Lek i snøen /Relasjoner mellom barn og voksne ... - minbarnehage.no

Lek i snøen /Relasjoner mellom barn og voksne i lek og sosialt samspill.
Jeg hadde en stor spade i utetiden. Jeg hadde fått den av en av de andre voksne når jeg kom ned fra
lunsj. ”Barna synes det er gøy når vi graver litt osv” sier han. Med en gang barna så at jeg hadde den
begynte alle å snakke i munnen på hverandre. ”Kan du lage .....” skrek alle i kor. Jeg satt meg ned og
spurte en av guttene hva han mente. Han så veldig alvorlig ut. ”Jeg vil at du skal lage en seng” sa han.
Jeg var litt usikker på hva han mente, og spurte om han kunne vise meg. Nå smilte han lurt. ”Grav
her, og der, så kan jeg sove”.
Jeg begynte å grave og alle barna fulgte med, og alle ville ha senger å sove i. Jeg gravde flere og flere
senger, og de prøvde de ut. ”Sengen min må være litt lenger” sa en av de andre guttene. Jeg gravde
litt til. Alle var kjempe engasjert, og til slutt hadde vi ca 10 senger. Barna begynte å snakke om
størrelsene på sengene. ”Han sin seng er lengere enn min” sier en av de yngste guttene. Jeg
forklarer at det er fordi han er litt høyere. Barna kommer med flere spørsmål og jeg prøver å få de til
å tenke på svar selv også. ”Er min seng mindre?” spør en annen gutt. Han legger seg ned i begge og
finner svaret. Videre later de som om det er husene deres, og at de må sove.
En annen gutt på gruppa begynner å lage pute. ”Er det noen fler som trenger pute?” spør han, og
barna begynner å hente store snø klumper som de bruker som pute. Både jentene og guttene leker
sammen. Jeg fortsatte å grave senger, og akkurat når jeg trodde jeg var ferdig med alle som hadde
spurt, ser jeg en av jentene som sitter litt lenger borte og ser på sengen til en av guttene som ligger
der.
Hun hadde spurt meg om å lage en seng akkurat som de andre, og jeg hadde lovet henne å lage en til
henne også. Det var andre som hadde spurt før henne så jeg sa hun måtte vente. Ettersom flere barn
spurte, prøvde jeg å passe på rekkefølgen. Jeg hadde ”glemt” at hun spurte pga. hun ikke er en av de
som maser no særlig. Jeg gikk bort til henne. ”Vil du ha en seng også? Nå er det din tur om du vil ha
en?” sier jeg. Jeg ser på henne og venter på svar mens jeg smiler. Hun stråler opp å sier ”JA” ”jeg vil
ha seng her”. Hun får også en seng nå, og hun fortsetter leken sammen med de andre.
En av de andre voksne kommer ut og barna ber henne inn på besøk, og hun blir også med på leken.
Barna er storfornøyde og kjempe kreative. Den voksne begynner å lage dyner også. Barna legger seg
ned i sengene og hun tar litt snø oppå de.
De fortsetter leken til vi skal inn, og vi trekker oss litt tilbake. Noen av guttene som har fire senger på
rad, begynner å bruke de som en slags hinderløype. De hopper bortover over alle sengene.
Mine refleksjoner rundt dette.....................................................(PEDAGOGIKK)......................................
Det er utrolig mye morsomt barna finner på ute i snøen. De er kjempe kreative, og de gjør alt for å få
seg forstått når det er noe de vil. Her måtte den første gutten forklare meg hva han ville, for så å vise
meg. Dette greide han helt fint og han var stor fornøyd. Man vet jo aldri hvordan bilde de har i hodet
når de spør, men han fikk veilede meg litt og det var tydelig at han var fornøyd.
Noen av barna på gruppa er ikke de som maser veldig, eller gjør så mye ut av seg. Jeg sto å tenkte litt
når jeg trodde jeg var ferdig med å grave. Når jeg da så jenta som hadde spurt om en seng hun også,
så jeg på det som veldig viktig å gå bort til henne og spørre om hun fortsatt ønsket seg en. Jeg synes
det er veldig viktig at voksne tar på seg det ansvaret i forhold til de mer ”rolige” barna. Dette er noe

jeg prøver å tenke på også når hun og andre barn ”som henne” ikke spør selv, fordi det er viktig at de
også føler seg som en del av fellesskapet. Spesielt når hun spurte og jeg ba henne vente var det min
oppgave å følge det opp. ”Vi må gi barnt en sann følelse av at vi mener det vi sier og det vi gjør.”
(Askland 2006, s 46)
”Ved å ta utgangspunkt i barns interesser kan personalet sammen med barna undersøke, stille
spørsmål og sammen finne svar som barna kan være tilfredse med”. (RP06, s 27) I utetiden idag var
tydelig barnas interesse rettet mot å lage noe i snøen, senger/groper i dette tilfelle. Det ga mange
muligheter. Noen undret seg over lengden på de forskjellige tingene, og jeg prøvde å hjelpe de på vei
til å finne svarene.
I rammeplanen 2006 står det også at ”leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy
kompetanse og engasjement”. Andre ”gjorde om” sengene til hinder, slik at de kunne hoppe frem og
tilbake. Men dette stemmer overens med de fleste aktivitetene barn setter i gang, og de ser mange
muligheter vi voksne ikke ville tenkt på. Jeg tenkte faktisk ikke over at noen senger måtte være korte
og lange, fordi det er en selvfølge for meg(og jeg var veldig opptatt av å grave senger til alle). Men for
barna er det ikke en selvfølge. Når en sjanse som dette byr seg er det vårt ansvar å støtte barna og
hjelpe de til å forstå og utforske.Under antall rom og form i rammeplanen 06 står det at barnehagen
skal bidra til at barna erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og
sammenligne. Det er mye læring i de ikke planlagte situasjonene i barnehagen.
”Gjennom leken lærer og utvikler barna seg, men uten at de er bevisst det de oppnår.” (Anne-Britt
Nilsen 2006, s 54)