Ledaal, byens hus - Museum Stavanger

Ledaal, byens bus
Av Ole Fredrik Hvinden-Haug
I: Stavanger Museum / Arshefte,
Arg. 49(1938/39), s. 71-84

For den nye eier representert av museets direksjon og dets kulturhistoriske
avdeling melder seg derved til losning en rekke spersmal av praktisk art om
den videre bruk. Men det faller ogsa naturlig a seke a lose en del problemer
av mer teoretisk interesse som ikke tidligere har vrert fremme i diskusjon.
Da det navrerende hus ble bygget hadde grunnen allerede en generasions
tid vsert i Kiellandslektens eie. Kjebmann Jacob Kielland festet lekken Canaan
av Egenesmarken den 3. oktober 1771. Sterkt interessert for jordbruk og
hagestell som han var, tok han straks fatt pa a fa nyttiggjort seg iorden heroppe
pa hoyden ovenfor byen hvor samtiden fant at det nrermest var et under
at noe ville gro. Jacob Kielland var den som viste veien i dette arbeid, snart
kom andre festere av Egenesmarken til. At han alt neste ar hadde en pen
liten avling av h0Y og korn er det ferste som gier Ledaal verd a minnes i Stavanger
bys historie, og det skul1e som bekjent ikke bli det siste.
Vi rna se nydyrkingsinteressen i ly av den alminne1ige rasjonalistiske
tendens som opptok tiden, en frukt av embedsmennenes opplysningsvirksomhet.
Det har knapt eksistert noen tid hvor nyttehensynet satt slik i heysetet som
da og i de ferste ar av neste arhundre. Grepet som han var mot landlige bisysler
varte det knapt mer enn et ar sa ryddet Jacob Kielland tomten der
vaningshusene skul1e sta. Vinteren 1772 ble grunnmuren lagt og 1773 reiste
seg «en smuk Lystgaard. pa de fer sa golde knauser.
Det er mulig a danne seg et endog ganske tydelig billede av Kiellandhuset
pa Egenesmarken. Byggearbeidet gikk sa raskt at alt i oktober 1773 stod garden
ferdigbygd. Husene var bare to, vaningshuset av ternmer og tvers overfor
dette lave og stall, vognskur og fjes av bindingsverk under ett tak, Pa hovedhuset
var brukt de finere bla takstein og pa uthuset rode. Skjent rommene i
hovedhuset bare omtales summarisk er det mulig ut fra andre, bevarte bygg
a vite hvordan det sa ut pa dette eldste Ledaal. Hovedbygningen var bare
pa en etasje, men hadde et kammer pa lemmen og har altsa hatt takark, Nede var
6 rom foruten, eller ibefattet, en gang. Den har uten tvillignet meget paSandsgard,
fogden Dahls gard inne i Nedstrand i Ryfylke, savel i plan som eksterier. Med en
bygning som Sandsgard i tankene blir Ledaal klarere. Frem til huset ble samtidig
ryddet en snorrett gang i hagen fraEgenesveien etter mestergartner Christian Galbus
tegning. Det er klart at denne endte i en hagestue med enkunstferdig portal.
Omkring gangen og hagestuen midt gjennom huset lil stuen og sengkammeret
ut mot hagen som en sammenhengende selskapssuite, og mot garden to kjekkener,
et for herskapet og et for gardens folk.
72

