Portrett, illustrasjon og dokumentasjon - Museum Stavanger

museumstavanger.no

Portrett, illustrasjon og dokumentasjon - Museum Stavanger

I

Stavanger Museums Årbok, Årg. 103( 19931, s. 91-162

Egil Henriksen

Portrett, illustrasjon og dokumentasjon

Fotografiet i itavanger fm 1885 til 1920


Idenne artikkelen skal vi ta for oss fotografiens utvikling i Stavanger fra den akonomiske

krise i 1880-arene til de vanskelige 1920-arene. Den er skrevet som fortsettelse av Tra

kuriositet til etablert handverk" i Stavanger Museums Arbok 1992.1 Her ble fotografiens

eldste historie pa lokalt plan beskrevet fram til 1880-arene. De store fallitter i 1880-arene

markerte en sterk tilbakegang, ikke bare for naeringslivet, men ogsa for det stavangerske

bysamfunn. Dette skjedde samtidig med at fotografene ikke bare hadde markert seg som

seri0se yrkesutovere, men ogsa hadde sett det nadvendige i a ga til sterre investeringer i form

av atelierer med tidsmessig innredning og utrustning i en tid hvor det krevdes mange ansatte

for a opprettholde fagets anseelse og den individuelle konkurransedyktighet. Den epoke vi her

skal ta for oss, er det naturlig a avslutte ved farste verdenskrig.

I denne fremstillingen er hovedvekten lagt pa de fotografiske firmaer og deres virksomhet.

Derfor har striden om sendagsfotografering og fotografenes organisering fatt betydelig plass.

Sporsmalet om det skulle vaere tillatt a fotografere om sendagen var en sak av prinsipiell

betydning, bade juridisk og naeringsmessig. Det ferdige produkt, fotografiet, vil iarst og fremst

bli omtalt i forbindelse med det betydelige antall illustrasjoner. Til slutt fdger oversikt over de

fotografiske atelierer og brukerne, fotografenes inntekter, samt en katalog over de aktive

fotografer som virket i eget navn i denne perioden.

Ogsa for denne artikkel har Susanne Bonges bok om "Eldre norske fotografer" vaert til

nytte.21 den biografiske katalog som folger, gar det likevel fram at mange fotografer er fayet til,

samt at flereopplysninger er korrigert og supplert. Den viktigste kilde har likevel vaert byens

aviser. Med sin sterkt publikumsrettede virksomhet var det naturlig for fotografene a bruke

pressen til avertissementer om nyetablering, flytting, nye produkter og metoder samt tilbud.

Pressen ble ogsa brukt til polemikk og erklasringer om avtaler mellom fotografene.

Avisredaksjonene fattet etter hvert ogsa interesse for den fotografiske virksomhet, slik at nye

atelierer og oppfinnelser fikk omtale. Fotografer har dessuten fatt aremalsomtaler og

nekrologer. I senere tid har ogsa eldre fotografer blitt gjenstand for tilbakeskuende intervjuer.

Ligningsmanntall og ligningsarkiv har vaert av betydelig nytte, og har blitt sammenholdt med

adressekalendre for Stavanger. Nar det gjelder organiseringen av fotografene har

forhandlingsprotokollen til Stavanger fotografiske forening vaert den viktigste kilde.3

Stavanger Museum arbok 1993


I

denne artikkelen skal vi ta for oss fotografiens utvikling i Stavanger fra den økonomiske

krise i 1880-årene til de vanskelige 1920-årene. Den er skrevet som fortsettelse av "Fra

kuriositet til etablert håndverk"i Stavanger Museums Årbok 1992.' Her ble fotografiens

eldste historie på lokalt plan beskrevet fram til 1880-årene. De store fallitter i 1880-årene

markerte en sterk tilbakegang, ikke bare for næringslivet, men også for det stavangerske

bysamfunn. Dette skjedde samtidig med at fotografene ikke bare hadde markert seg som

seriøse yrkesutøvere, men også hadde sett det nødvendige i ågå til større investeringer i form

av atelierer med tidsmessig innredning og utrustning i en tid hvor det krevdes mange ansatte

for å opprettholde fagets anseelse og den individuelle konkurransedyktighet. Den epoke vi her

skal ta for oss, er det naturlig (i avslutte ved første verdenskrig.

I denne fremstillingen er hovedvekten lagt på de fotografiske firmaer og deres virksomhet.

Derfor har striden om søndagsfotografering og fotografenes organisering fått betydelig plass.

Sprsmålet om det skulle være tillatt å fotografere om søndagen var en sak av prinsipiell

betydning, både juridiskog næringsmessig. Det ferdige produkt, fotografiet, vil først og fremst

bli omtalt i forbindelse med det betydeligeantall illustrasjoner. Til slutt følger oversikt over de

fotografiske atelierer og brukerne, fotografenes inntekter, samt en katalog over de aktive

fotografer som virket i eget navn i denne perioden.

Også for denne artikkel har Susanne Bonges bok om "Eldre norske fotografer" vært til

nytte.2 Iden biografiske katalogsom følger,gårdet likevel fram at mange fotograferer føyet til,

samt at flere opplysninger er korrigert og supplert. Den viktigste kilde har likevel vaert byens

aviser. Med sin sterkt publikumsrettede virksomhet var det naturlig for fotografene å bruke

pressen til avertissementer om nyetablering, flytting, nye produkter og metoder samt tilbud.

Pressen ble ogsa brukt til polemikk og erklæringer om avtaler mellom fotografene.

Avisredaksjonene fattet etter hvert også interesse for den fotografiske virksomhet, slik at nye

atelierer og oppfinnelser fikk omtale. Fotografer har dessuten fått åremålsomtaler og

nekrologer. I senere tid har også eldre fotografer blitt gjenstand for tilbakeskuende intervjuer.

Ligningsmanntall og ligningsarkiv har vært av betydelig nytte, og har blitt sammenholdt med

adressekalendre for Stavanger. Når det gjelder organiseringen av fotografene har

forhandlingsprotokollen til Stavanger fotografiske forening vært den viktigste kilde.3


Industribyen Stavanger kommer tydelig til syne i fot~grafier med de utallige fabrikkpiper i osire bydel.

Hermetikkfabrikken Norrig li til sjeen ved Lmig, og var startet i 1906.

Foio: Hakon Johannessen. 1913. Byarkivet

The i~iditstriul nuttrrr o/Stat-unger ca»ics clcarly i1110 jocits i81 Ihispltotogr~~ph o/ the iniruinrrablcfactoy cltinrneys o/Ilte

caster~t port of Ilte towlt. The Sorrigcan~tingfuctoy ras loruled alorig the qttu~sidc ul Len~iga»id uvnl into prdttclion in

1906.

Stavanger

I 1840-årene hadde Stavanger vokst fram til å bli Norges fjerde storste by. Denne posisjonen

har byen siden beholdt. Ved midten av 1880-årene er innbyggertallet nær 24000. I 1920 er

befolkningen nesten fordoblet, til 44000. I denne perioden vokste Stavanger fram til å bli en

betydelig industriby. I tillegg til verkstedindustrien var det først og fremst hermetikkfabrik-

kene som la grunnlaget for dette. I 1905 ble byens grenser utvidet til å omfatte vesentlige

arealer p% Storhaug og Villand. Her skjøt boligbyggingen fart.

Atelierer

Ved midten av 1860-årene hadde Stavanger fått sine første fotografiske atelierer, noe som

medferte at moter og publikums smak ble retningsgivende for fotografene, samtidig som det

ble mindre sjanser for fuskere i faget. Ved midten av 1880-årene var situasjonen at byens

eldste atelier i Kirkegaten 3 fremdeles var i bruk, i likhet med atelieret i "Apotekerhagen",


Stavanger kom sent i gang med kaiutbygging. Forst ved hrhundreskifiet ble forsie del av Skagenkaien bygd. Slike

motiver ble dokumentert av fotografer.

Foto: Hakon Johannessen * Byarkivet

Thc ro~stritctio>i ojpi~u.w did idiot slurt in Stoi~aliger irnlilos lalcos tlic liir>i ~ jlltt~c~~itir~. whrii Iliefirsl Mrt o]lkt~ Skogen

Qirni. tros buill. SirrA sccies iitrrc dortrniewled by piiutugraphcrs.

Dtn tyske keiser Wilhelni I1 haddeen spesiell forkj;crlighet for de norske fjorder. Keiserensskip.uHohenzollernr.gjorde

qsi visitter til Stavanger. Her er keiserens skip i Byfjorden fotografert fra Valhergtirnet en sommerdag i 1890.6rene.

Foto: Carl Jacobsen Byarkivet

Tiic (;c*rtsli~i hirispr Il'illid>n li, /rada spccioijoridt~rss/urI/ir ~Vururgirrnjjord.~. iliss/iip "t~o/~t~~~zollcrn"also arudc i~isils

Itr Stiit~u>tpr. Ht,rt is his ship idi I~yfinrde~i. p/iolofirop/it,d jroidi I'albergtdriirt oti a sir~~itidrt~r (kuy ditring Ihu 1890S.


Kirkegaten 21, ogJan Greves i Kongsgaten28. I Urgaten 6 b1eC.L. Jacobsensatelierdrevet med

sparebluss i påvente av bedre tider. Den store økonomiske krise i 1880-årene, som rammet

Stavanger spesielt hardt, hadde således som konsekvens at det mangfold av fotografer som

hadde vært i Stavanger i løpet av kort tid var blitt redusert til noen få firmaer som drev tungt.

Dette var kan hende en nødvendig sanering i en epoke da visittkortet hadde vært såpass

populært at alt for mange fotografer hadde kunnet tilby denne varen.

Den første betydelige nyetableringen var det Carl Korner som sto for. Etter at han nedsatte

seg som fotograf i Stavanger i siste halvdel av 1870-årene, hadde han drevet sin virksomhet i

atelieret i "Apotekerhagen". Der hadde han i løpet av få år kommet til å inneha byens

betydeligste fotografiske forretning. De høye inntektene gjorde det mulig for ham å kjøpe

Kirkegaten 30, som i 1887 ble ombygd med stort fotografisk atelier i annen etasje.

Ombyggingen ble u t ført etter tegninger av arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff. Her virket

Korner i tredve år med mange lærlinger og assistenter.

I 1878 hadde C. L. Jacobsen fått ombygd øverste etasje i Urgaten 6 til fotografisk atelier få

måneder før han døde. Da sønnene Carl og Louis i 1892 etter utenlandsopphold overtok

firmaet, ble atelieret gjenstand for betydelig modernisering, og det ble i 1897 av Lars Oftedal

karakterisert som "fotograf Jacobsens uovertrufne atelier"?

