Portrett, illustrasjon og dokumentasjon - Museum Stavanger

I
Stavanger Museums Årbok, Årg. 103( 19931, s. 91-162
Egil Henriksen
Portrett, illustrasjon og dokumentasjon
Fotografiet i itavanger fm 1885 til 1920

Idenne artikkelen skal vi ta for oss fotografiens utvikling i Stavanger fra den akonomiske
krise i 1880-arene til de vanskelige 1920-arene. Den er skrevet som fortsettelse av Tra
kuriositet til etablert handverk" i Stavanger Museums Arbok 1992.1 Her ble fotografiens
eldste historie pa lokalt plan beskrevet fram til 1880-arene. De store fallitter i 1880-arene
markerte en sterk tilbakegang, ikke bare for naeringslivet, men ogsa for det stavangerske
bysamfunn. Dette skjedde samtidig med at fotografene ikke bare hadde markert seg som
seri0se yrkesutovere, men ogsa hadde sett det nadvendige i a ga til sterre investeringer i form
av atelierer med tidsmessig innredning og utrustning i en tid hvor det krevdes mange ansatte
for a opprettholde fagets anseelse og den individuelle konkurransedyktighet. Den epoke vi her
skal ta for oss, er det naturlig a avslutte ved farste verdenskrig.
I denne fremstillingen er hovedvekten lagt pa de fotografiske firmaer og deres virksomhet.
Derfor har striden om sendagsfotografering og fotografenes organisering fatt betydelig plass.
Sporsmalet om det skulle vaere tillatt a fotografere om sendagen var en sak av prinsipiell
betydning, bade juridisk og naeringsmessig. Det ferdige produkt, fotografiet, vil iarst og fremst
bli omtalt i forbindelse med det betydelige antall illustrasjoner. Til slutt fdger oversikt over de
fotografiske atelierer og brukerne, fotografenes inntekter, samt en katalog over de aktive
fotografer som virket i eget navn i denne perioden.
Ogsa for denne artikkel har Susanne Bonges bok om "Eldre norske fotografer" vaert til
nytte.21 den biografiske katalog som folger, gar det likevel fram at mange fotografer er fayet til,
samt at flereopplysninger er korrigert og supplert. Den viktigste kilde har likevel vaert byens
aviser. Med sin sterkt publikumsrettede virksomhet var det naturlig for fotografene a bruke
pressen til avertissementer om nyetablering, flytting, nye produkter og metoder samt tilbud.
Pressen ble ogsa brukt til polemikk og erklasringer om avtaler mellom fotografene.
Avisredaksjonene fattet etter hvert ogsa interesse for den fotografiske virksomhet, slik at nye
atelierer og oppfinnelser fikk omtale. Fotografer har dessuten fatt aremalsomtaler og
nekrologer. I senere tid har ogsa eldre fotografer blitt gjenstand for tilbakeskuende intervjuer.
Ligningsmanntall og ligningsarkiv har vaert av betydelig nytte, og har blitt sammenholdt med
adressekalendre for Stavanger. Nar det gjelder organiseringen av fotografene har
forhandlingsprotokollen til Stavanger fotografiske forening vaert den viktigste kilde.3
Stavanger Museum arbok 1993

I
denne artikkelen skal vi ta for oss fotografiens utvikling i Stavanger fra den økonomiske
krise i 1880-årene til de vanskelige 1920-årene. Den er skrevet som fortsettelse av "Fra
kuriositet til etablert håndverk"i Stavanger Museums Årbok 1992.' Her ble fotografiens
eldste historie på lokalt plan beskrevet fram til 1880-årene. De store fallitter i 1880-årene
markerte en sterk tilbakegang, ikke bare for næringslivet, men også for det stavangerske
bysamfunn. Dette skjedde samtidig med at fotografene ikke bare hadde markert seg som
seriøse yrkesutøvere, men også hadde sett det nødvendige i ågå til større investeringer i form
av atelierer med tidsmessig innredning og utrustning i en tid hvor det krevdes mange ansatte
for å opprettholde fagets anseelse og den individuelle konkurransedyktighet. Den epoke vi her
skal ta for oss, er det naturlig (i avslutte ved første verdenskrig.
I denne fremstillingen er hovedvekten lagt på de fotografiske firmaer og deres virksomhet.
Derfor har striden om søndagsfotografering og fotografenes organisering fått betydelig plass.
Sprsmålet om det skulle være tillatt å fotografere om søndagen var en sak av prinsipiell
betydning, både juridiskog næringsmessig. Det ferdige produkt, fotografiet, vil først og fremst
bli omtalt i forbindelse med det betydeligeantall illustrasjoner. Til slutt følger oversikt over de
fotografiske atelierer og brukerne, fotografenes inntekter, samt en katalog over de aktive
fotografer som virket i eget navn i denne perioden.
Også for denne artikkel har Susanne Bonges bok om "Eldre norske fotografer" vært til
nytte.2 Iden biografiske katalogsom følger,gårdet likevel fram at mange fotograferer føyet til,
samt at flere opplysninger er korrigert og supplert. Den viktigste kilde har likevel vaert byens
aviser. Med sin sterkt publikumsrettede virksomhet var det naturlig for fotografene å bruke
pressen til avertissementer om nyetablering, flytting, nye produkter og metoder samt tilbud.
Pressen ble ogsa brukt til polemikk og erklæringer om avtaler mellom fotografene.
Avisredaksjonene fattet etter hvert også interesse for den fotografiske virksomhet, slik at nye
atelierer og oppfinnelser fikk omtale. Fotografer har dessuten fått åremålsomtaler og
nekrologer. I senere tid har også eldre fotografer blitt gjenstand for tilbakeskuende intervjuer.
Ligningsmanntall og ligningsarkiv har vært av betydelig nytte, og har blitt sammenholdt med
adressekalendre for Stavanger. Når det gjelder organiseringen av fotografene har
forhandlingsprotokollen til Stavanger fotografiske forening vært den viktigste kilde.3

Industribyen Stavanger kommer tydelig til syne i fot~grafier med de utallige fabrikkpiper i osire bydel.
Hermetikkfabrikken Norrig li til sjeen ved Lmig, og var startet i 1906.
Foio: Hakon Johannessen. 1913. Byarkivet
The i~iditstriul nuttrrr o/Stat-unger ca»ics clcarly i1110 jocits i81 Ihispltotogr~~ph o/ the iniruinrrablcfactoy cltinrneys o/Ilte
caster~t port of Ilte towlt. The Sorrigcan~tingfuctoy ras loruled alorig the qttu~sidc ul Len~iga»id uvnl into prdttclion in
1906.
Stavanger
I 1840-årene hadde Stavanger vokst fram til å bli Norges fjerde storste by. Denne posisjonen
har byen siden beholdt. Ved midten av 1880-årene er innbyggertallet nær 24000. I 1920 er
befolkningen nesten fordoblet, til 44000. I denne perioden vokste Stavanger fram til å bli en
betydelig industriby. I tillegg til verkstedindustrien var det først og fremst hermetikkfabrik-
kene som la grunnlaget for dette. I 1905 ble byens grenser utvidet til å omfatte vesentlige
arealer p% Storhaug og Villand. Her skjøt boligbyggingen fart.
Atelierer
Ved midten av 1860-årene hadde Stavanger fått sine første fotografiske atelierer, noe som
medferte at moter og publikums smak ble retningsgivende for fotografene, samtidig som det
ble mindre sjanser for fuskere i faget. Ved midten av 1880-årene var situasjonen at byens
eldste atelier i Kirkegaten 3 fremdeles var i bruk, i likhet med atelieret i "Apotekerhagen",

Stavanger kom sent i gang med kaiutbygging. Forst ved hrhundreskifiet ble forsie del av Skagenkaien bygd. Slike
motiver ble dokumentert av fotografer.
Foto: Hakon Johannessen * Byarkivet
Thc ro~stritctio>i ojpi~u.w did idiot slurt in Stoi~aliger irnlilos lalcos tlic liir>i ~ jlltt~c~~itir~. whrii Iliefirsl Mrt o]lkt~ Skogen
Qirni. tros buill. SirrA sccies iitrrc dortrniewled by piiutugraphcrs.
Dtn tyske keiser Wilhelni I1 haddeen spesiell forkj;crlighet for de norske fjorder. Keiserensskip.uHohenzollernr.gjorde
qsi visitter til Stavanger. Her er keiserens skip i Byfjorden fotografert fra Valhergtirnet en sommerdag i 1890.6rene.
Foto: Carl Jacobsen Byarkivet
Tiic (;c*rtsli~i hirispr Il'illid>n li, /rada spccioijoridt~rss/urI/ir ~Vururgirrnjjord.~. iliss/iip "t~o/~t~~~zollcrn"also arudc i~isils
Itr Stiit~u>tpr. Ht,rt is his ship idi I~yfinrde~i. p/iolofirop/it,d jroidi I'albergtdriirt oti a sir~~itidrt~r (kuy ditring Ihu 1890S.

Kirkegaten 21, ogJan Greves i Kongsgaten28. I Urgaten 6 b1eC.L. Jacobsensatelierdrevet med
sparebluss i påvente av bedre tider. Den store økonomiske krise i 1880-årene, som rammet
Stavanger spesielt hardt, hadde således som konsekvens at det mangfold av fotografer som
hadde vært i Stavanger i løpet av kort tid var blitt redusert til noen få firmaer som drev tungt.
Dette var kan hende en nødvendig sanering i en epoke da visittkortet hadde vært såpass
populært at alt for mange fotografer hadde kunnet tilby denne varen.
Den første betydelige nyetableringen var det Carl Korner som sto for. Etter at han nedsatte
seg som fotograf i Stavanger i siste halvdel av 1870-årene, hadde han drevet sin virksomhet i
atelieret i "Apotekerhagen". Der hadde han i løpet av få år kommet til å inneha byens
betydeligste fotografiske forretning. De høye inntektene gjorde det mulig for ham å kjøpe
Kirkegaten 30, som i 1887 ble ombygd med stort fotografisk atelier i annen etasje.
Ombyggingen ble u t ført etter tegninger av arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff. Her virket
Korner i tredve år med mange lærlinger og assistenter.
I 1878 hadde C. L. Jacobsen fått ombygd øverste etasje i Urgaten 6 til fotografisk atelier få
måneder før han døde. Da sønnene Carl og Louis i 1892 etter utenlandsopphold overtok
firmaet, ble atelieret gjenstand for betydelig modernisering, og det ble i 1897 av Lars Oftedal
karakterisert som "fotograf Jacobsens uovertrufne atelier"?
Etter den store økonomiske krise kom oppgangstiden i slutten av 1890-årene, noe som
medførte byggeboom i de større byer. Stavangers første forretningsgård ble reist i 1899 i
Østervåg 26-28. Byggherre var sandneskapitalisten Svend Øglænd. Stavanger Aftenblads
redaktør, Lars Oftedal, viet nybygget stor oppmerksomhet:
Øglrends ttye niurgaard
i Østervaag, pendant til Adolf Somas paa den anden side af Stenkargaden, nærmer sig
nu sin fuldf0relse. Der er bare noen kontorleiligheder og to butiker, som endnu ikke er
komplet færdige. Vi fo'r over den igaar fra botten til toppen. Ja botten vil si kjælderen og
toppen vil si et hus for sig selv lissom paa selve taget med sandstrød spadsergang
omkring, hvor der er anledning til anlæg af haver og blomsterbed, og hvorfra der er en
glimrende udsigt i alle retninger. Dette blir altsaa 5te høiden, naar vi regner fra
kjælderen. Ovenover denne har vi først butikleilighederne, i nivaa med gaden, saa du
detter ind å si. Ikke et trappetrin hverken op eller ned, og det er altid en fordel. I næste
etage opover er kontorleiligheder, hvoraf flere allerede er bortleiet. Saa kommer
beboelsesleiligheder ovenover der igjen. Storartede bekvemmeligheder, navnlig den
mod øst og syd paa 4 værelser og kjøkken til 500 kroner. Aa den udsigten!
Men her i sammeetage, i den anden ende, har vi no, som aldrig har været set mage til
her i byen, og som var den egentlige foranledning til, at vi netop igaar kom til å fareover
huset:
B. Noulaitd & co.s /otografiske atelier
Husker saa godt den tid, da dansken Tykier var den eneste fotograf med atelier i gamle
Lønnings hus. Aa du ynk. Men saant gaar, saalænge en raadergrunden alene. Da gik det

