassleidning. 

Gebyrregulativet: 

Gebyrregulativet er namnet på den gjeldande prisoversikta for vatn- og avløpsgebyr i kommunen. Satsane i 

gebyrregulativet vert oppdatert årleg gjennom vedtak i kommunestyret. 

Næringsverksemd: 

Forretningsverksemd, industri mm. 

Offentleg verksemd: 

Verksemd driven av stat, fylkeskommune eller kommune. 

Stipulert forbruk: 

Stipulert forbruk er forventa forbruk hos ein abonnent fastsett på basis av bygningsarealet. 

Tenestedeklarasjon: 

Eit dokument som regulerer for rettane og pliktene til abonnentane og kommunen, kva som skjer når desse ikkje 

blir etterlevd og kva for høve til å klage som finst. 

Årsgebyr: 

Det samla gebyr som vert betalt årleg av abonnentar for å ha tilgang til vatn- og/eller avløpstenestene i 

kommunen. Årsgebyret er samansett av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. 

II. Vatn- og avløpsgebyr 

§ 4. Gebyrtypar 

Følgjande gebyrtypar gjeld for både vatn- og avløpstenester: 

– Eingongsgebyr for tilknyting

3. juli Nr. 1900 2002 517 


– Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) 

– Gebyr for leige av vassmålar 

– Gebyr for mellombels tilknyting. 

§ 5. Eingongsgebyr for tilknyting 

Lov om kommunale vatn- og avløpstenester krev at det vert betalt eingongsgebyr for tilknyting til vatn- og/eller 

avløpstenester. 

Eingongsgebyret vert betalt for eigedom der det står bygg, eller ved førstegangsoppføring av bygg på eigedom, 

som vert tilknytt offentleg vatn- og/eller avløpsnett. 

Eingongsgebyret skal vere likt for alle abonnentar og skal betalast ved tilknyting første gong. Ved refusjon 

betalast halv tilknytingsavgift. 

Storleiken på gebyret vert fastsett årleg av kommunestyret og går fram av Gebyrregulativet. 

Kommunen kan fastsetje avvikande eingongsgebyr for tilknyting dersom det vert ekstra høge eller låge kostnader 

ved etablering av tenesta. 

§ 6. Årsgebyr 

Årsgebyret for både vatn- og avløpstenester skal betalast av alle abonnentar og er samansett av to delar: 

– abonnementsgebyr 

– forbruksgebyr. 

Samla abonnementsgebyr for kommunale vasstenester og avløpstenester skal dekkje dei forventa faste 

årsutgiftene knytt til høvesvis vasstenester og avløpstenester i kommunen. Resten vert dekt gjennom 

forbruksgebyret. 

Årsgebyret skal reknast frå og med månaden etter at eigedommen er tilknytt kommunalt leidningsnett. 

Storleiken på abonnementsgebyr og forbruksgebyr vert fastsett årleg av kommunestyret og går fram av 

Gebyrregulativet. 

Abonnementsgebyr 

Abonnementsgebyret vert differensiert etter brukarkategori. Alle abonnentar i ein brukarkategori betaler ein like 

stor fast sum, som går fram av Gebyrregulativet. 

– Abonnementsgebyr for næring 

Skal betalast av næringseigedommar, offentlege verksemder og burettslag 

– Abonnementsgebyr for bustad 

Skal betalast av andre abonnentar 

Forbruksgebyr 

Innan fem år (2007) skal alle næringseigedommar og offentlege verksemder betale forbruksgebyr basert på 

faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m 3 . Forbruket vert målt med installert vassmålar. 

Andre abonnentar betaler etter satsane i gruppe 1, 2 eller 3, basert på utrekning av bruksareal BRA i samsvar med 

NS 3940. 

Det er delt opp i fylgjande grupper: 

Gruppe 1: BRA 300 m 2 

Satsane i dei forskjellige gruppene er rekna ut i forhold til stipulert forbruk, nærare beskrive i Gebyrregulativet. 

Abonnentane kan også velje å betale etter faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m 3 . 

Fritids/hytteabonnentar som betaler etter stipulert forbruk kan få beløpet redusert i forhold til forventa brukstid. 

Forventa brukstid settes som ein del av året etter følgjande modell: 

– Utleiehytter: Forventa brukstid =

3. juli Nr. 1900 2002 518 


– For installasjon og bruk av vassmålar gjeld elles dei tekniske reglane i kommunen (lokale tekniske reglar). 

– Kommunen kan krevje årsavgifta fastsett etter stipulert forbruk heile året når målaren har vore ute av funksjon 

av tekniske grunnar. 

Kostnader for installasjon, drift, avlesing m.m. skal betalast av abonnenten. Pris for leige av vassmålar går fram 

av Gebyrregulativet. 

§ 8. Avvik i årsgebyret 

Dersom avløpsmengda frå ein abonnent er vesentleg større eller mindre enn det målte vassforbruket, kan 

forbruksgebyret for avløp baserast på målt eller stipulert/utrekna avløpsmengd (utslepp). 

For næringsverksemd og offentleg verksemd der samansetjinga av avløpsvatnet skil seg ut frå vanleg 

husholdningsavløp og verkar anten fordyrande eller innsparande på drift og vedlikehald av avløpsanlegget i 

kommunen, kan ein rekne ut eit påslag/frådrag i forbruksgebyret for avløp basert på dei forventa 

ekstrautgiftene/innsparingane. 

Restriksjonar for vassforbruk eller kortare avbrot i leveranse eller mottak av avløp gir ikkje grunnlag for 

reduksjon i gebyra. Tilhøve som gir grunnlag for reduksjon i gebyra går fram av Tenestedeklarasjonen 

(Leveringsvilkår) i kommunen. 

§ 9. Mellombels tilknyting 

Med mellombels tilknyting meiner ein bygg/anlegg som har innlagt vatn, men der bygget/anlegget ikkje er i 

permanent bruk, og/eller berre skal brukast i ein avgrensa periode. Eit eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. 

Eigar/festar av eigedommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldande reglar for 

næringsverksemd, med avrekning i samsvar med den tida tilknytinga er operativ. 

Ein skal ikkje betale eingongsgebyr for tilknyting, men alle kostnader ved tilknyting og fråkopling blir belasta 

eigar/festar av eigedommen. 

Mellombels tilknyting gjeld for opp til eitt år, med høve til å søkje om vidareføring. 

Elles gjeld Tekniske og administrative avgjerder i kommunen, jf. I Generelle føresegner. 

§ 10. Pålegg om utbetring 

Kommunen kan gje abonnenten pålegg om utbetring av eige avløpsanlegg innan ein gjeven frist, jf. 

forureiningslova § 7. Etter forureiningslova § 73 kan ein gje forureiningsgebyr om forholdet ikkje er utbetra når 

fristen har gått ut. Om den ansvarlege ikkje etterkjem pålegget kan kommunen sørgje for iverksetjing av tiltaka, jf. 

forureiningslova § 74. 

Kommunen kan oppmode abonnenten å utbetre eige vassforsyningsanlegg innan ein tidfest frist som grunnlag for 

å fastsetje vassforbruket. Om forholdet ikkje er utbetra når fristen har gått ut, fastsetjast årsforbruket. 

§ 11. Innbetaling av gebyr 

Abonnenten er ansvarleg for betaling av gebyra. 

Kommunen sender faktura for eingongsgebyr for tilknyting til abonnenten samstundes som igangsettingsløyve 

(byggeløyve) vert gitt eller når eksisterande bygg vert tilknytt kommunal leidning. Eingongsgebyret må vere 

innbetalt før tilknyting skjer. 

Abonnementsgebyr og forbruksgebyr vert kravd inn på felles faktura og vert fordelt over tre terminar pr. år. 

Gebyr for mellombels tilknyting og tilleggsgebyr vert fakturert særskilt. 

Avlesing av målt vassforbruk vert gjort ein gong i året. Forbruksgebyret vert betalt à konto fordelt over tre 

terminar basert på forbruket for fjoråret. Avrekning skjer i hovudsak på 1. termin (faktura) året etter. 

Dersom vassforbruket til abonnenten har endra seg vesentleg frå siste målaravlesing, kan kommunen endre à 

konto beløpet. Abonnenten skal varslast før slik endring finn stad. 

Etter søknad kan kommunen gje fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eigedom fysisk vert kopla frå kommunen 

sitt leidningsnett. Ved innvilga søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er 

plombert er motteke. Ny tilknyting av eigedommen krev ikkje ny betaling av eingongsgebyr for tilknyting. 

Kostnadar ved fråkopling og ny tilknyting dekkjast fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utførast etter tilvising frå 

kommunen. 

III. Avsluttande føresegner 

§ 12. Innkrevjing av gebyr 

Forfalle krav på årsgebyr er sikra med pant i eigedommen etter lov om pant § 6–1. Gebyra kan krevjast inn av 

kommunen etter reglar for innkrevjing av skatt. 

§ 13. Vedtaksmakt 

Vedtak etter denne forskrifta vert fatta av teknisk sjef. 

§ 14. Klage 

Avgjersle etter forskrifta som er enkeltvedtak følgjer kap. IV–VI i forvaltningslova, og kan påklagast. Klagen 

vert send til den instansen som har fatta vedtaket. 

Vedtak om storleiken på gebyra er forskrift og vert vedteke av kommunestyret, jf. kap. VII i forvaltningslova.

18. nov. Nr. 1552 2003 519 


§ 15. Iverksetjing 

Forskrifta trer i kraft 3. juli 2002. 

27. nov. Nr. 1405 2003 

Forskrift om utvidet jakttid på elg i deler av Lier kommune, Buskerud. 

Fastsatt av Lier kommune 27. november 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om 

jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3 pkt. 2 bokstav a. Kunngjort 4. 

desember 2003. 

§ 1. Det er utvidet jakttid på elg i de vald som delvis eller i sin helhet befinner seg i områder med 1000 daa 

minsteareal i Lier kommune, Buskerud, i tidsrommet 6. desember 2003 til og med 19. desember 2003. 

2. des. Nr. 1406 2003 

Delegering av myndighet til å gi tillatelse til midlertidig oppbevaring av inntil 14.000 liter 

brannfarlig gass på byggeplasser, Tromsø kommune, Troms. 

Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2. desember 2003 med hjemmel i forskrift av 26. juni 2002 nr. 744 om brannfarlig 

vare § 3–4 femte ledd, jf. lov av 16. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets 

redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 4. desember 2003. 

I 

I medhold av forskrift av 26. juni 2002 nr. 744 om brannfarlig vare § 3–4 femte ledd delegeres Tromsø kommune 

myndighet til å gi tillatelse til midlertidig oppbevaring av inntil 14.000 liter brannfarlig gass på byggeplasser. 

Vedtaket trer i kraft straks. 

18. nov. Nr. 1552 2003 

II 

Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Nes kommune, Akershus. 

Fastsatt av Nes kommunestyre 18. november 2003 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 

av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 18. desember 2003. 

I. Generelle bestemmelser 

Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten 

og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og 

deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 

1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 

2. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer, 

3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nes kommune (dette dokumentet) 

4. Øvrige dokumenter: 


– Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, med tilhørende veiledning. 

§ 1. Forskriftens formål 

Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale, for de vann- og 

avløpstjenester kommunen leverer. 

§ 2. Forskriftens virkeområde 

Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. 


– Abonnent: 

– Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget 

festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal 

vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. 

Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der 

festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. 

For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen 

enn fester skal være abonnent. 

– Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har 

krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.

18. nov. Nr. 1552 2003 520 


– Bruksareal: 

I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal arealberegningen følge 

de regler som er trukket opp i NS 3940 for bruksareal (BRA) med følgende unntak: 

a) Areal i kjeller (definert i NS 3940) regnes ikke inn i avgiftsgrunnlaget. 

b) Av areal i underetasje medregnes 50%. For selvstendig boenhet medregnes likevel hele arealet av 

boenheten i henhold til NS 3940. 

Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: 

– Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og 

– Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. 

– Bruksendring: 

Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, 

fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. 

– Engangsgebyr for tilknytning: 

Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. 

– Enhet: 

En enhet betyr en boenhet (for eksempel i et borettslag), hytte, institusjonsenhet eller en næringsenhet (for 

eksempel i kjøpesentre og i kombinerte bygg). Med boenhet forstås bolig med ett eller flere rom og med 

separat inngang, samt bad/WC og kjøkkendel. En næringsenhet er selvstendige lokaler (egen enhet) som er 

utleid til næringsvirksomhet. 

– Felles privat stikkledning: 

Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles 

private stikkledning. 

– Gebyrregulativet: 

Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet 

oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. 

– Næringsvirksomhet: 

Ervervsmessig virksomhet. Inkluderer gårdsbruk som er registrert i landbruksregisteret. 

– Offentlig virksomhet: 

Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. 

– Stipulert forbruk: 

Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. 

– Leveringsvilkår: 

Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når 

disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. 

– Årsgebyr: 

Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. 

II. Vann- og avløpsgebyrer 

§ 4. Gebyrtyper 

Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: 

– Engangsgebyr for tilknytning 

– Årsgebyr 

– Vannmålergebyr 

– Gebyr for midlertidig tilknytning. 

§ 5. Engangsgebyr for tilknytning 

Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning for vann- og/eller 

avløpstjenester. 

Tilknytningsgebyr ilegges når det blir gitt tillatelse til et av følgende tiltak: 

– Tilknytning av bebygd eiendom til offentlig avløpsledning 

– Oppføring av bygg på eiendom tilknyttet offentlig avløpsledning 

– Utvidelse av bygningsmassen. 

Ved førstegangstilknytning fastsettes engangsgebyret etter størrelsen på hver enhet, dog minimum 200 m 2 

bruksareal (jf. § 3) pr. enhet. Ved utvidelse baseres gebyret på økningen i bruksareal (jf. § 3) pr. enhet, når 200 m 2 er 

oppnådd. 

For næringsvirksomhet hvor det legges inn vann, beregnes tilknytningsavgift for summen av hver enhets 

varmeisolerte deler. 

Når det føres opp bebyggelse til erstatning for bebyggelse det tidligere er betalt engangsgebyr for, kan det gjøres 

fradrag for det antall m 2 det tidligere er betalt gebyr for på samme gårds- og bruksnummer. 

Satsenes størrelse fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. 


Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter. Årsgebyret skal beregnes fra og

18. nov. Nr. 1552 2003 521 


med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. For tilbygg/påbygg på boligeiendom kan 

årsgebyr innkreves innen ett år etter at igangsettingstillatelse er gitt eller melding behandlet. 

Størrelsen av årsgebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. 

Årsgebyrene skal være basert på målt eller stipulert vannforbruk, dog med minimumsgebyr. Som 

minimumsgebyr ved stipulering av vann- og kloakkavgifter skal følgende beregning nyttes: 

A Boliger 100 m 3 

B Hytter/Fritidshus m/vannpost 40 m 3 

Ved vannforbruk over 1000 m 3 reduseres prisen pr. m 3 vann. 

Næringsvirksomheter, offentlige virksomheter, eiendommer med svømmebasseng og alle nye abonnenter betaler 

årsgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m 3 . Forbruket måles med installert vannmåler. I en 

overgangsperiode frem til vannmåler er installert, beregnes årsavgiften for disse etter tidligere forskrift for vann- og 

kloakkavgifter, vedtatt 16. desember 1997. 

Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, ev. etter stipulert forbruk basert på beregning av 

bruksareal (jf. § 3), og pris pr.m 3 , samt omregningsfaktor for stipulert forbruk (m 3 /m 2 ). Satsene for både m 3 

vann/avløp, minimumsgebyr og omregningsfaktor fremkommer av gebyrregulativet. 

For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 8. 

Både kommunen og abonnenten kan kreve at årsgebyret fastsettes ut fra målt forbruk, dvs. basert på installert 

vannmåler. 

§ 7. Bestemmelser for bruk av vannmålere 

For eiendommer med installert vannmåler gjelder følgende: 

– Målere for boligabonnenter er kommunens eiendom. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på 

måleren. 

– Abonnenten betaler et årlig vannmålergebyr for leie av vannmåler, som inkluderer anskaffelse, kontroll, 

vedlikehold, utskifting og administrasjon. Gebyrets størrelse er avhengig av målerens størrelse, og 

fremkommer av gebyrregulativet. 

– Abonnenten må selv bekoste installasjon av vannmåler, utskiftning etter eventuell skade og ev. flytting av 

måleren. Installasjon av måler skal utføres av en godkjent rørlegger i samsvar med det til enhver tid gjeldende 

reglement. Etter montasje skal vannmåleren plomberes av kommunen eller av godkjent rørlegger engasjert av 

kommunen. Når vannmåler er montert, kan denne ikke fjernes uten kommunens samtykke. 

– Hver eiendom skal normalt kun ha én tilknytning. I de tilfeller en eiendom har flere tilknytninger, skal det 

installeres en måler for hver tilknytning. Installasjon og bruk av interne målere på eiendommen er kommunen 

uvedkommende. Gebyret baseres kun på hovedmåleren. 

– Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesning til varslet dato og tid. 

Abonnenten skal holde måleren lett tilgjengelig for kontroll, avlesning, vedlikehold og plombering. 

– Blir en måler borte eller skadet, skal abonnenten omgående melde dette til kommunen. Kommunen 

forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade. Plomberte målere kan kun åpnes av 

kommunens personell eller under oppsyn av kommunens personell. Er en plombe brutt, stipuleres 

vannforbruket for vedkommende termin. 

– Kommunen kan, etter skriftlig søknad fra abonnenten, utføre kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen en 

målefeil på minst 10% utføres justering, eventuell utskiftning av måleren uten utgifter for abonnenten. I 

motsatt fall betaler abonnenten omkostningene for kontrollen. 

– Dersom det ikke lar seg gjøre å beregne feilmålte mengder nøyaktig, uten at dette medfører store kostnader, 

justeres gebyret for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen 

ble påvist, og/eller etter at den er utbedret. 

– Abonnenten er ansvarlig for at måleren blir avlest og at tilsendte avlesningskort returneres til fastsatt tid. 

Dersom avlesning av vannmåler ikke utføres til bestemt tid eller dersom data ikke innmeldes til kommunen 

stipuleres årsforbruket. Kommunen kan ev. selv velge å foreta avlesning av forbruket for abonnentens regning 

(avlesningsgebyr). Avlesningsgebyret fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet. 

– Dersom vannmåler ikke kan plasseres frostsikkert, skal gebyret baseres på stipulert forbruk etter vedtatte 

beregningsregler. 


Dersom avløpsmengden fra en abonnent, med annen bebyggelse enn boliger, er vesentlig større eller mindre enn 

det målte vannforbruk, kan årsgebyret for avløp baseres på målt avløpsmengde (utslipp). 

For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig 

husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan 

det beregnes et påslag/fradrag til årsgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. 

Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for 

reduksjon i gebyrene. 

§ 9. Midlertidig tilknytning 

Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i

2. des. Nr. 1554 2003 522 


permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. 

Eier/fester av eiendommen skal betale årsgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i 

forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av 

gebyrregulativet. 

Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes 

eier/fester av eiendommen. 

Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. 

§ 10. Pålegg om utbedring 

Dersom abonnenten etter pålegg i henhold til plan- og bygningsloven § 89 unnlater å etterkomme kommunens 

krav om utbedring av egne vann- og/eller avløpsanlegg innen gitt frist, kan kommunen fastsette tvangsmulkt i 

henhold til plan- og bygningslovens § 116a. 

Det kan fastsettes at tvangsmulkt løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller den kan ilegges som et 

engangsbeløp. 

§ 11. Innbetaling av gebyrer 

Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. 

Årsgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år. 

Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. 

Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Årsgebyret betales à konto fordelt over 2 terminer basert 

på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. 

Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à 

konto-beløpet. 

Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens 

ledningsnett og anboringspunktet er plombert av kommunen. Abonnementet opphører når mottatt melding om at 

huset er frakoblet, er bekreftet av kommunen. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av 

engangsgebyr for tilknytning, dersom arealet (BRA) ikke er endret. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning 

dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning. 

III. Avsluttende bestemmelser 

§ 12. Innkreving av gebyrer 

Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Både årsgebyrer og 

engangsgebyrer for tilknytning er tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for 

innkreving av skatt. 

§ 13. Vedtaksmyndighet 

Vedtak etter denne forskrift fattes av Nes kommunestyre. Kommunestyret kan delegere denne myndighet til 

annet organ. 

§ 14. Klage 

Når det fattes enkeltvedtak etter denne forskrift skal den/de vedtaket gjelder informeres om den klageadgang som 

er bestemt i Forvaltningsloven. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. 

§ 15. Ikrafttredelse 

Forskriften trer i kraft 1. januar 2004. 

27. nov. Nr. 1553 2003 

Forskrift om havneavgifter 2004, Oslo havnedistrikt, Oslo. 

Fastsatt av Oslo havnestyre 27. november 2003 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 22 og § 24. Kunngjort 18. 


Oslo havnestyre har fastsatt forskrift om havneavgifter for 2004 for Oslo havnedistrikt. 

Forskriften kan fås i sin helhet ved henvendelse til Oslo havnevesen, Postboks 230 Sentrum, 0103 Oslo. 

Forskriften trer i kraft 1. januar 2004. Samtidig oppheves forskrift av 28. november 2002 nr. 1754 om 

havneavgifter 2003, Oslo havnedistrikt, Oslo. 

2. des. Nr. 1554 2003 

Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Nærøy 

kommune, Nord-Trøndelag. 

Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Trøndelag 2. desember 2003 med hjemmel i forskrift av 4. juli 1991 nr. 509 om 

forebygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer § 15, jf. lov av 13. juni 1997 nr. 54 om tiltak mot sykdom hos 

fisk og andre akvatiske dyr (fiskesykdomsloven) § 26. Kunngjort 18. desember 2003.

2. des. Nr. 1554 2003 523 


Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner 

§ 1. Formål 

Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sjukdommen infeksiøs lakseanemi hos fisk. 

§ 2. Virkeområde 

Forskriften gjelder for bekjempelsessonen i de deler av Follafjorden som ligger mellom Buøya og Fallråa i 

Nærøy kommune, Nord-Trøndelag som vist med grønt i kartbilag. 1 

Forskriften gjelder for observasjonssonen i Follafjorden fra fjordens innløp til henholdsvis Kvisten og 

Opløyfjorden i Nærøy kommune, Nord-Trøndelag som vist med blått i kartbilag. 1 

1 Kart utelatt. 


I forskriften menes med: 

akvakulturdyr: levende akvatiske dyr som stammer fra eller skal til et akvakulturanlegg 

fisk: enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium 

ILA (infeksiøs lakseanemi): er en virussykdom forårsaket av et RNA-virus som er nært beslektet med familien 

Orthomyxoviridae, som gir alvorlig sjukdom og dødelighet hos atlantisk laks 

laksefisk: fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae 

sone: et avgrenset geografisk område opprettet som ledd i forebygging, kontroll eller bekjempelse av ILA, hvor det 

gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud. 

Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen 

§ 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen 

Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen. 

Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i sonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Statens 

Dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Trøndelag. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til 

slakteri/tilvirkingsanlegg. 

§ 5. Tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen 

Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende til Statens Dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren 

ukentlige lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå. 

Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal, etter at de er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. 

Distriktsveterinæren skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anleggene skal deretter brakklegges i 

minimum 6 måneder. 

Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak 

fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises distriktsveterinæren ved 

inspeksjon. 

§ 6. Rengjøring av nøter fra anlegg med påvist eller mistanke om ILA 

Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å behandle 

avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen atskilt fra nøter fra andre anlegg. 

Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en 

transportrute som på forhånd er godkjent av Statens Dyrehelsetilsyn – fylkessveterinæren for Trøndelag. 

Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer. 

Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp 

og filtreres og desinfiseres før utslipp. 

§ 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen 

Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen, må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og 

tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne 

forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Statens Dyrehelsetilsyn – 

distriktsveterinæren ved inspeksjon. 

Fisk fra lokalitet innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet. 

Slakteri som slakter fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke å oppbevare 

fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Samme forbud gjelder dersom 

det er et opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteter med påvist eller mistanke om forekomst av ILA. 

Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet 

rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Distriktsveterinæren skal godkjenne og 

attestere utført vask og desinfeksjon. 

Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet 

uten at det er meldt fra til distriktsveterinæren om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for mottak. Fisk fra

2. des. Nr. 1554 2003 524 


lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent 

avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og distriktsveterinæren i mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding 

om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget. 

§ 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen 

All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i sonen, skal gå utenfor bekjempelsessonen. 

Statens Dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Trøndelag kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som 

transporterer akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessone slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, 

behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. 

Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer 

over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises 

Statens Dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren ved inspeksjon. 

Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Trøndelag kan treffe tiltak overfor annen transport i 

bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. 

§ 9. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen 

Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Trøndelag kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert 

virksomhet innenfor bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. 

Kapittel III. Tiltak i observasjonssonen 

§ 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i observasjonssonen 

Matfiskanlegg for laksefisk i observasjonssonen skal oversende til Statens Dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren 

hver 14. dag lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå. 

§ 11. Tiltak ved transport i observasjonssonen 

All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i sonen, Indre Follafjord eller Opløyfjorden, 

skal gå utenfor observasjonssonen. 

Transporter gjennom observasjonssonen tillates på betingelse av at bunnventiler stenges når grensene for 

observasjonssonen passeres (henholdsvis ved innløpet til Follafjorden, på høyde med Kvisten og Heimsøya) og 

holdes stengt inntil sonen er forlatt. 


observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. 

§ 12. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i observasjonssonen 


virksomhet innenfor observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. 

Kapittel IV. Sonenes varighet 

§ 13. Opphevelse av bekjempelsessone 

Etter at all laksefisk i bekjempelsessonen i Follafjorden er slaktet ut, anleggene rengjort og desinfisert, 

lokalitetene brakklagt forskriftsmessig og det er foretatt en felles brakklegging av bekjempelsessonen i minimum 2 

måneder, kan Statens Dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Trøndelag vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. 

Fra samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i observasjonssonen. 

§ 14. Opphevelse av observasjonssone 

Statens Dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Trøndelag kan vedta at observasjonssonen skal oppheves når det 

er gått 2 år siden bekjempelsessonen ble opphevet. 

Kapittel V. Andre bestemmelser 

§ 15. Tilsyn og vedtak 

Når ikke annet er bestemt fører Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren tilsyn med etterlevelsen av denne 

forskrift. 

Når ikke annet er bestemt fatter Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Trøndelag nødvendige 

enkeltvedtak for å sikre etterlevelsen av denne forskrift. 

§ 16. Dispensasjon 

Med mindre annet følger av denne forskrift, kan Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Trøndelag 

dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift og sette vilkår for dispensasjonen. 

§ 17. Tvangsmulkt 

For å sikre at bestemmelser som er gitt i denne forskrift blir gjennomført, kan Statens dyrehelsetilsyn – 

fylkesveterinæren for Trøndelag fastsette tvangsmulkt til staten. 

Tvangsmulkten kan fastsettes når overtredelse av forskriften eller overtredelse av enkeltvedtak gitt i medhold av 

forskriften er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av 

forholdet som myndigheten har fastsatt.

8. des. Nr. 1557 2003 525 


Tvangsmulkten kan også fastsettes på forhånd og løper da fra eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at 

tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer eller at den forfaller ved hver overtredelse. 

Tvangsmulkten ilegges den som er ansvarlig for virksomheten. Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap 

eller et foretak, skal tvangsmulkten ilegges virksomheten som sådan. 

Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Trøndelag kan 

frafalle påløpt tvangsmulkt. 

§ 18. Straffebestemmelser 

Den som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften, straffes med bøter eller fengsel i 

inntil 1 år. Medvirkning er også straffbart. 

Foreligger særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel i inntil 2 år anvendes, om ikke strengere straffebud får 

anvendelse. 

§ 19. Ikrafttredelse og varighet 

Denne forskrift trer i kraft straks. 

Forskriften oppheves samme dag som observasjonssonen oppheves. 

2. des. Nr. 1555 2003 

Forskrift om utvida jakttid for hjort, Oveinang vest jaktvald, Valle kommune, Aust-Agder. 

Fastsett av Planutvalet i Valle kommune 2. desember 2003 med heimel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift av 11. februar 2002 nr. 

149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 18. desember 2003. 

Oveinang vest v/Leif Røysland får utvida jakttid med 14 dagar i perioden 9. desember til og med 23. desember 

2003. 

5. des. Nr. 1556 2003 

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for 

Oppland), Oppland. 

Fastsatt av Statens vegvesen, regionkontoret, Region øst, 5. desember 2003 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og 

delegeringsvedtak av 24. november 1980, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 18. 


I 

Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Oppland fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til 

distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene. 

Forskriften gjelder fra 1. januar 2004. 

II 

III 

Forskriften opphever forskrift av 3. desember 2002 nr. 1512 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på 

fylkes- og kommunale veger (vegliste for Oppland), Oppland. 

8. des. Nr. 1557 2003 

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på fylkesveger (vegliste for Buskerud), 

Buskerud. 

Fastsatt av Statens vegvesen, Vegkontoret i Buskerud 8. desember 2003 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og 



I 

Vegliste for fylkesveger i Buskerud fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til trafikkstasjonene og 

vegkontoret. 


II

12. des. Nr. 1675 2003 526 


III 

Forskriften opphever forskrift av 30. desember 2002 nr. 1779 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på 

fylkesveger (vegliste for Buskerud), Buskerud. 

8. des. Nr. 1558 2003 

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på kommunale veger (vegliste for 

Buskerud), Buskerud. 

Fastsatt av Statens vegvesen Buskerud, Nedre distrikt, 8. desember 2003 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og 



I 

Vegliste for kommunale veger i Buskerud fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til trafikkstasjonene og 

vegkontoret. 


II 

III 

Forskriften opphever forskrift av 6. mars 2003 nr. 377 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på 

kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud. 

10. des. Nr. 1559 2003 

Forskrift om konsesjon, Osterøy kommune, Hordaland. 

Fastsett av Landbruksdepartementet 10. desember 2003 med heimel i lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast eiendom 

(konsesjonsloven) § 5 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak av 17. juli 1992 nr. 837. Kunngjort 18. desember 2003. 

§ 1. I Osterøy kommune er konsesjonsfridomen etter konsesjonslova § 5 første ledd nr. 2 sett ut av kraft for 

eigedom som det er bygd på og som er eller har vore i bruk som heilårsbustad. 

§ 2. Denne forskrifta trer i kraft 15. desember 2003. 

12. des. Nr. 1675 2003 

Forskrift om vern av Jærstrendene landskapsvernområde med biotopfredingar og naturminne i 

Randaberg, Sola, Klepp og Hå kommunar, Rogaland. 

Fastsett ved Kronprinsreg.res. 12. desember 2003 med heimel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 5, § 6, § 9, § 10, § 11, § 12, § 13 og § 

14, jf. § 21, § 22 og § 23. Fremja av Miljøverndepartementet. Kunngjort 30. desember 2003. 

§ 1. Avgrensing 

1. Verneområda omfattar heile eller delar av dei gnr./bnr. som går fram av vedlagte liste datert oktober 2002. 

2. Verneområda omfattar totalt 193,2 km 2 , dels med overlappande verneformer: Landskapsvernområdet utgjer 

13,3 km 2 fastland, 4,1 km 2 holmar og øyar og 78,7 km 2 sjøareal, totalt 96,1 km 2 . Plantefredingsområda utgjer 

2,9 km 2 . Fuglefredingsområda utgjer 5,8 km 2 landareal inkludert fastland, øyar og holmar og 104,1 km 2 

sjøareal. Dei geologiske naturminna utgjer 0,3 km 2 . 

3. Kart i målestokk 1:35.000 og kart i målestokk 1:5.000 og 1:10.000 datert Miljøverndepartementet november 

2002 viser dei nøyaktige grensene for landskapsvernområdet, fuglefredingsområda, plantefredingsområda, 

naturminna og sanddyneområda. Det er 29 kart i målestokk 1:5.000 og 8 kart i målestokk 1:10.000, og desse er 

nummerert frå 0 til 36. Grensene for landskapsvernområdet med sjøareal og undersjøisk landskap ut til eit djup 

på om lag 20 meter ved Revtangen og Ogna, går fram av kartet i målestokk 1:35.000. 

4. Vernereglane og karta vert oppbevart i kommunane, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 

naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 

5. Dei nøyaktige grensene på land skal merkast av i marka etter nærare retningsliner frå forvaltingsstyresmakta, 

jf. § 9. Knekkpunkta både på land og i sjø skal koordinatfestast. Grensene i sjø er ikkje avmerka i felt, men går 

fram av kart, jf. pkt. 3. 

6. Landskapsvernområdet (jf. naturvernloven § 5) ligg i fylgjande område, jf. pkt. 3: 

a. På land 

Jærstrendene i varierande breidde på inntil 650 m opp frå strandlina på heile strekninga frå og med 

Randabergvika i Randaberg kommune til Oddane ved Sirevåg i Hå kommune, med unnatak av fylgjande

12. des. Nr. 1675 2003 527 


delområde: 

– Tungevågen i Randaberg kommune 

– Strekninga frå Vistnes i Randaberg kommune til Solastranda i Sola kommune 

– Ølberg hamn og Ølbergstranda i Sola kommune. 

Alle utanforliggjande holmar og øyar inklusiv Kolnesholmane og Rott, med unnatak av Grøningane og 

Kjørholmane naturreservat og øyar og holmar som er omfatta av stadfesta reguleringsplan. 

b. I sjø 

Sjøareal og undersjøisk landskap i tilknyting til landarealet og øyar ut til eit djup på 5 meter, målt ved fjøre sjø. 

Sjøareal og undersjøisk landskap i tilknyting til landarealet ut til eit djup på om lag 20 meter i fylgjande 

område: 

Sjøområdet nord og sør for Revtangen, frå Feistein i nord til Obrestad hamn i sør. 

Sjøområdet ved Ogna, frå og med fuglefredingsområdet ved Kvassheim fyr i nord til og med Ognabukta i sør. 

7. Fuglefredingsområda (jf. naturvernloven § 9 og § 14) ligg i fylgjande område, jf. pkt. 3: 

a. I landskapsvernområdet 

Sandebukta-Børaunen-Einersvika i Randaberg kommune. 

Rott med tilhøyrande øyar og Håsteingruppa i Sola kommune. 

Strekningane Reve hamn – Orre og Vik – Skeie i Klepp kommune. 

Strekninga Nærlandssanden – Obrestad, Øyrvika ved Kvassheim fyr og Raunen utanfor Kvalbein i Hå 

kommune. 

b. Utanfor landskapsvernområdet 

Eit område i tilknyting til landskapsvernområdet på Børaunen i Randaberg kommune. 

Eit område på Kolnes i Sola kommune. 

c. Generelt 

Fuglefredingsområda omfattar òg sjøoverflata utanfor dei nemnde strandstrekningane ut til ein avstand på 500 

meter frå strandlina. Grensa til fuglefredingsområdet i sjøen kring Rott-Håsteingruppa er likevel vidare, og går 

fram av kart, jf. pkt. 3. 

8. Plantefredingsområda (jf. naturvernloven § 9 og § 13) ligg i fylgjande område, jf. pkt. 3: 

a. I landskapsvernområdet: 

Eit område ved Børaunen i Randaberg kommune. 

Eit område innanfor flyplassen på Sola, eit område på Byberg sør i Sola kommune. 

Eit område ved Revtangen, eit område ved Orre i Klepp kommune. 

Eit område vest for Obrestad fyr. 

Eit område ved Sør-Reime, eit område ved Brusand og to område ved Ogna i Hå kommune. 

9. Geologiske naturminne (jf. naturvernloven § 11), ligg i fylgjande område, jf. pkt. 3: 

a. I landskapsvernområdet: 

Børaunen i Randaberg kommune. 

Byberg i Sola kommune. 

Orre i Klepp kommune. 

b. Utanfor landskapsvernområdet: 

Reve i Klepp kommune. 

10. Delar av landskapsvernområdet omfattar sanddyneområde, og desse ligg i fylgjande område, jf. pkt. 3: 

Randabergvika og Sandebukta i Randaberg kommune. 

Solastranda – Rege, Vigdel og Hellestø – Byberg i Sola kommune. 

Byberg – Sele, Bore – Hodne og Reve – Orre – Vik i Klepp kommune. 

Refsnes – Nærlandssanden og Kvalbein – Brusand – Ogna i Hå kommune. 

§ 2. Føremål 

Føremålet med landskapsvernet er å ta vare på det eigenarta natur- og kulturlandskapet på Jærstrendene med sine 

særmerkte strandtypar og dei geologiske, botaniske, zoologiske og kulturhistoriske element som medverkar til å gje 

området eit særpreg. 

Føremålet med fuglefredingsområda er å ta vare på fuglelivet som er knytt til områda og nyttar desse som trekk-, 

hekke- eller overvintringsplassar, vidare å ta vare på fuglane sitt livsmiljø i områda. 

Føremålet med plantefredingsområda er å ta vare på sjeldne planteartar og plantesamfunn og deira naturlege 

livsmiljø. 

Føremålet med dei geologiske naturminna er å ta vare på representative førekomstar som viser korleis landet har 

utvikla seg gjennom tidene.

12. des. Nr. 1675 2003 528 


§ 3. Vernereglar 

A. For landskapsvernområdet gjeld fylgjande reglar: 

1. Alle inngrep og tiltak som vesentleg kan endre eller innverke på landskapets art eller karakter er forbode, 

herunder nye kloakkutslepp og andre konsentrerte forureiningar, bortlegging, brenning og lagring av avfall, 

herunder produksjonsavfall frå landbruket, uttak eller utfylling av masse, hausting av tang og tare på land og i 

fjørebeltet, sprenging av steinblokker, grøfting, fjerning av steingjerde, framføring av kablar og luftleidningar, 

bygging og utbetring av vegar, oppstilling av campingvogner, bilar og andre transportable innretningar, 

oppføring av bygningar, herunder tilbygg, oppføring av reiselivs-, sport- og idrettsanlegg og andre anlegg og 

faste innretningar. Opplistinga er ikkje fullstendig. 

2. Ytre utforming på faste kulturminne, slik som gravminne og buplassar frå forhistorisk tid, båtnaust, båtstøer, 

kvernhus, forsvarsanlegg, fyranlegg, ferdselsvegar, steingardar o.l., må ikkje endrast, skadast eller fjernast utan 

etter løyve frå forvaltingsstyresmakta. Opplistinga er ikkje fullstendig. Forvaltingsstyresmakta kan i 

forvaltingsplan konkretisera og lista opp dei aktuelle kulturminna. 

3. Gjødsling og sprøyting er berre tillate på eksisterande dyrka mark og beite som er i full gjødsla drift på 

fredingstidspunktet. Desse areala skal nærare kartfestast i forvaltingsplanen. 

4. Nydyrking, herunder fulldyrking av eksisterande gjødsla beite eller overflatedyrka beite, er ikkje tillate. 

5. Det er forbode å plukka eller på annan måte skade fylgjande viltveksande planteartar: Ormetunge, 

berghøymole, sandslirekne, trefingersildre, sølvmelde, saftstjerneblom, nikkesmelle, gulfrøstjerne, strandkål, 

småmure, blodstorkenebb, engstorkenebb, steinstorkenebb, sandnattlys, strandtorn, kystvintergrønn, kusymre, 

klokkesøte, jærsøte, smalsøte, bakkesøte, østersurt, vårmarihand, purpurmarihand, «nordsjømarihand», 

engmarihand, myrflangre og kvitkurle. 

6. Snauhogst eller planting og såing av tre og buskar er ikkje tillate. 

7. Innføring av nye planteartar er ikkje tillate. 

8. I sanddyneområda kan Direktoratet for naturforvaltning regulera og eventuelt forby beiting og gjødsling 

dersom det er naudsynt av omsyn til verneverdiane. 

9. Motorferdsel på land er forbode, herunder start og landing med fly og helikopter. 

10. Camping og telting er ikkje tillate i sanddyneområda. 

11. Ferdsel med sykkel er ikkje tillate i sanddyneområda. 

12. Ferdsel med hest er ikkje tillate i sanddyneområda, med unnatak av slik ferdsel på den vegetasjonslause 

strandbreidda mellom sjøen og sanddynene, og med tilkomst på transporttraséar utpeika i forvaltingsplan. 

13. Golf og ballspel er ikkje tillate i sanddyneområda, med unnatak av ballspel på strandbreidda mellom sjøen og 

sanddynene. 

14. Større arrangement og tilstellingar er ikkje tillate, med unnatak av aktivitet og område for dette etter nærare 

retningsliner i forvaltingsplan. 

15. Forvaltingsstyresmakta kan gjerde inn og merka parkeringsområde utpeika i forvaltingsplan. 

16. Direktoratet for naturforvaltning kan, ved forskrift, i nærare avgrensa område fastsetta reglar for ferdsla, 

herunder ferdselsforbod, dersom det er naudsynt av omsyn til verneverdiane. 

17. Forvaltingsstyresmakta kan godkjenna transporttraséar for motorisert ferdsel og ferdsel med hest. 

18. Taretråling er ikkje tillate i ei sone som ligg mellom Reve hamn i nord og Orre-elva i sør innanfor sjøområdet 

ved Revtangen, jf. § 1 pkt. 6 bokstav b. Retninga ut frå land for nord- og sørgrensene for sona følgjer ein rett 

vestleg kurs parallelt med taretrålingsfelta. 

B. For fuglefredingsområda gjeld fylgjande reglar: 

1. Fuglane, herunder reira og egga deira, er freda mot alle former for skade, øydelegging og unødig forstyrring. 

2. Vegetasjon på land som har verdi som næring eller livsmiljø for fuglane, er freda mot skade og øydelegging. 

3. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbode heile året. 

4. Det er bandtvang for hund heile året, med unnatak for gjetarhund nytta i landbruksdrifta. 

5. Camping og telting er forbode. 

6. Ferdselsrestriksjonar: 

a. Rott i Sola kommune: 

All ferdsel på land i området vest og sørvest for Vatnet på Vestre Rott er forbode i tida f.o.m. 15. april t.o.m. 

31. juli. 

b. Håsteingruppa i Sola kommune: 

All ferdsel på land på Kjarten, Flatholmen, Frøsholmane, sørlege del av Hoggjo, Sandøy, Kvernholmen, austre 

del av Buøy og vestre del av Håstein er forbode i tida f.o.m. 15. april t.o.m. 31. juli. 

c. Raunen i Hå kommune: 

All ferdsel på land er forbode i tida f.o.m. 15. april t.o.m. 31. juli.

12. des. Nr. 1675 2003 529 


d. I sjøområda er det forbod mot bruk av vannscooter/vannjet, andre former for vannmotorsport, bølgjesurfing 

og bruk av seglbrett f.o.m. 1. oktober t.o.m. 31. mars. 

e. Det er ikkje tillate med overflyging lågare enn 300 meter. 

7. For dei områda som også er omfatta av landskapsvernområdet gjeld i tillegg reglane i § 3 bokstav A. 

8. For områda på Børaunen og Kolnes, som ikkje er omfatta av landskapsvernområdet, er det forbod mot tiltak 

som kan skade eller øydeleggja livsmiljøet til fuglane, herunder utbygging, utfylling, tilplanting, nydyrking, 

herunder nydyrking av eksisterande gjødsla beite eller overflatedyrka beite, grøfting, plassering og lagring av 

avfall, plassering av campingvogner, forureiningar og motorisert ferdsel på land. Opplistinga er ikkje 

fullstendig. 

C. For plantefredingsområda gjeld fylgjande reglar: 

1. Fylgjande plantesamfunn er freda mot skade eller øydelegging av einkvar art: 

Kulturbetinga engvegetasjon, kystlyngheivegetasjon, fattig tuvemyr, sandstrandvegetasjon, driftvoll, 

strandberg og strand- og strandsumpvegetasjon. 

2. Det er forbod mot tiltak som kan endra dei naturgjevne produksjonstilhøva eller forringa livsmiljøet til 

plantene, herunder nydyrking, grøfting, vedlikehald av grøfter, gjødsling, sprøyting og skogskjøtsel. 

Opplistinga er ikkje fullstendig. 

3. Direktoratet for naturforvaltning kan regulera og eventuelt forby beiting, dersom det er naudsynt av omsyn til 

verneverdiane. 

4. Det er ikkje tillate å innføra nye planteartar. 

5. Camping og telting er ikkje tillate. 

6. Ferdsel med sykkel og hest er ikkje tillate. 

7. Golf og ballspel er ikkje tillate. 


D. For dei geologiske naturminna gjeld fylgjande reglar: 

1. Alle slags inngrep og tiltak i grunnen er forbode. 

2. Grisehald er ikkje tillate. 


4. For området på Reve som ikkje er omfatta av landskapsvernområdet, er det i tillegg forbod mot camping, 

telting og oppstilling av campingvogner. 

§ 4. Generelle unnatak 

Reglane i § 3 er ikkje til hinder for: 

1. Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak knytt til ambulanse, rednings-, politi, brannvern-, 

oppsyns-, skjøtsels- og forvaltingsføremål, herunder naudsynt motorferdsel. 

2. Militære øvingar i dei fast etablerte anlegga og øvingsområda til forsvaret, herunder naudsynt motorferdsel. 

3. 

a. Jordbruksdrift med dei metodar, herunder naudsynt motorferdsel, som er vanleg elles i distriktet på 

eksisterande dyrka mark og beite som er i full gjødsla drift på fredingstidspunktet. Nydyrking og 

grøfting utanom fulldyrka areal er ikkje tillate, jf. § 3 bokstav A, pkt. 1 og pkt. 4, § 3 bokstav B, pkt. 8, § 

3 bokstav C, pkt. 2 og § 3 bokstav D, pkt. 1. 

b. Vanleg vedlikehald av eksisterande grøfter og kanalar, med unnatak av plantefredingsområda og dei 

geologiske naturminna, jf. reglane i § 3 bokstav C og § 3 bokstav D. 

c. Beiting i sanddyneområda og plantefredingsområda inntil dette eventuelt vert regulert, jf. reglane i § 3 

bokstav A, pkt. 8 og § 3 bokstav C, pkt. 3. 

d. Beiting i fuglefredingsområda. 

e. Beiting i dei geologiske naturminna med andre beitedyr enn gris. 

4. Vanleg vedlikehald og drift av eksisterande bygningar, vegar m.v. som er nemnde under § 3 bokstav A, pkt. 1. 

Vanleg vegvedlikehald omfattar ikkje asfaltering av gruslagde vegar. 

5. Drift og vedlikehald av anlegga til Kystverket og Forsvaret, herunder naudsynt motorferdsel. 

6. Motorferdsel, parkering, ferdsel med hest og sykling på vegar opparbeida for biltrafikk og på 

parkeringsområde utpeika i forvaltingsplan, jf. § 3 bokstav A, pkt. 15. Sykling på opparbeidde vegar og 

turvegar, men ikkje turstiar. 

