Forholdet mellom varemerke og firma (foretaksnavn) etter ... - SFIR

Forholdet mellom varemerke og firma
(foretaksnavn) etter norsk rett
XXIX NIR-møtet 26 august 2008
Advokat Arne Ringnes
Lovgivningen
www.thommessen.no
Foretaksnavneloven av 21. juni 1985 nr. 79 regulerer
foretaksnavnene og ”andre forretningskjennetegn” i deres
primærfunksjon som kjennetegn for virksomheten
Varemerkeloven av 3. mars 1961 regulerer foretaksnavnenes
stilling når de brukes som varekjennetegn –som ”naturlig
varekjennetegn” samt forholdet mellom foretaksnavn og yngre
varemerke
Regelsettene er søkt harmionisert gjennom flere lovendringer i
de senere år
Definisjonen av foretaksnavn og andre forretningskjennetegn
Foretaksnavn (firma) er det offisielle navn på en
næringsdrivende juridisk person og kjennetegnet for et
enkeltpersonsforetak, jfr. foretaksnavneloven § 1-1 første ledd
Sekundært forretningskjennetegn er andre forretningsnavn
som er innarbeidet for selskapet, jfr. foretaksnavneloven § 1-1
annet ledd
I denne presentasjonen vil omtalen av “foretaksnavn” som regel
også omfatte de sekundære forretningskjennetegnene
2
3
1

Erverv av rett til foretaksnavn
Et foretaksnavn er vernet fra den dag navnet tas i bruk i riket
Det er ikke et vilkår at virksomheten er hjemmehørende i Norge
eller driver sin virksomhet fra Norge; også utenlandske selskaper
som tar sitt foretaksnavn i bruk i Norge får vern
Foretak som skal eller kan registrere foretaket i
foretaksregisteret får vern for navnet fra den dag melding om
registrering kommer inn til Foretaksregisteret
Hvis navnet ikke tas i bruk innen ett år, bortfaller vernet ex tunc.
Vernets opphør
Vernet opphører når faktisk bruk opphører
Kortvarig opphør medfører ikke at retten bortfaller (Høyesteretts
dom i Rt. 1998 s. 135 – Norges – Is, NIR 1999 side 573)
For registrerte foretak opphører vernet alltid når foretaket
slettes i Foretaksregisteret, med mindre foretaksnavnet og
virksomheten overtas av andre eller foretaket registreres på
ny innen 6 måneder
Erverv og opphør av rett til sekundært forretningskjennetegn
Et sekundært forretningskjennetegn oppnår vern ved
innarbeidelse:
- kjennetegnet innen vedkommende omsetningskrets her i riket er
godt kjent som særlig kjennetegn for et foretak
Vernet opphører når forretningskjennetegnet ikke lenger er
innarbeidet
4
5
6
2

Foretaksnavn som varemerke og ”naturlig varekjennetegn”
Et foretaksnavn og sekundært forretningskjennetegn kan være
registrert eller innarbeidet som varemerke
Et foretaksnavn og sekundært forretningskjennetegn brukt
som varekjennetegn er et ”naturlig varekjennetegn”, jfr. vml.
§ 3, som har beskyttelse uten registrering eller innarbeidelse
Foretaksnavnet må ha særpreg, se foretaksnavneloven § 3-1 jfr.
varemerkeloven § 13
Et naturlig varekjennetegn er beskyttet mot yngre foretaksnavn
som brukes på en slik måte at det medfører fare for forveksling
Kollisjon mellom foretaksnavn og eldre varemerke
Foretaksnavneloven § 2-6 nr. 4:
Et foretaksnavn må ikke være egnet til å forveksles med et
varemerke med eldre rett som er vernet etter varemerkeloven
Ved forvekselbarhetsvurderingen må det foretas en sammensatt
vurdering av kjennetegnslikhet og bransjelikhet, Se bl.a
Høyesteretts dom i Rt. 1999 s. 641 – Superlek, NIR 1999 s. 582
Skal bestemmelsen tolkes innskrenkende i lys av
varemerkedirektivet art. 6. 1 a og varemerkeloven § 5 annet
ledd ?
Kollisjon mellom foretaksnavn som naturlig varekjennetegn og
eldre varemerke
Etter vml. § 3 kan et foretaksnavn som naturlig
varekjennetegn ikke brukes på en slik måte at det medfører
forveksling med et eldre varemerke
§ 3 står tilbake for varemerkeloven § 5, som gjennomfører
varemerkedirektivet artikkel 6.1 a
Et foretaksnavn kan altså brukes selv om det medfører
forveksling med et eldre varemerke, såfremt det skjer ”i
samsvar med god forretningskikk”
Bestemmelsen skal tolkes og anvendes i samsvar med EFdomstolens
praksis
Den konkurranserettslige beskyttelsen etter
markedsføringsloven § 1 (”god forretningskikk”) hjemler ikke
noen ytterligere begrensning i retten til bruk av foretaksnavn,
se Høyesteretts dom i Rt. 1998 side 1315 – Norges-Is, NIR
1999 side 573
7
8
9
3