STAVANGER i Valbjergtaarnet
Postkortet, som har Valgbergtirnets ostfasade som motiv, har qsA fatt med seg fotograf Kamers
atelier i Kirkegaten 30.
Poslrard shouting the easl jara& oj Iblbergidrnel, ulik has also rablured Ilte studio beionging .b
pholographer KOmer al Kirkegalen 30.

og bra med butiker som Svend Svendsens paa Stranden, Mikal Berentsens paa torvet og
Gjertsens i Østervaag. Anderledes, naar konkurrensen begynder for alvor. Da blir den
ene nødt til å følge efter den anden med hensyn til indredning, udstyr og reklame, og
derefter en kappestrid paa livet for å kunneovertrumfe hverandre. Saaledes er det gaat
med di fotografiske leiligheder i byen ogsaa. Altid bedre og bedre, indtil Jakobsen i
Urgaden og Kørner i Kirkegaden præsterte noget noch nie i bemeldte retning. Men nu
har Norland & co. slaat rekorden. Norland, hvis fotografier har vundet megen
anerkjendelse, har hidtil hat sit atelier i gamle apotekergaarden, hvor man maatte
gjennem Iøngange, mørkelofter og forbi W.C.er for å naa frem, og hvor næsten ingen
kunde finde frem førstegang uden veiviser. At saanne ydre vilkaar er til gene og hinder
for forretningen, sir sig selv. Hr. Norland indsaa ogsaa dette og lurte længe efter en
gunstigere plads. Saasnart han derfor fik snev i, at Svend Øglænd hadde erhvervet
Ludvig Torsens grund i Østervaag og vilde bygge, var han paa ham og fik tinget sig
plads der. Men der skulde di se atelier, som har vasket sig. Først kommer du ind i et stort
pragtfuldt monteret venteværelse, hvor det er en fornøielse å sidde ned, og hvor en kan
faa lyst til å gaa ind bare for å nyde udsigten. Tænger og kammer og speiler og
allehaande greier, som hører med til damers toilet, er der i overflod; men vi ledte
forgjæves efter nogen herretang til å krølle mustasjerne - opover. Paa foresprgsel
oplystes det, at dertil bruges traade, fastbundne til skjægget, og staalkroger bag ørene.
Det maa di ligge med om natten. Hm.
Saa har vi selve atelieret ved siden - et umaadelig stort og smagfuldt rum, flot
monteret, drapperet og dekoreret. Et flonkende nyt fotografiapparat til 500 kroner og
med spilledaase i til barna stod der ogsaa. Her var der tillige et separat rum for damer,
som af forskjellige grunde kan tiltræng et no vidløftigere toilet og tilstelning. Gamle
'i'ykier sa altid det han, naar di klagte over fotografierne, at han ikke kunde hjelpe for
naturfeil. Men det ser næsten ud til, at di har lært det nu. For vi saa fotografier af folk fra
byen, der ingenlunde udmærker sig ved nogen overvættes skjønhed - jamen var di saa
vakre blit, at det var beundringsværdigt. - Begge di to store rum var belagt med
linoleum. Malingen og dekorationerne var udført af maler Jensen, overmaade smagfuldt
og fint. Drapperingen og det der var Thorstein Brynes verk. Arbeidsrum og saant var
ovenpaa, lyst og venligt. En søn af Tore Øglænd paa Sandnæs er hr. Norlands
kompagnon hernede. Vi ønsker dem tillykke paa den nye plads og i di prægtige lokaler.;
I løpet av det første tiåret på nittenhundretallet ble tre andre forretningsmurbygg utstyrt
med atelierer for fotografer. Den første var "h4auritzengaarden"som i 1903 ble reist på hjørnet
av Kirkegaten og Prostebakken. Hele øverste etaje var innredet som atelier, og her installerte
Carl Jacobsen seg hesten 1905. For ham var det bare å flytte tvers over gaten fra Urgaten".
1 1906 etablerte de unge fotografene Johan Figved og Waldemar Eide seg i den nye
'Forretningsgaarden" i Ostervåg 9-11.
Annet byggetrinn av farver Myhres murgård i Nygaten sto ferdig i 1910. Det fotografiske
atelier i loftsetasjen ble tatt i bruk av Waldemar Eide i 1911.

Disse fire atelierer er enestående ved at de representerer de eneste eksempler på
forretningsgårder i Stavanger som fra arkitekt og byggherres side har blitt utstyrt med lokaler
for fotografisk virksomhet.
Nye fotografiske atelierer oppsto likevel fremdeles ferst og fremst ved ombygginger og
ominnredninger av lokaler innen trehusbebyggelsen. Kongsgaten, som ikke var byens mest
sen trale gate, fikk to nye atelierer i 1899 og 1906, nemlig henholdsvis Kongsgaten 30 og 22,
begge etablert av fotograf Herseth. De nærmeste år - perioden 1907-1918 - ble det innredet
atskillige provisoriske atelierer, særlig for produksjon av bromidbilder. I 1917 flyttet
imidlertid Waldemar Eide til Kirkegaten 1, en gammel trebygning like ved Domkirken. Han
hadde fra han ble profesjonell fotograf utelukkende holdt til i atelierer i moderne
forretningsgårder.
I årene omkring 1900 var det flere unge fotografer som forspikte å starte egen praksis uten å
lykkes. Til tross for at de tok i bruk etablerte lokaler, maktet de ikke A drive regningssvarende
forretning. Hvorvidt de ikke var dyktige nok eller om konkurransen var for sterk, er vanskelig
1 I
Arkitekt Eckhoffs forslag til ombygging av Kirkegaten 30 med stori atelier. Tegning av nordfasaden.
' Byarkivet
Arrhilecl EckhojjS sugationjor tirc alteration ojhirk~galen 30, irirliilinga largeslu(iio. 1)rauingofthe worth elevation.

Den forstc fotograf som holdt til i Kongsgatcn 30, var Olaf Herseth fra 1899 til 1905. Da overtok Steinkopf \\'old.
Foto: Steinkopf \Vold. * Ryarkivet
ThrfirsI phulographer u-/ro liudpreiiiscs at hottgsgalen 30 tt4us Olu~Iierscth. lit uws lhercjron~ I899 unlil1905, uien
SIei~iLwpf IIbId Iook otter.

inneholdt atelier for fotograf Jacobsen i loftsetasjen. PA taket var det et i~ynefallende
reklameskilt.
Postkort produseri av Gustav Paulsen 1905.
dlaurittengdrden. al junclion ofhirkegaten asd Pruslebukken, urus buill in 1905. The architecl ulas Alvsaker. Il includrd u
studio for pholographer Jacobsen in the allic. On the roof uqas o speclacular adrerlising hoarding.
Postcard produced by Gustac~ Paulsen. 190.5.

å vurdere. Sannsynligvis ble de for mange samtidig. Konsekvensen var at de fortsatte som
anonyme fotografer i andres firma eller gikk over til andre yrker.
Atelierbelysning - kunstig belysning
De ferste avbildninger etter Daguerres metode og fotografien ble tatt utenhrs eller i
provisoriske atelierer hvor dagslyset ga den naturlige og eneste belysning. Etter hvert som
fotografer etablerte seg i rikt utstyrte atelierer som helst var innredet i loftsrom, oppsto
problemet med belysning. Det naturlige lys fra store, nordvendte ateliervinduer ble filtrert
gjennom tynne, blå gardiner slik at motivet ble jevnt belyst.
I siste halvdel av 1870-årene inneholdt stavangeraviser ofte avertissementer der de nyeste
belysningslamper ble særskilt fremhevet. Forskjellige fotografer reklamerte for det nyeste
nye, men det var stort sett de samme nyvinninger det dreide seg om. Byens offentlige
belysning kom fra Gassverket. Ferst i 1909 fikk man elektrisitetsverk i Stavanger.
Fra 1850-årene hadde man jaktet på kjemiske stoffer som kunne gi lynlys til et fotografisk
motiv. Blant annet ble brukt en blanding av svovel og salpeter. Under overskriften
Fotografering i et Øieblik - Fotografering uden Dagslys - Fotografering hjemme i Stuen.
kunne Stavanger Avis i desember 1891 presentere en lengre artikkel som kunne fortelle at
man har faaet Tag i en Lyskilde, som i graat Veir og om Aftenen gjør endog bedre
Tjeneste end Solen paa en klar Dag. Det er det saakaldte Magnesium-Lys. Man brænder
Magnesium, som er et af de saakaldte Jord-Metaller. Det indeholdes i mange af vore
Stenarter, men lader sig kun ved store Vidløftigheder udvinde i ren Tilstand, dog bliver
det billigt nok til den fotografiske Brug, som kun kræver smaa Mængder ad Gangen. En
liden Sky af Magnesium-Pulver brænder med en Glans, som bringer 0inene til at lukke
sig, men det er allerede udbrændt og sluknet, før 0iet er lukket, og imidlertid er
Fotograferingen foretaget.6
Hvorvidt de enkelte fotografer i Stavanger tok i bruk forskjellig lynlysteknikk, forteller ikke
kildene noe om. Men mest sannsynlig har dedelt kunnskapom nye produkter. Det var istedet
andre tekniske detaljer man la vekt på omkring århundreskiftet, nemlig kopierings- og
retusjeringsteknikk. Da sto platin- og bromidkopier heyest i kurs. Belysninger imidlertid helt
vesentlig for et vellykket resultat. Derfor ble jupiterlampen gjenstand for stor oppmerksomhet
da den kom. I Stavanger var det Hakon Johannessen som introduserte den i 1910.1 tillegg til
isynefallendeavertissementer i samtlige av byens fem aviser - noen over seks spalter - ble den
også gjenstand for avisreportasjer.