Etter den store økonomiske krise kom oppgangstiden i slutten av 1890-årene, noe som

medførte byggeboom i de større byer. Stavangers første forretningsgård ble reist i 1899 i

Østervåg 26-28. Byggherre var sandneskapitalisten Svend Øglænd. Stavanger Aftenblads

redaktør, Lars Oftedal, viet nybygget stor oppmerksomhet:

Øglrends ttye niurgaard

i Østervaag, pendant til Adolf Somas paa den anden side af Stenkargaden, nærmer sig

nu sin fuldf0relse. Der er bare noen kontorleiligheder og to butiker, som endnu ikke er

komplet færdige. Vi fo'r over den igaar fra botten til toppen. Ja botten vil si kjælderen og

toppen vil si et hus for sig selv lissom paa selve taget med sandstrød spadsergang

omkring, hvor der er anledning til anlæg af haver og blomsterbed, og hvorfra der er en

glimrende udsigt i alle retninger. Dette blir altsaa 5te høiden, naar vi regner fra

kjælderen. Ovenover denne har vi først butikleilighederne, i nivaa med gaden, saa du

detter ind å si. Ikke et trappetrin hverken op eller ned, og det er altid en fordel. I næste

etage opover er kontorleiligheder, hvoraf flere allerede er bortleiet. Saa kommer

beboelsesleiligheder ovenover der igjen. Storartede bekvemmeligheder, navnlig den

mod øst og syd paa 4 værelser og kjøkken til 500 kroner. Aa den udsigten!

Men her i sammeetage, i den anden ende, har vi no, som aldrig har været set mage til

her i byen, og som var den egentlige foranledning til, at vi netop igaar kom til å fareover

huset:

B. Noulaitd & co.s /otografiske atelier

Husker saa godt den tid, da dansken Tykier var den eneste fotograf med atelier i gamle

Lønnings hus. Aa du ynk. Men saant gaar, saalænge en raadergrunden alene. Da gik det


STAVANGER i Valbjergtaarnet

Postkortet, som har Valgbergtirnets ostfasade som motiv, har qsA fatt med seg fotograf Kamers

atelier i Kirkegaten 30.

Poslrard shouting the easl jara& oj Iblbergidrnel, ulik has also rablured Ilte studio beionging .b

pholographer KOmer al Kirkegalen 30.


og bra med butiker som Svend Svendsens paa Stranden, Mikal Berentsens paa torvet og

Gjertsens i Østervaag. Anderledes, naar konkurrensen begynder for alvor. Da blir den

ene nødt til å følge efter den anden med hensyn til indredning, udstyr og reklame, og

derefter en kappestrid paa livet for å kunneovertrumfe hverandre. Saaledes er det gaat

med di fotografiske leiligheder i byen ogsaa. Altid bedre og bedre, indtil Jakobsen i

Urgaden og Kørner i Kirkegaden præsterte noget noch nie i bemeldte retning. Men nu

har Norland & co. slaat rekorden. Norland, hvis fotografier har vundet megen

anerkjendelse, har hidtil hat sit atelier i gamle apotekergaarden, hvor man maatte

gjennem Iøngange, mørkelofter og forbi W.C.er for å naa frem, og hvor næsten ingen

kunde finde frem førstegang uden veiviser. At saanne ydre vilkaar er til gene og hinder

for forretningen, sir sig selv. Hr. Norland indsaa ogsaa dette og lurte længe efter en

gunstigere plads. Saasnart han derfor fik snev i, at Svend Øglænd hadde erhvervet

Ludvig Torsens grund i Østervaag og vilde bygge, var han paa ham og fik tinget sig

plads der. Men der skulde di se atelier, som har vasket sig. Først kommer du ind i et stort

pragtfuldt monteret venteværelse, hvor det er en fornøielse å sidde ned, og hvor en kan

faa lyst til å gaa ind bare for å nyde udsigten. Tænger og kammer og speiler og

allehaande greier, som hører med til damers toilet, er der i overflod; men vi ledte

forgjæves efter nogen herretang til å krølle mustasjerne - opover. Paa foresprgsel

oplystes det, at dertil bruges traade, fastbundne til skjægget, og staalkroger bag ørene.

Det maa di ligge med om natten. Hm.

Saa har vi selve atelieret ved siden - et umaadelig stort og smagfuldt rum, flot

monteret, drapperet og dekoreret. Et flonkende nyt fotografiapparat til 500 kroner og

med spilledaase i til barna stod der ogsaa. Her var der tillige et separat rum for damer,

som af forskjellige grunde kan tiltræng et no vidløftigere toilet og tilstelning. Gamle

'i'ykier sa altid det han, naar di klagte over fotografierne, at han ikke kunde hjelpe for

naturfeil. Men det ser næsten ud til, at di har lært det nu. For vi saa fotografier af folk fra

byen, der ingenlunde udmærker sig ved nogen overvættes skjønhed - jamen var di saa

vakre blit, at det var beundringsværdigt. - Begge di to store rum var belagt med

linoleum. Malingen og dekorationerne var udført af maler Jensen, overmaade smagfuldt

og fint. Drapperingen og det der var Thorstein Brynes verk. Arbeidsrum og saant var

ovenpaa, lyst og venligt. En søn af Tore Øglænd paa Sandnæs er hr. Norlands

kompagnon hernede. Vi ønsker dem tillykke paa den nye plads og i di prægtige lokaler.;

I løpet av det første tiåret på nittenhundretallet ble tre andre forretningsmurbygg utstyrt

med atelierer for fotografer. Den første var "h4auritzengaarden"som i 1903 ble reist på hjørnet

av Kirkegaten og Prostebakken. Hele øverste etaje var innredet som atelier, og her installerte

Carl Jacobsen seg hesten 1905. For ham var det bare å flytte tvers over gaten fra Urgaten".

1 1906 etablerte de unge fotografene Johan Figved og Waldemar Eide seg i den nye

'Forretningsgaarden" i Ostervåg 9-11.

Annet byggetrinn av farver Myhres murgård i Nygaten sto ferdig i 1910. Det fotografiske

atelier i loftsetasjen ble tatt i bruk av Waldemar Eide i 1911.


Disse fire atelierer er enestående ved at de representerer de eneste eksempler på

forretningsgårder i Stavanger som fra arkitekt og byggherres side har blitt utstyrt med lokaler

for fotografisk virksomhet.

Nye fotografiske atelierer oppsto likevel fremdeles ferst og fremst ved ombygginger og

ominnredninger av lokaler innen trehusbebyggelsen. Kongsgaten, som ikke var byens mest

sen trale gate, fikk to nye atelierer i 1899 og 1906, nemlig henholdsvis Kongsgaten 30 og 22,

begge etablert av fotograf Herseth. De nærmeste år - perioden 1907-1918 - ble det innredet

atskillige provisoriske atelierer, særlig for produksjon av bromidbilder. I 1917 flyttet

imidlertid Waldemar Eide til Kirkegaten 1, en gammel trebygning like ved Domkirken. Han

hadde fra han ble profesjonell fotograf utelukkende holdt til i atelierer i moderne

forretningsgårder.

I årene omkring 1900 var det flere unge fotografer som forspikte å starte egen praksis uten å

lykkes. Til tross for at de tok i bruk etablerte lokaler, maktet de ikke A drive regningssvarende

forretning. Hvorvidt de ikke var dyktige nok eller om konkurransen var for sterk, er vanskelig

1 I

Arkitekt Eckhoffs forslag til ombygging av Kirkegaten 30 med stori atelier. Tegning av nordfasaden.

' Byarkivet

Arrhilecl EckhojjS sugationjor tirc alteration ojhirk~galen 30, irirliilinga largeslu(iio. 1)rauingofthe worth elevation.


Den forstc fotograf som holdt til i Kongsgatcn 30, var Olaf Herseth fra 1899 til 1905. Da overtok Steinkopf \\'old.

Foto: Steinkopf \Vold. * Ryarkivet

ThrfirsI phulographer u-/ro liudpreiiiscs at hottgsgalen 30 tt4us Olu~Iierscth. lit uws lhercjron~ I899 unlil1905, uien

SIei~iLwpf IIbId Iook otter.


inneholdt atelier for fotograf Jacobsen i loftsetasjen. PA taket var det et i~ynefallende

reklameskilt.

Postkort produseri av Gustav Paulsen 1905.

dlaurittengdrden. al junclion ofhirkegaten asd Pruslebukken, urus buill in 1905. The architecl ulas Alvsaker. Il includrd u

studio for pholographer Jacobsen in the allic. On the roof uqas o speclacular adrerlising hoarding.

Postcard produced by Gustac~ Paulsen. 190.5.


å vurdere. Sannsynligvis ble de for mange samtidig. Konsekvensen var at de fortsatte som

anonyme fotografer i andres firma eller gikk over til andre yrker.

Atelierbelysning - kunstig belysning

De ferste avbildninger etter Daguerres metode og fotografien ble tatt utenhrs eller i

provisoriske atelierer hvor dagslyset ga den naturlige og eneste belysning. Etter hvert som

fotografer etablerte seg i rikt utstyrte atelierer som helst var innredet i loftsrom, oppsto

problemet med belysning. Det naturlige lys fra store, nordvendte ateliervinduer ble filtrert

gjennom tynne, blå gardiner slik at motivet ble jevnt belyst.

I siste halvdel av 1870-årene inneholdt stavangeraviser ofte avertissementer der de nyeste

belysningslamper ble særskilt fremhevet. Forskjellige fotografer reklamerte for det nyeste

nye, men det var stort sett de samme nyvinninger det dreide seg om. Byens offentlige

belysning kom fra Gassverket. Ferst i 1909 fikk man elektrisitetsverk i Stavanger.

Fra 1850-årene hadde man jaktet på kjemiske stoffer som kunne gi lynlys til et fotografisk

motiv. Blant annet ble brukt en blanding av svovel og salpeter. Under overskriften

Fotografering i et Øieblik - Fotografering uden Dagslys - Fotografering hjemme i Stuen.

kunne Stavanger Avis i desember 1891 presentere en lengre artikkel som kunne fortelle at

man har faaet Tag i en Lyskilde, som i graat Veir og om Aftenen gjør endog bedre

Tjeneste end Solen paa en klar Dag. Det er det saakaldte Magnesium-Lys. Man brænder

Magnesium, som er et af de saakaldte Jord-Metaller. Det indeholdes i mange af vore

Stenarter, men lader sig kun ved store Vidløftigheder udvinde i ren Tilstand, dog bliver

det billigt nok til den fotografiske Brug, som kun kræver smaa Mængder ad Gangen. En

liden Sky af Magnesium-Pulver brænder med en Glans, som bringer 0inene til at lukke

sig, men det er allerede udbrændt og sluknet, før 0iet er lukket, og imidlertid er

Fotograferingen foretaget.6

Hvorvidt de enkelte fotografer i Stavanger tok i bruk forskjellig lynlysteknikk, forteller ikke

kildene noe om. Men mest sannsynlig har dedelt kunnskapom nye produkter. Det var istedet

andre tekniske detaljer man la vekt på omkring århundreskiftet, nemlig kopierings- og

retusjeringsteknikk. Da sto platin- og bromidkopier heyest i kurs. Belysninger imidlertid helt

vesentlig for et vellykket resultat. Derfor ble jupiterlampen gjenstand for stor oppmerksomhet

da den kom. I Stavanger var det Hakon Johannessen som introduserte den i 1910.1 tillegg til

isynefallendeavertissementer i samtlige av byens fem aviser - noen over seks spalter - ble den

også gjenstand for avisreportasjer.


