Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
2 Hvor finnes <strong>hotspot</strong>-<strong>habitat</strong><strong>et</strong> hule <strong>eiker</strong>?<br />
13<br />
<strong>NINA</strong> Rapport 710<br />
Hotspot-<strong>habitat</strong><strong>et</strong> hule <strong>eiker</strong> finnes både i skog og i kulturlandskap<strong>et</strong> i Norge, og har noe ulike<br />
karakteristika i disse miljøene.<br />
2.1 <strong>Hule</strong> <strong>eiker</strong>: både i skog og kulturlandskap<strong>et</strong><br />
<strong>Hule</strong> <strong>eiker</strong> i skogsmiljø<br />
<strong>Hule</strong> <strong>eiker</strong> finner man både i fattig og rik eikeskog. Eika opptrer fortrinnsvis på tørre, varme<br />
steder med grunt eller sandig jordsmonn, dessuten på skredjord i rasmarker. Oftest finnes<br />
gammel skog med innslag av hule trær i bratte, gjerne sørvendte skrenter og på mer grunnlendte<br />
hyller, knauser og koller (Figur 4). På sistnevnte steder er innslag<strong>et</strong> av furu gjerne tydelig.<br />
Eika opptrer også lenger ned i liene der d<strong>et</strong> er innslag av grunn eller stein<strong>et</strong>e mark, gjerne i<br />
en sone mellom koller på toppene og plant<strong>et</strong> granskog eller dyrk<strong>et</strong> mark nederst. Her finnes<br />
eikeblandingsskoger der innslag<strong>et</strong> av andre edelløvtrær ofte er stort. Både ask, spisslønn, alm<br />
og lind er typisk. Innslag<strong>et</strong> av gran kan være høyt, likeledes kan stedvis bøk inngå. En blandingskog<br />
med eik og osp er temmelig vanlig, særlig i sørboreale utpostområder (jf. Bendiksen<br />
<strong>et</strong> al. 2008). Gammelskoger av denne typen er skoger der mangfold<strong>et</strong> av insekter, sopp og lav<br />
er svært høyt og innslag<strong>et</strong> av sjeldne og truede arter er godt dokumentert (Sverdrup-Thygeson<br />
<strong>et</strong> al. 2007a, Ødegaard <strong>et</strong> al. 2006, Ødegaard <strong>et</strong> al. 2009, Aarrestad <strong>et</strong> al. 2006). <strong>Hule</strong> <strong>eiker</strong><br />
står vanligvis enkeltvis eller få sammen og spredt rundt i skogen.<br />
Gammel velutvikl<strong>et</strong> eikeskog er vanligst <strong>et</strong> stykke fra kysten fra Farris-områd<strong>et</strong> over Siljan,<br />
Drangedal, og Gjerstad til Åmli, Evje og Froland i Aust-Agder. En foreløpig analyse av forekomst<br />
av eik med hulrom dokumenterer d<strong>et</strong>te mønster<strong>et</strong> (Stokland & Halvorsen 2011). D<strong>et</strong>te er<br />
sannsynligvis <strong>et</strong> resultat av den langvarige og høye utnyttelsen av eik til skipsbygging og andre<br />
formål på Sørland<strong>et</strong> tidligere. Noen steder på Vestland<strong>et</strong>, som i Hardanger, har løvskogsliene<br />
en karakteristisk hyll<strong>et</strong>opografi, der hule kjempe<strong>eiker</strong> gjerne står lysåpent og noe eksponert<br />
ytterst på hyller oppover i de bratte liene.<br />
Figur 4 Hul eik i skog. Steinknapp, Drangedal, Telemark. Foto: Anne Sverdrup-Thygeson
Change language