104 Egil Hetiriksoi
En "Jupiter-Lampe"
- har Fotograf Hakon Johannessen installeret i sit Atelier til Fotografering om Aftenen.
"Jupiter1'-Lampen, der er af tysk Opfindelse, viser et vakkert blaa-violet Lys og har en
kolossal, intens Lysstyrke. Den elektriske Lampe kan reguleres med Hensyn til Styrke
og Effekt, efter som det passer - konstant eller Øieblikslys -, og Lysstyrken vil man faa
et Begreb om, naar man hører, at Øiebliksbilleder tages paa kun 1/30 Sekund.;
Ssndags fotogra fering
I juni 1896 foregikk en polemikk i Stavangers aviser. Stridssprsmålet var om fotografiske
atelierer skulle drive sin virksomhet om søndagen, og de skrivende aktører var to av
Stavangers fremste fotografer.
"En Ven af Søndagsfred" hadde lagt merke til at det "i en herværende Fotografs
Udstillingsskab" ble opplyst om at atelieret ville være åpent for fotografering om søndager
etter klokken fem om ettermiddagen. Dette vakte "pinlig Opmærksomhed" hos ham. Sytten år
tidligere hadde nemlig denne fotografs firma vært med på å undertegne en kontrakt om at
byens fotografer ikke skulle bryte "Søndagsfreden".8 Innsenderen la i tillegg vekt på at
"Forretningens Assistenter" med dette ville få søndagen ødelagt. Han viste også til at
fotografer i Kristiania og Bergen nylig hadde "indgaaet paa Ophævelse af al Sendagsfotografe-
ring"?
Den søndagsfotograferende fotograf, Carl Jacobsen, tok snart til motmæle. Han fremhevet at
det niværende firma Jacobsen ikke kunne gå med på at kontrakten skulle være gjeldende så
lenge ikke enhver ny fotograf i byen måtte underskrive en slik kontrakt. For det andre var
firmaet/forretningen 36 hr gammel. Nå trengte den å bli innarbeidet. For det tredje påpekte
han at fotograf Herseth hver søndag fotograferte etter kl. 5 om ettermiddagen. Derfor var det
ikke Jacobsen som innførte ny praksis i forhold til helligdagsfreden. For det fjerde antydet han
at det ryktes at andre fotografer ville komme til å ha søndagsåpent. Jacobsen vil ikke dilteetter
andres praksis. For det femte understreket han at han ikke villegjøre bruk av assistenter om
søndagen, men kun personlig vrere tilstede i atelieret. Avslutningsvis forsrakte Jacobsen å
skape inntrykk av at han med sitt nye åpningstilbud hadde villet fokusere pa noe han egentlig
ville bekjempe. "Haaber at Loven snart vil standse alt Helligdagsarbeide."'"
Dagen etter var det en meget indignert Carl Korner som utbrst:
"Hr. Jacobsen har den uhørte Dristighed, mod bedre Vidende, at frakjende sig Andel i
den i sin Tid af Stavanger Fotografer sluttede Kontrakt om Ophævelse af
Sendagsfotograferingen."
"At Firmaet Jacobsen har underskrevet Kontrakten, er der mange, som kjender til. . ."l1

Korner viste til at Jan Greve og han selv var villige til å avlegge ed på dette, siden kontrakten
for tiden befant seg hos Jacobsen. Dessuten var Herseths firma nytt og derfor ikke forpliktet av
kontrakten. Korner kritiserte også Jacobsen fordi han på bakgrunn av et påstått rykte om en
annen fotografs planlagte sendagsfotografering så seg i stand til å oppheve en kontrakt som
hadde vært overholdt i sytten år, uten å orientere sine kolleger.12
Carl Jacobsen var drevet over på defensiven da han neste dag forsvarte seg. Han innrømmet
at det selvfølgelig ikke kunne bestrides at det i 1879 var kommet i stand en overenskomst som
var undertegnet bl. a. av C. L. Jacobsens Enke. Men hans "nuværende Kompagnon saavelsom
Undertegnede var dengang Læregutter og stod og staar derfor udenfor." 'Jeg har altid følt mig
moralsk bunden til den existerende Søndagsordning." Han avsluttet med denne "Opfordring
til d'Hrr. Fotografer: Lad os alle være enige om at hvile en Dag i Ugen."13
Det var en fornøyd C. Komer som avsluttet debatten. Han konstaterte at Jacobsen viste "en
god Vilje og da han ogsaa tilstaar, at Kontrakten er underskreven og som han selv siger at
Firmaet tilherer vort lille Forbund, saa er der om denne Sag fra min Side ikke noget videre at
bemerke." 'Idet jeg forudsætter, at der under disse omstændigheder snart vil komme en ny
Overenskomst istand, at samtlige herværende Fotografer lukker sine Forretninger for hele
Sendagsfotograferingen".lJ
Etter konflikten i 1896 ble likevel problemet stadig aktualisert de felgende %r. I oktober 1896
meldte Stavanger Aftenblad at "Ssndagsfotografering er nu praktisk talt forbudt i
Kristiania".15 Notisen var uten referanse, og uklarheten i teksten gjenspeiler det
problematiske i saken. Hva betyr "praktisk talt forbudt'?
Som vi har sett, ble fotograf Herseth av sine kolleger ansett for å være uten forpliktelser til
avtalen av 1879. Herseth ble likevel den fotograf som på grunn av sin virksomhet skulle
komme til å avklare dette konflikt fylte problemet. Etter å ha holdt atelieret åpent annen
pinsedag 1900 etter klokken fem om ettermiddagen, ble han politianmeldt og stilt for retten
anklaget for 'lielligbrde". Der ble han bøtelagt, men aksepterte ikke dommen og appellerte
den inn for høyere rett.16
I november ble det kjent at
Stavanger fotografforening har andraget stortinget om, at arbeide i fotografiske
forretninger maa bli forbudt paa søn- og helligdage.17
Stortingets sosialkomite behandlet saken og presentert esin utredning i januar 1901. Den viste
til at "andragendet" var anbefalt av Stavanger haandverks- og industriforening. Siden hadde
"fotografer i adskillige af landets byer givet forslaget sin tilslutning" i likhet med Bergens
haandverkerforening. Sosialkomiteen ga uttrykk for at den hadde sympati med "enhver
bestræbelse for at indskrænke søndagsarbeidet". Likevel hevdet komiteen at den i dette
tilfellet var i "tvil om hvorvidt speciel bestemmelse skulde vaere særlig paakrævet", og
konkluderte med at den ikke kunne anbefale "yderligere spe~iallove".~~
Sosialkomiteens uttalelse ble oversendt regjeringen. I motsetning til ønsket resultat
medferte henvendelsen fra "Stavanger fotografforening" at det nå var fritt fram for

sendagsarbeid i fotografenes atelierer. Hakon Johannessen, som fra 1901 hadde vært
medinnehaver av fotografisk firma, kunne senere fortelle:
Søndagene var de travleste dagene vi hadde. Det var nemlig den eneste dagen folk hadde
tid til å gå til fotografen, og det hendte at jeg tok opptil et par hundre bilder på en eneste
sendag.'"
Under første verdenskrig fikk fotografforeningen flere ganger henvendelser fra assistenter
med ønske om fritak for helligdagsarbeid. Foreningen stilte seg stort sett avvisende, men i mai
1918 vedtok omsider de seks firmaer i Stavanger Fotogafers Forening at deres atelierer skulle
være 'lukket alle Sen- og Helligdage fra og med Søndag den 9. Juni d. A. Al Fotografering
udenfor Atelierene indbefattetV.2"
Vore Atelierer er lukket alle Son- og Hellig-
dage fra og med Sondag den 9. Juni d. A.
Al Fotografering utenfor Atelieret indbc-fatiet.
Waldernar Eide. J. W. Eslrildsen.
Osc. Gulliksen. Hakon Johannessen.
John Kjalvik. Steinkopf-Wold.

"The Gttildhull"at Sirsdtabukk~tt, Skagen. It utus hcre [hal Sia~wnger's Photographir Trude Utiiott urasasfoirnded in dfuy
1906.
Stavanger fotografiske forening
ble stiftet den 10. mai 1906 i lokalene til Stavanger Haandverk- og Industriforening ved
Skagen. Denne bygningen het på folkemunne f'Håndverkshallen" eller "Det hvite hus".
Det var fotograf Einar Oulii som hadde tatt initiativet og invitert sine kolleger og
konkurrenter til en sammenkomst for å drsfte mulighetene av å stifte en forening blant byens
fotografer som skulle ivareta yrkesgruppens interesser. Dette forslaget fikk enstemmig
tilslutning og ble undertegnet av ni av byens fotografer. Til "bestyrelse" ble valgt Einar Oulii
med syv stemmer, Carl Korner med fem og Hakon Johannessen med tre stemmer. De fikk
myndighet til å konstituere seg selv og fordele styrevervene seg imellom, hvilket de gjorde den
l. juni i Henrichsen & Co's atelier i Kongsgaten 28. Formann ble Carl Korner med Johannessen
som viseformann, mens Oulii fikk vervet som sekretær og kasserer."

