Studier i Sør-Afrika, fra ANSAnytt

«Ke nako» –
now is the
time!
Tekst og foto: Roger Bjelland, landsleder Sør-Afrika
I år er det ca. 60 nordmenn som studerer
i Sør-Afrika – det er for få!
Ifølge Lånekassens statistikk har Sør-Afrika per i dag ca. 60 norske studenter,
Egypt har 6, og Kenya har en ensom nordmann. Samtidig er det, ifølge Innovasjon
Norge, ca. 70 norske selskaper med kontorer bare i Sør-Afrika alene. I tillegg
kommer alle bedrier og organisasjoner som samarbeider med selskaper
her nede, og ikke minst norske myndigheters stadig økende involvering, både
i form av fysisk og økonomisk representasjon. Hva er det som gjør at Afrika,
til tross for at norske bedrier og myndigheter lenge har vært aktive her nede,
fortsatt ikke makter å tiltrekke seg et større antall norske studenter?
Afrika i et nøtteskall?
Hva er det første du tenker på når du hører ordet Afrika? Om all din Afrikakunnskap
kommer fra mer eller mindre tabloide aviser, er det godt mulig det
er de mer negative sidene. Vi som studerer her nede, har lagt merke til medias
oe ekstremt ensidig negative fremstilling. Spesielt lot dette seg merke
av de store norske avisene før og under vm i fotball. Media er flinke til å kun
hente ut store overskrier og negative nyheter i et forsøk på å selge mest mulig,
og de bidrar dermed i stor grad til ytterligere stigmatisering. Det er ingen
tvil om at kontinentet har ekstreme utfordringer. Alle realister antar det vil
komme til å ta mange generasjoner for å få fikset disse i noenlunde tilfredsstillende
grad, og det er det viktig å anerkjenne. På den annen side er det også
viktig å påpeke at for de fleste som har opplevd deler av kontinentet med
egne øyne, er det som regel mange flere positive inntrykk som sitter igjen.
Først og fremst: Hva er i det hele tatt Afrika? For de fleste som kjenner kontinentet
noenlunde, blir det naturligvis absurd i det hele tatt å omtale Afrika
som én stor enhet. Et utrolig og til tider komplisert mangfold eksisterer i aller
høyeste grad på både makro- og mikronivå: mellom de ulike regioner, mel-
Fra Green Point Stadium, Cape Town, under fotball-VM 2010.
ANSAnytt nr. 3/2010 15

lom naboland, innenfor grenser, og ikke minst i de fleste byer
og samfunnslag. Dette gjør seg gjeldende gjennom hele kontinentet
på både godt og vondt, og Sør-Afrika, hvor de aller fleste
norske studenter befinner seg, er intet unntak. Det er gjerne et
av de stedene man aller best kan se forskjellene i praksis. Cape
Town er en fantastisk fin by, og vandrer man rundt i sentrum
eller kanskje henger ved stranden i fasjonable Camps Bay, er
luksusen fremstående. Man kunne like gjerne vært i Cannes eller
St. Tropez i Sør-Frankrike, slik føles det i store deler av byen.
Man skal derimot ikke kjøre langt for å se endeløse strekninger
med uformelle bosetninger av bølgeblikkskur. Landet er
fortsatt en meget ung, demokratisk stat, og utfordringene står
i kø: ekstrem fattigdom, høy arbeidsledighet og en av verdens
høyeste hiv/aids-statistikker, bare for å nevne noe. Apartheids
jerngrep er osielt sett borte, men samfunnsdelingen har satt
dype spor som vil ta lang, lang tid å viske bort.
Om det er noe som kan beskrive Afrika «i et nøtteskall», er
det nettopp det at det ikke er mulig. Ulikhetene er ekstreme,
og det er nødvendig å påpeke dette litt grundigere for å komme
frem til hovedpoenget i denne artikkelen.
Kolonialismens arv – et felles ansvar
Enkelte hevder at dagens situasjon i Afrika kun er en enkel videreføring
av kolonitidens dager til en mer sivilisert form. På
noen punkter mener jeg dette er en legitim observasjon, blant
annet på grunn av vestlige selskapers stadige og kontinuerlig
økende makt, og oe ekstreme utnyttelse av de enorme rikdommene
av naturressurser som dette kontinentet besitter.
Den demokratiske republikken Kongo (drk) bugner av rikdom,
gjerne også mer enn Norge i form av naturressurser – på
papiret. I realiteten er det et av verdens fattigste land. fn kåret i
2009 Norge som verdens beste land å bo i, ifølge deres «human
development index». drk var et av de fem verste, til tross for at
de altså i utgangspunktet skal være rikere enn oss. Et annet eksempel
i samme ånd: Nigeria er, sammen med Sør-Afrika, kon-
Venstre: Reklame på bussene i Kenya før valget. Høyre: Township-shop i Knysna.
tinentets økonomiske lokomotiv og et regionalt maktsenter.
Det er nok omtrent like mange selskaper representert i oljeområdene
utenfor Nigerias kyst som på den norske kontinentalsokkelen.
Allikevel lever store deler av befolkningen i ekstrem
fattigdom – de får ikke ta del i den rikdommen deres eget land
besitter. Norske selskaper og myndigheter er også direkte eller
indirekte involvert i både drk og Nigeria og deler dermed
ansvar med andre vestlige nasjoner for (den manglende) samfunnsutviklingen
i så måte.
Bakgrunnen for situasjonen rundt om i Afrika i dag er som
regel direkte eller indirekte konsekvenser av flere sammensatte
historiske prosesser, der etterlevningene av kolonimaktenes
herjinger står som sentralt i mye av det. Det gir, i mine øyne,
den vestlige verden et ansvar langt utover det å donere bistand
i form av ren kapital levert til nasjonale myndigheter, som
alt for oe har begrenset potensial for bærekraig utvikling.