104 Egil Hetiriksoi

En "Jupiter-Lampe"

- har Fotograf Hakon Johannessen installeret i sit Atelier til Fotografering om Aftenen.

"Jupiter1'-Lampen, der er af tysk Opfindelse, viser et vakkert blaa-violet Lys og har en

kolossal, intens Lysstyrke. Den elektriske Lampe kan reguleres med Hensyn til Styrke

og Effekt, efter som det passer - konstant eller Øieblikslys -, og Lysstyrken vil man faa

et Begreb om, naar man hører, at Øiebliksbilleder tages paa kun 1/30 Sekund.;

Ssndags fotogra fering

I juni 1896 foregikk en polemikk i Stavangers aviser. Stridssprsmålet var om fotografiske

atelierer skulle drive sin virksomhet om søndagen, og de skrivende aktører var to av

Stavangers fremste fotografer.

"En Ven af Søndagsfred" hadde lagt merke til at det "i en herværende Fotografs

Udstillingsskab" ble opplyst om at atelieret ville være åpent for fotografering om søndager

etter klokken fem om ettermiddagen. Dette vakte "pinlig Opmærksomhed" hos ham. Sytten år

tidligere hadde nemlig denne fotografs firma vært med på å undertegne en kontrakt om at

byens fotografer ikke skulle bryte "Søndagsfreden".8 Innsenderen la i tillegg vekt på at

"Forretningens Assistenter" med dette ville få søndagen ødelagt. Han viste også til at

fotografer i Kristiania og Bergen nylig hadde "indgaaet paa Ophævelse af al Sendagsfotografe-

ring"?

Den søndagsfotograferende fotograf, Carl Jacobsen, tok snart til motmæle. Han fremhevet at

det niværende firma Jacobsen ikke kunne gå med på at kontrakten skulle være gjeldende så

lenge ikke enhver ny fotograf i byen måtte underskrive en slik kontrakt. For det andre var

firmaet/forretningen 36 hr gammel. Nå trengte den å bli innarbeidet. For det tredje påpekte

han at fotograf Herseth hver søndag fotograferte etter kl. 5 om ettermiddagen. Derfor var det

ikke Jacobsen som innførte ny praksis i forhold til helligdagsfreden. For det fjerde antydet han

at det ryktes at andre fotografer ville komme til å ha søndagsåpent. Jacobsen vil ikke dilteetter

andres praksis. For det femte understreket han at han ikke villegjøre bruk av assistenter om

søndagen, men kun personlig vrere tilstede i atelieret. Avslutningsvis forsrakte Jacobsen å

skape inntrykk av at han med sitt nye åpningstilbud hadde villet fokusere pa noe han egentlig

ville bekjempe. "Haaber at Loven snart vil standse alt Helligdagsarbeide."'"

Dagen etter var det en meget indignert Carl Korner som utbrst:

"Hr. Jacobsen har den uhørte Dristighed, mod bedre Vidende, at frakjende sig Andel i

den i sin Tid af Stavanger Fotografer sluttede Kontrakt om Ophævelse af

Sendagsfotograferingen."

"At Firmaet Jacobsen har underskrevet Kontrakten, er der mange, som kjender til. . ."l1


Korner viste til at Jan Greve og han selv var villige til å avlegge ed på dette, siden kontrakten

for tiden befant seg hos Jacobsen. Dessuten var Herseths firma nytt og derfor ikke forpliktet av

kontrakten. Korner kritiserte også Jacobsen fordi han på bakgrunn av et påstått rykte om en

annen fotografs planlagte sendagsfotografering så seg i stand til å oppheve en kontrakt som

hadde vært overholdt i sytten år, uten å orientere sine kolleger.12

Carl Jacobsen var drevet over på defensiven da han neste dag forsvarte seg. Han innrømmet

at det selvfølgelig ikke kunne bestrides at det i 1879 var kommet i stand en overenskomst som

var undertegnet bl. a. av C. L. Jacobsens Enke. Men hans "nuværende Kompagnon saavelsom

Undertegnede var dengang Læregutter og stod og staar derfor udenfor." 'Jeg har altid følt mig

moralsk bunden til den existerende Søndagsordning." Han avsluttet med denne "Opfordring

til d'Hrr. Fotografer: Lad os alle være enige om at hvile en Dag i Ugen."13

Det var en fornøyd C. Komer som avsluttet debatten. Han konstaterte at Jacobsen viste "en

god Vilje og da han ogsaa tilstaar, at Kontrakten er underskreven og som han selv siger at

Firmaet tilherer vort lille Forbund, saa er der om denne Sag fra min Side ikke noget videre at

bemerke." 'Idet jeg forudsætter, at der under disse omstændigheder snart vil komme en ny

Overenskomst istand, at samtlige herværende Fotografer lukker sine Forretninger for hele

Sendagsfotograferingen".lJ

Etter konflikten i 1896 ble likevel problemet stadig aktualisert de felgende %r. I oktober 1896

meldte Stavanger Aftenblad at "Ssndagsfotografering er nu praktisk talt forbudt i

Kristiania".15 Notisen var uten referanse, og uklarheten i teksten gjenspeiler det

problematiske i saken. Hva betyr "praktisk talt forbudt'?

Som vi har sett, ble fotograf Herseth av sine kolleger ansett for å være uten forpliktelser til

avtalen av 1879. Herseth ble likevel den fotograf som på grunn av sin virksomhet skulle

komme til å avklare dette konflikt fylte problemet. Etter å ha holdt atelieret åpent annen

pinsedag 1900 etter klokken fem om ettermiddagen, ble han politianmeldt og stilt for retten

anklaget for 'lielligbrde". Der ble han bøtelagt, men aksepterte ikke dommen og appellerte

den inn for høyere rett.16

I november ble det kjent at

Stavanger fotografforening har andraget stortinget om, at arbeide i fotografiske

forretninger maa bli forbudt paa søn- og helligdage.17

Stortingets sosialkomite behandlet saken og presentert esin utredning i januar 1901. Den viste

til at "andragendet" var anbefalt av Stavanger haandverks- og industriforening. Siden hadde

"fotografer i adskillige af landets byer givet forslaget sin tilslutning" i likhet med Bergens

haandverkerforening. Sosialkomiteen ga uttrykk for at den hadde sympati med "enhver

bestræbelse for at indskrænke søndagsarbeidet". Likevel hevdet komiteen at den i dette

tilfellet var i "tvil om hvorvidt speciel bestemmelse skulde vaere særlig paakrævet", og

konkluderte med at den ikke kunne anbefale "yderligere spe~iallove".~~

Sosialkomiteens uttalelse ble oversendt regjeringen. I motsetning til ønsket resultat

medferte henvendelsen fra "Stavanger fotografforening" at det nå var fritt fram for


sendagsarbeid i fotografenes atelierer. Hakon Johannessen, som fra 1901 hadde vært

medinnehaver av fotografisk firma, kunne senere fortelle:

Søndagene var de travleste dagene vi hadde. Det var nemlig den eneste dagen folk hadde

tid til å gå til fotografen, og det hendte at jeg tok opptil et par hundre bilder på en eneste

sendag.'"

Under første verdenskrig fikk fotografforeningen flere ganger henvendelser fra assistenter

med ønske om fritak for helligdagsarbeid. Foreningen stilte seg stort sett avvisende, men i mai

1918 vedtok omsider de seks firmaer i Stavanger Fotogafers Forening at deres atelierer skulle

være 'lukket alle Sen- og Helligdage fra og med Søndag den 9. Juni d. A. Al Fotografering

udenfor Atelierene indbefattetV.2"

Vore Atelierer er lukket alle Son- og Hellig-

dage fra og med Sondag den 9. Juni d. A.

Al Fotografering utenfor Atelieret indbc-fatiet.

Waldernar Eide. J. W. Eslrildsen.

Osc. Gulliksen. Hakon Johannessen.

John Kjalvik. Steinkopf-Wold.


"The Gttildhull"at Sirsdtabukk~tt, Skagen. It utus hcre [hal Sia~wnger's Photographir Trude Utiiott urasasfoirnded in dfuy

1906.

Stavanger fotografiske forening

ble stiftet den 10. mai 1906 i lokalene til Stavanger Haandverk- og Industriforening ved

Skagen. Denne bygningen het på folkemunne f'Håndverkshallen" eller "Det hvite hus".

Det var fotograf Einar Oulii som hadde tatt initiativet og invitert sine kolleger og

konkurrenter til en sammenkomst for å drsfte mulighetene av å stifte en forening blant byens

fotografer som skulle ivareta yrkesgruppens interesser. Dette forslaget fikk enstemmig

tilslutning og ble undertegnet av ni av byens fotografer. Til "bestyrelse" ble valgt Einar Oulii

med syv stemmer, Carl Korner med fem og Hakon Johannessen med tre stemmer. De fikk

myndighet til å konstituere seg selv og fordele styrevervene seg imellom, hvilket de gjorde den

l. juni i Henrichsen & Co's atelier i Kongsgaten 28. Formann ble Carl Korner med Johannessen

som viseformann, mens Oulii fikk vervet som sekretær og kasserer."


Foreningens første medlemmer representerte et bredt spekter med hensyn til alder og

erfaring i faget. Carl Korner var 57 år og nestor. Med sitt myndige vesen var han også det

selvfølgelige valg som første formann i foreningen. Både Børe Norland og Carl Jacobsen hadde

vært tredve år i faget. Olaf Herseth hadde startet sin virksomhet i nittiårene, mens

Johannessen, Oulii, Figved og Eide var unge og forholdsvis nyetablerte i Stavanger.

Foreningens lover ble vedtatt på medlemsmøte på Grand Hote1 den 23. november samme år.

Der heter det at "Stavanger fotografiske forening blev stiftet med det formaal, at varetage og

fremme standens interesser". "Som medlem kan optages enhver selvstendig fotograf i

Stavanger og ~megn."~

Stavanger fotografiske forening viste i årene 1906-1909 sterk vilje til å hevde fagets

interesser. Foreningens medlemmer ser ut til å ha vært engasjerte debattanter med sans for å

hevde sine meninger.