innskrenket seg til a giengi mer eller mindre feilaktig hva den kjente reisende
Christen Pram nevner allerede i I805, bare fa ar etter at bygget sto ferdig:
« •••• " en stor, kostbar og skjen grundmuret Bygning, der ligner et af de
anseligste danske Herreszder »
Imot denne danske stilinnflytelse har Harry Fett i Ledaal fremhevet «et
visst lokalt prseg» over eksterieret mot en almindelig engelsk bakgrunn fra den
tid. Vi skal underseke hvilken av disse rnilieer huset helst gar inn i.
Ved forste eyekast synes de bestillinger hoffagent Kielland gjorde til oppferelsen
a fore oss bade sydover og vestover. I Danmark fikk han stein fra
Bornholm, og fire gips- og murrnestere samt en snekker Juell fra Kjebenhavn,
den siste for a legge gulv, gjere darer og som ekspert i repos-trapper med
lykter i midten. [ern- og messingutstyr hentet han fra Skotland. I virkeligheten
sier ikke disse opplysninger oss noen ting om hverken arkitekten eller
arkitekturen. Med den utstrakte handelsforbindelse og de sma hjernlige forhold
var det den gang naturlig at selv de almindeligste nodvendighetsartikler
ble hentet utenfra, saledes klzer og medisin bade i London og Kjobenhavn.
Handverksforholdene i Stavanger var darlige i bygningsfaget. I I783 klaget myndighetene
over at det bare fantes en murmester, han var opplzert i Kjebenhavn
og i I796 var det erma ikke kommet fler. I skipsbyggerfaget var det i I803
ingen egentlig byggmester eller konstrukter, for de to skipsbyggmestere som var
ville ingen betro noe arbeid «formedelst deres overfledige Brug af Spirituosa».
Arkitektens navn er forlengst gatt i glemmeboken. Danske museumsfolk
hal' pa henvendelse fra Thor Kielland pekt pa en Harsdorff-elev som mulig
arkitekt. At det hal' foreligget virkelige planer er sikkert nok . Kristiansands
biskop Hansen val' i Stavanger i I799, det ar Ledaal ble begynt og nevner den
i sin reisebeskrivelse. Garden var da under bygging, og Hansen henviser til
en tegning for at alle kan se hvordan huset i bekvemmelighet og smak viI svare
til resten av anlegget, men tegningen felger dessverre ikke rned den trykte
beretning; denne er datert Kristiansand 28. november I799 sa biskopen var
vel i Stavanger om sommeren fer arbeidet var kommet langt pa vei. Ledaal
var beregnet a sta under tak i juni rSoo, men skal ikke ha vsert ferdig innredet
fer i I803. Imidlertid fins pa Damsgard en fasadetegning av Ledaal, som er
et regulrert arkitektutkast. Den har ubetydelige avvikelser fra det ferdige byggverk,
hoyden pa uthusene og antall kon soller i tannsnittrekken under gesimsen,
pipene o. a. Det er et sobert og dyktig tegnet blad rned svak fargelegging,
blatt pa taket, grant i vinduene, men forevrig bare med skygge pa hvit flare.
76

talkornposisjon som gir Ledaal sin
specifike tyngde og uomtvistelige
ernpirekarakter. Pu ssede teglsteinsflater
tilherer ogsa empirestilen.
A betrakte de enkelte elementer
fasaden bygger sin kunstneriske virkning
pa er meget givende. Pilastre
som star pa et felles steinband er tatt
fra barokkstilen slik vi fikk den via
Holland like etter 1700, men lite
brukt hos oss. Husets oppbygning
med festleiligheten ovenpa og den helt
nekterne og srnykkelese utgang til
hagen tilherer var herregardsarkitektur
fra fer 1750. To viktige
holdepunkter er forsenkede vindus­
Altun vn-rel sut rued por-tre t tvr nv Imr ulien S mith, o vu sn
isje ru ed ars lall 1800 Ilytte t, fr a LIen s tore sal.
partier og takforrnen. Disse herer begge hjernme i var militzerarkitektur,
begge oppstatt i en litt tidligere tid enn denne,
Oppstiller vi na som en hypotese at arkitekten er militser, blir en rekke ting
klarere. Ingenieroffiserene tegnet selv de bygninger som skulle oppferes,
men som dansken Weilbach sier var de sjelden pa heyde med tid en hva stilarten
angar, men som oftest «en lille Menneskealder bagefter». Derav de alderdommelige
trekk ved oppbygging og fasade, ja dette kan ogsa til en viss grad
forklare hvorfor et sa fremmed materiale som tegl ble brukt i Stavanger, mens
stormannshjem ellers pa Vestlandet var i tre, teglstein var de militzres alminnelige
byggemateriale som arkitekten kan ha tilskyndet Kielland til a bruke.
A hvitte bruddsteinsflater var vanlig i militzerarkitekturen. Takformen med
de brutte hjorner har savidt vites ingen forbilleder pa Vestlandet, mens den
kjennes tidligere pa 0stlandet og da sserlig pa garder hvor det bodde militsere
og i garnisonsbyene. Fredrikstad var var mest typiske militzerby, og et positivt
bevis pa at Kielland satte pris pa byens arkitektur fins i en dagboksnedtegnelse
fra 19. mars 1786. Han var i Fredrikstad og besa som vanlig pa sin reise byen
og severdighetene, men ingen steder pa hele turen langs kysten har han skrevet
noe lignende av denne korte notat: Besaa Arsenalet, Kirken, Baraques etc.
Byen befastet, har skienne Magaziner.: Det er saledes ganske overfiedig a
ga utenlands for a finne forbildene, likheten med de danske herresreter ligger
78

