ANSAnytt nr. 3/2008

ANSANYTT 

Magasinet for norske studenter i utlandet nr. 3 /2008 www.ansa.no/ansanytt

31 15 

Innhold ANSAnytt 

redaktøren Skumle tider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 

presidenten Jugend ohne Charakter! . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 

politisk status Den store potten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 

livet ute 

sør-afrika Hvorfor studere i utlandet? . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

polen Bare «jako tako» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 

sør-afrika Studentliv i Stellenbosch . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 

tyskland Ja, vi liker Tyskland! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 

usa Norges første! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

italia Berlusconis siste utspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 

canada Sivilingeniører på avveie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 

under studiene 

politisk innspill Why Norway? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 

nifu step Borte bra, men … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 

studieinformasjon GMAT i Norge igjen . . . . . . . . . . . . . 29 

9 

juvenarte 2008 

11 

26 

nr. 3/2008. Årgang 37 

Art crossing borders . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 

etter studiene 

nifu step Vil jobbe i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 

karriere BearingPoint . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 

universum Ambisiøs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 

ansa-info 

23 

gjenvalgt president Helt om dagen, helt om natten . . . . . . . 39 

symposiet En fot innenfor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 

generalforsamlingen 2008 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 

gratulerer ANSA- og Fokus bank-stipendvinnere . . . . . . . . . . 62 

lånekassen Nye rutiner skal gi raskere svar . . . . . . . . . . . . . 65 

kontaktinfo Landsledere, fagutvalgsledere og nye landsstyrer . . . . 66 

ansanytt for lenge siden Flyreiser i 1970-årene . . . . . . . 67 

oppslagstavla . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 

ANSAnytt nr. 3/2008 

3

www.hydro.com/trainees 

Hydro is a global aluminium company employing 24,000 people in 40 countries, with activities throughout 

the entire value chain – from renewable energy to end products for building and transport applications. 

Hydro’s trainee 

program 2009 

Apply by 

October 5 

Infi nite ideas 

in aluminium 

Skumle tider 

En skitten snøball har begynt å rulle, og det er tilsynelatende 

ikke grenser for hva den tar med seg nedover lia; børsen stuper, 

banker går konkurs, boligmarkedet står på sammenbruddets 

rand, og hvem vet hva som egentlig skjer med renta? Den vestlige 

kapitalismens skjold slår sprekker, og en gryende angst og 

fornemmelse av sårbarhet sprer seg i befolkningen. På kommentatorplass 

30. september spør Aftenposten om verden er i 

ferd med å gå av hengslene. At de eksepsjonelt gode tidene på 

arbeidsmarkedet er over er det vel ingen tvil om, men om dommedag 

er rett rundt hjørnet av den grunn, er uvisst. På ANSAs 

infosenter merker vi at stadig flere er bekymret for jobbmuligheter 

etter endt utdanning. Selv om man neppe kan forvente at 

ANSAs informasjonssenter skal kunne spå mer om fremtiden 

enn sentralbanksjefer verden over, er det i hvert fall sikkert at 

vi ikke kan profetere bedre sjanser på arbeidsmarkedet i overskuelig 

framtid. Det er tydelig at tidene endrer seg. Statistisk 

sentralbyrå varsler økt arbeidsledighet i Norge. Kanskje må 

flere av oss ut av landet for å finne relevante jobber. I så fall vil 

det være en soleklar fordel med utdanning fra utlandet, nettopp 

for å ha et fortrinn på et trangt arbeidsmarked senere. 

Resultatene fra nifu step-undersøkelsen, presentert på side 21, viser at utenlandsstudentene 

kan gå litt lenger arbeidsledige etter endt utdanning, men at de får bedre betalte og mer internasjonale 

jobber når de får seg jobb. Så godt som ingen angrer på valget om å reise ut. Som vi ser i 

Øyvinds artikkel på side 9, ville han ikke fått jobben 

Dommedagsprofetier til tross, 

internasjonal erfaring vil vi 

alltid trenge i Norge 

Heidi Marie Engelsåstrø, redaktør 

i Nigeria hvis han ikke hadde reist på utveksling til 

Tyskland for lenge siden. 

Generelt vet norske arbeidsgivere lite om kvaliteten 

på høyere utdanning i utlandet, og det er viktig å 

fortelle om kvaliteten på utdanningen du tar. Det er 

lett å være skeptisk til ting man ikke vet noe om, og det kan være trygt å velge det kjente og kjære 

framfor noen med utdanning fra et land og et universitet man aldri har hørt om. Se tipsene fra 

BearingPoint på side 54. Dommedagsprofetier til tross, internasjonal erfaring vil vi alltid trenge i 

Norge. Med en liten ekstra innsats i jobbsøkeprosessen er sjansen god for at du ender opp et sted 

du blir fornøyd. 

Uansett hvilken retning ting går er det i alle fall greit å ha en plan. At den planen innebærer et 

besøk på ANSAs næringsslivssymposium i Oslo 19. desember, er kanskje ikke så dumt. 


5 

Redaktøren

Presidenten har ordet 

Jugend ohne 

Charakter! 

tam og engstelig 

Noe høres kjent og universalt ut: Ungdommen mangler dannelse, disiplin og gjennomføringsevne. Dårlig oppdragelse og skolegang 

har skylden. Det kunne vært et utdrag fra den norske skoledebatten. Men tyskerne ligger et hakk foran; nå etterlyses også 

rebelskhet og driv. Angsten for hva morgendagen vil bringe, har gjort ungdommen søkende – etter penger og sikker jobb. Ambisjonen 

er ikke lenger å redde verden, men å klare å redde seg selv. Fy skam. 

karakter, ikke bare karakterer 

Norske studenter er ettertraktet som tilskudd til studentmassen ved 

universiteter i utlandet. Jeg har møtt et utall representanter for utenlandske 

utdanningsinstitusjoner det siste året som har forklart meg 

Tekst: Anders Fjelland Bentsen, president i ANSA Tekst: Anders Fjelland Bentsen, president i ANSA 

«Wo sind Kritik und Protest der Jugend geblieben?» Den tyske ukeavisen Die Zeit 

benyttet sensommeren til på forsideplass å ta et oppgjør med landets ungdom. Karrierepress 

og fremtidsfrykt har skapt en tilpasset ung tysk generasjon: flittigere enn 

noensinne, men skremmende fri for tæl. Er vi annerledes? 

Det holder ikke bare å være flink, 

man må også være modig. 

hvorfor. De norske studentene er selvstendige og trenger i liten grad særlig tilrettelegging. Det er simpelthen ikke så mye styr med 

dem. De jobber hardt, og ikke minst er de gode til å stille kritiske spørsmål! Det er altså noe med det norske 

skolen som produserer kritisk tenkende studenter. La oss ta vare på det. 

kategori futt 

En del av den forskningen som foreligger, tyder på at de som studerer i utlandet har, eller får, en litt annen 

personlighetsprofil enn de som studerer i Norge. Utenlandsstudentene scorer lavere på dimensjonen 

«sårbarhet» og høyere på «intensitet». Det har blitt hevdet at utenlandsstudentene utgjør en selektert 

gruppe med hensyn til personlige egenskaper og erfaringer – at de er mer ambisiøse. Jeg skjønner hvorfor. 

De seks siste årene har jeg møtt så mange forskjellige norske studenter i utlandet at det snart må begynne 

å ligne et representativt utvalg. Felles for de fleste er at de har vært svært dedikerte i sitt valg av å studere 

ute. Søken etter nye impulser og perspektiver har vært større enn den etter det trygge og forutsigbare. 

mot på fremtiden 

Det holder ikke bare å være flink, man må også være modig. Fremgang og fremtid er fortsatt avhengig av 

kritikk og protest. Av ny kunnskap og nye innfallsvinkler. Av å kunne se ting både innenfra og utenfra. 

Hvem får vel en bedre erfaring med det enn utenlandsstudentene? 

Den store potten 

Er ANSA helt uten tanke og engasjement for de hjemlige utdanningsinstitusjonene? 

I post 71 under statsbudsjettets kapittel 2410 står det 

atskillige millioner kroner som er øremerket skolepengestøtte 

til utenlandsstudentene. Men hvorfor 

skal man godta at pengene ruller ut av landegrensene 

mens norske universiteter og høyskoler sliter 

med knappe ressurser og kjemper for å hevde seg 

nasjonalt og internasjonalt? 

en milliard til overs 

Dersom ikke norske studenter dro til utlandet, ville 

pengene de får med seg kunne vært brukt på utdanningssystemet 

i Norge i stedet. Følger man dette resonnementet, 

skal norske universiteter og høgskoler 

ha fått tilført noe som ligner en frisk ekstra milliard 

over de siste fire årene. Så stor er nemlig den akkumulerte 

reduksjonen av utgifter til utenlandsstudier 

på grunn av nedgangen i antallet utenlandsstudenter 

og kutt i stipendordninger. Men slik henger visst 

ikke verden sammen allikevel. 

Billige utenlandsstudenter 

Statens bidrag til utenlandsstudentene er betydelig. 

Men det er allikevel studenten selv og andre lands 

myndigheter som i hovedsak finansierer utdanning 

i utlandet. Etter oecds beregninger koster en studieplass 

i medisin i Norge staten i snitt 250 000 kroner 

årlig. En medisinstudent i Tyskland koster den nor- 

ske staten omkring 5000 kroner årlig, med den generelle 

studiestøtten holdt utenfor i begge tilfeller. 

Skolepengestøtten som gis til en samfunnsfagstudent 

i Storbritannia, beløper seg til halvparten av 

kostnaden på tilsvarende studieplass i Norge. Ergo 

er det begrenset hvor mye mer det er mulig å få ut av 

pengene ved å bruke disse på studieplasser i Norge 

i stedet. 

på meso-nivå 

Det har vært et politisk mål at de norske utdanningsinstitusjonene 

i større grad enn tidligere skal 

få noe ut av at de enkelte studentene tar studieopphold 

i utlandet. Det er da også umåtelig viktig at 

institusjonene spiller en aktiv rolle i forhold til den 

stadig økende internasjonaliseringen av arbeids- og 

samfunnsliv. Perspektivet har dessverre blitt noe 

kortsiktig og synes å koke ned til hvor mye institusjonene 

taper, gjerne i kronebeløp, på mobiliteten 

mens studenten er ute. Når man fokuserer på kostnadene 

av å ha norske studenter i utlandet, kan man 

lett glemme gevinsten. 

utbytte 

Det finnes lite forskning på delgradsstudentenes 

utbytte av studieopphold i utlandet sett i forhold til 

helgradsstudentenes. Det kulturelle og språklige ut- 

6 ANSAnytt nr. 3/2008 ANSAnytt nr. 3/2008 7 

Politisk status

78-82-92490-15-0 

 

 

byttet blir selvsagt større jo lenger man blir ute, men det betyr ikke at mer komprimerte utenlandsopphold 

også har et formål. Det er viktig å se helgrads- og delgradsstudier som komplementære, 

og fokuset bør være på studentens utbytte i begge 

tilfeller. Dagens prioritering av delgradsstudier på bekostning 

av helgradsstudier er fundert i en begrunnelse om at studentmobiliteten 

skal føre noe tilbake til institusjonen. Dette tilbakeføringsargumentet 

er dog ikke særlig godt utdypet og fremstår i 

det store og hele som tom retorikk. 

 

 

 

gTrykk.indd 1 01-02-07 16:06:40 

Utdanning i utlandet 

medfører brain gain, ikke 

brain drain, for gamlelandet. 

fortapte sønner og døtre 

Det er på tide å ta hull på myten om at studenter som tar hele sin utdannelse i utlandet, er 

tapt for evig og alltid for norsk universitets- og høgskolesektor. Statistikken viser at et overveldende 

flertall av utenlandsstudentene kommer hjem for å arbeide etter endt utdanning. 

Utdanning i utlandet medfører brain gain, ikke brain drain, for gamlelandet. En overvekt av de 

som tar hele graden i utlandet havner i det private næringsliv. Men hvorfor er det kun privat 

sektor som skal rekruttere utenlandsstudenter? 

anselse og ansettelse 

Det mest reelle virkemiddelet for å tilbakeføre utenlandsstudentenes internasjonale erfaring 

og kompetanse til de norske utdanningsinstitusjonene er faktisk å ansette dem. Dersom institusjonene 

skal stå rustet til å tilby det internasjonale læringsmiljøet som behøves for å lokke 

til seg innenlandske og utenlandske studenter, må de også sørge for å skaffe seg undervisningspersonell 

med tilsvarende kompetanse. Et økende press for å tilby internasjonale programmer 

og et medfølgende behov for læringskrefter som behersker flytende akademisk engelsk, 

er bare et eksempel. Norske universiteter og høgskoler taper like mye som arbeidsmarkedet 

for øvrig på at det blir færre studenter i utlandet. 

 

 

 

 

 

Hvorfor studere 

i utlandet? 

Tekst: Øyvind Sandve, medlem av ANSAs hovedstyre 

Hvorfor skal du ta det store spranget og søke på skole i utlandet? Jeg har ikke alle 

svarene, men for meg så har det å studere utenlands i tre år i like mange land gitt meg 

en jobb jeg er meget fornøyd med. 

I dagens Norge får ingeniører jobb før de er ferdige, og de fleste 

med høyere utdanning får gode og relevante jobber. Tidligere 

i sommer var mediebildet preget av artikler om at utenlandsstudenter 

bruker litt lenger tid enn de som studerer i Norge på 

å finne arbeid, men som rapporten til nifu step viser, får helgradsstudenter 

i utlandet mer internasjonale jobber og oppnår 

høyere lønn enn studenter som bare har studert i Norge. 

skiftende tider 

Det er gode tider nå, men etter hvert som Norge går mot lav- 

konjunktur, kommer arbeidsmarkedet til å bli trangere, og da 

trengs det lille ekstra for å kapre drømmejobben. Hvem ville 

du som arbeidsgiver valgt om to søkere hadde samme kvalifikasjoner? 