Den første utfordringen foreningen tok oppgjør med, var "den utidige konkuranse af Hr.

skomager Kjøllevig med flere, der nu er sat igang". Foreningens formann, Carl Korner, ivret

for at man skulle komme fram til en felles holdning i denne sak. Bakgrunnen var, som det

heter i senere avisoppslag, at omreisende fotografer i distriktet hadde utgitt seg for å være

representanter for fotografiske firmaer i Stavanger. De hadde tatt opp bestillinger mot

forhåndsbetaling, og i den grad ferdige fotografier var blitt levert, var det så som så med

kvaliteten. Fotograf Mortensen, som nå hadde etablert seg på Sand, la fram forslag om "ved

bekjendtgjørelser at søge oplyst for landsbefolkningen hvad disse herrer er og hvad der fra det

hold kan ventes". Carl Jacobsen var skeptisk til å hindre kolleger i deres lovlige arbeid. Istedet

manet han forsamlingen til heller å arbeide for å få fotografien lovbeskyttet. Korner foreslo så

at foreningen skulle opprette en "reiseforretning" for på den måten å møte de omreisende

fotografer på egne premisser, noe forsamlingen sluttet seg til.23

På medlemsmøte i Henrichsen & Co's atelier i Kongsgaten 28 et par dager senere ble det

vedtatt å opprette et uansvarlig aksjeselskap. I styreprotokollen heter det at "aktiekapitalen

tegnedes paa stedet." Stavanger Forenede Fotografer, som aksjeselskapet ble kalt, er omtalt

annet sted i denne artikkel.

De viktigste saker foreningen tok opp de følgende år, var knyttet til priskonkurranse. Man

ønsket felles strategi for å øke prisene, noe som likevel møtte motber blant enkelte. Samtidig

var man på vakt overfor en type "ggodtkjøbsatelier" som B. Norland og sønn var i ferd med å

opprette.

Etter hektisk møtevirksomhet i oppstartfasen, dabbet interessen for foreningsarbeid

tydeligvis av. Mellom 02.11.1909 og 15.01.1915 ble ingen referater fra styre- eller

medlemsmøter innført i protokollen.

Den 15. januar 1915 ble det avholdt konstituerende mete for å gjenoppta foreningsvirksom-

heten. Etter forslag fra Oscar Gulliksen ble foreningens navn endret til Stavanger fotografen

forening. "Det besluttedes at foreningen skal innmeldes i landsforeningen." Protokollen ble

undertegnet av O. Gulliksen. H. Johannessen, Olaf Herseth, Carl Korner og Waldemar Eide."

I april ble nytt styre valgt, bestående av Hakon Johannessen som formann, Oscar Gullikscn

viseformann og Waldemar Eide sekretær og kasserer.?"


En gjennomgripende bestemmelse for yrkets status skjedde i disse år ved at fotografyrket i

1913 kom inn under håndverksloven. Dette innebar ingen dramatisk endring for de

fotografiske firmaer, men kom til å sikre rekruttering under ordnede forhold.

Veteraner og tillitsmenn i Stavanger foiografers forening fotografert i Hakon Johannessens atelier i Kongsgaten 28 like

etter annen verdenskrig. Fra venstre Oscar Gulliksen (1872-1957). All Sorland (1908-1933). Gabriel T. Espedal (1%:-

1968). Hakon Johannessen (1880-1978). Johan W. Eskildsen (1881-1964) og \Valdemar Eide (3886-1963). Nrstorrn

(;ulliksen liar gruppens oppmerksomhet .

Foto: Hakon Johannessen Per Johannessen

1Ftcraris arid conrcrrcrs ojIIit~

Statangcr I'hotopaphic Uttiorr at Ihc stitdio oj Halmti joliarrcsscrr in Kungsgatcti 28. ~rtst

(ijlcr thc Sccotrd Hbrld Ililr. Frottt thc lcjl. Oscar Gtilliksctr (1872- 19.5 7). .Alf Sorland (1908-19.5.?). (;u;ubricl 7: Es/>r(i~~l

(1887-1968), Ilakort joliantiecsctr (1880-/Sil?), joharr Il: Eskildsctt (1881-1!164) atrd Il'aldcrriar Eidc 188li-I!)(i:1/.

iVr.stor I;rtllikscrr has the atlrrrtiotr o/lhr groitp.


Stavanger forenede fotografer

I februar 1907 hadde Stavanger Aftenblad følgende oppslag:

Upaalidelige reisende fotografer.

Stav. fotografiske forening gjør modtræk.

Distrikterne heromkring har i den senere tid været bereist af endel fotografer, som

paastaaes at være upaalidelige og uærlige; de modtar bestillinger paa bromidbilleder og

udfører fotografering af personer, gaarde osv., hvorefter de modtar forskudsbetaling -

og senere intet leverer.

For at mde dette uvæsen har Stavanger fotografiske forening, som bestaar af

samtlige herværende fotografer samt hr. Rasmus Mortensen, Sand, besluttet at danne

et aktieselskab under navn af "Stavanger forenede fotografer", som vil udsende reisende

fotografer, udstyret med nødvendige anbefalinger og med fuld garanti for i enhver

henseende forsvarlig behandling2"

Til Publikum!

Et par reisende fotografer, en hr.0luf Henriksen og Olsen, der i sommer i byens omegn

og i fjordene, har drevet paa med fotografering af gaardeog personer, er gjentagnegange

blevet fowexlet med vort firma, idet landsfolker kommet til os for at kræve sine betalte

og længe ventede fotografier. Da vi ogsaa har faaet endel mindre behagelige breve, fra

folk, der i maaneder har ventet paa sine billeder, finder vi at maatte gjete opmerksom

paa, at vi absolut intet har med disse fotografer at gjøre.

Henrichsen & co.,

Kongsgaden 28.

Advarsel!

Da den fotografiske forening i Stavanger er gjort bekjendt med, at endel, tildels

uvæderheftige folk reiser rundt i de forskjellige distrikter og optager ordres paa

bromidbilleder, samt udferer fotografering af personer, gaarde etc. mod hel eller delvis

forskudsbetaling, og da det gjentagne gange har vist sig, at publikum enten ikke har

faaet sine betalte billeder eller ogsaa har faaet ubrugelige og værdiløse sager, tillader

man sig at rette en indtrængnde advarsel til publikum, om ikke at indlade sig med alle

og enhver.

For nu at modarbeide dette uvæsen har Stavanger fotografiske forening startet en

reiseforretning under firma "Stavanger forenede fotografer", samt engagret endel

herrer, som vil bereise de forskjellige distrikter, og som ved at fremvise en trykt

fuldmagt fra Stavanger fotografiske forening forsynet med formandens attesterede

underskrift, er berettiget til at optage ordres paa saavel fotografering som bromider

m. m.


Publikum vil saaledes have en sikker garanti for at faa sine billeder i rette tid og

ligeledes samvittighedsfuldt udført, det er derfor at anbefale enhver at vente til

foreningens udsendingr indfinder sig.

Stvgr. fotogr. forening.

C. Korner,

p. t. formand.

Indmtri-, forretnings- og reklamefotografi.

Fotografiet ble utviklet i en tid hvor den merkantile konkurranse ble synliggjort i bilder, og

hvor fotografi skulle komme til å dokumentere bedrifters grunnlag og ekspansjon, samt

varenes fortreffelighet.

I Stavanger ble fotografi tatt i bruk som informativ reklame ved utgivelsen av heftene

"Stavanger Næringsliv" fra 1903. Forfatter var konsul I. S. Isachsen og fotograf ofte den unge

Hakon Johannessen i firma Henrichsen & Co.

Fra 1912 ble det utgitt hefter i serien "Stavanger Nærings- og Forretningsliv i Tekst og

Billeder" på Hanches forlag i Kristiania. I 1912 utga ogStavanger Handelsforening på

Dreyers forlag boken "Stavanger by's industrielle og tekniske utvikling". Disse publikasjo-

nene hadde det til felles at de ved siden av å vise til utviklingens fortreffelighet fant det

nødvendig å illustrere bedriftenes eksteriører og interinirer samt vise portretter av den enkelte

bedriftens ledere til forskjellig tid.

Til enhver tid var det en forretning, bedrift, forening eller organisasjon som hadde et år å

feire, og det lå prestisje i å markeresg med rikt illustrerte jubileumsskrifter. Disse bidroog

til markedsføring.

Ved aksjeselskapet Tous femtiårsjubileum i 1905 ble det utgitt en omfangsrik jubileumsbok

med fotografier av Henrichsen & Co. I de nærmeste etterfølgende år florerte publikasjoner

knyttet til næringsliv og private organisasjoners tilstelninger i Stavanger.

Pinsehelgen 1909 ble "ottende store sangerfest" arrangert i Stavanger. Dette var en stor

begivenhet i byen, og avviklingen av stevnet vakte allmenn anerkjennelse i landet. En

provisorisk hall ble reist ved jernbanestasjonen, og de impliserte var preget av dugnadsånd.

Boktrykker Jakob Dreyer bidro med en gedigen trykksak - en bok på nær 200 sider - som ble

utdelt til samtlige deltakere på sangerfesten.

Naar jeggik igang med utgivelsen av nærværende bok, saa var det med det haap, at den

skulde kunne befæste og utvide kjendskapet til Stavanger, byens næringsliv og dets

utvikling. Det rike billedstof haapet jeg skulde øke interessenzi

skrev boktrykker Dreyer i forordet. Han tilføyde at ''Partierne av Stavanger er reproduceret

efter fotografier av fotograf Waldemar Eide". Etter at stevnet var avviklet, produserte Dreyer

en praktbok til minne om arrangementet.


Portreli, illustrasjoli ogdokiit~ieatasjo~i 113

En kjepmann som visste A dere bruk av reklame, varJens Andersen i Skagen 12. Han hadde utallige avisannonser for

stadig nye varer. Fasaden mot Skagenkaien forteller at uHer faaes omtrent alt muligt)).

Foto: Hakon Johannessen, 1912. * Byarkivet

One Iradesntan who kneur hoiu to ntake use of adverlising wasjens Andersen at Skagen 12. He hud innunrerable newsbaper

adwrtisenients for an evergrowirig range ofneulgoods. The Jacade on the Skagen quay proclaints; "Just about evetything

atrailable here'.

I 1911 ble boken "efter opfordring utgit paany, da det uttaltes at boken vilde ha interesse for

alle de fremmede gjæster som ankommer til byen iaar i anledning de mange avholdendes

landsstevner",28 Boken var tildels "forsynet med nyt billedstof".


HakonJohannessens fotografi aven mann ved Keinerts falsemaskin ble brukt i annonse i Dreyers bok til landssievnene

i Stavanger i 191 1.