Foreningens første medlemmer representerte et bredt spekter med hensyn til alder og
erfaring i faget. Carl Korner var 57 år og nestor. Med sitt myndige vesen var han også det
selvfølgelige valg som første formann i foreningen. Både Børe Norland og Carl Jacobsen hadde
vært tredve år i faget. Olaf Herseth hadde startet sin virksomhet i nittiårene, mens
Johannessen, Oulii, Figved og Eide var unge og forholdsvis nyetablerte i Stavanger.
Foreningens lover ble vedtatt på medlemsmøte på Grand Hote1 den 23. november samme år.
Der heter det at "Stavanger fotografiske forening blev stiftet med det formaal, at varetage og
fremme standens interesser". "Som medlem kan optages enhver selvstendig fotograf i
Stavanger og ~megn."~
Stavanger fotografiske forening viste i årene 1906-1909 sterk vilje til å hevde fagets
interesser. Foreningens medlemmer ser ut til å ha vært engasjerte debattanter med sans for å
hevde sine meninger.
Den første utfordringen foreningen tok oppgjør med, var "den utidige konkuranse af Hr.
skomager Kjøllevig med flere, der nu er sat igang". Foreningens formann, Carl Korner, ivret
for at man skulle komme fram til en felles holdning i denne sak. Bakgrunnen var, som det
heter i senere avisoppslag, at omreisende fotografer i distriktet hadde utgitt seg for å være
representanter for fotografiske firmaer i Stavanger. De hadde tatt opp bestillinger mot
forhåndsbetaling, og i den grad ferdige fotografier var blitt levert, var det så som så med
kvaliteten. Fotograf Mortensen, som nå hadde etablert seg på Sand, la fram forslag om "ved
bekjendtgjørelser at søge oplyst for landsbefolkningen hvad disse herrer er og hvad der fra det
hold kan ventes". Carl Jacobsen var skeptisk til å hindre kolleger i deres lovlige arbeid. Istedet
manet han forsamlingen til heller å arbeide for å få fotografien lovbeskyttet. Korner foreslo så
at foreningen skulle opprette en "reiseforretning" for på den måten å møte de omreisende
fotografer på egne premisser, noe forsamlingen sluttet seg til.23
På medlemsmøte i Henrichsen & Co's atelier i Kongsgaten 28 et par dager senere ble det
vedtatt å opprette et uansvarlig aksjeselskap. I styreprotokollen heter det at "aktiekapitalen
tegnedes paa stedet." Stavanger Forenede Fotografer, som aksjeselskapet ble kalt, er omtalt
annet sted i denne artikkel.
De viktigste saker foreningen tok opp de følgende år, var knyttet til priskonkurranse. Man
ønsket felles strategi for å øke prisene, noe som likevel møtte motber blant enkelte. Samtidig
var man på vakt overfor en type "ggodtkjøbsatelier" som B. Norland og sønn var i ferd med å
opprette.
Etter hektisk møtevirksomhet i oppstartfasen, dabbet interessen for foreningsarbeid
tydeligvis av. Mellom 02.11.1909 og 15.01.1915 ble ingen referater fra styre- eller
medlemsmøter innført i protokollen.
Den 15. januar 1915 ble det avholdt konstituerende mete for å gjenoppta foreningsvirksom-
heten. Etter forslag fra Oscar Gulliksen ble foreningens navn endret til Stavanger fotografen
forening. "Det besluttedes at foreningen skal innmeldes i landsforeningen." Protokollen ble
undertegnet av O. Gulliksen. H. Johannessen, Olaf Herseth, Carl Korner og Waldemar Eide."
I april ble nytt styre valgt, bestående av Hakon Johannessen som formann, Oscar Gullikscn
viseformann og Waldemar Eide sekretær og kasserer.?"

En gjennomgripende bestemmelse for yrkets status skjedde i disse år ved at fotografyrket i
1913 kom inn under håndverksloven. Dette innebar ingen dramatisk endring for de
fotografiske firmaer, men kom til å sikre rekruttering under ordnede forhold.
Veteraner og tillitsmenn i Stavanger foiografers forening fotografert i Hakon Johannessens atelier i Kongsgaten 28 like
etter annen verdenskrig. Fra venstre Oscar Gulliksen (1872-1957). All Sorland (1908-1933). Gabriel T. Espedal (1%:-
1968). Hakon Johannessen (1880-1978). Johan W. Eskildsen (1881-1964) og \Valdemar Eide (3886-1963). Nrstorrn
(;ulliksen liar gruppens oppmerksomhet .
Foto: Hakon Johannessen Per Johannessen
1Ftcraris arid conrcrrcrs ojIIit~
Statangcr I'hotopaphic Uttiorr at Ihc stitdio oj Halmti joliarrcsscrr in Kungsgatcti 28. ~rtst
(ijlcr thc Sccotrd Hbrld Ililr. Frottt thc lcjl. Oscar Gtilliksctr (1872- 19.5 7). .Alf Sorland (1908-19.5.?). (;u;ubricl 7: Es/>r(i~~l
(1887-1968), Ilakort joliantiecsctr (1880-/Sil?), joharr Il: Eskildsctt (1881-1!164) atrd Il'aldcrriar Eidc 188li-I!)(i:1/.
iVr.stor I;rtllikscrr has the atlrrrtiotr o/lhr groitp.

Stavanger forenede fotografer
I februar 1907 hadde Stavanger Aftenblad følgende oppslag:
Upaalidelige reisende fotografer.
Stav. fotografiske forening gjør modtræk.
Distrikterne heromkring har i den senere tid været bereist af endel fotografer, som
paastaaes at være upaalidelige og uærlige; de modtar bestillinger paa bromidbilleder og
udfører fotografering af personer, gaarde osv., hvorefter de modtar forskudsbetaling -
og senere intet leverer.
For at mde dette uvæsen har Stavanger fotografiske forening, som bestaar af
samtlige herværende fotografer samt hr. Rasmus Mortensen, Sand, besluttet at danne
et aktieselskab under navn af "Stavanger forenede fotografer", som vil udsende reisende
fotografer, udstyret med nødvendige anbefalinger og med fuld garanti for i enhver
henseende forsvarlig behandling2"
Til Publikum!
Et par reisende fotografer, en hr.0luf Henriksen og Olsen, der i sommer i byens omegn
og i fjordene, har drevet paa med fotografering af gaardeog personer, er gjentagnegange
blevet fowexlet med vort firma, idet landsfolker kommet til os for at kræve sine betalte
og længe ventede fotografier. Da vi ogsaa har faaet endel mindre behagelige breve, fra
folk, der i maaneder har ventet paa sine billeder, finder vi at maatte gjete opmerksom
paa, at vi absolut intet har med disse fotografer at gjøre.
Henrichsen & co.,
Kongsgaden 28.
Advarsel!
Da den fotografiske forening i Stavanger er gjort bekjendt med, at endel, tildels
uvæderheftige folk reiser rundt i de forskjellige distrikter og optager ordres paa
bromidbilleder, samt udferer fotografering af personer, gaarde etc. mod hel eller delvis
forskudsbetaling, og da det gjentagne gange har vist sig, at publikum enten ikke har
faaet sine betalte billeder eller ogsaa har faaet ubrugelige og værdiløse sager, tillader
man sig at rette en indtrængnde advarsel til publikum, om ikke at indlade sig med alle
og enhver.
For nu at modarbeide dette uvæsen har Stavanger fotografiske forening startet en
reiseforretning under firma "Stavanger forenede fotografer", samt engagret endel
herrer, som vil bereise de forskjellige distrikter, og som ved at fremvise en trykt
fuldmagt fra Stavanger fotografiske forening forsynet med formandens attesterede
underskrift, er berettiget til at optage ordres paa saavel fotografering som bromider
m. m.

Publikum vil saaledes have en sikker garanti for at faa sine billeder i rette tid og
ligeledes samvittighedsfuldt udført, det er derfor at anbefale enhver at vente til
foreningens udsendingr indfinder sig.
Stvgr. fotogr. forening.
C. Korner,
p. t. formand.
Indmtri-, forretnings- og reklamefotografi.
Fotografiet ble utviklet i en tid hvor den merkantile konkurranse ble synliggjort i bilder, og
hvor fotografi skulle komme til å dokumentere bedrifters grunnlag og ekspansjon, samt
varenes fortreffelighet.
I Stavanger ble fotografi tatt i bruk som informativ reklame ved utgivelsen av heftene
"Stavanger Næringsliv" fra 1903. Forfatter var konsul I. S. Isachsen og fotograf ofte den unge
Hakon Johannessen i firma Henrichsen & Co.
Fra 1912 ble det utgitt hefter i serien "Stavanger Nærings- og Forretningsliv i Tekst og
Billeder" på Hanches forlag i Kristiania. I 1912 utga også Stavanger Handelsforening på
Dreyers forlag boken "Stavanger by's industrielle og tekniske utvikling". Disse publikasjo-
nene hadde det til felles at de ved siden av å vise til utviklingens fortreffelighet fant det
nødvendig å illustrere bedriftenes eksteriører og interinirer samt vise portretter av den enkelte
bedriftens ledere til forskjellig tid.
Til enhver tid var det en forretning, bedrift, forening eller organisasjon som hadde et år å
feire, og det lå prestisje i å markeresg med rikt illustrerte jubileumsskrifter. Disse bidroogså
til markedsføring.
Ved aksjeselskapet Tous femtiårsjubileum i 1905 ble det utgitt en omfangsrik jubileumsbok
med fotografier av Henrichsen & Co. I de nærmeste etterfølgende år florerte publikasjoner
knyttet til næringsliv og private organisasjoners tilstelninger i Stavanger.
Pinsehelgen 1909 ble "ottende store sangerfest" arrangert i Stavanger. Dette var en stor
begivenhet i byen, og avviklingen av stevnet vakte allmenn anerkjennelse i landet. En
provisorisk hall ble reist ved jernbanestasjonen, og de impliserte var preget av dugnadsånd.
Boktrykker Jakob Dreyer bidro med en gedigen trykksak - en bok på nær 200 sider - som ble
utdelt til samtlige deltakere på sangerfesten.
Naar jeggik igang med utgivelsen av nærværende bok, saa var det med det haap, at den
skulde kunne befæste og utvide kjendskapet til Stavanger, byens næringsliv og dets
utvikling. Det rike billedstof haapet jeg skulde øke interessenzi
skrev boktrykker Dreyer i forordet. Han tilføyde at ''Partierne av Stavanger er reproduceret
efter fotografier av fotograf Waldemar Eide". Etter at stevnet var avviklet, produserte Dreyer
en praktbok til minne om arrangementet.

Portreli, illustrasjoli ogdokiit~ieatasjo~i 113
En kjepmann som visste A dere bruk av reklame, varJens Andersen i Skagen 12. Han hadde utallige avisannonser for
stadig nye varer. Fasaden mot Skagenkaien forteller at uHer faaes omtrent alt muligt)).
Foto: Hakon Johannessen, 1912. * Byarkivet
One Iradesntan who kneur hoiu to ntake use of adverlising wasjens Andersen at Skagen 12. He hud innunrerable newsbaper
adwrtisenients for an evergrowirig range ofneulgoods. The Jacade on the Skagen quay proclaints; "Just about evetything
atrailable here'.
I 1911 ble boken "efter opfordring utgit paany, da det uttaltes at boken vilde ha interesse for
alle de fremmede gjæster som ankommer til byen iaar i anledning de mange avholdendes
landsstevner",28 Boken var tildels "forsynet med nyt billedstof".