En som har studert ved universitetet i Oslo eller en 

som har studert i New York eller Cape Town? Mitt tips er at en 

arbeidsgivere forstår at det å studere i utlandet har en verdi i 

seg selv, uavhenigig av karakterer. 

Men hva gir det deg å være utenlandsstudent? For meg er 

det viktigste med å studere ute utvidet kulturforståelse, og det 

tar det tid å tilegne seg. 


9

Over: Kontrastene mellom Tyskland og Afrika kan være store. Forrige side: Kontakter knyttes på tvers av kulturer. 

Foto: Øyvind Sandve/privat 

lærerikt 

Etter to år i Bergen bestemte jeg meg for 

å ta det siste året av bachleorgraden min 

i Berlin. Det var et stort skritt for meg, og 

jeg var stolt da jeg ankom Berlin alene. 

Jeg brukte det første semesteret på å tilpasse 

meg og ble ikke «ordentlig» utenlandsstudent 

før jeg begynte på det siste 

halvåret. 

Etter et år i Tyskland bestemte jeg 

meg for at jeg ville fortsette i utlandet, og 

ferden gikk til Stellenbosch, Sør- Afrika. 

Denne gangen var terskelen lavere for 

å reise ut, selv om Afrika strengt tatt er 

skumlere enn Tyskland. I løpet av 13 

måneder i Sør-Afrika, hvor jeg blant annet 

var på en måned road-trip fra Uganda 

i Sentral-Afrika til Cape Town, fikk 

jeg god forståelse av andre kulturer og 

en evne til å se Norge med andre øyne. 

Etter fullført master i Sør-Afrika fikk jeg 

tilbud om et internship i Nigeria, og jeg 

følte at terskelen for å gjøre dette var 

enda lavere enn da jeg flyttet til Afrika 

13 måneder tidligere. 

konsekvenser av valg 

Jeg fikk jobb samme dag som jeg leverte 

inn masteroppgaven. Så hvordan fikk jeg jobben, og hva sa arbeidsgiver til meg? 

Som statsviter så jeg det som lite sannsynlig å få en relevant jobb i offshore-industrien, 

men jammen, det fikk jeg. Nå skal jeg, sammen med en engelskmann, være med å 

opprette en avdeling for firmaet i Lagos, Nigeria. Hovedgrunnen til at jeg ble ansatt, 

var at jeg snakket engelsk flytende. Videre var min utenlandserfaring viktig, at jeg 

kjenner den afrikansk kulturen og Nigeria spesielt. Sist, men ikke minst påpekte de 

at evnen til å tilpasse seg nye situasjoner er en viktig egenskap, noe de mente at jeg 

som utenlandsstudent var blitt god til. Jeg har nå fått en veldig spennende jobb, i tillegg 

til at jeg har hatt tre spennende og lærerike år i utlandet. Denne jobben hadde 

jeg ikke fått uten å studere i utlandet og mine to måneder i Nigeria, og til Nigeria 

hadde jeg ikke kommet om jeg ikke hadde studert i Sør-Afrika, og der hadde jeg ikke 

studert om jeg ikke hadde tatt steget ut og flyttet til Berlin. 

floskel, men sant 

Norske firmaer blir mer og mer internasjonale, språk er enda viktigere enn tidligere, 

og det er et faktum at nordmenns engelskkunnskaper er dårligere enn vi liker å tro. 

Å snakke engelsk på Petter Solberg-nivå imponerer ikke i den store verden. Dessverre 

er engelskspråklige land som England, USA og Australia dyre land å studere i, 

som igjen fører til at stadig færre norske studenter velger å ta en hel grad ute. I tillegg 

blir det å forstå andre kulturer viktigere. 

Ikke bare har Norge blitt mer flerkulturelt, men norske bedrifter har mer å gjøre 

med ikke-vestlige land. Utdanning i utlandet gir mer enn karakterer på et vitnemål, 

det gir også personlig vekst og forståelse for andres kultur, og jeg vil påstå at her 

henger kvantitet (lengde på studieoppholdet) og kvalitet tett sammen. Konklusjoner 

min er at å studere ett semester i utlandet er veldig mye bedre enn å ikke gjøre 

det, men at en hel grad er bedre enn et semester da det gir en bedre kulturell forståelse 

og større perspektiv på ting. En ting er sikkert: Jeg anger ikke et sekund på at jeg 

dro utenlands – og ble ute så lenge som jeg ble. 

Why Norway? 

Tekst: Farshad Tami, President of ISU 

I recall when I landed in Norway last summer. I was panicking. I left a good job, family 

and friends and I moved to one of the furthest countries on the map of Europe. 

I didn’t speak their language, I was not sure if I would fit in and most frightening of 

all, I had no vision of how my life could be in a culture so different from mine. But I 

was wrong. 

The reasons I chose Norway in the first place was because 

I had a few friends from Scandinavia that impressed 

me with their honesty and calmness, and they 

told me so much about their beautiful countries. I 

heard about the friendly professors and flexible educational 

system too. Moreover, I knew that education in 

Norway was free. That meant that I was able to cover 

my living expenses and I could easily get my education 

degree from one of the most prestigious Nordic universities. 

I discovered during my first few weeks that not 

only were my assumptions correct, but also the language 

was no barrier at all. I could easily fit in since 

both the community and the educational institution 

supports inclusiveness, and I was able to realize how I 

can truly enjoy my couple of years studying in one of 

the counties with the highest living standards. 

unique opportunities 

During my third month in Norway, I was elected by 

an assembly of students to represent all international 

students. One more reason to see how welcoming the 

country is and how much merits are valued above all. 

I am currently the National President of The International 

Students’ Union of Norway (isu). 

I had experiences with student politics and democracy 

in my home country and I had a keen interest in 

representing students like myself when I arrived. The 

international students have an organization of their 

own because the Norwegian government, the educational 

system and the student organizations have a 

strong feeling of responsibility towards us. Our unique organization 

offers a unique opportunity for international students. It allows us to 

voice our concerns and channel our needs to the appropriate authority. 

The international students are also away from home, and isu helps 

them to create a suitable social environment. Finally, this organization 

is able to support national policies that encourage internationalization 

of the education system through working closely with its 

partners. 

a priority within all sectors 

As a matter of fact, internationalisation is a priority within all sectors 

of the Norwegian educational system. As I mentioned, education is for 

free in Norway, but in my opinion, that does not affect the quality of 

education. In fact, as a student in Norway, I can have a wide array of 

academic choices, ranging from engineering to humanities. I chose 

International Development. I also noticed that other international 

students target these institutions because of their specialization, reputation 

and research opportunities. In addition to a wide range of high 

quality courses, the Norwegian educational system is also known for 

its flexibility and informal atmosphere, where teachers are easily approachable 

and interact extensively with the students. Most classes 

that I have attended admit a rather small group of students. 

Other concerns that potential international students might consider 

are: the weather conditions, or should I say the myth about the 

weather conditions, as well as the high prices of basic commodities. 

While considering living in Norway, potential students think that the 

country is so cold that it would be hard to live in and also hard to manage 

covering daily expenses. But the coldness is a matter of how well 

you are prepared for it, and finding a job is not a problem in Norway. 

In fact, you can find a job in Norway easier than other neighbouring 


Politisk innlegg

Like to be one of us? 

statoilhydro.com/careers 

Norsk natur verdsettes høyt av utenlandske studenter i Norge. Foto: Serban Enache/dreamstime.com 

countries because of the relatively better economic conditions of 

the country. 

However, when students arrive in Norway, they are faced with 

many challenges. First is the availability of accommodation. Most 

student housing institutions do have the policy of accommodating 

international students at their facilities, but the more international 

students there are, the harder it is for Norwegian students 

to find a cheap, affordable place outside the private market. The 

competition would eventually affect the number of students the 

universities can bring into the country. The second challenge is the 

language barrier at the university, welfare institutions and student 

parliaments. All three are trying to provide equal information in 

both languages but there is more work to be done. Almost all Norwegians, 

young and old, understand and speak English. But to have 

the information available in two languages is a costly and long 

process that Norway has been committed to improve in the process 

of internationalisation. 

great admiration 

Third, all universities and student parliaments are trying their best 

to support the inclusion of international students so that they can 

enjoy life more in Norway. Some institutions have specific funds 

that students can have access to that would enable them to enjoy activities 

such as travelling with their fellow students as long as they 

are including both international and Norwegian students. Such activities 

really can bring international students closer to the culture 

and enables them to make friendships. 

During my one year stay, I was able to visit academic institutions 

in the beautiful and inimitable cities of Trondheim, Tromsø and 

Bergen. I discovered that Norway’s nature provided me with amazing 

and unforgettable outdoor experiences, such as, the northern 

Links 

If you like to promote studying in Norway for your 

friends, you can forward them the following websites: 

http://www.isu-norway.no/ 

http://www.studyinnorway.no/sn/Study-in-Norway 

ISU 

The International Students’ Union of Norway (ISU) 

is a student organization committed to the social, 

academic and political interests of all international 

students studying in Norway. ISU is an independent, 

democratic, non-profit, non-partisan organization 

run for and by international students. It has solid 

cooperation agreements with Norwegian student 

organizations: NSU (Norsk studentunion), StL 

(Studentenes landsforbund), SAIH (Studentenes og 

akademikernes internasjonale hjelpefond) and others. 

Currently, ISU has local member organisations at 12 

different institutions of higher education in Norway. 

Around 12,000 international students are currently 

enrolled at Norwegian institutions of higher education. 

The national office is located in Oslo. 

polar lights, beautiful fjords and mountains, and a range 

of summer and winter sports. 

To sum up, as a student, I have great admiration towards 

my academic institution and my student parliament, 

and I have had an exceptional feeling of comfort 

during my time in Norway. 


13

Bare «jako tako» 

Tekst og foto: Vidar Tran 

Røntgenbilde av Vidar Trans knokler etter sammenstøtet med polske nynazister. 

Jeg har bokstavelig talt fått kjenne den voksende rasismen og 

fremmedfrykten i ØstEuropa på kroppen. Hva gjør man når man 

ikke føler seg trygg på sitt eget studiested? 


15

Høsten 2007 bestemte jeg meg for å gå i fotsporene til hundrevis 

av nordmenn og reiste til Polen for å studere medisin. 

Ettersom nåløyet for å komme inn på legestudiene i Norge 

ble for trangt, tok jeg til meg rådene fra familie og venner og 

satte kursen mot et nytt og ukjent land. Gjennom det norske 

informasjonskontoret «Medisinutdanning i Polen» fikk 

jeg hjelp til å søke på studieplass ved Medical University of 

Bialystok. Søknadsprosessen gikk raskt og problemfritt – jeg 

ble medisinstudent på et blunk! 

Billig og populært 

Sentral-Europa, og spesielt Polen, er blitt svært populært for 

norske og svenske medisinstudenter. Flere av landets universiteter 

har det siste tiåret tilbudt engelskspråklige programmer. 

I dag strever mer enn 800 norske studenter med 

tøffe medisinstudier i vårt nye «naboland». Hvis du lurer på 

hvorfor skandinaviske studenter flokker seg til Polen i hopetall, 

er nok lave skolepenger den viktigste årsaken. Prisen 

for ett års medisinstudier koster mellom 8000 og 9000 euro 

i Polen, i sammenligning må man forvente å punge ut minst 

23 500 euro i årlige skoleavgifter for å studere i Irland eller 

Storbritannia. Prisnivået i Polen er også gunstigere for oss 

nordmenn enn i de fleste europeiske land. 

på fremmed jord 

Det var første dag i september, og jeg satt plutselig i en buss 

fylt med forventningsfulle nordmenn og svensker på vei til 

Bialystok. Tre uker tidligere var det å studere i utlandet bare 

en tanke som hadde streifet meg i ny og ne. Jeg visste heller 

ikke så mye om byen jeg etter all sannsynlighet skulle 

tilbringe de neste seks årene i. Men etter en beroligende telefonsamtale 

med en bekjent som allerede studerte i byen, og 

noen overfladiske søk på Internett, var jeg rimelig sikker på 

valget jeg hadde gjort. Av og til må man gå på ukjente stier og 

over fremmed jord for å nå sine mål. Jeg hoppet rett i det. 

nesten i Hviterussland 

Bialystok betyr «hvite skråninger» og huser omtrent 300 000 

innbyggere. Den lille byen befinner seg to og en halv time 

med tog i nordøstlig retning fra hovedstaden Warszawa. Kjører 

du 45 kilometer lenger østover, blir du stoppet ved den 

hviterussiske grensen. English Division, som er beregnet for 

internasjonale studenter, ble opprettet så sent som i 2004 på 

Bialystoks høyt respekterte medisinske universitet. Skolen 

har utdannet polske leger helt siden 1950-årene. 

Hvit makt 

Etter en uke som student forstod jeg at ikke alle her ønsket 

meg velkommen. Rett utenfor studenthuset ble jeg møtt 

med en nazihilsen og et rungende «white power» av en ung 

mann med barbert hode, kledd i skinnjakke og militærstøvler. 

Den samme uka angrep fire liknende skinheads meg da 

jeg spaserte gjennom parken, jeg slapp heldigvis unna. Like 

heldig var jeg derimot ikke i juni, dagen før jeg skulle avlegge 

siste eksamen før ferien. Jeg og to medstudenter tok turen 

Det var her, like utenfor studenthuset jeg først fikk erfare nynazismen 

i Bialystok. 

innom en storskjermvisning av em-kampen mellom Tyskland 

og Polen. Vi hadde nettopp ankommet stedet da vi hørte polske 

hooligans lage sjimpanselyder og rope «Ku Klux Klan!» gjentatte 

ganger fra tribunen. Vi følte oss naturligvis svært utilpass og ville 

forlate området, men før vi rakk å reagere, ble vi angrepet av mange 

personer. I neste 

øyeblikk lå jeg 

sammenkrøket på 

bakken med brukket 

fot, mens jeg 

prøvde å beskytte 

hodet og nakken 

mot slag og spark fra syv menn. Under overfallet får jeg øye på en 

skallet mann som gjør den velkjente nazihilsenen samtidig som 

han brøler «Sieg Heil». Så blir jeg dratt inn i gruppen av polske 

nynazister og får et glimt av mine venner som blir slått på brutalt 

vis mens de prøver å hjelpe meg. Heldigvis griper ei dame inn før 

liv går tapt, og politiet kommer til unnsetning rett etterpå. Ifølge 

politirapporten var det verken vitner eller vakter til stede. Det 

var minst 500 mennesker til stede den kvelden. 

