Leveringskvalitet i kraftsystemet - NVE

Spenning [V]
300
250
200
150
100
50
0
Varighet
0 0,1 0,2 0,3
Tid [s]
0,4 0,5 0,6
36
Dybde
253 V
207 V
Figur 17: Eksempel som viser endringer i spenningens effektivverdi ved en spenningsdipp. Perforerte streker viser
grenseverdiene for når kortvarig spenningsendring er å anse som overspenning eller underspenning.
Spenningsdipp oppstår normalt som følge av jordslutninger og kortslutninger i nettet, gjeninnkobling
mot feil og store lastpåslag, og er en av forstyrrelsene som forårsaker store økonomisk tap for
nettkundene. Dybde og varighet for spenningsdipp har stor betydning for konsekvensene.
Spenningsdipp kan medføre feilfunksjon eller direkte utkobling av elektrisk utstyr, som igjen kan
medføre følgeskader og produksjonstap ved utkobling av hele eller deler av anlegget.
Kostnader for samfunnet relatert til spenningsdipp er estimert til ca 170 - 330 millioner kr per år [8].
SINTEFs database med resultater av spenningskvalitetsmålinger som er utført i Norge, jf. kapittel
1.2.1, viser at vi har like mange eller flere spenningsdipp enn i Europa for øvrig, og at de fleste av
dippene oppstår i lavspenningsnettet. Gjennomsnittet for målepunkt i både kabel og luftnett er 71
spenningsdipp per år [2]. Gjennomsnittlig antall spenningsdipp er 33 per år dersom det kun tas hensyn
til spenningsdipp hvor spenningen faller lavere enn 85 % av nominell spenning. I nett med spenning
mellom 1 kV og 35 kV er tilsvarende tall 47 og 21 spenningsdipp per år i gjennomsnitt per målepunkt.
I nett med spenning fra og med 35 kV til og med 245 kV er gjennomsnittlig antall spenningsdipp per
år per målepunkt henholdsvis 27 og 10. Over 245 kV er tallene 9 og 3.
Nettselskapene kan motvirke spenningsdipp ved traserydding, øvrig vedlikehold og utskifting, bruk av
avledere fremfor gnistgap og en forsiktig praksis ved gjeninnkobling mot feil. Det er etter NVEs
mening viktig at den som bygger og driver nettanlegg, tar hensyn til spenningsdipp ved utvikling av
nettanlegg. Overgang fra direkte jordet systemjording til kompensert systemjording kan redusere antall
spenningsdipp som følge av jordslutninger.
Tiltak hos nettkunden for å redusere konsekvensene av spenningsdipp kan være avbruddsfrie
strømforsyninger eller aktive filtre. For prosessindustri eller andre større industribedrifter med
energikrevende prosesser er dette mindre aktuelt.
I Europanormen [3] settes det ikke krav til antall spenningsdipp. Normen indikerer at antall
spenningsdipp kan være fra noen få titalls opptil tusen per år, og at de fleste spenningsdipp har en
varighet på mindre enn ett sekund og dybde på mindre enn 60 %, og at annen varighet og dybde er av
mer sjelden karakter. Spenningsdipp med dybder mellom 10 % og 15 % av avtalt spenningsnivå kan
inntreffe meget ofte i noen områder på grunn av lastkoblinger i kundenes installasjoner.
Det er tilnærmet umulig å unngå spenningsdipp fullstendig. Av hensyn til store samfunnsmessige
kostnader som følge av spenningsdipp ønskes en så optimal regulering av dette som mulig. Det er
imidlertid ikke samfunnsmessig rasjonelt å sette generelle krav til antall, dybde eller varighet av
spenningsdipp. Hva som er mest samfunnsmessig rasjonelt, vil avhenge av blant annet type