HakonJohannessens fotografi aven mann ved Keinerts falsemaskin ble brukt i annonse i Dreyers bok til landssievnene
i Stavanger i 191 1.
Foto: Habn Johannessen, 1911. * iiyarkivct.
H(h~ku,i jokannosst~n's pkologr~~pli ufo tricr~i sc.cllcd (r1 Rti~icri's jolditlgi rticxcliit~e rc~is itsrd us uti adi~crlisrttic>il i11 Ilir book
prodircrd by L)rejrr /or Iirr traliotral co~tgrrss i11 Slut~a>tger i~t IY11.

i>(lrlnl6 illirslrasjori og clokir~~ir)i/asjo,t 115
E N AF DE VIGTIGSTE medvirkende aarsager
til den enestaaende store fremgang som
den norske sardinindustri har gjort er de betydningsfulde
opfindelser paa de arbeidsbesparende
maskiners omraade.
Reinerts falsemaskine
indtar blandt disse en
fremtrædende plads.
IIQ%usj;dreret besK~~åveBae
med oplysninger og attester sendes paa forlangende gratis.

Hermetikkfabrikkene dominerte byens næringsliv fra Arhundreskiftet. hlens de eldste ble innredet i gamle pakkboder
vtd sjoen, gjorde nye transportmAter det mulig å byge fabrikker i nye industrisirek. Kekovnenes karakteristiske
skorsteiner viste fabrikkenes kapasitet. Stavanger Cannings fabrikk i Avaldsnesgaicn 7.1 sto ferdig i 1912.
Interiorene til hwreer fra The Vikingsardine Factory i Nedre Banegate51. Hermetikkfabrikkene var fent og fremst
kvinnenes arbeidsplass. De arbeidet som atrædersker, klippersker, og 19ggersken. Orersi ser vi atraxierskene* i
virksomhet. Teinene ble plassert i rammer, w disse ble fort videre til rekeriet, hvor mennene overtok. Disse
fotografieneer eksempler pi bilder som ble brukt som informativ reklamei publikasjonen Stavanger bys industrielleg
tekniske utvikling som ble utgitt i 1912.
Foios: Hakon Johannessen, 1912. *Hyarkivet
Thc cutitiitig induslry dor~iitrutfd Iltr toultt S inditslriul rcoitoatj /rotti turn o/ the cnttttry. Ii'ltilsl tltr oldpstfaclorics urrc
lorutcd itt ~Uu~urehoitsrs ncur Ihrscu. tteul trurisfiortaliott selhods tttod~ilpossible lo buildfuctorirs ir reul inditslrial urci~s.
Tltr ckorriclrrislir rhiniricy slacks oj Ihc sntokittg otrtts fiit'c urt irtdicution of /hr capucib o/ Iitr jarlorics. Tlic Siui*att~cr
Crittrtit~g juclory trm cotnplclcd iri Ai.aldst~csguleri 74. it1 1912.
Tiic inlrrion to Ihr rigltlarrjrotti Tite 14kingSordiric Forlory iit Nedre Hotiegule51. Tltccunnitig~iuctories irerr jir~lat~d
Jorrtriost ~('ork pluces for u~o»ic~i. Thq uorked us "lltrrudcn. cttlten arid pucken': Tiir ttpprrrttosl pitoio show til(.
"lltr

118 Egil t1c11rik.wi

Ibrlridl, illitslrusjori ug dokttnic~nlasjun 119
Pi bestilling kunne fotografer rykke ut og avbilde private begivenheter, helst i afinereu hjem. Denne bryllupsmiddagen
er det Chr. Bjelland som er vert for hjemme i uhlunkehagenr PA Einanes, hvor datteren Gunhild er brud. Midt i bildet
hennes ny svigerfar. C. Henriksen, som gjorde mye for ai byens historie skulle bli dokumentert og kildebelagt.
Foto: Hakon Johannessen. 1915. * Byarkivet
II it3as possible to book a pliofographer lo Irairl out and fake pirittres ojprioafefunciions. prcjcrabb in ilir more "refined"
hotna. Iiosfing Iltis it~eddingdi~ner is Glir. Rjelland af liis hotne "dlitikeliagen "it1 Eiguties. liis daugliter Citnhiid is the
bridr. In the cenln of Ilte picture is lier tie* jather-in-luut, C. Henriksen, uilio did nittch lo erisitre the hisforical
ducit~nenfalion of Iliu fosn as sel1 as the preseri.ution of origi~ial sottrre malerials.
Llrsrnf li1 c'enslrr:
Yye tekniske insiallasjoner blegjerne avfotografert til bruk i annonser og reklame. Iktte bildet viser en ny bakerovn i
K. A. Idsoes dampbakeri i Verksgaten 1.
Foto: Hakon Johannessen, 1912. * flyarkivet
.YFI(I fechnical i~islallalions UVR rery oflen pliofographedfor itse in annuitncemenfs arid adtrrliseniriils. This plrofo shoss
Ihr nrit tmking owa al R. A. Idsea bakery in I'Prksgalen I .
Sctirrsf fil triisfre:
Kontorinterior i Smorfabriken Victoria pi Jorenholmen. Et slikt fotografi tjente som reklame i publikasjoner hvor
bedrifter nærmest fikk presentere seg selv. Et moderne konturinterior vistedyktig forretningsdrift og skullegarantere
fabrikkproduktenes kvalitet.
Foio: Henrichsen & Co.. 1903. IIyarkivei
Tlic o~j7ce inlerior offhr bitfler jacloq. Ilcforia. al jorenholnirn. rl pliolograpli sitrli as Iliis wnvd as an adtrrfiwnie~il in a
publiialior shcrc cont/Hinirs niore or IcsprtwnW thenise1i.e~. tl rnodern ofpce inlerior shosed an eficirrilly run business
it~liicli sliould guarunkee a quali&facloty protlttr.

Formannskapets fotografier.
Den kommunale fotosamling.
Et spesielt initiativ ble tatt i 1899 da agent og bystyremedlem C. Henriksen foreslo for
Stavanger magistrat og formannskap at man skulle la avfotografere eldre hus og
bygningsmiljwr i Stavanger som sto i fare for eller burde være gjenstand for ny regulering.
Henvendelsen ble positivt mottatt, og medførte umiddelbart at bortregulerte bygninger ble
avfotografert. Disse bilder kom til ådannegrunnstammen i formannskapets fotoarkiv. I første
omgang var det fotograf Jacobsen som fikk oppdraget. Etter hans tid ble det fordelt på flere
fotografer inntil kommunen opprettet modellverksted med egen fototjeneste. Dessverre har
disse fotografier stort sett vist motiver preget av forfall. Likevel har de sin betydelige
dokumentariske verdi.
De første bygninger og strøk som ble fotografert, var ikke typiske saneringsområder. Ved
torget lå f. eks. patrisierhus som var blitt oppkjøpt av Stavanger kommune ved dsdsbo og
fallitter utfra behovet for en fortsatt utvidelse av byens markedsplass. I slutten av 1890-årene
påbegyntes nye kaiutbygginger som medførte nye gjennombrudd for gateløp langsmed
sjølinjen. Tollboden ved Nedre Strandgate ble erstattet av et nybygg ved Skansekaien. I 1906
ble Alexander L. Kiellands hus ved Breiavatnet revet til fordel for ny posthustomt. Hele tiden
var Carl Jacobsen til stede og avbildet de gamle bygningsmiljoene i tråd med C. Henriksen og
formannskapets intensjoner fra 1899.
Fra århundreskiftet fram til annen verdenskrig fikk Stavanger preg av å være Norges mest
utpregete industriby. Mer enn halvparten av byens befolkning var knyttet til industrivirk-
somhet ved yrkeog familie. Dette kom til ågi seg vesentlige utslagi bybildet. Fabrikker erobret
plass i gamle handels- og boligstrsk som Vågen og Lervig. Den ekspansive kommunen foretok
mange nyreguleringer og oppkjøp av eiendommer, noe som snart medførte forfall og
saneringsstrøk. Derfor far kommunens fotografering preg av en by i forfall med nedslitte
bolighus og dårlig regulering. Dette gjelder fsrst og fremst fire områder: Kleiva, Straen,
Syllberget og Øvre Blasenborg.

Da formannskapet i Stavanger haddebesluttet P byggeoppen kommunal fotosamling, benyttet man ogsP anledning til
P la seg avbilde hos fotograf Jacobsen, som monterte portrettene av bystyret. Samtidigfikk man innhentet portretter til
et samlet ordfarergalleri.
Ved kommunevalget i Stavanger 1901 fikk kvinner begrenset stemmerett. Som vi ser av bildet, ble seks kvinner
innvalgt blant 68 representanter.
Nummer sju fra venstre i nest nederste rekke er agent Chr. Henriksen (1839-1920), som i 1899 tok initiativet til den
kommunale fotosamling.
Foto: Carl Jacobsen Byarkivet
ii'hen Ihe ueculitv coniniillee of the Iwol council decided lo eslablish a municipal pholo colleclion. Ihey ako h k Ihe
opporiunio of haoing their omn phobgraphs laken al Jacobsen k Studio, and the purtraiis of the fouvr councillon xere
mounled. At thesonre lime oiherporfroiis uwregalhercd logelher and agallery ofpictures ofnrayon oflhe town ras built up.
Al lhe lime oj Ihe 1901 council eleclions in Slawnger. uromen uwe gitvn limiled roling righis. As tce sce {rom the
phologroph here. sir uvrnen uvere amongsl Ihe 68 elecled represenlalitw.
Theperson seoenllifrom thelefin the rou~secondjrom lhebollom, is theageni Chr. Henriksen (1839-1920), sho bok the
iniliaiitpe for establisliing the municipal colleclion in 1899.

122 Egil Henrikwn
1 1899 bestemte Stavanger kommune å bygge opp en fotosamling av eldre bygninger somskulle &es og bymiljeer ;m
ble omrenulert. Et av de ferste bilder i denne us am line en^ viser Koneseaten 18 like for huset ble revet i mai 1899.
vinduenier allerede knust, slik sporten var. I forgrunnen er vin ark ei.-
Dette huset hadde engang vært poeten Sigbjern Obstfelders barndomshjem. Her ble han fedt 21. november 1866.
Foto: Carl Jacobsen, 1899. * Byarkivet
In 1899 Stavanger council decided to conipile a collection of phoios o/the older buildinkg due lo k pulled down as ule11 as
lou~nscapes thal rere lo be redeueloped. One o/tliefirst pictures in this collectionfealures Korigsgaten 18 imniediately prior lo
ifs demolition in Atay 1899. All the utiridoufs are already broken as a resull o/cont~mporary "sporting activilies"! In the
foreground is Byparken
This house itlas the childhood home of the poet. S*eni Obsijdders. Hu utas born here on November 21. 1866.
Huy re side:
Alexander L. Kiellands barndomshjem li ved Rreiavatnet. Her bodde han ogsA 1888-190'2.1 de ti Arene han var byens
magistrat og borgermester, hadde han kontor i sitt hjem. Etter hans d d i 1906 ble huset solgt til nedriving og
bortflytting for å gi plass til byens nye posthus.
Fotos: Carl Jacobsen. *Byarkivet
Aluander L. tiiellattd Schildhood home wassilualed al Breiar-atnel. He akio lived tiere /rom 2888-1902. For the len Jean
that h p u'as the torn S magistrale and rrtayor. he hud kis oflire at his horrie. rl/ler hk duath in 1906 Ilie house u*as sold for
duntolitioii and reinoilal. Tlik made uwy for the loutn's new post ofire.