7. Naudsynt motorferdsel på strandflata og på transporttraséar utpeika i forvaltingsplan i samband med drift og 

vedlikehald av dei offentlege friluftsområda i landskapsvernområdet. 

8. Lågtflyging i samband med naudsynt inn- og utflyging ved Stavanger lufthamn, Sola. 

9. Drift, vedlikehald og fornying av kraftliner, herunder rydding i og langs trasé, oppgradering av eksisterande 

kraftliner for å heve spenningsnivå, auke av linetverrsnitt, nye master m.v., dersom det ikkje strir mot 

føremålet med vernet. 

§ 5. Eventuelle unnatak etter søknad 

Forvaltingsstyresmakta kan etter søknad og på vilkår gje løyve til:

12. des. Nr. 1675 2003 530 


1. Framføring av luftliner og kablar, mindre tilbygg på bygningar, bygg og innretningar som er naudsynte i 

samband med landbruk, fiske, verksemda til Forsvaret, Kystverket, Telenor og allmenne friluftsinteresser, 

under føresetnad av at tiltaka kan tilpassast landskapet. 

2. Etablering av bålplass i tida 1. juni – 30. juni for St. Hans-feiring. 

3. Større arrangement og tilstellingar. 

4. Motorferdsel og parkering i særskilde høve. 

5. Mindre uttak av tang, tare, sand, grus og stein i fjørebeltet til eige gardsbehov; dette omfattar også motorisert 

transport på transporttraséar utpeika i forvaltingsplan. Forvaltingsplanen skal sette rammer for kor og korleis 

desse uttaka skal gjerast. 

6. Vedlikehald av grøfter og kanalar i plantefredingsområde og geologiske naturminne i særskilde høve. 

7. Felling av skadegjerande vilt. 

§ 6. Generelle dispensasjonsreglar 

Forvaltingsstyresmakta kan gjera unnatak frå vernereglane når føremålet med vernet krev det, for vitskapelege 

undersøkingar, arbeid og tiltak av vesentleg samfunnsmessig verd og i særskilde tilfelle, dersom det ikkje strir mot 


§ 7. Forvaltingsplan 

Forvaltingsstyresmakta kan gjennomføra forvaltingstiltak i samsvar med verneføremålet. Det skal utarbeidast 

forvaltingsplan for området, med nærare retningsliner for forvaltinga av området. 

§ 8. Rådgjevande utval 

Forvaltingsstyresmakta skal oppretta eit rådgjevande utval for forvaltinga av Jærstrendene landskapsvernområde 

med biotopfredingar og naturminne. 

§ 9. Forvaltingsstyresmakt 

Direktoratet for naturforvaltning fastset kven som er forvaltingsstyresmakt for Jærstrendene 

landskapsvernområde med biotopfredingar og naturminne. 

§ 10. Ikraftsetjing 

Denne forskrifta trer i kraft straks. 

Vedlegg til forskrift om vern av Jærstrendene landskapsvernområde med biotopfredingar og naturminne 

Dei verna områda omfattar delar av fylgjande gnr./bnr.: 

Randaberg kommune. Gnr./bnr. 

51/11,15,16, 51/12, 52/1, 52/2,3, 52/4,6, 52/5,12,20, 52/7, 52/8, 52/9,11, 52/10, 52/15, 52/16, 52/23, 

53/1,8,42,59, 53/2,3, 53/4, 53/5,6,17,50, 53/7,20, 53/10, 53/11, 53/13, 53/14, 53/15, 53/22, 53/26,40, 53/29,38, 

53/30, 53/31,32,33, 53/37, 53/39, 53/41,57, 53/51, 53/52, 53/53,54, 53/55, 53/56, 53/58, 53/60, 53/61, 53/64, 53/66, 

53/69, 53/70, 53/72, 53/73, 53/74, 53/75,78, 53/76, 53/77, 53/79, 53/80, 53/90, 53/91, 53/95,96,97,98, 53/106, 54/2, 

54/4, 54/5, 54/7, 54/9, 55/2,4, 55/3, 55/5, 55/6, 55/7, 55/8, 55/9, 55/10, 55/11, 55/12, 55/13, 55/32, 55/33,50,51, 

55/35, 55/41, 55/42,44, 55/43, 55/52, 55/55, 56/1, 56/5,7, 56/18, 57/1, 57/2, 57/3, 57/14. 

Sola kommune. Gnr./bnr. 

10/2 , 10/100, 11/1, 11/2,15, 11/4, 11/5, 11/7,16, 11/8, 11/10, 11/20, 12/1,2,5,26, 12/3,4, 12/6, 12/7,16,19, 12/8, 

12/9,14, 12/10, 12/11, 12/13, 12/15, 12/17, 12/20, 12/21, 12/22, 12/23, 12/24,30, 12/25, 12/27, 12/28, 12/29, 12/31, 

12/32, 12/33, 13/1,4, 13/2,3, 13/5,9,14, 13/6, 13/7, 13/8, 13/11, 13/20,21, 13/22, 13/33, 13/35, 13/46, 13/72, 

14/15,16, 14/18, 14/19,84, 14/24,135, 14/28, 14/42,46,195,215,248, 14/47, 14/58,119, 14/60,171,197,208,216,231, 

14/71, 14/109,128, 14/242, 14/156, 14/159, 14/166,250,256, 14/167, 14/168, 14/169, 14/170, 14/172, 14/173, 

14/190, 14/200,204, 14/201, 14/207, 20/4,6,95, 20/7, 20/8, 20/9,23, 20/11,20, 20/13,19, 20/30, 20/32,33, 

20/40,49,50, 20/44, 20/45, 20/63, 20/65, 20/83,84, 20/111, 21/10, 21/26, 21/45, 22/1,5, 22/2, 22/3, 22/6,7,8,9,10, 

23/2,7,22, 23/3,13, 23/6, 23/8,23, 23/9, 23/10, 23/15,21, 23/26, 24/4,48, 24/7, 24/20, 24/31, 24/34,40,57,72, 24/35, 

24/36, 24/37, 24/38, 24/41, 24/62, 25/8, 25/9,29, 25/18, 25/25, 25/26,27, 25/37, 25/59, 25/60. 

Klepp kommune. Gnr./bnr. 

38/1, 38/2, 38/3, 38/5, 38/8, 38/19, 38/20, 39/1, 39/2,26, 39/3, 39/4,39, 39/5,34, 39/6,32, 39/7, 39/16, 40/1, 

40/2,7,12,14,30, 40/3, 40/4,38, 40/5, 40/8, 40/9, 40/10, 40/16, 40/17, 40/21, 40/22, 40/33, 41/1, 41/3, 41/4, 41/5, 

41/9,21, 41/10, 41/13, 41/18, 42/1, 42/5, 42/6, 42/8, 42/9, 42/10, 42/11,17, 42/15, 42/19, 44/1, 44/3, 44/4, 44/5,28, 

44/6, 44/8, 44/10, 44/11, 44/22, 44/24, 44/31, 44/32,34,40, 51/13, 51/15, 51/17, 51/18, 51/19, 51/20, 51/21, 51/22, 

51/23, 51/25, 51/27, 51/34,91,182, 51/44,77, 51/50, 51/61, 51/68, 51/69, 51/87,107, 51/90, 51/96, 51/97 51/102, 

51/104, 51/114, 51/117, 51/124, 51/134, 51/135, 51/155, 51/172, 51/203, 52/1. 

Hå kommune. Gnr./bnr. 

6/2, 6/3, 6/4, 6/5, 6/32, 6/49,50, 7/1, 7/2, 7/3, 7/4, 7/5,12, 7/6, 7/7,61, 7/9, 7/11,25,28, 7/21,60, 7/32, 7/56, 9/1, 

9/2, 9/3, 9/4, 9/5, 9/6, 9/7, 10/1, 10/2, 10/4, 10/5, 10/6, 10/7, 11/1, 11/2,18, 11/3,15,19, 11/4,5, 11/6, 11/8, 11/11, 

11/12, 11/20, 12/1, 12/2,14, 12/3, 12/6, 12/8, 12/12, 13/1,9, 13/3, 13/8, 14/1,7, 14/2, 14/3,8, 41/2,19, 41/4,11,14,

19. des. Nr. 1681 2003 531 


41/5,6,17, 41/20, 42/1, 42/13, 42/16, 42/21,22, 42/23, 42/86, 42/90, 42/126, 42/175, 55/4, 55/5, 55/9, 55/11, 56/1, 

56/2, 56/6, 69/3,5, 69/12, 70/4, 70/5, 70/13, 70/14, 70/15, 70/16,21, 71/1, 71/6, 71/8, 71/10, 71/25, 91/38, 95/49,50, 

95/54, 95/69,105,120, 95/127, 95/212, 95/272, 95/364, 95/365,368,444, 100/1, 100/5, 100/9, 100/20, 100/25, 100/27, 

102/1, 102/2, 102/3, 103/2,18, 103/3, 103/4,9, 103/5, 103/6, 103/8, 103/13, 103/14,16,17, 103/25,26, 108/1, 

108/87,102. 

(Sist oppdatert oktober 2002). 

12. des. Nr. 1676 2003 

Forskrift om opphevelse av vern av fuglelivet på Flatholmen fyr, Feistein fyr, Obrestad fyr og 

Kvassheim fyr, Rogaland. 

Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 12. desember 2003. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 30. desember 2003. 

I forskrift av 24. mai 1935 oppheves vernevedtak for Flatholmen fyr, Feistein fyr, Obrestad fyr og Kvassheim fyr 

i Rogaland. 

12. des. Nr. 1677 2003 

Forskrift om opphevelse av forskrift om verneregler for landskapsområde med tilhørende planteog 

fuglelivsfredningar og geologiske naturminne, Jærstrendene landskapsvernområde, Rogaland. 


Forskrift av 2. september 1977 nr. 5 om verneregler for landskapsområde med tilhørende planteog 

fuglelivsfredningar og geologiske naturminne, Jærstrendene landskapsvernområde, Rogaland, oppheves. 

12. des. Nr. 1678 2003 

Forskrift om opphevelse av forskrift om fredning for Reime plantelivsfredning, Hå kommune, 

Rogaland. 


Forskrift av 12. desember 1986 nr. 2297 om fredning for Reime plantelivsfredning, Hå kommune, Rogaland, 

oppheves. 

12. des. Nr. 1679 2003 

Forskrift om opphevelse av midlertidig verning av Jærstrendene utvida landskapsvernområde, Hå 

kommune, Rogaland. 

Fastsatt av Miljøverndepartementet 12. desember 2003. Kunngjort 30. desember 2003. 

Forskrift av 1. mars 1995 nr. 291 om midlertidig verning av Jærstrendene utvida landskapsvernområde, Hå 

kommune, Rogaland, oppheves. 

12. des. Nr. 1680 2003 

Opph. av ferdselsrestriksjoner, Jærstrendene landskapsvernområde, Rogaland. 

Fastsatt av Miljøverndepartementet 12. desember 2003. Kunngjort 30. desember 2003. 

Ferdselsrestriksjoner for Jærstrendene landskapsvernområde gjeldende fra 1. oktober 1982, oppheves. 

19. des. Nr. 1681 2003 

Forskrift om verneplan for Frafjordheiane, vedlegg 1, vern av Frafjordheiane 

landskapsvernområde, Forsand, Gjesdal og Sirdal kommunar, Rogaland og Vest-Agder fylke. 

Fastsett ved Kronprinsreg.res. 19. desember 2003 med heimel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 5 og § 6, jf. § 21, § 22 og § 23. Fremja 

av Miljøverndepartementet. Kunngjort 30. desember 2003. 


Landskapsvernområdet omfattar heile eller deler av følgjande gnr./bnr.:

19. des. Nr. 1681 2003 532 


Forsand kommune: 22/1, 2, 3, 4, 5, 6, 15, 28, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 43, 44, 45, 46, 47, 48, 49, 50, 

48/1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 25, 49/1, 2, 5, 6, 7, 8, 12, 50/1, 51/1, 2, 3, 4, 5, 53/1, 2, 54/1, 3, 4, 6, 8, 12. 

Gjesdal kommune: 55/1, 2, 3,4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 13, 15, 16, 18, 27, 28, 29, 52, 56/1, 2, 3, 57/1, 2, 58/1, 2, 59/1, 4, 

5, 6, 9, 10, 60/1, 2, 3, 6, 61/1, 2, 3, 62/1, 2, 3, 4, 5, 63/1, 2, 3, 5, 64/1, 65/1, 2, 3, 6. 

Sirdal kommune: 10/1, 2, 3, 4, 6, 9, 11, 12, 13, 28, 29 og 11/1, 2, 3, 5, 6, 7 og 12/1, 2, 3. 

Landskapsvernområdet dekker eit areal på 418,6 km 2 . Grensene for landskapsvernområdet går fram av kart i 

målestokk 1:50.000, datert Miljøverndepartementet desember 2003. 

Dei nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. 

Verneforskriftene m/kart skal oppbevarast i Forsand, Gjesdal og Sirdal kommunar, hjå Fylkesmannen i Rogaland 

og Fylkesmannen i Vest-Agder, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 


Føremålet med opprettinga av Frafjordheiane landskapsvernområde er: 

– å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheiar opp til 

glattskurt høgfjell. 

– å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt planteog dyreliv, geologiske 

landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne. 

– å ta vare på ein særmerkt alm-/lindeskog med stor variasjon, storfrytledominert bjørkeskog, frisk fattigeng, 

nordvendte berg og urar, og elvar og flaumelvefar med oseaniske mosesamfunn i Røssdalen. 

Allmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med lita grad av 

teknisk tilrettelegging. 


1. Inngrep i landskapet 

1.1 Det må ikkje gjerast inngrep som vesentleg kan endra eller verka inn på landskapet sin art eller karakter. 

Med dei unntak som følgjer av forskrifta pkt. 1.2 og 1.3 er det forbod mot inngrep som: 

oppføring og ombygging av bygningar, anlegg og faste innretningar, framføring av røyr, luft- og 

jordleidningar, bygging av vegar og rasteplassar, oppsetting av autovern, drenering og anna form for 

tørrlegging, graving og påfylling av masse, bakkeplanering, sprenging og boring, bryting av steinar, mineral og 

fossil, fjerning av større steinar og blokker, bergverksdrift, vassdragsregulering, gjødsling, sprøyting med 

kjemiske middel, nydyrking, planting, såing, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av 

stiar, løyper o.l. Kulturminne skal ikkje skadast eller øydeleggjast. Opplistinga er ikkje uttømmande. 

Fylkesmannen avgjer i tvilstilfelle om eit tiltak kan endre landskapet sin art eller karakter vesentleg. 

1.2 Reglane i pkt. 1.1 er ikkje til hinder for: 

a) landbruksdrift, som støling, stenging og opning av skårfeste, anlegg og vedlikehald av gjerde og kve og 

liknande som er naudsynt for fedrifta. 

b) drift og vedlikehald av jordbruksareal. 

c) vedlikehald av bygningar. 

d) vedlikehald av vegar og anlegg som ikkje fører til endra bruk eller funksjon. 

e) vedlikehald av merka stiar og løyper, skilt, bruer og klopper i samsvar med forvaltningsplan. 

f) vedlikehald av konsesjonsgjevne kraftanlegg, t.d. driftshytter, luker, dammar og radiolinkar. Bruk av 

motorisert transport skal skje etter lov om motorferdsel § 4e 

g) Drift og vedlikehald av eksisterande kraftleidning. Bruk av motorisert transport skal skje etter lov om 

motorferdsel § 4e. 

h) Naudsynt istandsetting ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendast 

melding til vedkommande forvaltningsstyresmakt 

i) Oppgradering/fornying av kraftleidning for heving av spenningsnivå og auking av linjetverrsnitt når 

dette ikkje krev vesentlege fysiske endringar i strid med verneføremålet. 

1.3 Forvaltningsstyremakta kan etter søknad gje løyve til: 

a) Ombygging og utviding av eksisterande bygningar og anlegg i samsvar med forvaltningsplanen. 

b) Oppattbygging av bygningar som er gått tapt ved brann eller naturskade, og oppattbygging av nedfalne 

bygningar som høyrer med i det tradisjonelle bygningsmiljøet i området og som vil vere kulturhistorisk 

verdifulle. 

c) Bygging av bruer og klopper. 

d) Opparbeiding, merking og sikring av nye turstiar og løyper. 

e) Oppføring av bygningar som er naudsynte i samband med landbruksdrift 

f) Tilbygg og andre mindre bygg til allmenne friluftsføremål, i samsvar med forvaltningsplanen. 

g) Oppgradering/fornying av kraftleidning som ikkje faller inn under pkt. 1.2 

h) Framføring av nye kraftliner, kablar eller teleliner. 

i) Etablering av kystverket sine anlegg som er naudsynt for tryggleiken på sjøen. 

j) Etablering av fortøyingsfeste for fiskereiskap, båtar og havbruksanlegg, brygger og naust.

19. des. Nr. 1681 2003 533 


2. Plantelivet 

2.1 Innføring av nye planteartar er forbode. 

2.2 Beite er tillate. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som skader landskapet sin 

art og karakter. 

2.3 Uttak av ved og tømmer er tillate. Ved uttak av furutømmer skal ein ta vare på det naturlege skogsbiletet ved å 

nytte lukka hogstformer og plukkhogst i samråd med forvaltningsstyremakta. 

2.3 I Røssdalen er hogst av gran tillate. Anna hogst skal skje i medhald av plan som er godkjent av 

forvaltningsstyremakta. 

3. Dyrelivet 

3.1 Nye dyrearter må ikkje innførast. 

3.2 Jakt er tillate i samsvar med gjeldande lover og reglar. 

3.3 Fiske er tillate etter lakse- og innlandsfiskelova. 

4. Ferdsel 

4.1 All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyns til vegetasjon, dyreliv og kulturminne. 

4.2 Reglane i denne forskrifta er ikkje til hinder for tradisjonell turverksemd til fots i regi av turistforeiningar, 

skular, barnehagar, ideelle lag og foreiningar. 

Anna organisert ferdsel og ferdselformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt løyve av 

forvaltningsstyremakta, jf. forvaltningsplan. 

4.3 Sykling og organisert bruk av hest er berre tillate på vegar og trasear som er fastlagt gjennom forvaltningsplan. 

4.4 Innafor nærare avgrensa delar av landskapsvernområdet kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift 

regulere ferdsel som kan vere til skade for naturmiljøet. 

5. Motorferdsel 

5.1 Motorferdsel er forbode på land og i vatn. 

Flyging lågare enn 300 m over bakken, og landing og start med motordrivne luftfarty er forbode. Henting 

og bringing av passasjerar og gods, der luftfartyet ikkje er nær bakken, er og forbode. 

5.2 Forbodet i punkt 5.1 gjeld ikkje: 

a) ruteflyging, motorferdsel ved militær operativ verksemd, politi-, rednings-, brannvern-, og 

oppsynsverksemd, samt gjennomføring av skjøtsel- og forvaltningsoppgåver. Øvingskøyring i samband 

med desse føremåla krev særskild løyve. 

b) motorisert ferdsel på frosen eller snødekt mark i samband med skogsdrift 

c) militær lågtflyging. 

5.3 Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til: 

a) bruk av båt med motor, motorkøyrety på frosen eller snødekt mark, eller luftfarty i samband med: 

– husdyrhald 

– storviltjakt 

– fiske 

– transport av varer inn til hytter og stølar 

– transport av materialar til vedlikehald og byggearbeid på hytter, klopper o.l. 

– kvisting av skiløyper 

– øvingsverksemd 

– kalking 

– naudsynt transport som ved tilsyn og vedlikehald av kraftanlegg, jf. pkt. 1.2 og 1.3. Ved akutte 

behov for slik transport, utan at det er gitt løyve, skal det sendast melding. 

b) bruk av motorkøyrety på barmark i samband med: 

– frakt av sjuke, skadde eller daude husdyr 

– frakt av elgslakt. 

– skogsdrift 

6. Ureining 

6.1 Ureining og forsøpling er forbode, samt bruk av kjemiske middel som kan påverke naturmiljøet. 

6.2 Ikkje naudsynt støy er forbode. Det er ikkje tillate å bruke motor på modellfly, modellbåt o.l. 


Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå reglane når føremålet med vernet krev det, for vitskaplege 

granskingar og arbeid av vesentleg samfunnsmessig verdi, eller i andre særlege høve når dette ikkje er i strid med 


§ 5. Forvaltningsplan 

Forvaltningsstyresmakta kan setja i verk tiltak for å fremja føremålet med vernet. Det skal utarbeidast ein 

forvaltningsplan med nærare retningsliner for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv. 

Forvaltningsplanen skal godkjennast av Direktoratet for naturforvaltning.

19. des. Nr. 1682 2003 534 


§ 6. Forvaltningsstyresmakt 

Direktoratet for naturforvaltning fastset kven som er forvaltningsstyresmakt for landskapsvernområdet. 

§ 7. Rådgjevande utval 

Det kan opprettast eit rådgjevande utval for forvaltninga av landskapsvernområdet. 

§ 8. Ikrafttreding 


19. des. Nr. 1682 2003 

Forskrift om verneplan for Frafjordheiane, vedlegg 2, vern av Migaren naturreservat, Gjesdal 


Fastsett ved Kronprinsreg.res. 19. desember 2003 med heimel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22, og § 23. 

Fremja av Miljøverndepartementet. Kunngjort 30. desember 2003. 


Naturreservatet omfattar følgjande gnr./bnr. i Gjesdal kommune: 55/1,2,3,4,5,7,8,9,13,27,52, 56/2, 57/1,2. 

Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca 0,5 km 2 . Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 

1:5.000, datert Miljøverndepartementet desember 2003. 

Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. 

Verneforskriftene m/kart skal oppbevarast i Gjesdal kommune, hjå Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 



Føremålet med fredinga er å ta vare på eit spesielt naturområde med ein særprega naturrikdom i form av 

naturtypar, artar og naturlege økologiske prosessar. Området har rik edellauvskog med alm, ask og lind, og med 

innslag av styvingstre, som også er leveområde for m.a fleire sjeldne mose- og lavartar og insektsamfunn. Området 

har stor verdi som vitskapeleg referanseområde. 


For naturreservatet gjeld følgjande reglar: 

1. Vegetasjon er freda mot skade og øydelegging. 

Det er forbode å fjerne planter eller plantedelar frå reservatet. Nye planteartar må ikkje innførast. Planting 

eller såing av tre er ikkje tillate. 

2. Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er freda mot skade og øydelegging. 

Nye dyrearter må ikkje innførast. 

3. Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg og 

permanente og førebelse innretningar, framføring av luftleidningar, jordkablar og kloakkleidningar, bygging 

av vegar, drenering og anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, dumping av avfall, 

gjødsling, kalking og bruk av kjemiske midlar. Opplistinga er ikkje uttømmande. 

4. Motorisert ferdsle er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy. 

§ 4. Generelle unntak 


1. Gjennomføring av militær operativ verksemd, ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsynsverksemd, 

samt gjennomføring av skjøtsel og forvaltning som er bestemt av forvaltningsstyresmakta. 

2. Sanking av bær og matsopp. 

3. Beite. 

4. Jakt etter føresegnene i viltlova. 

5. Vedlikehald av sti i samråd med forvaltningsstyresmakta 

§ 5. Eventuelle unntak etter søknad 

Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til: 

1. Vedhogst. 

2. Utbetring og vedlikehald av eksisterande brønnar, og naudsynt motorisert ferdsle i samband med dette. 

§ 6. Eventuell regulering av ferdsel 

Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til fredingsføremålet ved forskrift forby eller regulere ferdsle i 

heile eller delar av naturreservatet. 


Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta når føremålet med fredinga krev det, for vitskapelege 

granskingar, arbeid av vesentleg samfunnsmessig interesse eller i andre særlege høve når dette ikkje er i strid med 

føremålet med fredinga.

19. des. Nr. 1683 2003 535 


§ 8. Skjøtsel 

Forvaltningsstyresmakta kan setje i verk skjøtselstiltak for å fremje fredingsføremålet. Det kan utarbeidast 

forvaltningsplan, som kan innehalde nærare retningsliner for gjennomføring av skjøtsel. 


Direktoratet for naturforvaltning fastset kven som skal vere forvaltningsstyresmakt for naturreservatet. 



19. des. Nr. 1683 2003 

Forskrift om verneplan for Frafjordheiane, vedlegg 3, vern av Ørestø naturreservat, Gjesdal 


Fastsett ved Kronprinsreg.res. 19. desember 2003 med heimel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22, og § 23. 

Fremja av Miljøverndepartementet. Kunngjort 30. desember 2003. 


Naturreservatet omfattar deler av gnr./bnr.: 55/1,2,4,6,7,8,9,10,13,16,18 i Gjesdal kommune. 

Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca 0,7 km 2 . Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 

1:5.000 datert Miljøverndepartementet desember 2003. 

Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. 

Verneforskriftene m/kart skal oppbevarast i Gjesdal kommune, hjå Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for 



Føremålet med fredinga er å ta vare på eit spesielt naturområde, der gradienten frå sjøen og opp til lågheia går 

gjennom edellauvskog, naturleg furuskog, bjørkeskog og vidare opp til skogsnaue, fuktige lyngheiar. Området har 

stor naturrikdom i form av naturtypar, økosystem, artar og naturlege økologiske prosessar, og har stor verdi som 

vitskapeleg referanseområde. Den eigenarta edellauvskogen med lind, eik og ask og mange styvingstre er 

leveområde for ein svært interessant lav- og moseflora. Området har eit rikt fugleliv, og er eit viktig hekkeområde for 

spurvefugl og hakkespettar. 


For naturreservatet gjeld følgjande reglar: 

1. Vegetasjon er freda mot skade og øydelegging. 

Det er forbode å fjerne planter eller plantedelar frå reservatet. Nye planteartar må ikkje innførast. Planting 

eller såing av tre er ikkje tillate. 

2. Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er freda mot skade og øydelegging. 

Nye dyrearter må ikkje innførast. 

3. Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg og 

permanente og førebelse innretningar, framføring av luftleidningar, jordkablar og kloakkleidningar, bygging 

av vegar, drenering og anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, dumping av avfall, 

gjødsling, kalking og bruk av kjemiske midlar. Opplistinga er ikkje uttømmande. 

4. Motorisert ferdsel er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy. 



Gjennomføring av militær operativ verksemd, ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsynsverksemd, samt 

gjennomføring av skjøtsel og forvaltning som er bestemt av forvaltningsstyresmakta. 

Føresegnene i § 3, pkt. 1–3, er ikkje til hinder for: 


2. Beite. 

3. Jakt etter føresegnene i viltlova. 

4. Vedlikehald av sti i samråd med forvaltningsstyresmakta. 


Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til: 

1. Vedhogst 

2. Etablering av kystverket sine anlegg som er naudsynt for tryggleiken på sjøen. 

§ 6. Eventuell regulering av ferdsel 

Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til fredingsføremålet ved forskrift forby eller regulere ferdsel i 

heile eller delar av naturreservatet. 


Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta når føremålet med fredinga krev det, for vitskapelege

19. des. Nr. 1684 2003 536 


granskingar, arbeid av vesentleg samfunnsmessig interesse eller i andre særlege høve når dette ikkje er i strid med 

føremålet med fredinga. 

§ 8. Skjøtsel 

Forvaltningsstyresmakta kan setje i verk skjøtselstiltak for å fremje fredingsføremålet. Det kan utarbeidast 

forvaltningsplan, som kan innehalde nærare retningsliner for gjennomføring av skjøtsel. 


Direktoratet for naturforvaltning fastset kven som skal vere forvaltningsstyresmakt for naturreservatet. 



19. des. Nr. 1684 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 1, fredning av Horta 

naturreservat, Leka kommune, Nord-Trøndelag. 

Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 19. desember 2003 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. 

Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 30. desember 2003. 


Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Leka kommune: 18/1, 18/2, 18/3, 18/4, 18/5, 18/6, 18/7, 18/8, 

18/9, 18/10, 18/11, 18/12, 18/13, 18/14, 18/15, 18/16. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 7550 daa, hvorav ca. 

670 daa er landareal. Grensene for naturreservatet går fram av vedlagte kart i målestokk 1:25 000 datert 

Miljøverndepartementet august 2003.De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over 

land. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 

Forskriften med kart oppbevares i Leka kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for 


§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å bevare egenartede øy- og skjærgårdsområder ytterst på Namdalskysten, der 

botaniske, zoologiske og geologiske elementer, så vel på land som i sjø, bidrar til å gi områdene deres særpreg. 

Områdene har stor naturfaglig verdi. Spesiell verdi knytter seg til områdene som hekke- og næringsområder for 

sjøfugl. 

§ 3. Vernebestemmelser 

For reservatet gjelder følgende bestemmelser: 

1. All vegetasjon på land og i vann (herunder tang og tare) er fredet mot all form for skade og ødeleggelse. Nye 

plantearter må ikke innføres. 

2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Dyr må ikke innføres. 

Hunder og katter skal ikke slippes løs i reservatet. 

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og 

permanente og midlertidige innretninger, etablering av oppdrettsanlegg, opplag av båter, hensetting av 

campingvogner o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, nyplanting, 

oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og planering av masse, utføring av 

kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av 

kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. 

Opplistingen er ikke uttømmende. 

4. I tiden fra og med 15. april til og med 31. juli er det forbud mot ferdsel på land i reservatet. 

5. I tiden fra og med 15. april til og med 31. juli er det forbud mot ferdsel på sjøen i en sone på 100 m fra 

nærmeste landareal rundt Fuholmen, Sølbuflesa og Rundskjæret (se vernekart). 

6. Motorisert ferdsel til lands er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy og lavtflyging under 300 m. 

Bruk av vannskuter, vannski, paraglider o.l. er forbudt. Forbudet gjelder også bruk av motor på modellfly, 

modellbåt o.l., samt motorsport. 

7. All ferdsel skal skje hensynsfullt og forsiktig i samsvar med fredningens formål, slik at områdets natur- og 

kulturverdier bevares. 


Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 

1. Gjennomføring av militær, operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, oljevern-, redningsog 

oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av 

forvaltningsmyndigheten. 

2. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette. 

Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 

3. Midlertidig oppankring/fortøyning.

19. des. Nr. 1685 2003 537 


4. Fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 

5. Skjellsanking, men ikke skjellskraping, i samsvar med gjeldende lovverk. 

6. Tradisjonell skjæring av tang i perioden fra og med 1. august til og med 14. april. 


8. Samling av rak. 

Bestemmelsene i § 3 nr. 4 er ikke til hinder for: 

9. Ferdsel ved bruk av landfester i forbindelse med yrkesfiske. 

10. Grunneiers ferdsel. 


11. Ferdsel med båt i forbindelse med yrkesfiske. 

12. Grunneiers ferdsel til egen eiendom. 

13. Ferdsel langs merket lei. 


Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: 

1. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg, og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystverket. 

2. Jakt, fangst og felling av vilt og sjøpattedyr. 

3. Tradisjonelt beite, samt bruk av gjeterhund. 

4. Utsetting og gjenfangst av stedegne, marine arter. 

§ 6. Generelle dispensasjonsregler 

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, samt for 

vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i andre særlige tilfeller når dette 

ikke strider mot formålet med fredningen. 


Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak i 

samsvar med fredningsformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for 

gjennomføring av skjøtselen. 

§ 8. Forvaltningsmyndighet 

Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 


Denne forskriften trer i kraft straks. 

19. des. Nr. 1685 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 2, fredning av Horta 

fuglefredningsområde, Leka kommune, Nord-Trøndelag. 

Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 19. desember 2003 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 14 annet ledd og § 9, jf. § 10 og § 21, 

§ 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 30. desember 2003. 


Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Leka kommune: 18/1, 18/2, 18/3, 18/4, 18/5, 18/6, 18/7, 18/8, 

18/9, 18/10, 18/11, 18/12, 18/13, 18/14, 18/15, 18/16. Fuglefredningsområdet dekker et totalareal på ca. 24030 daa, 

hvorav ca. 1410 daa er landareal. Grensene for fuglefredningsområdet går fram av kart i målestokk 1:25.000 datert 

Miljøverndepartementet august 2003. De nøyaktige grensene for fuglefredningsområdet skal avmerkes i marka der 

de går over land. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 



§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å ivareta fuglelivet og dets leveområder i et særegent og verdifullt kystlandskap og 

skjærgårdsområde, der menneskeskapte miljø så vel som naturforhold har påvirket fuglelivet og dets leveområder. 

Spesiell verdi knytter seg til området som en variert hekkebiotop. 


For fuglefredningsområdet gjelder følgende bestemmelser: 

1. Vegetasjon på land og i vann (herunder tang og tare) som er viktig for fuglenes livsmiljø, er fredet mot enhver 

skade og ødeleggelse. Nye plantearter må ikke innføres. 

2. Fuglelivet, herunder deres reir og egg, er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Dyr må ikke 

innføres. Hunder og katter må ikke slippes løs i fredningsområdet. 

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de natur- og/eller kulturgitte produksjonsforholdene eller forringe 

fuglenes livsmiljø, som f.eks. drenering og annen form for tørrlegging, oppføring av nye bygninger, hensetting 

av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg, uttak eller oppfylling av masse, ny utføring av kloakk

19. des. Nr. 1685 2003 538 


eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall og framføring av luftledninger og 

jordkabler. Forsøpling er forbudt. 


4. Høsting av skjell er forbudt. 













3. Vanlig oppankring og fortøyning av båt, samt opplag av båt på tradisjonell plass for rettighetshaver. 




7. Tradisjonell beiting med sau. 



10. Vedlikehold av eksisterende bygninger/anlegg og stell av tradisjonelle hager. 

11. Rettighetshavers rett til å ta bort dun, samt egg av gråmåse, svartbak og fiskemåse i samsvar med gjeldende 

lovverk. 

12. Jakt og fangst på artene kråke, ravn og grågås i samsvar med gjeldende lovverk, dog ikke i perioden fra og 

med 15. april til og med 10. august. 




2. Mindre ombygging og utvidelse av eksisterende bygning, oppsetting av mindre, utvendig antenneanlegg for 

radio-/TV-/telekommunikasjon i tilknytning til eksisterende bygning, samt gjenreisning av bygninger og 

anlegg der forfallet tilsier at tradisjonell restaurering ikke er mulig. 

3. Tiltak for å kartlegge, ivareta og presentere naturverdier og kulturminner. 

4. Oppsetting av skilt og merking/tilrettelegging av nye stier. 

5. Avgrenset næringsvirksomhet i tilknytning til tradisjonelt fiske på Burøya og Vågøya. 


7. Sjøbasert oppdrettsvirksomhet ved Dreplan. 

8. Tidsavgrenset oppdrettsvirksomhet i akuttsituasjoner (f.eks. sykdom, algeoppblomstring o.l.). 

9. Jakt, fangst og felling av fugl. 

10. Tradisjonelt beite ut over § 4, samt bruk av gjeterhund. 












Denne forskriften trer i kraft straks.

19. des. Nr. 1686 2003 539 


19. des. Nr. 1686 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 3, fredning av Sklinna 

naturreservat, Leka kommune, Nord-Trøndelag. 




Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Leka kommune: 19/1, 19/2. Naturreservatet dekker et totalareal 

på ca. 5890 daa, hvorav ca. 1060 daa er landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:20.000 

datert Miljøverndepartementet august 2003. Nøyaktige grenser for reservatet skal avmerkes i marka der de går over 

land. Knekkpunkter skal koordinatfestes. 



§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å bevare et egenartet øy- og skjærgårdsområde ytterst på Namdalskysten, der 

botaniske, zoologiske og geologiske elementer, så vel på land som i sjø, bidrar til å gi området dets særpreg. Området 

har stor naturfaglig verdi. Spesiell verdi knytter seg til området som hekkebiotop for en rekke sjøfuglarter, inklusiv 

alkefuglene. 














4. I Lundeura på Heimøya er det forbud mot ferdsel fra og med 15. april til og med 31. august (se vernekart). 

5. Utenom Lundeura på Heimøya er det forbud mot ferdsel på land fra og med 15. april til og med 31. juli (se 

vernekart). 

6. I tiden fra og med 15. april til og med 31. juli er det forbud mot ferdsel på sjøen i områder i nordvestlig retning 

fra Hårholmen og Storværet (se vernekart). 












3. Ferdsel på Heimøya i et område mellom fiskerikaia (allmenningskaia) og fyret. 


4. Midlertidig oppankring/fortøyning. 






10. Opplag av båt på tradisjonell plass for grunneier. 



12. Ferdselen til Kystverkets funksjonærer som er stasjonert på Sklinna fyr. 

13. Grunneiers ferdsel.

19. des. Nr. 1687 2003 540 




15. Grunneiers ferdsel til egen eiendom. 


17. Ferdselen til Kystverkets funksjonærer som er stasjonert på Sklinna fyr. 




2. Avgrenset næringsvirksomhet i tilknytning til tradisjonelt fiske i havneområdet på Heimøya. 

3. Tiltak for å kartlegge, ivareta og presentere naturverdier og kulturminner på Heimøya. 

4. Oppsetting av skilt og merking/tilrettelegging av nye stier. 















19. des. Nr. 1687 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 4, vern av Sklinnaflesin 

biotopvernområde, Vikna kommune, Nord-Trøndelag. 

Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 19. desember 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 7 annet ledd. Fremmet av 

Miljøverndepartementet. Kunngjort 30. desember 2003. 


Det vernede området er umatrikulert statsgrunn. Biotopvernområdet dekker et totalareal på ca. 1315 daa, hvorav 

ca. 45 daa er landareal. Grensene for verneområdet går fram av kart i målestokk 1:20.000 datert 

Miljøverndepartementet august 2003. De nøyaktige grensene for biotopvernområdet skal avmerkes i marka der de 

går over land. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 

Forskriften med kart oppbevares i Vikna kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for 


§ 2. Formålet 

Formålet med vernet er å sikre et viktig hekkeområde for sjøfugl. 


For biotopvernområdet gjelder følgende bestemmelser: 

1. Vegetasjon på land og i vann (herunder tang og tare) som er viktig for fuglenes livsmiljø, er vernet mot enhver 


2. Fuglelivet, herunder reirplasser, er vernet mot skade og ødeleggelse. Dyr må ikke innføres. Hunder skal holdes 

i bånd. 

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforholdene eller forringe fuglenes 

livsmiljø, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og permanente og midlertidige innretninger, etablering av 

oppdrettsanlegg, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, hensetting av campingvogner, 

bygging av veier, nyplanting, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og 

planering av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, 

gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke 

uttømmende. 


5. I tiden fra og med 15. april til og med 31. juli er all ferdsel på land forbudt. 

6. I tiden fra og med 15. april til og med 31. juli er all ferdsel på sjø forbudt. 

7. Motorisert ferdsel til lands er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy og lavtflyging under 300 m.

19. des. Nr. 1688 2003 541 




8. All ferdsel skal skje hensynsfullt og forsiktig i samsvar med vernets formål, slik at områdets natur- og 

























Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med vernet krever det, samt for 


ikke strider mot formålet med vernet. 





19. des. Nr. 1688 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 5, fredning av Fruflesa 

naturreservat, Vikna kommune, Nord-Trøndelag. 




Det fredede området er umatrikulert statsgrunn. Reservatet dekker et totalareal på ca. 680 daa, hvorav ca. 50 daa 

er landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:15.000 datert Miljøverndepartementet 

august 2003. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land. Knekkpunktene skal 

koordinatfestes. 



§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å ta vare på et egenartet skjærgårdsområde, med det naturlig tilknytta planteog 

dyreliv. Spesiell verdi knytter seg til området som hekkelokalitet for sjøfugl. 







3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og

19. des. Nr. 1689 2003 542 








4. I tiden fra og med 15. april til og med 15. juli er all ferdsel på land innen fredningsområdet forbudt. 








































19. des. Nr. 1689 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 6, vern av Ytre Brosmflesa 


Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 19. desember 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 7, annet ledd. Fremmet av 



Det vernede området er umatrikulert statsgrunn. Biotopvernområdet dekker et totalareal på ca. 95 daa, hvorav ca. 

15 daa er landareal. Grensene for verneområdet går fram av kart i målestokk 1:10.000 datert Miljøverndepartementet 

august 2003. De nøyaktige grensene for biotopvernområdet skal avmerkes i marka der de går over land. 

Knekkpunktene skal koordinatfestes.

19. des. Nr. 1689 2003 543 




§ 2. Formål 







i bånd. 






gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. 



5. I tiden fra og med 15. april til og med 31. juli er det forbud mot ferdsel på land i verneområdet. 


nærmeste landareal. 


Bruk av vannskuter, vannski, paraglider og lignende er forbudt. Forbudet gjelder også bruk av motor på 

modellfly, modellbåt o.l., samt motorsport. 

































19. des. Nr. 1690 2003 544 


19. des. Nr. 1690 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 7, fredning av Nordøyan 





Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Vikna kommune: 55/6. Reservatet dekker et totalareal på ca. 840 

daa, hvorav ca. 120 daa er landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:20.000 datert 

Miljøverndepartementet august 2003. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over 




§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å bevare et egenartet øy- og skjærgårdsområde, der botaniske, zoologiske og 

geologiske elementer, så vel på land som i sjø, bidrar til å gi området dets særpreg. Området har stor naturfaglig 

verdi. Spesiell verdi knytter seg til området som hekkebiotop for sjøfugl. 














4. På Gullfrøholmen og Gullfrøholmnakken er det i tiden fra og med 15. april til og med 15. juli forbud mot 

ferdsel på land (se vernekart). 

5. I Nordøybura-området er det i tiden fra og med 15. april til og med 31. juli forbud mot ferdsel på land (se 

vernekart). 

6. I Nordøybura-området er det i tiden fra og med 15. april til og med 31. juli forbud mot ferdsel på sjøarealer i 

en sone på 100 m fra nærmeste landareal (se vernekart). 






9. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdsel i hele 

eller deler av naturreservatet. 














9. Rettighetshavers rett til å ta bort dun, samt egg av gråmåse, svartbak og fiskemåse på Gullfrøholmen og 

Gullfrøholmnakken i samsvar med gjeldende lovverk. 

10. Jakt og fangst på artene mink, rødrev, kråke og ravn i samsvar med gjeldende lovverk, dog ikke i perioden fra 

og med 15. april til og med 31. august.

19. des. Nr. 1691 2003 545 


Bestemmelsene i § 3 nr. 4 og 5 er ikke til hinder for: 






15. Grunneier som skal til egen eiendom. 



















19. des. Nr. 1691 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 8, fredning av Sørøyan 





Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Vikna kommune: 47/1, 47/2. Reservatet dekker et totalareal på 

ca. 7860 daa, hvorav ca. 470 daa er landareal. (Nordlig del: Totalt ca 3000 daa, herav ca. 380 daa landareal. Sørlig 

del: Totalt 4860 daa, herav ca. 90 daa landareal.). Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:25.000 

datert Miljøverndepartementet august 2003. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går 

over land. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 



§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å bevare et egenartet øy- og skjærgårdsområde, der botaniske, zoologiske og 

geologiske elementer, så vel på land som i sjø, bidrar til å gi området dets særpreg. Området har stor naturfaglig 

verdi. Spesiell verdi knytter seg til området som hekkebiotop for sjøfugl. 














4. I tiden fra og med 15. april til og med 31. juli er det forbud mot ferdsel på land i fredningsområdet.

19. des. Nr. 1692 2003 546 



nærmeste landareal øst og sør av Korsholmen, Sørøybura og holmene rundt, samt Lyngbraken og holmene 

rundt (se vernekart). 






8. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdsel i hele 

eller deler av naturreservatet. 














9. Opplag av båt på tradisjonell plass for festerettshavere til gnr./bnr. 47/1 og 47/2. 



11. Ferdsel i naturreservatet nord for Sørøyråsa for festerettshavere til gnr./bnr. 47/1 og 47/2. 




14. Ferdsel med båt i naturreservatet nord for Sørøyråsa for festerettshavere til gnr./bnr. 47/1 og 47/2. 




2. Vedlikehold av naust på Korsholmen. 
















19. des. Nr. 1692 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 9, vern av Tronflesa 



Miljøverndepartementet. Kunngjort 30. desember 2003.

19. des. Nr. 1692 2003 547 



Det vernede området er umatrikulert statsgrunn. Biotopvernområdet dekker et totalareal på ca. 285 daa, hvorav 

ca. 35 daa er landareal. Grensene for verneområde går fram av kart i målestokk 1:15.000 datert 

Miljøverndepartementet august 2003. De nøyaktige grensene for biotopvernområdet skal avmerkes i marka der de 

går over land. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 



§ 2. Formål 

Formålet med vernet er å sikre et hekkeområde for sjøfugl. 






i bånd. 









5. I tiden fra og med 15. april til og med 15. juli er det forbud mot all ferdsel på land i verneområdet. 


































19. des. Nr. 1693 2003 548 


19. des. Nr. 1693 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 10, fredning av Kjeøya 

naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag. 




Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Nærøy kommune: 43/1. Reservatet dekker et totalareal på ca. 

280 daa, hvorav ca. 150 daa er landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:10.000 datert 



Forskriften med kart oppbevares i Nærøy kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for 


§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å ta vare på et kystnært øy- og skjærgårdsområde, med det naturlig tilknytta planteog 

dyreliv. Området er viktig som myte-, beite- og overvintringsområde for fugler med marin tilknytning. Kjeøya har 

særlig verdi som hekkebiotop for sjøfugl. 














4. I tiden fra og med 15. april til og med 15. juli er det forbud mot ferdsel på land i fredningsområdet. 




















10. Jakt og fangst på sjøpattedyr i samsvar med gjeldende lovverk, dog ikke i perioden fra og med 15. april til og 

med 31. juli. 







2. Jakt, fangst og felling av vilt.

19. des. Nr. 1694 2003 549 
















19. des. Nr. 1694 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 11, fredning av Aldgården 

naturreservat, Namsos kommune, Nord-Trøndelag. 




Det fredede området er ikke gitt gnr./bnr. i Namsos kommune, og eies av gnr./bnr. 35/1 i Fosnes kommune. 

Reservatet dekker et totalareal på ca. 260 daa, hvorav ca. 70 daa er landareal. Grensene for naturreservatet går fram 

av kart i målestokk 1:10.000 datert Miljøverndepartementet august 2003. De nøyaktige grensene for reservatet skal 

avmerkes i marka der de går over land. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 

Forskriften med kart oppbevares i Namsos kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for 


§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å ta vare på et øy- og skjærgårdsområde, med det naturlig tilknytta planteog 

dyreliv. Mellom annet er området viktig for havert, og som myte-, beite- og overvintringsområde for fugler med 

marin tilknytning. Aldgården har særlig verdi som hekkeområde for sjøfugl. 


























Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for:

19. des. Nr. 1695 2003 550 





























19. des. Nr. 1695 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 12, fredning av Steinan og 

Flottra naturreservat, Fosnes og Namsos kommuner, Nord-Trøndelag. 