Etter en uke som student 

forstod jeg at ikke alle her 

ønsket meg velkommen 

fryseboks 

I mange århundrer kjempet kongeriker, stater og folkegrupper 

om den fruktbare polske jorda. Etter selvstendigheten i 1918 har 

Polen blitt invadert, delt opp og flyttet på. Landet løsrev seg fra 

kommunismen og Sovjetunionen i 1989 på bekostning av indus- 

trien og arbeidsplassene moderlandet hadde opprettet. Etter den 

kalde krigens slutt og kapitalismens inntog, begynte den økonomiske 

veksten å akselerere. I 2004 var Polen et av ti nye medlemsland 

i eu. Den norske ambassadøren i Polen, Knut Hauge, forteller 

at Polen og de andre landene øst for det tidligere jernteppet, 

var som i en fryseboks i over 40 år: 

– Da grensen til det befolkningsmessig homogene, romerskkatolske 

og tradisjonelle Polen ble åpnet, kunne møtet med 

Vesten for en del være brutal. Plutselig var det greit med et vesteuropeisk 

verdisett, med homofili, multikulturelle samfunn, og 

en sekulær livsstil. 

Flertallet av den polske befolkningen er positiv til utviklingen, 

eu-medlemskapet og de fundamentale endringene det tidligere 

Øst-Europa nå går gjennom. Men et lite mindretall, og 

spesielt de som ikke har fått være med på den økonomiske oppsvingen, 

sliter med høy arbeidsledighet, fattigdom, frustrasjon 

og håpløshet. 

– For enkelte utgrupper i Sentral- og Øst-Europa har positiv patriotisme 

gått over til høyreekstrem nasjonalisme. Stolthet over 

eget folk har blitt til hat for fremmede. Dette gjelder ikke minst 

i områder der man i liten grad har vært eksponert for personer 

med en annen bakgrunn, sier Hauge. 

Ambassadøren har lovet å gjøre det som står i hans makt for å 

redusere risikoen for nye overfall av norske studenter i Polen. 

den brune fare 

I fjor ble minst 67 mennesker drept og mer enn 550 skadd i etnisk 

motiverte overfall i ulike deler av Russland, ifølge tall fra menneskerettsorganisasjonen 

sova. Det er en økning på 13 prosent fra 

året før, skriver ntb. Flere av ofrene var internasjonale studenter. 

Paradoksalt nok har oppblomstringen av nynazismen vært sterk i 

de landene som tidligere utgjorde Sovjetunionen. Russland huser 

nemlig flest nynazister i hele verden til tross for historien med 

Adolf Hitlers massive ødeleggelser og overgrep på Europas østfløy 

under Annen verdenskrig. Nå som det er blitt flere norske 

studenter i disse områdene, kan også de 

bli berørt av den negative utviklingen, og 

spesielt nordmenn med minoritetsbakgrunn. 

Polen, som er medarrangør av neste 

fotball-em i 2012, står overfor en stor 

utfordring når det gjelder å få bukt med 

dette problemet. Det er nemlig på fotballarenaene 

volden, rasismen, og fremmedhatet 

kommer tydeligst fram i form av 

fotballsupportere eller hooligans. 

et ufrivillig friår 

Uttrykket «jako tako» er polsk, og kan 

oversettes med «så som så» på norsk, 

og oppsummerer mitt første studieår i 

Polen. Den nevnte junikvelden ble jeg 

Polen er et land som nå gjennomgår 

fundamentale endringer i både økonomi, 

verdier, og befolkningssammensetning. 

sendt til sykehus med en forslått kropp, et hovent hjerte og 

et alvorlig benbrudd. Etter en operasjon på det lokale sykehuset, 

og to nye operasjoner i Norge for å rette på feilene etter 

den første, håper jeg å kunne stå på egne bein før året er 

omme. Som sagt, situasjonen er litt «jako tako». Men jeg er 

ikke alene. En svenske i klassen min fikk også sin dose uprovosert 

vold fem måneder tidligere, og jeg hører fra eldre studenter 

at hvert år blir internasjonale studenter i Bialystok utsatt 

for rasistisk vold. Bare dette skoleåret har det vært minst 

fire slike tilfeller. Slik tingenes tilstand er nå, må jeg ta enten 

et friår fra medisinstudiene eller slutte. Det er lite fristende å 

dra tilbake til en hverdag uten trygghetsfølelse, for man vet 

ikke om situasjonen blir bedre – eller verre. 

åpenhet og informasjon! 

Det første steget man tar når man skal bekjempe rasisme, er 

å innrømme at det eksisterer. Både universitetet, Medisinutdanning 

i Polen og studentrådet har marginalisert problemet 

eller feiet det under teppet. Det er synd fordi bedre 

informasjon og mer åpenhet om temaet, selv om det er ubehagelig 

å diskutere, kan bidra til å øke sikkerheten for både 

kommende og nåværende studenter i Bialystok. Jeg var heldig 

som overlevde overfallet, og blir etter all sannsynlighet 

bra igjen. Men neste gang kan en annen student risikere å få 

varige mén eller i verste fall miste livet. 

Vidar Tran er økonomiansvarlig for lokallaget ANSA Bialystok og studerer 

medisin ved Medical Universty of Bialystok. 

Les mer 

Les mer på Vidar Trans blogg: 

http://www.vidarsanatomy.blogspot.com 

http://www.medisinutdanning.no 

16 ANSAnytt nr. 3/2008 ANSAnytt nr. 3/2008 17

18 ANSAnytt nr. 3/2008 

Studentliv i 

Stellenbosch 

Tekst: Christine Storø, medlem av ANSAs hovedstyre 

I januar ankom en gjeng spente, vinterbleke norske studenter Stellenbosch. 

Alt vi visste om byen, var at den lå i vindistriktet og at den var 

omgitt av fjell. Vi var klare for Afrika! 

Vi var en del av samarbeidsprogrammet mellom prio (Peace Reasearch Institute of Oslo), Bjørknes og University 

of Stellenbosch, og vi tar en master i International Studies: Political Economy and Conflict Dynamics. 

Sør-Afrika var det perfekte utgangspunkt for studiet. Vi tilbrakte første semester i Norge med forelesere hovedsakelig 

fra prio, fafo og nupi, 1 og de resterende tre semestrene skal vi være i Stellenbosch, med mulighet for 

feltarbeid i andre afrikanske land siste semester. 

studentby 

Stellenbosch er en koselig liten by i cape dutch-arkitektur, hvor nerven i byen er universitetet. Rundt 120 000 2 

mennesker bor her, og det er over 17 000 studenter, noe som setter sitt preg på bybildet. I feriene er byen nær- 

Stellenbosch ligger vakkert omkranset av fjell midt i Sør-Afrikas vindistrikt. Foto: Christine Storø 

mest forlatt, men så snart skolen er i gang, yrer det av liv på de uttallige 

kafeene og restaurantene. Som student i Stellenbosch blir man ekstremt 

bortskjemt på god mat og vin. Både Stellenbosch og nærliggende Franschhoek 

er kjent som Sør-Afrikas mat- og vinhovedsteder. 

I begynnelsen trodde mange at det ville bli litt stille og rolig i denne 

lille byen, og at metropolen Cape Town ville friste mer. Etter hvert viser 

det seg at det er godt å kunne trekke seg tilbake til rolige omgivelser etter 

en langhelg i Cape Town. Det er også noe med å bevege seg fritt og 

kunne sykle dit man skal. Flott å kunne jogge i fjellet en ettermiddag 

eller sykle opp til Jonkershoek eller dra til en av de mange vingårdene 

for vinsmaking. Stellenbosch er perfekt utgangspunkt for dem som er 

glad i utendørsaktiviteter som klatring, surfing, golf, mountainbiking og 

turer i fjellet. Universitetet har et veldig bra og anerkjent sportssenter, 

og det er mange foreninger man kan bli medlem av. Med andre ord nok 

å finne på! 

those norwegians 

Vi er en gjeng som deler et hyggelig hus og har allerede rykte på oss i nabolaget 

som «de norske». Ryktet skyldes nok at vi ikke er hysteriske når 

det gjelder sikkerhet, at vi sykler overalt, og det faktum at vi har tatt toget 

til Cape Town. Vi bor i en såkalt gated community som har innbruddssikre 

vinduer og elektrisk gjerde. Vi har et godt forhold til dem vi leier av, og 

merker den sør-afrikanske gjestfriheten gjennom invitasjoner til middager 

og ferieturer. 

sikkerhet og atter sikkerhet 

Selv om kriminaliteten er høy i Sør-Afrika, er Stellenbosch et relativt 

trygt sted. Det er en tilvenningssak å bli vant til det enorme fokuset på 

sikkerhet, som nesten kan virke overdrevet. Fokuset er noe man ser hovedsakelig 

hos de hvite innbyggerne. Stellenbosch er en trygg by å bevege 

seg i når det er dagslys, men man skal helst unngå å bevege seg alene når 

det er mørkt. 

Det er derimot ingen form for offentlig transport i selve Stellenbosch 

og heller ingen drosjemuligheter. De svarte/fargede tar som regel taxis 

(busser) til og fra byen og townshipene utenfor, men dette er det ingen 

hvite som benytter seg av. Man er derfor avhengig av bil her hvis man 

ikke bor midt i byen. De fleste norske studentene kjøper seg bil mens de 

er her. 

utdanning for de rike 

Universitetet ligger idyllisk til midt i byen. Det er et av de eldste universitetene 

i landet og er kjent for sin stolte afrikaaner-bakgrunn. 3 Universitetet 

er fremdeles preget av at det er flest hvite studenter. Tiltak fra myndighetene 

har gitt stipend til en del svarte/fargede for å kunne øke antall 

svarte/fargede med høyere utdannelse, men Sør-Afrika er fremdeles et 

land preget av at utdanning er et gode for de rike. 

gufs fra gamledager 

Overgangen til Sør-Afrika fra Norge er ikke den største, i hvert fall ikke i 

en by som Stellenbosch. Byen likner europeiske byer når det gjelder mat, 

arkitektur og mote. Byen er en typisk hvit afrikaanerby og er av mange 

sett på som apartheidens siste høyborg, som fremdeles er veldig synlig. 

De ikke-hvite i byen er de fattigste. Det er flere eksempler på dårlig behandling 

både på universitetet og i byen generelt. Et eksempel er de fleste 

Å finne en jobb du kan 

trives med i et annet 

EØS-land, krever en del 

forberedelser. 

NAV EURES tilbyr informasjon 

om arbeidsmarkeder og veileder 

deg i jobbsøker prosessen. 

EURES (EURopean Employment 

Services) er et samarbeid 

mellom EU/EØS-landene og 

Sveits som jobber med mobilitet 

i Europa. NAV EURES bistår 

også arbeidsgivere som ønsker å 

rekruttere fra Europa. 

Se www.eures.no for mer 

informasjon og kontakter. NAV 

gir deg oversikten over ledige 

stillinger i Norge se: www.nav.no 

// Vi gir mennesker 

muligheter 

Arbeids- og velferdsetaten

kafeer og restauranter, hvor de svarte og fargede ikke får lov til å gjøre annet enn å rydde og vaske 

opp, og de får ikke lov til å stå i kassen. Det er som regel en hvit person som tar seg av pengehåndteringen. 

Det er sjelden man ser svarte/fargede som spiser ute på restaurant eller kafeer. Stellenbosch 

bærer preg av at det fortsatt er enorme forskjeller mellom svarte/fargede og hvite i dette landet. 

Når det er sagt, er en artig kontrast at sør-afrikanerne er veldig utadvendte og gjestfrie. Latteren 

sitter løst, kulturen er preget av glede og samhold, og god musikk blir alltid satt pris på med dans 

og moro! Vi nordmenn kan vel til tider bli oppfattet som stive og reserverte, men da er den nasjonale 

sporten braaii (grillfest) et perfekt utgangspunkt for å treffe sør-afrikanerne på hjemmebane 

og integrere oss i den varme, åpne kulturen. Hvorvidt en konsert er en suksess, blir vurdert etter 

hvor mange som danser og synger med. 

lærerikt på mange nivåer 

Vi møter ofte studenter fra andre land i Afrika. Det er mange studenter fra Zimbabwe, og man får 

god kjennskap til forholdene de kommer fra og de ulike oppfatningene de har av situasjonen i 

hjemlandet. Å være student i Sør-Afrika har gitt meg et unikt innblikk i landet, både sosialt, økonomisk 

og politisk. Det har gitt et stort nettverk av andre studenter og akademikere landet. Som 

student har jeg fått møte og høre mange av verdens mest anerkjente afrikanske akademikere og 

andre eksperter på afrikansk politikk og økonomi. 

Jeg anbefaler studier i Sør-Afrika for alle som er interesserte i å lære mer om fagfeltet de studerer, 

men også ønsker å lære mer om ulike kulturer og få et dypere innblikk i et kontinent som 

fremdeles er preget av store utfordringer. 

1 NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt) 

2 Dette tallet er ca. ettersom noen ekskluderer studenter, men teller ikke informal settings som townships som Kayamandi. 

3 Afrikaaner er de hvite med boer-bakgrunn i Sør-Afrika 

It’s your future 

– how far will you take it? 

De beste går alltid litt lenger. De løser spennende oppgaver med kunnskap, 

engasjement og evne til samarbeid. Uansett hvor utfordrende situasjonen er, 

har de oversikt og finner en løsning. Slike mennesker jobber i Deloitte, og vi 

skal bli flere. Er du en av dem vi leter etter? 