Ibrtri,tl. illustrasjon og cit~kirrrieritasjori 125
Omkring 1900 ble flereeldregatelop regulert. Dette medforte at hus ble revet eller flyttet. Bildene viser Øvre Dalgate pa
BlAsenborg. Verksgaten ved Nykirkebakken og de forste hus i OstervAg.
Fotos: Carl Jacobsen Byarkivet
rlround the 1900s scwral ojthe old strceis u.erc rcroirted and Iltis lid lo tlic dentolitio~t arid nrori~igojhouscs. Th~l>iciurcs
sliou~ Dijrc hlgatc (it H&isenborg, &rksgalcri at Sykirkebakkcn and thc jirsl hoirscs in Ostcnvig.

126 Kgil Ilenriksen
Blant fotografer som virket i Stavanger i pionertiden fra 1860-årene, var det nok fleresom kan
regnes som amatarer. De så mulighet for raske inntekter, men falt fort gjennom da publikum
krevde rikt utstyrte atelierer på hoyde med siste mote.
Gelatinplaten -eller brrplaten, som den populært ble kalt - gjordedet mulig for amatører å
fotografere for så å overlate fremkalling og etterbehandling til profesjonelle spesialister. Etter
at den i 1880-årene hadde erobret markedet samtidig som små håndkamera ble produsert, ble
fotografien populær blant en ny type amatører som fotograferte for fornøyelsens skyld. De var
først og fremst unge menn som hadde fått utdannelse eller yrkespraksis i teknisk eller
merkantil retning i England, Frankrike og Tyskland. Det dreide seg om folk som likteå omgås
mennesker innenfor sitt eget samfunnslag i arbeid, fest og fritid. Fotografiene er preget av den
utviklingsoptimisme som gjenoppsto etter den store ~konomiske krise i 1880-årene. Med sitt
umiddelbare preg av glede og frodighet har disse fotografier h0y verdi som supplement til de
profesjonelle fotografers atelierbilder. Sånn sett er borgerskapets liv godt illustrert og
dokumentert også i Stavanger. Dessverre var det knapt noen amatørfotograf som hadde
interesse av å avbilde annet enn sitt eget miljø og omgivelser man ferierte i. Derfor fins
tjenerskap bare som sjelden staffasje.
Fra 1890-årenes Stavanger skal særlig fremheves tre amatarfotografer: Endre Qvie Berner
(1853-1925), Georg T. Monsen (1866-1926) og Michael Eckhoff (1873-1952). Amatørfotografiet
ble sdpass utbredt at flere som har etterlatt seg album eller negativsamlinger i ettertid er blitt
kalt "fotografer". Når vi kommer inn i det 20. århundre er det viktig at man setter klart skille
mellom profesjonelle og amatarer, samtidig som begrepet "amatnr" må defineres. I Stavanger
på 19Wtallet betyr "amatar" en som fotograferer for d delta i konkurranser og foreningsliv.
I årene under og omkring første verdenskrig ble det stadig arrangert konkurranser for
amatørfotografer. Blant de som hevdet seg, var Carl Liitcherat og Hans Henriksen.
Fra lS80.iirene var det mulig for amatsrer A drive fotografering, mens negativplatene ble levert til profesjonelle for
fremkalling og kopiering. Den ferste tiden var det likevel nesten bare de mest velsdende som drev med dette. Disse
samlingene har ofte stor kulturhistorisk verdi.
Borgerskapet pA landtur med nistekurver og spillediise. Fotograi er kjopmann Endre Berner (1853-1925) til venstre
sammen med sin forlovede, Anna Gjemre.
Foto: Endre Berner, 1890. * Byarkivet
From the 1880s if ulas possible /or antateurs to practise photography. The negatives uiould Iheri be delir~ered lo the
projessionalsfor developing and copying. Houiever, initially it u~as virtually only the mos! uvll to do tliat did this. These
collections areoften o/grealcultural hislorir ralue. A middle class/amily oul/or a picnic rith hampers atid musical boms.
Tiiepho&graplher is shop keeper Endre hier (1853-1925) on the lefl, togefher uifh hisjiarice, Anna Gjemre.
Dette fotografiet er en god illustrasjon pi hvor vanlig det var med tjenerskap i store hus. Dette var og& en betydelig
arbeidsplass for ugifte kvinner. Bildet er tatt i ~Munkehagenn ved Eiganesveien i 1903 av skipsreder Georg T. Monsen.
Fru Martha Monsen sitter pfi verandatrappn med ire av sine barn rundt seg. I barnevcgnen ligger en nyfdt. De fire
voksne kvinnene er fra venstre barnepiken, kokkepiken, strykepiken og barnepleiersken.
Foto: Georg 'I: Monsen, 1WJ. Byarkivel
Thisplioto is agood illustralioii ojhor usual it uws to eniploy sewanls in bighoitses. This uws alsoan important ulork plare
/or uamarried uronien. Thepicture uw laken al "Alunkehagen "in Eiganestvien in 1903. byshipou?nrr Georg T. dlorisen.
hlrs. 4bloorisen sits o11 the tterandasteps udh Ihreeo/herchildrenaroundiier. In Iheprain Ika neutbom baby. Thelouradult
uponteri are, /rot>i the lejt, the cliildrun's nanny, the kitrhen maid, the iaitndry maid and the children S nurse.

128 Kgil Henriksen
--
Disse tre bildene av skonnertskipet "Økonom" viser et seilskips avseiling fra ankerplassen i Vigen uten bruk av
slepebai. a0konomm ligger apa svai# for babord anker mens mersseilene leses. H det andre bildet er mersseilene straki
mens wrige seil gjeres loss. Deretter kan skipet stevne ut Byfjorden.
Bildene er tatt av skipsreder Georg T. Monsen fra et sjehus ved Skansekaien. De er gode eksempler pA hvordan en
amatarfotograf kunne oppfange situasjoner som den profesjonelle ikke hadde blikk for.
Foto: Georg T. Monsen, 1897. Byarkivet
These theree picfures of the schooiier "Ohnoi~i " shoul Ihe dejarlure o/ a sailing ship froni ifs mooring poinf in \'&ert,
sithoul flle useojfugs. Tileshiplies "su~inging"on ilsport sideancI~oru~i~ilethe osai is lsened In fhes~condpicfurefi~c
fop sail is taughi ulhikif fhe ~Ihersails are loosened. The ship is Ilren ready lo make its u*ay out o/ Ryhord.
Thepicfuresan taken by ship osner Georg 'I: Abiiseafrom a rhar/houseoii Skansekaieli. Theyaregodemmbles ofhow
the arnafeurphotographer coitld capture the ntonte~if ulhich fhe pro/essionalperhaps did riof hare the eyefor.

130 Eail Hertrikseri
Aviser
På 1800-tallet haddeenkelte aviser, magasinerog tidsskrifter illustrasjoner i form av tresnitte-
knikken xylografi. I stavangeraviser ble slike illustrasjoner først og fremst brukt i annonser.
Det tok lang tid før fotografiet ble tatt i bruk, og da kun i liten grad. Grumsete bilder fra store
begivenheter eller av beremte personer kunne forekomme. En avis som Stavanger Aftenblad
kompenserte sin manglende evne til å gjengi fotografier ved å bruke strektegninger av Petro
Svendsen. Dette kan virke besynderlig, siden dengrafiske industri haddeetablert seg så sterkt
i Stavanger, hvor hermetikkindustriens markedsføring var umettelig i sitt behov for visuelle
signaler. Avisen Vestlandet, som utkom 1907-1916, hadde en helt annen trykkvalitet pa illu-
strasjoner. Da breavisen Stavangeren ble grunnlagt i 1916, la man stor vekt på bruk av illu-
strasjoner. Avisen kunne i juli 1917 fortelle at den i første kvartal hadde presentert 385 fotogra-
fier, "hvilket er betydelig mer end hvad noget andet dagblad udenfor Kristiania har bragt i til-
svarende tid".29Det var imidlertid fnrst omkring 1930at fotografier av lokal karakter ble brukt
daglig i byens aviser.
1 1888 ble byens fattigforstander myrdet av en bitter svenske. Den 2. august skrev Stavanger Amtstidende
Adresseavis: algaar blev Ericsson fotografert af Hr. Grcve i Arrestlokalets Baggaard. Der blev taget 2 Pladeraf ham: ct.
hvorpaa han gjengives i sit Forbryterkost urne (med den gule Hat, Brillerne etc.) og et, hvorpaa han sidder i almindelig
Fangedragt.~ Xylografiet er var Vestlandsposten.
Irr 1888 the losn 's Alm ofier u~s nturdercd 6~ an ernbittered Swedish ntori. On 2nd Au~usf the tieu~spuper "Stattunger
Amtstidertde und Adressearis" mot: " Yesferdoy Ericsson u1us photographed by Hr. Grelle in flre backyard o/ the prkon
premises. Twopictwres tuew laken ofhini, oae uieaririglhe clolhes il; wkich he coniniittv/ the oflenre (romplete wifh yellom
hal, sperturi~s cfc.) and onp uvuring the usuaf prison urtijornt. T/J~ xylogruph isjrotn \~stiun&@stcn.

faar ~ ~ e a n v ~
Billederne bidrar i hel grad til at
&se avhm intesessd a letleeSt
$favaweren
har fra startes til 20, mars bragt
385 baleder,
haet er betydeiig mer end hrad noget andet
. . blad atpmfor Kmbm 'a bar bragt i tilsvamade tQd.
I I STAVANGEREN" koster 2.25 pr, kvartat
Kontingenten sendes portofrit l

Fotografiske firmaer
I det følgende skal vi ta for oss de viktigste fotografiske firmaer i Stavanger i perioden 1885-
1920. Man bør være oppmerksom på at flere firma endrer navn og kompaniskap.
Greue & Norland - B. Norland & Co.
Etter flereår som handelsmann og fotograf i Haugesund,etablerte Jan Greve seg som fotograf i
Stavanger i 18763U
I 1887 flyttet Jan Greve & Co. virksomheten fra Kongsgaten 28 til Korners tidligere atelier i
"Apotekergården" i Kirkegaten. I flere år hadde han hatt Bsre Norland som medarbeider. Nå
ble de kompanjonger, og fra 1890 endret de firmanavn til Greve & Norland. I 1891 ble de
premiert med selvmedalje for fotografier på landsutstillingen i Skien. Det er imidlertid ikke
kjent hvilke bilder det gjaldt, og begge fotografer smykket seg siden med denne æresprisen.
Greve & Norlands personale i Kirkegalen 21 anno 1890. Rsrre Norland ogJan Greve st6r midt i bildet. Personalet for
ovrig er trolig for det meste familiemedlemmer.
Gretv an1i iIr'Orland S employers at h'irkegaten 2 I . aniio 1890. Hurrc Abrlundandjun Gretv are in tlir8ccstitre o/thcpirturi~.
Tltose al Ilre lop are 111ost prohahly tnetrbers o/t/te/aeiily.