Det gir også et ansvar for å forstå dynamikken i historiske og
nåtidige prosesser i all dens bredde og dybde, og her kommer
endelig hovedpoenget med denne artikkelen inn i bildet: Den
eneste måten å gjøre dette på er å tilegne oss førstehåndskunnskap.
Norges overordnede ansvar i alt dette kan naturligvis diskuteres
– men i form av myndighetenes tydelige målsetninger
om å fremstå som en av de ypperste fredsbyggende nasjoner
(som også gjenspeiles i stor grad gjennom de store summer av
norske bistandspenger til Afrika), er det viktig med en økende
kunnskapsflyt mellom Afrika og Norge. Våre myndigheter og
næringsliv hjemme har til en viss grad registrert dette, men
flere studenter må følge etter. Med på kjøpet vil man få et hav
av erfaringer fra det som udiskutabelt må være et av verdens
vakreste områder og skae sin utdanning i.
VM 2010 – utstillingsvindu for fremtidige studenter?
World Cup 2010 tok sitt siste osielle åndedrag 11. juli, men
fortsatt lever det i beste velgående hos alle som var så heldige
å oppleve stemningen på nært hold. Det aller første fotball-vm
Norske studenter feirer 17. mai i Cape Town.
på afrikansk jord – slike ting er dømt til å gjøre noe med deg,
gi deg et varig inntrykk og minner for livet. Men hva har det
betydd for Afrika?
For min egen del var det også mitt første vm som jeg ikke
bare så på tv hjemme i Norge, noe som utvilsomt forsterket
hver eneste lille og store opplevelse i løpet av den magiske måneden
vm varte. Og skulle jeg i et svakt øyeblikk glemme hvor
legendarisk det faktisk var, vil ekkoet av vuvuzelaer og den tradisjonelle
sangen Shosholoza uansett aldri være langt borte fra
øregangene.
Filmen Invictus omhandler Nelson Mandelas presidentperiode
etter oppløsningen av apartheid, og hvordan Sør-Afrika
som tidenes underdog vant rugby-vm i 1995, og gjennom dette
forente hele nasjonen. Selv om Sør-Afrika ikke maktet å gjenskape
historien gjennom å vinne fotball-vm i år, har det spilt
en kanskje like stor rolle. Det har ikke bare bidratt til en videre
forening av Sør-Afrika som stat, men også en forening av Afrika
som kontinent. Under vm ble vi servert nyheter og bilder fra
Somalia, Algerie og mange andre land der folk gikk av hengslene
for å få med seg kampene. Når mannen med det magiske
navnet Tshabalala hamret ballen i krysset i åpningskampen
mot Mexico, jublet hele kontinentet sammen. Og når Ghana
misset mot Uruguay på overtid i kvartfinalen, og dermed også
muligheten for å bli første Afrikanske lag i en vm-semifinale
noensinne, tror jeg hele kontinentet felte noen tårer.
Stoltheten lyser her nede av å ha gjennomført et vellykket vm
på alle måter, og dermed motbevist de mange skeptikere som
uttalte seg i forkant av mesterskapet. vm lyktes i å eksponere
mange av Afrikas beste sider for publikum fra hele verden, og
forhåpentligvis ble dette også godt formidlet gjennom tv-skjermene
til de hundretalls millioner hjemmesittende tilskuere.
Det eksisterer en nøktern optimisme her i forhold til den lang-
siktige eekten av vm, men trolig vil i det minste turismen og
direkte investeringer få et oppsving i de nærmeste årene. Kanskje
dette også vil øke mulighetene for at flere norske studenter
velger verdens vakreste kontinent som stedet å være?
Student i Sør-Afrika
Sør-Afrikas positive sider, som det bugner av, er minst like
gode som en hvilken som helst «utviklet» nasjon i Vesten, og
det gjelder også standarden på det meste. Landet er usannsynlig
vakkert, og om man tar de vanlige forholdsregler føles det
ikke noe særlig mer utrygt å bo her enn andre steder. I tillegg,
og som en kjempebonus, har man et meget godt utgangspunkt
for reiser til land som Mozambique, Namibia, Zimbabwe, Zambia
og Botswana, Tanzania og Kenya – noen timer i bil, på buss
eller i fly så er man på plass! Nordmenn som velger å studere
her, får også en unik nærhet til store, historiske og politiske øyeblikk.
Som nevnt: Det er kun 16 år siden det ekstremt undertrykkende
apartheidsystemet i Sør-Afrika ble knust, noe som
betyr at de aller fleste man møter her nede har vært med på
denne overgangen selv. Videre møtes både studenter og forelesere
fra hele Afrika, og mange av disse er selv fra konfliktrammede
områder, med de erfaringer og historier det medfører.
Til slutt så sier jeg meg enig med Kristiane Roe Hammer sine
tanker i hennes landslederinnlegg i forrige utgave av dette magasinet:
Det er definitivt en sammenheng mellom det å bo i perioder
utenfor Norge og kreativitet og inspirasjon. Jeg ser selv
på det som et privilegium å studere her nede, i et så vakkert
land med så mye spennende og nyere historie, kombinert med
aktuelle og virkelige samfunnsproblemer. Det er rett og slett
umulig å ikke bli inspirert i slike situasjoner, og jeg avslutter
herved ved å igjen oppfordre studenter til å vurdere Afrika som
et reelt alternativ. Det er neppe noe dere vil angre på.
16 ANSAnytt nr. 3/2010 ANSAnytt nr. 3/2010 17