Det fredede området berører følgende gnr./bnr.: Fosnes kommune (Steinan): 41/1. Namsos kommune (Flottra): 

68/1. Reservatet dekker et totalareal på ca. 820 daa, hvorav ca. 190 daa er landareal. (Steinan: Totalt ca. 640 daa, 

herav ca. 170 daa landareal. Flottra: Totalt ca. 180 daa, herav ca. 20 daa landareal). Grensene for naturreservatet går 

fram av kart i målestokk 1:20.000 datert Miljøverndepartementet august 2003. De nøyaktige grensene for reservatet 

skal avmerkes i marka der de går over land. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 

Forskriften med kart oppbevares i Fosnes og Namsos kommuner, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i 

Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 

§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å ta vare på to øygrupper, samt tilhørende holmer, skjær og sjøområder, med det 

naturlig tilknytta planteog dyreliv. Steinan og Flottra har særlig verdi som hekkeområder for sjøfugl. 













Opplistingen er ikke uttømmende.

19. des. Nr. 1696 2003 551 





















9. Vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg. 




12. Ferdsel på hovedholmen på Steinan, der hytta ligger. 




2. Mindre ombygging og utvidelse av eksisterende bygning, samt oppsetting av mindre, utvendig antenneanlegg 

for radio-/TV-/telekommunikasjon i tilknytning til eksisterende bygning. 
















19. des. Nr. 1696 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 13, fredning av Lyngværet 

fuglefredningsområde, Flatanger kommune, Nord-Trøndelag. 




Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Flatanger kommune: 9/1, 9/2. Fuglefredningsområdet dekker et 

totalareal på ca. 1300 daa, hvorav ca 560 daa er landareal. Grensene for fuglefredningsområdet går fram av kart i 

målestokk 1:15.000 datert Miljøverndepartementet august 2003. De nøyaktige grensene for fuglefredningsområdet 


Forskriften med kart oppbevares i Flatanger kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for 

naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

19. des. Nr. 1696 2003 552 


§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å ivareta fuglelivet og dets leveområder i et særegent og verdifullt kystlandskap og 

skjærgårdsområde, der menneskeskapt miljø så vel som naturforhold har påvirket fuglelivet og dets leveområder. 

Spesiell verdi knytter seg til området som hekkeområde for sjøfugl. 





2. Fuglelivet, herunder deres reir og egg, er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Dyr må ikke 

innføres. Hunder og katter må ikke slippes løs i fuglefredningsområdet. 


fuglenes livsmiljø, som f.eks. drenering og annen form for tørrlegging, oppføring av nye bygninger, hensetting 

av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg, uttak eller oppfylling av masse, ny utføring av kloakk 

eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall og framføring av luftledninger og 

jordkabler. Forsøpling er forbudt. 























10. Vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg. 

11. Opplag av båt på tradisjonell plass for grunneier/festerettshaver. 


lovverk. 

13. Jakt og fangst på artene kråke, ravn og grågås i samsvar med gjeldende lovverk, dog ikke i perioden fra og 

med 15. april til og med 10. august. 




16. Ferdsel for festerettshaver til gnr. 9 bnr. 1 fnr. 3 i tilknytning til bruk av fritidseiendom. 




2. Mindre ombygging og utvidelse av eksisterende bygning, samt oppsetting av mindre, utvendig antenneanlegg 

for radio-/TV-/telekommunikasjon i tilknytning til eksisterende bygning. 

3. Etablering av landfester i tilknytning til oppdrettslokalitet utenfor fredningsområdet sørøst for Lyngværet. 


5. Tiltak for å kartlegge, ivareta og presentere naturverdier og kulturminner. 


7. Tradisjonelt beite ut over § 4, samt bruk av gjeterhund.

19. des. Nr. 1697 2003 553 














19. des. Nr. 1697 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 14, fredning av Lundleiret 

fuglefredningsområde, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag. 




Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Steinkjer kommune: 197/2, 198/1, 198/2, 198/3, 198/5, 198/6, 

198/8, 198/9, 471/1, 472/1, 472/2, 473/1, 473/3. Fuglefredningsområdet dekker et totalareal på ca. 2110 daa hvorav 

ca 80 daa landareal. Grensene for fuglefredningsområdet går fram av kart i målestokk 1:6.500 datert 

Miljøverndepartementet august 2003. De nøyaktige grensene for fuglefredningsområdet skal avmerkes i marka der 

de går over land. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 

Forskriften med kart oppbevares i Steinkjer kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for 


§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og 

gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta planteog dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø. Området er et 

viktig leveområde for marint tilknyttede fuglearter i en region med stor menneskelig aktivitet. Spesiell verdi knytter 

seg til området som hvile- og beiteområde for vade- og andefugler, og som hekkeområde for sjøfugl. 





2. Fuglelivet, herunder deres reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. 

Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt. Dyr må ikke innføres. Hunder må ikke slippes løs i 

fredningsområdet. 


fuglenes livsmiljø, som f.eks. drenering og annen form for tørrlegging, oppføring av nye bygninger, opplag av 

båter, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg, uttak eller oppfylling av masse, ny 

utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall og framføring av 

luftledninger og jordkabler. Forsøpling er forbudt. 



5. I tiden fra og med 15. april til og med 1. juli er det forbud mot ferdsel på land på Gluggen (se vernekart). 

6. Motorisert ferdsel er forbudt på land og sjø, herunder start og landing med luftfartøy og lavtflyging under 300 

m. Forbudet gjelder også bruk av motor på modellfly, modellbåt o.l. 









Bestemmelsene i § 3 nr. 1–4 er ikke til hinder for:

19. des. Nr. 1698 2003 554 




5. Skjellsanking til eget bruk. 



8. Tradisjonelt beite. 

9. Nødvendig vedlikehold av eksisterende gjerder, dreneringer, kabler og ledningsnett, dog ikke i perioden fra og 

med 15. april til og med 15. juni, samt perioden fra og med 15. august til og med 15. oktober. 

10. Opplag av båt på tradisjonell plass til egen bruk for grunneier. 







15. Utsetting av båt på egen grunn, og bruk av båtens motor ved trafikk til og fra opplagsplassen. 

16. Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tillatt vedlikehold/fremføring/etablering av gjerder, 

dreneringer, kabler og ledningsnett. 




2. Vedlikehold av eksisterende gjerder, dreneringer, kabler og ledningsnett, utover § 4. 

3. Fremføring/etablering av gjerder i tilknytning til husdyrhold, dreneringer, jordkabler og ledningsnett for vann 

og kloakk. 

4. Jakt, fangst og felling av arter som kan redusere verneverdiene. 

5. Bruk av gjeterhund. 

6. Tynningshogst av kantskog. 













19. des. Nr. 1698 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 15, fredning av Vellamelen 

fuglefredningsområde, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag. 




Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Steinkjer kommune: 386/1, 386/2, 386/3, 386/5, 386/31, 386/48, 

386/78, 386/117, 387/6, 387/33, 387/57, 387/103, 387/115, 430/1, 435/5, 435/13, 435/17, 435/31, 435/58, 435/61. 

Fuglefredningsområdet dekker et totalareal på ca. 840 daa hvorav ca 40 daa er landareal. Grensene for 

fuglefredningsområdet går fram av kart i målestokk 1:5.000 datert Miljøverndepartementet august 2003. De 

nøyaktige grensene for fuglefredningsområdet skal avmerkes i marka der de går over land. Knekkpunktene skal 


Forskriften med kart oppbevares i Steinkjer kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for 


§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære- og gruntvannsområde, med 

det naturlig tilknytta planteog dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø. Området er et viktig leveområde for

19. des. Nr. 1698 2003 555 


marint tilknyttede fuglearter i en region med stor menneskelig aktivitet. Spesiell verdi knytter seg til området som 

rasteområde for vadere under vår- og høsttrekket, og som myte- og næringsområder for andefugler. 





2. Fugler, herunder deres reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. 











m. Forbudet gjelder også bruk av motor på modellfly, modellbåt o.l.. 


















10. Opplag av båt på tradisjonelle plasser. 




13. Utsetting av båt på tradisjonelle plasser, og bruk av båtens motor ved trafikk til og fra opplagsplassen. 






2. Vedlikehold av eksisterende gjerder, dreneringer, kabler og ledningsnett, ut over § 4. 


og kloakk. 











gjennomføring av skjøtselen.

19. des. Nr. 1699 2003 556 






19. des. Nr. 1699 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 16, fredning av Hoøya 

naturreservat, Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. 




Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Inderøy kommune: 58/1, 57/1. Reservatet dekker et totalareal på 

ca. 160 daa, hvorav ca. 90 daa er landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5.000 datert 



Forskriften med kart oppbevares i Inderøy kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for 


§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å ta vare på ei øy, samt tilgrensende sjøområder, med det naturlig tilknytta planteog 

dyreliv. Hoøya har særlig verdi som hekkeområde for sjøfugl. 
































8. Tradisjonell beiting med sau, samt bruk av gjeterhund i tiden utenom ferdselsforbudsperioden. 


lovverk. 

10. Jakt og fangst på mink, rødrev, kråke, ravn og sjøpattedyr i samsvar med gjeldende lovverk, dog ikke i 

perioden fra og med 15. april til og med 31. juli.

19. des. Nr. 1700 2003 557 








2. Jakt, fangst og felling av vilt. 

3. Tradisjonelt beite ut over § 4. 














19. des. Nr. 1700 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 17, vern av Kvamsholman 

biotopvernområde, Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. 




Det vernede området berører følgende gnr./bnr. i Inderøy kommune: 15/5. Biotopvernområdet dekker et 

totalareal på ca. 65 daa, hvorav ca. 15 daa er landareal. Grensene for verneområdet går fram av kart i målestokk 

1:5.000 datert Miljøverndepartementet august 2003. De nøyaktige grensene for biotopvernområdet skal avmerkes i 

marka der de går over land. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 



§ 2. Formål 






2. Fuglelivet, herunder reirplasser, er vernet mot skade og ødeleggelse. Dyr må ikke innføres. Hunder og katter 

skal ikke slippes løs i verneområdet. 














kulturverdier bevares.

19. des. Nr. 1701 2003 558 















9. Jakt og fangst på artene kråke og ravn i samsvar med gjeldende lovverk, dog ikke i perioden fra og med 15. 

april til og med 31. juli. 








3. Å ta bort dun, samt egg av gråmåse, svartbak og fiskemåse. 











19. des. Nr. 1701 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 18, fredning av Rolsøya 

naturreservat, Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. 




Reservatet berører følgende gnr./bnr. i Inderøy kommune: 137/1. Reservatet dekker et totalareal på ca. 90 daa, 

hvorav ca. 40 daa er landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5.000 datert 





§ 2. Formål 


dyreliv. Rolsøya har særlig verdi som hekkeområde for sjøfugl. 








permanente og midlertidige innretninger, etablering av oppdrettsanlegg, opplag av båter, hensetting av

19. des. Nr. 1702 2003 559 



oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak-, oppfylling- og planering av masse, utføring av 
























perioden fra og med 15. april til og med 31. juli. 























19. des. Nr. 1702 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 19, fredning av Vikaleiret 

fuglefredningsområde, Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. 




Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Inderøy kommune: 136/1, 141/3, 141/1, 141/13. 

Fuglefredningsområdet dekker et totalareal på ca. 525 daa hvorav ca 25 daa er landareal. Grensene for

19. des. Nr. 1702 2003 560 







§ 2. Formål 


det naturlig tilknytta planteog dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø. Området er et viktig leveområde for 

marint tilknyttede fuglearter i en region med stor menneskelig aktivitet. Spesiell verdi knytter seg til området som 

hvile- og beiteområde for vade- og andefugler. 














































og kloakk. 



6. Tynningshogst av kantskog.

19. des. Nr. 1703 2003 561 














19. des. Nr. 1703 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 20, fredning av 

Rambergholmen naturreservat, Verran kommune, Nord-Trøndelag. 




Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Verran kommune: 3/3. Reservatet dekker et totalareal på ca. 100 




Forskriften med kart oppbevares i Verran kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for 


§ 2. Formål 


dyreliv. Rambergholmen har særlig verdi som hekkeområde for sjøfugl. 















5. Fiske med faststående redskaper er forbudt i perioden fra og med 1. april til og med 15. mai. 












3. 

a. Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, dog ikke i perioden fra og med 15. april til 

og med 1. juli. Bruk av motorisert transport krever egen tillatelse jf. § 5 nr. 1.

19. des. Nr. 1704 2003 562 


b. Nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes 

melding til forvaltningsmyndigheten. 

c. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når 

dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 



5. Fiske i samsvar med gjeldende lovverk, med unntak for bruk av faststående fiskeredskaper i perioden fra og 

med 1. april til og med 15. mai. 







11. Opplag av båt på tradisjonelle plasser til egen bruk for rettighetshavere med eiendomsgrense mot 




13. Rettighetshavers nødvendige tilsyn med bufe. 



1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 nr. 3 bokstav a og c. 





6. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4 nr. 3 bokstav c. 













19. des. Nr. 1704 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 21, fredning av Vaggen 

fuglefredningsområde, Verran kommune, Nord-Trøndelag. 




Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Verran kommune: 1/3. Fuglefredningsområdet dekker et 

totalareal på ca. 120 daa, hvorav 50 daa er landareal. Grensene for fuglefredningsområdet går fram av kart i 



Forskriften med kart oppbevares i Verran kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for 


§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å ivareta fuglelivet og dets leveområder på ei øy, samt tilgrensende sjøområder i en 

region med stor menneskelig aktivitet. Vaggen har særlig verdi som hekkeområde for sjøfugl. 


For fuglefredningsområdet gjelder følgende bestemmelser:

19. des. Nr. 1704 2003 563 





Dyr må ikke innføres. Hunder og katter må ikke slippes løs i fredningsområdet. 


fuglenes livsmiljø, for eksempel drenering og annen form for tørrlegging, oppføring av nye bygninger, opplag 

av båter, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg, uttak eller oppfylling av masse, ny 

















3. 


og med 1. juli. Bruk av motorisert transport krever egen tillatelse jf. § 5 nr. 1. 

b. Nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes 

melding til forvaltningsmyndigheten. 












10. Vedlikehold av eksisterende bygninger/anlegg og stell av tradisjonelle hager/beplantninger. 







1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 nr. 3 bokstavene a og c. 


3. Mindre ombygging og utvidelse av eksisterende bygning, oppsetting av mindre, utvendig antenneanlegg for 

radio-/TV-/telekommunikasjon i tilknytning til eksisterende bygning. 





8. Hogst og rydding av vegetasjon. 





ikke strider mot formålet med fredningen.

19. des. Nr. 1705 2003 564 










19. des. Nr. 1705 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 22, fredning av Giplingøya 

fuglefredningsområde, Mosvik kommune, Nord-Trøndelag. 




Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Mosvik kommune: 47/1. Fuglefredningsområdet dekker et 

totalareal på ca. 100 daa, hvorav ca. 50 daa er landareal. Grensene for fuglefredningsområdet går fram av kart i 



Forskriften med kart oppbevares i Mosvik kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for 


§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å ivareta fuglelivet og dets leveområder på ei øy, samt tilgrensende sjøområder i en 

region med stor menneskelig aktivitet. Giplingøya har særlig verdi som hekkeområde for sjøfugl. 






Dyr må ikke innføres. Hunder og katter må ikke slippes løs i fredningsområdet. 




























april til og med 31. juli.

19. des Nr. 1706 2003 565 


10. Vedlikehold av eksisterende bygning. 

Bestemmelsene i § 3, pkt. 5 er ikke til hinder for: 






2. Mindre ombygging og utvidelse av eksisterende bygning. 

















19. des Nr. 1706 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 23, vern av Litlholmen 

biotopvernområde, Levanger kommune, Nord-Trøndelag. 




Det vernede området berører følgende gnr./bnr. i Levanger kommune: 163/1. Biotopvernområdet dekker et 




Forskriften med kart oppbevares i Levanger kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for 


§ 2. Formål 



















modellbåt o.l., samt motorsport.

19. des. Nr. 1707 2003 566 



































19. des. Nr. 1707 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 24, fredning av Alnes 

fuglefredningsområde, Levanger kommune, Nord-Trøndelag. 




Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Levanger kommune: 11/1, 11/4, 11/2, 11/5, 11/14, 19/25, 19/12, 

19/23, 19/13, 19/17, 19/21, 20/2, 19/1. Fuglefredningsområdet dekker et totalareal på ca. 1130 daa hvorav ca. 20 daa 

er landareal. Grensene for fuglefredningsområdet går fram av kart i målestokk 1:5.000 datert Miljøverndepartementet 

august 2003. De nøyaktige grensene for fuglefredningsområdet skal avmerkes i marka der de går over land. 

Knekkpunktene skal koordinatfestes. Forskriften med kart oppbevares i Levanger kommune, hos Fylkesmannen i 

Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 

§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og 

gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta planteog dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø. Området er et 

viktig leveområde for marint tilknyttede fuglearter i en region med stor menneskelig aktivitet. Spesiell verdi knytter 

seg til området som hvile- og beiteområde for vade- og andefugler, og som hekkeområde for sjøfugl. 




skade og ødeleggelse. Nye plantearter må ikke innføres.

19. des. Nr. 1707 2003 567 












5. I tiden fra og med 15. april til og med 1. juli er det forbud mot ferdsel på land på Alnesholmen (se vernekart). 


m. Forbudet gjelder også bruk av motor på modellfly, modellbåt o.l.. 




















lovverk. Dette gjelder kun på Alnesholmen. 













2. Vedlikehold av eksisterende gjerder, forbygginger, dreneringer, kabler og ledningsnett, ut over § 4. 

3. Fremføring/etablering av gjerder i tilknytning til husdyrhold, forbygginger, dreneringer, jordkabler og 

ledningsnett for vann og kloakk. 











gjennomføring av skjøtselen.

19. des. Nr. 1708 2003 568 






19. des. Nr. 1708 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 25, vern av Kjølsvikholmen 











§ 2. Formål 








































Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til:

19. des. Nr. 1709 2003 569 













19. des. Nr. 1709 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 26, vern av Småskjæra og 

Storholmen biotopvernområde, Levanger kommune, Nord-Trøndelag. 










§ 2. Formål 
































6. Sanking av bær og matsopp.

19. des. Nr. 1710 2003 570 





















19. des. Nr. 1710 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 27, vern av Sandvikholman 











§ 2. Formål 























Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:

19. des. Nr. 1711 2003 571 






























19. des. Nr. 1711 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 28, fredning av Falstadbukta 





Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Levanger kommune: 137/6, 137/1, 137/4, 137/3, 156/1, 157/5, 

157/3, 157/6,157/1, 158/2. Fuglefredningsområdet dekker et totalareal på ca. 1275 daa hvorav ca 25 daa er landareal. 

Grensene for fuglefredningsområdet går fram av kart i målestokk 1:7.500 datert Miljøverndepartementet august 

2003. De nøyaktige grensene for fuglefredningsområdet skal avmerkes i marka der de går over land. Knekkpunktene 

skal koordinatfestes. 



§ 2. Formål 



marint tilknyttede fuglearter. Spesiell verdi knytter seg til området som hvile- og beiteområde for vade- og 

andefugler. 










båter, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg, uttak eller oppfylling av masse, ny

19. des. Nr. 1711 2003 572 



































2. Vedlikehold av eksisterende gjerder, forbygginger, dreneringer, kabler og ledningsnett, ut over § 4. 

3. Fremføring/etablering av gjerder i tilknytning til husdyrhold, forbygginger, dreneringer, jordkabler og 

ledningsnett for vann og kloakk. 

4. Grunneiers uttak av grus til husbruk (tilsvarende fornyelsesraten, men maksimum 5 m 3 pr. år), og nødvendig 

motorisert ferdsel i forbindelse med dette. 
















19. des. Nr. 1712 2003 573 


19. des. Nr. 1712 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 29, fredning av Tynesfjæra 





Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Levanger kommune: 267/1, 267/4, 267/9, 267/14, 267/21, 269/1, 

269/2, 270/1, 274/1, 274/2. Fuglefredningsområdet dekker et totalareal på ca. 1060 daa hvorav ca. 40 daa er 

landareal. Grensene for fuglefredningsområdet går fram av kart i målestokk 1:6.500 datert Miljøverndepartementet 

august 2003. De nøyaktige grensene for fuglefredningsområdet skal avmerkes i marka der de går over land. 

Knekkpunktene skal koordinatfestes. 



§ 2. Formål 




andefugler. 








































dreneringer, kabler, ledningsnett m.v.

19. des. Nr. 1713 2003 574 







og kloakk, samt småskalaanlegg for varmeutvinning. 

4. Gjenoppbygging av ett naust uten overnattingsmuligheter på Tynestangen. 


















19. des. Nr. 1713 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 30, fredning av Kausmofjæra 

fuglefredningsområde, Verdal kommune, Nord-Trøndelag. 




Fuglefredningsområdet berører følgende gnr./bnr. i Verdal kommune: 6/1, 7/2, 7/4, 8/1, 8/3, 9/2, 9/11, 10/3, 

11/14, 17/2, 17/6. Fuglefredningsområdet dekker et totalareal på ca. 1005 daa hvorav ca 5 daa er landareal. Grensene 

for fuglefredningsområdet går fram av kart i målestokk 1:5.000 datert Miljøverndepartementet august 2003. De 



Forskriften med kart oppbevares i Verdal kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for 


§ 2. Formål 




andefugler. 














4. Høsting av skjell er forbudt.

19. des. Nr. 1714 2003 575 

































og kloakk. 


















19. des. Nr. 1714 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 31, fredning av Bjørga 

fuglefredningsområde, Verdal kommune, Nord-Trøndelag. 




Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Verdal kommune: 2/1, 2/12, 2/14, 2/18, 3/2, 3/20, 3/23, 3/25,

19. des. Nr. 1714 2003 576 


3/41, 5/1, 5/4,5/5, 6/6, 6/9, 6/11, 6/12, 6/13, 6/14, 6/15, 6/28, 6/36, 6/277. Fuglefredningsområdet dekker et totalareal 

på ca. 1035 daa hvorav ca 35 daa er landareal. Grensene for fuglefredningsområdet går fram av kart i målestokk 

1:5.000 datert Miljøverndepartementet august 2003. De nøyaktige grensene for fuglefredningsområdet skal avmerkes 

i marka der de går over land. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 

Forskriften med kart oppbevares i Verdal kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for 


§ 2. Formål 



marint tilknyttede fuglearter. Spesiell verdi knytter seg til området som hvile- og beiteområde for vadere, andefugler 

og dykkere. 












luftledninger og jordkabler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 












3. 


og med 1. juli. Bruk av motorisert transport krever egen tillatelse jf. § 5 nr. 1. 

b. Nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes 

melding til forvaltningsmyndighet. 





















1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 nr. 3 bokstavene a og c.

19. des. Nr. 1715 2003 577 





og kloakk. 

















19. des. Nr. 1715 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 32, fredning av Vinnan og 

Velvangen fuglefredningsområde, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. 




Det fredede område berører følgende gnr./bnr. i Stjørdal kommune: 71/12, 71/16, 72/1, 72/4, 74/4, 76/1, 76/2, 

76/3, 76/4, 76/5, 76/6, 76/7, 76/21, 77/1, 77/2, 77/3, 77/9, 77/12, 77/28, 78/1, 78/7, 79/1, 79/7. 

Fuglefredningsområdet dekker et totalareal på ca. 2240 daa hvorav ca 80 daa er landareal. Grensene for 




Forskriften med kart oppbevares i Stjørdal kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for 


§ 2. Formål 



marint tilknyttede fuglearter. Spesiell verdi knytter seg til området som næringsområder for sjøender, og generelt 

som hvile- og beiteområde for vade- og andefugler. 















5. Fiske med faststående redskaper er forbudt i perioden fra og med 15. mars til og med 30. april.

19. des. Nr. 1716 2003 578 















4. Fiske i samsvar med gjeldende lovverk, med unntak for bruk av faststående fiskeredskaper i perioden fra og 

med 15. mars til og med 30. april. 







10. Opplag av båt på tradisjonell plass til egen bruk for grunneier, eller for utleie når grunneier driver lokal 

campingplass som er etablert på vernetidspunktet. 


11. Utsetting av båt på egen grunn. 







3. Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med rydding av tradisjonelle badestrender i tilknytning til 

campingplasser som er godkjent på vernetidspunktet. 


og kloakk. 















19. des. Nr. 1716 2003 

Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 33, fredning av Øksningen 

naturreservat, Frosta kommune, Nord-Trøndelag. 

Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 19. desember 2003 med hjemmel i lov av 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8 jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. 



Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Frosta kommune: 104/1 Reservatet dekker et totalareal på ca. 30

19. des. Nr. 1716 2003 579 





Forskriften med kart oppbevares i Frosta kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for 


§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å bevare et viktig artsrikt våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv 

som naturlig er knyttet til området. 















































Forvaltningsmyndighetene eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak i 




Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.

19. des. Nr. 1717 2003 580 




19. des. Nr. 1717 2003 

Forskrift om fredning for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde, Frosta 


Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 19. desember 2003 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8 og § 9, samt § 14 annet ledd, jf. § 

10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 30. desember 2003. 


Det fredete området berører følgende gnr./bnr. i Frosta kommune: 84/4, 86/1, 86/2, 86/3, 86/4, 86/5, 86/6, 86/7, 

86/8, 86/9, 86/10, 86/11, 86/12, 86/13, 86/14, 86/15, 86/16, 86/17, 86/18, 86/19, 86/20, 87/2, 87/6,9, 87/11,15, 88/1, 

94/8, 95/1, 98/1, 99/1, 100/1, 101/1, 101/2, 101/7, 103/1,2,5, 104/1, 104/4, 106/1 samt fellesfjæra i Nordfjæraleiret. 

Hele verneområdet dekker et areal på ca. 16,5 km 2 hvorav ca. 1,8 km 2 er landareal. Naturreservatet dekker et areal på 

ca. 2,7 km 2 , hvorav ca. 0,3 km 2 er landareal. Fuglefredningsområdet dekker et areal på ca. 192 daa hvorav alt er 

landareal. Dyrefredningsområdet dekker et areal på ca. 13,6 km 2 , hvorav ca. 1,2 km 2 er landareal. 

Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:20.000 datert Miljøverndepartementet august 2003. 

De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land og knekkpunktene bør 


Kartet og verneforskriften oppbevares i Frosta kommune, hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for 


§ 2. Formål 

Formålet med fredningen er å bevare et viktig artsrikt våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv 

som naturlig er knyttet til området. 

§ 3. Vernebestemmelser for naturreservatet 

For reservatet (merket A på vernekartet) gjelder følgende bestemmelser (jf. dog § 4 og § 5): 

1. All vegetasjon på land og i vann er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Nye plantearter må ikke 

innføres. 

2. Alt vilt (inkludert sjøpattedyr herunder deres hi, reir og egg) er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse 

og unødig forstyrrelse. Jakt, fangst, bruk av skytevåpen samt slipp av hund er forbudt. Utsetting av vilt er ikke 

tillatt. 

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forhold, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg 

og permanente og midlertidige innretninger, opplag av båter, campingvogner o.l., framføring av nye 

luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, 

oppfylling, planering og lagring av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte 

forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. 


4. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder bruk av modellbåter og modellfly. 

5. Camping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. 

6. I tiden f.o.m. 25. april t.o.m. 15. juli er all ferdsel i reservatet forbudt for andre enn fastboende på Tautra og 

registrerte yrkesfiskere ved næringsutøvelse. 

§ 4. Vernebestemmelser for fuglefredningsområdet 

I et skogområde på Skaget (merket B på kartet) fredes fuglelivet og fuglenes livsmiljø slik nedenforstående 

bestemmelser viser: 

1. Vegetasjon som er av betydning som næring eller livsmiljø for fugler, er fredet mot enhver form for skade og 

ødeleggelse som ikke følger av jord- og skogbruksdrift og av tillatt ferdsel. 

2. Fugler, herunder deres reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødige forstyrrelser 

som ikke følger av jord- og skogbruksdrift og av tillatt ferdsel. 

Hunder må ikke slippes i fuglefredningsområdet. 

Nye dyrearter må ikke innføres. 

3. I tidsrommet 25. april – 15. juli, begge dager medregnet, er det forbudt for andre enn fastboende på Tautra og 

naturvernets funksjonærer å ferdes i området. 

§ 5. Vernebestemmelser for dyrefredningsområdet 

For resten av området (merket C på kartet) fredes fuglelivet slik nedenforstående bestemmelser viser: 

1. Fugler, herunder deres reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødige forstyrrelser, 

ut over det som følger av jord- og skogbruksdrift, herunder oppdyrking, og av vanlig ferdsel. 

2. Grunneierne kan innenfor lovlig jakttid etter viltloven skyte skadefugl og ender til eget bruk på innmarka 

innenfor det verna området.

13. mars Nr. 1803 2003 581 




1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern- og oppsynsøyemed, 

samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. 

2. Tradisjonell slått og beiting, herunder nødvendig gjerdehold, bruk av gjeterhund samt rydding og gjødsling av 

Storholmen. 

3. Etablering av nye grøfteavløp, samt vedlikehold av tidligere opptatte grøfteavløp som drenerer tilgrensende 

jord- og skogbruksarealer, etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 

4. Vedlikehold av eksisterende veier og kraftlinjer. 


6. Fiske utøvet av registrerte yrkesfiskere etter det til enhver tid gjeldende lovverk og forskrifter gitt i medhold av 

dette. 

7. Bruk av motorbåt i forbindelse med utøvelse av lovlig fiske. Høyeste tillatte hastighet er 10 knop. 

8. Innsamling av tang. 

9. Jakt på rådyr, hare, mår, rev og mink samt sanking av måsegg til eget bruk fram til 31. mai, i samsvar med 

viltlovens bestemmelser og forskrifter. 

10. Bruk av hund under kontroll i forbindelse med utøvelse av tillatt jakt. 

11. Forsiktig rydding i en sone inntil 5 m langs reservatenes grense dersom vegetasjonen medfører vesentlig 

ulempe for bruk av eksisterende innmark. 

12. Tradisjonell bruk av dyrka mark på Utholmen, herunder bruk av gjødsel og kjemiske plantevernmidler. 

13. Grussten til eget bruk langs strendene. 

14. Stein fra dyrka mark kan deponeres på eksisterende steinvelte i Skogbukta. 

15. Ferdsel etter merket sti fra parkeringsplass ved Tautratun til fugletårn ved Måsdammen. 


Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: 

1. Felling av vilt som forårsaker vesentlig skade, i samsvar med viltlovens bestemmelser og forskrifter. 

2. Rydding av vegetasjon m.m. i henhold til godkjent skjøtselsplan, eller når formålet med fredningen krever det. 


Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra fredningsbestemmelsene når formålet med fredningen krever det, 

samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i andre særlige tilfeller 

når disse ikke strir mot formålet med fredningen. 


Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak i 

samsvar med fredningsformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere retningslinjer for 

gjennomføring av skjøtselstiltakene. 





19. des. Nr. 1718 2003 

Forskrift om opphevelse av forskrift om fredning for Tautra med Svaet naturreservat og 

fuglefredningsområde, Frosta kommune, Nord-Trøndelag. 

Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 19. desember 2003 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern. Fremmet av Miljøverndepartementet. 

Kunngjort 30. desember 2003. 

Forskrift av 14. desember 1984 nr. 2091 om fredning for Tautra med Svaet naturreservat og 

fuglefredningsområde, Frosta kommune, Nord-Trøndelag, oppheves. 

Forskriften trer i kraft straks. 

13. mars Nr. 1803 2003 

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Bodø kommune, Nordland. 

Fastsatt av Bodø bystyre 13. mars 2003 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 

§ 9, jf. delegeringsvedtak av 19. juli 2001. Kunngjort 8. januar 2004. 

§ 1. Formål 

Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen 

brenning og brenning av avfall i småovner.

13. mars Nr. 1803 2003 582 



Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 


I denne forskrift menes med: 

a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs 

b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er 

tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 

§ 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 

Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. 

§ 5. Unntak fra forbudet 

Følgende brenning skal likevel være tillatt: 

a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål, 

b) brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, 

c) brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytta, 

d) bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk 1 , 

e) St. Hansbål, 

f) ranke- og flatebrenning i skogbruket, 

g) brannøvelser i regi av Bodø brannvesenet eller BRP ved Bodø Hovedflystasjonen. 

1 Tettbygd strøk i sammenheng med denne forskrift defineres som området sør for Bremnes på Rv 834 og vest for Kvalvåg på Rv 80 samt 

tettbebyggelse ved Løding. 


Teknisk avdeling v/kommunaldirektøren kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. 

§ 7. Tilsyn 

Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 

§ 8. Klage 

Vedtak truffet av Teknisk avdeling v/kommunaldirektøren, i medhold av denne forskrift kan påklages til 

kommunestyret. 

§ 9. Straff 

Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. 


Denne forskrift trer i kraft fra 1. februar 2004. 

Kommentar til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner 

Miljøvernmyndighetene arbeider generelt for å redusere avfallsmengden som oppstår, øke gjenvinningen og 

redusere miljøproblemene som avfallet forårsaker. Derfor stilles det strenge miljøkrav til avfallsanleggene, og det 

stilles krav om at alle må betale det det faktisk koster å få avfall behandlet på en miljø- og ressursmessig forsvarlig 

måte. Behandling av avfall utenfor de etablerte ordningene, for eksempel ved åpen brenning, vil bidra til å 

undergrave arbeidet med å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall, og bør reduseres til et 

minimum. Åpen brenning eller brenning av avfall i småovner er ikke miljømessig akseptable behandlingsmetoder for 

avfall. 

De hensyn kommunene kan legge til grunn for sin forskriftsregulering er følgende: 

– lokale helse- og miljøproblemer 

– forurensning generelt. 

Til § 1 Formål 

I forskriftens formålsparagraf kan begrunnelsen for forskriften omtales. Det kan også opplyses om at kommunen 

gjennom forskriften ønsker å legge til rette for bedre avfallshåndtering og økt utnyttelse av ressurser gjennom 

avfallsreduksjon, materialgjenvinning og energiutnyttelse. 

Til § 2 Virkeområde 

Forskriften kan tillate eller forby åpen brenning av forbruksavfall, definert etter forurensningsloven, men kan 

også tillate eller forby åpen brenning av det som ikke er definert som avfall (for eksempel vedkubber og grillkull). 

Forskriften vil imidlertid ikke kunne tillate brenning av produksjonsavfall, verken ved åpen brenning eller 

brenning av produksjonsavfall i småovner. Dette inkluderer blant annet bygg- og anleggsavfall. Kommunen har ikke 

fått myndighet etter forurensningsloven § 32 første ledd som regulerer disponering av produksjonsavfall. 

Forskriften kan heller ikke tillate brenning av avfall i småovner som har til hensikt å destruere avfall, for 

eksempel brenning av avfall i ulike typer bakgårdsovner eller andre småovner som er beregnet for å brenne avfall. 

Slik brenning er ulovlig, uavhengig av mengden avfall som forbrennes, eller størrelsen på avfallsovnen, dersom 

ovnen ikke har en utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten (fylkesmannen) i medhold av forurensningsloven § 

11. Dette er også regulert av EU-direktiv om avfallsforbrenning (2000/76/EF), som vil bli implementert i norsk

13. mars Nr. 1803 2003 583 


regelverk i løpet av 2002. 

Kommunen skal likevel føre tilsyn med all åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Dette betyr at 

kommunen også skal føre tilsyn med brenning av produksjonsavfall og brenning av avfall i bakgårdsovner etc. 

Til § 3 Definisjoner 

Definisjonene er hentet fra Miljøverndepartementets delegeringsbrev av 19. juli 2001 og beskriver hva 

kommunen har fått myndighet til å regulere. 

Til § 4 Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 

Det anbefales at forskriften bygges opp med et generelt forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i 

småovner, og at unntak fra forbudet spesifiseres for den enkelte kommune. 

Til § 5 Unntak fra forbudet 

Nedenfor er det gitt eksempler på hva kommunene kan vurdere å unnta fra det generelle forbudet i forskriftens § 

4. Unntakene fra forbudet vil da bli tillatt. Det vil være viktig at kommunen formulerer seg presis i forskriften for å 

unngå feiltolkninger. Det understrekes at spørsmålet om hvilke unntak som skal gjøres fra forbudet er en vurdering 

hver kommune må gjøre ut fra lokale forurensningsmessige forhold. Se for øvrig veilederens vedlegg I for mer 

informasjon om miljøproblemer knyttet til åpen brenning og brenning av avfall i småovner. 

– Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål. Unntaket kan eventuelt begrenses til visse tider på 

året dersom forurensningsproblemene varierer med årstidene, eller til visse områder i kommunen. 

– Brenning av rent avfallstrevirke i vedovn. 

Det gjøres oppmerksom at brenning av trevirke som er impregnert, malt eller overflatebehandlet ikke bør 

tillates idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, og giftig aske. 

– Brenning av avispapir og liknende i vedovnen hjemme eller på hytta. 

Kommunen børe være varsom med denne typen unntak og være oppmerksom på det regelverk og system 

som gjelder for behandling av avfall. 

– Bråtebrenning og brenning av små mengder tørt hageavfall. 

Unntaket kan eventuelt begrenses til områder utenfor tettbygd strøk, slik at det fremdeles er forbudt med 

bråtebrann i tettbygd strøk. Et annet alternativ kan være at unntaket bare gjelder i et avgrenset område som er 

nærmere spesifisert. 

– St. Hansbål 

Kommunen kan tillate St. Hansbål ved å gjøre et unntak fra det generelle forbudet i forskriften. For å 

unngå større forurensning fra St. Hansbål bør kommunen informere om at avfall som bildekk, trykkimpregnert 

og malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale osv. ikke skal brennes på St. Hansbål. 

– Ranke- og flatebrenning i skogbruket 

Her har kommunen kun mulighet til å tillate åpen brenning av skogsavfall på stedet. Oppsamlet skogsavfall 

vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven § 32. 

– Halmbrenning i jordbruket 1 

Her har kommunen kun mulighet til å tillate åpen brenning av halmstubber ute på jordet. Oppsamlet 

halmavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven 

§ 32. 

I de tilfeller der åpen brenning og brenning av avfall i småovner tillates etter unntak i forskriften, må det 

generelt forutsettes at materialene som brennes ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. 

1 Dette unntak er ikke aktuelt i Bodø da det ikke dyrkes korn i kommunen. 

Til § 6 Dispensasjon 

Kommunene bør i sin forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner legge inn mulighet for å 

dispensere fra forskriften, etter søknad. Da vil kommunen i særskilte tilfeller kunne gi dispensasjon fra forskriften. 

Eksempelvis kan dette være aktuelt i forbindelse med søknad om brenning av et kondemnabelt hus som et ledd i 

brannvesenets øvingsopplegg. Da vil kommunen, etter en miljøfaglig vurdering av søknaden, kunne gi dispensasjon 

fra forskriften for dette, dersom det anses som miljømessig forsvarlig. Andre behandlingsløsninger bør alltid 

vurderes. En eventuell dispensasjon vil imidlertid bare kunne aksepteres dersom bygningen er miljøsanert. Det vil si 

at alle bygningsdeler, inventar mv. som inneholder komponenter som kan være til skade eller ulempe for miljøet, er 

fjernet før brenning foretas. Eksempler på slike komponenter er lysstoffrør, PCB-holdige kondensatorer og 

isolerglassruter, elektriske- og elektroniske komponenter, trykkimpregnerte materialer, PVC og blyholdige kabler. 

En mer utførlig omtale framgår av «Håndbok i miljøsanering av bygninger» som er utgitt i forbindelse med 

ØkoBygg-programmet. 

Kommunen vil imidlertid ikke ha myndighet til å gi dispensasjon som nevnt ovenfor, dersom den ikke har fastsatt 

forskrift som åpner for å gi dispensasjon etter søknad. 

Kommunen har heller ikke myndighet til å gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall, eller brenning av 

avfall i småovner beregnet for brenning av avfall (se kommentarer til § 2 Virkeområde), idet dette krever 

utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11. Kommunen har ikke myndighet etter forurensningsloven § 11.

25. sept. Nr. 1805 2003 584 


Til § 7 Tilsyn 

Ved overtredelse av bestemmelser i den kommunale forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige 

virkemidler: 

Gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd 

Ilegge forurensningsgebyr etter forurensningsloven § 73 

Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven § 74) 

Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74 

Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven § 78 og § 79) 

Disse bestemmelsene er ytterligere omtalt i kap. 3 «Veiledning om kommunens oppgaver etter 

forurensningsloven» i Rundskriv T-5/98 fra Miljøverndepartementet. 

9. mai Nr. 1804 2003 

Forskrift for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i 2003 – 2007, Buskerud. 

Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 9. mai 2003 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 33, jf. 

delegeringsvedtak av 27. november 1992 nr. 864 og forskrift av 25. februar 2003 nr. 256 om oppgaveplikt og om redskaper som er tillatt benyttet 

ved fiske etter anadrome laksefisk. Kunngjort 8. januar 2004. 

§ 1. Fisketider 

Det er tillatt å fiske anadrome laksefisk i følgende vassdrag i de angitte tidsrom: 

Vassdrag Tidsrom 

Drammenselva 

Opp til Hellefoss 15. mai – 30. sept. 

Hellefoss til Døvikfoss 15. mai – 31. okt. 

Lierelva 15. mai – 15. sept. 

Åroselva 15. mai – 30. sept. 

Numedalslågen (Vestfold grense–Skollenborg) 15. mai – 15. sept. 

§ 2. Redskap 

Til fangst av anadrome laksefisk er det fra land tillatt å bruke en stang eller et håndsnøre per person med inntill to 

agn per stang eller håndsnøre. Fra båt er det tillatt å benytte en stang eller et håndsnøre per fisker. Det er ikke tillatt 

med mer enn to fiskere per båt, eller med mer enn ett agn per stang eller håndsnøre. Avstanden mellom krokstammen 

og krokspissen skal ikke være større enn 13 mm. For enkeltkrok ikke større enn 15 mm. Det er forbudt å fiske på en 

måte som sannsynligvis vil krøke fisken. Fiskeredskapen skal ikke forlates under fiske. Som agn er det bare tillatt å 

bruke mark, sluk, spinner, wobbler og flue. I Drammenselva og Numedalslågen er reke og tubeflue tillatt. 

§ 3. Sjøørret og innlandsfisk 

I Drammenselva opp til bru for Rv 11 i N. Eiker (N 6624488, Ø 557957), er det fra og med 1. februar, tillatt å 

fiske sjøørret og innlandsfisk fra land med redskap som er nevnt i § 2. Fanget vinterstøing av laks om våren skal 

settes ut i elva igjen, hvis den ikke har vesentlig skade. Fiske etter annen innlandsfisk enn ørret er tillatt hele året i 

Drammenselva i Drammen kommune. I fredningstida for laks og sjøørret er slikt fiske bare tillatt med wobbler større 

enn 15 cm og med agn. 

§ 4. Andre vassdrag 

I de vassdrag som med laks og sjøørret, men som ikke er nevnt i denne forskriften, er det tillatt å fiske fra og med 

1. juni til og med 17. august. 

§ 5. Straff 

Fiske utenom angitte fisketider er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49. 


Forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 2007. Samtidig oppheves forskrift av 3. april 1998 nr. 1567 for 

fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Buskerud. 

25. sept. Nr. 1805 2003 

Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag. 

Fastsatt av Trondheim bystyre 25. september 2003, med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger om avfall 

(Forurensningsloven) § 32, § 49, § 51 og § 52a og delegeringsvedtak av 22. april 2002. Kunngjort 8. januar 2004. 

§ 1. Formål 

Denne forskriften har til formål å fremme en miljømessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig håndtering av avfall 

fra bygge- og anleggsvirksomhet, samt hindre at ulovlig disponering skjer.

20. nov. Nr. 1806 2003 585 



Forskriften gjelder i Trondheim kommune for tiltak som krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningslovens 

§ 93 og som overskrider 400 m 2 bruttoareal. 


I denne forskriften menes med: 

Bygg- og anleggsavfall/BA-avfall: 

Produksjonsavfall fra bygge- og anleggsvirksomhet samt materialer og gjenstander fra riving eller rehabilitering 

av bygninger. 

Avfallsprodusent: 

Tiltakshaver i henhold til plan- og bygningsloven 

Ansvarlig søker: 

Tiltakshavers bindeledd overfor kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 93 b. 

§ 4. Opplysninger om planlagt håndtering av BA-avfall 

Avfallsprodusent skal sørge for at det utarbeides en oversikt over BA-avfall som forventes å oppstå i forbindelse 

med tiltaket.. Det skal redegjøres for fordeling og disponering av avfallet, herunder spesialavfall. Avfallsprodusent 

skal videre gjøre rede for planlagt håndtering av BA-avfallet, fordelt på ulike fraksjoner. Oversikten skal være 

dekkende for hele tiltaket, og i samsvar med gjeldende regelverk for håndtering av avfall. 

Opplysninger om planlagt håndtering i samsvar med første ledd skal oversendes kommunen av tiltakshaver ved 

ansvarlig søker for samtykke gjennom enkeltvedtak. 

§ 5. Opplysninger om faktisk håndtering av BA-avfall 

Avfallsprodusent skal ha dokumentasjon som viser hvordan BA-avfall som oppstår i forbindelse med tiltaket er 

blitt disponert. Dersom avfallsmengder eller disponering avviker vesentlig fra det som er oppgitt i samsvar med § 4, 

skal dette grunngis og dokumenteres særskilt. 

Avfallsprodusent skal sørge for at dokumentasjon er tilgjengelig for kommunen på forespørsel. 

§ 6. Administrative kostnader 

Avfallsprodusent skal betale et gebyr som dekker kommunens kostnader ved behandling av planer for 

avfallsdisponering. Gebyret bestemmes gjennom Trondheim kommunes betalingsregulativ for saksbehandling etter 

pbl og delingsloven. 

Gebyret må være innbetalt før vedtak etter § 4 andre ledd treffes. 


For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften, eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften blir 

gjennomført, kan kommunen fastsette og frafalle tvangsmulkt til staten i medhold av forurensningsloven § 73. 

§ 8. Unntak 

Kommunen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for forskriften innenfor den myndighet som er delegert, rammene 

av forurensningsloven og formålet i § 1 i denne forskriften. 

§ 9. Klage 

Enkeltvedtak truffet i medhold av denne forskriften kan påklages til Fylkesmannen. 

§ 10. Straff 

Ved overtredelse av denne forskriften, eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften, kommer 

forurensningsloven § 78 og § 79 til anvendelse, dersom forholdet ikke faller inn under strengere straffebestemmelser. 

Kommunen kan begjære offentlig påtale i henhold til forurensningslovens § 78 siste ledd, og § 79 siste ledd. 


Denne forskriften trer i kraft 31. oktober 2003. 

20. nov. Nr. 1806 2003 

Forskrift om tilsyn i bygninger, områder, virksomheter, mm., Gjøvik kommune, Oppland. 

Fastsatt av Gjøvik kommunestyre 20. november 2003 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med 

farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 13 fjerde ledd. Kunngjort 8. januar 2004. 

