150-års jubileum Morgendagens mat Finanskrisen Avfall blir ... - UMB

Slik ser magesaftslangen (sonden) som de
mange frivillige valgte å svelge på UMBs tarmsaftfabrikk.
Foto: UMB
sunt. Det er viktig for oss å se hvordan
disse nye fettsyrene og oljene blir fordøyd
i kroppen vår, sier professor Gerd Vegarud
ved IKBM. Hun er leder for UMBs strategiske
satsing på mat og helse.
– Mat- og helsesatsingen har kommet
godt i gang og vi har startet mange
tverrfaglige aktiviteter her på UMB, blant
annet gjennom samarbeid med Institutt
for husdyr- og akvakulturvitenskap og
Institutt for plante- og miljøvitenskap. Vi
samarbeider også med eksterne partnere,
fortsetter hun.
Saft suse på tarmsaftfabrikken
– Vi er veldig fornøyd med at så mange
frivillige, inkludert studenter, har stilt opp
og donert mage- og tarmsaft til prosjektet
vårt. Vi kaller det ”tarmsaftfabrikken” og
foreløpig er vi de eneste i Europa som gjør
dette. Derfor har vi fått mange utenlandske
samarbeidspartnere og gjesteforskere fra
Italia, Frankrike og Finland, sier Vegarud.
Mage- og tarmsaftene brukes i forsøk
der melkefett og magesaft blandes.
Foreløpig foregår forsøkene på laboratorium
med mage- og tarmsafter hentet
fra mennesker. I fremtiden kan det også
bli aktuelt å undersøke fordøyelsen ved
hjelp av in vitro-forsøk, det vil si forsøk
inne i menneskekroppen.
– Det vil si at man tar ut innhold fra mage
og tarm fra forsøkspersoner både før, under
og etter at de har inntatt melkefett. I
første omgang vil vi bruke melk fra ku
og geit, som er mest vanlig hos oss her i
Norge, sier Devle.
I vår del av verden er det kumelk og
geitemelk som dominerer, men melk fra
sau, hest, bøffel og kamel brukes i melkeprodukter
over hele verden.
Hva skjer med fettet?
Mage- og tarmsaft inneholder enzymer og
sammen med gallesaltene bryter de ned
fettet i maten til fettsyrer, som tas opp gjennom
tarmveggen. Melkefettet inneholder
både mettede og umettede fettstyrer.
– Umettede fettsyrer er de såkalte
sunne fettsyrene og det store spørsmålet er
om disse fettsyrene fortsatt vil være umettede
etter at de er fordøyd. Og man kan
også tenke seg at nedbrytningsproduktene
fra melkefettet kan ha ukjente gunstige
virkninger, sier Devle.
Viktig kunnskap for industrien
– Dette er viktig kunnskap for selskaper
som jobber med funksjonell mat. Dersom
man tilsetter stoffer som skal være sunne
i melk eller yoghurt, og det skjer noe i fordøyelsen
som gjør at den ønskede ”sunne”
effekten ikke lenger er til stede, vil det få
umb nytt - nr. 2 - 2009
Svelger slanger for ny kunnskap. Student Marit K. Dahl ved Universitetet for miljø- og biovitenskap
ga tarmsaft med et smil da nødvendig forskningsråstoff skulle skaffes til veie. Alt
skjedde under trygge forhold ved Sykehuset Østfold. Ingeniør Irene Comi og Dr. med. Prof Morten
Jacobsen følger med på det som skjer. Foto: UMB
betydning for hvordan industrien jobber
videre med produktutvikling, fortsetter
Devle.
Forskningen kan også være interessant
for medisinske miljøer og farmasøytisk
industri. Medisiner gis til mennesker
med ulike typer helseproblemer og kartlegging
av hva som skjer i fordøyelsesprosessen
kan for eksempel brukes til å gi medisiner
på en bedre og riktigere måte
UMB satser stort på fett og Gerd
Vegarud tror satsingen vil vokse fremover.
Det er også opprettet et ”lipidsenter”
på UMB, som ledes av førsteamanuensis
Elling-Olav Rukke ved IKBM. Gruppen
består av fagpersoner fra både kjemisk
analyse, teknologi, kjemometri og andre
relevante fagmiljøer som har tung kompetanse
i feltet.
– Foreløpig vet vi lite om hvordan
nye typer fettsyrer, som selges som kosttilskudd
eller tilsettes matvarer, blir fordøyd
i kroppen og spørsmålene er mange.
Hvordan kan man sette sammen ulike
fettsyrer for å få god effekt? Hvor mye av
fettet blir fordøyd og hva skjer med resten
av fettet? Skilles det ut av kroppen eller
blir det i kroppen, og hvilken effekt har
det da? Modellen vår er et viktig steg i
kartleggingen av hva som skjer i kroppen
vår og kan bidra til å gi svar på disse spørsmålene,
avslutter Vegarud.
15