Leveringskvalitet i kraftsystemet - NVE

Under arbeidet med forslaget har NVE avholdt møter og hatt diskusjoner med representanter fra ulike
myndighetsorganer, forbrukerrepresentanter, representanter fra industriorganisasjoner, nettselskaper,
produsenter og systemansvarlig. Dette har gitt viktige innspill fra både nett-, produksjons- og
forbrukssiden. Forskningsinstitusjoner, konsulenter og andre har også gitt sine innspill.
Som grunnlagsmateriale for forskriften er det blant annet benyttet forskningsrapporter og nasjonale og
internasjonale normer og standarder. SINTEF Energiforskning AS (SINTEF) har vært en sentral
samarbeidspartner i arbeidet med forslaget til leveringskvalitetsforskrift. En viktig forskningsrapport
for de foreslåtte kravene er, rapporten Krav til spenningskvalitet utarbeidet av SINTEF i 2003.
Anbefalingene i rapporten er basert på anbefalte grenseverdier i internasjonale normer og rapporter
(fra International Electrotechnical Commission – IEC, European Committee for Electrotechnical
Standardization – CENELEC og The Institute of Electrical and Electronics Engineers - IEEE), samt på
SINTEFs erfaring med hvilke støynivåer i spenningen som ofte gir problemer og hvilke støynivåer
som sjelden gir problemer i det norske kraftsystemet.
Det er flere grunner til at NVE nå fremmer forslag til forskrift om leveringskvalitet i det norske
kraftsystemet:
• Det anses som et problem at overføring av elektrisitet er en tjeneste hvor det per i dag ikke
finnes en kravspesifikasjon.
• Det er behov for å styrke sluttbrukernes rettigheter og sikre at leveringskvaliteten i
kraftsystemet opprettholdes og tilpasses et nivå som kan anses samfunnsmessig rasjonelt.
• Det er behov for en nærmere presisering av hva som skal anses som nødvendig for at
områdekonsesjonærene skal oppfylle sin leveringsplikt i henhold til energiloven § 3-3.
• Begreper som riktig, tilfredsstillende, akseptabel og forsvarlig leveringskvalitet benyttes i
energiloven med forskrifter, uten at disse begrepene er gitt noe nærmere innhold.
• NVE har i den senere tid registrert en økning i mengden av saker hvor problemstillinger
knyttet til leveringskvalitet inngår i tvister mellom ulike aktører i kraftsystemet, og NVE
ønsker å sette større fokus på nettselskapenes evne til å levere tjenester og elektrisitet med en
riktig kvalitet. For å unngå uklarheter, og for å ha et bedre grunnlag for å behandle slike
tvister, er det behov for et regelverk som regulerer disse forholdene på en forutsigbar og god
måte.
• Da energiloven ble innført i 1991, ble det stilt krav om at områdekonsesjonærene skal
informere egne sluttbrukere om hvilken leveringskvalitet som kan påregnes. Få
områdekonsesjonærer har etter det NVE kjenner til lagt til rette for og gitt ut slik informasjon.
• Inntekstrammereguleringen av nettselskapene som ble innført i 1997, og endring i
avkastningskrav fra eierne, har medført et sterkere fokus på effektivitet og reduksjon av
kostnader i selskapene. Dette kan på sikt medføre at leveringskvaliteten forringes til et nivå
som ikke er tilfredsstillende for nettkundene.
• Europanormen EN 50160 er en eksisterende produktstandard for elektrisitet for anlegg med
spenning under 35 kV. Normen er også norsk norm NEK EN 50160:1999. Europanormen er
dessverre ikke fullt ut tilfredsstillende til å kunne tjene som offentlig regulering av
leveringskvalitet i det norske kraftsystemet.
I vurderingen av hvilke leveringskvalitetsparametere som det skulle stilles krav til i en ny forskrift
om leveringskvalitet, ble følgende vektlagt (ikke i prioritert rekkefølge):
6