§ 1. Formål 

Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn bidra til å forebygge brann i nærmere bestemte 

bygninger, områder og virksomheter, som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernloven bestemmelser om 

særskilte brannobjekter § 13, 1. ledd. 


Den lokale forskriften gjelder følgende bygninger, områder eller virksomheter i kommunen:

20. nov. Nr. 1807 2003 586 


– overnattingssteder 

– asylmottak 

– institusjoner 

– boenheter for hjemmeboende pleie- og omsorgstrengende 

– barnehager 

– forsamlingslokaler og serveringssteder 

– salgslokaler 

– næringsvirksomheter 

– offentlige arbeidsplasser 

– samfunnsviktige knutepunkter 

– campingplasser 

– idrettshaller 

– grendehus 

– bedehus. 

Andre bygninger, områder eller virksomheter kan etter en risikovurdering omfattes av forskriften. 

Gjennomføring av risikovurdering og fastsetting av hvilke objekter som omfattes av forskriften delegeres til 

brannsjefen. 

§ 3. Gjennomføring av tilsyn 

Tilsyn av bygninger, områder eller virksomheter som følger av § 2 skal gjennomføres med en hyppighet på minst 

ett tilsyn hvert 4. år, avhengig av risikoforholdene ved det enkelte objekt. 

Fastsetting av hyppighet for tilsyn ved det enkelte objekt delegeres til brannsjefen. 

Gjennom tilsynet skal det vurderes om det er hensiktsmessig å la kravene til særskilte brannobjekt i forskrift om 

brannforebyggende tiltak og tilsyn gjelde helt eller delvis. 

§ 4. Myndighet 

Den myndighet som er tillagt kommunestyret delegeres til brannsjefen. 

§ 5. Pålegg 

Kommunestyret kan gi pålegg om retting av avvik i henhold til gjeldende lovgivning eller gjennomføring av 

nødvendige sikringstiltak i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven § 14. 

§ 6. Klage 

Vedtak truffet av kommunestyret/brannsjefen etter delegert myndighet, kan påklages i henhold til brann- og 

eksplosjonsvernloven § 41. 



20. nov. Nr. 1807 2003 

Forskrift om vedtekt om sanitæranlegg, Hemsedal kommune, Buskerud. 

Fastsatt av Hemsedal kommunestyre 20. november 2003 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 4, § 65 annet ledd og § 66 

nr. 2 annet ledd. Kunngjort 8. januar 2004. 

1. Administrative bestemmelser 

I 

1.1 Generelt 

1.1.1 Formål 

Dette reglementet har til formål å sikre 

– en rettmessig god og optimal forvaltning av offentlige og private sanitæranlegg 

– etablering av kvalitetsmessig gode, driftssikre og økonomiske sanitæranlegg 

– produksjon, transport og distribusjon av godkjent drikkevann 

– at avløpsvann blir oppsamlet, borttransportert og behandlet på en hygienisk og miljømessig 

forsvarlig og godkjent måte 

– at anleggsfunksjoner og -drift i alle deler er energiøkonomisk. 

1.1.2 Virkeområde/hjemmel 

Dette reglementet gjelder sanitæranlegg som tilknyttes kommunenes vann- og avløpsledninger. Når 

det gjelder hjemmelen, vises til kommentarene til pkt. 1.1.2. 

1.1.3 Plikt til å overholde reglementet 

Eieren av et sanitæranlegg tilknyttet det kommunale ledningsnett (heretter kalt abonnenten) er 

ansvarlig for at anlegget er i forskriftsmessig stand, og at de til enhver tid gjeldende bestemmelser om 

bruken av anlegget blir fulgt. Dette gjelder også lekkasje.

20. nov. Nr. 1807 2003 587 


Abonnenten er også ansvarlig for at hans husstand, leieboere og andre som benytter hans anlegg, 

overholder bestemmelsene. 

De godkjente foretak er ansvarlig for at de respektive private anlegg/installasjoner blir planlagt og 

utført i samsvar med gjeldende lov- og regelverk. 

1.1.4 Overtredelser 

Dersom sanitærbestemmelsenes tekniske del etter kommunens skjønn ikke overholdes, kan 

kommunen stenge eiendommens vanntilførsel og holde den stengt til forholdet er rettet. 

Dersom godkjent foretak overtrer bestemmelsene, kan godkjennelsen trekkes tilbake. 

1.1.5 Tilknytnings- og årsgebyrer 

I tillegg til bestemmelsene i reglementet her, gjelder særskilte forskrifter om tilknytnings- og 

årsgebyrer, gitt i medhold av lov 31.5.1974 om kommunale vass- og kloakkgebyrer med forskrifter. 

1.1.6 Håndhevelse 

Med mindre noe annet framgår av reglementet, skal bestemmelsene håndheves av den som av 

kommunen blir delegert myndighet. 

Der hvor sanitæranlegg medfører utførelse som kommer inn under andre myndigheters 

kompetanseområde, sørger kommunen for at saken blir oversendt vedkommende myndighet til 

behandling. 

1.1.7 Reklamasjon på vann og avløpstjenester 

Vann og avløp er tjenester som kan foranledige reklamasjon fra brukerne. 

1.1.8 Klage 

Vedtak som kommunen treffer i medhold av disse bestemmelsene, kan påklages i henhold til 

forvaltningsloven. 

Klagefristen er 3 uker fra melding om vedtaket er mottatt. 

1.1.9 Endringer 

Kommunestyret kan vedta endringer i disse bestemmelsene. 

1.1.10 Dispensasjon 

Når særlige grunner taler for det, kan kommunen dispensere fra de bestemmelser den er gitt 

myndighet til å håndheve, jf. pkt. 1.1.6. 

1.1.11 Ikrafttreden 

Opphevelse av tidligere bestemmelser 

Dette reglementet trer i kraft fra 20.11.2003. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtatte 

bestemmelser. 

1.2 Søknad om tilkobling og godkjenning av innvendige og utvendige sanitæranlegg 

1.2.1 Definisjoner 

Sanitæranlegg omfatter utvendige og innvendige anlegg. Utvendige sanitæranlegg omfatter alle 

sanitærinstallasjoner fra tilkoplingspunkt på offentlig ledning fram til grunnmur. Innvendige 

sanitæranlegg omfatter alle sanitærinstallasjoner innomhus. 

1.2.2 Søknad om tilkobling og godkjenning av anlegg 

Alt arbeid på sanitæranlegg krever godkjenning og skal søkes godkjent. Det samme gjelder større 

endringer under arbeidets gang i henhold til plan- og bygningsloven. Utskifting av utstyr som ikke 

medfører forandring av sanitæranlegg, kan utføres uten søknad, dog må slikt arbeid utføres 

forskriftsmessig av fagkyndig person. 

Ethvert anlegg for destruksjon eller nøytralisering og utskilling av gasser, væsker eller andre stoffer 

må på forhånd godkjennes av kommunen. 

Anlegg skal søkes godkjent på fastlagte skjemaer og med de tegningsbilag som blir bestemt. 

Mangelfull søknad kan avvises. Søknad skal være godkjent før arbeidet settes i gang, med mindre 

kommunen tillater noe annet. 

Overdras et arbeid med sanitæranlegg under utførelsen til et annet godkjent foretak, skal det sendes 

ny søknad. 

Dersom et anlegg ikke blir utført, skal søknader/godkjenninger trekkes tilbake. For et arbeid som 

ikke er påbegynt innen tre år etter at tillatelsen er gitt, bortfaller godkjenningen. 

For større og kompliserte sanitæranlegg kan det holdes forhåndskonferanse for avklaring av rammer 

og innhold i tiltaket, jf. plan- og bygningsloven § 93 a. 

Plassering av stikkledninger skal som hovedregel koordinatfestes. Dersom plassering av 

stikkledningene ikke er koordinatfestet, skal det leveres målsatt situasjonsplan som viser hvordan 

ledningene ligger. Situasjonsplanen sendes kommunen for oppbevaring. Godkjent foretak er ansvarlig 

for at dette foreligger så snart sanitæranlegget er ferdig.

20. nov. Nr. 1807 2003 588 


1.2.3 Tinglyste erklæringer 

Ved anmeldelse av sanitæranlegg kan det kreves vedlagt tinglyst erklæring for følgende forhold: 

at det er innhentet tillatelse til å legge og vedlikeholde ledninger, kummer mv. på andres eiendom 

at flere eiere av felles ledninger er solidarisk ansvarlig for at gjeldende bestemmelser vedrørende 

sanitærinstallasjoner blir fulgt 

at eier eller andre har rett og plikt til nødvendig service av pumpeanlegg, maskinelt utstyr mv. 

at kommunen har rett til å kreve provisoriske anlegg satt ut av funksjon ved tilknytning til 

kommunens ledningsnett 

at senere utvidet bruk av etablert fellesanlegg blir godkjent av samtlige brukere/eiere 

Også ellers kan det kreves framlagt tinglyste erklæringer når det er nødvendig for å sikre noens rett. 

De tinglyste erklæringer skal i nødvendig utstrekning være påført at de ikke kan avlyses uten 

kommunens samtykke. 

1.2.4 Godkjenning av søknad 

De vilkår som skal knyttes til godkjenning av sanitæranlegg, fastsettes av kommunen i hvert enkelt 

tilfelle. 

Godkjent søknad innebærer ikke at et arbeid er godtatt i strid med gjeldende reglement, lov eller 

forskrifter, med mindre skriftlig dispensasjon er gitt. 

Når søknad om igangsetting av sanitæranlegg er ferdig behandlet av kommunen, blir godkjent 

igangsettingstillatelse sendt ansvarlig søker. 

1.2.5 Kontroll og besiktigelse av installasjoner 

Kommunen har som eier av vann- og avløpsverket når som helst og uten forutgående varsel rett til å 

kontrollere/besiktige så vel anlegg under utførelse som bestående anlegg. 

Vedkommende kontrollør skal uten oppfordring legitimere seg. 

Kommunen overtar med sin kontroll ikke noe ansvar overfor tiltakshaver/eier, ansvarlig utførende 

eller tredjemann. 

1.2.6 Prøving 

Avløpsinstallasjoner/avløpsanlegg kan, før de tas i bruk og/eller overdekkes, forlanges trykk- og/eller 

funksjonsprøvd. 

1.2.7 Materialer og utstyr for sanitæranlegg 

Alle materialer og alt utstyr som benyttes i sanitærinstallasjoner og anlegg, skal være godkjent av 

Godkjenningsnemnda for sanitærmateriell (GNFS) eller NS-sertifisert hvis ikke godkjennelse faller inn 

under andre myndigheter ifølge lover og forskrifter. 

1.3 Tilknytnings- og abonnementsbetingelser 

1.3.1 Anleggs- og vedlikeholdsutgifter 

Alle omkostninger i forbindelse med montering og drift av privat sanitæranlegg bæres av 

abonnenten. 

Kummer, stengeventiler mv. som med kommunens tillatelse anbringes på offentlig ledning/anlegg 

som del av privat lednings- og anleggstilknytning, bekostes i sin helhet av vedkommende abonnent. 

Utstyr og vedlikehold overtas av kommunen, med unntak av stikkledninger og anboringsklaver. 

Kommunen kan kreve anlegg som er i strid med normalreglementet for sanitæranlegg, utbedret 

og/eller omlagt. Jf. forurensingsloven § 22 annen setning, plan- og bygningsloven § 89 og 

byggeforskriften kap. 46.1. Dersom slikt pålegg ikke etterkommes, kan kommunen la arbeidet utføres for 

abonnentens regning. Arbeid som ikke kan utsettes, kan kommunen la utføre uten forutgående varsel. 

1.3.2 Sløyfing av tilknytning 

Når stikkledning for vann eller avløp ønskes omlagt eller på annen måte satt ut av drift. skal denne 

plugges ved tilknytning på hovedledning eller hvor kommunen anviser. 

Kommunen skal foreta oppgraving og plugging for eierens regning om pålegg om plugging ikke blir 

etterkommet. 

1.3.3 Stenging av offentlige ledninger 

Stenging av offentlige ledninger for tilknytning, sløyfing eller omlegging av stikkledning kan bare 

utføres av kommunen og til de tider kommunen bestemmer. Ønsker en abonnent å få utført slik stenging 

til andre tider, må abonnenten betale de ekstra utgifter dette måtte medføre. 

Når en brann eller et arbeid på ledningsnettet gjør det nødvendig, kan kommunen stenge 

vannledninger uten forutgående varsel. 

1.3.4 Kontroll av vannforbruk og kvalitet 

Kommunen har rett til når som helst å kontrollere vannforbruket ved inspeksjon, oppsetting av 

vannmåler etc. 

Eieren forplikter seg til ikke å sløse med vann.

20. nov. Nr. 1807 2003 589 


Under vannmangel eller når andre omstendigheter krever det, kan kommunen bestemme 

innskrenkning av vanntilførselen til hele eller deler av kommunen til spesielle formål, for eksempel 

hagevanning, eller den kan innføre andre restriksjoner. 

Kommunen skal så langt som mulig levere vann som tilfredsstiller drikkevannsforskriftens krav til 

godt og hygienisk vann. 

Det skal i tilknytning til vannverkets drift gjennomføres rutinemessig internkontroll for overvåking 

og prøving av vannkvaliteten, jf. drikkevannsforskriften. 

1.3.5 Videreformidling av sanitærtjenester 

Uten kommunens samtykke må det ikke tas vann fra en eiendom eller tilføres avløp ut over det 

godkjente abonnement. 

1.3.6 Ekstraordinære vannuttak/-utslipp 

Ved unormalt store eller støtvise vannuttak/-utslipp må spesiell tillatelse foreligge. 

1.3.7 Innslippenes beskaffenhet 

Til de offentlige avløpsledninger må det ikke føres væsker eller stoffer som kan være brann- og 

eksplosjonsfarlige, miljø- og helsefarlige eller skadelige for kommunens avløpsanlegg. 

Kommer farlige eller skadelige stoffer, væsker eller gasser ved uhell i hovedledning, må kommunen 

omgående varsles. 

Kommunen kan stille spesielle krav til avløpsvannets beskaffenhet og kan pålegge abonnenten for 

egen regning å føre kontroll med vannets sammensetning. 

Kommunen kan kreve innslippsavtale for spesielt forurenset avløpsvann. 

Oppmaling av avfallsprodukter for transport i avløpssystemet tillates ikke for industriell virksomhet. 

1.3.8 Utskillere og renseanlegg 

Tilsyn, tømming og vedlikehold av private utskillere og renseanlegg må utføres i henhold til 

gjeldende forskrifter. 

Dersom privat renseanlegg ikke drives tilfredsstillende, kan kommunen overta driften for 

abonnentens regning, jf. pkt. 1.3.1. 

Eier er pliktig til å sette privat renseanlegg ut av drift og føre avløpet direkte til offentlig anlegg når 

kommunen krever det. 

1.3.9 Ansvarsbegrensing 

Kommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder leieboer o.l.) eller på 

private sanitæranlegg som skyldes svikt i vanntilførselen eller i avløpssystemet, med mindre svikten 

skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens side. 

Den samme ansvarsbegrensning gjelder for tilbakeslag fra offentlig avløpssystem dersom det private 

avløpssystem og -anlegg i alle deler ikke er i samsvar med sanitærreglementets administrative og 

tekniske bestemmelser. 

Abonnenten er ansvarlig for skade eller ulempe han ved forsett eller uaktsomhet påfører kommunen. 

Abonnenten svarer også for skade eller ulempe som personer som bruker hans sanitærinstallasjoner 

påfører kommunen. 

Har flere eiendommer fellesledninger, er alle eiere solidarisk ansvarlig for de plikter dette reglement 

pålegger abonnenten. Det vises for øvrig til pkt. 1.2 og pkt. 2.3 i dette reglementet. 

1.4 Tilleggsbestemmelser til normalreglementet 

1.4.1 Omlegging av eksisterende ledninger 

A. Omlegging av kommunale hovedledninger. 

Når en gate eller veg skal opparbeides, undergis hovedreparasjon eller fornyes med fast 

veidekke, nye ledninger anlegges eller gamle legges om, avgjør kommunens administrasjon i 

hvilken utstrekning private stikkledninger skal ettersees, og i tilfelle repareres eller skiftes ut. 

Dersom de private stikkledningene ikke tilfredsstiller normalreglementet for sanitæranlegg sine 

tekniske bestemmelser skal stikkledningseier selv bekoste slik reparasjon eller utskiftning. 

B. Omlegging av private stikkledninger. 

Ved omlegging av kloakkledning fra privat eiendom kan administrasjonen kreve at 

vannledningen samtidig legges om. Ved omlegging av vanninnlegg kan administrasjonen kreve at 

kloakkuttrekket samtidig legges om. Stikkledningseier skal selv bekoste slike omlegg. 

2. Tekniske bestemmelser 

2.1 Vanninstallasjoner 

2.1.1 Dimensjonering 

Tilførselen av kaldt og varmt vann skal være tilstrekkelig til en fullgod bruk av de monterte 

sanitærutstyr og innretninger ved det laveste vanntrykk som under normale omstendigheter kan oppstå i 

hovedforsyningsledningen. 

Vannmengde til ensartede tappesteder skal mest mulig være den samme i hele bygningen.

20. nov. Nr. 1807 2003 590 


Vanntrykket ved de enkelte tappesteder skal være jevnest mulig ved samtidig belastning. 

Bruk av sanitærutstyr må ikke gi sjenerende støy eller trykkvariasjoner. 

2.1.2 Tetthetskrav 

Kravet om tetthet oppfylles om man prøver anlegget ved å sette så vel kaldt- som 

varmtvannsledninger under et trykk av min. 1000 kPa (100 m.v.s.) og minst 100 kPa (10 mvs) høyere 

enn største forekommende driftstrykk. 

2.1.3 Utførelse 

Vannledninger skal legges og klamres på en slik måte at skadelige bruddpåkjenninger, 

vibrasjonsulemper, nedbøyninger og ekspansjons- og varmepåkjenninger unngås. 

For ledninger i grunnen må det tas tilbørlig hensyn til påkjenninger fra jordtrykk, trafikklast, 

setninger og korrosjon. 

Vanninstallasjoner plasseres slik at det ikke oppstår skade på andre bygningsdeler. Lekkasjer skal 

oppdages raskt og gjøre minst mulig skade. 

Ved planlegging og utførelse av slike anlegg må det legges til rette for framtidig vedlikehold og 

utskifting av anlegget. Det gjelder særlig for ledninger som ligger skjult i bygningskroppen. 

Vanninstallasjoner må sikres mot frost. 

Kaldtvannsledninger skal ligge slik at sjenerende oppvarming på veien fram til tappesteder unngås. 

Installasjonsdeler som av driftsmessige årsaker skal kunne vedlikeholdes, repareres og betjenes, må 

være lett tilgjengelige. 

Skjøter for rør, rørdeler og utstyr skal utføres slik at skjøtene får en kvalitet som mest mulig tilsvarer 

rørmaterialet. Levetiden for skjøtene bør tilsvare rørets levetid, jf. NS – EN 1057, NS 1757, NS 1758, 

NS 1759. 

Tappesteder med kaldt- og varmtvannsventil skal ha kaldtvannsventilen til høyre. 

I bygning skal enhver tappeinnretning ha en avløpsanordning. 

2.1.4 Sikring mot forurensning 

Vanninstallasjoner skal utføres slik at tilbakestrømming eller inntrenging av urene væsker, stoffer 

eller gasser ikke kan finne sted. Dette gjelder også for tilbakesuging eller inntrenging av vann fra andre 

vannkilder. 

Tilkopling av anordning for kjemisk, fysikalsk eller bakteriologisk forandring av vannets 

beskaffenhet tillates bare etter dispensasjon. 

Det skal brukes materialer som er korrosjonsbestandige og ikke avgir giftige eller helsefarlige stoffer 

til vannet. 

Før vanninstallasjon tas i bruk, skal det renspyles og om nødvendig desinfiseres i samråd med 

kommunen. 

2.1.5 Stengeventiler 

Enhver bygning skal ha innvendig hovedstengeventil plassert foran første avstikker, og så nær 

innføringen som mulig. Hver leilighet skal i tillegg ha egen stengeventil. 

Stikkledning skal ha utvendig, lett tilgjengelig og manøvrerbar stengeventil av sterk utførelse. 

Stengeventiler må for øvrig innsettes i nødvendig utstrekning for reparasjon og vedlikehold av 

sanitærinstallasjonene. 

Stengeventil på offentlig hovedledning må bare manøvreres av dem som kommunen bemyndiger. 

2.1.6 Vannmålere 

Vannmåler plasseres frostfritt på et lett tilgjengelig sted for avlesing. Den skal i regelen monteres 

foran første avstikker ved innvendig hovedstengeventil. 

2.1.7 Varmtvann 

Varmtvann i tappesteder for personlig hygiene må ikke ha så høy temperatur at fare for skolding kan 

oppstå. 

2.1.8 Energiøkonomisering 

Ved etablering av sanitærinstallasjoner bør det tilstrebes anlegg som ivaretar en god 

energiøkonomisering. 

2.1.9 Trykkøkning/trykkreduksjon 

Dersom vanntrykket ikke er høyt nok til å gi tilfredsstillende forsyning til alle tappesteder, skal det 

installeres trykkøkningsanlegg. 

Når trykket er høyere enn 600 kPa (6 bar), bør det installeres trykkreduksjonsventil. 

2.2 Avløpsinstallasjoner 

2.2.1 Dimensjonering 

Spillvannet skal kunne bortledes i takt med tilløpet, slik at det ikke kan skje oversvømmelser eller 

andre ulemper ved normal bruk av installasjonen. 

Spillvannsystemet skal være slik at det ikke kan oppstå suge- eller trykksvingninger som kan bryte 

vannlukket i vannlåser.

20. nov. Nr. 1807 2003 591 


Overvann og grunnvann må kunne bortledes slik at det ikke kan oppstå oversvømmelse eller andre 

ulemper ved dimensjonerende regn- og smeltevannsmengder for området. Kommunen kan fastsette 

nærmere regler i denne forbindelse. 

2.2.2 Utførelse 

Avløpsledninger må legges slik at skadelige bruddpåkjenninger og varmepåkjenninger unngås. 

Skjøter for rør, rørdeler og utstyr mm. skal utføres slik at skjøtene får en kvalitet som mest mulig 

tilsvarer rørmaterialet. 

Avløpsledninger må sikres mot frost. 

Stikkledninger skal anordnes etter det system kommunen bestemmer, jf. SFTs retningslinjer for 

håndtering av overvann. 

Nødvendige inspeksjons- og stakekummer må innsettes. 

Sanitærutstyr som har stengbare avløp, må ha overløp, unntatt når de plasseres i rom med sluk. 

Til spillvannsledninger skal det bare føres spillvann, mens overvann og drensvann skal føres til 

overvannsledninger. 

Kommunen kan kreve tak- og overvann infiltrert i grunnen etter nærmere regler. 

Avløpsinstallasjoner plasseres slik at det ikke oppstår skade på andre bygningsdeler, og slik at 

lekkasjer oppdages raskt og gjør minst mulig skade. 

Ved planlegging og utførelse av slike anlegg må det legges til rette for framtidig vedlikehold og 

utskifting av anlegget. Det gjelder særlig for ledninger som ligger skjult i bygningskroppen. 

2.2.3 Beskyttelse mot luktproblemer 

Ethvert sanitærutstyr som er knyttet direkte til avløpsnettet, skal ha vannlås så nær utstyret som 

mulig. 

Vannlåsene skal være selvrensende eller lett rensbare. 

I bygning skal enhver avløpsanordning for spillvann ha tilførsel av vann slik at vannlåsene alltid kan 

være vannfylt. 

Overvanns- og grunnvannsinstallasjoner må forsynes med vannlås såfremt luktulemper kan forventes 

å oppstå. 

2.2.4 Beskyttelse mot slamavleiring 

Avløpsledninger må legges på en slik måte og med slikt fall at slamavleiringer o.l. mest mulig 

unngås. Ledningssystemet må forsynes med renseanordninger i et omfang som gjør det mulig ved behov 

å kunne stake og rense systemet. 

2.2.5 Beskyttelse mot tilbakeslag fra hovedavløpsledning, høyvann etc. 

Vannstand i overvannskum, drenskum, utskiller, vannlås for sanitærutstyr etc. må ha slik overhøyde 

over full hovedledning at tilbakeslag av avløpsvann fra denne normalt ikke skal kunne skje. 

Hvor beliggenheten medfører risiko for tilbakeslag fra høyvann etc., skal stikkledning forsynes med 

stengeanordning (høyvannslukker). 

Stengeanordninger må ikke brukes for wc, urinavløp o.l., unntatt for tilfluktsrom. 

Kan avløpet ikke føres med naturlig fall til hovedledning, sjø eller elv, eller det ønskes en sikrere 

beskyttelse mot tilbakeslag enn stengeanordninger kan gi, skal avløpsvannet føres til kum, hvorfra det 

pumpes opp i avløpssystemet. Spillvann og overvann skal føres til hver sin pumpekum. Slike systemer 

må sikres mot oppstuvning ved strømbrudd, pumpehavari eller lignende 

2.2.6 Utskillere og renseanlegg 

Utskillere og renseanlegg må plasseres på hensiktsmessig og lett tilgjengelig sted for vedlikehold og 

tømming. 

2.3 Tilleggsbestemmelser til normalreglementet 

2.3.1. Tilknytning av private stikkledninger 

A. Kommunens ledningsnett defineres normalt som vannledninger lik eller større enn 100mm og 

avløpsledninger lik eller større enn 150mm. Mindre dimensjoner er normalt private stikkledninger. 

I kommunens database for ledningskartverk fremgår det detaljer om hva som er kommunens 

ledningsnett. 

B. Private stikkledninger for vann og spillvann skal fortrinnsvis tilkobles kommunens ledningsnett i 

kum. Finnes det ingen kum i rimelig nærhet kan abonnenten pålegges å sette ned en kum for egen 

kostnad jfr. Pkt 1.3.1. 

C. Kommunens administrasjon gis anledning til å godkjenne alternative tilkoblinger dersom det er 

forbundet med store ekstrakostnader å tilkoble privat stikkledning utenfor kum, eller det er andre 

spesielle grunner som gjør tilkobling i kum lite tilrådelig. 

Dersom alternativ løsning skal benyttes må det foreligge skriftlig tillatelse fra administrasjonen før 

tilkobling kan foretas.

26. nov. Nr. 1809 2003 592 


2.3.2. Installasjon av vannmålere 

Vannmålere installeres iht. kommunens til enhver tid gjeldende reglement for installasjon, drift og 

avlesning av slike. 

Forskriften trer i kraft 20. november 2003. 

25. nov. Nr. 1808 2003 

II 

Forskrift om endring i vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a, Rana kommune, Nordland. 

Fastsatt av Rana kommunestyre 25. november 2003 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 3 og § 66a. Kunngjort 8. januar 

2004. 

I 

Til § 66a – Fjernvarmeanlegg skal lyde: 

Bygninger over 1000 m 2 bruttoareal som oppføres og hovedombygginger over 1000 m 2 bruttoareal som foretas 

innenfor områder i Rana kommune som omfattes av konsesjon gitt den 18. desember 2000 av NVE etter energiloven 

av 29. juni 1990 nr. 50, må tilknyttes fjernvarmeanlegget. 

Kommunen kan kreve at bygg under 1000 m 2 skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. 

Endringen trer i kraft 25. november 2003. 

26. nov. Nr. 1809 2003 

II 

Forskrift om endring i forskrift om vatn- og avløpsgebyr, Hareid kommune, Møre og Romsdal. 

Fastsett av Hareid kommunestyre 26. november 2003 med heimel i lov av 31. mai 1947 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og 

forskrift av 10. januar 1995 om kommunale vann- og avløpsgebyrer § 1. Kunngjort 8. januar 2004. 

I 

I forskrift av 3. juli 2002 nr. 1900 om vatn- og avløpsgebyr, Hareid kommune, Møre og Romsdal vert det gjort 

følgjande endringar: 

§ 3 skal lyde: 

Abonnent: 


festenummer eller seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer), som er tilknytt kommunal vatn- og 

eller avløpsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning. Også andelseigarar i burettslag vert rekna som 

abonnentar. 



tomtefeste. 

For festeavtalar med kort festetid (feste til anna enn bustad og fritidsbustad) kan det avtalast at ein annan 


– Eigar/festar av eigedom, som kommunen i medhald av § 65, § 66 og § 92 i plan- og bygningslova har kravd 

tilknytt kommunal vatn- og avløpsleidning. 


Den faste delen av årsgebyret, som skal dekke dei faste utgiftene til kommunen for vatn- og/eller avløpstenester 

(dei faste utgiftene representerer her kapitalutgiftene). 



– Arealet innanfor dei omsluttande veggane i bustaden og 

– Del av fellesareal som høyrer til bustaden, men som ligg utanfor dei omsluttande veggane i bustaden. 


Garasje vert ikkje rekna med i det totale bruksarealet.

26. nov. Nr. 1809 2003 593 


Bruksendring: 

Med endring i bruken av eigedomen meiner ein her endring mellom ulike kategoriar, som for eksempel bustad, 


Bueining: 

Bustad med eitt eller fleire rom og med separat inngang samt bad/WC og kjøkkendel. 


Eingongsgebyr for etablering av abonnement på vatn- og/eller avløpstenester. 





Den variable delen av årsgebyret som vert betalt etter forbruk (målt eller stipulert). 


Fast eigedom med bygning(ar) regulert/godkjend til fritidsbustad/hytte, eller bustad som berre har innlagt vatn 

via sommarvassleidning. Heilårsbustad som vert nytta som fritidshus kjem ikkje inn under denne kategorien. 


Gebyrregulativet er namnet på den gjeldande prisoversikta for vatn- og avløpsgebyr i kommunen. Satsane i 

gebyrregulativet vert oppdatert årleg gjennom vedtak i kommunestyret. 


Forretningsverksemd, industri mm. 






Eit dokument som regulerer for rettane og pliktene til abonnentane og kommunen, kva som skjer når desse ikkje 


Årsgebyr: 

Det samla gebyr som vert betalt årleg av abonnentar for å ha tilgang til vatn- og/eller avløpstenestene i 



Årsgebyret for både vatn- og avløpstenester skal betalast av alle abonnentar og er samansett av to delar: 


– forbruksgebyr 

Årsgebyra for eigedomen vert berekna for heile eigedomen samla. For bustadhus og fritidseigedomar o.l. skal det 

likevel bereknast årsgebyr for det einskilde bygg. Det skal også bereknast eige årsgebyr for kvar seksjon, og for kvar 

andelsleiligheit, der bygningar er delt opp i slike einingar. 

Samla abonnementsgebyr for kommunale vasstenester og avløpstenester skal dekkje dei forventa faste 

årsutgiftene knytt til høvesvis vasstenester og avløpstenester i kommunen. Resten vert dekt gjennom 

forbruksgebyret. 

Årsgebyret skal reknast frå og med månaden etter at eigedomen er tilknytt kommunalt leidningsnett. 

Storleiken på abonnementsgebyr og forbruksgebyr vert fastsett årleg av kommunestyret og går fram av 



Abonnementsgebyret vert differensiert etter brukarkategori. Alle abonnentar i ein brukarkategori betaler ein like 



Skal betalast av næringseigedommar, offentlege verksemder og burettslag 


Skal betalast av andre abonnentar 

Forbruksgebyr 

Innan fem år (2007) skal alle næringseigedommar og offentlege verksemder betale forbruksgebyr basert på 

faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m 3 . Forbruket vert målt med installert vassmålar.

9. des. Nr. 1810 2003 594 


Andre abonnentar betaler etter satsane i gruppe 1, 2 eller 3, basert på utrekning av bruksareal BRA i samsvar med 

NS 3940. 

Det er delt opp i fylgjande grupper: 

Gruppe 1: BRA 300m 2 

Satsane i dei forskjellige gruppene er rekna ut i forhold til stipulert forbruk, nærare beskrive i Gebyrregulativet. 

Abonnenten er sjølv ansvarleg for at det arealet vi har i vårt register stemmer overens med bustadens faktiske 

bruksareal. Eigedomar der vi ikkje har motteke opplysningar om bruksareal vert plassert direkte i gruppe 2. 

Abonnentane kan også velje å betale etter faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m 3 . 

Fritids/hytteabonnentar som betaler etter stipulert forbruk kan få beløpet redusert i forhold til forventa brukstid. 

Forventa brukstid settes som ein del av året etter følgjande modell: 

– Utleiehytter: Forventa brukstid =

9. des. Nr. 1810 2003 595 


§ 1. Formål 

Forskriften gjelder fiskeløype til Kvalvatnet i Beiarn kommune. Forskriften skal gi retningslinjer for bruken av 

fiskeløpa når det gjelder: 

– Trase 

– Åpningstid 

– Merking 

– Sikkerhet 

– Krav til brukergruppen 

– Miljøhensyn. 

Forskriftens formål er å gi bestemmelser som kan være med på å sikre forsvarlig bruk av løypa. 

§ 2. Lovgrunnlaget 

Denne forskrift er gitt i medhold av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 § 4a, og 

forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 8. 

§ 3. Beskrivelse av trasé 

Fiskeløypa starter ved Trones ungdomshus. Herfra følger den merket løype til Neslivegen og følger denne ca 600 

m til merket skogsveg opp Troneslia, videre etter denne til gammel stall hvor traseen dreier sørvest og følger gamle 

Gråttådalsveien til gapahuk ved Troåtjønna, derfra etter merket løype på nordsiden av Troåga til fjellfoten og videre 

etter merket løype sørvest til vannskille Heståga, derfra i nordlig retning gjennom skaret og videre til parkeringsplass 

minst 200 m fra vannkanten av Kvalvatnet. 

Løypa er inntegnet på kart som vedlegg 1 til denne forskrift. 

Parkeringsplassen skal være tydelig merket. 

1 Vedlegg utelatt. 

§ 4. Åpningstid 

Fiskeløypa åpner 1. februar hvert år. 

Ferdsel i tidsrommet kl. 23.00 – 06.00, og etter første helga i mai er ikke tillatt. 

§ 5. Merking 

Kommunen er ansvarlig for merking og vedlikehold. Løypa skal være merket og godkjent av kommunen innen 

den tas i bruk hvert år. 

Løypa skal merkes tydelig med rød farge. Over skoggrensen skal det merkes for hver 20 meter. Merkinga skal 

være slik at minst 2 merker er synlig ved ethvert punkt i løypa. 

Løypa skal legges utenom frosset vann, eller partier med rasfare. Det skal settes opp informasjonstavle ved 

løypas begynnelse og slutt som informerer om løypetrasé og krav til brukere av fiskeløypa. 

Det må ikke benyttes plaststikker, eller annet materiale som ikke brytes ned i naturen. 

§ 6. Sikkerhet 

Det skal om mulig etableres dobbelt kjørespor, hvor vanlig høyreregel gjelder ved passering. Total bredde må 

imidlertid ikke overskride 6 meter. Hvor dobbel bredde ikke kan etableres, eller der det er uoversiktlig i bratte 

partier, kan det for korte strekninger etableres en oppløype og en nedløype i forskjellige traseer. 

Grunneiere, eller kontrollmyndighet kan til enhver tid stenge løypa for ferdsel når snø-, eller klimaforhold tilsier 

det. 

§ 7. Krav til brukergruppen 

Løypa er åpen for alle. 

For å bruke løypa kreves det at det er betalt løypekort som er gyldig for den dagen løypa benyttes. Betalingen for 

kortet kan, i tillegg til fiskeavgift til grunneiere, også dekke vedlikehold og drift av løypa. Slikt kort utstedes for en 

periode på inntil 10 dager. Kommunen bestemmer nærmere hvordan dette skal organiseres. 

Løypekort skal medbringes for kontroll. Kortet skal være utfylt med dato og tid for oppstart og retur fra 

Kvalvatnet. Det tillates maksimalt 2 turer opp og ned hver dag. 

Det skal medbringes og benyttes lovlig fiskeutstyr. For fisket gjelder de til enhver tid sentrale bestemmelser samt 

spesielle regler fastsatt av grunneierne. 

§ 8. Løypa og bruken av denne, miljøhensyn 

Tillatelsen for bruk av løypa gjelder for transport til og fra Kvalvatnet. Det er ikke tillatt å kjøre utenom 

løypebredden på 6 m. Det skal vises aktsomhet ved kjøring i løypa. 

Det kan etableres inntil 2 rasteplasser i løypetraseen, samt parkering og rasteplass ved Kvalvatnet (jf. § 3). 

Rasteplassene skal godkjennes av kommunen, og ha ordninger som ivaretar oppsamling av søppel og andre 

miljøhensyn. 

Kvalvatnet er reservedrikkevannskilde for Ågleinåga vannverk. Motorferdsel på Kvalvatnet er ikke tillatt. Det 

skal settes opp klosett med vanntett beholder og etableres søppeloppsamling. Klosettinnhold skal tømmes 

tilstrekkelig ofte, og innholdet skal fraktes unna nedslagsfeltet for vassdraget og behandles på forsvarlig måte. 

Søppel/avfall skal leveres godkjent mottak. Klosett og søppeloppsamling må ikke etableres nærmere enn 200 m fra 

Kvalvatnet.

10. des. Nr. 1813 2003 596 


§ 9. Fisket 

Det skal føres fangstrapporter som viser oppfisket kvantum for hver tur. Løypekort og fangstrapporter skal 

leveres etter nærmere anvisning fra kommunen. 

§ 10. Brudd på forskriften 

Kommunen har fullmakt til å stenge løypa dersom det registreres brudd på forskriften, som for eksempel 

manglende rapportering om fiske etter § 9. 

Dersom det registreres kjøring på Kvalvatnet skal umiddelbar stenging vurderes. 

Brudd på forskriften straffes i henhold til § 12 i lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag. 


Denne forskrift gjelder for en prøveperiode på 3 år, fra og med 1. februar 2004 til og med 7. mai 2006. 

10. des. Nr. 1811 2003 

Forskrift om oppheving av forskrift om konsesjonsplikt for Trovågfeltet for eigedom som det er 

bygd på, Ølen kommune, Hordaland. 

Fastsett av Landbruksdepartementet 10. desember 2003 med heimel i lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det 

offentlige ved kjøp av fast eiendom (konsesjonsloven) § 5 tredje ledd. Kunngjort 8. januar 2004. 

I 

Forskrift av 20. april 1998 nr. 361 om konsesjonsplikt for Trovågfeltet for eigedom som det er bygd på, Ølen 

kommune, Hordaland, vert oppheva. 

Forskrifta trer i kraft straks. 

10. des. Nr. 1812 2003 

II 

Forskrift om endring i forskrift om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos 

akvakulturdyr i Åfjord og Roan kommuner i Sør-Trøndelag. 

Fastsatt av Statens Dyrehelsetilsyn – Fylkesveterinæren for Trøndelag 10. desember 2003 med hjemmel i forskrift av 4. juli 1991 nr. 509 om 

forebygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer § 15. Kunngjort 8. januar 2004. 

I 

I forskrift av 13. aug 2003 nr. 1060 om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i 

Åfjord og Roan kommuner i Sør-Trøndelag gjøres følgende endringer: 


Bekjempelsessonen rundt slakteriet på Sør-Kråkøy oppheves 2 døgn etter at siste fisk fra bekjempelsessonen i 

Skjørafjorden er ferdig slaktet og innlemmes fra samme dato i observasjonssonen. 

Etter at all laksefisk i matfiskanleggene i bekjempelsessonen i Skjørafjorden er slaktet ut, anleggene rengjort og 

desinfisert, lokalitetene brakklagt forskriftsmessig og det er foretatt en felles brakklegging av bekjempelsessonen i 

minimum 2 måneder, kan Statens Dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Trøndelag vedta at bekjempelsessonen 

skal oppheves. Fra samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i observasjonssonen. 




§ 19 annet ledd skal lyde: 

Forskriften oppheves samme dag som observasjonssonen oppheves. 

Endringene trer i kraft straks. 

10. des. Nr. 1813 2003 

Forskrift om opphevelse av forskrift om gjennomføring av yngel- og smolttransporter, Trøndelag, 

Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. 

Fastsatt av Statens Dyrehelsetilsyn – Fylkesveterinæren for Trøndelag 10. desember 2003. Kunngjort 8. januar 2004. 

II 

Forskrift av 11. mai 1999 nr. 488 om gjennomføring av yngel- og smolttransporter, Trøndelag, Nord-Trøndelag

12. des. Nr. 1814 2003 597 


og Sør-Trøndelag oppheves fordi hjemmel for å fastsette forskriften ble opphevet 14. oktober 2003. Forskriften 

oppheves derfor med øyeblikkelig virkning. 

12. des. Nr. 1814 2003 

Forskrift om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Flatanger 



forebygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer § 15, jf. lov av 13. juni 1997 nr. 54 om tiltak mot sykdom hos 

fisk og andre akvatiske dyr, § 26. Kunngjort 8. januar 2004. 

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner 

§ 1. Formål 

Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sjukdommen infeksiøs lakseanemi hos fisk. 


Forskriften gjelder for bekjempelsessonen i de deler av Flatanger kommune, Nord-Trøndelag, nord for Lauvsnes 

som begrenses av Halmøya, Bjørøya og Havstein som vist med grønt i kartbilag. 

Forskriften gjelder for observasjonssonen som strekker seg fra Mursteinsfjorden sørvestover til Kvaløya i 

Flatanger kommune, Nord-Trøndelag som vist med blått i kartbilag. 


I forskriften menes med: 

akvakulturdyr: levende akvatiske dyr som stammer fra eller skal til et akvakulturanlegg 

fisk: enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium 

ILA (infeksiøs lakseanemi): er en virussykdom forårsaket av et RNA-virus som er nært beslektet med familien 

Orthomyxoviridae, som gir alvorlig sjukdom og dødelighet hos atlantisk laks 

laksefisk: fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae 

sone: et avgrenset geografisk område opprettet som ledd i forebygging, kontroll eller bekjempelse av ILA, hvor det 

gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud. 

Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen 



Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i sonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Statens 

Dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Trøndelag. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til 

slakteri/tilvirkingsanlegg. 


Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende til Statens Dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren 



Distriktsveterinæren skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anleggene skal deretter brakklegges i 

minimum 6 måneder. 


fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises distriktsveterinæren ved 

inspeksjon. 

§ 6. Tiltak overfor settefiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen 

Statens Dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Trøndelag kan bestemme at settefiskanlegg som ligger innenfor 

bekjempelsessonen og som har oppgang av anadrome akvakulturdyr i vannkilden eller som tar inn sjøvann fra 

bekjempelsessonen, skal være gjenstand for en utvidet helsekontroll herunder kontroll med desinfeksjonsanlegget. 

Statens Dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren kan bestemme det nærmere innhold i kontrollen og hvem som skal 

utføre den. 





transportrute som på forhånd er godkjent av Statens Dyrehelsetilsyn – fylkessveterinæren for Trøndelag.

12. des. Nr. 1814 2003 598 








forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Statens Dyrehelsetilsyn – 

distriktsveterinæren ved inspeksjon. 






rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Distriktsveterinæren skal godkjenne og 

attestere utført vask og desinfeksjon. 


uten at det er meldt fra til distriktsveterinæren om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for mottak. Fisk fra 

lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent 

avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og distriktsveterinæren i mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding 

om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget. 


All transport av akvakulturdyr som ikke skal til/fra bestemmelsessted i sonen, skal gå utenfor bekjempelsessonen. 


transporterer akvakulturdyr til/fra anlegg i bekjempelsessonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, 









virksomhet innenfor bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. 

Kapittel III. Tiltak i observasjonssonen 


Matfiskanlegg for laksefisk i observasjonssonen skal oversende til Statens Dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren 



All transport av akvakulturdyr som ikke skal til/fra bestemmelsessted i sonen, skal gå utenfor observasjonssonen. 


transporterer akvakulturdyr til/fra anlegg i observasjonssonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, 


Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom observasjonssonen må daglig føre skriftlige registreringer 







virksomhet innenfor observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. 

Kapittel IV. Sonenes varighet 


Etter at all laksefisk i matfiskanleggene i bekjempelsessonen i Flatanger er slaktet ut, anleggene rengjort og 


minimum 2 måneder, kan Statens Dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Trøndelag vedta at bekjempelsessonen 

skal oppheves. Fra samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i observasjonssonen.

12. des. Nr. 1814 2003 599 





Kapittel V. Andre bestemmelser 


Når ikke annet er bestemt fører Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren tilsyn med etterlevelsen av denne 

forskrift. 

Når ikke annet er bestemt fatter Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Trøndelag nødvendige 

enkeltvedtak for å sikre etterlevelsen av denne forskrift. 


Med mindre annet følger av denne forskrift, kan Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Trøndelag 



For å sikre at bestemmelser som er gitt i denne forskrift blir gjennomført, kan Statens dyrehelsetilsyn – 

fylkesveterinæren for Trøndelag fastsette tvangsmulkt til staten. 



forholdet som myndigheten har fastsatt. 





Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Trøndelag kan 

frafalle påløpt tvangsmulkt. 

§ 19. Straffebestemmelser 

Den som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften, straffes med bøter eller fengsel i 

inntil 1 år. Medvirkning er også straffbart. 

Foreligger særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel i inntil 2 år anvendes, om ikke strengere straffebud får 

anvendelse. 



Forskriften oppheves samme dag som observasjonssonen oppheves.

12. des. Nr. 1815 2003 600 


12. des. Nr. 1815 2003 

Forskrift for transport av funksjonshemmede, Oslo kommune, Oslo. 

Fastsatt av byrådet i Oslo 12. desember 2003 med hjemmel i bystyrets vedtak av 11. desember 2003. Kunngjort 8. januar 2004. 

§ 1. Formål 

Forskriften skal sikre at personer med forflytningshemming som ikke kan nytte annen kollektivtransport, skal ha 

et annet transporttilbud. 

§ 2. Vilkår for godkjenning 

For å bli godkjent som TT-bruker må en søker: 

– på egenhånd være ute av stand til å benytte T-bane, sporvogn eller buss eller være ute av stand til å ta seg fram 

til holdeplass på egenhånd og 

– ha en funksjonshemming som må antas å vare lenger enn 2 år og 

– være registrert i folkeregisteret i Oslo og

12. des. Nr. 1815 2003 601 


– ha evne til å reise sammen med andre og 

– være 6 år eller eldre. Barn under 6 år kan gis et reisetilbud innenfor TT-ordningen til spesialbarnehage eller 

eventuell avlastning. 

Gruppe Under 6 år* 6–67 år Over 67 år 

Rullestol-/ spesialbilbrukere** JA JA JA 

Blinde/svaksynte med 

orienteringshemming*** 

JA JA JA 

Ordinære drosjebrukere JA JA JA 

* Begrenset tilbud i henhold til bystyrevedtak av 19. juni 2002, sak 270. 

