Forholdet mellom varemerke og firma (foretaksnavn) etter ... - SFIR

Kollisjon mellom foretaksnavn og yngre varemerke
Foretaksnavneloven § 3-2: Rett til særpreget foretaksnavn har
vern mot at andre tar i bruk foretaksnavn og varemerker ”som
er så likt foretaksnavnet (kjennetegnslikhet) at det er egnet til
å forveksles med det i den alminnelige omsetning..”
Utgangspunktet er at det må foreligge bransjelikhet
Men særlig kjente og ansette foretaksnavn har ”Kodak – vern”,
foretaksnavneloven § 3-3 annet ledd
Etter varemerkeloven er vareslagslikhet ikke en nødvendig
betingelse når foretaksnavnet har eldst rett, jfr. § 6
Men i forvekselbarhetsvurderingen er vareslags- og bransjelikhet
relevante momenter
Varemerkeregistrering:
Registreringshindrene
Et varemerke kan ikke registreres dersom det
– ”inneholder noe som er egnet til å oppfattes som en annens
foretaksnavn ….” (varemerkelovens § 14 nr 4), eller
– ”er egnet til å forveksles med en annens .. foretaksnavn ….”
(varemerkeloven § 14 nr. 6),
Foretaksnavneregistrering
Et foretaksnavn skal ikke være egnet til å forveksles med et
varemerke som er beskyttet ved registrering eller innarbeidelse
etter varemerkeloven (foretaksnavneloven § 2-6 nr. 4 – se foil 4).
I dette tilfelle kan registreringen oppheves
Beskyttelsen av utenlandske foretaksnavn og gjennomføringen av
Pariskonvensjonens art. 8 i norsk rett
Et foretaksnavn får vern når det tas i bruk her i riket, jf.
foretaksnavneloven § 3-1
Innehaveren av navnet må ha en rimelig aktuell interesse i at navnet
vernes i vedkommende land, jfr. Høyesteretts dom i Rt. 1971 s. 390,
NIR 1972 s. 99 – HENNES.
Ved den nærmere fastleggelse av vernet må reelle hensyn tillegges
stor vekt, jfr. Lassen og Stenvik, Oversikt over norsk varemerkerett
side 458 flg. med videre henvisninger
Ved vurderingen av om en annen kan registrere et varemerke som
inneholder (dominanten) i det utenlandske navnet, stilles det små
krav når det gjelder det utenlandske foretaks interesse for det norske
marked. Et moment er om Norge er et naturlig ekspansjonsområde.
Et annet moment er om det dreier seg om internasjonalt kjente
varemerker som representerer goodwillverdier i Norge (Oslo byretts
dom i DAVIDOFF-saken, NIR 1987 s. 385), se også NIR 1973 s. 84.
Det stilles strengere krav for at et utenlandsk handelsnavn skal få
enerett i Norge.
10
11
12
4