Kollisjon mellom foretaksnavn og yngre varemerke
Foretaksnavneloven § 3-2: Rett til særpreget foretaksnavn har
vern mot at andre tar i bruk foretaksnavn og varemerker ”som
er så likt foretaksnavnet (kjennetegnslikhet) at det er egnet til
å forveksles med det i den alminnelige omsetning..”
Utgangspunktet er at det må foreligge bransjelikhet
Men særlig kjente og ansette foretaksnavn har ”Kodak – vern”,
foretaksnavneloven § 3-3 annet ledd
Etter varemerkeloven er vareslagslikhet ikke en nødvendig
betingelse når foretaksnavnet har eldst rett, jfr. § 6
Men i forvekselbarhetsvurderingen er vareslags- og bransjelikhet
relevante momenter
Varemerkeregistrering:
Registreringshindrene
Et varemerke kan ikke registreres dersom det
– ”inneholder noe som er egnet til å oppfattes som en annens
foretaksnavn ….” (varemerkelovens § 14 nr 4), eller
– ”er egnet til å forveksles med en annens .. foretaksnavn ….”
(varemerkeloven § 14 nr. 6),
Foretaksnavneregistrering
Et foretaksnavn skal ikke være egnet til å forveksles med et
varemerke som er beskyttet ved registrering eller innarbeidelse
etter varemerkeloven (foretaksnavneloven § 2-6 nr. 4 – se foil 4).
I dette tilfelle kan registreringen oppheves
Beskyttelsen av utenlandske foretaksnavn og gjennomføringen av
Pariskonvensjonens art. 8 i norsk rett
Et foretaksnavn får vern når det tas i bruk her i riket, jf.
foretaksnavneloven § 3-1
Innehaveren av navnet må ha en rimelig aktuell interesse i at navnet
vernes i vedkommende land, jfr. Høyesteretts dom i Rt. 1971 s. 390,
NIR 1972 s. 99 – HENNES.
Ved den nærmere fastleggelse av vernet må reelle hensyn tillegges
stor vekt, jfr. Lassen og Stenvik, Oversikt over norsk varemerkerett
side 458 flg. med videre henvisninger
Ved vurderingen av om en annen kan registrere et varemerke som
inneholder (dominanten) i det utenlandske navnet, stilles det små
krav når det gjelder det utenlandske foretaks interesse for det norske
marked. Et moment er om Norge er et naturlig ekspansjonsområde.
Et annet moment er om det dreier seg om internasjonalt kjente
varemerker som representerer goodwillverdier i Norge (Oslo byretts
dom i DAVIDOFF-saken, NIR 1987 s. 385), se også NIR 1973 s. 84.
Det stilles strengere krav for at et utenlandsk handelsnavn skal få
enerett i Norge.
10
11
12
4

Supplerende konkurranserettslig beskyttelse for foretaksnavn
Markedsføringslovens § 1 om god forretningsskikk (og også §
8a om urimelig etterligning av kjennetegn m.v) kan i noen
tilfelle gi et vern som går lenger enn den beskyttelsen som
følger av varemerkeloven og foretaksnavneloven
Norges-Is saken (Rt. 1998 side 1315 – Norges-Is, NIR 1999
side 573): I strid med god forretningskikk å bruke
foretaksnavnet Norges-Is AS som varekjennetegn i forhold til
foretaksnavnet Norsk Iskrem AS og slagordet ”Hele Norges
iskrem”
Oslo tingretts dom 8. februar 2007 – Norwegian Property:
Retten er negativ til at et ikke-distinktivt foretaksnavn, som
ikke er vernet mot lignende, forvekselbare foretaksnavn etter
foretaksnavneloven, kan få slikt vern etter mfl. § 1
Kontaktdetaljer
Arne Ringnes, advokat (H)
Thommessen Krefting Greve Lund AS, Advokatfirma
Haakon VIIs gate 10, Oslo
Postboks 1484 Vika, 0116 Oslo
Telefon: + 47 23111111
Mobil: + 47 90933767
ari@thommessen.no
13
14
5