** Søker som er avhengig av rullestol kan godkjennes som spesialbilbruker. Øvrige søkere godkjennes som ordinære TT-brukere. 

*** Blind/svaksynt defineres i henhold til Verdens Helseorganisasjons (WHO) definisjon av svaksynthet: 

1. Svaksynt 

2. Sterkt svaksynt 

3. Sosialt blind 

4. Praktisk blind 

5. Totalt blind 

Personer i gruppene 3–5 kan tilkjennes TT-kort etter fremlagt attest fra øyespesialist. 

§ 3. Om søknaden 

Søknaden om TT-kort må inneholde legeerklæring og egenerklæring som grunngir den manglende 

forflytningsevnen. Erklæringene utfylles på egne skjema. 

§ 4. Godkjenningens varighet 

Godkjenning som TT-bruker skal vanligvis gis for to år av gangen. Brukere kan godkjennes for lengre periode 

etter vurdering av funksjonshemmingens varighet. 

TT-bruker som har fått innvilget reiserett beholder denne ved flytting innen Oslo kommune. 

§ 5. Klageadgang 

Enkeltvedtak innenfor TT-området kan påklages til klagenemnda for transportsaker for forflytningshemmede, 

opprettet av Oslo bystyre med hjemmel i forvaltningsloven § 28, annet ledd. Fristen for å klage er 3 uker fra det 

tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til søker. Klage på vedtak rettes til den bydel som har fattet 

vedtak. 

§ 6. TT-kort 

Den som får innvilget søknaden får tildelt TT-kort for en begrenset gyldighetsperiode. Brukeren dekker selv 

kostnadene ved utstedelse av TT-kort. Kortet er et reisebevis som må medbringes ved enhver TT-reise, alle reiser 

skal registreres. 

TT-kortet er et personlig verdikort og må ikke overlates til andre. Kort som ikke lenger er gyldig skal returneres 

til den respektive bydel. Tap av kort skal meldes til den respektive bydel umiddelbart, og brukeren må selv dekke 

kostnaden for utstedelse av nytt kort. 

§ 7. Bestilling av reiser 

Reiser som betales av Folketrygden, jf. § 9, skal forhåndsbestilles på oppgitt ordretelefon. Det kan innføres krav 

om at også alle andre reiser skal forhåndsbestilles via ordretelefon. 

§ 8. Reiser til arbeidssted, videregående skole eller utdanningsinstitusjon 

TT-brukere over 16 år har rett til daglige reiser til og fra fast arbeidssted, videregående skole og 

utdanningsinstitusjon. 

Reisen kan benyttes i Oslo kommune eller til/fra kommuner i Akershus, forutsatt at reisen foretas på korteste vei 

mellom hentested og bestemmelsessted. 

For TT-brukere i yrkesaktiv alder, hvor dagsenter brukes som alternativt arbeidstilbud, kan reise til 

dagsenter/dagtilbud godkjennes som arbeidsreise. 

§ 9. Reiser som dekkes av Folketrygden 

Reiser til og fra lege, sykehus, fysikalsk behandling og inn- og utskriving til poliklinisk behandling i godkjent 

helseinstitusjon skjer etter den til enhver tid gjeldende avtale mellom Fylkestrygdekontoret i Akershus og Oslo 

kommune. Slike reiser skal forhåndsbestilles og egenandelen fastsettes av Stortinget. 

Ved avtalebrudd faller denne bestemmelsen ut, og lege- og behandlingsreiser dekkes gjennom vanlig 

refusjonsordning. 

§ 10. Fritidsreiser 

Fritidsreiser kan bare benyttes innenfor Oslo kommunes grenser. Fritidsreiser kan ikke benyttes til reiser som 

skal dekkes av Folketrygden, jf. § 9. 

Bystyret fastsetter antall fritidsreiser per kalenderår for de ulike brukergruppene. Ved behov kan bydelene med 

bakgrunn i søknad, gi dispensasjon fra antallsbegrensningen for de mellom 6–67 år. Brukere som har bilstøtte fra 

trygdekontoret tilkjennes ikke tilleggsreiser ut over grunnkvoten gitt av bystyret. Bydelene skal meddele sine brukere 

hvor mange reiser de disponerer.

13. des. Nr. 1816 2003 602 


§ 11. Reiser til/fra Oslo lufthavn Gardermoen 

For reiser til/fra Oslo lufthavn Gardermoen i forbindelse med egen flyreise gjelder egne rutiner 

(forhåndsbestilling mv.). Det er anledning til å ha med en medhjelper og egne barn som betaler egenandel i henhold 

til takstreglement på Gardermobanen (flytoget). 

§ 12. Egenandel 

– For reise innenfor Oslo betaler brukeren en egenandel som fastsatt av bystyret i den årlige 

budsjettbehandlingen. Voksenbillett betales fra fylte 16 år. I tidsrommet fra kl. 00.00 til kl. 06.00 betales 

nattakst. 

– Per reise til/fra Akershus betaler brukeren egenandel etter gjeldende SL-takst for enkeltreise på reist strekning. 

– For reise til og fra Oslo lufthavn Gardermoen betales samme takst som på flytoget. 

– For reise som dekkes av Folketrygden, jf. § 9, betales egenandel fastsatt av Stortinget. 

– Bydelene kan innføre krav om forhåndsbestilling av alle turer. For turer som ikke forhåndsbestilles kreves 

egenandel lik egenandelen for trygdereiser. 

§ 13. Generelle bestemmelser 

En TT-reise er en kollektivreise og felles transport med andre må påregnes. Bydelen kan avtale reisetidspunkt 

som fraviker fra brukerens bestilling for å tilpasse fellestransport. Henting kan avvike med ± 15 minutter fra avtalt 

hentetidspunkt og brukerens tid i bilen må normalt ikke overstige 1 time. I rushtid morgen og kveld må lengre tid i 

bil påregnes. 

En TT-reise skal dekke brukerens personlige transportbehov. Brukere som ikke kan reise på egenhånd, har 

anledning til å ta med en medhjelper gratis. Medhjelperen kan ikke selv være TT-kunde. For reiser til Gardermoen 

gjelder bestemmelsene i § 11 og § 12. 

Reiser som ikke skal kjøres, må umiddelbart avbestilles. Normalt skal ikke-avbestilte reiser i sin helhet betales av 

brukeren. Det kan treffes tiltak overfor brukere som lar være å avbestille reiser. 

En TT-bruker kan ikke bestille reise fra transportør som vedkommende er i familie med. TT-brukere som eier 

transportmiddelet kan selv ikke benytte dette til egne TT-reiser. 

§ 14. Tilbakekalling/sanksjonsmulighet 

Ved endrede forhold av betydning for godkjenningen eller ved brudd på forskriften, kan godkjenningen som TTbruker 

tilbakekalles. Vedtak om tilbakekalling kan påklages til klagenemnda for transportsaker for 

forflytningshemmede. 

Den som er godkjent som TT-bruker etter denne forskrift har, så snart vedkommende blir kjent med det, plikt til å 

underrette sin bydelsadministrasjon om endrede forhold som kan ha betydning for godkjenningen. 

§ 15. Unntaksbestemmelser 

Det kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriftens regler. 

§ 16. Endringsadgang 

De rettigheter og plikter som er fastsatt i eller som følger av vedtak fattet i medhold av denne forskriften, kan på 

et hvert tidspunkt endres, også med virkning for eksisterende TT-brukere. 


Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2004. Fra samme tid oppheves forskrift av 12. desember 2001 nr. 1629 for 

transport av forflytningshemmede, Oslo kommune. 

13. des. Nr. 1816 2003 

Forskrift om gebyrer 2004, Nord-Odal kommune, Hedmark. 

Fastsatt av Nord-Odal kommunestyre 13. desember 2004 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 

(Forurensningsloven) § 35, forskrift av 12. april 2000 nr. 70 om utslipp fra mindre avløpsanlegg § 9, forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om 

kommunale vann- og avløpsgebyrer, forskrift av 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7, plan- og bygningslov av 14. juni 

1985 nr. 77 § 109, lov av 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og 

registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2. Kunngjort 8. januar 2004. 

I 

Nord-Odal kommunestyre har fastsatt forskrift om gebyrer for 2004. Forskriften kan fås ved henvendelse til 

Nord-Odal kommune, næringsetaten, 2120 Sagstua, postmottak@nord–odal.kommune.no eller på http:/www.nord– 

odal.kommune.no 


II 

III 

Fra samme tid oppheves forskrift av 14. desember 2002 nr. 1854 om gebyrer, Nord-Odal kommune, Hedmark.

15. des. Nr. 1817 2003 603 


15. des. Nr. 1817 2003 

Forskrift om regulering av fisket etter rognkjeks i 2004, Nordland, Troms og Finnmark. 

Fastsatt av Fiskeridepartementet har 15. desember 2003 med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 4, § 4a, § 5 og § 9 og 

lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak av 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 

8. januar 2004. 

§ 1. Forbud 

Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2004. 

§ 2. Vilkår for deltagelse 

Uten hinder av forbudet i § 1 kan eier av fartøy på eller under 13 meter største lengde likevel delta i fisket når 

følgende vilkår er oppfylt: 

a) eier må være ført i fiskermanntallet, og 

b) fartøyet må være registrert i merkeregisteret. 

Uten hinder av forbudet i § 1 kan eier av fartøy over 13 meter største lengde likevel delta i fisket når følgende 

vilkår er oppfylt: 

a) eier må være ført i fiskermanntallet, og 

b) fartøyet må være registrert i merkeregisteret, og 

c) eier av fartøyet har fisket og levert rognkjeks med eget fartøy i minst ett av årene 2001, 2002 eller 2003. 

Adgangen til å delta i fisket etter rognkjeks etter andre ledd kan ikke overføres til annet fartøy eller annen eier. 

Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsen om at fartøyet må være registrert i 

merkeregisteret. 


Fiskeridirektoratet kan dispensere fra vilkåret i § 2 annet ledd bokstav c) dersom eier av fartøy har hatt tillitsverv 

i fiskeriorganisasjon eller offentlige verv, og vervet har medført at eier ikke har adgang til å delta. Slik tillatelse kan 

bare gis til eier av fartøy som kan vise til tidligere deltakelse med eget fartøy i fiske etter rognkjeks med annet 

redskap enn trål eller not. 

§ 4. Maksimalkvote 

Det enkelte fartøy som fyller vilkårene i § 2 kan fiske og lande et kvantum rognkjeks beregnet til inntil 2.000 liter 

rognkjeksrogn. 

Ved landing av sjøltilvirket rogn skal det benyttes en omregningsfaktor slik at en tønne med rominnhold på 105 

liter sukkersaltet rogn avregnes med 130 liter fersk rogn på kvoten. 

§ 5. Begrensning i deltagelsen 

Eier av fiskefartøy kan ikke delta i fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark med mer enn ett fartøy. 

Med «eier» forstås den som direkte, eller indirekte gjennom foretak, innehar mer enn 50% av eierandelene i fartøyet. 

Det er forbudt å benytte leiefartøy. 

Det er forbudt å benytte leieskipper. 

§ 6. Landing av fangst mv. 

Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote. 

Det kvantum som kan fiskes av det enkelte fartøy må fiskes og landes av dette fartøyet og kan ikke overføres til 

annet fartøy. 

Det er også forbudt å motta og lande fangst fisket av annet fartøy. 

§ 7. Rapporteringsplikt 

Fiskeridirektøren kan pålegge eier av fartøy som deltar i fisket å gi opplysninger om fisketid, fangstmengde, 

redskapsbruk mv. 

§ 8. Fritidsfiske 

Personer som ikke er registrert i fiskermanntallet kan ikke drive fiske etter rognkjeks. 

§ 9. Bemyndigelse 

Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå 

en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. 

§ 10. Straff 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, straffes i 

henhold til lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53 eller lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å 

delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 29. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 


Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2004 og gjelder til og med 31. desember 2004.

16. des. Nr. 1818 2003 604 


16. des. Nr. 1818 2003 

Vedtekter for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering til erstatning for forskrift om faglig 

ansvarsfordeling etter kulturminneloven. Overføring av myndighet til Kristiansand kommune, 

Vest-Agder. 

Fastsatt av Kristiansand bystyre 10. desember 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av 

Kommunal- og regionaldepartementet 16. desember 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. 

delegeringsvedtak av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 8. januar 2004. 

Kap. 1. Vedtektenes virkeområde 

§ 1–1. Virkeområde 

Disse vedtekter gjelder forsøk med overføring av Vest-Agder fylkeskommunes myndighet etter forskrift av 9. 

februar 1979 nr. 8785 (med senere endringer) om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 

(«kulturminneforskriften») til Kristiansand kommune. 

Kap. 2. Forholdet til kulturminneloven 

§ 2–1. Forholdet til kulturminneloven og kulturminneforskriften 

Ved forsøk med kommunal forvaltning av myndighet etter kulturminneloven, skal kulturminneloven gjelde, men 

det gjøres unntak fra kulturminneforskriften når det gjelder Vest-Agder fylkeskommunes myndighet for 

bestemmelsene nevnt under. 

Kap. 3. Automatisk fredete kulturminner 

§ 3–1. Skjøtsel av automatisk fredete kulturminner 

Kristiansand kommune er gjennom MIK-forsøket gitt myndighet etter kulturminneloven § 11a om skjøtsel av 

automatisk fredete kulturminner. Myndigheten er av bystyret den 15. mai 1991, sak 68, delegert til Byantikvaren, 

resp. Parksjefen, ut fra generell ansvarsfordeling. 

Kap. 4. Fredning ved enkeltvedtak – dispensasjon og særskilte bestemmelser 

§ 4–1. Dispensasjon fra fredning av bygninger og anlegg 

I stedet for at kulturminneforskriften § 12 nr. 2 gjelder, gis Kristiansand kommune fullmakt til: 

Etter kml. § 15 a: I særlige tilfeller å gjøre unntak fra vedtak om fredning 1 og fredningsbestemmelser for tiltak 

som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet. 

1 Fullmakten gjelder ikke kirker og bygninger fra middelalderen, fredete kirker fra perioden 1537 – 1649, fredete byggverk i statens eie og 

fredete båter. 

§ 4–2. Vedlikehold, skademelding ved brann 

Kristiansand kommune er gjennom MIK-forsøket gitt myndighet etter kulturminneloven § 17 første ledd og 

kulturminneforskriften til å undersøke og gi pålegg om istandsetting ved forsømt vedlikehold av fredet byggverk 1 , 

innen en rimelig frist, for å motvirke forfall. Pålegget må ha samtykke fra Riksantikvaren. 

Myndigheten er av bystyret den 15. mai 1991, sak 68, delegert til Byantikvaren, resp. Parksjefen, ut fra generell 

ansvarsfordeling. 



§ 4–3. Skademelding ved brann 


Etter kml. § 18 første og annet ledd: Motta melding om fredet byggverk 1 som er skadet ved brann eller annen 

ulykke, avgjøre innen 6 uker om det skal istandsettes eller gjenreises, forholde seg til eventuelt forsikringsselskap 

vedrørende frist for utbetaling av forsikringssum. Riksantikvaren kan forlenge fristen. 



§ 4–4. Dispensasjon fra et fredet område 


Etter kml. § 19 tredje ledd: I særlige tilfeller gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for 

tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete området. 

§ 4–5. Dispensasjon fra fredet kulturmiljø 


Etter kml. § 20 tredje ledd: I særlige tilfeller, å gjøre unntak fra vedtak om fredning 1 og fredningsbestemmelser 

for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete området. 


fredete båter.

16. des. Nr. 1819 2003 605 


§ 4–6. Skjøtsel i fredete områder 


Etter kml. § 21: Gjennomføre skjøtsel i områder rundt et fredet kulturminne og i fredete kulturmiljøer, jf. kml. § 

19 og § 20. 

§ 4–7. Midlertidig fredning 

Kristiansand kommune er gjennom MIK-forsøket gitt myndighet etter kulturminneloven § 22 nr. 4 og 

kulturminneforskriften til å treffe vedtak om midlertidig fredning inntil saken er avgjort. Myndigheten er av bystyret 

den 15. mai 1991, sak 68, delegert til Byantikvaren. 

§ 4–8. Meldeplikt for offentlige organer 


Kml. § 25 første ledd: Motta melding fra statlige, fylkeskommunale og kommunale organer om tiltak som 

omfattes av kulturminneloven. 

Kml. § 25 andre ledd: søknad/vedtak om riving eller vesentlig endring av ikke fredet byggverk eller anlegg 

oppført før 1850, skal behandles av Kristiansand kommune som kulturminnemyndighet. 

§ 4–9. Klageinstans 

Riksantikvaren er klageinstans for Kristiansand kommunes vedtak etter kulturminneloven og disse vedtekter. 

§ 4–10. Tilskuddsforvaltning 

Kristiansand kommune kan fordele tilskudd etter søknad fra eiere av fredete bygninger og anlegg, jf. St.prp.nr.1, 

kap. 1429, post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø. 

Kap. 5. Andre bestemmelser 

§ 5–1. Fullmakt til intern delegering 

Bystyret kan delegere fullmakt etter § 4, § 6, § 7, § 8, § 9 og § 11 i disse vedtekter til andre politiske organer og 

til administrasjonen om dette anses hensiktsmessig. 

§ 5–2. Rapportering 

Kristiansand kommune vil avlegge rapport om praktisering av denne vedtekten pr. 31.12. hvert år. Rapporten 

sendes Vest-Agder fylkeskommune, Riksantikvaren, Kommunal- og regionaldepartementet og 

Miljøverndepartementet til orientering og for ev. kommentarer. 

§ 5–3. Administrativ organisering 

Byantikvaren, resp. Parksjefen etter generell ansvarsdeling, har ansvar for den administrative oppfølging, 

saksforberedelse mv. Byantikvaren har ansvar for administrativ behandling av tilskuddsordning over statsbudsjettets 

kap. 1429, post 72.2 Vern og sikring av fredete og verneverdige bygninger og anlegg. 

§ 5–4. Retningslinjer for forsøket 

Riksantikvaren har myndighet til å gi generelle retningslinjer om saksbehandling, lovtolking og hvilke hensyn 

som skal tillegges vekt ved skjønnsutøvelsen. 

§ 5–5. Ikrafttreden og varighet 

Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 2004, og gjelder til 31. desember 2007. 

16. des. Nr. 1819 2003 

Vedtekter for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering. Overføring av myndighet etter 

kulturminneloven med forskrifter til Stavanger kommune, Rogaland. 

Fastsatt av Stavanger bystyre 8. desember 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av 

Kommunal- og regionaldepartementet 16. desember 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. 


Kap. I. Virkeområde og formål 


Disse vedtekter gjelder forsøk med overføring av fylkeskommunens myndighet, jf. forskrift av 9. februar 1979 nr. 

8785 (med senere endringer) om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven (heretter kalt 

«kulturminneforskriften»), til Stavanger kommune. 

§ 1–2. Formål 

Formålet med forsøket er som definert i kap. I, § 1 og § 2 i kulturminneloven. 

Kap. II. Forholdet til kulturminneloven 

§ 2–2. Forholdet til kulturminneloven og kulturminneforskriften 

Ved forsøk med kommunal forvaltning av myndighet etter kulturminneloven skal kulturminneloven gjelde, men

16. des. Nr. 1819 2003 606 


Rogaland fylkeskommunes myndighet etter kulturminneforskriften overføres til Stavanger kommune for 

bestemmelser nevnt i kap. III i vedtekten. 

Kap. III. Innholdet i forsøket: Kulturminneloven kap V Fredning ved enkeltvedtak og kap VI Særskilte 

bestemmelser/saksbehandling 

§ 3–1. Stavanger kommunes myndighet i forhold til vedlikehold, skademelding, skjøtsel; kulturminneloven kap V § 

17, § 18 og § 21 

Kulturminneforskriften § 1 nr. 2 gjelder ikke, i stedet gis Stavanger kommune fullmakt til: 

Etter kml. § 17 første ledd: Å undersøke og gi pålegg om istandsetting ved forsømt vedlikehold av eller skade på 

fredet byggverk 1 , innen en rimelig frist, for å motvirke forfall. Pålegget må ha samtykke fra Riksantikvaren. 

Etter kml. § 18 første og annet ledd: Motta melding om fredet byggverk 1 som er skadet ved brann eller annen 

ulykke, avgjøre innen 6 uker om det skal istandsettes eller gjenreises, forholde seg til ev. forsikringsselskap 

vedrørende frist for utbetaling av forsikringssum, Riksantikvaren kan forlenge fristen. 

Etter kml. § 21: Gjennomføre skjøtsel i område rundt et fredet kulturminne og i fredede kulturmiljøer, jf. § 19 og 

§ 20. 



§ 3–2. Stavanger kommunes myndighet i dispensasjonssaker; kulturminneloven kap V § 15a, § 19 tredje ledd og 20 

tredje ledd 


Etter kml. § 15a, § 19 tredje ledd og § 20 tredje ledd: I særlige tilfeller å gjøre unntak fra vedtak om fredning 1 og 

fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet/området/miljøet. 



§ 3–3. Særskilte bestemmelser/saksbehandling; kulturminneloven kap VI § 22. nr. 4 midlertidig fredning 


Etter kml. § 22 nr. 4: Å treffe vedtak om midlertidig fredning inntil saken er avgjort. 

§ 3–4. Særskilte bestemmelser/meldeplikt; kulturminneloven kap VI § 25 


Etter kml. § 25 første ledd: Å motta melding fra statlige, fylkeskommunale og kommunale organer. 

Etter kml. § 25 andre ledd: Å behandle søknad/vedtak om riving eller vesentlig endring av ikke fredet byggverk 

eller anlegg oppført før 1850 som kulturminnemyndighet. 

§ 3–5. Klageinstans 

Stavanger kommunes vedtak etter kulturminneloven og disse vedtekter kan påklages til Riksantikvaren. 

Riksantikvaren har også omgjøringskompetanse av eget tiltak. 

§ 3–6. Tilskuddsforvaltning 

Stavanger kommune kan fordele tilskudd etter søknad fra eiere av fredete bygninger og anlegg, jf. St.prp.nr.1, 

kap. 1429, post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø. 

Kap. IV. Andre bestemmelser 

§ 4–1. Fullmakt til videre delegering 

Stavanger kommune kan delegere fullmakt etter § 4 og § 5 i disse vedtekter, til et annet politisk organ eller 

administrasjonen om en finner dette hensiktsmessig. 


Kommunen vil avlegge rapport om praktiseringen av disse vedtektene, innen 31.12 hvert år i forsøksperioden. 

Rapporten sendes Rogaland fylkeskommune, Riksantikvaren, Miljøverndepartementet og Kommunal- og 

regionaldepartementet til orientering og for ev. kommentar. 

§ 4–3. Administrativ organisering 

Direktør for Kultur og byutvikling v/Byantikvaren har ansvar for den administrative oppfølging, saksforberedelse 

mv. 

§ 4–4. Retningslinjer for forsøket 

Riksantikvaren har myndighet til å gi generelle retningslinjer om saksbehandling, lovtolkning og hvilke hensyn 

som skal tillegges vekt ved skjønnsutøvelsen. 

Kap. V. Ikrafttredelse og varighet 

Disse vedtektene trer i kraft fra 1. januar 2004, og gjelder til 31. desember 2007.

16. des. Nr. 1821 2003 607 


16. des. Nr. 1820 2003 

Forskrift om adgang for ungdom til å delta i fisket etter torsk, Hyse og sei nord for 62°N og å fiske 

etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2004 (ungdomsfiskeordningen). 

Fastsatt av Fiskeridepartementet 16. desember 2003 med hjemmel i lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 7 og lov av 3. juni 

1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 4 og § 9. Kunngjort 8. januar 2004. 

§ 1. Forbud 

Det er forbudt å drive fiske med konvensjonelle redskap etter artene torsk og hyse nord for 62°N i 2004, med 

mindre en har tillatelse i henhold til forskrift av 9. desember 2003 nr. 1605 om adgang til å delta i fisket etter torsk, 

hyse og sei mv. for fartøy på eller over 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap i 2004, eller 

forskrift av 9. desember 2003 nr. 1484 om adgang til å delta i fiske etter torsk, hyse og sei for fartøy under 28 meter 

største lengde som fisker med konvensjonelle redskap nord for 62°N i 2004. 

Det er forbudt å fiske rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2004, med mindre en har tillatelse i henhold til 

forskrift av 15. desember 2003 nr. 1817 om regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 

2004. 

Forbudene i foregående ledd gjelder ikke for de som fyller vilkårene for å delta i ordningen om adgang for 

ungdom til å delta i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N og å fiske rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark 

i 2004. 

§ 2. Vilkår for deltakelse 

Den som skal delta i ungdomsfiskeordningen etter denne forskrift, må fylle 12 år senest i 2004, men ikke være 

fylt 25 år på forskriftens ikrafttredelsestidspunkt. 

Adgang til å delta i ungdomsfiskeordningen etter første ledd gjelder ikke for manntallsførte fiskere. 

§ 3. Registrering 

Den som skal delta i ungdomsfiskeordningen må registreres ved et av Fiskeridirektoratets Fiskerikontor for 

tildeling av deltakernummer. 

§ 4. Redskapsbegrensning 

Fisket kan drives med følgende redskaper: 

a) Stang og håndsnøre, og 

b) en juksamaskin, og 

c) garn med samlet lengde på inntil 210 meter, og 

d) liner med inntil 300 angler, og 

e) inntil 20 teiner eller ruser. 

Fra et enkelt fartøy kan det ikke fiskes med større antall redskap enn nevnt i første ledd. 

§ 5. Bifangst av blåkveite 

Det er ikke tillatt å ha mer enn inntil 5% bifangst av blåkveite av fangsten om bord til enhver tid og av landet 

fangst. 

§ 6. Levering av fangst 

Det er forbudt å motta og levere fangst fisket av annet fartøy. 

Fangst kan bare leveres til godkjent kjøper. Kjøper skal skrive ut landingsseddel/sluttseddel etter salgslagets 

bestemmelser spesifisert på art straks etter levering. Seddelen skal undertegnes av kjøper og fisker før denne forlater 

mottaksstedet. I rubrikken for registreringsmerke påføres det nummer som er tildelt av Fiskeridirektoratet. 

§ 7. Straff 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i henhold 

til lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 


Denne forskrift trer i kraft mandag 21. juni 2004 og gjelder til og med fredag 6. august 2004. 

16. des. Nr. 1821 2003 

Forskrift om gebyrregulativ for regulering, byggesak, delingssaker og oppmåling for 2004, Re 

kommune, Vestfold. 

Fastsatt av Re kommunestyre 16. desember 2003 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov av 23. juni 1978 nr. 70 

om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2 og lov av 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (Eierseksjonsloven) 

§ 7. Kunngjort 8. januar 2004. 

Re kommune har fastsatt gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven, delingsloven og eierseksjonsloven. 

Regulativet kan fås i sin helhet ved henvendelse til Re kommune, Tingvoll 3175 Ramnes, telefon 33061000 eller på 

kommunens hjemmeside http://www.re.kommune.no

17. des. Nr. 1822 2003 608 


Gebyrregulativet trer i kraft 1. januar 2004. Fra samme tid oppheves forskrift av 11. desember 2002 nr. 1762 om 

gebyrregulativ for oppmåling, regulering og byggesak 2003, Re kommune, Vestfold. 

17. des. Nr. 1822 2003 

Vedtekter for midler til bygdeutvikling – tildeling på regionalt nivå ved Regionrådet for Nord- 

Gudbrandsdal, Sel, Dovre, Vågå, Skjåk, Lom og Lesja, Oppland. 

Fastsatt av Sel kommunestyre 3. februar 2003, Dovre kommunestyre 24. februar 2003, Vågå kommunestyre 4. mars 2003, Skjåk kommunestyre 

20. februar 2003, Lom kommunestyre 20. februar 2003 og Lesja kommunestyre 19. februar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om 

forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 17. desember 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 

om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 8. januar 2004. 

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser 

§ 1. Formål 

Forskriften gjelder midler til bygdeutviklingstiltak avsatt i jordbruksavtalen over Landbrukets utviklingsfond 

(BU-midler), og som forvaltes av Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal. 

Formålet med BU-midlene er å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til 

landbruket ved å: 

a) Medvirke til etablering og utvikling av småskalapregede virksomheter (tiltak). 

b) Fremme lokalsamfunnstiltak som legger forholdene til rette for næringsutvikling. 

c) Stimulere til rekruttering av begge kjønn til landbruket. 

Hovedmålgruppen for midlene er personer med tilknytning til landbrukseiendom. Fellesprosjekter der også 

personer og bedrifter uten landbrukstilknytning deltar, samt tiltak som fører til økt verdiskaping fra landbruket og 

landbrukstilknyttet virksomhet, kan støttes. 

Det skal særlig satses på menneskelige og naturgitte ressurser knyttet til bygda og til landbruket. Tiltak for å 

skape strukturer og miljø for omstillinger i bygdesamfunnene, og tiltak som fremmer innovasjon og nyskaping skal 

vektlegges. 

Det skal legges særlig vekt på å fremme samarbeidstiltak og tiltak som gir lønnsom sysselsetting i distrikter med 

særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygget næringsgrunnlag. Kvinner og personer under 35 år skal prioriteres 

både for næringsmessige tiltak og andre tiltak. 

§ 2. Geografisk virkeområde 

BU-midlene kan nyttes i region Nord-Gudbrandsdal som omfatter kommunene Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre og 

Lesja. 

§ 3. Tilpasning til EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte 

Landbrukssektoren, inkludert skogbruk (til og med felling av tømmer), omfattes ikke av EØS-avtalen, jf. artikkel 

8, nr. 3 i EØS-avtalen. 

Støtte (tilskudd, rentefordeler mv.) til næringsvirksomhet utenom landbrukssektoren, gitt i henhold til denne 

forskriften, skal være i samsvar med EØS-avtalens regelverk for bagatellmessig støtte. 

Kapittel II. Vilkår, tiltaksgrupper og støttenivå 

§ 4. Vilkår 

4.1 Generelle vilkår 

Ved søknad om støtte skal tiltaket være i samsvar med de krav som er gitt i gjeldende lover, 

forskrifter, vedtekter og standarder. Tiltaket skal være miljømessig forsvarlig og det skal spesielt tas 

hensyn til biologisk mangfold, landskapsverdier, kulturminneverdier og friluftsliv. 

Det må legges stor vekt på lønnsomhet, verdiskaping og innovasjon. Inntjeningsmuligheter, markedsog 

konkurranseforhold må være grundig vurdert der dette er aktuelt for tiltaket. 

Midlene kan ikke nyttes til garantier eller til å tegne andeler eller kjøpe aksjer i privat 

næringsvirksomhet. Det kan heller ikke gis støtte til gjeldssanering eller til løpende drift av bedrifter. 

Dersom anlegget anskaffes ved leasing eller annen leie, kan det ikke gis tilskudd eller rentestøtte. 

4.2 Generelt om investeringer 

Ved søknad om støtte til investeringer skal anlegget være i samsvar med de krav som er gitt i 

gjeldende lover, forskrifter og standarder. Alle tiltak skal være miljømessig forsvarlig. 

Leid areal som arealgrunnlag ved investeringer må være sikret med langsiktig leieavtale eller 

forpaktningsavtale. 

Det kan ikke gis støtte til tiltak på landbrukseiendommer som eies og drives av stat, fylke eller 

kommune med mindre tiltaket er et fellestiltak der en eller flere tilskuddsberettigede 

landbrukseiendommer er med.

17. des. Nr. 1822 2003 609 


4.3 Investeringer i tradisjonelt landbruk 

Investeringsstøtten til tradisjonelt landbruk må gis slik at den bidrar til å oppfylle landbrukspolitiske 

mål og retningslinjer om sysselsetting og fordeling av produksjonen. 

Ved prioritering av midler til tradisjonelt landbruk skal overordnede nasjonale strategier følges. 

Avsetningsmulighetene for produktene skal vurderes på nasjonalt nivå. 

§ 5. Tiltaksgrupper og støttenivå 

5.1 Utrednings- og tilretteleggingstiltak 

Til utrednings- og tilretteleggingstiltak, bl.a. bygdemobilisering, ungdomstiltak herunder sosiale og 

kulturelle aktiviteter, og utviklingstiltak med basis i kommunenes generelle arbeid for næringsutvikling 

kan det gis tilskudd med inntil 75% av godkjent kostnadsoverslag. I særlige tilfeller kan Regionrådet 

innvilge tilskudd utover denne grensen. 

Det skal legges stor vekt på koordinering og samhandling med det generelle distriktspolitiske 

virkemiddelapparatet på fylkes- og regionnivå, bl.a. gjennom det regionale utviklingsprogrammet. 

5.2 Praktikantordning 

Det primære målet med praktikantordningen skal være rekruttering til landbruket og 

landbruksrelaterte næringer. Hovedmålgruppen er ungdom av begge kjønn som ellers ville ha vansker 

med å skaffe seg praksis for videre arbeid eller utdanning innenfor landbruket. Nedre aldersgrense er 16 

år. 

Det kan gis tilskudd til 60% dekning av arbeidsgiveravgift, yrkesskadeforsikring, lønn til praktikant 

tilsvarende 65% av lønnstrinn 1 i Statens regulativ og feriepenger i forhold til dette. Praksisvertens 

egenandel er på 40%. I tillegg kan faktiske dokumenterte utgifter til barnepass samt kursutgifter dekkes. 

Det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale mellom praktikant og vert. Systematisert og konkretisert 

opplæringstilbud både på og utenfor gården bør benyttes. 

Praksisperioden bør normalt være 12 måneder, og så langt som råd følge skoleåret. 

Praksis på egen eller foreldres/svigerforeldres gård kommer ikke inn under ordningen. 

5.3 Bedriftsretta utviklingstiltak 

Det kan gis tilskudd til bedriftsretta utviklingstiltak til andre produksjoner enn tradisjonelt landbruk. 

5.3.1 Etablererstipend 

Det kan gis etablererstipend til å forberede og etablere ny virksomhet med ekspansjonsmuligheter. 

Stipendet kan omfatte utviklingsfasen, dvs. før etablering eventuelt finner sted (dekking av 

levekostnader/driftsunderskudd, reiseutgifter, konsulentoppdrag, markedsundersøkelser, begrenset 

prøveproduksjon mv.) og selve etableringsfasen (dekking av levekostnader/driftsunderskudd, mindre 

investeringer i maskiner, utstyr og bygninger, markedsføring mv.) I tillegg kan stipendmidlene i begge 

faser omfatte opplæring, barnepass, avløser, fadderordning og andre oppfølgingstilbud. 

Etablererstipend kan gis med inntil 400.000 kroner pr. person/selskap for utviklingsfasen og 

etableringsfasen til sammen. Stipendbeløpet kan dekke inntil 75% av godkjent kostnadsoverslag i 

utviklingsfasen og etableringsfasen. 

5.3.2 Bedriftsutvikling 

Det kan gis tilskudd til prosjekter innen produktutvikling, kompetanseoppbygging, 

5.4. 

markedsundersøkelser, testsalg, nettverksbygging, markedsføring o.l. Det kan ikke gis støtte til 

markedsføring knyttet til bedriftens eksisterende produkter eller markeder. 

Bedriftsutvikling kan støttes med tilskudd på inntil 50% av godkjent kostnadsoverslag. Kvinner og 

ungdom under 35 år, kan få inntil 75% av godkjent kostnadsoverslag. 

Investeringer 

5.4.1 Generelt om investeringer 

Det kan gis tilskudd og rentestøtte til investeringer i faste anlegg og i tilhørende produksjonsutstyr av 

varig karakter i tradisjonelt landbruk og i nye næringer i tilknytning til landbruket. Det kan ikke gis 

støtte til grøfting. 

Tilskudd kan gis pr. landbrukseiendom/driftsenhet med inntil 20% av godkjent kostnadsoverslag 

avgrenset til 200.000 . 

Rentestøtte kan primært gis til lån i det private lånemarkedet, avgrenset til et lån på inntil 1 000.000 

kroner pr landbrukseiendom/driftsenhet. 

Rentestøtte gis i form av en 5 prosentenheters reduksjon i avtalt rentenivå på det opptatte lånet. 

Rentestøtten beregnes ut fra serielån med 15 års avdragstid, og utbetales over 15 år. 

To eller flere landbrukseiendommer som drives av samme bruker regnes som en driftsenhet. 

Fellestiltak/selskap med 2 eller flere interessenter kan støttes med inntil 400.000 kroner i 

investeringstilskudd pr. tiltak. Rentestøtte er avgrenset til summen av det som kan gis til to 

landbrukseiendommer. 

Det gjøres fradrag for tilskudd til investeringer og BU-lån/rentestøtte som er innvilget over BUordningen 

til landbrukseiendommen de siste 5 år. For tilskudd og BU-lån/rentestøtte til driftsbygninger i 

tradisjonelt landbruk og etableringstilskudd ved generasjonsskifte gjøres også fradrag for tilskudd og 

BU-lån som er innvilget til miljøtiltak i forbindelse med disse driftsbygningene de siste 5 år. Det skal

17. des. Nr. 1822 2003 610 


ikke gjøres fradrag for tilskudd som er innvilget til grøfting. Ved tilskudd til grøfting skal det ikke gjøres 

fradrag for BU-midler som tidligere er innvilget til bruket. 

Ved utflytting i forbindelse med jordskifte kan det gis et ekstraordinært tilskudd med inntil kr 

150.000 i tillegg til ordinær finansiering. 

5.4.2 Tilskudd ved generasjonsskifte 

Det kan gis tilskudd til landbrukseiendommer som i forbindelse med generasjonsskifte trenger å 

gjennomføre mindre investeringer for å opprettholde tradisjonell landbruksdrift eller tilleggsnæring. 

Ordningen skal også stimulere til at kvinner overtar gårdsbruk og tar aktivt del i drifta, og kvinnelige 

brukere skal derfor prioriteres. 

Tilskuddet kan gis til brukere under 35 år. Tilskudd kan gis med inntil 40% av godkjent 

kostnadsoverslag begrenset oppad til 150.000 kroner pr. landbrukseiendom. For kvinnelige brukere kan 

tilskudd gis med inntil 60% av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til 200.000 kroner pr. 

landbrukseiendom. Øvre kostnadsgrense for investeringer det kan gis tilskudd til er 500.000 kroner. 

Fristen for å fremme søknad om tilskudd er 5 år regnet fra tidspunktet for eierskifte (fast eiendom). 

Det kan også gis tilskudd ved investeringer i kompaniskapsperioden/mellomperioden der 

overdragelsen skjer i to omganger. Det må da foreligge en avtalt plan for overdragelsen, og både ny og 

tidligere eier må stå ansvarlig for investeringene, evt. at det foreligger forpaktningsavtale mellom ny og 

tidligere eier. 

5.5 Andre tiltak 

Det kan gis tilskudd til prosjekter/tiltak som ikke hører inn under punktene 5.3 og 5.4, men som faller 

inn under formålet med BU-midlene. Tilskuddet fastsettes etter særskilt vurdering av Regionrådet. 

Kapittel III. Saksbehandling 

§ 6. Søknad 

Landbruksdepartementet bestemmer hvilke søknadsblanketter som skal nyttes. 

Ved søknad om støtte til investeringer i tradisjonelt landbruk og i tilleggsnæringer skal forretningsplan/driftsplan, 

plan for arbeidet med tegninger, arbeidsbeskrivelse og kostnadsoverslag, finansieringsplan over eiendommen følge 

søknaden. For mindre prosjekter kan det utarbeides en forenklet driftsplan. 

Regionrådet kan sette krav om nødvendige vedlegg. 

Søknaden med vedlegg sendes til kommunen evt. direkte til Regionrådet om prosjektet har regional 

karakter/omfang . Regionrådet kan fastsette søknadsfrister. 

§ 7. Saksbehandlingsorganer 

Kommunen behandler saken og oversender den til Regionkontoret. Regionsjefen legger den fram for BU-styret i 

region. BU-styret i region avgjør søknadene. BU-styret kan delegere avgjørelsesmyndighet til Regionsjefen. 

Det forutsettes koordinering og samhandling mellom Regionrådet, kommunene, fylkesmannen, fylkeskommunen 

og SNDs distriktskontor. 

Forholdet til kommuneloven § 27: 

Kommuneloven § 27 gjelder, med følgende tilføyelse: «Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal kan i forsøket med 

regional forvaltning av BU-midler fatte vedtak når det gjelder behandling av søknader etter disse vedtekter.» 

§ 8. Saksbehandling 

Ved innvilgning av søknad skal innvilgningsmyndigheten fastsette de vilkår som er nødvendig for å ivareta 

formålet med forskriften. Det skal settes en frist for gjennomføring av arbeidet. 

Søknad om tilskudd og rentestøtte kan nektes innvilget dersom arbeidene er påbegynt før søknaden er avgjort. 

Kapittel IV. Utbetaling og oppfølging mv. 

§ 9. Utbetaling og rapportering 

Tilskudd 

Regionrådet eller den Regionrådet gir fullmakt til, foretar utbetaling av tilskudd når det foreligger skriftlig 

melding fra søkeren og anmodning fra kommunen der saken tidligere er behandlet i kommunen. Det kan foretas 

delutbetalinger etter hvert som tiltaket blir gjennomført. Minst 25% av beløpet holdes tilbake til sluttrapport og 

attestert regnskapssammendrag over utgiftene er godkjent av Regionrådet eller den Regionrådet gir fullmakt. Dette 

kravet gjelder ikke for praktikantordningen som utbetales som en refusjonsordning. For virksomheter som er pålagt 

revisjonsplikt kreves revidert regnskap over utgiftene. 

Før utbetaling til selskap må dette være registrert i Foretaksregisteret og firmaattest foreligge. 

Regionrådet må gjennomføre resultatrapportering etter nærmere retningslinjer. Regionrådet fastsetter nærmere 

vilkår for utbetaling. 

Det er ikke anledning til å overdra krav på tilskudd til eie eller pant.

17. des. Nr. 1822 2003 611 


Rentestøtte 

Regionrådet eller den Regionrådet gir fullmakt til, foretar utbetaling av rentestøtte etter anmodning fra 

kommunen når det foreligger skriftlig melding fra søkeren. Regionrådet har ansvaret for den videre forvaltningen. 

Regionrådet fastsetter nærmere vilkår for utbetaling. 

Det er ikke anledning til å overdra krav på rentestøtte til eie eller pant. 

§ 10. Oppfølging og kontroll 

Kommunene og Regionrådet skal veilede og følge opp tiltak som får støtte. 

Kommunene og Regionrådet skal i perioden fram til avslutning av prosjektet/sluttutbetaling eller særskilt fastsatt 

oppfølgingperiode påse at vilkårene for tilskudd og rentestøtte blir overholdt. Mottaker av tilskudd og rentestøtte må 

godta kontroll i samband med dette, og er forpliktet til å gi nødvendige opplysninger. 

Regionrådet kan fastsette nærmere vilkår for innsending av regnskap og annen rapportering. 

Regionrådet kan gi pålegg om tilleggsarbeid og utbedringer. 

For tiltak som byggesaksbehandles etter plan- og bygningslovens § 81 skal det før sluttutbetaling kan finne sted 

utstedes ferdigattest av fylkesmannen eller den fylkesmannen har gitt fullmakt til. 

Riksrevisjonen har rett til innsyn. 

§ 11. Tilbakebetaling 

Dersom det oppstår forhold som er i strid med forutsetningene for støtten, kan Regionrådet avgjøre at støtten skal 

avkortes, eventuelt at tilskudd og rentestøtte skal innløses helt eller delvis. Det samme gjelder dersom det ved salg 

eller ekspropriasjon av hele eller deler av eiendommen tilflyter eiendommen betaling av et slikt omfang at det vil 

virke urimelig om tilskuddet/rentestøtten fortsatt blir stående. Brukeren plikter å varsle innvilgningsmyndigheten om 

slike forhold. 

Krav om innløsning settes fram av Regionrådet når Regionrådet har fått kjennskap til forhold, som i samsvar med 

foranstående betinger hel eller delvis innløsning. Krav om innløsning kan motregnes i produksjonstilskudd eller 

andre tilskudd som vedkommende eller ektefelle/samboer har krav på som gjelder samme landbrukseiendom. Det 

kan kreves forsinkelsesrenter av det beløp som skal tilbakebetales. 

Krav om innløsning kan ikke settes fram seinere enn 5 år etter utbetaling, likevel slik at kravet rettslig må 

framsettes senest 3 år etter at tilbakesøkingskravet oppstod, jf. lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av 

fordringer. 

Kapittel V. Dispensasjon og klage 


Landbruksdepartementet kan fravike bestemmelsene i denne forskriften når særlige grunner tilsier det. 

Dispensasjon kan ikke gå utover formålet med støtteordningen. 

§ 13. Klage 

Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages etter lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i 

forvaltningssaker (forvaltningsloven). Klagefristen er tre uker fra melding om avgjørelsen er mottatt. Etter forskrift 

av 16. desember 1977 nr. 12 er det ikke klagerett på vedtak fattet av Landbruksdepartementet i dispensasjonssaker. 

Innovasjon Norges klagenemnd er klageinstans over vedtak i medhold av denne forskriften. Klagen sendes 

Regionrådet som legger fram saken med sin tilråding for det interkommunale BU-styret. Dersom nytt vedtak ikke 

blir truffet, skal saken sendes videre til Innovasjon Norges klagenemnd som treffer endelig vedtak i saken. 

§ 14. Mindretallsklage 

Et mindretall på minimum to medlemmer i det interkommunale BU-styret kan påklage vedtak til Innovasjon 

Norges klagenemnd. Innovasjon Norges klagenemnd kan prøve lovanvendelse og saksbehandling av vedtaket. 

Kapittel VI. Utfyllende bestemmelser 

§ 15. Utfyllende regler 

Landbruksdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser til disse forskriftene. 


Denne vedtekt trer i kraft 1. januar 2004 og kommer som erstatning for forskrift av 16. desember 2002 nr. 1707 

om midler til bygdeutvikling – tildeling på fylkesnivå ved fylkesmannen og forskrift av 16. desember 2002 nr. 1706 

om midler til bygdeutvikling – tildeling på fylkesnivå ved statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND. 

Vedtekten gjelder til 31. desember 2007.

17. des. Nr. 1823 2003 612 


17. des. Nr. 1823 2003 

Vedtekter for midler til bygdeutvikling – tildeling på regionalt nivå ved Regionrådet for Valdres, 

Øystre Slidre, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Vang, Etnedal og Nord-Aurdal kommuner, Oppland. 

Fastsatt av Øystre Slidre kommunestyre 30. januar 2003, Sør-Aurdal kommunestyre 30. januar 2003, Vestre Slidre kommunestyre 30. januar 

2003, Vang kommunestyre 6. februar 2003, Etnedal kommunestyre 13. februar 2003 og Nord-Aurdal kommunestyre 17. februar 2003 med 

hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 17. desember 2003 

med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 8. 

januar 2004. 