Hos oss får du den starten på karrieren du aller helst vil ha. Du får jobbe i team 

med noen av landets dyktigste mennesker. Du får interessante tverrfaglige 

oppgaver og et inkluderende arbeidsmiljø i et ledende internasjonalt selskap. 

Møt oss på ANSAs Næringslivssymposium 19. desember. Søk gjerne tidligere 

slik at vi kan finne et intervjutidspunkt som passer deg. 

www.joindeloitte.no 

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu, a Swiss Verein, and its network of member firms, each of which 

is a legally separate and independent entity. Please see www.deloitte.com/no/omoss for a detailed description of the legal 

structure of Deloitte Touche Tohmatsu and its member firms. © 2008 Deloitte AS. All rights reserved. 

Borte bra, men … 

Tekst: Eira Bjørvik, organisasjonskonsulent i ANSA 

Nordmenn flest studerer i Norge. Men hvorfor? Rapporten «Borte bra, 

men hjemme best?» gjør et hederlig forsøk på å forklare oss hvorfor 

stadig færre nordmenn studerer i utlandet. 

Antallet norske studenter i utlandet har gått nedover 

de senere år. I rapporten «Borte bra, men 

hjemme best? Færre norske studenter i utlandet» 

slår Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning 

og utdanning (nifu step) fast at slett ikke alle 

er interessert i å reise ut, at det er flere som vurderer 

å reise ut enn som faktisk gjør det, og at noen av 

årsakene til at utenlandsstudier velges bort faktisk 

er mulige å påvirke. Nedgangen i utreisende studenter 

har ulike forklaringer for ulike grupper av 

utenlandsstudenter. Et bredt spekter av årsaksforhold, 

blant annet endringer i studiefinansieringen, 

effekter av Kvalitetsreformen og kapasiteten ved 

norske læresteder, er nevnt. Allmennmenneskelige 

og sentimentale faktorer som vegring fra å forlate 

familie, kjæreste og venner, er ifølge rapporten 

grunner til at ikke alle er interessert i å reise ut. 

Noen av respondentene oppgir at fravalget av 

utenlandsstudier skyldes at de har funnet et bedre 

studietilbud i Norge. Andre syns et utenlandsopphold 

enten blir for dyrt eller også for vanskelig å 

organisere. Manglende språkkunnskaper eller 

mangel på tilgang til informasjon om utdanning i 

utlandet blir derimot i liten grad vektlagt. nifu step 

maner til forsiktig tolkning av disse funnene, blant 

annet fordi antallet spurte er forholdsvis lavt. 

Den store nedgangen i antallet helgradsstudenter 

i utlandet kom etter omleggingen av skolepengestøtten 

i 2004. Endringene besto blant annet i 

at man erstattet det tidligere stipendet med støtte 

sammensatt av lån og stipend, i hovedsak lån. Man 

innførte også en viss differensiering mellom studier 

på helgrads-, delgrads- og masternivå. Dette 

førte til at de to siste studentgruppene fikk høyere 

stipendandel enn gradsstudentene på bachelornivå. 

Samtidig åpnet man imidlertid for å gi skolepengestøtte 

til utenlandsk utdanning som kan 

godkjennes som høyere utdanning i Norge. Kort 

fortalt fikk man altså mindre penger, men mer 

valgfrihet. Nedgangen man nå er vitne til, er mest 

merkbar i engelskspråklige land, hvilket forklares 

med den økte lånebyrden. nifu step noterer imidlertid 

også at studentgrupper som tidligere valgte 

studieland som Australia og Storbritannia, nå velger 

å bli hjemme. 

Harde tider 

I ANSA-sammenheng er det naturligvis et gjennomgående 

credo hvordan man kan få flere til å 

studere i utlandet generelt, og hvordan kan få flere 

studenter til å studere utenfor Norden og i ikkeengelskspråklige 

land spesielt. Det er harde tider. 

Ikke bare har man kunnet registrere en markant 

nedgang i det samlede antall utenlandsstudenter, 

men ifølge rapporten søker stadig færre seg til 

ikke-engelskspråklige land. nifu step konkluderer 

her med at det enten må være språklige, kulturelle 

eller informasjonsmessige årsaker til at så få våger 

seg ut av nordiske eller engelsktalende områder. 

Økonomi antas ikke å være en reell barriere da det 


21

i disse landene sjelden stilles krav om be- 

Det er flere som vurderer å reise ut 

taling av studieavgifter eller skolepenger. 

enn som faktisk gjør det 

Disse landene tjener heller ikke penger 

på internasjonale studenter. 

Trenden er altså nedadgående i europeiske land der undervisningsspråket ikke er engelsk eller 

nordisk. Tyskland og Frankrike er på vikende front. nifu step forklarer dette med høy språkterskel, 

kompliserte søknadsprosedyrer og tilspisset konkurransesituasjon på utdanningsmarkedet. Studieveileder 

Toril Jøraandstad i ANSA støtter opp om dette. 

– Språkbarrieren er udiskutabelt en viktig faktor, men den står ikke alene. Tradisjonelt sett har 

Tyskland vært et land der man studerer fag som medisin, veterinær, økonomi og ingeniør. Disse 

fagene har nytt stor anseelse og trukket et betydelig antall utenlandsstudenter. Det er riktig at Storbritannia 

og Danmark har kapret en del av disse studentene de siste årene. Men samtidig har fag 

som medisin og veterinær fått konkurranse fra Sentral-Europa, der man satser stort på helsefag. 

Jøraandstad avkrefter dermed at nedgangen i Tyskland utelukkende kan sees i sammenheng med 

språkbarrierer. 

I tillegg til den formelle utdanningen, som nifu step betegner som basiskompetanse, tilegner 

utenlandsstudenter ekstra ferdigheter som språk og kulturkunnskap, også referert til som bonuskompetanse. 

Stikkordet er imidlertid tid. Det tar tid å lære seg et språk, en kultur og et helt land å 

kjenne. Spørsmålet er om det kan gjøres på ett semester? nifu steps undersøkelse stiller betimelige 

spørsmål om hvorvidt organiserte utenlandsopphold med en varighet på et semester eller to, faktisk 

gir det ønskede faglige, språklige og kulturelle utbyttet. ANSA er her av den oppfatning at tid er 

et helt sentralt barometer i evalueringen av utbytte av et utenlandsopphold. 

Ja, 

vi liker Tyskland! 

Tekst: Toril Jøraandstad, informasjonskonsulent i ANSA 

– Vi kan absolutt tenke oss å studere i Tyskland! De norske 

deltagerne på årets tysknorske ungdomsforum er ikke i tvil. 

De siste dagene har de delt rom med en tysk deltager og jobbet i grupper på tvers av nasjonalitet. 

Vennskapsbånd er knyttet og tysken praktisert ut i sene nattetimer. De tyske ungdommene 

skryter på sin side av vakker natur og hyggelige mennesker og kan tenke seg å dra 

tilbake til både Norge, og ikke minst Stavanger hvor forumet finner sted. Det tysk–norske 

ungdomsforum er et samarbeidsprosjekt mellom Tyskland og Norge der man ønsker å fremme 

interessen for hverandres land, og ikke minst vekke interessen for det tyske språk i Norge. 

Forumet ble arrangert for første gang i Essen i fjor og skal holdes henholdsvis i Tyskland og 

Norge annethvert år fram til 2010. Hvert år vil hundre ungdommer kunne delta, femti norske 

og femti tyske. Deltakerne er elever mellom 16 og 20 år. For å delta har samtlige skrevet et essay 

om årets tema. 


23

Three miles down. No light. 

No margin for error. 

No second chances. 

The only road to the offi ce isn’t really a road. 

The only way to communicate is by satelite. 

The only solution to the problem is to invent 

a new technology. 

Success without boundaries www.slb.com 

Daytime temperatures exceed 45° C. 

Sandstorms can destroy months of work in seconds. 

Each decision has millions of dollars at stake. 

Success without boundaries 

The sun won’t rise for six months. 

The temperature won’t move above zero until spring. 

The client won’t wait for the answer. 

It’s about as far from an ordinary career as you can get 

It’s not for everyone. But if you’re ambitious, innovative, and truly open-minded, a career at Schlumberger just may be right 

for you. Here you’ll fi nd yourself taking on some of the most complex engineering and technical challenges in the world. And 

you won’t have to wait to test our ability. Our recent graduates are expected to perform from day one. As the leading name in 

oilfi eld services, clients expect us to deliver results under the most demanding situations in business. We give you the training, 

the support, and the opportunities to make an impact. The rest is up to you. At Schlumberger, success is without boundaries. 

Tyske og norske ungdommer fant sammen under årets tysk–norske ungdomsforum. 

Forrige side: Både faglige og sosiale aktiviteter stod på dagsordenen. 

Foto: Tysk–norsk ungdomsforum 

ungdom som holdningsskapere 

Forumet er en storsatsning fra begge land. Det er allment kjent at tyskkompetansen 

i Norge er bekymringsverdig da stadig færre elever i ungdomskolen og videregående 

velger tysk som valgfag. Dette er en utfordring når Tyskland samtidig er vår viktigste 

handelspartner og et land vi deler sterke historiske og kulturelle bånd med. Ungdomsforumet 

inngår som et ledd i et større holdningsskapende arbeid der målgruppen er 

tyske og norske ungdommer. Håpet er at forumets deltagere skal få et positivt og oppdatert 

bilde av hverandres land, og at dette bringes hjem til venner og bekjente og slik 

bidrar til å spre en positiv holdning. For at budskapet skal nå ut til flest mulig, er elevene 

valgt ut med hensyn til spredning i alder, bosted, kjønn og miljø. 

god stemning i stavanger 

Det var god stemning under det fire dager lange ungdomsforumet i Stavanger. Deltagerne 

fikk mulighet til å bli kjent med hverandre gjennom intense dager med sightseeing, 

båttur, konsert, engasjerte samtaler og ikke minst en hel del jobbing med temaet 

kulturelt mangfold og identitet. Tilnærmingsmetodene i de ulike gruppene varierte 

fra rap til heftig debatt, noe publikum, deltagere og inviterte fikk gleden av å overvære 

under forumets siste dag. 

Etter ønske fra fjorårets deltagere bestod årets program også av en utdanningsdel 

der ungdommene fikk informasjon om hvilke studiemuligheter de har i hverandres 

land. Deltagerne snakket da varmt ikke bare om å møtes igjen, men om muligheten 

for å studere i henholdsvis Tyskland og Norge. Det gjenstår å se om disse planene blir 

realisert, men enn så lenge 

Fakta 

Det tysk–norske ungdomsforumet er initiert av det 

norske utenriksdepartementet og det tysk–norske 

nettverket, og arrangeres i samarbeid med Statoil- 

Hydro, E.ON Ruhrgas, det tyske utenriksdepartementet 

og det norske kunnskapsdepartementet. 

Deltagerne får samtlige kostnader dekket. 

kan ANSA bekrefte at samtlige 

av deltagerne har fått 

øynene opp for det motsatte 

landet, noen hadde også fått 

opp øynene for hverandre, og 

at de norske deltagerne mente 

å kjenne en forbedring i tyskkunnskapene 

sine! 

Les mer og søk på www.traineeinnlandet.no

Norges første 

Inger Krogh ut i det blå! Ingers eventyr i USA innebar 

opphold og arbeid i over 62 år, 40 av dem i Washington, 

D.C. I dette bildet forbereder hun seg til å fly med sin 

mann til en internasjonal konferanse i Jamaica, ledsaget 

av ledende ansatte i president Fords regjering. Foto: privat 

Tekst: Erik Krogh Sites 

De fleste tar det for gitt at internasjonal studentutveksling ikke bare beriker 

deltagerne, men også bygger sterke broer mellom ulike kulturer. Bevis for 

dette finnes allerede i historien om en av de første norske studentene som 

reiste til et amerikansk universitet like etter andre verdenskrig. 

tolk for de allierte 

Inger Krogh vokste opp på Majorstua og spesialiserte seg i engelsk 

og amerikansk litteratur på Universitetet i Oslo. Da amerikanske og 

britiske styrker kom til landet etter krigen, fungerte hun også som en 

tre-språklig tolk (norsk–engelsk–tysk) ved de alliertes hovedkvarter 

i Oslo. Tidlig i 1946 ble hun og seks andre unge studenter belønnet 

med stipend – formidlet av USAs ambassade i Oslo – til forskjellige 

amerikanske universiteter. Ingers stipend var til Kalamazoo College 

i Michigan. 

dramatisk overfart 

De begeistrede studentene reiste til København og gikk ombord et 

amerikansk Liberty-skip, et lasteskip som fraktet livsnødvendig gods 

i store konvoier under krigen. Det som skulle vært begynnelsen på en 

strålende reise endte i forlis: Skipet gikk på grunn under en vill storm 

utenfor Skottland, brakk i to, og sank. Som ved et under ble alle reddet 

og brakt til Glasgow. 

Senere tok et annet Liberty-skip studentene ombord og brakte dem 

trygt fram. I Kalamazoo opplevde Inger de vanlige omstillingsvanskene 

en utlending har i et fremmed land, men hun kom seg gjennom 

startvanskene. Dermed begynte hun på en 62 år lang saga der studier 

i videste forstand sto i søkelyset. 

nytt liv «over there» 

I 1946 giftet Inger seg med en amerikaner, James N. Sites, en offiser 

fra hennes andre skip, som nå studerte journalistikk. Men betydde 

forandringen av etternavnet til Inger Krogh Sites slutten på hennes 

studier? Neppe! Inger hadde ingen tanker om å gi opp. Elleve år, to 

sønner, tre universiteter og mange jobber senere fikk hun sin mastergrad 

i Library Science fra Catholic University i Washington, d.c. 

På den måten, lettere forsinket, fullførte hun stipendets opprinnelige 

krav. Hun fortsatte å arbeide som bibliotekar på forskjellige steder, 

virke som guide for skandinaviske turister og undervise i norsk til 

amerikanske diplomater ved utenriksdepartementets Foreign Service 

Institute. 