Scheel fyller alle betingelser, savidt det na kan ses, for d v.ere den mann
vi seker som Ledaals arkitekt. Han val' milit.er, senn av en generalrnajor og
kommandant i Fredrikstad, og fikk i sin aktive tjenestetid loytnants grad i 1776,
men gikk av fire ar etter. Hans 15 ar yngre bror kaptein Wilhelm Scheel val'
Kiellands svoger. Denne bodde 1792-1805 i Stavanger, fra 1802 som landmaler,
men om hans kunstneriske kvalifikasioner forevrig kjennes forelepig
inter, i motsetning til broren. Det kjennes intet byggverk av amtmannen,
men rentegningen av farens svrere befestningsforslag for Fredrikstad i 1772"
viser tydelig nok at han en gang hal' v.ert med om a diskutere bygningsproblerner.
Etter at han ble amtmann over Stavanger arnt i 1785 kjennes han som
konstrukter pa et annet felt; veimesterembedet stcd ubesatt og Scheel stakk i
1789 selv ut Kongeveien sydover J

estiltes til festsalene, tre av dem er na hos arvinger i Stavanger og Bergen.
Et engelsk bord fra denne forste tiden star enna pa Ledaal.
I noen av vrerelsene fins et eiendommelig gardinarrangement. Fra gardinstokken
utgar en oppstaende mindre stang som ba-rer et kort draperi. Disse
gardinene ble bestilt i Paris direkte til salene, og det er enna 8 sett igjen, de
har redt, lett stoff. Fra Frankrike er en hagefigur av marmor som forestiller
en fransk soldat; den har i de siste generasioner statt innendors. Mest betegnende
for de vidtstrakte forbindelser Stavanger hadde omkring 1800 er allikevel
et start porselenssett med bla- og gull-dekor. Her er punsjeboller, fat og
testell av aile slags bestilt i Kina og forsynt med initialene G.S.K .-J.M.B.,
husherrens og fruens navn.
F oruten dette som tilhorer den opprinnelige bestand av mebler fra omkring
1800 fins ting fra hoffagentens senere ar og fra senere slektledd. Huset
ble bebodd aret rundt forst av kammerherre Jens Bull Kielland fra 1828-33
og det siste ar besoktes Ledaal av den senere Oscar 1. Etter hans dod stod det
som sommerhus sa lenge broren Jacob Kielland eide det, men val' varig bolig
fra 1863-193°. I 1872 val' Oscar II pa Ledaal som prins.
1930-arene var en overgangstid i Ledaals historie. Den siste stadige beboer
av den gamle slekt i rett nedstigende linje dede i 1930, i 1936 erhvervet
Museet garden og fikk den i 1939 overdratt som gjeldfri eiendom. Formannen i
Stavanger Museums direksjon, konsul Gust. A. Arentz hadde arbeidet meget for
dette, og hans frue og evrige arvinger skjenket stersteparten av kjepesummen,
Hele det verdifulle innbo val' gave fra byfogd Kiellands arvinger.
7 generasjoner hadde da eid engstykket Egenes hvor Ledaal ble bygget.
Det er imidlertid ikke dette som gil' det sin verdi som byhistorisk minne, men
erindringen om det rnilje dets eiere stod som fremtredende representanter for.
Tiden ved forrige arhundreskifte val' en stor tid i Stavangers savel som i
Norges historie. Pa Ledaal skal «slekten fra 1814) oppsta igjen, tidsanden og
stemningen skal gjenkalles, Det er av langt sterre interesse a vite hvordan
nettopp disse interierer sa ut og val' meblert, enn a stille ut en rad gjenstander.
Av sterste nytte for he Ie dette arbeid er det omhyggelige studium
rnuseurnsdirekter Kielland gjorde her i sitt barndomshjem i 19II-16 ved
a samle opplysninger om mebleringen fer skiftet i 1863, den gang erma
mange av dem levde som hadde sett det pa den tid. Vi hal' derfor grunn
til a tro at det vil lykkes a skape et korrekt billede av et hjern fra denne
82

