Leveringskvalitet i kraftsystemet - NVE

Konsekvensene av varig over- eller underspenning kan også kompenseres ved en godt dimensjonert
avbruddsfri strømforsyning hos nettkundene dersom dette finnes kostnadseffektivt.
Europanormen [3] angir absolutte grenseverdier for langsomme variasjoner i spenningens
effektivverdi. Grenseverdiene differensieres for anlegg med nominell spenning opp til og med 1000 V
og anlegg med nominell spenning fra 1000 V til og med 35 kV. For lavspenningsanlegg er
grenseverdiene UN ± 10 % i 95 % av uken, og UN + 10 %/ - 15 % for det resterende tidsrommet. For
høyspenningsanlegg til og med 35 kV er grenseverdiene UN ± 10 % for 95 % av uken. For det
resterende tidsrommet er det ikke angitt grenseverdier for høyspenningsanlegg. Grenseverdiene skal
måles som gjennomsnitt over 10 minutter.
Langsomme variasjoner i spenningens effektivverdi er et forhold som det er nødvendig å regulere for
lavspenningsanlegg. For høyspenningsanlegg er det ikke funnet hensiktsmessig å foreslå konkrete krav
til langsomme variasjoner i spenningens effektivverdi, fordi det normalt finnes reguleringsmuligheter i
transformatorer mot det aktuelle spenningsnivået.
For nettanlegg med nominell spenning på 230 V, 400 V og 690 V er det foreslått at langsomme
variasjoner i spenningens effektivverdi skal holdes innenfor et intervall på ± 10 % og ± 6 % som
gjennomsnitt over henholdsvis ti minutter og en uke.
Grenseverdier av ± 10 % som gjennomsnitt over ti minutter har vært en norm i Norge i flere tiår, jf
blant annet NEK65.78, og har også i flere år inngått i nettselskapenes standard nettleieavtale
(utarbeidet i samarbeid mellom EBL og Forbrukerombudet). Før oktober 2002 var det i standard
nettleieavtale ikke krav til hvordan de langsomme effektivverdivariasjonene skulle måles, og det
kunne derfor tolkes som om grenseverdiene skulle være oppfylt til enhver tid (hvert sekund). I oktober
2002 ble det i standard avtale for nettleie, gjort en henvisning til Europanormen EN 50160, som stiller
krav til at langsomme effektivverdivariasjoner skal måles som gjennomsnitt over ti minutter.
Elektrisk utstyr som tilknyttes 230 V-nettet er som regel dimensjonert for å tåle spenningsvariasjoner
mellom 207 V (- 10 %) og 253 V (+ 10 %). Ved testing av utstyr er som regel påtrykt spenning
konstant og ikke varierende slik det praktiske eksemplet i Figur 13 viser. Dersom spenningens
effektivverdi som gjennomsnitt over ti minutter ligger ved 253 V, vil spenningen i flere minutter
kunne overstige 253 V, og medføre havari av utstyr eller redusert levetid for elektriske apparater.
Tilsvarende gjelder ved nedre grenseverdi på 207 V. Underspenning fører imidlertid ikke til havari i
samme omfang som overspenning.
For å hindre at spenningens effektivverdi går utenfor intervallet på ± 10 % i løpet av måleintervallene
på ti minutter, er det vurdert å stille krav til måling av ett minutts gjennomsnittsverdier. Dette er
foreløpig ikke funnet hensiktsmessig på grunn av begrensninger i de måleinstrumenter som er
tilgjengelig på markedet i dag. Det er ikke problematisk å foreta målinger av ett minutts
gjennomsnittsverdier, men begrensingene ligger i å fjerne variasjoner som skyldes feil i nettet
(spenningsdipp med annet), slik at resultatene kun viser de stasjonære endringer i spenningens
effektivverdi. Ulikheten i målt spenning for et konkret leveringspunkt er nedenfor illustrert med et
eksempel. Figur 16 viser at det er en vesentlig forskjell i resultatet ved bruk av ti minutters
gjennomsnittsverdi kontra ett minutts gjennomsnittsverdier. Målingene ble utført simultant som
henholdsvis 10 minutters og 1 minutts gjennomsnittsverdier. Resultatet viser at det ble målt
spenningsverdier lavere enn 207 V i hhv 3,5 % og 28,5 % av tiden ved bruk av hhv 10 minutters og 1
minutts gjennomsnittsverdier. Legg merke til at ingen av måleverdiene ligger over den nominelle
spenning.
34