Kanskje den viktigste delen av Ingers historie ligger i hennes erfaringer 

fra det store landet vest for solnedgangen, hvor så mange nordmenn 

hadde slått seg ned. Hun deltok direkte i atskillige kommunikasjonsstillinger 

som kom til å bli drevet av hennes mann i løpet av 

de neste årene: som redaktør av et nasjonalt tidsskrift, som direktør av 

pr- og politiske kampanjer, og i statstjeneste da Gerald Ford var president. 

Hun fikk da mulighet til å oppdage Amerika i sitt mangfold fra 

kyst til kyst. Hun fikk også et «inside look» i Washington, gjennom 

reportasjer, pr image-making, lobbyvirksomhet og politiske intriger. 

Kort sagt, hun møtte et Amerika som få andre nordmenn – eller amerikanere 

– har sett. 

livslang læring 

Hvordan greide Inger alt dette? Ja, gjennom «continuing education». 

Overalt hvor hun gikk, stilte Inger like mange spørsmål som en moderne 

Sokrates – og fikk noen overraskende svar. Hvordan reagerte 

amerikanerne på henne? Vel, som amerikanere! De konkluderte at 

her var en person med solide verdier: et menneske slik de forestilte 

seg Norges natur – med sjel. Snakk om people-to-people-diplomati! 

«She has her head screwed on straight,» sa en redaktør i Washington. 

Venstre: Avsluttende eksamen – endelig! Tre 

universiteter, forskjellige jobber, to sønner og 

elleve år etter hun kom til Amerika, fullfører 

Inger sitt studium: mastergrad i Library 

Science fra Catholic University i Washington, 

D.C. Her vises mannen, James N. Sites, og 

sønnene Erik og James Philip. Foto: fra The 

Washington Evening Star, June 10, 1957 

Under. Boken «Inger». Mer informasjon 

i faktaboks. 

Boken «Inger!» 

Ingers opplevelser viste seg å være så 

interessante for andre at James N. Sites til slutt 

kom til å nedtegne dem i en ny bok kalt «Inger! A 

Modern-Day Viking Discovers America». 

Boken er en omfattende beretning fra Norges 

første utenlandsstudent i etterkrigstiden – en 

kjærlighetshistorie til sjøs og på land, med 

dramatiske innblikk i business og politikk fra USA 

i en urolig tid preget av verdenskonflikter. 

Normandsforbundet sier i en anmeldelse av 

«Inger» i deres magasin The Norseman: «Mange 

bøker har vært skrevet om emigrasjon fra Norge 

til USA før annen verdenskrig. Denne boken 

hjelper å fylle et behov for informasjon etter 

krigen. Det er en interessant, godt fortalt historie.» 

Tilbud til alle lesere av ANSAnytt 

Lesere av ANSAnytt tilbys denne boken (336 sider 

på engelsk, veiledende pris $25) til en nedsatt pris 

på $15. I tilegg kommer $10 for ordinær post hhv. 

$15 for flypost. Bestillinger bes sendes direkte til 

Jesse Stuart Foundation, P.O. Box 669, Ashland, 

KY 41105, USA, eller med kreditkort via deres 

hjemmeside www.jfsbooks.com 


® 

Tilbake i Norge! Meget påvirket av sine studier og 

erfaringer i utlandet, står Inger på terrassen og ser utover 

den gode, gamle Oslofjorden mot Nesodden i bakgrunnen. 

Foto: privat 

Hele mennesker 

Inger har alltid understreket at det viktigste målet 

for utdannelse må være utviklingen av mennesker 

til «Four-dimensional humans»: en person som har 

kunnskap, kulturell bevissthet og spirituell dybde, og 

som tar hensyn til andre, altså et fullt utviklet menneske. 

Hun advarer stadig mot den dårlige påvirknin- 

T O G E T H E R. F R E E Y O U R E N E R G I E S 

Vi gleder oss til å møte deg på ANSA Symposiet www.capgemini.no/careers 

gen visse segmenter av det hun kaller «The Media/Entertainment 

Complex» har med deres ubønnhørlige fokus på sex og 

vold. 

Denne første utenlandsstudenten kom altså til å spille en viktig 

rolle som en uoffisiell goodwill-representant for Norge i Amerika, 

og omvendt. Hennes to sønner, som har vokst opp delvis i 

Norge og snakker norsk flytende, fortsetter brobyggingen tvers 

over Atlanterhavet. Erik underviser på en videregående skole i 

Norge, og advokat James Philip er Norges honorærkonsul for delstaten 

Montana. 

Overalt hvor hun gikk, stilte Inger 

like mange spørsmål som en 

moderne Sokrates – og fikk noen 

overraskende svar. 

Hvordan gode resultater følger fra en student og hennes etterkommere 

viser seg videre i Ingers og sønnenes etablering av 

et legat ved Den norske opera til minne om hennes far, tenoren 

Erling Krogh – et fond som hjelper unge norske sangere med 

deres karrierer i begynnerfasen. Siden 1991 har ni unge sangere 

vært hedret med et stipend – akkurat som Inger i sin tid! Legatet 

skal fremme kunstnerisk utvikling i Norges sangkultur og passer 

godt til Norges imponerende nye operabygning i Bjørvika. 

Og alle disse tingene følger fra en students utenlandske stipend 

som ble utdelt for 62 år siden. 

If you want to 

work for you, 

work for us 

© 2008 Capgemini 

GMAT 

i Norge igjen 

Tekst: Lena Dammen, informasjonskonsulent i ANSA 

Graduate Management Admission Test er en standardisert opptakstest for dem som 

ønsker å studere økonomi og ledelsesfag på masternivå. GMAT har vært borte i omtrent 

et år nå, og testtakere har vært nødt til å reise ut for å ta den. 

IT-akademiet på Bislett har opprettet et splitter nytt testsenter og vil holde en 

del standardiserte tester, blant annet gmat. Dermed er det igjen mulig å ta gmattesten 

i Norge. Første testdag er 16. oktober, og høsten 2008 vil testen tilbys en 

gang i måneden, men kanskje tilbudet kan utvides hvis behovet er stort nok? 

testen 

gmat er en standardisert test som brukes for å måle akademiske evner innenfor 

økonomi- og ledelsesstudier. Testen er som regel et av mange krav for opptak til 

et mba-program ved en business-skole. Testen er databasert og tas ved utpekte 

testsentra. Du kan med andre ord ikke ta testen hjemmefra. Den tar ca. fire timer 

å fullføre, og man har muligheten for å ta en pauser mellom hver del. gmat 

består av tre hoveddeler og måler grunnleggende verbale, matematiske og analytiske 

ferdigheter som studenten har utviklet. Testen måler ikke kunnskaper i 

business, arbeidskyndighet eller subjektive kvaliteter som motivasjon, kreativitet 

eller mellommenneskelige egenskaper. 

Testen er på engelsk, men selv om testtakerens førstespråk ikke er engelsk, 

kan han eller hun likevel gjøre det bra på eksamen. gmat-eksamen vil likevel 

ikke reflektere 100 % kunnskapene til en som ikke har engelsk som morsmål, 

men dette er skolene du søker til klar over. 

forberedelser 

Det er all grunn til å lese til selve testen før man skal ta gmat, men like viktig er 

det å sette seg inn i hvordan testen er oppbygd. Når du melder deg opp til testen, 

vil du få muligheten til å laste ned to gratis tester som du kan ta for å forberede 

deg. Når testen starter, vil det dukke opp en klokke på skjermen som viser deg 

hvor lang tid du har igjen. Man har en viss tid til å jobbe med hver seksjon, og 

her ligger det en stressfaktor for mange. Det er her nordmenn snubler, fordi vi 

er vant med å ha goood tid på eksamen. Kanskje kan man ha et fortrinn om man 

har studert ute før? 

gyldighet, pris og oppmelding 

Testen er gyldig i fem år fra datoen man har 

tatt selve testen til datoen man blir immatrikulert 

ved skolen (ikke søknadsdatoen). 

Testen koster 250 dollar, og du kan melde 

deg på på nett, per telefon, fax eller mail. All 

informasjon du trenger, finner du på www. 

mba.com 

De fleste skoler offentliggjør ikke en minimumsscore 

eller detaljerte statistikker for 

hvilke resultater studentene deres har fra 

gmat. Likevel offentliggjør de vanligvis en 

gjennomssnittsscore for deres siste opptak 

som kan brukes som en guide. På verdensbasis 

de siste årene ligger snittet på 570. De 

beste business-skolene i verden viser til en 

gjennomsnittsscore blant sine studenter på 

rundt 700. 

Gjennomsnittsscore fra de beste 

businessskolene 

Harvard MBA Program 720 

Wharton MBA Program 710 

Stanford MBA Program 720 

Sloan MBA Program 710 

Yale MBA Program 

Kilde gmatcat.com 

710 


29 

Studieinformasjon

Art 

crossing borders 

Juvenarte 

4.–7. september 2008 

Tekst: Toril Jøraandstad, informasjonskonsulent i ANSA 

«Hvordan har han klart det?» 

«Kan jeg kjøpe det bildet» 

«Hvor er bildene mine?» 

«Dette var artig, du!» 

«Underfundig!» 

«Sterkt!» 

«Kult» 

«Fint håndtverk» 

«De viser filmer også!» 

«Å, se på den kjolen da!» 

«Mamma, kan jeg bli kunstner»? 

«Her har vi konsept kunst av klasse!» 

«Spennende med kunst fra ulike genre» 

Tilbakemeldingene var mange og positive da rundt 400 besøkende overvar åpningen av årets Juvenarte-utstilling. Kunststudenter 

og venner, kunstelskere og synsere hadde alle funnet veien til Galleri Ramfjord 4. september. Stemningen var høy, lokalet fullstendig 

tettpakket, champagnen upåklagelig og kunstverkene like forskjellige som kunstnerne selv. Og det er nettopp denne bredden i 

utvalget av kunstgenre som gjør ANSAs årlige kunstutstilling i Oslo til en forfriskende og spennende begivenhet for nye og gamle 

venner av kunsten. 


31

1. Upublisert plakat designet av Anders 

Brændhaugen 

2. Fra Mari Brun Svendsens kleskolleksjon. 

Foto: Steen Evald 

3. Stillbilde fra Line Severinsens 

animasjonsfilm «Wanted» 

4. ANSAs generalsekretær Tore Christian Berg 

med Juvenarte-vinner Ivar Kvaal i midten 

5. Masse folk og god stemning på Juvenarte 

2008, som ble holdt i Galleri Ramfjord 

6. Publikum beundrer Hilde Tvetens 

postkortserie 

1 

Her er det noe for alle. Blant bidragene til årets 24 

utstillere var det fotografi, grafisk design, film, animasjon, 

keramikk, smykkekunst, klesdesign, installasjon, 

konseptkunst, tegning og maleri. 

Arbeidene kunne kjøpes, og en kunstfaglig jury 

valgte ut en vinner, årets nykommer. 

ung kunst 

Juvenarte, eller «ung kunst» som det egentlig betyr, 

er en kulturmønstring for alle som har studert eller 

studerer kunst-, scene- og mediefag i utlandet. Utstillingen 

ble i sin tid igangsatt fordi norske kunststudenter 

i utlandet manglet et forum der de kunne 

vise verkene sine for et norsk publikum. Det kan 

nemlig være vanskelig å komme inn på det norske 

kunstmarkedet etter flere års studier i utlandet med 

få eller ingen kontakter i Norge. Fra 1998 har derfor 

ANSA arrangert Juvenarte, de siste årene i samarbeid 

med Unge Kunstneres Samfund, uks. På denne måten 

skaper ANSA et vindu ut mot det norske publikum, 

samtidig som publikum her hjemme får et innblikk i 

hva man arbeider med i utlandet. 

2 


3 

4 

5 

6

7 

juryering 

Juryen settes sammen av et kunstfaglig utvalg i ANSA. Utvalget består av én representant fra 

ANSAs sekretariat og tre tidligere kunststudenter med utdanning fra utlandet. Disse velger så ut 

en jury der hvert jurymedlem har spesiell kunnskap innefor sitt fagområde. I år satt tre kunstnere 

i juryen: Morten Krogvold, Norges kanskje mest kjente portrettfotograf, tekstildesigner Lillegerd 

Hansen og ikke minst billedkunstner Espen Eiborg, som selv er utdannet i utlandet. 

Årets utstillere måtte gjennom to juryeringer før de fikk delta på utstillingen. Frem til 31. mai 

ble over 70 bidrag sendt inn til ANSAs lokaler i Storgata. 

skjønnheten i det temporære 

Fotograf Ivar Kvaal stakk av med prisen for årets nykommer og vant både en pengepremie og ett 

års medlemskap i uks. Kvaal, som er utdannet ved University of Wales, stilte ut ti bilder fra sin 

serie «Dvale». Serien er et fotodokument som viser utviklingen/utbyggingen av nye Akershus universitetssykehus 

frem mot den offisielle åpningen første oktober i år. 

– Fotografiene viser min fasinasjon for det temporære landskap, forteller fotografen. Det handler 

om å verdsette et landskap i endring, og ikke bare se skjønnheten i et endelig resultat. På hjemmesiden 

www.ivarkvaal.com kan du se hele serien samlet med tilhørende lydopptak laget av Erik 

Skodvin. Målet med prosjektet er en større utstilling ved universitetssykehuset i november. Flere 

av bildene vil dessuten kjøpes inn til sykehusets permanentutstilling. 

«Det handler om å verdsette et 

landskap i endring, og ikke bare se 

skjønnheten i et endelig resultat.» 

Ivar Kvaal 

7. Klesdesign fra Vigdis Johnsens kolleksjon 

8. «Jamming» av Marit Øydegard 

9. Stol fra Julia Edin Myrvolds prosjekt «Off ground» 

Neste sider: 

10. Fotografi fra Juvenarte-vinner Ivar Kvaals serie 

«Dvale» 

11. Kostyme laget av Charlotte Nordmoen til 

musikalen «Into the woods» 

12. «Refleksjon av en magisk reise» av Reidun Solvik 

13. Maleri av Martine Frølich Poppe Wang 

14. Nikolai Gauers verk «Hundre former å betrakte» 

15. Detalj fra en av Ane Haugens brosjer 

16. Foto av Morten Warholm Haugen 

17. Plakat av Anna-Marie Fox 

juvenarte 2009 

Har du lyst til å være med å arrangere Juvenarte 2009? Ønsker du å delta i prosessen fra annonsering, til utvelgelse av verkene, 

korrespondanse med kunstnerne og opphengning av arbeidene? Ønsker du deretter å feire en fantastisk utstilling med gode kunstverk, 

spennende kunstnere og ikke minst et hyggelig publikum? Send en mail til juvenarte@ansa.no og fortell litt om deg selv! 