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser 

§ 1. Formål 

Forskriften gjelder midler til bygdeutviklingstiltak avsatt i jordbruksavtalen over Landbrukets utviklingsfond 

(BU-midler), og som forvaltes av Regionrådet for Valdres. 

Formålet med BU-midlene er å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til 

landbruket ved å: 

a) Medvirke til etablering og utvikling av småskalapregede virksomheter (tiltak). 

b) Fremme lokalsamfunnstiltak som legger forholdene til rette for næringsutvikling. 

c) Stimulere til rekruttering av begge kjønn til landbruket. 

Hovedmålgruppen for midlene er personer med tilknytning til landbrukseiendom. Felles prosjekter der også 

personer og bedrifter uten landbrukstilknytning deltar, samt tiltak som fører til økt verdiskaping fra landbruket og 

landbrukstilknyttet virksomhet, kan støttes. 

Det skal særlig satses på menneskelige og naturgitte ressurser knyttet til bygda og til landbruket. Tiltak for å 

skape strukturer og miljø for omstillinger i bygdesamfunnene, og tiltak som fremmer innovasjon og nyskaping skal 

vektlegges. 

Det skal legges særlig vekt på å fremme samarbeidstiltak og tiltak som gir lønnsom sysselsetting i distrikter med 

særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygget næringsgrunnlag. Kvinner og personer under 35 år skal prioriteres 

både for næringsmessige tiltak og andre tiltak. 

§ 2. Geografisk virkeområde 

BU-midlene kan nyttes i Valdresregionen som omfatter kommunene Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Nord- 

Aurdal, Sør-Aurdal og Etnedal. 

§ 3. Tilpasning til EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte 

Landbrukssektoren, inkludert skogbruk (til og med felling av tømmer), omfattes ikke av EØS-avtalen, jf. artikkel 

8, nr. 3 i EØS-avtalen. 

Støtte (tilskudd, rentefordeler mv.) til næringsvirksomhet utenom landbrukssektoren, gitt i henhold til denne 

forskriften, skal være i samsvar med EØS-avtalens regelverk for bagatellmessig støtte. 

Kapittel II. Vilkår, tiltaksgrupper og støttenivå 

§ 4. Vilkår 

4.1 Generelle vilkår 

Ved søknad om støtte skal tiltaket være i samsvar med de krav som er gitt i gjeldende lover, 

forskrifter, vedtekter og standarder. Tiltaket skal være miljømessig forsvarlig og det skal spesielt tas 

hensyn til biologisk mangfold, landskapsverdier, kulturminneverdier og friluftsliv. 

Det må legges stor vekt på lønnsomhet, verdiskaping og innovasjon. Inntjeningsmuligheter, markedsog 

konkurranseforhold må være grundig vurdert der dette er aktuelt for tiltaket. 

Midlene kan ikke nyttes til garantier eller til å tegne andeler eller kjøpe aksjer i privat 

næringsvirksomhet. Det kan heller ikke gis støtte til gjeldssanering eller til løpende drift av bedrifter. 

Dersom anlegget anskaffes ved leasing eller annen leie, kan det ikke gis tilskudd eller rentestøtte. 

4.2 Generelt om investeringer 

Ved søknad om støtte til investeringer skal anlegget være i samsvar med de krav som er gitt i 

gjeldende lover, forskrifter og standarder. Alle tiltak skal være miljømessig forsvarlig. 

Leid areal som arealgrunnlag ved investeringer må være sikret med langsiktig leieavtale eller 

forpaktningsavtale. 

Det kan ikke gis støtte til tiltak på landbrukseiendommer som eies og drives av stat, fylke eller 

kommune med mindre tiltaket er et fellestiltak der en eller flere tilskuddsberettigede 

landbrukseiendommer er med. 

4.3 Investeringer i tradisjonelt landbruk 

Investeringsstøtten til tradisjonelt landbruk må gis slik at den bidrar til å oppfylle landbrukspolitiske 

mål og retningslinjer om sysselsetting og fordeling av produksjonen. 

Ved prioritering av midler til tradisjonelt landbruk skal overordnede nasjonale strategier følges. 

Avsetningsmulighetene for produktene skal vurderes på nasjonalt nivå.

17. des. Nr. 1823 2003 613 


§ 5. Tiltaksgrupper og støttenivå 

5.1 Utrednings- og tilretteleggingstiltak 

Til utrednings- og tilretteleggingstiltak, bl.a. bygdemobilisering, ungdomstiltak herunder sosiale og kulturelle 

aktiviteter, og utviklingstiltak med basis i kommunenes generelle arbeid for næringsutvikling kan det gis tilskudd 

med inntil 75% av godkjent kostnadsoverslag. I særlige tilfeller kan Regionrådet innvilge tilskudd utover denne 

grensen. 

Det skal legges stor vekt på koordinering og samhandling med det generelle distriktspolitiske 

virkemiddelapparatet på fylkes- og regionnivå, bl.a. gjennom det regionale utviklingsprogrammet. 

5.2 Praktikantordning 

Det primære målet med praktikantordningen skal være rekruttering til landbruket og landbruksrelaterte næringer. 

Hovedmålgruppen er ungdom av begge kjønn som ellers ville ha vansker med å skaffe seg praksis for videre arbeid 

eller utdanning innenfor landbruket. Nedre aldersgrense er 16 år. 

Det kan gis tilskudd til 60% dekning av arbeidsgiveravgift, yrkesskadeforsikring, lønn til praktikant tilsvarende 

65% av lønnstrinn 1 i Statens regulativ og feriepenger i forhold til dette. Praksisvertens egenandel er på 40%. I 

tillegg kan faktiske dokumenterte utgifter til barnepass samt kursutgifter dekkes. 

Det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale mellom praktikant og vert. Systematisert og konkretisert 

opplæringstilbud både på og utenfor gården bør benyttes. 

Praksisperioden bør normalt være 12 måneder, og så langt som råd følge skoleåret. 

Praksis på egen eller foreldres / svigerforeldres gård kommer ikke inn under ordningen. 

5.3 Bedriftsretta utviklingstiltak 

Det kan gis tilskudd til bedriftsretta utviklingstiltak til andre produksjoner enn tradisjonelt landbruk. 

5.3.1 Etablererstipend 

Det kan gis etablererstipend til å forberede og etablere ny virksomhet med ekspansjonsmuligheter. Stipendet kan 

omfatte utviklingsfasen, dvs. før etablering eventuelt finner sted (dekking av levekostnader / driftsunderskudd, 

reiseutgifter, konsulentoppdrag, markedsundersøkelser, begrenset prøveproduksjon mv.) og selve etableringsfasen 

(dekking av levekostnader/driftsunderskudd, mindre investeringer i maskiner, utstyr og bygninger, markedsføring 

mv.) I tillegg kan stipendmidlene i begge faser omfatte opplæring, barnepass, avløser, fadderordning og andre 

oppfølgingstilbud. 

Etablererstipend kan gis med inntil 400.000 kroner pr. person/selskap for utviklingsfasen og etableringsfasen til 

sammen. Stipendbeløpet kan dekke inntil 75% av godkjent kostnadsoverslag i utviklingsfasen og etableringsfasen. 

5.3.2 Bedriftsutvikling 

Det kan gis tilskudd til prosjekter innen produktutvikling, kompetanseoppbygging, markedsundersøkelser, 

testsalg, nettverksbygging, markedsføring o.l. Det kan ikke gis støtte til markedsføring knyttet til bedriftens 

eksisterende produkter eller markeder. 

Bedriftsutvikling kan støttes med tilskudd på inntil 50% av godkjent kostnadsoverslag. Kvinner og ungdom under 

35 år, kan få inntil 75% av godkjent kostnadsoverslag. 

5.4. Investeringer 

5.4.1 Generelt om investeringer 

Det kan gis tilskudd og rentestøtte til investeringer i faste anlegg og i tilhørende produksjonsutstyr av varig 

karakter i tradisjonelt landbruk og i nye næringer i tilknytning til landbruket. Det kan ikke gis støtte til grøfting. 

Tilskudd kan gis pr. landbrukseiendom/driftsenhet med inntil 20% av godkjent kostnadsoverslag avgrenset til 

200.000 kroner 

Rentestøtte kan primært gis til lån i det private lånemarkedet, avgrenset til et lån på inntil 1 000.000 kroner pr 

landbrukseiendom/driftsenhet. 

Rentestøtte gis i form av en 5 prosentenheters reduksjon i avtalt rentenivå på det opptatte lånet. Rentestøtten 

beregnes ut fra serielån med 15 års avdragstid, og utbetales over 15 år. 

To eller flere landbrukseiendommer som drives av samme bruker regnes som en driftsenhet. 

Fellestiltak/selskap med 2 eller flere interessenter kan støttes med inntil 400.000 kroner i investeringstilskudd pr. 

tiltak. Rentestøtte er avgrenset til summen av det som kan gis til to landbrukseiendommer. 

Det gjøres fradrag for tilskudd til investeringer og BU-lån / rentestøtte som er innvilget over BU-ordningen til 

landbrukseiendommen de siste 5 år. For tilskudd og BU –lån / rentestøtte til driftsbygninger i tradisjonelt landbruk 

og etableringstilskudd ved generasjonsskifte gjøres også fradrag for tilskudd og BU-lån som er innvilget til 

miljøtiltak i forbindelse med disse driftsbygningene de siste 5 år. Det skal ikke gjøres fradrag for tilskudd som er 

innvilget til grøfting. 

Ved utflytting i forbindelse med jordskifte kan det gis et ekstraordinært tilskudd med inntil kr 150.000 i tillegg til 

ordinær finansiering.

17. des. Nr. 1823 2003 614 


5.4.2 Tilskudd ved generasjonsskifte 

Det kan gis tilskudd til landbrukseiendommer som i forbindelse med generasjonsskifte trenger å gjennomføre 

mindre investeringer for å opprettholde tradisjonell landbruksdrift eller tilleggsnæring. Ordningen skal også 

stimulere til at kvinner overtar gårdsbruk og tar aktivt del i drifta, og kvinnelige brukere skal derfor prioriteres. 

Tilskuddet kan gis til brukere under 35 år. Tilskudd kan gis med inntil 40% av godkjent kostnadsoverslag 

begrenset oppad til 150.000 kroner pr. landbrukseiendom. For kvinnelige brukere kan tilskudd gis med inntil 60% av 

godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til 200.000 kroner pr. landbrukseiendom. Øvre kostnadsgrense for 

investeringer det kan gis tilskudd til er 500.000 kroner. Fristen for å fremme søknad om tilskudd er 5 år regnet fra 

tidspunktet for eierskifte (fast eiendom). 

Det kan også gis tilskudd ved investeringer i kompaniskapsperioden/mellomperioden der overdragelsen skjer i to 

omganger. Det må da foreligge en avtalt plan for overdragelsen, og både ny og tidligere eier må stå ansvarlig for 

investeringene, evt. at det foreligger forpaktningsavtale mellom ny og tidligere eier. 

5.5 Andre tiltak 

Det kan gis tilskudd til prosjekter/tiltak som ikke hører inn under punktene 5.3 og 5.4, men som faller inn under 

formålet med BU-midlene. Tilskuddet fastsettes etter særskilt vurdering av Regionrådet. 

Kapittel III. Saksbehandling 

§ 6. Søknad 

Landbruksdepartementet bestemmer hvilke søknadsblanketter som skal nyttes. 

Ved søknad om støtte til investeringer i tradisjonelt landbruk og i tilleggsnæringer skal forretningsplan/driftsplan, 

plan for arbeidet med tegninger, arbeidsbeskrivelse og kostnadsoverslag, finansieringsplan over eiendommen følge 

søknaden. For mindre prosjekter kan det utarbeides en forenklet driftsplan. 

Regionrådet kan sette krav om nødvendige vedlegg. 

Søknaden med vedlegg sendes til kommunen evt. direkte til Regionrådet om prosjektet har regional 

karakter/omfang. Regionrådet kan fastsette søknadsfrister. 

§ 7. Saksbehandlingsorganer 

Kommunen behandler saken og oversender den til Regionrådet. Regionsjefen legger den fram for BU-styret i 

regionen som avgjør søknadene. BU-styret kan delegere avgjørelsesmyndighet til regionsjefen. 

Det forutsettes koordinering og samhandling mellom regionrådet, kommunene, fylkesmannen, fylkeskommunen 

og Innovasjon Norges distriktskontor. 

Forholdet til kommuneloven § 27: 

Kommuneloven § 27 gjelder, med følgende tilføyelse: «Regionrådet for Valdres kan i forsøket med regional 

forvaltning av BU-midler fatte vedtak når det gjelder behandling av søknader etter disse vedtekter.» 

§ 8. Saksbehandling 

Ved innvilgning av søknad skal innvilgningsmyndigheten fastsette de vilkår som er nødvendig for å ivareta 

formålet med forskriften. Det skal settes en frist for gjennomføring av arbeidet. 

Søknad om tilskudd og rentestøtte kan nektes innvilget dersom arbeidene er påbegynt før søknaden er avgjort. 

Kapittel IV. Utbetaling og oppfølging mv. 

§ 9. Utbetaling og rapportering 

Tilskudd 

Regionrådet foretar utbetaling av tilskudd når det foreligger skriftlig melding fra søkeren og anmodning fra 

kommunen der saken tidligere er behandlet i kommunen. Det kan foretas delutbetalinger etter hvert som tiltaket blir 

gjennomført. Minst 25% av beløpet holdes tilbake til sluttrapport og attestert regnskapssammendrag over utgiftene er 

godkjent av Regionrådet eller den Regionrådet gir fullmakt. Dette kravet gjelder ikke for praktikantordningen som 

utbetales som en refusjonsordning. For virksomheter som er pålagt revisjonsplikt kreves revidert regnskap over 

utgiftene. 

Før utbetaling til selskap må dette være registrert i Foretaksregisteret og firmaattest foreligge. 

Regionrådet må gjennomføre resultatrapportering etter nærmere retningslinjer. Regionrådet fastsetter nærmere 

vilkår for utbetaling. 

Det er ikke anledning til å overdra krav på tilskudd til eie eller pant. 

Rentestøtte 

Regionrådet foretar utbetaling av rentestøtte etter anmodning fra kommunen når det foreligger skriftlig melding 

fra søkeren. Regionrådet har ansvaret for den videre forvaltningen. 

Regionrådet fastsetter nærmere vilkår for utbetaling. 

Det er ikke anledning til å overdra krav på rentestøtte til eie eller pant.

17. des. Nr. 1824 2003 615 


§ 10. Oppfølging og kontroll 

Kommunene og Regionrådet skal veilede og følge opp tiltak som får støtte. 

Kommunene og regionrådet skal i perioden fram til avslutning av prosjektet/sluttutbetaling eller særskilt fastsatt 

oppfølgingsperiode påse at vilkårene for tilskudd og rentestøtte blir overholdt. Mottaker av tilskudd og rentestøtte må 

godta kontroll i samband med dette, og er forpliktet til å gi nødvendige opplysninger. 

Regionrådet kan fastsette nærmere vilkår for innsending av regnskap og annen rapportering. 

Regionrådet kan gi pålegg om tilleggsarbeid og utbedringer. 

For tiltak som byggesaksbehandles etter Plan- og bygningslovens § 81 skal det før sluttutbetaling kan finne sted 

utstedes ferdigattest av fylkesmannen eller den fylkesmannen har gitt fullmakt til. 

Riksrevisjonen har rett til innsyn. 

§ 11. Tilbakebetaling 

Dersom det oppstår forhold som er i strid med forutsetningene for støtten, kan regionrådet avgjøre at støtten skal 

avkortes, eventuelt at tilskudd og rentestøtte skal innløses helt eller delvis. Det samme gjelder dersom det ved salg 

eller ekspropriasjon av hele eller deler av eiendommen tilflyter eiendommen betaling av et slikt omfang at det vil 

virke urimelig om tilskuddet/rentestøtten fortsatt blir stående. Brukeren plikter å varsle innvilgningsmyndigheten om 

slike forhold. 

Krav om innløsning settes fram av Regionrådet når regionrådet har fått kjennskap til forhold, som i samsvar med 

foranstående betinger hel eller delvis innløsning. Krav om innløsning kan motregnes i produksjonstilskudd eller 

andre tilskudd som vedkommende eller ektefelle/samboer har krav på som gjelder samme landbrukseiendom. Det 

kan kreves forsinkelsesrenter av det beløp som skal tilbakebetales. 

Krav om innløsning kan ikke settes fram seinere enn 5 år etter utbetaling, likevel slik at kravet rettslig må 

framsettes senest 3 år etter at tilbakesøkingskravet oppstod, jf. lov av 18. mai 1979 nr. 8 om foreldelse av fordringer. 

Kapittel V. Dispensasjon og klage 


Landbruksdepartementet kan fravike bestemmelsene i denne forskriften når særlige grunner tilsier det. 

Dispensasjon kan ikke gå utover formålet med støtteordningen. 

§ 13. Klage 

Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages etter lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i 

forvaltningssaker (forvaltningsloven). Klagefristen er tre uker fra melding om avgjørelsen er mottatt. Etter forskrift 

av 16. desember 1977 nr. 12 er det ikke klagerett på vedtak fattet av Landbruksdepartementet i dispensasjonssaker. 

Innovasjon Norges klagenemnd er klageinstans over vedtak i medhold av denne forskriften. Klagen sendes 

Regionrådet som legger fram saken med sin tilråding for det interkommunale BU-styret. Dersom nytt vedtak ikke 

blir truffet, skal saken sendes videre til Innovasjon Norges klagenemnd som treffer endelig vedtak i saken. 

§ 14. Mindretallsklage 

Et mindretall på minimum to medlemmer i det interkommunale BU-styret kan påklage vedtak til Innovasjon 

Norges klagenemnd. Innovasjon Norges klagenemnd kan prøve lovanvendelse og saksbehandling av vedtaket. 

Kapittel VI. Utfyllende bestemmelser 

§ 15. Utfyllende regler 

Landbruksdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser til disse forskriftene. 


Denne vedtekt trer i kraft 1. januar 2004 og kommer som erstatning for forskrift av 16. desember 2002 nr. 1707 

om midler til bygdeutvikling – tildeling på fylkesnivå ved fylkesmannen og forskrift av 16. desember 2002 nr. 1706 

om midler til bygdeutvikling – tildeling på fylkesnivå ved statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND. 

Forskriften gjelder til 31. desember 2007. 

17. des. Nr. 1824 2003 

Delegering etter forskrift om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg, 

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. 

Fastsatt av Statens Dyrehelsetilsyn – Fylkesveterinæren for Trøndelag 17. desember 2003 med hjemmel i brev fra Statens Dyrehelsetilsyn – 

Sentralforvaltningen av 20. oktober 2003 hvor Fylkesveterinæren gis adgang til å delegere myndighet til å fatte vedtak om dispensasjon etter 

forskrift av 18. desember 1998 nr. 1409 om etablering, drift- og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg (drifts- og sykdomsforskriften) 

§ 10 annet ledd til distriktsveterinærene. Kunngjort 8. januar 2004. 

I 

Statens Dyrehelsetilsyn – Fylkesveterinæren for Trøndelag delegerer hermed med hjemmel i forskrift av 18. 

desember 1998 nr. 1409 om etablering, drift- og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg (drifts- og

18. des. Nr. 1827 2003 616 


sykdomsforskriften) § 32 første ledd myndighet til å dispensere fra drifts- og sykdomsforskriftens § 10, annet ledd, 

til Statens Dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren. 

II 

Denne delegeringen gjelder f.o.m. 22. oktober 2003. Samtidig oppheves vår delegering i brev av 5. mars 2003. 

18. des. Nr. 1825 2003 

Forskrift om opphevelse av forskrift om innkreving av finansieringsbidrag m.m. til bygging av 

offentlig veg, Tromsø kommune, Troms. 

Fastsatt av Samferdselsdepartementet 18. desember 2003 med hejmmel i veglov av 21. juni 1963 nr. 23 § 27A. Kunngjort 8. januar 2004. 

Forskrift av 20. juni 1990 nr. 517 om innkreving av finansieringsbidrag m.m. til bygging av offentlig veg, 

Tromsø kommune, Troms, oppheves. 


18. des. Nr. 1826 2003 

Forskrift om forsøk med kommunal oppgavedifferensiering av arbeidsmarkedstiltak, Oslo 

kommune. 

Fastsatt av Oslo bystyre 17. desember 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunalog 

regionaldepartementet 18. desember 2003, med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 § 5, jf. delegeringsvedtak av 11. desember 1992 nr. 1050. 

Kunngjort 8. januar 2004. 


Denne forskriften gjelder overføring av myndighet fra Aetat Oslo og Akershus til Oslo kommune og omfatter 

bydel Gamle Oslo og bydel Sagene. 

§ 2. Formål 

Formålet med forsøket er å prøve ut at kommunen har et helhetlig og sammenhengende ansvar for personer som 

har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold. 

Forsøket omfatter ikke personer med dagpenger eller sykdomsrelaterte ytelser, inklusive attføringspenger, som 

hovedinntektskilde. 

§ 3. Forholdet til sysselsettingsloven 

I forsøket skal bestemmelsene i lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting 

(sysselsettingsloven) med tilhørende forskrifter gjelde, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer 

som følger av denne forskriften. 

§ 4. Unntak fra sysselsettingsloven 

Oslo kommune har for bydelene Gamle Oslo og Sagene den myndighet som tilligger Aetat etter 

sysselsettingsloven med forskrifter til å opprette og gjennomføre arbeidsmarkedstiltak og tildele tiltaksplasser for 

arbeidssøkere som omfattes av denne forskriften. Oslo kommune gis herunder myndighet til å yte stønader til 

tiltaksdeltaker, samt gi tilskudd til tiltaksarrangør i henhold til forskrift om arbeidsmarkedstiltak 20. desember 2001 

nr. 1544 kapittel 10 og 11. 

§ 5. Organisering 

Forsøket er organisatorisk lagt til bydelene Gamle Oslo og Sagene som administrerer tiltakene. 


Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2004 og gjelder til 31. desember 2007. 

18. des. Nr. 1827 2003 

Forskrift om vedtekter vedrørende forsøk med kommunal oppgavedifferensiering innen vegloven 

og vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter i Drammen kommune, Buskerud. 

Fastsatt av Drammen bystyre 16. desember 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av 

Kommunal- og regionaldepartementet 18. desember 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. 


Kap. 1. Virkeområde og formål 


Disse vedtektene gjelder forsøk med overføring av myndighet innen veg og vegtrafikk fra Buskerud 

fylkeskommune, Statens vegvesen og politiet til Drammen kommune.

18. des. Nr. 1827 2003 617 



Formålet med forsøket med kommunal oppgavedifferensiering innen veg og vegtrafikk er å prøve å gi en 

helhetlig kommunal forvaltning av fylkesveger, kommunale veger og private veger i Drammen kommune. 

Kap. 2. Forholdet til vegtrafikkloven og tilhørende forskrifter 

§ 2–1. Forholdet til vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter 

Ved forsøket skal bestemmelsene i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 med tilhørende forskrifter gjelde med de 

unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følge av disse vedtektene. 

§ 2–2. Vegtrafikkloven § 7 om særlige forbud mot trafikk 

Følgende tilføyelser gis til § 7 annet ledd: 

Myndighet nevnt i § 7 annet ledd tillegges Drammen kommune for fylkesveg, kommunal veg og privat veg. 

Før det treffes vedtak for fylkesveg og privat veg, skal det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen Region sør og 

Søndre Buskerud politidistrikt. For kommunal veg skal det innhentes uttalelse fra Søndre Buskerud politidistrikt. 

§ 2–3. Skiltforskriften 

For Drammen gjelder forskrift av 10. oktober 1980 nr. 1 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, 

trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften), men med følgende tilføyelser til § 26 – § 30, Skiltmyndigheter 

m.m.: 

1. § 26 nr. 1 annet ledd: 

Myndighet tillegges Drammen kommune for fylkesveg, kommunal veg og privat veg. 

Før det treffes vedtak for fylkesveg og privat veg, skal det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen Region 

sør og Søndre Buskerud politidistrikt. For kommunal veg skal det innhentes uttalelse fra Søndre Buskerud 

politidistrikt. 

2. § 26 nr. 2 første ledd: 

Myndighet tillegges Drammen kommune når området bare omfatter fylkesveg, kommunal veg og privat 

veg. 

Før det treffes vedtak for fylkesveg, kommunal veg og privat veg, skal det innhentes uttalelse fra Statens 

vegvesen Region sør og Søndre Buskerud politidistrikt. 

3. § 26 nr. 2 annet ledd: 

Myndighet tillegges Drammen kommune når området bare omfatter fylkesveg, kommunal veg og privat 

veg. 




4. § 28 nr. 2: 





5. § 29 nr. 1: 

Myndighet tillegges Drammen kommune for fylkesveg, kommunal veg og privat veg, med de 

begrensninger som gjelder for kryssende riksveg. 




6. § 30 annet ledd: 


Før det treffes vedtak for fylkesveg, kommunale veg og privat veg, skal det innhentes uttalelse fra Statens 

vegvesen Region sør og Søndre Buskerud politidistrikt. 

Kap. 3. Forholdet til vegloven og tilhørende forskrifter 

§ 3–1. Forholdet til vegloven med tilhørende forskrifter 

Ved forsøket skal bestemmelsene i vegloven av 21. juni 1963 nr. 23 med tilhørende forskrifter gjelde med de 

unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtektene. 

§ 3–2. Vegloven § 29 

Følgende tilføyelse gis til § 29 om myndighet til å fastsette og fravike byggegrenser: 

Myndighet til å fastsette byggegrenser tillegges Drammen kommune for fylkesveg og kommunal veg. 

Myndighet til å dispensere fra fastlagte byggegrenser tillegges Drammen kommune for fylkesveg og kommunale 

veg. 

Før det treffes vedtak for fylkesveg, kan det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen Region sør.

18. des. Nr. 1828 2003 618 


§ 3–3. Vegloven § 40 – § 43 

Følgende tilføyelse gis til § 40 – § 43 om avkjørselsmyndighet: 

Myndighet tillegges Drammen kommune for fylkesveg og kommunal veg. 

Før det treffes vedtak for fylkesveg, kan det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen Region sør. 

§ 3–4. Forskrift om alminnelige regler om bygging og vedlikehold av avkjørsler fra offentlig veg 

For Drammen gjelder forskrift 16. juli 1964 nr. 3905 om alminnelige regler om bygging og vedlikehold av 

avkjørsler fra offentlig veg, men med følgende tilføyelser til § 1 og § 2: 

1. § 1: 



2. § 2: 

I Drammen sendes søknad om avkjørsel til kommunen når den gjelder i forhold til fylkesveg eller 

kommunal veg. 


§ 3–5. Forskrift om anlegg av veg 

For Drammen gjelder forskrift 24. mars 1987 nr. 225 om anlegg av veg, men med følgende tilføyelser til § 7: 

Myndighet til å fravike vegnormalen innenfor rammen av forskriften tillegges Drammen kommune for fylkesveg 

og kommunal veg. 


§ 3–6. Forskrift om gjerde ved offentlig veg 

For Drammen gjelder forskrift 9. oktober 1969 nr. 3815 om gjerde ved offentlig veg, men med følgende 

tilføyelser: 




§ 4–1. Der fylkesveg krysser kommunegrense 

Dersom det gjøres vedtak som overskrider kommunegrense, gjelder ikke paragrafene i kap. 2 og 3 i denne 

forskrift. 

§ 4–2. Klage 

Klage over vedtak med hjemmel i kap. 2 i denne forskrift kan av Vegdirektoratet, vedkommende 

regionvegkontor, politimester eller av den ansvarlige for vedkommende veg, bringes inn for 

Samferdselsdepartementet. 

Klage over vedtak med hjemmel i kap. 3 i denne forskrift kan av vedkommende regionvegkontor bringes inn for 

fylkeskommunen. 

§ 4–3. Ikrafttredelse og varighet 

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2004 og gjelder til 31. desember 2007. 

18. des. Nr. 1828 2003 

Forskrift om vedtekter til forsøk med kommunalt ansvar for statlige barnevernsoppgaver i 

Trondheim kommune, Sør-Trøndelag. 

Fastsatt av Trondheim bystyre 6. november 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av 



§ 1. Formål 

Formålet med barnevernsforsøket er gjennom samordnet ressursinnsats å bedre behovsdekning og 

ressursutnyttelse i møte med familier, barn og unge som trenger bistand fra hjelpetjenestene i Trondheim kommune. 

§ 2. Forholdet til lov om barneverntjenester 

Lov om barneverntjenester 17. juli 1992 nr. 100 gjelder så langt de passer og med de unntak, endringer, 

presiseringer eller tilføyelser som framkommer av denne forskriften. 

§ 3. Kommunenes oppgaver og ansvar 

De plikter, oppgaver og den kompetanse som etter barnevernloven § 2–3 annet ledd og § 5–1 skal ivaretas av 

statlig regional barnevernmyndighet, skal i forsøksperioden ivaretas av Trondheim kommune for kommunenes egen 

innbyggere. 

§ 4. Plasseringsalternativer etter vedtak om omsorgsovertakelse 

Lov om Barneverntjenester § 4–14 gjelder tilsvarende med følgende presisering;

18. des. Nr. 1828 2003 619 


Barn kan både plasseres i institusjoner som Trondheim kommune driver, i private og kommunale institusjoner 

som Trondheim kommune har godkjent, i institusjoner som drives av statlige barnevernmyndigheter og i private og 

kommunale institusjoner som er godkjent av statlige myndigheter. 

§ 5. Institusjonsplan 

Trondheim kommune skal utarbeide en plan for etablering og drift av institusjoner som hører under 

barnevernloven, eventuelt med tilknyttede spesialisttjenester for omsorg og behandling av barn. Planen skal vise 

hvordan kommunen vil dekke behovet for institusjonsplasser i forsøksperioden. 

Utkast til institusjonsplan skal sendes fylkesmannen til uttalelse. 

§ 6. Samarbeid med institusjoner som hører under andre lover 

Barnevernloven § 5–6 gjelder, med følgende presisering: 

For barn som det blir vurdert å plassere i en institusjon under en annen lov, skal Trondheim kommune sørge for 

at det blir etablert et samarbeid med disse institusjonene. 

§ 7. Godkjenning av institusjoner 

Lov om barneverntjenester § 5–8 første punktum gjelder ikke, isteden gjelder: 

private og kommunale institusjoner i Trondheim kommune kan bare benyttes for barn som omfattes av loven 

dersom institusjonen er godkjent av kommunen i henhold til barnevernloven § 5–8 andre punktum. 

§ 5–8 tredje punktum gjelder tilsvarende med følgende presisering: 

statlig sentral barnevernmyndighet er klageinstans for kommunens vedtak om godkjenning av en institusjon. 

§ 5–8 får følgende tillegg: 

Trondheim kommune kan gi nærmere regler om regnskapsføring og om innsyn institusjonens faglige drift og i 

regnskapene. 

§ 8. Tilsyn 

Fylkesmannen skal føre tilsyn med at Trondheim kommune i forsøksperioden utfører de oppgaver den er pålagt 

etter barneverntjenesteloven og vedtektene for forsøksvirksomheten. 

§ 9. Ikrafttreden og varighet 

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2004, og gjelder til 31. desember 2007. 

Merknader til de enkelte paragrafer i forskrift om vedtekt til forsøk med kommunalt ansvar for 

barnevernsoppgaver i Trondheim kommune: 

Merknad til § 3 Kommunenes oppgaver og ansvar: 

Trondheim kommune har i forsøksperioden ansvar for å sørge for et differensiert institusjonstilbud for barn og 

unge i kommunen. 

Endringen av barnevernloven § 2–3 og § 5–1 i forsøket innebærer at Trondheim kommune i forsøksperioden har 

ansvaret for følgende hovedoppgaver etter barnevernloven: plassering av barn utenfor hjemmet, etablering og drift av 

institusjoner som hører under barnevernloven, eventuelt med tilknyttede spesialisttjenester for omsorg og behandling 

av barn, rekruttering og formidling av fosterhjem, og at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og veiledning. 

Endringen innebærer for eksempel at den plikten statlig regional barnevernmyndighet etter barnevernloven § 4– 

27 har til å utpeke hvilke institusjoner i kommunen som skal ta imot barn på grunnlag av vedtak som nevnt i 

barnevernloven § 4–24, jf. § 4–26, i Trondheim tilfaller kommunen. På samme måte innebærer det også at den 

myndighet statlig regional myndighet etter barnevernloven § 5–4 har til å gi regler for hvordan inntak i og utskriving 

fra institusjon i kommunen skal besluttes, i Trondheim tilfaller kommunen. 

Merknad til § 5 Institusjonsplan: 

Trondheim kommune vil i forsøksperioden ha ansvar for å sørge for et differensiert institusjonstilbud for barn og 

unge i kommunen. Kommunen kan ivareta dette ansvaret ved å inngå avtale med private institusjoner om bruk eller 

kjøp av plasser. Statlige myndigheter har ikke noe ansvar for å ivareta behovet for institusjonsplasser for kommunes 

innbyggere, og kommunen kan derfor ikke kreve bistand fra statlig myndighet ved behov for plassering av barn 

utenfor hjemmet. I den grad statlige myndigheter har ledig kapasitet i sine institusjoner kan Trondheim kommune 

kjøpe plasser i statlige institusjoner. 

Merknad til § 7 Godkjenning av instutusjoner: 

Institusjonene skal bare godkjennes av Trondheim kommune dersom institusjonen faktisk ligger geografisk i 

kommunen. 

Merknad til § 8 Tilsyn: 

Etter loven skal fylkesmannen føre særlig tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommuner. I dette 

punktet presiseres det at fylkesmannens tilsynsansvar også omfatter Trondheim kommune. Fylkesmannens ansvar 

omfatter også å føre tilsyn med de institusjonene Trondheim kommune har ansvaret for etter disse vedtektene.

19. des. Nr. 1829 2003 620 


19. des. Nr. 1829 2003 

Forskrift om bruk av og orden i havner, Alta kommune, Finnmark. 

Fastsatt av Alta havnestyre 5. november 2002 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 16 fjerde ledd. Stadfestet av 

Kystdirektoratet 19. desember 2003 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 10 første ledd, jf. delegeringsvedtak av 

15. oktober 2002. Kunngjort 8. januar 2004. 

Kap. I. Havnedistriktet og havnemyndighetene 

I 

§ 1–1. (virkeområde) 

Forskriften her gjelder for Alta havnedistrikt med mindre annet er bestemt i de enkelte paragrafer. 

Om et tiltak krever tillatelse fra statlig myndighet etter lov om havner og farvann eller forskrifter gitt i medhold 

av denne lov, er det ikke nødvendig med tillatelse etter forskriften. 

§ 1–2. (havnestyret) 

Som kommunens styringsorgan har havnestyret ansvaret for, og oppsyn med all bruk av og virksomhet i 

havnedistriktet. Havnestyret fører kontroll med havneadministrasjonens virksomhet. 

§ 1–3. (havneadministrasjonen) 

Havneadministrasjonen utøver den kommunale havnedriften. Havneadministrasjonen har det daglige tilsyn i 

havnedistriktet, og skal påse at havne- og farvannsloven samt forskrifter, enkeltvedtak og andre avgjørelser truffet i 

medhold av denne loven blir etterlevet. 

Under utøvelsen av sine tilsyns- og håndhevelsesoppgaver skal havneadministrasjonens tjenestemenn bære 

uniform i de tilfeller havnestyret finner det nødvendig, og ha tjenestebevis. Dette skal vises av tjenestemenn som 

ikke bærer uniform når det forlanges. 

§ 1–4. (vedtak om bruk av sjø- og landområder) 

Havnestyret kan nedlegge forbud mot bruk eller sette vilkår for bruk av sjø- og landområdene i havnedistriktet 

dersom: 

– nyttetrafikken blir hindret 

– fartøyers ferdsel innen havnedistriktet blir vanskeliggjort 

– havnevirksomheten på land blir hindret 

– visse bruksformer helt eller delvis utelukker hverandre 

– vedtatte planer for bruken gjør dette nødvendig 

– bruken kan volde fare eller skade. 

Begrensningene skal ikke være større eller vare lengre enn det som er nødvendig. 

I kurante tilfeller kan havneadministrasjonen nedlegge forbud eller sette vilkår som nevnt i foregående ledd. Det 

samme gjelder når det ikke er tid til å sammenkalle havnestyret før et nødvendig vedtak treffes. 

§ 1–5. (vilkår) 

Til enhver tillatelse etter forskriften her kan havnestyret eller havneadministrasjonen fastsette vilkår. 

§ 1–6. (unntak) 

Havnestyret og havneadministrasjonen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften. 

§ 1–7. (delegasjon) 

Havnestyret kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften. 

§ 1–8. (sikkerhetskontroll) 

Havnestyret eller havneadministrasjonen kan iverksette undersøkelse av personer og gods som befinner seg i 

havnedistriktet når hensynet til sikkerheten i skipsfarten krever det. Dette reduserer ikke det ansvar rederen har etter 

sjøfartslovgivningen. 

§ 1–9. (straff) 

Overtredelse av forskriften her straffes med bøter etter havne- og farvannslovens § 28. 

Kap. II. Fortøyning, opphold i havnen m.m. 

§ 2–1. (fortøyning, oppankring mv.) 

Havneadministrasjonen kan bestemme om, hvor og på hvilken måte et fartøy kan fortøye ved kommunens 

anlegg. Fortøyning må ikke skje i bærende konstruksjonsdel for kai, bygning eller annen innretning. 

Havneadministrasjonen kan pålegge bruk av fortøyningsassistanse ved anløp til kommunalt anlegg. 

Fortøyninger, varp eller spring, må ikke uten tillatelse plasseres i eller utsettes over farled, eller stenge adkomsten 

til kaier, arealer eller på annen måte hindre ferdselen.

19. des. Nr. 1829 2003 621 


§ 2–2. (karantene m.m) 

Fartøyer som går i utenriks fart eller kommer fra områder med farlige smittsomme sykdommer, skal straks etter 

fortøyning ved kai ta de nødvendige forholdsregler for å hindre at skadedyr kommer i land, etter 

havneadministrasjonens nærmere bestemmelser. 

Fartøyer som ankommer til havnen med karanteneflagg eller som beordres undergitt karantene, skal ankre på 

anvist ankerplass hvor fartøyet skal bli liggende inntil det gis ordre eller tillatelse til å gå til en annen ankrings- eller 

fortøyningsplass. 

Anvisning av eller ordre eller tillatelse til å gå til annen ankerplass eller fortøyningsplass gis av kommunens 

helsemyndigheter gjennom havneadministrasjonen. 

§ 2–3. (flytting av fartøyer) 

Havneadministrasjonen kan bestemme at et fartøy skal flyttes eller fjernes, dersom hensynet til trafikkforholdene 

eller havnens drift gjør dette nødvendig, eller det er fare for skade. 

Fartøyer med største lengde over 20 meter skal alltid ha tilgjengelig, tilstrekkelig mannskap for å kunne utføre 

havneadministrasjonens pålegg etter første ledd med mindre havneadministrasjonen bestemmer annet. 

Havneadministrasjonen kan bestemme at dette også skal gjelde mindre fartøyer. 

§ 2–4. (taubåtassistanse) 

Havneadministrasjonen kan pålegge et fartøy bruk av taubåt dersom dette er nødvendig av sikkerhetsmessige 

grunner eller av hensyn til den øvrige ferdsel. 

§ 2–5. (bruk av propell og maskineri) 

Fartøy må ikke under opphold ved kai, bruke propell, herunder sidepropell, før umiddelbart før fartøyet skal gå. 

Under manøvrering til eller fra kai, skal det utvises forsiktighet slik at propellvannet ikke forårsaker skade på andre 

fartøyer eller havneanlegg. Det samme gjelder andre typer fremdrifts- og manøvreringsmidler. 

Hjelpemaskineri som forstyrrer arbeidsforhold og omgivelser kan havneadministrasjonen pålegge stoppet. 

Under opphold ved kai er bruk av fremdriftsmaskineri som forstyrrer omgivelsene forbudt. 

§ 2–6. (dekking av utløpsåpninger) 

Under opphold ved kai skal fartøyer forsvarlig avstenge utløpsåpninger som vender mot kaien eller mot andre 

fartøyer i den utstrekning det er nødvendig for at spillvann, damp e.l. ikke skal være sjenerende eller volde fare. 

§ 2–7. (røykutvikling) 

Fartøyer i havnen må ikke forårsake sot eller røykutvikling som kan være til unødig sjenanse eller medføre skade. 

§ 2–8. (støyende arbeid o.l.) 

Havneadministrasjonen kan forby rustbanking eller annet støyende arbeide på fartøyer i havnedistriktet. 

Kap. III. Bruk av kommunens havnearealer og havneanlegg 

§ 3–1. (virkeområde med definisjon) 

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder havnearealer og havneanlegg som eies eller disponeres av kommunen eller 

av selskap og sammenslutning der kommunen eier 50% eller mer, her benevnt kommunens havnearealer og 

havneanlegg. Som havnearealer og havneanlegg regnes enhver bygning, innretning eller land- og sjøareale som 

brukes til havneformål. 

§ 3–2. (adgang til kommunens havnearealer og havneanlegg) 

Havneadministrasjonen kan begrense eller forby adgangen til kommunens havnearealer og havneanlegg. 

§ 3–3. (bruk av kommunens havnearealer og havneanlegg) 

Enhver må rette seg etter de bestemmelser og pålegg som havneadministrasjonen gir i forbindelse med bruken av 

kommunens havnearealer og havneanlegg. 

Kommunens havnearealer og havneanlegg må ikke uten havneadministrasjonens tillatelse brukes til virksomheter 

som faller utenom havnens normale aktiviteter. 

§ 3–4. (handel, fabrikkdrift, lagring o.l.) 

Kommunens havnearealer og havneanlegg må ikke uten tillatelse fra havneadministrasjonen brukes til handel, 

produksjon, auksjoner, omsetningsvirksomhet, lagring av varer o.l. 

Likeledes må ikke kommunens havnearealer brukes til frilufts tilstelninger o.l. som opptar stor plass eller 

medfører sammenstimling av mennesker, uten tillatelse fra havneadministrasjonen. 

§ 3–5. (lossing, lasting og transport) 

Lossing, lasting og transport må skje forsvarlig slik at kommunens havnearealer og havneanlegg ikke påføres 

skader. Varer må ikke slepes på kai uten bruk av ruller eller traller og heller ikke styrtes fra kjøretøy, jernbanevogn 

eller fartøy uten forsvarlig underlag. 

§ 3–6. (tungt godshåndteringsutstyr) 

Ved bruk av tungt godshåndteringsutstyr må grensene for belastning bestemt for arealet eller anlegget ikke 

overskrides.

19. des. Nr. 1829 2003 622 


§ 3–7. (frist for utførelse av laste- og lossearbeid) 

Havneadministrasjonen kan fastsette en rimelig frist for når lasting eller lossing skal være ferdig utført. 

§ 3–8. (lagring av losse- og lastemateriell) 

Losse-, laste- og transportmateriell skal etter bruk fjernes eller settes bort på det sted havneadministrasjonen 

anviser. 

§ 3–9. (oppbevaring av varer o.l.) 

Intet må opplegges på kommunens kaier, lager eller arealer uten havneadministrasjonens tillatelse. Varer som 

tillates opplagt, skal oppta minst mulig areal. Disse må ikke komme nærmere kaikant enn 1 meter og nærmere kran 

eller jernbanespor enn 1,4 meter. Adkomsten til lager, fartøyer, fortøyningsinnretninger, innretninger av betydning 

for sikkerheten eller landingstrapper må ikke sperres. 

Varer o.l. skal fjernes snarest mulig etter endt lossing og senest innen 48 timer, hvis havneadministrasjonen ikke 

tillater dem opplagt i lengre tid. Havneadministrasjonen kan flytte varene for eierens regning og risiko, når 

forholdene gjør det nødvendig. 

Kommunen er ikke forpliktet til å inngjerde eller føre tilsyn med opplagte varer på sine kaier, lager eller arealer. 

§ 3–10. (ut- eller ompakking av varer) 

Utpakking eller ompakking, bearbeiding o.l. som forurenser eller er til hinder for ferdselen eller arbeidet i 

havnen, er ikke tillatt på kommunens havnearealer og havneanlegg uten tillatelse fra havneadministrasjonen. 

§ 3–11. (fjerning av avfall) 

Den som har benyttet havnearealer eller havneanlegg til lossing eller lasting, plikter å fjerne avfall, emballasje, 

rester av last o.l. så snart som mulig etter at lossing eller lasting er avsluttet og senest innen arbeidstidens slutt eller 

til den tid havneadministrasjonen bestemmer. Avfall mv. må kun anbringes på anvist sted. 

§ 3–12. (fjerning av kjøretøy) 

Kjøretøyer som er parkert i strid med parkeringsforbud eller på en slik måte at det er til ulempe for 

havnevirksomheten, kan fjernes av havneadministrasjonen for eierens regning og risiko. 

§ 3–13. (varsel om skade) 

Den som har forårsaket skade på kommunens havnearealer, havneanlegg eller innretninger, plikter snarest mulig 

å melde dette til havneadministrasjonen. 

Kap. IV. Forskjellige bestemmelser 

§ 4–1. (vrak m.v. som kan volde fare eller skade) 

Vrak, synkeferdige fartøyer eller gjenstander som kan volde fare eller skade, må ikke føres inn i havnedistriktet 

uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. 

§ 4–2. (sikring av fartøyer og gjenstander) 

Fartøyer og gjenstander må sikres slik at de ikke kan komme i drift eller på annen måte volde fare eller skade. 

Dersom fare eller skade likevel skulle oppstå, plikter eieren eller den ansvarlige straks å iverksette nødvendige tiltak 

for å hindre eller begrense faren eller skaden. 

§ 4–3. (bruk av offentlige arealer til plassering av fartøyer m.m.) 

Uten tillatelse fra havneadministrasjonen må fartøyer eller gjenstander ikke plasseres på kommunale havneanlegg 

og havnearealer. Det samme gjelder for plassering på andre kommunale og offentlige arealer med mindre 

plasseringen er kortvarig. 

§ 4–4. (overlastede fartøyer) 

Havneadministrasjonen kan nekte overlastede eller ikke sjødyktige fartøyer å forlate kai eller fortøyning, samt 

beordre slike fartøyer til nærmeste land eller kai. 

§ 4–5. (passering av flytende arbeidsredskaper m.m) 

Ved passering av mudderapparater, dykker- og arbeidsprammer, flåter o.l., eller hvor det pågår anleggsarbeide i 

og ved sjøen, skal det vises særlig aktsomhet. Passerende må om nødvendig holde godt unna og redusere hastigheten 

til minste styrefart slik at det ikke oppstår bølgeslag eller annen fare for skade. 