Foto: Habn Johannessen, 1911. * iiyarkivct.

H(h~ku,i jokannosst~n's pkologr~~pli ufo tricr~i sc.cllcd (r1 Rti~icri's jolditlgi rticxcliit~e rc~is itsrd us uti adi~crlisrttic>il i11 Ilir book

prodircrd by L)rejrr /or Iirr traliotral co~tgrrss i11 Slut~a>tger i~t IY11.


i>(lrlnl6 illirslrasjori og clokir~~ir)i/asjo,t 115

E N AF DE VIGTIGSTE medvirkende aarsager

til den enestaaende store fremgang som

den norske sardinindustri har gjort er de betydningsfulde

opfindelser paa de arbeidsbesparende

maskiners omraade.

Reinerts falsemaskine

indtar blandt disse en

fremtrædende plads.

IIQ%usj;dreret besK~~åveBae

med oplysninger og attester sendes paa forlangende gratis.


Hermetikkfabrikkene dominerte byens næringsliv fra Arhundreskiftet. hlens de eldste ble innredet i gamle pakkboder

vtd sjoen, gjorde nye transportmAter det mulig å byge fabrikker i nye industrisirek. Kekovnenes karakteristiske

skorsteiner viste fabrikkenes kapasitet. Stavanger Cannings fabrikk i Avaldsnesgaicn 7.1 sto ferdig i 1912.

Interiorene til hwreer fra The Vikingsardine Factory i Nedre Banegate51. Hermetikkfabrikkene var fent og fremst

kvinnenes arbeidsplass. De arbeidet som atrædersker, klippersker, og 19ggersken. Orersi ser vi atraxierskene* i

virksomhet. Teinene ble plassert i rammer, w disse ble fort videre til rekeriet, hvor mennene overtok. Disse

fotografieneer eksempler pi bilder som ble brukt som informativ reklamei publikasjonen Stavanger bys industrielleg

tekniske utvikling som ble utgitt i 1912.

Foios: Hakon Johannessen, 1912. *Hyarkivet

Thc cutitiitig induslry dor~iitrutfd Iltr toultt S inditslriul rcoitoatj /rotti turn o/ the cnttttry. Ii'ltilsl tltr oldpstfaclorics urrc

lorutcd itt ~Uu~urehoitsrs ncur Ihrscu. tteul trurisfiortaliott selhods tttod~ilpossible lo buildfuctorirs ir reul inditslrial urci~s.

Tltr ckorriclrrislir rhiniricy slacks oj Ihc sntokittg otrtts fiit'c urt irtdicution of /hr capucib o/ Iitr jarlorics. Tlic Siui*att~cr

Crittrtit~g juclory trm cotnplclcd iri Ai.aldst~csguleri 74. it1 1912.

Tiic inlrrion to Ihr rigltlarrjrotti Tite 14kingSordiric Forlory iit Nedre Hotiegule51. Tltccunnitig~iuctories irerr jir~lat~d

Jorrtriost ~('ork pluces for u~o»ic~i. Thq uorked us "lltrrudcn. cttlten arid pucken': Tiir ttpprrrttosl pitoio show til(.

"lltr


118 Egil t1c11rik.wi


Ibrlridl, illitslrusjori ug dokttnic~nlasjun 119

Pi bestilling kunne fotografer rykke ut og avbilde private begivenheter, helst i afinereu hjem. Denne bryllupsmiddagen

er det Chr. Bjelland som er vert for hjemme i uhlunkehagenr PA Einanes, hvor datteren Gunhild er brud. Midt i bildet

hennes ny svigerfar. C. Henriksen, som gjorde mye for ai byens historie skulle bli dokumentert og kildebelagt.

Foto: Hakon Johannessen. 1915. * Byarkivet

II it3as possible to book a pliofographer lo Irairl out and fake pirittres ojprioafefunciions. prcjcrabb in ilir more "refined"

hotna. Iiosfing Iltis it~eddingdi~ner is Glir. Rjelland af liis hotne "dlitikeliagen "it1 Eiguties. liis daugliter Citnhiid is the

bridr. In the cenln of Ilte picture is lier tie* jather-in-luut, C. Henriksen, uilio did nittch lo erisitre the hisforical

ducit~nenfalion of Iliu fosn as sel1 as the preseri.ution of origi~ial sottrre malerials.

Llrsrnf li1 c'enslrr:

Yye tekniske insiallasjoner blegjerne avfotografert til bruk i annonser og reklame. Iktte bildet viser en ny bakerovn i

K. A. Idsoes dampbakeri i Verksgaten 1.

Foto: Hakon Johannessen, 1912. * flyarkivet

.YFI(I fechnical i~islallalions UVR rery oflen pliofographedfor itse in annuitncemenfs arid adtrrliseniriils. This plrofo shoss

Ihr nrit tmking owa al R. A. Idsea bakery in I'Prksgalen I .

Sctirrsf fil triisfre:

Kontorinterior i Smorfabriken Victoria pi Jorenholmen. Et slikt fotografi tjente som reklame i publikasjoner hvor

bedrifter nærmest fikk presentere seg selv. Et moderne konturinterior vistedyktig forretningsdrift og skullegarantere

fabrikkproduktenes kvalitet.

Foio: Henrichsen & Co.. 1903. IIyarkivei

Tlic o~j7ce inlerior offhr bitfler jacloq. Ilcforia. al jorenholnirn. rl pliolograpli sitrli as Iliis wnvd as an adtrrfiwnie~il in a

publiialior shcrc cont/Hinirs niore or IcsprtwnW thenise1i.e~. tl rnodern ofpce inlerior shosed an eficirrilly run business

it~liicli sliould guarunkee a quali&facloty protlttr.


Formannskapets fotografier.

Den kommunale fotosamling.

Et spesielt initiativ ble tatt i 1899 da agent og bystyremedlem C. Henriksen foreslo for

Stavanger magistrat og formannskap at man skulle la avfotografere eldre hus og

bygningsmiljwr i Stavanger som sto i fare for eller burde være gjenstand for ny regulering.

Henvendelsen ble positivt mottatt, og medførte umiddelbart at bortregulerte bygninger ble

avfotografert. Disse bilder kom til ådannegrunnstammen i formannskapets fotoarkiv. I første

omgang var det fotograf Jacobsen som fikk oppdraget. Etter hans tid ble det fordelt på flere

fotografer inntil kommunen opprettet modellverksted med egen fototjeneste. Dessverre har

disse fotografier stort sett vist motiver preget av forfall. Likevel har de sin betydelige

dokumentariske verdi.

De første bygninger og strøk som ble fotografert, var ikke typiske saneringsområder. Ved

torget lå f. eks. patrisierhus som var blitt oppkjøpt av Stavanger kommune ved dsdsbo og

fallitter utfra behovet for en fortsatt utvidelse av byens markedsplass. I slutten av 1890-årene

påbegyntes nye kaiutbygginger som medførte nye gjennombrudd for gateløp langsmed

sjølinjen. Tollboden ved Nedre Strandgate ble erstattet av et nybygg ved Skansekaien. I 1906

ble Alexander L. Kiellands hus ved Breiavatnet revet til fordel for ny posthustomt. Hele tiden

var Carl Jacobsen til stede og avbildet de gamle bygningsmiljoene i tråd med C. Henriksen og

formannskapets intensjoner fra 1899.

Fra århundreskiftet fram til annen verdenskrig fikk Stavanger preg av å være Norges mest

utpregete industriby. Mer enn halvparten av byens befolkning var knyttet til industrivirk-

somhet ved yrkeog familie. Dette kom til ågi seg vesentlige utslagi bybildet. Fabrikker erobret

plass i gamle handels- og boligstrsk som Vågen og Lervig. Den ekspansive kommunen foretok

mange nyreguleringer og oppkjøp av eiendommer, noe som snart medførte forfall og

saneringsstrøk. Derfor far kommunens fotografering preg av en by i forfall med nedslitte

bolighus og dårlig regulering. Dette gjelder fsrst og fremst fire områder: Kleiva, Straen,

Syllberget og Øvre Blasenborg.


Da formannskapet i Stavanger haddebesluttet P byggeoppen kommunal fotosamling, benyttet man ogsP anledning til

P la seg avbilde hos fotograf Jacobsen, som monterte portrettene av bystyret. Samtidigfikk man innhentet portretter til

et samlet ordfarergalleri.

Ved kommunevalget i Stavanger 1901 fikk kvinner begrenset stemmerett. Som vi ser av bildet, ble seks kvinner

innvalgt blant 68 representanter.

Nummer sju fra venstre i nest nederste rekke er agent Chr. Henriksen (1839-1920), som i 1899 tok initiativet til den

kommunale fotosamling.

Foto: Carl Jacobsen Byarkivet

ii'hen Ihe ueculitv coniniillee of the Iwol council decided lo eslablish a municipal pholo colleclion. Ihey ako h k Ihe

opporiunio of haoing their omn phobgraphs laken al Jacobsen k Studio, and the purtraiis of the fouvr councillon xere

mounled. At thesonre lime oiherporfroiis uwregalhercd logelher and agallery ofpictures ofnrayon oflhe town ras built up.

Al lhe lime oj Ihe 1901 council eleclions in Slawnger. uromen uwe gitvn limiled roling righis. As tce sce {rom the

phologroph here. sir uvrnen uvere amongsl Ihe 68 elecled represenlalitw.

Theperson seoenllifrom thelefin the rou~secondjrom lhebollom, is theageni Chr. Henriksen (1839-1920), sho bok the

iniliaiitpe for establisliing the municipal colleclion in 1899.


122 Egil Henrikwn

1 1899 bestemte Stavanger kommune å bygge opp en fotosamling av eldre bygninger somskulle &es og bymiljeer ;m

ble omrenulert. Et av de ferste bilder i denne us am line en^ viser Koneseaten 18 like for huset ble revet i mai 1899.

vinduenier allerede knust, slik sporten var. I forgrunnen er vin ark ei.-

Dette huset hadde engang vært poeten Sigbjern Obstfelders barndomshjem. Her ble han fedt 21. november 1866.

Foto: Carl Jacobsen, 1899. * Byarkivet

In 1899 Stavanger council decided to conipile a collection of phoios o/the older buildinkg due lo k pulled down as ule11 as

lou~nscapes thal rere lo be redeueloped. One o/tliefirst pictures in this collectionfealures Korigsgaten 18 imniediately prior lo

ifs demolition in Atay 1899. All the utiridoufs are already broken as a resull o/cont~mporary "sporting activilies"! In the

foreground is Byparken

This house itlas the childhood home of the poet. S*eni Obsijdders. Hu utas born here on November 21. 1866.