Merk mailen med kunstfaglig utvalg. Det er fint om du bor i Oslo-området og enda bedre hvis du også har noe organisasjonserfaring. 

Du får her en super mulighet til å sette ditt avtrykk på Juvenarte 2009 samtidig som du også får relevant og god erfaring til 

cv-en. 

en fot innenfor 

Juvenarte er en unik sjanse til å profilere kunsten din. Arbeidene vil bli evaluert av en kunstfaglig jury og sett av et kunstinteressert 

og engasjert publikum. Dette er også en fin anledning til å knytte kontakter med spirende, så vel som etablerte kunstnere. 

Til Juvenarte 2009 oppfordrer vi samtlige kunststudenter og hjemkomne kunstnere til å sende inn sine arbeid! Vi ønsker at 

Juvenarte skal være ensbetydende med kvalitet og mangfold, og søker derfor nettopp ditt bidrag. En spesiell oppfordring også til 

dere maleristudenter der ute: foren eder! Vi vet at dere er der ute, og vi vet at dere er flinke! 


8 

9

11 

10 

12 13 

16 

17 

14 15

UTENRIKSDEPARTEMENTET 

Virksomhet 

Norsk utenrikstjeneste består av Utenriksdepartementet 

(UD) og vel 100 utenriksstasjoner. 

Hovedoppgavene er å ivareta og fremme norske 

interesser i forholdet til utlandet, inkludert interesser 

Norge har felles med andre land, samt å gi bistand til 

norske borgere i utlandet. 

Antall ansatte i Norge / totalt 

Om lag 1450, hvorav cirka halvparten er utsendte 

tjenestemenn ved norske utenriksstasjoner. I tillegg 

kommer om lag 800 lokalansatte ved stasjonene. 

Aspirantkurset (traineeprogram) 

Årlig rekrutterer UD 10–20 aspiranter. Aspirantopplæringen 

foregår over tre år, hvorav to år i 

departementet og ett år ved en utenriksstasjon. 

Opplæringen er en kombinasjon av praksis, kurs, 

språkopplæring og reiser. Full lønn utbetales i hele 

perioden. 

Søknadsfrist aspirantkurset 

Tentativt februar 2009 

Opptak til aspirantkurset 

De mest aktuelle søkere går gjennom skriftlige prøver, 

og et utvalg av disse kalles inn til videre testing 

og intervju med psykolog og aspirantnemnda for 

utenrikstjenesten. Endelig opptak finner sted i mai, 

og kurset begynner samme høst. 

Kriterier 

Som søker til aspirantkurset er du norsk statsborger 

med høyere utdanning og meget gode resultater. 

Mange ulike studieretninger kan være relevante. 

Språkferdigheter og internasjonal erfaring tillegges 

vekt. Både nyutdannede og kandidater med noe 

relevant arbeidserfaring er aktuelle. Personer med 

flerkulturell bakgrunn oppfordres til å søke. 

Arbeidsområde og karriere 

Utenrikstjenesten byr på interessante, varierte og 

krevende oppgaver innen felter som politikk, økonomi, 

utenrikshandel og næringsliv, utviklingspolitikk, 

menneskerettigheter, kultursamarbeid, miljø, folkerett, 

skipsfart, informasjon mm. Etter aspirantkurset 

tjenestegjør du vekselsvis i departementet og 

ved utenriksstasjonene. I løpet av karriereren vil 

du normalt arbeide innenfor et bredt spekter av 

utenrikstjenestens arbeidsoppgaver. 

Andre internasjonale muligheter 

Mange utenriksstasjoner tilbyr 6 måneder opphold 

som studentpraktikant. Slike muligheter lyses ut på 

stasjonenes nettsteder (www.norway.info) samt 

ofte i tillegg på våre stilling ledig-sider på www. 

utenriksdepartementet.no Her finner du også 

informasjon om stillinger som juniorekspert i FN samt 

andre rekrutteringer til internasjonale organisasjoner 

UD medvirker til. 

Adresse 

7. juni-plassen 1 

0251 Oslo 

Kontaktperson 

Anne Normann 

E-post ano@mfa.no 

Web 

www.aspirant.mfa.no 

www.utenriksdepartementet.no 

Helt om dagen, 

helt om natten 


Anders er litt som Chuck Norris. Han sover ikke. Og han har aldri helt fri. Han venter. 

Akkurat nå venter han på Stortingsmeldingen. 

Søndag 14. september, klokken 10.46. Jeg er på sopptur, uvitende 

om at det samtidig tikker inn en e-post i jobbinnboksen. «Vi 

har fått en pressemelding inn hos ntb idag (…). ntb-meldinger 

er en liten fjær i hatten, da disse spres til et utall norske medier. 

(…) Jeg var på hugget straks Aftenposten publiserte den opprinnelige 

saken på nett ved to-tiden i natt. Ha ein framifrå sundag! 

Anders – helt om dagen, helt om natten.» 

ANSAs generalforsamling gjenvalgte sittende leder Anders 

Fjelland Bentsen i august. Bentsen er den første ANSA-lederen 

som blir gjenvalgt på 21 år, og den sjette i rekken av presidenter 

som har tatt gjenvalg. 

– Det må være lov å våge å si at man må huske å drikke øl! 

Nei, spøk til side. Faglig utbytte er naturligvis det viktigste aspektet 

av det å studere i utlandet. Vi vet at utenlandsstudenter 

ofte er langt mer dedikerte i sine studier enn studenter i Norge. 

Samtidig kan man spørre seg hvorfor man forventer at utenlandsstudentene 

skal tenke profesjonsrettet nettverksbygging 

og høyere kulturforståelse fra de står opp om morgenen til de 

legger seg om kvelden? Det må være greit å si at man må huske 

å drikke øl, skaffe seg venner og i det hele tatt utnytte alle tilleggsdimensjonene 

både av det å være student og det å studere 

utenlands. 

«Chuck Norris does not sleep. He waits.» 

Foto: Eira Bjørvik 


39

Siviløkonomene 

- det lønner seg å være medlem! 

STUDENTMEDLEMSKAP 

KOSTER KUN KR 250,- PER ÅR 

MELD DEG INN I DAG PÅ: 

WWW.SIVILOKONOMENE.NO 

Siviløkonomene er en interesseorganisasjon for personer med økonomiskadministrativ 

utdanning på masternivå. 

Våre medlemmer får tilgang til en rekke fordelaktige medlemstilbud. 

Du som student får blant annet svært gunstige bank og forsikringstilbud: 

- Programmet Student GRATIS i 5 år (DnB NOR) 

- VISA/MasterCard med inntil kr 25 000 kr i kreditt 

- Gebyrfrie uttak i minibank 

- Førstehjemslån 

- Depositumslån 

- Livs-/uføreforsikring (kan erstatte en kostbar gjeldsforsikring) 

- Reiseforsikring 

For heri ligger tilleggskompetansen? 

– Nettopp. Å studere og å leve utenlands er å bli klok på mer 

enn studier. I Norge syns jeg vi har en lei tendens til å snakke 

nedlatende om også å prioritere studielivet utenfor klasserommet, 

særlig hvis man har reist til utlandet. Når universitetet i 

Stavanger promoterer studielivet i siddisbyen med solfylte bilder 

av øldrikkende damer og en fyr som surfer på Solastranden, 

ja, så må det være greit også for de som studerer utenlands og si 

at det skyldes mulighetene for gode og spennende opplevelser 

ved siden av studiene. 

Lørdag 20. september, klokken 18.24. Jeg baker kake, uvitende 

om at det samtidig tikker inn en epost i jobbinnboksen. 

«Medlemsrekord? Det høyeste antall medlemmer jeg vet ANSA 

har registrert, er 8943 per 12. juni 2002. Er det noen som kjenner 

til et høyere tall? – Anders». 

I tiltredelsesintervjuet av i fjor uttrykte du ønske om å få igang en omfattende 

strategiplan for ANSAs videre gjøren og laden. Hvordan har 

dette gått? 

– Vi er på rett spor, nå skal tempoet opp. ANSA har hatt bruk 

for klarere målsetninger som organisasjonen kan enes om. Det 

har vi nå fått. Engasjementet og innsatsen fra ansatte og tillitsvalgte 

har vært, og er imponerende høy. På toppen av dette aner 

vi en medlemsrekord rundt neste sving. Kommer vi over 8943, 

hvilket vi altså etter alle solemerker ligger an til å gjøre, vil vi 

slå en rekord som har fått stå i fred i seks år. 

Oppløftende utsikter. Slike ting bidrar til å holde motivasjonen oppe? 

– Drivkraften i min motivasjon er hovedsakelig det å få bidra 

på alle utenlandsstudentenes vegne. Det er et privilegium å 

reise rundt, snakke med tillitsvalgte og medlemmer, høre hva 

de er opptatt av, hvilke utfordringer de møter og hva de engasjerer 

seg for, for deretter å forsøke å løfte disse stemmene frem 

her hjemme. Bevisstheten omkring egen studiesituasjon er stor 

blant utenlandsstudentene. 

ANSA har lenge ivret for bedre vilkår for helgradsstudentene i utlandet. 

Er det et paradoks at den økte medlemsoppslutningen for en 

stor del ugjøres av delgradsstudenter og studenter på utvekslingsopphold? 

– Nei. ANSA er for alle grupper utenlandsstudenter. Også delgrad. 

Det er en misfor- 

ståelse at ANSA rangerer 

helgradsstudier som mer 

verdifullt enn delgradsstudier. 

Ulike typer utenlandsopphold 

har ulikt 

formål og ulikt utbytte 

for studenten. Men dersom formålet skal være å tilegne seg 

språk og kulturkompetanse, så er det selvsagt en fordel å være 

ute så lenge som mulig. Jeg møter delgradsstudenter over hele 

verden. De er blitt fortalt at de må reise utenlands, men ikke 

hvorfor. Utbyttet kan virke usikkert, og det frustrerer noen. Det 

– Vi har holdt vorspiel 

ganske lenge. Nå er vi 

lei av å vente på festen. 

synes jeg er viktig å påpeke. Klarer man å bedre formulere formålet 

med delgradsstudier, tror jeg også flere vil reise ut. 

Bevisstgjøring er altså et stikkord hva angår forventet utbytte av 

delgrad- vs. helgradsstudier i utlandet. På hvilken måte er dette også 

dekkende for graden av kunnskap om ANSAs politiske arbeid blant 

medlemmene? 

– Det er riktig at det var en av mine uttalte målsetninger å gjøre 

«politikk til et medlemsgode». Bevisstheten blant medlemmene 

er blitt større. Tillitsvalgte utviser en klar forståelse for 

organisasjonens politiske ståsted, dens meninger i ulike saker 

og ikke minst de argumenter vi bringer til torgs for å begrunne 

meningene våre. Det er viktig for meg at medlemmene ser at 

deres studiehverdag er avhengig av hvilke rammevilkår politikerne 

har tegnet opp for dem, og det opplever jeg som sagt at 

de gjør. 

Stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanning i Norge er 

på trappene. Er det stille før stormen? 

– Vi har holdt vorspiel ganske lenge. Nå er vi lei av å vente på 

festen. Vi håper at den kommende stortingsmeldingen er en 

melding med konkrete tiltak. Helst ser vi at disse tiltakene 

kommer allerede i statsbudsjettet. Jeg, og organisasjonen med 

meg, håper at myndighetene anerkjenner verdien av studier i 

utlandet, og i større grad legger til rette for at fremtidige studenter 

både kan dra tidligere ut og bli lenger enn man har anledning 

til i dag. Vi forventer dessuten at stortingsmeldingen 

ser på hvordan den internasjonale erfaringen som utenlandsstudentene 

tilegner seg reelt kan tilbakeføres til samfunnet. 

Fredag 19. september, klokken 09.45. Jeg sender følgende epost. 

«Hei. Jeg må intervjue deg til ANSAnytt. Har du tid på tirsdag?» 

Klokken 09.49: «Nope. Drar til Cape Town i morgen …». 

Vi blir enige om å gjøre det med en gang. 

Det sies om tidligere miljøvernminister Børge Brende at han sendte 

lange e-poster klokken halv fire om natten og purret på svaret fem 

over åtte om morgenen. Bentsen er ikke der. Men det går unna. Har 

det vært et hektisk år? 

– Man finner en egen ANSA-rytme. En helg i Cape Town, den 

neste i Singapore. I blant er det nesten surrealistisk. Men jeg 

har drømmejobben! Det kan være utrolig slitsomt, men samtidig 

utrolig givende. Jeg lar meg ofte imponere av engasjementet 

ute i ANSA-landene. Noen ganger blir jeg stolt helt inn 

til hjerte roten. Å være leder i ANSA er på mange måter som å 

studere i utlandet. Man bruker et år på å sette seg inn i ting. Så 

begynner det virkelig å skje ting. Det bør bli rift om dette vervet 

til neste år! 

Søndag 21. september, klokken 22.34. Jeg sover, uvitende 

om at det samtidig tikker inn en e-post i jobbinnboksen. «Politisk 

strategi. Best regards / Med vennlig hilsen Anders Fjelland 

Bentsen». Men denne gangen er det en lenke til den satiriske 

tegneserien Wulffmorgenthaler på nettutgaven av Politiken. 

Heldigvis. 


41

Search for jobs and career 

opportunities in Norway 

www.careerinnorway.no 

The Norwegian economy has never been in better shape. 