Fumilicn Kielhm d p& Ledaal ca. 18G3. Nr, II lrn h oyro AJaX1U1dcr Kiellan d,
nr, 3 fra vcns tr-e Le dauls cit..r k c n su l J acob Kiellan d.
ferste store oppgangstid i byens nyere historie. Ledaal er et monument
fra var store nybrottstid.
Sandsgard skal kaIles frem igjen, sa hver den sam kjenner Alexander Kiellands
romaner skal kjenne seg igjen nar han kommer hit.
Vi ynder ikke a kaIle Ledaal et museum, et stilhjern eIler noe sam dekker
dets tidligere bruk som bolig for mennesker av kjett og blod - er bedre, Det
skal heller ikke na sta dedt og tomt. Det ferste mal i det nye decennium er
a innrette de rom sam er nedvendige for at huset kan brukes til representasjon.
Da lases best fortidens store oppgave, den a vise hva vi tar i arv.
83
OLE FREDRIK HVINDEN-HAUG.

Tillegg.
Utenbysboende nevnt i det Stavangerske Klubselskabs kassabok mens
Ledaal ble bygget:
1799 1. februar. Indtrzedelse for Capt. Mollenhauer og Capt. Ouston, bet.
ved G. S. Kielland. (Sjekapteineri') Hr. Poppe og hr. Brangstrup bet.
deres cont. fra 24. februar sam reisende medlemmer.
martz, hr. Int. Hoppe og Linstow bet. inntr.edelse.
martz, hr. G. S. Kielland bet. indtrzedelse for capt. Dircks for 4 mndr.
til 10. martz (sjekapreini').
juni 30. Hr. Saxild indtrzed. sam reisende Medlem.
1800 Jan. 3. Int. Hohlenberg sam reisende Medlem
Jan. 12. Indkommen fra hr. Astrup sam reisende
Jan. 26. fra hr. lnt. Ousarnus (?) ligesaa
mai 4. Lnt. Eurenius sam reisende fra 26. apr.
sept. 7. Hr. Gordon sam reisende.
LITTERATUR.
Thor Kielland: Bygnings- og mebleringsbeskrivelse for Ledaal 1800-1930 samt katalogkort
over inventar fra Kiellandfamilien, begge utrykt pa Stavanger Museum.
Axel Kiellands excerpter over egne samlinger fra Riksarkivet, utrykt i Stavanger Kommunebibliotek.
Stavanger Klubselskaps eldste arkivsaker i avskrift.
Axel Kielland: Familien Kielland, Chr.a. 1897 .
Trygve Wyller: Det Stavangerske Klubselskab og Stavanger by i ISO ar, Stavanger 1934.
Frederik Wei Ibach: Dansk Bygningskunst i det 18. aarhundrede, Kjebenhavn 1930.
Norske Minnesmerker. Fredrikstad. Oslo 1934.
Harry Fett: Arkitekturen i det 18. Arh. i Norsk Kunsthistorie II. Oslo 1927.
Carl W. Schnitler: Norske Haver, Chr.a. 1916.
Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring. Arsberetning 1926.
84