§ 4–6. (isbryting) 

Utenfor de alminnelige benyttede skipsleiene, må ingen bryte råk eller lage annen åpning i isen som kan volde 

fare eller ulempe, uten at det er innhentet tillatelse fra havneadministrasjonen. 

Havneadministrasjonen avgjør hva som kan regnes som alminnelig benyttet skipslei. 

§ 4–7. (dykkerarbeid m.m.) 

Dykkerarbeid skal ikke finne sted uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. 

Dykkerarbeid skal markeres med det internasjonale signalflagg «A» eller med tilsvarende merket skjerm. Om 

natten skal markeringen være belyst.

19. des. Nr. 1829 2003 623 


Bestemmelsen gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier, må skje før 

tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig foretas merking som nevnt i denne bestemmelsens annet ledd, 

og gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen. 

§ 4–8. (bruk av eksplosive varer) 

Eksplosive varer skal ikke brukes før det er gitt tillatelse fra havneadministrasjonen. 

Kap. V. Supplerende bestemmelser 

§ 5–1. (forbud mot bruk av sidepropell) 

... 

§ 5–2. (ferje- og fløttmannstrafikk) 

Innen havnedistriktet skal ingen drive ervervmessige ferje-, fløttmannstrafikk eller rutetrafikk uten havnestyrets 

tillatelse. Bestemmelsen her gjelder ikke når det kreves tillatelse fra annen myndighet. 

§ 5–3. (registrering av slepebåter, lektere o.l.) 

Den som disponerer losjiskip, lektere, slepebåter, vannbåter, bunkersbåter, verkstedbåter eller 

produksjonsfartøyer som bare skal anvendes innenfor havnedistriktet skal, innen utgangen av januar hvert år, melde 

fra til havneadministrasjonen for registrering og gi de opplysninger havneadministrasjonen ber om. Fartøyer av 

denne art som tas i bruk innen havnedistriktet i løpet av året, skal innen 8 dager etter at de er tatt i bruk meldes til 

havneadministrasjonen. 

Dersom fartøy nevnt i foregående ledd ikke er påført registreringsnummer, kan det tildeles et nummer av 

havneadministrasjonen som også bestemmer hvordan nummeret skal påføres fartøyet. Det registeret 

havneadministrasjonen fører etter denne bestemmelse skal være offentlig. 

§ 5–4. (passering av broer, kanaler m.v.) 

... 

§ 5–5. (tillatelse til anlegg og innretninger) 

Ingen må innen havnedistriktet legge ut faste eller flytende anlegg eller innretninger slik som f.eks. flåter, 

kiosker, husbåter, losjiskip, fortøyningsinnretninger, merker, bøyer o.l. uten etter tillatelse fra 

havneadministrasjonen. Dette gjelder ikke dersom tiltaket er kortvarig og ikke vil være til ulempe for ferdselen eller 

andre brukere av området. 

§ 5–6. (vesentlige hindringer eller ulemper for ferdselen) 

Når bruk av farvann kan skape vesentlige hindringer eller ulemper for den alminnelige ferdsel, skal det gis 

melding til havneadministrasjonen om bruken senest 24 timer før den iverksettes. 

Havneadministrasjonen kan kreve at bruken ikke må skje uten tillatelse. 

§ 5–7. (arrangementer) 

Arrangør eller ansvarlig for regattaer, båtstevner, fritidsbåtsamlinger eller andre arrangementer som kan være til 

ulempe for nyttetrafikken skal hvis mulig senest 7 dager før arrangementets begynnelse gi melding til 

havneadministrasjonen. 

Havneadministrasjonen kan kreve at arrangementet ikke må skje uten tillatelse. 

§ 5–8. (dykking) 

Dykking må ikke finne sted i følgende områder uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen: 

a. I samtlige småbåthavner. 

b. Innenfor en avstand på 200 meter fra Terminalkaia, Marinekaia og Bukta flytekai. 

Havneadministrasjonen kan til enhver tid trekke gitt tillatelse tilbake. 

Dykking skal markeres med det internasjonale signalflagg «A» eller med tilsvarende merket skjerm. Om natten 

skal markeringen være belyst. 

Bestemmelsen her gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier må skje før 

tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig foretas merking som nevnt i denne bestemmelsens tredje ledd, 

og gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen. 

§ 5–9. (motorisert ferdsel) 

... 

§ 5–10. (luftputefartøyer) 

...

19. des. Nr. 1830 2003 624 


§ 5–11. (seilbrett) 

Seilbrett må ikke brukes i følgende områder uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen: 

a. I samtlige småbåthavner. 

b. Innenfor en avstand på 300 meter fra Terminalkaia, Marinekaia og Bukta flytekai. 

§ 5–12. (luftfartøyer) 

... 

§ 5–13. (opplag) 

Fartøyer med største lengde over 20 meter, og som skal ligge i opplag i over en måned, skal meldes til 

havneadministrasjonen, som kan kreve at opplag ikke kan skje uten tillatelse. 

Havneadministrasjonen kan forlange et opplagt fartøy flyttet eller fjernet. 

Denne forskrift gjelder ikke fartøyer som omfattes av statlige forskrifter om opplag. 

§ 5–14. (forbud mot visse typer motorisert ferdsel) 

... 

Kap. VI. Avsluttende bestemmelser 

§ 6–1. (opphevelse) 

Fra det tidspunkt forskriften her trer i kraft oppheves tidligere forskrifter gitt i medhold av § 8 bokstav b og § 56 i 

lov om havnevesenet av 24. juni 1933. 

§ 6–2. (overgangsbestemmelser) 

Tiltak det kreves tillatelse til etter disse forskrifter, og som allerede var foretatt uten tillatelse etter tidligere 

gjeldende lovgivning og forskrifter, kan kreves omgjort med 3 måneders varsel. Dersom det ikke er mulig å varsle 

eieren av anlegg eller innretning, kan disse fjernes uten varsel. 

II 

Forskriften trer i kraft 10. januar 2004. Tidligere bestemmelser oppheves. 

19. des. Nr. 1830 2003 

Vedtekter for oppgavedifferensieringsprosjektet Fritt fram i Oppland. 

Fastsatt av Oppland fylkesting 8. desember 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av 

Kommunal- og regionaldepartementet 19. desember 2003, med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. 


Kap. 1. Virkeområde og formål 


Disse vedtekter gjelder oppgavedifferensieringsforsøket Fritt fram, og den delen av forsøket som innebærer at 

Fylkestinget i Oppland overtar ansvaret for og myndigheten til å disponere flere statlige midler innenfor det brede 

regionale utviklingsarbeidet. Fylkestinget har iht. forsøket myndigheten til å omprioritere bruken av midlene. De 

statlige midler som i 2004 overføres Fylkestinget fremgår av vedlegg 1. Fra 2005 og videre i forsøksperioden kan de 

berørte statlige midler bli utvidet. 


Formålet med forsøket er å prøve ut en ny prioriterings- og beslutningsprosess, der kommune- og fylkespolitikere 

gis større frihet til å forvalte et bredere sett med regionale utviklingsmidler. Målet med forsøket er at dette skal styrke 

det politiske nivået lokalt og regionalt, og bedre treffsikkerheten og fleksibiliteten på de regionale virkemidler, for å 

øke regionens bidrag til verdiskaping og velferd. 

Kap. 2. Forholdet mellom fylkeskommunen og berørte statlige instanser 

§ 2–1. Forholdet til lover og regler 

Gjeldende lover og regelverk for de berørte instanser og statsbudsjettposter gjelder dersom det ikke er gjort 

unntak i denne forskriften. 

I forsøksperioden gjøres det unntak fra gjeldende forskrift og rundskriv: 

– Landbruksdepartementet: Forskrift av 16. desember 2002 nr. 1706 om midler til bygdeutvikling – tildeling på 

fylkesnivå ved Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND § 6 og § 7. 

– Miljøverndepartementet: Rundskriv om tilskuddsordninger for 2004 (T-1/2003) 

I stedet gjelder at fylkestinget i Oppland forvalter de midler som inngår i forsøket.

19. des. Nr. 1830 2003 625 


§ 2–2. Avgrensninger i virkemiddelbruken 

Midlene kan ikke nyttes til finansiering av investeringer i og ordinær drift av fylkeskommunal eller kommunal 

tjenesteproduksjon og fylkeskommunale eller kommunale bedrifter. 

Tiltak og prosjekter som støttes med midler som fordeles til Innovasjon Norge skal være i tråd med lover og 

regler for organisasjonen, og regelverket for statsstøtte (EØS). Jf. for øvrig vedlegg 2. 

§ 2–3. Særlige føringer fra regjering/storting 

Statsbudsjettets kap. 551 post 61 Næringsrettet utviklingstilskudd (en av kompensasjonsordningene for økt 

arbeidsgiveravgift) er lagt inn i forsøket. Beløpet vil først være klart når ESA har godkjent overgangsordningen som 

kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift og når virkeområdet for transportstøtten er avklart. 

Kap. 3. Ansvarsfordeling og administrasjon 

§ 3–1. Ansvarsfordeling og administrasjon 

Fylkestinget er endelig prioriteringsarena og beslutningsforum for disponering av midlene. Prioriteringene skal 

bygge på et regionalt handlingsprogram (en sammenslåing av fylkeskommunens økonomiplan/årsbudsjett, Regionalt 

utviklingsprogram og fylkesplanens handlingsprogram) som er utarbeidet i et forpliktende partnerskap mellom 

berørte statlige etater, ny virkemiddelaktør (SND, Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Veiledningskontoret for 

oppfinnere), kommuner (enkeltvis eller regioner), næringslivet og fylkeskommunen. 

Fylkeskommunen har ledelsen og sekretariatet for dette arbeidet. Statlige berørte etater, ny virkemiddelaktør og 

fylkeskommunale fagavdelinger har ansvaret for å bidra som premissleverandører (kunnskapsleverandører) i 

prosessen. 

Gjennom partnerskapet i utarbeidelsen av det årlige Regionale handlingsprogrammet, får samtlige parter en økt 

forpliktelse til gjennomføring av de mål og prioriteringer som fylkestinget vedtar. Fylkestingets mål og prioriteringer 

oversendes utførerne, dvs. berørte statlige etater, Innovasjon Norge, regionene og fylkeskommunens egne 

fagavdelinger, i form av bestillinger. Bestillingene skal inneholde prioriteringer, resultatmål, rammer og 

rapporteringskrav. 

Kap. 4. Tekniske krav 

§ 4–1. Økonomi og forvaltning av midler som overføres fra fylkeskommunen 

Fylkeskommunen og de som forvalter midler på vegne av fylkeskommunen må etablere et forsvarlig og 

hensiktsmessig system for tilskuddsforvaltning, hvis dette ikke allerede foreligger. Systemet må sikre korrekt 

saksbehandling fra søknader kommer inn og til endelig sluttutbetaling, herunder korrekte utbetalinger og 

regnskapsføring. 

Økonomiske rammer gitt av fylkestinget til statlige etater, Innovasjon Norge og regioner gis som tilskudd uten 

tilbakebetaling. Det innebærer at ubenyttet ramme håndteres i tråd med instansens økonomiregelverk, og at midlene 

kan omdisponeres til andre tiltak innenfor samme formål, uavhengig av hvilket år rammen er gitt. 

For ytterligere detaljering av økonomirutiner (som i hovedsak gjelder fylkeskommunen, ny virkemiddelaktør og 

regionene) vises det til vedlegg 3. 


Iht. § 2.1. skal fylkeskommunen benytte det nye rapporteringssystemet for kap. 551, post 60 (RAPP-551.60) i sin 

forvaltning av virkemidlene og rapportering til Kommunal- og regionaldepartementet. Dette gjelder alle de statlige 

midler som bevilges Oppland fylkeskommune over kap. 551 post 64. Fylkeskommunen vil ut over dette rapportere i 

tråd med årlig tildelingsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet. 

Den Fylkestinget gir en bestilling og tildeler midler skal benytte sitt etablerte økonomistyringsverktøy og vedtatt 

mål- og resultatsstyringssystem ved rapportering til hovedkontor, direktorat, departement og fylkesting. Hver enkelt 

utfører rapporterer spesielt på ev. særskilte mål og prioriteringer/føringer gitt av fylkestinget i bestillingen. 

§ 4–3. Kontroll 

I samsvar med Bevilgningsreglementets § 17 kan departementet og Riksrevisjonen iverksette kontroll med at 

midlene nyttes etter forutsetningene. Det vises for øvrig til økonomireglement for staten, fastsatt ved kongelig 

resolusjon av 26. januar 1996 og funksjonelle krav til økonomiforvaltningen i staten, fastsatt av Finansdepartementet 

24. oktober 1996, med endringer av 23. august 2001. 


§ 5–1. Regulering av forsøket i avtale mellom kommunene 

Øvrig regulering av forholdet mellom fylkeskommunen og kommunene (regionvis), samt mellom 

fylkeskommunen og berørte statlige etater, Innovasjon Norge og andre parter i forsøksperioden gjøres gjennom 

bilaterale partnerskapsavtaler. 

§ 5–1. Klagebehandling 

Enkeltvedtak, behandlet i medhold av disse vedtekter og av fylkeskommunen, kan påklages til fylkestinget, eller 

den fylkestinget har gitt fullmakt. Det er ikke adgang å klage dersom vedtaket ikke er et enkeltvedtak. Enkeltvedtak

19. des. Nr. 1830 2003 626 


er en avgjørelse som gjelder en eller flere bestemte juridiske eller fysiske personers rettigheter eller plikter på det 

offentlige området. 

§ 5–2. Ikrafttredelse og varighet 

Denne forskriften trer i kraft straks, og varer til 31. desember 2007. 

Midlene tilbakeføres de berørte kapitler og poster når forsøket er avsluttet. 

Vedlegg 1: Statlige regionale utviklingsmidler til Fritt fram i 2004 (ut fra forslag til statsbudsjett for 

2004) 

Dep. Tittel Ramme 2004 

Kommunal- og 

regionaldepartem 

entet 

Kap 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling 56,87 

AAD Kap 1594, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak og Kap 1594, post 71 

Spesielle arbeidsmarkedstiltak 

2,0 18,0 

NHD Kap 2421 post 50 Nyskaping, fond 2,0 

LD Kap. 1149/50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond 1,0 

MD Kap. 1429 post 72 Vern og sikring av fredede og bevaringsverdige 

bygninger og anlegg Kap. 1426 post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskapog 

friluftsområder 74 Tilskudd til friluftstiltak. 

1,8 0,3 0,15 

Kommunal- og Statsbudsjettets kap. 551 post 61 Næringsrettet utviklingstilskudd (en av 

regionaldepartem kompensasjonsordningene for økt arbeidsgiveravgift) 

entet 

UFD Kap. 274 post 01 Desentralisert høgskoleutdanning 1,5 

Sum statlige midler i forbindelse med Fritt fram Ca. 83,62 

Vedlegg 2: Innovasjon Norge mfl. 

Avgrensninger i virkemiddelbruk: 

Departementet vil fra og med 2004 gjennomføre noen justeringer i den geografiske avgrensningen av direkte 

bedriftsstøtte. Slik støtte skal primært gis innenfor område A, B og C i virkeområdet for de distriktspolitiske 

virkemidlene. Når det er en del av større satsinger grunngitt i vedtatte regionale strategier, for eksempel utvikling av 

vekstkraftige regioner, kan det fra og med 2004 også gis støtte til bedrifter i andre deler av fylket innenfor rammen 

av bagatellmessige støtte) Jf. statsstøtteregelverket i EØS-avtalen). 

Direkte støtte i form av etablererstipend og regional omstilling er landsdekkende og gjelder derfor i hele 

Oppland. Det kan også gis støtte til kommunale næringsfond i sone A-D. 

Støtte til fylkeskommunale og kommunale næringsrettede fysiske investeringer som næringsområder, samt 

vannverk og stedsutvikling, kan gis innenfor hele det distriktspolitiske virkeområdet (sonene A, B, C og D). Denne 

type støtte kan kun gis som tilskudd. 

Støtte til kunnskapsmessig infrastruktur og kompetanseheving kan gis i hele fylket under forutsetning av en klar 

regionalpolitisk begrunnelse forankret i fylkesplanen. Dvs. at støtten må ha en klar regional effekt gjennom å være 

nyttig for regionen (mer enn en kommune). Støtte må i hovedsak gis som nettverksprosjekt eller programmer. Det 

kan også gis støtte til for eksempel samarbeidsprosjekt i eller mellom fylker som har stor verdi for utviklingen av 

sammenhengende regioner i virkeområdet. 

Klagebehandling. 

Lov om behandlingsmåter i forvaltningssaker (Forvaltningsloven) av 10. februar 1967 gjelder ikke for 

Innovasjon Norges forvaltning av midler over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, og vedtak fattet av 

Innovasjon Norge kan ikke påklages. 

Vedlegg 3: Økonomirutiner 

A. Krav til søknadens/prosjektets innhold og form 

Søknader/prosjekter som ikke er tydelige på mål, framdrift, ansvar og finansiering er ofte en betydelig 

risikofaktor for manglende måloppnåelse. Søknadene bør være basert på PLP-metoden (Prosjektlederprosessen, 

SND) og må derfor blant annet inneholde: 

– Presise, realistiske og etterprøvbare målsettinger, 

– En klar ansvars- og oppgavefordeling, 

– Realistisk prosjektplan med milepæler og aktivitets- og resultatbeskrivelser, 

– Budsjett og finansieringsplan. 

Dette er kritiske forhold for om et prosjekt lykkes eller ikke og bør derfor tillegges vekt ved fordeling av midler.

19. des. Nr. 1831 2003 627 


B. Krav til søknadsbehandling i fylkeskommunen, eller de som forvalte midler på vegne av 

fylkeskommunen 

Tildeling av støtte skal skje på basis av søknad eller program/plan. Avgjørelser om tildeling av tilsagn skal være 

skriftlig dokumentert. Standardvilkår fastsettes av fylkeskommunen eller de som forvalter midler på vegne av 

fylkeskommunen, i tråd med disse retningslinjene. Krav til innhold og informasjon i tilsagnsbrev følger av pkt. A 

over. 

I saker hvor tilsagn er gitt, men hvor søkeren ønsker å foreta vesentlige endringer i de opprinnelige planene, må 

saken forelegges den som har gitt tilsagnet før endringene iverksettes. Som et minimum forventes det at 

fylkeskommunens egne skjema for prosjektstyring og prosjektregnskap benyttes ved rapportering. 

C. Vilkår og rutiner for registrering av tilsagn, utbetaling og regnskapsføring 

Fylkeskommunen og Innovasjon Norge skal føre oversikter hvor det til enhver tid framgår hva som er omfanget 

av tilsagn, tapsfondsavsetninger og utbetalinger under ordningen, jf. Økonomireglementet punkt 11–3.5. 

Øvrige statsetater skal likeledes føre slike løpende oversikter som muliggjør vurderinger og ev. justering 

underveis i året. 

Tilskuddsmottaker skal rapportere i forhold til de kravene som framgår av tilsagnsbrevet. Tilsagnsgiver skal følge 

opp overfor tilskuddsmottaker dersom denne informasjonen er ufullstendig eller ikke innkommer til rett tid. Det skal 

også foretas hensiktsmessige kontroller av kvaliteten på informasjonen. 

Regnskapet skal kunne sammenlignes med kostnadsoverslaget. Av regnskapet skal det klart framgå hvordan 

midlene er brukt. Statsautorisert eller registrert revisor skal attestere regnskapet, før siste utbetaling finner sted. Det 

må utarbeides spesifiserte krav til hvilken informasjon som skal gis i revisorbekreftelsene. Alle bekreftelser skal skje 

med utgangspunkt i en standard bekreftelse utarbeidet av tilskuddsforvalter. Tilsagn under kr 50 000 kan unntas fra 

kravet om revisorattestasjon av regnskapet. 

D. Vilkår og rutiner for behandling av eventuelt for mye utbetalt tilskudd. 

Tilbakebetaling til fylkeskommunen, eller de som forvalter midler på vegne av fylkeskommunen, kan kreves 

dersom mottaker ikke sender inn rapporter som forutsatt i tilsagnsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet 

ikke er benyttet i henhold til intensjonen med tildelingen, dersom prosjektet krever mindre kapital enn forutsatt eller 

ved for mye utbetalt støtte. Slike krav fremmes av den som har gitt tilsagn om støtte. Dersom mottaker ikke betaler 

tilbake i slike tilfeller, skal den som har gitt støtten vurdere rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. 

Dersom EFTAs overvåkningsorgan ESA finner at støtten er i strid med EØS-avtalens regelverk om offentlig 

støtte, kan støtten kreves tilbakebetalt, jf. lov av 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte § 3 og forskrift av 4. 

desember 1992 om offentlig støtte § 5. Dersom den utbetalte støtten skal betales tilbake etter disse regler, skal 

tilbakebetaling skje inkludert renter, fastsatt av departementet, løpende fra den dag da støtten er mottatt og frem til 

tilbakebetalingstidspunktet. 

19. des. Nr. 1831 2003 

Forskrift om forsøk med enhetsfylke i Hedmark. 

Fastsatt av Hedmark fylkesting 16. desember 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av 

Kommunal og regionaldepartementet 19. desember 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. 


§ 1. Bakgrunn, formål og rammebetingelser 

Bakgrunn, formål og rammebetingelser for forsøket fremgår av St.meld.nr.19 (2001–2002) og brev fra 

Kommunal- og regionaldepartementet av 13. desember 2002, 27. januar, 24. mars, 12. mai og 18. juli 2003. 

Forsøket med enhetsfylke har som overordnet mål: 

a. å styrke utviklingen i Hedmark. 

b. å tilby kommunene, befolkningen og næringslivet godt tilgjengelige og effektive tjenester. 

c. å effektivisere den regionale statlige og fylkeskommunale forvaltningen gjennom samordnet ledelse og 

integrering av arbeidsoppgaver. 

§ 2. Lovgrunnlaget 

De bestemmelser som gjelder for hhv. fylkeskommunens og fylkesmannens virksomhet, vil gjelde også i 

forsøksperioden. 

Enhetsfylket er ikke et selvstendig rettssubjekt, og kan ikke binde partene. 

Vedtektene vil regulere de spesielle forhold som knytter seg til forsøkets gjennomføring. 

§ 3. Klagebehandling 

Fylkeskommunens opplegg for behandling av klagesaker etter forvaltningslovens § 28 endres ikke som følge av 

enhetsfylkeforsøket. 

Forsøket med enhetsfylket endrer ikke på den myndigheten fylkesmannen har etter særskilt lovverk som 

klageinstans over fylkeskommunale vedtak.

19. des. Nr. 1831 2003 628 


Kommunal- og regionaldepartementet er klageinstans for avgjørelser om å nekte innsyn i dokumenter som legges 

frem for eller utarbeides av rådet, jf. § 4 (8). 

§ 4. Felles ledelsesorgan for enhetsfylket 

(1) Navn: Ledelsesorganet benevnes «Enhetsrådet». 

(2) Rådets status – myndighet: Rådet har det øverste, strategiske ansvaret for ledelsen og gjennomføringen av 

forsøket. Rådet er en felles arena hvor samarbeidspartene skal drøfte synspunkter på saker av felles interesse 

og søke å komme frem til felles anbefalinger. 

(3) Organisering: Det gjøres unntak fra kommuneloven § 10 nr. 3, § 14 nr. 1 b og § 19 nr. 7 samt § 35 nr. 3–5 og § 

36 – § 38. 

Følgende gjelder for rådets sammensetning: 

Rådet skal ha følgende sammensetning: fylkesordfører, fylkesrådet, fylkesmann, assisterende fylkesmann. 

Rådet består av maksimum 8 medlemmer. Det skal være like mange medlemmer fra begge parter i rådet. 

Partene avgjør selv hvem som deltar fra den øvrige administrasjonen under behandlingen av de enkelte saker. 

Ledelse: Rådet ledes av hhv. fylkeskommunen og fylkesmannen. Ledelsen går på omgang etter en fastsatt 

turnus. 

(4) Sekretariat: Begge parter forplikter seg til å stille administrativ støtte til disposisjon for rådets virksomhet, slik 

at det er en person som har ansvaret for kontakten med rådet. Sekretariatet setter opp saksliste og innkalling til 

møtene og skriver referat fra møtene. Hovedansvaret for administrativ og praktisk tilrettelegging for rådets 

møter ligger til den parten som til enhver tid innehar ledelsen av rådet, jfr. § 4 b, pkt. 2. 

(5) Saker som behandles i rådet: Rådet skal behandle saker som omhandler gjennomføring og utvikling av 

forsøket. Rådet skal drøfte saker av betydning for forsøket, jf. § 1. Dette vil særlig gjelde i forhold til følgende 

områder: utviklingsoppgaver, behandling av kommunale planer, samferdsel og miljø, opplæring og 

kompetanseutvikling, folkehelsearbeid, samt administrative funksjoner. 

(6) Saksbehandling: Forberedelse og oppfølging av sakene: 

Fylkeskommunen og fylkesmannen står hver for seg ansvarlig for å forberede og følge opp de saker som de 

tar opp i rådet. 

(7) Saksbehandlingen i rådet: Det skal foreligge skriftlig forberedte saker til behandlingen. Rådet skal drøfte 

synspunkter på sakene. Hver av partene skal så langt mulig orientere hverandre om hvilken beslutning som vil 

bli tatt etter behandlingen i rådet. Det foretas ikke avstemming i rådet. Det kan også tas opp muntlige saker til 

gjensidig orientering. 

(8) Forholdet til offentlighet: Offentlighetsloven skal gjelde for rådets virksomhet. 

Møtene i rådet er åpne såfremt rådet ikke bestemmer noe annet jf. kommuneloven § 31. 

Det gjøres unntak fra offentlighetsloven § 2 annet ledd. I stedet gjelder: 

Spørsmål om innsyn i de underliggende dokumenter avgjøres av det organ som legger saken frem for rådet. 

Det må fremgå av saksfremlegget om saken er unntatt offentlighet. 

Rådet avgjør spørsmål om møtet skal lukkes samt innsyn i rådets egne dokumenter ved flertallsvotum. Ved 

stemmelikhet har møteleder dobbeltstemme. 

Det gjøres unntak fra offentlighetsloven § 9 tredje ledd annet punktum. I stedet gjelder: Kommunal- og 

regionaldepartementet er klageinstans for rådets vedtak om å nekte innsyn eller forsøkspartenes vedtak om å 

nekte innsyn i dokumenter som skal legges frem for rådet. 

§ 5. Administrativt samarbeid 

Rammene for det administrative samarbeidet avklares av rådet. 

Administrasjonene vil kunne samarbeide innenfor de områder som er nevnt i § 4 d iht. de rammer som er trukket 

opp av rådet, og skal forberede og følge opp de saker som behandles i rådet. 

I tillegg vil administrasjonene kunne samarbeide om oppgaver av administrativ art innenfor disse fagområdene 

for å realisere de mål som er trukket opp for forsøket. 

De administrative lederne kan på sine felter samarbeide og treffe beslutninger i denne sammenheng innenfor de 

fullmakter de har på sitt område. 

§ 6. Forholdet til egne ansatte og deres organisasjoner 

Tilsettingsforhold: De ansatte skal i forsøksperioden beholde sitt nåværende tilsettingsforhold og arbeidsvilkår. 

Ansatte kan etter avtale mellom partene i forsøket utføre oppgaver for den annen samarbeidspart for et avgrenset 

oppdrag eller periode uten at det medfører skifte av arbeidsgiver. 

De ansatte forholder seg til sin nåværende hovedavtale, tariffavtale og lovverk. 

Medbestemmelse: De ansattes og deres organisasjoners medbestemmelsesavtaler endres ikke som følge av 

forsøket, verken mht forhandlinger, drøftinger eller informasjon. Dette gjelder selv om sakene berører ansatte i begge 

organisasjonene. Der hvor det er naturlig kan rådet likevel bli enig om å avvikle felles informasjonsmøter i spesielle 

saker. 

Partene kan innenfor gjeldende lov- og avtaleverk inngå avtale med de ansattes organisasjoner om forhold som 

berører medbestemmelse i saker av felles interesse for de ansatte i forsøksperioden. 

Organisatoriske forhold: Forsøket innebærer ingen formelle endringer av organisatorisk karakter.

19. des. Nr. 1832 2003 629 


Faglig samarbeid og integrering vil foregå mellom to selvstendige organisasjoner med hvert sitt lederskap og 

hver sine beslutningslinjer. 

Det kan avtales mellom samarbeidspartene og de ansatte/tillitsvalgte midlertidige løsninger, hvor kompetanse blir 

benyttet felles, eller at ansatte kan disponeres av den annen part i en avgrenset periode eller avgrenset prosjekt. 

Vedkommende kan da underlegges en annen ledelse enn opprinnelig. 

Det kan innenfor gjeldende lov- og avtaleverk inngås avtale med de ansattes organisasjoner om interne 

kunngjøringer av stillinger mellom samarbeidspartene avgrenset til forsøksperioden. 

Rådet har et overordnet ansvar for å utvikle samarbeidet i begge organisasjonene. 

§ 7. Samarbeid med andre 

Gjennom samarbeidet i enhetsfylket skal forholdet til eksterne samarbeidsparter samordnes og forsterkes. 

Felles partnerskapsavtaler som samarbeidsform skal benyttes der det er formålstjenlig for å avklare mål, 

ressursbruk, gjennomføring og oppfølging. 

Partnerskapsavtaler skal være forpliktende for deltakerne, og benyttes fortrinnsvis på konkrete, avgrensede tiltak 

og prosjekter. 

I enhetsfylket vil fylkeskommunen og fylkesmannen innenfor sine myndighetsområder og rammer, hver for seg 

forplikte seg ved inngåelse av partnerskapsavtaler. 

I tillegg til det formelle samarbeidet gjennom avtaler, vil det være behov for mer uformell kontakt gjennom 

temamøter, konferanser og lignende. 

§ 8. Økonomi 

Rådets virksomhet: Kostnader knyttet til rådets virksomhet bæres forholdsmessig av partene selv. Ressurser til 

sekretariat og administrativ støtte avgjøres av partene hver for seg, men slik at partene dekker sitt bidrag som det 

fremgår av § 4 femte ledd vedrørende sekretariat. 

Felles prosjekter: Når partene inngår i felles prosjekter, vil det bli opprettet avtale som avklarer fordelingen av 

kostnader. 

§ 9. Uenighet i rådet 

Uenighet om hvilken anbefaling som skal gis i den enkelte sak påvirker ikke gjennomføringen av beslutningen 

hos de organ som har beslutningsmyndighet, og får heller ikke oppsettende virkning. 

§ 10. Endring i vedtektene 

Endring av vedtektene kan gjennomføres etter lov om forsøk i offentlig forvaltnings alminnelige prosedyrer. I 

tillegg forutsettes enighet mellom partene. 

§ 11. Iverksettelse og varighet 

Denne forskriften om vedtekt for forsøk med enhetsfylke i Hedmark iverksettes 1. januar 2004 og gjelder til 31. 


19. des. Nr. 1832 2003 

Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Haram kommune, Møre og Romsdal. 

Fastsett av Haram kommunestyre 19. desember 2003 med heimel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og 

forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale van- og avløpsgebyrer. Kunngjort 8. januar 2004. 

I. Generelle føresegner 

Abonnentane i kommunen betaler for vass- og avløpstenester levert av kommunen. Tilhøvet mellom abonnenten 

og kommunen er regulert av lover og forskrifter og av lokale reglement, føresegner, regulativ og deklarasjonar. Dei 

viktigaste dokumenta er lista nedanfor: 

1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 

2. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vass- og avløpsgebyr 

3. Forskrift om vass- og avløpsgebyr i Haram kommune (dette dokumentet) 

4. Andre dokument 


– Tenestedeklarasjon/Serviceerklæring 

– Gjeldande Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative avgjerder). 

§ 1. Føremålet med forskrifta 

Forskrifta bestemmer utrekning og innbetaling av dei gebyra abonnentane skal betale for dei vass- og 

avløpstenestene kommunen leverer. 

§ 2. Verkeområdet for forskrifta 

Forskrifta gjeld alle abonnentane i kommunen, sjå definisjon i § 3.

19. des. Nr. 1832 2003 630 


§ 3. Definisjonar 

Abonnent: 


festenummer eller seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer), som er tilknytt kommunal vass- og 

eller avløpsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning. 



tomtefeste. 

For festeavtalar med kort festetid (feste til anna enn bustad og fritidsbustad) kan det vere avtalt at ein annan 


– Eigar/festar av eigedom, som kommunen i medhald av §§ 65, 66 og 92 i Plan og bygningslova har kravd 

tilknytt kommunal vass- og avløpsleidning. 


Den faste delen av årsgebyret, som skal dekke dei faste utgiftene til kommunen for vass- og/eller avløpstenester. 



– Arealet innanfor dei omslutta veggane i bustaden og 

– Del av fellesareal som høyrer til bustaden, men som ligg utanfor dei omslutta veggane i bustaden. 


Bruksendring: 

Med endring i bruken av eigedommen meiner ein her endring mellom ulike kategoriar, som for eksempel bustad, 



Eingongsgebyr for etablering av abonnement på vass- og/eller avløpstenester. 





Den variable delen av årsgebyret som blir betalt etter forbruk (målt eller stipulert). 


Fast eigedom med bygning(ar) regulert/godkjend til fritidsbustad/hytte. Likt som fritidsbustad/hytte reknast 

heilårsbustad som berre har innlagt vatn via sommarvassleidning. 


Gebyrregulativet er namnet på den gjeldande prisoversikta for vass- og avløpsgebyr i kommunen. Satsane i 

gebyrregulativet blir oppdatert årleg gjennom vedtak i kommunestyret. 


Forretningsverksemd. 






Eit dokument som gjer greie for rettane og pliktene til abonnentane og kommunen, kva som skjer når desse ikkje 


Årsgebyr: 

Det samla gebyr som blir betalt årleg av abonnentar for å ha tilgang til vass- og/eller avløpstenestene i 


II. Vass- og avløpsgebyr 

§ 4. Gebyrtypar 

Følgjande gebyrtypar gjeld for både vass- og avløpstenester: 

– Eingongsgebyr for tilknyting 

– Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr)

19. des. Nr. 1832 2003 631 


– Gebyr for leige av vassmålar 

– Gebyr for mellombels tilknyting. 

§ 5. Eingongsgebyr for tilknyting 

Lov om kommunale vass- og avløpstenester krev at det blir betalt eingongsgebyr for tilknyting til vass- og/eller 

avløpstenester. 

Eingongsgebyret blir betalt for eigedom der det står bygg, eller ved førstegangsoppføring av bygg på eigedom, 

som blir tilknytt offentleg vass- og/eller avløpsnett. 

Eingongsgebyret skal som utgangspunkt vere likt for alle abonnentar og skal betalast ved tilknyting første gong. 

Kommunen kan likevel fastsette lågare tilknytingsgebyr for eigedomar der det er betalt refusjon eller annan form for 

opparbeidingskostnader for tekniske anlegg og som er utført etter planer godkjent av kommunen 

Kommunen kan fastsetje avvikande eingongsgebyr for tilknyting dersom det blir ekstra høge eller låge kostnader 

ved etablering av tenesta. 

Storleiken på gebyret blir fastsett årleg av kommunestyret og går fram av Gebyrregulativet. 


Årsgebyret for både vass- og avløpstenester betalast av alle abonnentar og er samansett av to delar: 


– forbruksgebyr 

Samla abonnementsgebyr for kommunale vasstenester skal dekkje dei forventa faste årsutgiftene knytt til 

vasstenester i kommunen. Resten blir dekt gjennom forbruksgebyret. 

Samla abonnementsgebyr for kommunale avløpstenester skal dekkje dei forventa faste årsutgiftene knytt til 

avløpstenester i kommunen. Resten blir dekt gjennom forbruksgebyret. 

Årsgebyret skal reknast frå og med månaden etter at eigedommen er tilknytt kommunalt leidningsnett. 

Storleiken på abonnementsgebyr og forbruksgebyr blir fastsett årleg av kommunestyret og går fram av 



Abonnementsgebyr blir differensiert etter brukarkategori. Alle abonnentar i ein brukarkategori betaler ein like 



Betalast av næringseigedommar, offentlege verksemder og burettslag 


Betalast av andre abonnentar 

Forbruksgebyr 

Næringseigedommar og offentlege verksemder betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vassforbruk og pris 

pr. m 3 . Forbruket blir målt med installert vassmålar. 

Fritids/hytteabonnentar betaler anten etter faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m 3 eller som ein del av stipulert 

forbruk basert på utrekning av bruksareal i samsvar med NS 3940 og pris pr. m 3 . Andelen, som vil variera etter 

forventa brukstid, og omregningsfaktor for stipulert forbruk [m 3 /m 2 ] er definert i Gebyrregulativet. 

Andre abonnentar betaler etter faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m 3 , evt. etter stipulert forbruk basert på 

utrekning av bruksareal i samsvar med NS 3940 og pris pr. m 3 . Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m 3 /m 2 ] er 

definert i Gebyrregulativet. 

For alle abonnentar gjeld at avløpsmengd blir rekna lik vassmengda, sjå likevel § 8. 

Om forskrifta ikkje krev installering av vassmålar kan både kommunen og abonnenten krevje at forbruksgebyret 

blir fastsett ut frå målt forbruk. 

§ 7. Leige av vassmålar 

For installasjon, bruk og leige av vassmålar gjeld vedtektene i kommunen. 

Kostnader for installasjon, drift, avlesing m.m. betalast av abonnenten. Pris for leige av vassmålar går fram av 



Dersom avløpsmengda frå ein abonnent er vesentleg større eller mindre enn det målte vassforbruket, kan 

forbruksgebyret for avløp bli basert på målt eller stipulert/utrekna avløpsmengd (utslipp). 

For næringsverksemd og offentleg verksemd der samansetjinga av avløpsvatnet skil seg ut frå vanleg 

hushaldningsavløp og verkar anten fordyrande eller innsparande på drift og vedlikehald av avløpsanlegget i 

kommunen, kan ein rekne ut eit påslag/frådrag i forbruksgebyret for avløp basert på dei forventa 

ekstrautgiftene/innsparingane. 

Restriksjonar for vassforbruk eller kortare avbrot i leveranse eller mottak av avløp gir ikkje grunnlag for 

reduksjon i gebyra. Tilhøve som gir grunnlag for reduksjon i gebyra går fram av Tenestedeklarasjonen i kommunen. 

§ 9. Mellombels tilknyting 

Med mellombels tilknyting meiner ein bygg/anlegg som har innlagt vatn, men kor bygget/anlegget ikkje er i

22. des. Nr. 1833 2003 632 


permanent bruk, og/eller berre skal brukast i ein avgrensa periode. Eit eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. 

Eigar/festar av eigedommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldande reglar for 

næringsverksemd, med avrekning i samsvar med den tida tilknytinga er operativ. 

Ein skal ikkje betale eingongsgebyr for tilknyting, men alle kostnader ved tilknyting og fråkopling blir belasta 

eigar/festar av eigedommen. 

Mellombels tilknyting gjeld for opp til eitt år, med høve til å søkje om vidareføring. 

Elles gjeld Tekniske og administrative avgjerder i kommunen, jf. I Generelle føresegner. 

§ 10. Pålegg om utbetring 

Kommunen kan gje abonnenten eit pålegg om utbetring av eigne avløpsanlegg innan ein gjeven frist, jf. 

forureiningslova § 7. Etter forureiningslova § 73 kan ein gje forureiningsgebyr om forholdet ikkje er utbetra når 

fristen har gått ut. Om den ansvarlege ikkje etterkjem pålegget kan kommunen sørgje for iverksetjing av tiltaka, jf. 

forureiningslova § 74. 

Kommunen kan oppmode abonnenten å utbetre eigne drikkevassanlegg innan ein tidfest frist som grunnlag for å 

fastsetje vassforbruket. Om forholdet ikkje er utbetra når fristen har gått ut, fastsetjast årsforbruket. 

§ 11. Innbetaling av gebyr 

Abonnenten er ansvarleg for betaling av gebyra. 

Kommunen sender faktura for eingongsgebyr for tilknyting til abonnenten samstundes som igangsettingsløyve 

(byggeløyve) blir gitt eller når eksisterande bygg blir tilknytt kommunal leidning. Eingongsgebyret må vere innbetalt 

før tilknyting skjer. 

Abonnementsgebyr og forbruksgebyr blir kravd inn på felles faktura og kan bli fordelt over fleire terminar pr. år. 

Gebyr for mellombels tilknyting og tilleggsgebyr blir fakturert særskilt. 

Avlesing av målt vassforbruk blir gjort ein gong i året. Forbruksgebyret blir betalt à konto fordelt over fleire 

terminar basert på forbruket for fjoråret. Avrekning skjer i hovudsak på 1. termin (faktura) året etter. 

Dersom vassforbruket til abonnenten har endra seg vesentleg frå siste målaravlesing, kan kommunen endre à 

konto beløpet. Abonnenten skal varslast før slik endring finn stad. 

Etter søknad kan kommunen gje fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eigedom fysisk blir kopla frå kommunen 

sitt leidningsnett. Ved innvilga søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er 

plombert er motteke. Ny tilknyting av eigedommen krev ikkje ny betaling av eingongsgebyr for tilknyting. 

Kostnader ved fråkopling og ny tilknyting dekkjast fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utførast etter tilvising frå 

kommunen. 

III. Avsluttande føresegner 

§ 12. Innkrevjing av gebyr 

Forfalle krav på årsgebyr er sikra med pant i eigedommen etter lov om pant § 6–1. Gebyra kan krevjast inn av 

kommunen etter reglar for innkrevjing av skatt. 

§ 13. Vedtaksmakt 

Vedtak etter denne forskrifta blir fatta av kommunestyret eller den det gjev mynde. 

§ 14. Klage 

Avgjersle etter forskrifta som er einskildvedtak følgjer kap. IV–VI i forvaltningslova, og kan påklagast. Klagen 

blir send til den instansen som har fatta vedtaket. 

Vedtak om gebyras storleik er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. kap. VII i forvaltningslova. 

§ 15. Overgangsordning 

Inntil næringseigedommar og offentlege verksemder har fått installert vassmålar, kan forbruksgebyret fastsettast 

på grunnlag av stipulert forbruk basert på utrekning av bruksareal. Omrekningsfaktor vert fastsett i gebyrregulativet. 

§ 16. Iverksetjing 

Forskrifta trer i kraft 1. januar 2004. Frå same dato vert forskrift av 10. september 1992 for vass- og 

kloakkavgifter i Haram kommune, Møre og Romsdal oppheva. 

22. des. Nr. 1833 2003 

Forskrift om Møre og Romsdal einskapsfylke. 

Fastsett av fylkestinget i Møre og Romsdal 10. desember 2003 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. 

Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 22. desember 2003 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 

5, jf. delegeringsvedtak av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 8. januar 2004. 


Denne forskrifta gjeld for forsøk med einskapsfylke i Møre og Romsdal, jf. lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i 

offentlig forvaltning § 3 første ledd bokstav d). 

Forsøksperioden er fire år rekna frå 1. januar 2004 med høve til to års lenging.

22. des. Nr. 1833 2003 633 


Med einskapsfylke i Møre og Romsdal meines at dei tilsette i Møre og Romsdal fylkeskommune og 

fylkesmannembetet i Møre og Romsdal vert integrert i eitt regionalt organ (einskapsfylket) under felles administrativ 

leiing av fylkesdirektøren. Einskapsfylket er ikkje eit eige rettssubjekt. 

§ 2. Formål 

Einskapsfylket har som mål å: 

– forenkle og effektivisere den offentlege organiseringa på regionalt nivå 

– sørgje for god samhandling med kommunane, næringslivet, organisasjonane og staten 

– oppretthalde og utvikle eit sterkt kompetansemiljø til nytte for brukarane. 

– gjennomføre regional politikk og iverksetje statleg politikk og andre oppgåver for staten og gjennom dette 

være ein aktiv pådrivar i samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal. 

§ 3. Oppgåver og ansvar 

I forsøksperioden skal einskapsfylket utføre oppgåver for fylkeskommunen og staten. 

Fylkesmannen skal i forsøksperioden på vegne av staten ha ansvar og mynde som beredskapsmyndigheit og som 

representant for Kongehuset i Møre og Romsdal. Fylkesmannen skal vidare på vegne av staten ha ansvar og mynde i 

saker om klage, tilsyn og lovlegheitskontroll etter kommunelova (lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og 

fylkeskommuner) § 59 slik dette går fram av forskrifta § 13, § 14 og § 15. 

Fylkesdirektøren skal i forsøksperioden ha ansvar og mynde for alle andre statlege oppgåver som ved 

ikraftsetting av denne forskrifta var lagt til fylkesmannen i lov, forskrifter, delegasjonsvedtak eller tildelingsbrev, 

eller som i forsøksperioden vert lagt til fylkesmennene om det ikkje særskilt vert sagt at oppgåva ikkje skal leggast til 

fylkesdirektøren. 

Fylkesdirektøren er i høve fylkeskommunen administrasjonssjef slik dette er definert i kommunelova § 22. I 

Møre og Romsdal fylkeskommune er administrasjonssjefen nemnd fylkesrådmann. 

Forsøket inneberer ikkje endringar i dei oppgåver som i lov eller forskrift er lagde til Helsetilsynet i fylket og 

som utøves av fylkeslegen i medhald av tilsynsloven § 1 tredje ledd. 

§ 4. Namn 

Einskapsfylkets nemning er Møre og Romsdal fylke. 

§ 5. Kommunelov og reglementa 

I forsøket med einskapsfylke skal bestemmelsene i kommunelova og dei til einkvar tid gjeldande reglement for 

Møre og Romsdal fylkesting, fylkesutval, hovudutval og kontrollutval gjelde, med dei eventuelle unntak, 

presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av desse forskriftene. 

§ 6. Arkivlova 

Einskapsfylket er å sjå som eige organ etter arkivlova § 2. Det vert oppretta eit eige arkiv for felles 

arbeidsoppgåver for einskapsfylket. Regelverk for einskapsfylkearkivet og for eventuell avvikling, skal nedfellast i 

arkivplanen. 

Riksarkivaren skal ha melding om arkiv som vert oppretta under/i forsøket med einskapsfylke. Einskapsfylkets 

arkiv skal avleverast til det statlege arkivverket v/Statsarkivet i Trondheim. 

Den statlige arkiv- og journalføringsordninga oppretthaldes i forsøksperioden. 

§ 7. Einskapsfylkets administrative leiar 

Fylkesdirektøren er einskapsfylkets øvste administrative og faglege leiar. 

Fylkesdirektøren står, i alle saker der mynde ikkje er gjeve han direkte frå staten, jf. § 3, under fylkestingets 

instruksjon. 