Portrett. illtislrasjon ogduktrrrtuttlasjon 133
Deltakerne pA Stavanger Kristelige Ungdomsforenings tur til Sand og Suldal sommeren 18%. B. Horland var med. ogsh
for i ta bilder.
Foto: Greve & Norland, 18%. * Byarkivet
Particijanis in The Slaranger Yoirng People's Christian Association S Irip lo Sand uril Sirldal, in the summer of 1894. R.
i\brland ako acco»ipartied theni to take thepictures.
Av helsemessige årsaker trakk Jan Greve seg ut av firmaet i januar 1895, og B. Norland
fortsatte virksomheten i eget navn. Noen år senere begynte Greve en fotografisk forretning
som først og fremst var myntet på amatører. Norland kom til å bruke atelieret i Kirkegaten
nesten sammenhengende til 1914.
Som fortalt i forbindelse med omtale av fotografiske atelierer, kunne Børe Norland høsten
1899 ta i bruk det første fotografiske atelier som av byggherren var inkorporert i en moderne
forretningsgard. Stavanger Aftenblad viet atelieret i Østervåg 26-28 bred omtale, og Norland
fulgte opp med iraynefallende ann~nser.~' Som kompanjong fikk han den langt yngre Jacob
Øglænd fra Sandnes. I 1902 opprettet deen filial i Norlands gamleatelier som de kalte Norland
& 0glænd.Z I 1905 var kompaniskapet Norland flyttet tilbake til apotekergården, hvor
han ble værende til han avviklet under første verdenskrig, mens Øglænd i et par år brukte
atelieret i Østervåg.
Norland hadde fått yrkesopplæring hos C. L. Jacobsen." En kortere periode hadde han
forsskt å etablere seg i eget navn35, før han ble ansatt hos Jan Greve. Sammen kunne de etter

134 EniI Henriksen
Sommeren 1896 var Stavanger Kristelige Ungdomsforening pi langtur til Haukeliseter. Her er de fotografert i
Hylsskaret.
Foto: B. Norland, 1896. * Byarkiteet
IPI the summer of 1896 Stattuttger I'onig People S Christiati Associatiot~ took a lo~ger toitr to Haukelisoter. Here thty are
photographed ut Hylsskurel.
hvert rekruttere yngre familiemedlemmer til forretningen, hvor de lærte seg sider av
fotografien som retusjering og kopiering. To av Norlands sønner ble dessuten profesjonelle
fotografer. Etter å ha vært ansatt hos sin far etablerte Selmer Norland seg først i Bergen og
siden i Kristiania.3"oachim Norland etablerte seg i Stavanger i 1914, like fer faren avviklet??
I 1933 overlot han firmaet til sin senn igjen, Alf N~rland.~~
Som nevnt vant Greve & Norland selvmedalje på skiensutstillingen i 1891.39 På den tid
reiste de mye rundt og fotograferte i omlandet, på Jæren og i Ryfylke. Bsre Norland var en
sentral person i Stavanger Kristelige Ynglingeforenings virksomhet. Der ble han husket som
"vor utrættelige fotograf Norland, som altid var med os paa disse turene, med skræppen paa
ryggen fuld av glasstykker og apparatet i haandenN.'O Den lengste av "disse tureneflgikk fra
Stavanger til Hylen med båt og videre til fots til Haukeliseter sommeren 1896. Norlands
fotografier fra turen ble kopiert i mange størrelser og var et populært minne.
Bsre Norland var en av stifterne av Stavanger fotografiske forening i 1906.41

Carl Kher
Carl Korner (1849-1936)
var fdt i Hamburg i 1849 og kom som fotograf til Norge i 1870-årene. Hans ferste atelier i
Stavanger var i Kirkegaten 21 der han begynte i 1878.42 I 1886 kjepte han Kirkegaten 30 som
ble ombygd med stort atelier etter tegninger av arkitekt H. S. Eckhoff.
Ved siden av fotografien drev Korner en allsidig forretningsvirksomhet etter at han var blitt
handelsborger i 1887.43 I Kirkegaten 30 leide han ut lokaler ved siden av at han selv de ferste
årene drev kunsthandel. Med sitt forretningstalent ble han tidlig en formuende mann. Men
Korner var ferst og fremst fotograf. Visittkort fra 1880-årene skilter med atskillige medaljer. I
vår sammenheng er det å beklage at Ktirner averterte så lite, siden han ikke har etterlatt seg
noe arkiv. Annonsene inneholdt helst opplysninger om når han var bortreist eller at atelieret
av andre grunner var midlertidig stengt.
Carl Korner var en fremragende fotograf, noe som fremgår av de omtaler q
æresbevisninger han fikk. Dessuten tjente han langt bedre enn sine kolleger.44 Etter
unionsopplssningen i 1905 ble den danske prins Carl valgt til norsk konge. Under navnet
Haakon W ble han og dronning Maud kronet i Nidarosdomen i juni 1906. Noen få av landets
fremste fotografer fikk tillatelse til å fotografere begivenheten. I den anledning kunne
Stavanger Aftenblad melde:

1 1906dade forfatteren Alexander L. Kielland p2 Bergen sykehus. 11. april ble han begravet fra Stavanger Domkirke,
som var fylt til trengsel.
Fotograf: Carl Korner. 1906.
111 1906 the aullior Alexander L. Kielland dicd at Bergen Ilospilal. On April 11th his /ioieral ulas held in Sfatfangcr
Chulhedral, uihich ulas filled lo capacily.

Blandt de fotografer,
som vargit anledning til at ta billeder under kroningsakten i Trondhjems domkirke, var
ogsaa hr. Korner her fra byen. Hr. fotograf Rude, som for øieblikket opholder sig i
Trondhjem, telegraferer til os, at der er enstemmighed om, at fotograf Korners
kirkebillede fra kroningsdagen er heldigst.J5
Carl Korner drev et stort firma med mange ansatte. Flere fotografer gikk sin læretid hos ham,
som Ludvig Gram og Rasmus Mortensen. Dette vitnet de om når de averterte med referanser
som Totograf Korners mangeaarige Retouscheur". Korners uten sammenligning betydeligste
elev var Waldemar Eide. Etter to år hos Korner var han som tyvearing i stand til å etablere eget
firma, samtidig som han sammen med Korner var med på å stifte Stavanger fotografiske
forening.
Fotograf Korner hadde et betydelig organisasjonstalent. I flere år var han formann i
Stavanger Haandverk- og Industriforening.J6 I 1906 ble han valgt til Stavanger fotografiske
forenings første formann."' Tidligere hadde han vist atskillig energi når det gjaldt
konkurranseregulering og søndagsfotografering.48 Som formann i fotografforeningen tok han
initiativet til å starte firmaet "Stavanger forenede fot~grafer".~~
Under den såkalte jobbetid under første verdenskrig fattet Korner interesse for
aksjespekulasjon. Dette førte raskt til rikdom, og Korner kunne tilfreds informere en kollega
om at '%an hadde tjent like mange penger på en uke som i alle år som fotograf".50 Da
nedgangstiden kom etter krigen, tapte Korner hele sin formue. I 1924 flyttet han til
Kristiansand, hvor han i flere år hadde hatt filial. Der døde han i 1936, 87 år gammel.

Kongsgaten 22 med reklame for fotograf Kamer ved Arhundreskiftet. Senere ble huset kjept av fotwaf Herseth, som
hadde atelier der fra 1905.
hbngsgabt 2201 lhe lurn oflhecenlury. shou~inganad~erlisemenlfor fhepholographer Korner. Laler the house usas boughf
b~ anolher photographer. Herselh. rho hud a studio therefront 1905.

140 Egil Henriksen
Carl Jacobsen
var fdt i Bergen 1863 som eldste sønn av fotograf Carl Lauritz Jacobsen og hans tyske kone
Anna Louise. Ved farens dd i 1879 var han seksten år, og mens moren klarte å holde firmaet
gående ved hjelp av Poul Holgersen, reiste Carl Jacobsen til Tyskland hvor han oppholdt seg
tre år i lære hos fotograf Leisner i Waldenburg. Læretiden falt sammen med at nye produkter
innenfor fotografien ble introdusert, først og fremst tørrplaten eller "Moment-Plade", som han
kalte den. Ved hjemkomsten i mars 1882 averterte moren:
Visittkort med portrctt av Carl Johan Jacobsen som barn, fotografert av hans far. Visittkortet var pi mote i mer enn
lemti Ir. men dette produktet ble det slutt pi omtrent samtidig som Carl Jacobsen avviklet sitt firma i 1915.
Foto: C. I.. Jacobsen, 1870. * Brii Jacobsen Kavli
A tfisilir~gcard upilh o porlroilojCurl Johan Jacobspti os u rhild, laken by Irisjalher. Surk t*isilitrgcards urere in/ashio~t/or
aboul/i/ly years. bul 111 is type ojprorliirt upas disconiinuedalaboiti the sanie limeas Carl Jacobsen closed hisjinn in 1915.

Carl Jacobsen (1863-1919) 25 Ar gammel.
PA den tid oppholdt han seg i Australia.
Foto: Falk, Sydney 1888.
* Brit Jacobsen Kavli
Corl jarobsen (1863-1919) aged 25. At this
time he was living in Australia.
hrfrett, illustrasjon og dokumertasjori 141
Efter min Sens Hjemkomst fraet 3aarigt Ophold ved et af Tysklands første fotografiske
Instituter, anbefales mit Atelier til Udferelse af fotografiske Billeder i alle Starrelser.
Copiering af Malerier, Tegninger, Architektur etc.
Forstarrelser af Visitkort indtil iegemstarrelse.
C. L. Jacobsens Enke.
Stavangeren 20. mars 1882:
fra C. L. Jacobsens Enkes
fotografiske Atelier, Uhrgaden,
leveres Billeder for dem, der ønske det, efter Gelatine Emulsions-Processen. Denne
Methode, der er bekjendt allerede i flere Aar, blev ved det Institut, hvor jeg arbejdede,
specielt anvendt Fotografering af Børn.
Carl Jacobsen.