While this is obviously good news, it’s also a problem: 

Norwegian companies don’t have enough qualified personnel to handle high-tech applications and 

advanced Norwegian technology in order to keep pace with market growth. Therefore, Norwegian 

businesses are eager to recruit skilled labour from all around the world. 

At www.careerinnorway.no job seekers can search for different vacancies by keywords, job title, 

categories or company name. This is the first service providing information and available positions for 

foreign employees looking for a career in Norway. The website also contains articles and other relevant 

information about working and living in Norway. 

For more information send an email to post@careerinnorway.no 

Berlusconis 

siste utspill 

Tekst: Daniela Mirto 

Det er gått i overkant av 5 måneder siden Italias nåværende statsminister 

Silvio Berlusconi og hans kolleger skålte i champagne og 

slikket seg rundt munnen etter seieren som for tredje gang førte 

dem til tronen av Europas navle. 

Berlusconi-regjeringens siste utspill er immunitetsloven. Foto: Fabrizio Argonauta/dreamstime.com 

Ikke før Italia får danset med i svingene, er den kjente mediemogulen ifølge opposisjonen i full gang 

med å innsette et lovverk som uten tvil kommer ham selv til gode, og viser for n-te gang at han er mer 

egnet som businessmann enn som politiker. 

Antonio Di Pietro, leder av partiet idv, uttalte i et debattprogram på italiensk fjernsyn at Italia går 

mot ett søtt diktatur. Italia preges av nedgangstider og av mangel på optimisme. 

store ord 

I valgkampen kjørte Berslusconi på med store ord om at det skulle slås hardt ned på Italias mange 

problemer som kriminalitet, illegal innvandring, sikkerhet og søppelkrisen i Napoli. Denne krisen 

har bygd seg opp etter mange år og toppet seg fordi fyllingene er fulle og det er mangel på forbrenningsanlegg. 

Gassbomben, som har blitt et symbol på svak styring, har gitt makten til organiserte 


43

ExxonMobil i Norge 

(datterselskap av Exxon 

Mobil Corporation i USA) 

driver aktiviteter innen 

olje- og gassproduksjon, 

raffinering, samt 

markedsføring og salg 

av petroleumsprodukter. 

Målt i omsetning er 

ExxonMobil landets 

4. største selskap. 

Selskapet produserer 

10 % av all norsk olje og 

gass, har eget raffineri 

ved Tønsberg og en 

markedsandel på 21 % 

innen drivstoff og 

petroleumsprodukter. 

www.exxonmobil.no 

Store utviklingsmuligheter 

i et av 

verdens ledende 

energiselskaper 

Nyutdannede 

sivilingeniører 

siviløkonomer 

Nyutdannede sivilingeniører/ 

Vi søker motiverte og positive medarbeidere som 

Vi søker motiverte og positive medarbeidere som 

evner å se nye muligheter og utnytte fortrinn knyttet 

evner å se nye muligheter og utnytte fortrinn knyttet 

til ExxonMobil konsernets verdensomspennende 

til 

virksomhet. 

ExxonMobil 

Vi 

konsernets 

er ute etter 

verdensomspennende 

seriøse kandidater som 

virksomhet. holder et høyt Vi faglig er ute nivå. etter seriøse kandidater som 

holder et høyt faglig nivå. 

Du Du vil vil som arbeide ingeniør i et arbeide profesjonelt i et profesjonelt og internasjonal og fagmiljø 

internasjonalt knyttet opp fagmiljø mot ExxonMobil knyttet opp ingeniørorganisasjon 

mot ExxonMobil 

i ingeniørorganisasjon Houston noe som vil i gi Houston, utmerkede eller muligheter som økonom for i vår 

kompetansebygging markedsavdeling i Oslo. og videreutvikling. 

Stillingene vil gi utmerkede 

muligheter for kompetansebygging og viderutvikling. 

Vi tilbyr 

Vi tilbyr 

ExxonMobil kan tilby varierte arbeidsoppgaver i 

ExxonMobil kan tilby varierte arbeidsoppgaver i 

utfordrende prosjekter. Vi gir målrettet opplæring som 

utfordrende prosjekter. Vi gir målrettet opplæring som 

gir god grobunn for utvikling av faglige kunnskaper 

gir god grobunn for utvikling av faglige kunnskaper 

og 

og lederegenskaper. 

lederegenskaper. 

For 

For 

søkere 

søkere 

som 

som 

må 

må 

flytte 

flytte 

til 

til 

Stavanger er selskapet behjelpelig med med overgangsbolig. 

Ytterligere informasjon og søknadskjema finner 

du på www.exxonmobil.no. 

 

Et datterselskap av ExxonMobil 

 

kriminelle i landet ettersom den lokale mafiaen har tjent store penger på å dumpe 

farlig industriavfall fra Nord-Italia. Ikke nok med det, Berlusconi satset på nye pensjonsløsninger, 

og han lovet å løfte den økonomiske veksten i Italia, som det siste 

året har ligget på sisteplass i Europa. Sist, men ikke minst, lovet han å forhindre 

flyselskapet Alitalias buklanding, som synes å komme stadig nærmere med et tap 

på 8 millioner euro hver dag. 

redder sitt eget skinn? 

Da Berlusconi kom til makten og champagnen pulserte godt i blodet, gikk det ikke 

lenge før mangemillionæren og hans blå- og brunstripede parti fikk klart flertall i 

begge kamre av landets nasjonalforsamling. Med dette ble hele venstresiden, både 

kommunister og sosialister, dyttet ut i grøftekanten ettersom de ikke engang kom 

inn i parlamentet. 

Måneden etter at Berlusconi inntok tronen, gjør han det utenkelige: Han vedtar 

et lovverk som mange mener kommer kun ham selv til gode. Det har ikke vært 

annet enn lange, opphetede 

debatter om det nye trylletrikset 

Berlusconi nå har 

fått gjennom. Det italienske 

annetkammeret vedtok lovforslaget, som gir landets president, statsminister og 

presidentene i de to kamrene i nasjonalforsamlingen immunitet mot straffeforfølgelse 

mens de har sin tjenesteperiode. Dette vil med andre ord medføre at en korrupsjonssak 

mot ham i Milano ikke lenger kan gjennomføres. 

Venstresiden og opposisjonen raser, mens justisminister Angelino Alfano tilbakeviser 

anklagene om at loven ble fastsatt i hui og hast og i statsministerens 

favør. 

Italienske kommentatorer og den venstreorienterte opposisjonen mener at loven 

er lagd for å beskytte Berlusconi og mest sannsynlig legge en av hans korrupsjonssaker 

på is. Berlusconi anklages for å ha betalt den britiske skatteadvokaten 

David Mills 600 000 dollar for å vitne falskt i to tidligere rettssaker mot statsministeren. 

Berlusconi har også korrupsjon, skatteunndragelse, regnskapsfusk og ulovlig 

politisk virksomhet på listen av anklagene, men har foreløpig ingen dommer på 

seg. I 2001–2006 lurte han andre ingredienser inn i den italienske politikken. 

Ett av de mange eksemplene som kan dras frem, er valgkampen for tre år siden, 

da Berlusconi rett før valget endret valgloven. Den nye loven fungerer slik at det 

ikke lenger stemmes på en kandidat, men på et parti, det er deretter opp til det 

valgte partiet å utnevne både hoved- og visekandidat. Med andre ord blir det altså 

enkelt å dra inn «møkkete hender» i den italienske politikken, noe som dessverre 

ikke er et uvanlig fenomen i et samfunn der mange velstående og anerkjente politikere 

hadde hatt stort behov for mer enn bare en kattevask. 

Mange spør seg nok hvorfor den kjente mediemagnaten igjen sitter på tronen, 

men svaret kan ligge i at mange italienske borgere vil ha økonomisk liberalisering 

og privatisering. Et annet faktum er at italienerne på mange måter har mistet tilliten 

til politikere, mens Berlusconi med sine mange millioner, tv-kanaler, fotballag 

og sin spesielle karakter tiltrekker et håp om at Italia kan bli velstående rett og slett 

fordi han er det. 

Det er utrolig å tenke på at vi befinner oss i 2008. Problemer som disse, for ikke 

å snakke om søppelkrisen i Napoli som viser til stygge dødelighetstall på grunn av 

ulike typer kreft som leverkreft, kreft i bukspyttkjertelen og lungekreft, er ting som 

absolutt ikke burde eksistere. 

Det er derfor jeg som norsk student i Italia har jeg lært meg å reise år tilbake i tid 

hver gang jeg planter føttene mine innenfor dette støvelformede landet. 

Italia går mot et søtt diktatur. 

Daniela Mirto er student i Italia 

Kilder: ANSA.it 

Har du satt deg klare mål? 

Hos oss kan du nå dem! 

For mer informasjon om karrieremuligheter 

og ledige stillinger besøk 

www.ergogroup.no/jobb 

ErgoGroup er et nordisk IT-selskap med 3600 ansatte og en omsetning på om lag 6 milliarder 

kroner. I over 35 år har ErgoGroup forenklet hverdagen for sine kunder, slik at de kan konsentrere 

seg om sin kjernevirksomhet og å nå sine mål. ErgoGroup er totalleverandør av IT-drift, løsninger 

og konsulenttjenester, og har lokal tilstedeværelse på nærmere 90 steder i Norden.

Vil jobbe i Norge 


I kjølvannet av utgivelsen av den nordiske kandidatundersøkelsen 

«Studiemobilitet og arbeidsmarkedstilpasning» skrev flere norske aviser 

i juni i år at utenlandsstudier betaler seg i form av lediggang på 

arbeidsmarkedet når man kommer hjem. ANSA understreker at dette 

ikke er tilfelle. 

– Tvert imot! Vi opplever en enorm pågang fra bedrifter 

som vil rekruttere utenlandsstudenter, parererte 

ANSAs leder, Anders Fjelland Bentsen tidligere 

i sommer. – Det er riktig at det kan ta lenger 

tid å komme i jobb, men, for her er et stort «men», 

dette skyldes mangel på nasjonalt nettverk. Norske 

utenlandsstudenter har gjerne et solid internasjo- 

5 VI Western 8/31/07 11:29 AM Page 1 

Seeking to work with groundbreaking 

technologies in a multi-national company? 

nalt nettverk med seg hjem. De er bedre kvalifiserte 

og ender oftere opp i internasjonalt orienterte 

jobber. Bentsen bekrefter dermed langt på vei funnene 

i nifu steps nylig publiserte undersøkelse 

«Studiemobilitet og arbeidsmarkedstilpasning». 

Undersøkelsen viser at de aller fleste som tar utdanning 

i utlandet vender tilbake til Norge for å ar- 

WesternGeco in Norway is interested in meeting students who wish to work with different long term challenges at our technology centers in Oslo 

and Bergen. As a company we offer you the opportunity to work on multi-disciplinary projects all the way from concept to commercialization. 

As a new hire straight from university, you will be enrolled in our 3-year training program ADVANCE. 

Mechanical, Software, Electrical and Manufacturing Engineers (Oslo and Bergen) The Tech&Field program (Worldwide) Summer jobs (Oslo) 

To submit a general application, visit www.slb.com/careers, or contact our HR department on 926 95 284 for more information. 

WesternGeco, the seismic segment of Schlumberger, is the leading developer and producer of world-class seismic data acquisition systems. We have 6500 employees, 

and provide unlimited career opportunities to highly motivated and open-minded candidates, both nationally and abroad. 

Schlumberger is the #1 oilfield services provider investing around 500 million dollars in research and development every year. We have 24 research and development 

centers worldwide running more than 400 technology projects to prepare for the future. 

Trivsel og 

arbeidsmiljø 

i særklasse 

beide. Utenlandsstudentene bruker da noe lenger 

tid på å komme seg inn på arbeidsmarkedet enn 

studenter uteksaminert ved norske læresteder. Til 

gjengjeld tjener utenlandsstudentene generelt sett 

bedre enn arbeidstakere med hele utdanningen fra 

Norge. 

Erlend Skjørsæter (34) bega seg ut på arbeidsmarkedet 

i 2005 etter studier i England, Kina og 

Norge. – Norske utenlandsstudenter er kresne, sier 

Skjørsæter, som med bakgrunn fra studier i sammenliknende 

politikk i dag besitter en utfordrende 

stilling i Riksrevisjonen. – Jeg tror forventningene 

blir høyere av utenlandserfaring. Terskelen for å 

takke ja til en jobb i Molde kommune når du akkurat 

kom av flyet fra Kina, er litt høy. Skjørsæter 

mener derimot at man som novise på arbeidsmarkedet 

bør være forberedt på å måtte bruke noe tid 

på å skaffe seg relevant arbeidserfaring i stillinger 

som man utdanningsmessig sett er overkvalifisert 

for. 

positive tilbakemeldinger 

Skjørsæter har fått flere positive tilbakemeldingene 

fra arbeidsgivere som mener at utenlandsopp- 

Designing the future 

Sterke og 

brede 

fagmiljøer 

Spennende 

karrieremuligheter 

Utfordringer 

i varierte 

prosjekter 

hold viser tilpassningsevne og drivkraft. – Jeg tror 

norske arbeidsgivere ser at et studieopphold i Kina 

eller et annet land er en investering hvis kompetanseavkastning 

på sikt neppe blir dårligere. Samtidig 

tror jeg dessverre en del arbeidsgivere feilaktig 

anser utdanning fra spesifikke land for å være 

dårligere enn andre. 

Skjørsæter mener at hovedutfordringen for nyutdannede 

utenlandsstudenter på jobbsøk er at 

norske arbeidsgivere liker å kalle seg fleksible og 

internasjonalt orientert, men i praksis ofte er redde 

for kvaliteten på utenlandsk utdanning. – Det 

kjente er ofte lettere å velge enn det fremmede, 

sier han. Solid dokumentasjon og forklaring av 

hva man faktisk har gjort, er derfor både fornuftig 

og nødvendig. Utenlandserfaring er nyttig i 

jobbsituasjoner hvor man kan komme i kontakt 

med andre kulturer og sivilisasjoner. Dette er jo 

opplagte ting. Det er likevel viktig å si dette selv 

siden arbeidsgiver ikke nødvendigvis tenker det 

på egenhånd. Selv om mange ledere begynner å få 

internasjonal erfaring, kan utenlandsstudentene 

kan helt klart bli bedre på å selge seg selv, avslutter 

Skjørsæter. 