Huy re side:

Alexander L. Kiellands barndomshjem li ved Rreiavatnet. Her bodde han ogsA 1888-190'2.1 de ti Arene han var byens

magistrat og borgermester, hadde han kontor i sitt hjem. Etter hans d d i 1906 ble huset solgt til nedriving og

bortflytting for å gi plass til byens nye posthus.

Fotos: Carl Jacobsen. *Byarkivet

Aluander L. tiiellattd Schildhood home wassilualed al Breiar-atnel. He akio lived tiere /rom 2888-1902. For the len Jean

that h p u'as the torn S magistrale and rrtayor. he hud kis oflire at his horrie. rl/ler hk duath in 1906 Ilie house u*as sold for

duntolitioii and reinoilal. Tlik made uwy for the loutn's new post ofire.


Ibrtri,tl. illustrasjon og cit~kirrrieritasjori 125

Omkring 1900 ble flereeldregatelop regulert. Dette medforte at hus ble revet eller flyttet. Bildene viser Øvre Dalgate pa

BlAsenborg. Verksgaten ved Nykirkebakken og de forste hus i OstervAg.

Fotos: Carl Jacobsen Byarkivet

rlround the 1900s scwral ojthe old strceis u.erc rcroirted and Iltis lid lo tlic dentolitio~t arid nrori~igojhouscs. Th~l>iciurcs

sliou~ Dijrc hlgatc (it H&isenborg, &rksgalcri at Sykirkebakkcn and thc jirsl hoirscs in Ostcnvig.


126 Kgil Ilenriksen

Blant fotografer som virket i Stavanger i pionertiden fra 1860-årene, var det nok fleresom kan

regnes som amatarer. De så mulighet for raske inntekter, men falt fort gjennom da publikum

krevde rikt utstyrte atelierer på hoyde med siste mote.

Gelatinplaten -eller brrplaten, som den populært ble kalt - gjordedet mulig for amatører å

fotografere for så å overlate fremkalling og etterbehandling til profesjonelle spesialister. Etter

at den i 1880-årene hadde erobret markedet samtidig som små håndkamera ble produsert, ble

fotografien populær blant en ny type amatører som fotograferte for fornøyelsens skyld. De var

først og fremst unge menn som hadde fått utdannelse eller yrkespraksis i teknisk eller

merkantil retning i England, Frankrike og Tyskland. Det dreide seg om folk som likteå omgås

mennesker innenfor sitt eget samfunnslag i arbeid, fest og fritid. Fotografiene er preget av den

utviklingsoptimisme som gjenoppsto etter den store ~konomiske krise i 1880-årene. Med sitt

umiddelbare preg av glede og frodighet har disse fotografier h0y verdi som supplement til de

profesjonelle fotografers atelierbilder. Sånn sett er borgerskapets liv godt illustrert og

dokumentert også i Stavanger. Dessverre var det knapt noen amatørfotograf som hadde

interesse av å avbilde annet enn sitt eget miljø og omgivelser man ferierte i. Derfor fins

tjenerskap bare som sjelden staffasje.

Fra 1890-årenes Stavanger skal særlig fremheves tre amatarfotografer: Endre Qvie Berner

(1853-1925), Georg T. Monsen (1866-1926) og Michael Eckhoff (1873-1952). Amatørfotografiet

ble sdpass utbredt at flere som har etterlatt seg album eller negativsamlinger i ettertid er blitt

kalt "fotografer". Når vi kommer inn i det 20. århundre er det viktig at man setter klart skille

mellom profesjonelle og amatarer, samtidig som begrepet "amatnr" må defineres. I Stavanger

på 19Wtallet betyr "amatar" en som fotograferer for d delta i konkurranser og foreningsliv.

I årene under og omkring første verdenskrig ble det stadig arrangert konkurranser for

amatørfotografer. Blant de som hevdet seg, var Carl Liitcherat og Hans Henriksen.

Fra lS80.iirene var det mulig for amatsrer A drive fotografering, mens negativplatene ble levert til profesjonelle for

fremkalling og kopiering. Den ferste tiden var det likevel nesten bare de mest velsdende som drev med dette. Disse

samlingene har ofte stor kulturhistorisk verdi.

Borgerskapet pA landtur med nistekurver og spillediise. Fotograi er kjopmann Endre Berner (1853-1925) til venstre

sammen med sin forlovede, Anna Gjemre.

Foto: Endre Berner, 1890. * Byarkivet

From the 1880s if ulas possible /or antateurs to practise photography. The negatives uiould Iheri be delir~ered lo the

projessionalsfor developing and copying. Houiever, initially it u~as virtually only the mos! uvll to do tliat did this. These

collections areoften o/grealcultural hislorir ralue. A middle class/amily oul/or a picnic rith hampers atid musical boms.

Tiiepho&graplher is shop keeper Endre hier (1853-1925) on the lefl, togefher uifh hisjiarice, Anna Gjemre.

Dette fotografiet er en god illustrasjon pi hvor vanlig det var med tjenerskap i store hus. Dette var og& en betydelig

arbeidsplass for ugifte kvinner. Bildet er tatt i ~Munkehagenn ved Eiganesveien i 1903 av skipsreder Georg T. Monsen.

Fru Martha Monsen sitter pfi verandatrappn med ire av sine barn rundt seg. I barnevcgnen ligger en nyfdt. De fire

voksne kvinnene er fra venstre barnepiken, kokkepiken, strykepiken og barnepleiersken.

Foto: Georg 'I: Monsen, 1WJ. Byarkivel

Thisplioto is agood illustralioii ojhor usual it uws to eniploy sewanls in bighoitses. This uws alsoan important ulork plare

/or uamarried uronien. Thepicture uw laken al "Alunkehagen "in Eiganestvien in 1903. byshipou?nrr Georg T. dlorisen.

hlrs. 4bloorisen sits o11 the tterandasteps udh Ihreeo/herchildrenaroundiier. In Iheprain Ika neutbom baby. Thelouradult

uponteri are, /rot>i the lejt, the cliildrun's nanny, the kitrhen maid, the iaitndry maid and the children S nurse.


128 Kgil Henriksen

--

Disse tre bildene av skonnertskipet "Økonom" viser et seilskips avseiling fra ankerplassen i Vigen uten bruk av

slepebai. a0konomm ligger apa svai# for babord anker mens mersseilene leses. H det andre bildet er mersseilene straki

mens wrige seil gjeres loss. Deretter kan skipet stevne ut Byfjorden.

Bildene er tatt av skipsreder Georg T. Monsen fra et sjehus ved Skansekaien. De er gode eksempler pA hvordan en

amatarfotograf kunne oppfange situasjoner som den profesjonelle ikke hadde blikk for.

Foto: Georg T. Monsen, 1897. Byarkivet

These theree picfures of the schooiier "Ohnoi~i " shoul Ihe dejarlure o/ a sailing ship froni ifs mooring poinf in \'&ert,

sithoul flle useojfugs. Tileshiplies "su~inging"on ilsport sideancI~oru~i~ilethe osai is lsened In fhes~condpicfurefi~c

fop sail is taughi ulhikif fhe ~Ihersails are loosened. The ship is Ilren ready lo make its u*ay out o/ Ryhord.

Thepicfuresan taken by ship osner Georg 'I: Abiiseafrom a rhar/houseoii Skansekaieli. Theyaregodemmbles ofhow

the arnafeurphotographer coitld capture the ntonte~if ulhich fhe pro/essionalperhaps did riof hare the eyefor.


130 Eail Hertrikseri

Aviser

På 1800-tallet haddeenkelte aviser, magasinerog tidsskrifter illustrasjoner i form av tresnitte-

knikken xylografi. I stavangeraviser ble slike illustrasjoner først og fremst brukt i annonser.

Det tok lang tid før fotografiet ble tatt i bruk, og da kun i liten grad. Grumsete bilder fra store

begivenheter eller av beremte personer kunne forekomme. En avis som Stavanger Aftenblad

kompenserte sin manglende evne til å gjengi fotografier ved å bruke strektegninger av Petro

Svendsen. Dette kan virke besynderlig, siden dengrafiske industri haddeetablert seg så sterkt

i Stavanger, hvor hermetikkindustriens markedsføring var umettelig i sitt behov for visuelle

signaler. Avisen Vestlandet, som utkom 1907-1916, hadde en helt annen trykkvalitet pa illu-

strasjoner. Da breavisen Stavangeren ble grunnlagt i 1916, la man stor vekt på bruk av illu-

strasjoner. Avisen kunne i juli 1917 fortelle at den i første kvartal hadde presentert 385 fotogra-

fier, "hvilket er betydelig mer end hvad noget andet dagblad udenfor Kristiania har bragt i til-

svarende tid".29Det var imidlertid fnrst omkring 1930at fotografier av lokal karakter ble brukt

daglig i byens aviser.

1 1888 ble byens fattigforstander myrdet av en bitter svenske. Den 2. august skrev Stavanger Amtstidende

Adresseavis: algaar blev Ericsson fotografert af Hr. Grcve i Arrestlokalets Baggaard. Der blev taget 2 Pladeraf ham: ct.

hvorpaa han gjengives i sit Forbryterkost urne (med den gule Hat, Brillerne etc.) og et, hvorpaa han sidder i almindelig

Fangedragt.~ Xylografiet er var Vestlandsposten.

Irr 1888 the losn 's Alm ofier u~s nturdercd 6~ an ernbittered Swedish ntori. On 2nd Au~usf the tieu~spuper "Stattunger

Amtstidertde und Adressearis" mot: " Yesferdoy Ericsson u1us photographed by Hr. Grelle in flre backyard o/ the prkon

premises. Twopictwres tuew laken ofhini, oae uieaririglhe clolhes il; wkich he coniniittv/ the oflenre (romplete wifh yellom

hal, sperturi~s cfc.) and onp uvuring the usuaf prison urtijornt. T/J~ xylogruph isjrotn \~stiun&@stcn.


faar ~ ~ e a n v ~

Billederne bidrar i hel grad til at

&se avhm intesessd a letleeSt

$favaweren

har fra startes til 20, mars bragt

385 baleder,

haet er betydeiig mer end hrad noget andet

. . blad atpmfor Kmbm 'a bar bragt i tilsvamade tQd.

I I STAVANGEREN" koster 2.25 pr, kvartat

Kontingenten sendes portofrit l


Fotografiske firmaer

I det følgende skal vi ta for oss de viktigste fotografiske firmaer i Stavanger i perioden 1885-

1920. Man bør være oppmerksom på at flere firma endrer navn og kompaniskap.

Greue & Norland - B. Norland & Co.