142 Enil Henriksen
Carl Jacobsen vendte hjem til Stavanger like for den store ekonomiske krise rammet byen i
november samme år. En konsekvens av de elendige forhold var at mange emigrerte. PA midten
av åttiårene gikk innbyggertallet ned. Blant dem som reiste ut var brødrene Louis og Carl
Jacobsen.
I august 1885 reiste Carl Jacobsen via Fredrikstad med seilskuten '5emiramisU til Australia,
hvor han kom til å oppholde seg i seks år og praktisere som fotograf.51 Som nygift kom han på
visitt til Stavanger våren 1892, men siden yngstebroren August hadde bestemt seg for å bli
kunstmaler, ble Carl Jacobsen overtalt til å overta firmaet. Fra april 1892 het det ikke lenger
"C. L. Jacobsen"eller "C. L. Jacobsens Enke", men rett og slett 'Fotograf Jacobsen". I 1894 kom
også Louis fra Australia med familie, og brsdrene var kompanjonger i tre år fer Louis etablerte
seg i Bergen.
Når Jacobsen fikk en så ledende posisjon, skyldtes det ferst og fremst hans dyktighet og
kunnskaper som fotograf, men i tillegg er det nok av kilder som understreker hans vinnende
vesen og gode forhold til publikum.
Atelieret i Urgaten 6 var blitt tatt i bruk av C. L. Jacobsen i 1878. Siden hadde enken fått det
oppusset,og Carl Jacobsen serget stadig for at det ble fornyet og forbedret på alle måter, slik at
det hele tiden tilfredsstilte tidens krav.
I en reportasje i Stavanger Aftenblad i 1897 om forretninger i Kirkegaten heter det at
Naar Wisnæs' hotel nu snart jævnes med jorden, vil man herfra ogsaa ha en glimrende
udsigt til fotograf Jacobsens uovertrufne atelier.j2
Det skulle komme til å gå noen år for hotellet sverst i Prostebakken ble revet. I 1905 ble det
imidlertid reist en moderne forretningsgård på tomten ved hjernet av Kirkegaten. I
loftsetasjen var det innredet fotografisk atelier. Hit flyttet Jacobsen hnrsten 1905.
I årene 1914-1918 da Europa var rammet av krig, satte også dette preg på Norge.
Blant de som skiftet yrke, var fotograf Jacobsen. Han avviklet firmaet høsten 1915, og
atelieret i Prostebakken ble overtatt av J. W. Eskildsen som senere averterte at han hadde
Jacobsens negativer til kopiering. Siden var Jacobsen knyttet til agenturvirksomhet fer han
ble rammet av strupekreft og dde 1919.
I 1898 ble Alexander L. Kielland fotografert av Carl Jacobsen. Fra 1892 til 1902 var Kielland borgermester i Stavanger.
Dette fotografiet ga ideen til Magnus Vigrestads monument over dikteren som ble reist pA Torget i 1928.
Foto: Carl Jacobsen, 1898, * Norge i det nittende aarhundre
In 1898 Alexander L. Kielland wasphotographed by CurlJacobsen. h'ielland uus rnayoro{Stawnger/rnm 1892 until 1902.
It ulas this photografih !hat inspired Magnus Vigrestad's niurittme~rl o/ the Poet, crectcd at the market place iri 1928.

Porlretl, illuslrasjon ogdokumentasjor 143

144 Egil 1It.ririksen
Olaf Herseth
Olaf Herseth var fdt på Hamarq i Nordland 1864 og døde samme sted i 1945.j3 I Stavanger
etablerte han seg i Kongsgaten 28 i Greves fsrste atelier." Herseth kom til å bruke tre
forskjellige atelierer i Kongsgaten. I 1899 flyttet han virksomhetein til "nyt tidsmæssigt
Atelier" i Kongsgaten 30, hvor han holdt til i seks år."" Fra 1905 holdt han til i Kongsgaten 22
nesten sammenhengende til han flyttet fra byen i 1920-årene.j6 I 1916 kunngjorde han
imidlertid at han ville opphsre med sin fotografiske forretning, og anmodet sine "ærede kunder
om enten at kjspe platerne eller gjsre bestillinger før platerne blir kasseret".j7 Herseth
fotograferte helst i visitt- og kabinettformat. I '1906 var han med pi å stifte Stavanger
fotografiske forening. Etter at Stavanger forenede fotografer var etablert som felles firma for
byens fotografer, fikk Herseth tilknytning til dette. Noen år senere overtok han det sammen
med Jacobsen.=* Dette firma produserte mange postkort, også fra andre deler av landet.
Fotwraf Olaf Herseth (1864-1945) fotagralert i sitt eget atelier i Kongsgaten ved iirhundreskiftet.
Foto: a0laf Hersethu * Georg V. Olsen
Photogrupher Olaf Herseth (1864-19451 piiotograpiied in kis ouw studio in hbngs~atett, ut the turn oj the centuty.

Portrett. illustrusjo~i og dokiimetibsjo~r 145

146 Egil Henriksen
Hakon Johannessen
Hakon Johannessen var bare tjue år da han etablerte seg som fotograf og ble kompanjong med
Karen Henrichsen. Begge var frahendal. Firmaet kom til åeksistere sammenhengende i nitti
Ar i samme lokaler, Konggaten 28, de fleste år med Hakon Johannessen som innehaver. Det
fins derfor i Stavanger ikke noe fotograffirma eller atelier med like lang historie.
De første årene ble firmaet engasjert i firma-, industri-og reklamefotografi, noe som var nytt
innenfor faget. Dette skjedde helst i forbindelse med jubileumsskrifter eller større
publikasjoner om forskjellige bransjer. Den første tid var firmanavnet Henrichsen & Co. I
1907 overtok Johannessen firmaet og negativsamlingen, noe som skapte en viss forvirring
etter at Karen Henrichsen begynte for seg selv i Østervåg 26.j9
Hakon Johannessens firma kom også fram til 1930-årene til å være en flittig leverandør av
representative fotografier til trykte publikasjoner. Men det var først og fremst portrett og
grupper som var hans fag.
Johannessen var i 1906 med på å stifte Stavanger fotografiske forening, og var i flere
perioder foreningens formann. I januar 1951 ble han Stavanger fotograflaugs første
æresmedlem.
~akon
oh an nes sen (1880-1978) og Waldemar Eide (1886-1963) fotografert sammen med ukjent kvinne i Johannessens
atelier like etter annen verdenskrig.
Hakor1 johannessen (IRRO-1978) arrd Ilbldenrar Eide (1886-1963) photographed logether utitli an nuknowit Konion al
johannessen's studio, just ajter the Sfrond Ii'orld IILr.

Portrett, illiistrasjon og dokumentasjon 147
Waldemar Eide
Waldemar Eide ble i sin samtid ofte omtalt som en av Europas fremste fotografer. Fram til høy
alder fikk han betydelige internasjonale ærespriser.
Eide gikk i lære hos B. Norland og Carl Korner. Allerede tyve år gammel så han seg i stand til
å etablere eget firma sammen med sin kompanjong Johan N. Figved. Den 5. juni 1906 åpnet de
eget atelier i den nye 'Forretningsgården" i Østervåg 9-11.
Johan Figved hadde også gått i fotograflære hos Børre Norland. Han hadde oppholdt seg noen
år utenlands da han vendte hjem i 1906 og etablerte firma i lag med Waldemar Eide. Etter at
han i 1909 gikk ut av firmafellesskapet med Eide kom han han først og fremst til å drive
agenturvirksomhet. Senere kom han til å gjenoppta "fotograf" som yrkesbetegnelse, selv om
han hverken hadde firma eller atelier. I 1930.årene hadde stavangeraviser vakre fotobidrag
som var signert Figved.
Før de hadde etablert seg, hadde Figved og Eide vært med på stifte Stavanger fotografiske
forening i mai 1906. Foreningens lover ble vedtatt i november 1906, og de ble nedskrevet av
Eide. Han var senere med på å reorganisere foreningen i 1915 og 1933. Ved fotografenes
landsmøte i Stavanger i 1955 ble han tildelt forbundets hederstegn.
Etter at Johan Figved i 1909 gikk ut av firmaet, drev Waldemar Eide fra 1909 til 1953 i eget
navn.
1,1911 flyttet Eide til et stort loftsatelier i ny murgård i Nygaten 26. Den var reist og eides av
farger Myhre, og fotoatelieret var fra begynnelsen et vesentlig innslag i bygningen, slik som
også hadde vært tilfelle i Østervåg 26-28, Provstebakken 2 og Østervåg 9-11. Virksomheten
her ble imidlertid hemmet av at Eides atelier med alt utstyr ble ødelagt av brann.
Det tredje og siste atelieret han innredet, var i Kirkegaten 1 fra april 1917. Her praktiserte
han også etter at han i 1953 hadde overdratt firmaet til Arne Kaada.

148 Egil Hejiriks~>i
\fraldemar Eide: Selvportrett 1918.

Portrett. illt~slrasjon og dokiinie~~!asjo~~ 149

150 Egil Henriksfri

hrlrett, illuslrasjon og dokumenlasjon 151
Den russiske ballettdanserinnen Vera Fokina hadde vært med i Ballets Russ. I 1919 gjestet hun Stavanger hvor hun
ga flere fullsatte forestillinger. \Valdemar Eide tok flere fotografier av henne, og de ble utgitt i begrenset mappe som
umiddelbart ble utsolgt.
Foto: \Valdemar Eide, 1919.
The Russian balkina. Vera Fokina. hud been wifh the Rallels Russes. In 1919she tvisiled Slatunger. rhereshegaveseveral
performanm & capacity audiences. l!'aldemar Eide look seueral phoiographs of her, which utere published in a limiled
editiori preserttulion/older arid utere immedialely sould oul.

152 Ed Heitriksen
LValdemar Eide vant mange ærespriser og utmerkelser. I 1957 tildelte den internasjonale fotoorganisasjonen F.I.A.P.
ham sin hederstittel aExellene F.1.A.P.r med diplom, som var organisasjonens heyeste utmerkelse. Eide var lerste
nordmann som fikk prisen. Diplomet ble overrakt av formannen i Stavanger Kameraklubb, Thorleif Jacobsen.
Ii'aldentar Eide mon tnany honorary prim and dislii~ctioirs. In I957 the interirationalphotography organizativn. FIAe
outarded hint the honorav tite "Exelknce FJAP " ulith a diplotna uthich u'as the orgorization .i higitest hotrour. Ei& uw
the fint hbruvgian to u*in the prite. The diplonta u7as presented by the chairman of Staranger Contera Club, Thorw
Jacobsen.