For mynde gjeve fylkesdirektøren frå staten, dvs. under statens kompetanse, kan han instruerast av det enkelte 

fagdepartement og direktorat. I høve til dei statlege oppgåvene er fylkesdirektøren administrativt underlagt Arbeidsog 

administrasjonsdepartementet. 

Fylkesdirektøren skal særleg sjå til at ovannemnde instruksjonsliner, dvs. instruksjon under høvesvis 

fylkeskommunal og statleg kompetanse, ikkje vert blanda, men vert haldne klårt åtskild. Dersom fylkesdirektøren 

mottek motstridande instruksar i same sak frå sine to oppdragsgjevarar, skal han melde frå om dette til begge 

oppdragsgjevarane. 

Fylkesdirektøren er i forsøksperioden arbeidsgjevarrepresentant i høve dei fylkeskommunalt tilsette og 

arbeidsgjevar i høve dei statstilsette i einskapsfylket. 

§ 8. Delegering frå fylkesdirektøren 

Fylkesdirektøren kan, der: 

a) delegeringsvedtak frå fylkestinget og/eller andre folkevalde organ, jf. kommunelova § 23 nr. 4, 

eller 

b) lov, forskrift, anna delegering av mynde eller tildelingsbreva frå staten 

ikkje er til hinder for det, delegere oppgåver eller grupper av oppgåver til andre i administrative stillingar i 

einskapsfylket.

22. des. Nr. 1833 2003 634 


§ 9. Tilsetting m.m for fylkesdirektøren 

a) Tilsetting/oppseiing/avskil 

Fylkesdirektøren svarar overfor det einskilde fagdepartement og direktorat for bruk av kompetanse gitt frå 

staten og overfor fylkestinget for bruk av kompetanse gitt frå fylkeskommunen. Dette medfører at 

fylkesdirektøren er å sjå både som statleg tenestemann og administrasjonssjef slik dette er definert i 

kommunelova § 22. I Møre og Romsdal fylkeskommune har administrasjonssjefen nemninga fylkesrådmann. 

Den til einkvar tid tilsette fylkesrådmann i Møre og Romsdal er fylkesdirektør. Eventuelle 

fylkeskommunale vedtak knytt til tilsetting av fylkesrådmann i forsøksperioden skal godkjennast av 

departementet. 

Dersom det skulle bli aktuelt å seie opp eller gje fylkesdirektøren avskil, må dette også godkjennast av 

departementet 

b) Løns- og arbeidsvilkår 

Endringar i fylkesdirektørens løns- og arbeidsvilkår skal også godkjennast av departementet. 

§ 10. Tilsette 

Alle tilsette i fylkesmannsembetet i Møre og Romsdal og i Møre og Romsdal fylkeskommune inngår i 

einskapsfylket med unntak for fylkesmannen personleg. Dei tilsette beheld sitt arbeidsforhold/sin individuelle 

arbeidsavtale som statleg eller fylkeskommunalt tilsette i forsøksperioden slik det går fram av forsøkslova § 4 og 

dessutan i samsvar med lov og avtaleverk for statleg- og fylkeskommunalt tilsette. 

For nytilsette blir statleg eller fylkeskommunal tilsettingsform fastsett før tilsetting. 

Det kan ikkje gjennomføres driftsinnskrenkinger som medfører at tilsette vert sagt opp som følgje av forsøket. 

Det kan inngåas ein lokal samarbeidsavtale som sikrar dei tilsette medbestemming ved etablering av 

einskapsfylket. 

§ 11. Habilitet – forholdet til kommunelova § 40 nr. 3 b) og c) 

Dei særlege habilitetsreglane i kommunelova § 40 nr. 3 bokstavane b og c, gjeld i høve all saksbehandling i 

einskapsfylkets administrasjon uavhengig av om saksbehandlinga gjeld bruk av statleg- eller fylkeskommunal 

kompetanse. 

§ 12. Forvaltningslova § 28, 2. ledd 

Det er ikkje gjort noko endring i klagereglane i høve forvaltningslova § 28 andre ledd. 

§ 13. Fylkesmannen som klageinstans 

Fylkesmannen skal i forsøksperioden vere 

a) klageinstans for vedtak etter opplæringslova § 15–2 andre og tredje ledd 

b) klageinstans for kommunale enkeltvedtak som etter normalordninga skal behandlast av fylkesmannen som 

statlig klageorgan. Dette gjeld også for saker der fylkeskommunen måtte vere part eller ha rettslig 

klageinteresse 

c) klageinstans for einskapsfylket sine avslag på innsyn etter offentleglova 

d) klageinstans for einskapsfylket sine vedtak etter forvaltningslova § 36. 

Fylkesmannen kan delegere kompetansen til å behandle saker som nemnd i første ledd til tenestemenn i 

einskapsfylket. Desse tenestemennene opptrer då i desse sakene på vegne av fylkesmannen og kan ikkje instruerast 

av fylkesdirektøren, jf. også forskrifta § 11. 

§ 14. Fylkesmannen som tilsynsinstans 

Fylkesmannen held i forsøksperioden fram som statleg formell tilsynsinstans overfor kommunane og private 

rettssubjekt. Med formelt tilsyn meiner ein i denne paragrafen tilsyn med heimel i lov som er innretta mot; 

a) anten å skrive ein tilsynsrapport som viser i kva grad tilsynsobjektet opptrer i samsvar med reglene og/eller 

b) å treffe enkeltvedtak om at forhold må rettast, stansast eller bli utbetra. 




§ 15. Lovlegheitskontroll 

Fylkesmannen held i forsøksperioden fram som kontrollorgan i høve kommunelova § 59. 




§ 16. Ressursar 

Fylkesmannen og Helsetilsynet Møre og Romsdal får i høve dei oppgåver dei har etter forskrifta § 3 andre og 

femte ledd stilt til rådvelde tilstrekkelege ressursar og kvalifisert personell frå einskapsfylket. 

§ 17. Økonomiforvaltning, rekneskapsføring og revisjon 

Forsøket inneberer ikkje endringar i Riksrevisjonens eller fylkeskommunens revisor(er)s ansvar og fullmakter 

etter gjeldande regelverk.

22. des. Nr. 1834 2003 635 


For dei statlege oppgåvene gjeld økonomiregelverket i staten, Skattefuten i Møre og Romsdal er regneskapsførar 

og Riksrevisjonen er revisjonsansvarleg. 

For dei fylkeskommunale oppgåvene gjeld økonomibestemmelsene i kommunelova og fylkeskommunens 

revisor(er) er revisjonsansvarleg. 

§ 18. Endring av forskrifta 

Mynde til å endre forskrifta ligg til fylkestinget i Møre og Romsdal. Endringane må godkjennast av Kommunalog 

regionaldepartementet, og trer først i kraft etter kunngjering i samsvar med forvaltningslova § 38. 


Denne forskrifta trer i kraft 1. januar 2004 og gjelder til 31. desember 2007. 

22. des. Nr. 1834 2003 

Forskrift til vedtekter om forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i 

Trondheim kommune, Sør-Trøndelag. 

Fastsatt av Trondheim bystyre 18. desember 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av 



Kapittel 1. Virkeområde, formål og ansvar 


Vedtektene gjelder forsøk med overføring av ansvar for samferdselsoppgaver til Trondheim kommune i tråd med 

denne forskrift og avtale mellom Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. 

§ 2. Formål 

Formålet med forsøket er å prøve ut en ny organisering av ansvaret for transport i Trondheim for å møte 

transportutfordringene knyttet til bl.a. miljø og fremkommelighet på en mer helhetlig og effektiv måte enn i dag. 

§ 3. Gjeldende oppgavefordeling og regelverk 

Gjeldende oppgavefordeling og regelverk legges til grunn så langt de passer med de tillegg og presiseringer som 

følger av denne vedtekt. 

Kapittel 2. Oppgaver som skal delegeres Trondheim kommune 

§ 4. Forholdet til lover og forskrifter 

Bestemmelsene i lov om yrkestransport med forskrifter, opplæringsloven med forskrifter og friskoleloven gjelder 

med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av vedtektene i denne forskrift. 

§ 5. Kommunal løyvemyndighet – forholdet til yrkestransportloven 

Yrkestransportloven § 12, § 13 nr. 2 og § 15 gjelder ikke, isteden gjelder: 

1. Løyve etter § 4 i yrkestransportloven, blir gitt av kommunen. Løyve etter § 5 og § 9 i yrkestransportloven blir 

gitt av fylkeskommunen. 

2. Med den avgrensinga som følger av § 13, nr. 2 første ledd i yrkestransportloven, gir kommunen løyve til 

rutetransport etter § 6 og § 7 i yrkestransportloven. 

3. Departementet kan delegere sine oppgaver etter yrkestransportloven til fylkeskommunen og kommunen. 

§ 6. Kommunal løyvemyndighet – forholdet til forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn eller fartøy 

§ 3, § 21 og § 22 i forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn eller fartøy gjelder ikke, isteden 

gjelder: 

(1) Løyvemyndighet: Den fylkeskommune hvor løyvesøker har sin forretningsadresse er løyvemyndighet. 

Trondheim kommune er løyvemyndighet for løyvesøker som skal drive persontransport i rute innen 

kommunen. For rutetransport mellom Trondheim kommune og andre kommuner innen Sør-Trøndelag fylke er 

fylkeskommunen løyvemyndighet. For løyvesøker som skal drive rutetransport innen annet fylke, er 

vedkommende fylkeskommune løyvemyndighet. Samferdselsdepartementet er løyvemyndighet for 

fylkeskryssende ruter unntatt riksvegferjer. Vegdirektoratet er løyvemyndighet for riksvegferjer. 

(2) Statistikk: Løyvehaveren skal gi de økonomiske og statistiske opplysninger Samferdselsdepartementet, 

fylkeskommunen eller kommunen bestemmer og på den måten disse fastsetter. 

(3) Klage: Kongen er klageinstans for vedtak truffet av Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet er 

klageinstans for vedtak truffet av Vegdirektoratet, fylkeskommunen eller kommunen etter delegert myndighet. 

For vedtak truffet av fylkeskommunen med direkte hjemmel i yrkestransportlova, er fylkestinget klageinstans 

med mindre annet er fastsatt i medhold av § 28, annet ledd i forvaltningsloven. For vedtak som gjelder 

yrkestransport, truffet av kommunen med direkte hjemmel i disse vedtektene, er bystyret klageinstans med 

mindre annet er fastsatt i medhold av § 28, annet ledd, i forvaltningsloven. For vedtak truffet av

22. des. Nr. 1834 2003 636 


regionvegkontor er Vegdirektoratet klageinstans. For vedtak truffet av politiet, jf. yrkestransportlova § 38 er 

Politidirektoratet klageinstans. 

§ 7. Offentlig godtgjørelse til rutetransport og administrasjonsselskap 

Yrkestransportlovens § 22 og § 23 gjelder ikke. Isteden gjelder: 

(1) Kommunen har ansvar for å yte godtgjørelse til rutetransport som kommunen vil opprette eller opprettholde 

innen kommunen, jf. likevel § 24 i yrkestransportloven. 

(2) Vedtak av kommunen i saker om godkjenning av ruteplan, takster og godtgjørelse kan ikke påklages til 


(3) Staten yter årlig rammetilskudd til delvis dekning av kommunen sine utgifter. Tilskuddet blir fordelt gjennom 

inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner etter regler gitt av Kongen. 

(4) Innen de fristene departementet fastsetter, skal kommunen legge fram budsjett, rekneskap og elles gi de 

opplysningene som trengs for departementet si vurdering av framtidig samla behov for tilskudd. 

(5) Kommunen fastsetter kontraktsform og retningsliner som skal gjelde for tildeling av godtgjørelse. 

(6) Kontrakt om godtgjørelse som er inngått på grunnlag av anbud, skal gjelde for minst 5 år, med unnatak for 

midlertidlige ruter. Når særlige grunner taler for det, kan ei inngått avtale forlenges for kortere tid. 

(7) Kommunen kan gjøre vedtak om at godtgjørelse til rutetransport skal gå til et selskap som administrerer 

rutesambanda i kommunen. § 22 femte og sjette ledd i yrkestransportloven gjeld tilsvarende. 

§ 8. Sivilt transportberedskap 

§ 37 i lov om yrkestransport gjelder ikke. Isteden gjelder; 

Departementet kan gi føresegner om den sivile transportberedskap i fredstid, ved beredskap, mobilisering og i 

krig samt ved ekstraordinære krisetilhøve. Departementet kan og i føresegnene gjøre unntak fra reglene i lova. 

Departementet kan pålegge Trondheim kommune transportberedskapsoppgaver. 

§ 9. Anbud i lokal rutetransport 

§ 1 a i forskrift om anbud i lokal rutetransport gjelder med det tillegg at Trondheim kommune omfattes av 

bestemmelsen. 

§ 10. Skoleskyss – forholdet til opplæringsloven 

(1) § 13–4 om ansvaret for skoleskyss m.m. gjelder ikke. Isteden gjelder følgende: 

Trondheim kommune er ansvarlig for skyss, innlosjering, reisefølge og tilsyn etter reglene i § 4A-7 og § 7– 

1, § 7–3, § 7–4 og § 7–6 i opplæringsloven med tilhørende forskrifter, samt etter regler i eventuelle forskrifter 

gitt med hjemmel i opplæringslovens § 13–4. Kommunen skal også oppfylle retten til reiseføle og tilsyn for 

førskolebarn som har rett til skyss etter § 7–6. 

(2) Grunnskoleeleven har rett til full skyssgodtgjørelse i de tilfellene kommunen og foreldrene er enige om at det 

ikke skal gis tilbud om gratis skyss. Full skyssgodtgjørelse innebærer at de nødvendige faktiske 

skysskostnadene for eleven blir dekte. 

Ved bruk av privat bil skal skysskostnadene bli dekte etter satsene for dekning av utgifter ved reise for 

undersøkelser og behandling, jf. forskrift 11. mars 1997 nr 211. Eventuelle naudsynte kostnader som er større 

enn det satsen dekker, må dokumenteres. Slike kostnader kan mellom anna være betaling av bompenger og 

fergeturer. 

(3) § 3–7 i friskoleloven gjelder ikke. Isteden gjelder følgende; 

Elever i frittstående grunnskoler har rett til skyss etter reglene i opplæringslova § 7–1 første og andre ledd 

om skyss i grunnskolen, § 7– 3 om skyss for funksjonshemma og midlertidig skadde eller sjuke og § 7–4 om 

reisefølgje og tilsyn. Retten til skyss, reisefølge og tilsyn for elever i frittstående grunnskoler gjelder bare 

innenfor kommunegrensen i den kommunen der eleven bor. 

Hjemkommunen til elevene gjør vedtak om skyss, og dekker utgifter for grunnskoleelever etter reglene i § 

8 i denne vedtekten. Utdannings- og forskningsdepartementet er klageinstans ved klage over kommunale 

vedtak om skyss i grunnskolen. 

Reglene i denne paragrafen § 8 tredje del gjeld ikke i skoler som er godkjente etter friskolelovens § 2–2 

bokstav e, og opplæringstilbud som er spesielt organisert for voksne. 

Kapitel 3. Andre bestemmelser 

§ 11. Evaluering og rapportering 

Trondheim kommune vil følge Samferdselsdepartementets rapporterings- og evalueringsopplegg underveis i 



Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2004 og varer frem til 1. januar 2008.

22. des. Nr. 1835 2003 637 


22. des. Nr. 1835 2003 

Forskrift til vedtekt om forsøk med inter(fylkes)kommunalt ansvar for transport i 

Kristiansandsregionen, Kristiansand, Songdalen, Birkenes, Søgne, Lillesand og Vennesla 

kommuner, Aust-Agder og Vest-Agder. 

Fastsatt av Kristiansand kommune 10. desember 2003, Songdalen kommune 26. november 2003, Birkenes kommune 11. desember 2003, Søgne 

18. desember 2003, Lillesand kommune 26. november 2003 og Vennesla kommune 11. desember 2003, Vest-Agder fylkesting 17. desember 2003 

og Aust-Agder fylkesting 17. desember 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av 



Kapittel 1. Virkeområde og formål 


Vedtektene gjelder forsøk med inter(fylkes)kommunalt ansvar for transport i kommunene Kristiansand, 

Songdalen, Birkenes, Søgne, Lillesand og Vennesla. Det inter(fylkes)kommunale ansvaret ivaretas av et 

inter(fylkes)kommunalt styre ved navn Areal- og transportutvalget for Kristiansandsregionen (ATP-utvalget). 

§ 2. Formål 

Formålet med forsøket er å prøve ut en ny organisering av ansvaret for transport i Kristiansandsregionen for å 

møte utfordringene knyttet til bl.a. miljø og fremkommelighet på en mer helhetlig og effektiv måte enn i dag. 




Kapittel 2. Det inter(fylkes)kommunale organet og dets oppgaver 

§ 4. Forholdet til kommuneloven 

Bestemmelsene i kommuneloven av 25. september 1992 nr. 107 gjelder med de unntak, presiseringer, tilføyelser 

og/eller endringer som følger av disse vedtekter. 

§ 5. Kommuneloven § 27 

ATP-utvalget er et inter(fylkes)kommunalt styre som er organisert etter kommuneloven § 27, men med følgende 

tillegg: 

ATP-utvalget har myndighet til å treffe vedtak som følger av avtalen mellom kommunene og fylkeskommunene, 

jf. § 6 i denne forskriften. 

Vedtektene for det inter(fylkes)kommunale samarbeidet følger bestemmelsene gitt i kommuneloven § 27. 

§ 6. ATP-utvalgets sammensetning 

ATP-utvalget består av 17 medlemmer. Kristiansand kommune har seks representanter, Vest-Agder 

fylkeskommune har fem, Aust-Agder fylkeskommune en, Søgne kommune en, Songdalen kommune en, Vennesla 

kommune en, Birkenes kommune en og Lillesand kommune en representant. 

Det er den enkelte kommune og fylkeskommune som velger sine representanter til ATP-utvalget. 

Utvalget velger selv leder og nestleder. Valg og vedtak treffes ved flertallsvalg. Leder gis dobbeltstemme ved 

stemmelikhet. 

Statens vegvesen har en representant i ATP-utvalget, men kun med møte- og talerett. 

§ 7. ATP-utvalgets oppgaver 

ATP-utvalget skal ha ansvaret for å prioritere midler bevilget til forsøk i Kristiansandsregionen innenfor 

Samferdselsdepartementets budsjett kapittel 1320, post 60 Forsøk. Dette gjelder: 

– Planlegging av tiltak på øvrig riksvegnett 

– Investeringer i øvrig riksvegnett 

I tillegg har ATP-utvalget ansvar for å prioritere midler til: 

– Investeringer til fylkesveger 

– Investeringer i kommunale veger etter nærmere angitt andel i tråd med avtale, jf. § 8 

– Kjøp av kollektivtransporttjenester forutsatt at fylkeskommunens andel av midler til kjøp av 

kollektivtransporttjenester opprettholdes. 

Midlene kan prioriteres innenfor og mellom disse områdene. 

ATP-utvalget avgjør prioriteringer knyttet til investeringer i øvrig riksvegnett innenfor føringer fastlagt av 

Stortinget og regjeringen. Dagens klageadgang opprettholdes mht. prioriteringer av investeringer. 

Kapittel 3. Andre bestemmelser 

§ 8. Tilsyn og kontroll 

Kommuneloven § 60 om internt tilsyn og kontroll gjelder med unntak av nr. 1 og med den presisering at 

Kristiansand kommunes kontrollutvalg også vil være ATP-utvalgets kontrollutvalg i forsøksperioden.

22. des. Nr. 1836 2003 638 


§ 9. Regulering og organisering av forsøket i avtale med kommunene 

Øvrig regulering og organisering av ATP-utvalget i forsøksperioden utover det som framkommer av disse 

vedtektene, gjøres i avtale mellom kommunene. Vedtektene for det interkommunale styret blir utformet i henhold til 

kommuneloven § 27 andre ledd. 


ATP-utvalget vil følge Samferdselsdepartementets rapporterings- og evalueringsopplegg underveis i 



Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2004 og gjelder til 1. januar 2008. 

22. des. Nr. 1836 2003 

Forskrift til vedtekt om forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i 

Bergen kommune, Hordaland. 

Fastsatt av Bergen bystyre 15. desember 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av 



Kapittel 1. Virkeområde, formål og ansvar 


Forskriften gjelder forsøk med overføring av ansvar for samferdselsoppgaver til Bergen kommune i tråd med 

denne forskrift og avtale mellom Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. 

§ 2. Formål 

Formålet med forsøket er å prøve ut en ny organisering av ansvaret for transport i Bergen for å møte 

transportutfordringene knyttet til bl.a. miljø og fremkommelighet på en mer helhetlig og effektiv måte enn i dag. 




Kapittel 2. Oppgaver som skal delegeres Bergen kommune 

§ 4. Forholdet til lover og forskrifter tillagt Samferdselsdepartementet 

Bestemmelsene i lov om yrkestransport med forskrifter og forskrift om offentlig parkeringsregulering og 

parkeringsgebyr gjelder med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av vedtektene i denne 

forskrift. 

§ 5. Kommunal løyvemyndighet – forholdet til yrkestransportloven 

Lov om yrkestransport § 12, § 13 nr. 2 og § 15 gjelder ikke, isteden gjelder følgende: 

1. Løyve etter § 4, nr. 1, 1. punktum i lov om yrkestransport, blir gitt av kommunen. Løyve etter § 4, nr 1, 2. 

punktum og § 5 og § 9 i lov om yrkestransport blir gitt av fylkeskommunen. 

2. Med den avgrensingen som følger av § 13, nr. 2 første ledd i lov om yrkestransport, gir kommunen løyve til 

rutetransport etter § 6 og § 7 i lov om yrkestransport. 

3. Departementet kan delegere sine oppgaver etter lov om yrkestransport til fylkeskommunen og kommunen. 

§ 6. Kommunal løyvemyndighet – forholdet til forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn eller fartøy 

§ 3, § 21 og § 22 i forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn eller fartøy gjelder ikke, isteden 

gjelder: 

(1) Løyvemyndighet: Den fylkeskommune hvor løyvesøker har sin forretningsadresse er løyvemyndighet. Bergen 

kommune er løyvemyndighet for løyvesøker som skal drive persontransport i rute innen kommunen. For 

rutetransport mellom Bergen kommune og andre kommuner innen Hordaland fylkeskommune er 

fylkeskommunen løyvemyndighet. For løyvesøker som skal drive rutetransport innen annet fylke, er 

vedkommende fylkeskommune løyvemyndighet. Samferdselsdepartementet er løyvemyndighet for 

(2) 

fylkeskryssende ruter unntatt riksvegferjer. Vegdirektoratet er løyvemyndighet for riksvegferjer. 

Statistikk: Løyvehaveren skal gi de økonomiske og statistiske opplysninger Samferdselsdepartementet, 

fylkeskommunen eller kommunen bestemmer og på den måten disse fastsetter. 

(3) Klage: Kongen er klageinstans for vedtak truffet av Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet er 

klageinstans for vedtak truffet av Vegdirektoratet, fylkeskommunen eller kommunen etter delegert myndighet. 

For vedtak truffet av fylkeskommunen med direkte hjemmel i yrkestransportlova, er fylkestinget klageinstans 

med mindre annet er fastsatt i medhold av § 28, annet ledd i forvaltningsloven. For vedtak som gjelder 

yrkestransport, truffet av kommunen med direkte hjemmel i disse vedtektene, er bystyret klageinstans med 

mindre annet er fastsatt i medhold av § 28, annet ledd, i forvaltningsloven. For vedtak truffet av

22. des. Nr. 1837 2003 639 


regionvegkontor er Vegdirektoratet klageinstans. For vedtak truffet av politiet, jf. yrkestransportlova § 38 er 

Politidirektoratet klageinstans. 

§ 7. Offentlig godtgjørelse til rutetransport og administrasjonsselskap 

Lov om yrkestransport § 22 og § 23 gjelder ikke. Isteden gjelder følgende: 

(1) Kommunen har ansvar for å yte godtgjørelse til rutetransport som kommunen vil opprette eller opprettholde 

innen kommunen, jf. likevel § 24 i lov om yrkestransport. 

(2) Vedtak av kommunen i saker om godkjenning av ruteplan, takster og godtgjørelse kan ikke påklages til 


(3) Staten yter årlig rammetilskudd til delvis dekning av kommunen sine utgifter. Tilskuddet blir fordelt gjennom 

inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner etter regler gitt av Kongen. 

(4) Innen de fristene departementet fastsetter, skal kommunen legge fram budsjett, rekneskap og elles gi de 

opplysninger som trengs for departementet si vurdering av framtidig samla behov for tilskudd. 

(5) Kommunen fastsetter kontraktsform og retningsliner som skal gjelde for tildeling av godtgjørelse. 

(6) Kontrakt om godtgjørelse som er inngått på grunnlag av anbud, skal gjelde for minst 5 år, med unnatak for 

midlertidige ruter. Når særlige grunner taler for det, kan ei inngått avtale forlengea for kortere tid. 

(7) Kommunen kan gjøre vedtak om at godtgjørelse til rutetransport skal gå til et selskap som administrerer 

ruteforbindelsene i kommunen. § 22 femte og sjette ledd i lov om yrkestransport gjelder tilsvarende. 

§ 8. Anbud i lokal rutetransport 

§ 1 a i forskrift om anbud i lokal rutetransport gjelder med det tillegg at Bergen kommune omfattes av 

bestemmelsen. 

§ 9. Offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr 

§ 2, 2. ledd i forskrift om offentlig parkeringsgebyr gjelder ikke, isteden gjelder: 

Kommunal avgiftsparkering på riksveg eller fylkesveg som ikke omfattes av forsøksordningen krever samtykke 

fra regionvegkontoret. Kommunal avgiftsparkering på privat veg forutsetter samtykke fra eier av vegen. 

Kapitel 3. Andre bestemmelser 


Bergen kommune vil følge Samferdselsdepartementets rapporterings- og evalueringsopplegg underveis i 




22. des. Nr. 1837 2003 

Forskrift til vedtekt om forsøk med interfylkeskommunalt samarbeid om planlegging, samferdsel, 

næringsutvikling og internasjonalt arbeid i Buskerud, Telemark og Vestfold. 

Fastsatt av Vestfold fylkesting 17. desember 2003, Telemark fylkesting 11. desember 2003 og Buskerud fylkesting 8. desember 2003, med 

hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87. om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 22. desember 2003, 


januar 2004. 

Kapittel 1. Virkeområde og forholdet til kommuneloven 


Forskriften gjelder forsøk med interfylkeskommunalt samarbeid mellom Telemark, Buskerud og Vestfold 

fylkeskommuner om regional planlegging, næringsutvikling, samferdsel og overordnet internasjonalt arbeid. 

§ 2. Forholdet til kommuneloven 

Lov av 25. september 1992 nr. 107, kommuneloven gjelder med de endringer som følger av denne forskriften. 

§ 3. Kommuneloven § 27 

Kommuneloven § 27 gjelder med følgende tilføyelse: Regionrådet for Telemark, Buskerud og Vestfold kan treffe 

enkeltvedtak i saker som behandles etter lovbestemmelsene som er nevnt i § 4 i denne forskriften. 

Øvrig regulering av forholdet mellom fylkeskommunene i forsøksperioden gjøres i avtale mellom 

fylkeskommunene. Vedtektene for det interkommunale styret blir utformet i henhold til kommuneloven § 27, 2. ledd. 



følger av denne vedtekt.

22. des. Nr. 1838 2003 640 


Kapittel 2. Regionrådets oppgaver 

§ 5. Prioritering av midler til øvrig riksvegnett 

Regionrådet skal ha ansvaret for å prioritere midler bevilget til «Forsøk i TBV» innenfor 

Samferdselsdepartementets budsjett kap. 1320, post 60 Forsøk, jf. St.prp.nr.1 Tillegg nr. 2 (2003–2004) og 

Budsjettinnst. S. nr. 13 (2003–2004). Midlene kan prioriteres mellom og innenfor: 

– Planlegging og grunnerverv av tiltak på øvrig riksvegnett. 

– Investeringer i øvrig riksvegnett. 

– Tiltak til rassikring på øvrig riksvegnett og fylkesveger. 

Regionrådet gis også anledning til å prioritere gitte midler fritt mellom veg og kollektivtransport, forutsatt at 

fylkeskommunene opprettholder sin andel av midler til transportformål i forsøket. 

Regionrådet avgjør prioriteringer knyttet til investeringer i øvrig riksvegnett innenfor føringer fastlagt av 


§ 6. Forholdet til yrkestransportloven 

Lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportloven) gjelder med de 

endringer som følger av denne forskriften. 

§ 13, 1. ledd gjelder med følgende tilføyelse: Departementets myndighet for rutetransport (unntatt riksvegferjer) 

som går mellom to eller flere fylker, dog avgrenset til Telemark, Vestfold og Buskerud, overføres til Regionrådet. 

§ 15 gjelder med følgende tilføyelse: Som fylkeskommune regnes og Regionrådet. 

§ 22: Regionrådet regnes som fylkeskommune. 

§ 23: Regionrådet regnes som fylkeskommune. 

§ 7. Forholdet til opplæringsloven 

Lov av 17. juli 1998 nr. 61, opplæringsloven, gjelder med følgende endringer: 

Opplæringsloven § 13–4 

Regionrådet er ansvarlig for skyss etter reglene i kapittel 7 i opplæringsloven. Kommunene betaler refusjon etter 

persontakst for grunnskoleelever og voksne som blir skysset av regionrådet. Regionrådet skal organisere 

skoleskyssen i samråd med kommunene. Dersom kommunen og regionrådet ikke blir enige om hvordan 

skoleskyssen skal organiseres og finansieres, kan departementet gi pålegg. 

Forsøket berører ikke kommunenes ansvar for skoleskyss m.m. 

§ 8. Regional planlegging 

Regionrådet får ansvar for å utvikle regionale strategier for de politikkområder som omfattes av forsøket. 

§ 9. Internasjonalt arbeid 

Regionrådet får ansvar for fylkeskommunale oppgaver knyttet til overordna internasjonalt arbeid. 


§ 10. Økonomi 

I § 9, 3 ledd i forskrift om årsregnskap gjelder følgende tillegg: Tilsvarende gjelder for den kapital som forsøket 

omfatter. Denne kapital kan ikke nyttes til andre formål enn de som er angitt for forsøket. 

§ 11. Klagenemnd 

Det opprettes en klagenemd bestående av 6 medlemmer, 2 fra hver av fylkeskommunene. Medlemmer og 

varamedlemmer velges av fylkestingene. Valgene gjelder for den fylkeskommunale valgperioden. Nemnda velger 

selv leder og nestleder. 

Klagenemda skal behandle og avgjøre alle klagesaker i regionrådet over enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. 

§ 28, som ikke uttrykkelig er lagt til annet klageorgan. Vedtak i klagenemda er endelige og kan ikke påklages videre. 



22. des. Nr. 1838 2003 

Forskrift til vedtekt om forsøk med interfylkeskommunalt samarbeid på samferdselsområdet i 

Vestlandsrådet, Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland. 

Fastsatt av Sogn- og Fjordane fylkesting 14. oktober 2003, Rogaland fylkesting 2. desember 2003, Hordaland fylkesting 8. desember 2003 med 

hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 22. desember 2003, 


januar 2004.

22. des. Nr. 1839 2003 641 


Kapittel 1. Virkeområde og formål 

§ 1. Hjemmel og virkeområde 

Disse vedtekter er hjemlet i § 5 i lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26. juni 1992 nr. 87 og gjelder forsøk 

med overføring av statlige transport- og samferdselsoppgaver til fylkeskommunene. Forsøket omfatter fylkene 

Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. 

§ 2. Formål 

Formålet med forsøket er å overføre ansvaret for transportpolitiske prioriteringer til regionalt folkevalgt nivå. 




Kapittel 2. Det interkommunale samarbeidsorganet og dets oppgaver 

§ 4. Vestlandsrådet 

Vestlandsrådet er et samarbeidsorgan etter kommunelovens § 27 for fylkeskommunene Rogaland, Hordaland, 

Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Vestlandsrådet er et politisk organ med egne vedtekter som fatter vedtak på 

vegne av angjeldende fylkeskommuner. Møre- og Romsdal fylkeskommune er ikke omfattet av forsøket, og deltar 

ikke i rådslagning og stemmegivning i saker som omfattes av dette forsøket. 

§ 5. Vestlandsrådets oppgaver i forsøket 

Vestlandsrådet skal ha ansvaret for å prioritere midler bevilget til «Forsøk i Vestlandsrådet» innenfor 

Samferdselsdepartementets budsjett kap. 1320, post 60 Forsøk, jf. St.prp.nr.1 Tillegg nr. 2 (2003–2004). Midlene kan 

prioriteres mellom og innenfor: 

– Planlegging og grunnerverv av tiltak på øvrig riksvegnett. 

– Investeringer i øvrig riksvegnett. 

– Tiltak til kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. 

– Tiltak til rassikring på øvrig riksvegnett og fylkesveger. 

Vestlandsrådet avgjør prioriteringer knyttet til investeringer i øvrig riksvegnett innenfor føringer fastlagt av 


§ 6. Administrativ koordineringsgruppe 

Ved forsøket opprettes en administrativ koordineringsgruppe med representasjon fra de angjeldende 

fylkeskommuner og Staten vegvesen Region Vest. Regionvegsjefen er leder for koordineringsgruppen. 


§ 7. Om bindinger 

Det forutsettes i forsøket at Vestlandsrådet følger opp inngåtte forpliktende avtaler og midler bundet i refusjoner, 

samt at Vestlandsrådet i regi av forsøket har mulighet til å inngå nye avtaler i og utover forsøksperioden iht. 

gjeldende retningslinjer. 


Denne forskriften iverksettes 1. januar 2004 og gjelder til 31. desember 2007. 

22. des. Nr. 1839 2003 

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for 

Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag. 

Fastsatt av Statens vegvesen, region midt, Nord-Trøndelag distrikt, 22. desember 2003 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og 

delegeringsvedtak av 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 8. 

januar 2004. 

Det er fastsatt forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger i Nord- 

Trøndelag (vegliste for Nord-Trøndelag). Forskriften kan fås ved henvendelse til vegkontoret, trafikkstasjonene og 

vegstasjonene. 

Forskriften trer i kraft 1. januar 2004 og gjelder til 1. januar 2005. Forskrift av 23. desember 2002 nr. 1835 om 

tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Nord-Trøndelag, oppheves fra samme 

dato.

29. des. Nr. 1842 2003 642 


29. des. Nr. 1840 2003 

Forskrift om endring i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til trafikkovervåking ved 

innseilingen til Sture og Mongstad, Hordaland. 

Fastsatt av Fiskeridepartementet 29. desember 2003 med hjemmel i lov av 8. juni 1994 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 24 nr. 6. Kunngjort 8. 

januar 2004. 

I 

I forskrift av 27. august 1992 nr. 647 om vederlag for å dekke utgifter til trafikkovervåking ved innseilingen til 

Sture og Mongstad, Hordaland, gjøres følgende endring: 

§ 2 første ledd første punktum skal lyde: 

Vederlaget beregnes av fartøyets størrelse målt i bruttotonnasjeenheter (BT) og utgjør kr 0,27 pr. BT. 

II 

Endringen trer i kraft 1. januar 2004 kl. 00.00 og får anvendelse for fartøyer som ankrer opp eller fortøyer etter 

dette tidspunkt. 

29. des. Nr. 1841 2003 

Forskrift om endring av forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen for 

Oslofjorden i Horten, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud. 


januar 2004. 

I 

I forskrift av 18. desember 1998 nr. 1383 om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen for 

Oslofjorden i Horten, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud, gjøres følgende endring: 


Gebyret for enkeltseilinger er kr 0,28 pr. BT, dog ikke mindre enn kr 150,– 

Årsgebyret er kr 14,00 pr. BT. 

II 

Endringen trer i kraft 1. januar 2004 kl. 00.00 og får anvendelse for fartøyer som seiler inn i området fra sør etter 

dette tidspunktet. 

29. des. Nr. 1842 2003 

Forskrift om endring av forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen, 

Kvitsøy kommune, Rogaland. 


januar 2004. 

I 

I forskrift av 20. desember 2002 nr. 1775 om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen, Kvitsøy 

kommune, Rogaland, gjøres følgende endring: 


For tankfartøy som anløper Havneterminalen Kårstø betales som følger: 

– Enkeltseilinger kr 0,75 pr. BT, dog ikke mindre enn kr 150,– 

– Årsgebyrsatsen er kr 37,50 pr. BT. 

For øvrige avgiftspliktige fartøyer betales som følger: 

– Enkeltseilinger kr 0,20 pr. BT, dog ikke mindre enn kr 150,– 

– Årsgebyrsatsen er kr 10,00 pr. BT. 

Gebyrsats for distanselosing fra Kvitsøy trafikksentral utgjør 50% av satsen for losingsgebyr. 

II 

Endringen trer i kraft 1. januar 2004 kl. 00.00 og får anvendelse for fartøyer som seiler inn i området etter dette 

tidspunktet.

29. des. Nr. 1843 2003 643 


29. des. Nr. 1843 2003 


akvakulturdyr, Åfjord og Roan kommuner, Sør-Trøndelag. 



I forskrift av 13. august 2003 nr. 1060 om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, 

Åfjord og Roan kommuner, Sør-Trøndelag, gjøres følgende endringer: 

§ 4 til § 17 skal lyde: 



Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i sonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet – 

Distriktskontoret for Fosen. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri/tilvirkingsanlegg. 


Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende til Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen 



Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anleggene skal 

deretter brakklegges i minimum 6 måneder. 


fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved 

inspeksjon. 


Oppdrettsnøter fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA skal leveres til notvaskeri som har 

mulighet til å behandle avløpsvannet og til å holde nøter fra ILA-anlegg atskilt fra nøter fra andre anlegg. 


transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen. 


Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal alt 

avløpsvann samles opp og filtreres og desinfiseres før utslipp. 




forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. 

Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på 

slakteriet. 



det er et opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteten med påvist eller mistanke om forekomst av ILA. 


rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Mattilsynet – Distriktskontoret skal 

godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. 


uten at det er meldt fra til Mattilsynet – Distriktskontoret om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for mottak. Fisk 

fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent 

avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet – Distriktskontoret i mottakerdistriktet, skal ha 

mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget. 


All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i sonen, skal gå utenfor bekjempelsessonen via 

ytre lei – ut mellom Linesøya og Stokkøya, Åfjord og inn igjen Kaurleia, Roan. 

Transporter gjennom bekjempelses- og observasjonssonene tillates på betingelse av at bunnventiler stenges når 

grensene for observasjonssonen passeres (henholdsvis på høyde med Gjæsingen og nord for Utro) og holdes stengt 

inntil sonene er forlatt. Transporten skal holde størst mulig avstand til slakteriet på Sør-Kråkøy, jf. avmerket 

seilingslei (rød stiplet linje) på kartbilag I. 

Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer 

akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessone slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av 

transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon.

29. des. Nr. 1843 2003 644 


Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen/-e må daglig føre skriftlige 

registreringer over jennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de 

kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. 

Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan 

innebære fare for smitteoverføring. 


Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor 



Matfiskanlegg for laksefisk i observasjonssonen skal oversende til Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen hver 

14. dag lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå. 


All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i sonen, skal gå utenfor observasjonssonen via 

ytre lei – ut mellom Linesøya og Stokkøya, Åfjord og inn igjen Kaurleia, Roan. 

Transporter gjennom observasjons- og bekjempelsessonene tillates på betingelse av at bunnventiler stenges når 

grensene for observasjonssonen passeres (henholdsvis på høyde med Gjæsingen og nord for Utro) og holdes stengt 

inntil sonene er forlatt. Transporten skal holde størst mulig avstand til slakteriet på Sør-Kråkøy, jf. avmerket 

seilingslei (rød stiplet linje) på kartbilag I. 

Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen kan treffe tiltak overfor annen transport i observasjonssonen som kan 



Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor 



Bekjempelsessonen rundt slakteriet på Sør-Kråkøy oppheves 2 døgn etter at siste fisk fra bekjempelsessonen i 

Skjørafjorden er ferdig slaktet og innlemmes fra samme dato i observasjonssonen. 

Etter at all laksefisk i matfiskanleggene i bekjempelsessonen i Skjørafjorden er slaktet ut, anleggene rengjort og 


minimum 2 måneder, kan Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Fra 

samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i observasjonssonen. 


Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen kan vedta at observasjonssonen skal oppheves når det er gått 2 år siden 

bekjempelsessonen ble opphevet. 


Når ikke annet er bestemt, fører Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen tilsyn med og fatter nødvendige 

enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med Matlovens § 

23 om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og 

virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt. 


Med mindre annet følger av denne forskrift, kan Mattilsynet – Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal 



For å sikre at bestemmelser som er gitt i denne forskrift blir gjennomført, kan Mattilsynet – Distriktskontoret for 

Fosen fastsette tvangsmulkt til staten. 








Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Mattilsynet – Distriktskontoret for Fosen kan frafalle påløpt 

tvangsmulkt. 

Endringene trer i kraft 1. januar 2004. 

II

29. des. Nr. 1844 2003 645 


29. des. Nr. 1844 2003 


akvakulturdyr, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag. 



I 

I forskrift av 2. desember 2003 nr. 1554 om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, 

Nærøy kommune, Nord-Trøndelag, gjøres følgende endringer: 

§ 4 til § 17 skal lyde: 




Distriktskontoret for Namdal. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri/tilvirkingsanlegg. 


Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende til Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal 



Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anleggene skal 




inspeksjon. 





transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal. 





















All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i sonen, skal gå utenfor bekjempelsessonen. 

Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer 

akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessone slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av 

transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. 



Mattilsynet ved inspeksjon. 

Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan 

innebære fare for smitteoverføring.

29. des. Nr. 1845 2003 646 



Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor 



Matfiskanlegg for laksefisk i observasjonssonen skal oversende til Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal 



All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i sonen, Indre Follafjord eller Opløyfjorden, 

skal gå utenfor observasjonssonen. 

Transporter gjennom observasjonssonen tillates på betingelse av at bunnventiler stenges når grensene for 

observasjonssonen passeres (henholdsvis ved innløpet til Follafjorden, på høyde med Kvisten og Heimsøya) og 

holdes stengt inntil sonen er forlatt. 

Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal kan treffe tiltak overfor annen transport i observasjonssonen som kan 






Etter at all laksefisk i bekjempelsessonen i Follafjorden er slaktet ut, anleggene rengjort og desinfisert, 

lokalitetene brakklagt forskriftsmessig og det er foretatt en felles brakklegging av bekjempelsessonen i minimum 2 

måneder, kan Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Fra samme dato 

som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i observasjonssonen. 


Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal kan vedta at observasjonssonen skal oppheves når det er gått 2 år 

siden bekjempelsessonen ble opphevet. 


Når ikke annet er bestemt, fører Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal tilsyn med og fatter de nødvendige 









Namdal fastsette tvangsmulkt til staten. 








Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal kan frafalle påløpt 

tvangsmulkt. 


29. des. Nr. 1845 2003 

II 


akvakulturdyr, Flatanger kommune, Nord-Trøndelag. 


forebygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer, § 15. Kunngjort 8. januar 2004. 

I 

I forskrift av 12. desember 2003 nr. 1814 soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr,

29. des. Nr. 1845 2003 647 


Flatanger kommune, Nord-Trøndelag, gjøres følgende endringer: 

§ 4 – § 18 skal lyde: 




Distriktskontoret for Namdal. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri/tilvirkingsanlegg. 


Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende til Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal 



Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anleggene skal 




inspeksjon. 

§ 6. Tiltak overfor settefiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen 

Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal kan bestemme at settefiskanlegg som ligger innenfor 

bekjempelsessonen og som har oppgang av anadrome akvakulturdyr i vannkilden eller som tar inn sjøvann fra 

bekjempelsessonen, skal være gjenstand for en utvidet helsekontroll herunder kontroll med desinfeksjonsanlegget. 

Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal kan bestemme det nærmere innhold i kontrollen og hvem som skal utføre 

den. 





transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal. 





















All transport av akvakulturdyr som ikke skal til/fra bestemmelsessted i sonen, skal gå utenfor bekjempelsessonen. 


akvakulturdyr til/fra anlegg i bekjempelsessonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling 

av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. 




Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan 




bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring.

29. des. Nr. 1845 2003 648 



Matfiskanlegg for laksefisk i observasjonssonen skal oversende til Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal 



All transport av akvakulturdyr som ikke skal til/fra bestemmelsessted i sonen, skal gå utenfor observasjonssonen. 


akvakulturdyr til/fra anlegg i observasjonssonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling 

av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. 

Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom observasjonssonen må daglig føre skriftlige registreringer 



Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal kan treffe tiltak overfor annen transport i observasjonssonen som kan 






Etter at all laksefisk i matfiskanleggene i bekjempelsessonen i Flatanger er slaktet ut, anleggene rengjort og 


minimum 2 måneder, kan Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Fra 

samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i observasjonssonen. 


Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal kan vedta at observasjonssonen skal oppheves når det er gått 2 år 

siden bekjempelsessonen ble opphevet. 


Når ikke annet er bestemt, fører Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal tilsyn med og fatter de nødvendige 









Namdal fastsette tvangsmulkt til staten. 








Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Mattilsynet – Distriktskontoret for Namdal kan frafalle påløpt 

tvangsmulkt. 


II 

_______________________________ 

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2003-årgangen 

År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 

2001 3 127 Forskrift nr. 650 1 

2002 3 132 Forskrift nr. 429 5 

2002 6 294 Forskrift nr. 1137 3 

2003 1 64 Forskrift nr. 181 2 

2003 1 70 Forskrift nr. 184 2 

2003 1 143 Forskrift nr. 326 3 

2003 1 144 Forskrift nr. 327 3

NORSK LOVTIDEND 

Avd I Lover og sentrale forskrifter 

Avd II Regionale og lokale forskrifter 

Utgiver: Justis- og politidepartementet 

Redaksjon: Stiftelsen Lovdata 

Manuskripter for kunngjøring 

Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: 

Med E-post: ltavd1@lovdata.no for avdeling I 

ltavd2@lovdata.no for avdeling II 

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no). 

Med post: Norsk Lovtidend 

Postboks 41, Sentrum 

0101 Oslo 

Bestilling av abonnement 

Med post: Samme adresse som over. 

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted. 

Norge Norden Verden 

Abonnement for 2004 koster Avd I kr 1020 kr 1580 kr 2240 

Avd. I og II kr 1280 kr 2320 kr 3330 

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no 

- også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. 

På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter. 

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer. 

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til: 

Lovdata 

Postboks 41, Sentrum 

0101 Oslo 

Tlf. 23 35 60 00 

Fax 23 35 60 01 

E-post: lovtid@lovdata.no 

B-blad 

Returadresse: 

Lovdata 

Postboks 41 Sentrum 

N-0101 Oslo 

Lobo Media AS, Oslo. 01.2004. ISSN 0333-0761 

2003206

NORSK LOVTIDEND - Lovdata

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?