Etter flereår som handelsmann og fotograf i Haugesund,etablerte Jan Greve seg som fotograf i

Stavanger i 18763U

I 1887 flyttet Jan Greve & Co. virksomheten fra Kongsgaten 28 til Korners tidligere atelier i

"Apotekergården" i Kirkegaten. I flere år hadde han hatt Bsre Norland som medarbeider. Nå

ble de kompanjonger, og fra 1890 endret de firmanavn til Greve & Norland. I 1891 ble de

premiert med selvmedalje for fotografier på landsutstillingen i Skien. Det er imidlertid ikke

kjent hvilke bilder det gjaldt, og begge fotografer smykket seg siden med denne æresprisen.

Greve & Norlands personale i Kirkegalen 21 anno 1890. Rsrre Norland ogJan Greve st6r midt i bildet. Personalet for

ovrig er trolig for det meste familiemedlemmer.

Gretv an1i iIr'Orland S employers at h'irkegaten 2 I . aniio 1890. Hurrc Abrlundandjun Gretv are in tlir8ccstitre o/thcpirturi~.

Tltose al Ilre lop are 111ost prohahly tnetrbers o/t/te/aeiily.


Portrett. illtislrasjon ogduktrrrtuttlasjon 133

Deltakerne pA Stavanger Kristelige Ungdomsforenings tur til Sand og Suldal sommeren 18%. B. Horland var med. ogsh

for i ta bilder.

Foto: Greve & Norland, 18%. * Byarkivet

Particijanis in The Slaranger Yoirng People's Christian Association S Irip lo Sand uril Sirldal, in the summer of 1894. R.

i\brland ako acco»ipartied theni to take thepictures.

Av helsemessige årsaker trakk Jan Greve seg ut av firmaet i januar 1895, og B. Norland

fortsatte virksomheten i eget navn. Noen år senere begynte Greve en fotografisk forretning

som først og fremst var myntet på amatører. Norland kom til å bruke atelieret i Kirkegaten

nesten sammenhengende til 1914.

Som fortalt i forbindelse med omtale av fotografiske atelierer, kunne Børe Norland høsten

1899 ta i bruk det første fotografiske atelier som av byggherren var inkorporert i en moderne

forretningsgard. Stavanger Aftenblad viet atelieret i Østervåg 26-28 bred omtale, og Norland

fulgte opp med iraynefallende ann~nser.~' Som kompanjong fikk han den langt yngre Jacob

Øglænd fra Sandnes. I 1902 opprettet deen filial i Norlands gamleatelier som de kalte Norland

& 0glænd.Z I 1905 var kompaniskapet Norland flyttet tilbake til apotekergården, hvor

han ble værende til han avviklet under første verdenskrig, mens Øglænd i et par år brukte

atelieret i Østervåg.

Norland hadde fått yrkesopplæring hos C. L. Jacobsen." En kortere periode hadde han

forsskt å etablere seg i eget navn35, før han ble ansatt hos Jan Greve. Sammen kunne de etter


134 EniI Henriksen

Sommeren 1896 var Stavanger Kristelige Ungdomsforening pi langtur til Haukeliseter. Her er de fotografert i

Hylsskaret.

Foto: B. Norland, 1896. * Byarkiteet

IPI the summer of 1896 Stattuttger I'onig People S Christiati Associatiot~ took a lo~ger toitr to Haukelisoter. Here thty are

photographed ut Hylsskurel.

hvert rekruttere yngre familiemedlemmer til forretningen, hvor de lærte seg sider av

fotografien som retusjering og kopiering. To av Norlands sønner ble dessuten profesjonelle

fotografer. Etter å ha vært ansatt hos sin far etablerte Selmer Norland seg først i Bergen og

siden i Kristiania.3"oachim Norland etablerte seg i Stavanger i 1914, like fer faren avviklet??

I 1933 overlot han firmaet til sin senn igjen, Alf N~rland.~~

Som nevnt vant Greve & Norland selvmedalje på skiensutstillingen i 1891.39 På den tid

reiste de mye rundt og fotograferte i omlandet, på Jæren og i Ryfylke. Bsre Norland var en

sentral person i Stavanger Kristelige Ynglingeforenings virksomhet. Der ble han husket som

"vor utrættelige fotograf Norland, som altid var med os paa disse turene, med skræppen paa

ryggen fuld av glasstykker og apparatet i haandenN.'O Den lengste av "disse tureneflgikk fra

Stavanger til Hylen med båt og videre til fots til Haukeliseter sommeren 1896. Norlands

fotografier fra turen ble kopiert i mange størrelser og var et populært minne.

Bsre Norland var en av stifterne av Stavanger fotografiske forening i 1906.41


Carl Kher

Carl Korner (1849-1936)

var fdt i Hamburg i 1849 og kom som fotograf til Norge i 1870-årene. Hans ferste atelier i

Stavanger var i Kirkegaten 21 der han begynte i 1878.42 I 1886 kjepte han Kirkegaten 30 som

ble ombygd med stort atelier etter tegninger av arkitekt H. S. Eckhoff.

Ved siden av fotografien drev Korner en allsidig forretningsvirksomhet etter at han var blitt

handelsborger i 1887.43 I Kirkegaten 30 leide han ut lokaler ved siden av at han selv de ferste

årene drev kunsthandel. Med sitt forretningstalent ble han tidlig en formuende mann. Men

Korner var ferst og fremst fotograf. Visittkort fra 1880-årene skilter med atskillige medaljer. I

vår sammenheng er det å beklage at Ktirner averterte så lite, siden han ikke har etterlatt seg

noe arkiv. Annonsene inneholdt helst opplysninger om når han var bortreist eller at atelieret

av andre grunner var midlertidig stengt.

Carl Korner var en fremragende fotograf, noe som fremgår av de omtaler q

æresbevisninger han fikk. Dessuten tjente han langt bedre enn sine kolleger.44 Etter

unionsopplssningen i 1905 ble den danske prins Carl valgt til norsk konge. Under navnet

Haakon W ble han og dronning Maud kronet i Nidarosdomen i juni 1906. Noen få av landets

fremste fotografer fikk tillatelse til å fotografere begivenheten. I den anledning kunne

Stavanger Aftenblad melde:


1 1906dade forfatteren Alexander L. Kielland p2 Bergen sykehus. 11. april ble han begravet fra Stavanger Domkirke,

som var fylt til trengsel.

Fotograf: Carl Korner. 1906.

111 1906 the aullior Alexander L. Kielland dicd at Bergen Ilospilal. On April 11th his /ioieral ulas held in Sfatfangcr

Chulhedral, uihich ulas filled lo capacily.


Blandt de fotografer,

som vargit anledning til at ta billeder under kroningsakten i Trondhjems domkirke, var

ogsaa hr. Korner her fra byen. Hr. fotograf Rude, som for øieblikket opholder sig i

Trondhjem, telegraferer til os, at der er enstemmighed om, at fotograf Korners

kirkebillede fra kroningsdagen er heldigst.J5

Carl Korner drev et stort firma med mange ansatte. Flere fotografer gikk sin læretid hos ham,

som Ludvig Gram og Rasmus Mortensen. Dette vitnet de om når de averterte med referanser

som Totograf Korners mangeaarige Retouscheur". Korners uten sammenligning betydeligste

elev var Waldemar Eide. Etter to år hos Korner var han som tyvearing i stand til å etablere eget

firma, samtidig som han sammen med Korner var med på å stifte Stavanger fotografiske

forening.

Fotograf Korner hadde et betydelig organisasjonstalent. I flere år var han formann i

Stavanger Haandverk- og Industriforening.J6 I 1906 ble han valgt til Stavanger fotografiske

forenings første formann."' Tidligere hadde han vist atskillig energi når det gjaldt

konkurranseregulering og søndagsfotografering.48 Som formann i fotografforeningen tok han

initiativet til å starte firmaet "Stavanger forenede fot~grafer".~~

Under den såkalte jobbetid under første verdenskrig fattet Korner interesse for

aksjespekulasjon. Dette førte raskt til rikdom, og Korner kunne tilfreds informere en kollega

om at '%an hadde tjent like mange penger på en uke som i alle år som fotograf".50 Da

nedgangstiden kom etter krigen, tapte Korner hele sin formue. I 1924 flyttet han til

Kristiansand, hvor han i flere år hadde hatt filial. Der døde han i 1936, 87 år gammel.


Kongsgaten 22 med reklame for fotograf Kamer ved Arhundreskiftet. Senere ble huset kjept av fotwaf Herseth, som

hadde atelier der fra 1905.

hbngsgabt 2201 lhe lurn oflhecenlury. shou~inganad~erlisemenlfor fhepholographer Korner. Laler the house usas boughf

b~ anolher photographer. Herselh. rho hud a studio therefront 1905.


140 Egil Henriksen

Carl Jacobsen

var fdt i Bergen 1863 som eldste sønn av fotograf Carl Lauritz Jacobsen og hans tyske kone

Anna Louise. Ved farens dd i 1879 var han seksten år, og mens moren klarte å holde firmaet

gående ved hjelp av Poul Holgersen, reiste Carl Jacobsen til Tyskland hvor han oppholdt seg

tre år i lære hos fotograf Leisner i Waldenburg. Læretiden falt sammen med at nye produkter

innenfor fotografien ble introdusert, først og fremst tørrplaten eller "Moment-Plade", som han

kalte den. Ved hjemkomsten i mars 1882 averterte moren:

Visittkort med portrctt av Carl Johan Jacobsen som barn, fotografert av hans far. Visittkortet var pi mote i mer enn

lemti Ir. men dette produktet ble det slutt pi omtrent samtidig som Carl Jacobsen avviklet sitt firma i 1915.

Foto: C. I.. Jacobsen, 1870. * Brii Jacobsen Kavli

A tfisilir~gcard upilh o porlroilojCurl Johan Jacobspti os u rhild, laken by Irisjalher. Surk t*isilitrgcards urere in/ashio~t/or

aboul/i/ly years. bul 111 is type ojprorliirt upas disconiinuedalaboiti the sanie limeas Carl Jacobsen closed hisjinn in 1915.


Carl Jacobsen (1863-1919) 25 Ar gammel.

PA den tid oppholdt han seg i Australia.

Foto: Falk, Sydney 1888.

* Brit Jacobsen Kavli

Corl jarobsen (1863-1919) aged 25. At this

time he was living in Australia.

hrfrett, illustrasjon og dokumertasjori 141

Efter min Sens Hjemkomst fraet 3aarigt Ophold ved et af Tysklands første fotografiske

Instituter, anbefales mit Atelier til Udferelse af fotografiske Billeder i alle Starrelser.

Copiering af Malerier, Tegninger, Architektur etc.

Forstarrelser af Visitkort indtil iegemstarrelse.

C. L. Jacobsens Enke.

Stavangeren 20. mars 1882:

fra C. L. Jacobsens Enkes

fotografiske Atelier, Uhrgaden,

leveres Billeder for dem, der ønske det, efter Gelatine Emulsions-Processen. Denne

Methode, der er bekjendt allerede i flere Aar, blev ved det Institut, hvor jeg arbejdede,

specielt anvendt Fotografering af Børn.

Carl Jacobsen.


142 Enil Henriksen

Carl Jacobsen vendte hjem til Stavanger like for den store ekonomiske krise rammet byen i

november samme år. En konsekvens av de elendige forhold var at mange emigrerte. PA midten

av åttiårene gikk innbyggertallet ned. Blant dem som reiste ut var brødrene Louis og Carl

Jacobsen.

I august 1885 reiste Carl Jacobsen via Fredrikstad med seilskuten '5emiramisU til Australia,

hvor han kom til å oppholde seg i seks år og praktisere som fotograf.51 Som nygift kom han på

visitt til Stavanger våren 1892, men siden yngstebroren August hadde bestemt seg for å bli

kunstmaler, ble Carl Jacobsen overtalt til å overta firmaet. Fra april 1892 het det ikke lenger

"C. L. Jacobsen"eller "C. L. Jacobsens Enke", men rett og slett 'Fotograf Jacobsen". I 1894 kom

også Louis fra Australia med familie, og brsdrene var kompanjonger i tre år fer Louis etablerte

seg i Bergen.

Når Jacobsen fikk en så ledende posisjon, skyldtes det ferst og fremst hans dyktighet og

kunnskaper som fotograf, men i tillegg er det nok av kilder som understreker hans vinnende

vesen og gode forhold til publikum.

Atelieret i Urgaten 6 var blitt tatt i bruk av C. L. Jacobsen i 1878. Siden hadde enken fått det

oppusset,og Carl Jacobsen serget stadig for at det ble fornyet og forbedret på alle måter, slik at

det hele tiden tilfredsstilte tidens krav.

I en reportasje i Stavanger Aftenblad i 1897 om forretninger i Kirkegaten heter det at

Naar Wisnæs' hotel nu snart jævnes med jorden, vil man herfra ogsaa ha en glimrende

udsigt til fotograf Jacobsens uovertrufne atelier.j2

Det skulle komme til å gå noen år for hotellet sverst i Prostebakken ble revet. I 1905 ble det

imidlertid reist en moderne forretningsgård på tomten ved hjernet av Kirkegaten. I

loftsetasjen var det innredet fotografisk atelier. Hit flyttet Jacobsen hnrsten 1905.

I årene 1914-1918 da Europa var rammet av krig, satte også dette preg på Norge.

Blant de som skiftet yrke, var fotograf Jacobsen. Han avviklet firmaet høsten 1915, og

atelieret i Prostebakken ble overtatt av J. W. Eskildsen som senere averterte at han hadde

Jacobsens negativer til kopiering. Siden var Jacobsen knyttet til agenturvirksomhet fer han

ble rammet av strupekreft og dde 1919.

I 1898 ble Alexander L. Kielland fotografert av Carl Jacobsen. Fra 1892 til 1902 var Kielland borgermester i Stavanger.

Dette fotografiet ga ideen til Magnus Vigrestads monument over dikteren som ble reist pA Torget i 1928.

Foto: Carl Jacobsen, 1898, * Norge i det nittende aarhundre

In 1898 Alexander L. Kielland wasphotographed by CurlJacobsen. h'ielland uus rnayoro{Stawnger/rnm 1892 until 1902.

It ulas this photografih !hat inspired Magnus Vigrestad's niurittme~rl o/ the Poet, crectcd at the market place iri 1928.


Porlretl, illuslrasjon ogdokumentasjor 143


144 Egil 1It.ririksen

Olaf Herseth

Olaf Herseth var fdt på Hamarq i Nordland 1864 og døde samme sted i 1945.j3 I Stavanger

etablerte han seg i Kongsgaten 28 i Greves fsrste atelier." Herseth kom til å bruke tre

forskjellige atelierer i Kongsgaten. I 1899 flyttet han virksomhetein til "nyt tidsmæssigt

Atelier" i Kongsgaten 30, hvor han holdt til i seks år."" Fra 1905 holdt han til i Kongsgaten 22

nesten sammenhengende til han flyttet fra byen i 1920-årene.j6 I 1916 kunngjorde han

imidlertid at han ville opphsre med sin fotografiske forretning, og anmodet sine "ærede kunder

om enten at kjspe platerne eller gjsre bestillinger før platerne blir kasseret".j7 Herseth

fotograferte helst i visitt- og kabinettformat. I '1906 var han med pi å stifte Stavanger

fotografiske forening. Etter at Stavanger forenede fotografer var etablert som felles firma for

byens fotografer, fikk Herseth tilknytning til dette. Noen år senere overtok han det sammen

med Jacobsen.=* Dette firma produserte mange postkort, også fra andre deler av landet.

Fotwraf Olaf Herseth (1864-1945) fotagralert i sitt eget atelier i Kongsgaten ved iirhundreskiftet.

Foto: a0laf Hersethu * Georg V. Olsen

Photogrupher Olaf Herseth (1864-19451 piiotograpiied in kis ouw studio in hbngs~atett, ut the turn oj the centuty.


Portrett. illustrusjo~i og dokiimetibsjo~r 145


146 Egil Henriksen

Hakon Johannessen

Hakon Johannessen var bare tjue år da han etablerte seg som fotograf og ble kompanjong med

Karen Henrichsen. Begge var frahendal. Firmaet kom til åeksistere sammenhengende i nitti

Ar i samme lokaler, Konggaten 28, de fleste år med Hakon Johannessen som innehaver. Det

fins derfor i Stavanger ikke noe fotograffirma eller atelier med like lang historie.

De første årene ble firmaet engasjert i firma-, industri-og reklamefotografi, noe som var nytt

innenfor faget. Dette skjedde helst i forbindelse med jubileumsskrifter eller større

publikasjoner om forskjellige bransjer. Den første tid var firmanavnet Henrichsen & Co. I

1907 overtok Johannessen firmaet og negativsamlingen, noe som skapte en viss forvirring

etter at Karen Henrichsen begynte for seg selv i Østervåg 26.j9

Hakon Johannessens firma kom også fram til 1930-årene til å være en flittig leverandør av

representative fotografier til trykte publikasjoner. Men det var først og fremst portrett og

grupper som var hans fag.

Johannessen var i 1906 med på å stifte Stavanger fotografiske forening, og var i flere

perioder foreningens formann. I januar 1951 ble han Stavanger fotograflaugs første

æresmedlem.

~akon

oh an nes sen (1880-1978) og Waldemar Eide (1886-1963) fotografert sammen med ukjent kvinne i Johannessens

atelier like etter annen verdenskrig.

Hakor1 johannessen (IRRO-1978) arrd Ilbldenrar Eide (1886-1963) photographed logether utitli an nuknowit Konion al

johannessen's studio, just ajter the Sfrond Ii'orld IILr.


Portrett, illiistrasjon og dokumentasjon 147

Waldemar Eide

Waldemar Eide ble i sin samtid ofte omtalt som en av Europas fremste fotografer. Fram til høy

alder fikk han betydelige internasjonale ærespriser.

Eide gikk i lære hos B. Norland og Carl Korner. Allerede tyve år gammel så han seg i stand til

å etablere eget firma sammen med sin kompanjong Johan N. Figved. Den 5. juni 1906 åpnet de

eget atelier i den nye 'Forretningsgården" i Østervåg 9-11.

Johan Figved hadde også gått i fotograflære hos Børre Norland. Han hadde oppholdt seg noen

år utenlands da han vendte hjem i 1906 og etablerte firma i lag med Waldemar Eide. Etter at

han i 1909 gikk ut av firmafellesskapet med Eide kom han han først og fremst til å drive

agenturvirksomhet. Senere kom han til å gjenoppta "fotograf" som yrkesbetegnelse, selv om

han hverken hadde firma eller atelier. I 1930.årene hadde stavangeraviser vakre fotobidrag

som var signert Figved.

Før de hadde etablert seg, hadde Figved og Eide vært med på stifte Stavanger fotografiske

forening i mai 1906. Foreningens lover ble vedtatt i november 1906, og de ble nedskrevet av

Eide. Han var senere med på å reorganisere foreningen i 1915 og 1933. Ved fotografenes

landsmøte i Stavanger i 1955 ble han tildelt forbundets hederstegn.

Etter at Johan Figved i 1909 gikk ut av firmaet, drev Waldemar Eide fra 1909 til 1953 i eget

navn.

1,1911 flyttet Eide til et stort loftsatelier i ny murgård i Nygaten 26. Den var reist og eides av

farger Myhre, og fotoatelieret var fra begynnelsen et vesentlig innslag i bygningen, slik som

også hadde vært tilfelle i Østervåg 26-28, Provstebakken 2 og Østervåg 9-11. Virksomheten

her ble imidlertid hemmet av at Eides atelier med alt utstyr ble ødelagt av brann.

Det tredje og siste atelieret han innredet, var i Kirkegaten 1 fra april 1917. Her praktiserte

han også etter at han i 1953 hadde overdratt firmaet til Arne Kaada.


148 Egil Hejiriks~>i

\fraldemar Eide: Selvportrett 1918.


Portrett. illt~slrasjon og dokiinie~~!asjo~~ 149


150 Egil Henriksfri


hrlrett, illuslrasjon og dokumenlasjon 151

Den russiske ballettdanserinnen Vera Fokina hadde vært med i Ballets Russ. I 1919 gjestet hun Stavanger hvor hun

ga flere fullsatte forestillinger. \Valdemar Eide tok flere fotografier av henne, og de ble utgitt i begrenset mappe som

umiddelbart ble utsolgt.

Foto: \Valdemar Eide, 1919.

The Russian balkina. Vera Fokina. hud been wifh the Rallels Russes. In 1919she tvisiled Slatunger. rhereshegaveseveral

performanm & capacity audiences. l!'aldemar Eide look seueral phoiographs of her, which utere published in a limiled

editiori preserttulion/older arid utere immedialely sould oul.


152 Ed Heitriksen

LValdemar Eide vant mange ærespriser og utmerkelser. I 1957 tildelte den internasjonale fotoorganisasjonen F.I.A.P.

ham sin hederstittel aExellene F.1.A.P.r med diplom, som var organisasjonens heyeste utmerkelse. Eide var lerste

nordmann som fikk prisen. Diplomet ble overrakt av formannen i Stavanger Kameraklubb, Thorleif Jacobsen.

Ii'aldentar Eide mon tnany honorary prim and dislii~ctioirs. In I957 the interirationalphotography organizativn. FIAe

outarded hint the honorav tite "Exelknce FJAP " ulith a diplotna uthich u'as the orgorization .i higitest hotrour. Ei& uw

the fint hbruvgian to u*in the prite. The diplonta u7as presented by the chairman of Staranger Contera Club, Thorw

Jacobsen.

More magazines by this user
Similar magazines