Prosjekter 

i 50 land 

www.norconsult.no 

Norconsult er Norges største fl erfaglige rådgiver 

rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering. 

Gjennom 80 års erfaring har vi bygget opp et 

solid fundament som en tonegivende aktør både 

nasjonalt og internasjonalt. 

Norconsult leverer tjenester nasjonalt og internasjonalt 

innenfor områdene bygg og eiendom, 

energi, industri, IKT, kommunalteknikk, miljø, olje 

og gass, plan, samferdsel, samfunnssikkerhet og 

tekniske systemer. Selskapet, som er ansatteid, 

har hovedkontor i Sandvika og 39 andre kontorer 

i Norge og i utlandet.

*den gode starten i minste detalj 

PricewaterhouseCoopers 

bedriftspresentasjon* 

18. des. 

// Tid: 19.00 // Sted: PwC-bygget i Bjørvika, Dronning Eufemiasgate 8 // 

Velkommen til hyggelig samvær m/tapas etter bedriftspresentasjonen // 

Påmelding: margrete.wie@no.pwc.com // Påmeldingsfrist: 12. desember // 

Søknadsfrist: 19. desember // www.pwc.no/karriere // 

Vi tar alltid imot åpne søknader // Birgitte Ornum // Rekrutteringsleder PricewaterhouseCoopers AS // 0106 Oslo // 

telefon: +47 95 26 04 90 // e-post: birgitte.ornum@no.pwc.com // © 2008 PricewaterhouseCoopers. PricewaterhouseCoopers-navnet 

refererer til individuelle medlemsfirmaer tilknyttet den verdensomspennende PricewaterhouseCoopers-organisasjonen. 

Foto: Bård Gudim 

En fot innenfor 

Tekst: Heidi Marie Engelsåstrø, redaktør 

Like sikkert som at hovmesteren snubler i isbjørnskinnet lille julaften, 

er det at ANSA arrangerer næringslivssymposium i desember. Kombinasjonen 

av utenlandsstudenter på søken etter jobb og attraktive 

arbeidsgivere på utkikk etter arbeidstakere er oppskriften til suksess. 

Vi går trangere tider i møte, og det er viktigere enn 

noen gang å bygge nettverk og knytte kontakter som 

kan hjelpe deg i jobbsøkeprosessen når du med tid og 

stunder vender nesa mot gamlelandet igjen. ANSAs 

symposium er en glimrende anledning til å kartlegge 

hvilke muligheter som finnes etter endt utdanning, 

både når det gjelder vanlige heltidsstillinger, men 

også i forhold til internship, traineeprogrammer, sommerjobber 

og oppgaveskriving. Blant bedriftene som 

allerede er påmeldt, finner vi et godt knippe norske og 

internasjonale bedrifter, blant annet Accenture, Utenriksdepartementet, 

Telenor og Storebrand. 

forbered deg! 

Du får mer ut av symposiet hvis du gjør en liten innsats 

på forhånd. Sjekk ut hjemmesidene til bedriftene 

som er aktuelle for deg, og gjør klar en cv som du kan 

dele ut på dagen. Som utenlandsstudent er du attraktiv 

på arbeidsmarkedet, men det er viktig at du benytter 

anledningen til å undersøke markedet, knytte kontakter 

og få en fot innenfor i fagmiljøet. Bruk ANSA 

og nokuts landdatabase for lettere å kunne forklare 

din fremtidige arbeidsgiver hvilken kompetanse du 

har, www.nokut.no/landdatabasen. 

praktisk 

Symposiet går av stabelen på Radisson sas Scandinavia 

Hotel 19. desember klokken 11.00–15.00. Og for 

Følgende bedrifter er allerede påmeldt 

til symposiet, og flere skal det bli! 

Nordea Investment Management & Funds 

Mills 

McKinsey & Company 

Innovation 

Accenture 

Deloitte 

Storebrand 

Telenor Telecom Solutions 

Utenriksdepartementet 

DnB NOR 

Manpower 

Orkla 

ExxonMobil 

Gjensidige 

BDO Noraudit 

Ernst & Young 

PA Consulting Group 

Capgemini Norway 

Bekk consulting 

Jotun 


49

Konserntrainee i Storebrand 

Mange ulike oppgaver krever ulik kompetanse. Hvert 

år ansetter Storebrand derfor flere konserntraineer 

med utdannelse fra inn- og utland. Vi ønsker mangfold 

og søker derfor også kandidater med utradisjonell 

bakgrunn i forhold til finansnæringen. 

Storebrands traineeprogram er et av Nordens mest 

anerkjente og etablerte program og har høy forankring 

i konsernledelsen. Storebrand er kåret til en av Norges 

mest attraktive arbeidsplasser. 

- den beste starten på din karriere 

Bli en del av et ledende nordisk finanskonsern med store ambisjoner. 

Noe for deg? 

Søknadsfrist: 13. oktober 2008 

Programstart august 2009 

For mer informasjon: www.storebrand.no/konserntrainee 

Hva tilbyr Storebrand for at programmet skal bli den 

beste starten på din karriere? 

> fire arbeidsopphold innen eksempelvis 

forretningsutvikling, kapitalforvaltning, 

markedsføring og bank 

> mange og varierte utfordringer i nøkkelprosesser i 

konsernet 

> tett oppfølging med kompetente veiledere 

> stort kontaktnett i hele organisasjonen 

Etter endt traineeperiode venter spennende og varierte 

karrieremuligheter. 

Møt opp! Vi går trangere tider 

i møte, og det er viktigere enn 

noen gang å bygge nettverk. 

å gjøre det klinkende klart: 

Nei, det er ikke sas- hotellet 

ved Oslo S, det er sas-hotellet 

på Holbergs plass. Mer 

informasjon, kart og komplett liste over påmeldte bedrifter og organisasjoner finner 

du på www.ansa.no/symposium når det nærmer seg den store dagen. 

presentasjoner og middager 

Ernst & Young inviterer til bedriftspresentasjon med påfølgende lunsj torsdag 18. desember 

klokken 12.00 i Oslo Atrium, Christian Frederiks Plass 6. 

Accenture har bedriftspresentasjon og middag 18. desember kl. 16.30–18.30. Ferden 

går videre til Price WaterhouseCoopers med bedriftspresentasjon fra 19.00–21.00. 

Det vil gå buss fra Accenture til pwc kl. 18.30. 

På symposiet myldrer det av interesserte arbeidsgivere og jobbsøkere, her fra 

arrangementet i fjor. Foto: Heidi Marie Engelsåstrø. 

Jobbkarriere 

i Norge? 

Vi søker talenter som kan vise til 

særdeles gode akademiske resultater. 

Hermes Headhunting setter deg i 

kontakt med de ledende aktørene i norsk 

næringsliv innenfor følgende segmenter: 

Økonomi, Finans, Bank, Energi, 

Forsikring, Shipping, Eiendom. 

CV merkes ”ANSA” og sendes til 

post@hermesheadhunting.no 

Les mer under Ung & Lovende på 

www.hermesheadhunting.no 

Holmens gate 4, Aker Brygge, 0250 Oslo 

Tlf: 21 01 62 00, Fax: 21 01 62 01

Sivilingeniører 

på avveie 

Tekst: Kjetil Birkeland Moe 

Det er ikke helt sant at det står dårlig til med andelen norske utvekslingsstudenter, 

noe man fort får inntrykk av i media. På sivilingeniørstudiet i produktutvikling og 

produksjon ved NTNU er halve kullet av 4.klassinger, som totalt teller 100 studenter, 

på utveksling – helt frivillig. 

Skoleåret er begynt for de aller fleste på kullet. De som begynte 

i Brasil, reiste i juni og har gått godt og vel to måneder 

på skole, mens de som skulle til USA reiste først i september 

og begynner ikke med skole før i slutten av måneden. Felles 

for alle er at det har tatt måneder med forberedelser og planlegging, 

søknadsskriving på fremmede språk og bruk av sene 

nattetimer på å plukke relevante fag fra mer eller mindre oppdaterte 

universitetswebsider. Ikke minst fortvilelse over fak- 

tumet at klokken er midt på natten i vertslandet når man for 

én gangs skyld skal ringe dit – og hvorfor det alltid tar så lang 

tid å få svar på epost. 

ingeniørstudent i canada 

Selv havnet jeg på ubc (University of British Columbia) i Vancouver, 

Canada. Valget var et kompromiss mellom å studere 

på et anerkjent studiested med gode fagalternativer, mulighe- 

En liten kopp 

på Starbucks er 

såklart tilsvarende 

en stor i Norge. 

ten for å bli bedre i engelsk, 

og i tillegg ha muligheten til 

å kunne dra på ski om vinteren. 

Så langt har oppholdet 

innfridd, og jeg opplever helt 

åpenbare fordeler ved å studere ved et stort universitet! 

Og ja, stort er det her, dette er tross alt Nord-Amerika. En liten 

kopp på Starbucks er såklart tilsvarende en stor i Norge. Og fra å bli 

møtt allerede på flyplassen av representanter fra ubc i gøyale neonfargede 

t-skjorter, siden fraktet gratis med shuttle-buss til campusboligen, 

er inntrykket så langt at dette er en nasjon som virkelig tar 

utdanning på alvor. Campus er én stor enhet, enormt stor, i hvert 

fall i målestokk med Gløshaugen i Trondheim – kanskje mellom 

fem og åtte ganger større. Det går egne bussruter på campusområdet, 

her er eget konserthus, bibliotekene er åpne til ett på natten, 

og om kvelden kan man benytte seg av safewalk – en ordning hvor 

to studenter kommer og følger deg over campus hvis du skulle føle 

deg utrygg. I tillegg til et enormt studietilbud innenfor alle områder 

(blant annet språkfag som dansk og svensk, men ikke norsk), 

er en av mine favoritter det som heter double degree. Ved å søke seg 

inn på et slikt studium kan man ta to forskjellige studieretninger – 

samtidig – for eksempel både innenfor applied science og psychology 

eller music, og først velge etter tredje året hvilket man skal 

ta major i. Ikke bare får man en bred faglig bakgrunn med to ulike 

studier, men man unngår også å «gå om igjen» hvis man blir usikker 

på valget av studium. 

En ulempe med systemet her er derimot er at en undergrad – 

tilsvarende bachelor i Norge – tar fire år, eller fem hvis man går 

ingeniør og deltar på co-op, som er en form for utplassering på arbeidsplass. 

Dette betyr at en undergrad kan ta inntil fem år – like 

lang tid som en vanlig mastergrad ville tatt i Norge. 

de nye menneskene 

Etter å ha bodd i Canada i en drøy måned, og deltatt på et obligatorisk 

og høyt antall bli-kjent-arrangementer, har dette ført til intet 

mindre enn en bråte nye venner fra hele verden. Rekkehuskomplekset 

som jeg bor på, er tilholdssted for det som synes å være 

samtlige nåværende internasjonale studenter på universitetet. 

Selv deler jeg kjøkken og bad med folk fra Korea, Malaysia og Mexico, 

sistnevnte en lingvist som seg hør og bør allerede har gjort 

inngående studier av min talemåte. 

Så langt har jeg i langt større grad møtt «utlendinger» enn kanadiere 

her. Til tross for at jeg bor i en millionby for første gang i 

mitt liv, er ikke inntrykket at dette er et skremt og distansert folk. 

På ingen måte. De gangene jeg har måttet snike meg frem til busssjåføren 

og pent spørre om hvor jeg skal ta neste buss fra, har minst 

tre andre – som regel kanadiere – snappet opp den dempede samtalen 

og svart meg før bussjåføren har fått anledning til det. Og de 

Venstre: Vancouver kan virke stor for norske studenter, men 

atmosfæren er god. Foto: Kjetil Birkeland Moe 

gangene vi har tømt lommebøkene våre for småmynt 

for å betale en kaffe, har betjeningen likevel vist seg imponerende 

fattet. 

fjell og fjord, men likevel 

Når det kommer til Vancouver, er dette et område som 

på mange måter er påfallende likt Norge. Her finnes det 

høye fjell, skog og daler, og hertil skal det ha emigrert og 

bosatt seg nettopp nordmenn for aldri så mange år siden, 

akkurat på grunn av disse forholdene. Noen ganger 

kan jeg også komme til å stusse litt på hvorfor jeg valgte 

et sted som er så likt hjemlandet? Et utenlandsopphold 

bør vel være utfordrende med nye kulturer og forhold? 

Jo, når det er sagt – det ikke så likt. Befolkningen i Vancouver 

er eksempelvis ganske fjern fra den jevne norske 

bygd og by: 41 % av innbyggerne i Vancouver er ikke 

født i Canada. Til Canada flytter det årlig nettopp like 

mange som det blir født – mellom 200 000 og 300 000 

mennesker. Av andre forskjeller kan det nevnes at alle 

mennesker står i kø – fysisk, etter hverandre, uansett 

hva det ventes på, her finnes ikke flaskepantemaskiner, 

alle dørhåndtak er trillrunde, bussene er påfallende 

presise, at det er nesten umulig å oppdrive ost som ikke 

allerede er i skiver og ikke er cheddar, at alle biler stopper 

for fotgjengere, og at de fleste mobilabonnementene 

selges på treårskontrakter. Sånn i store trekk. 

videre 

Nå gjenstår det å se hvordan resten av studieåret blir. 

Å bli velsignet med ytterligere 65 000 i lån på grunn av 

skolepenger, som kommer i tillegg til det vanlige studielånet, 

fordrer at tilstrekkelig fokus legges på akademia. 

Men det har hele tiden vært tanken at det totale utbyttet 

veier opp for den ekstra kostnaden – og vil nok være 

de fleste som reiser utenlands sin overbevisning. Og så 

langt er det ingenting som tyder på at dette ikke skulle 

være tilfelle. Så oppfordringen må være – ta utfordringen 

med å reise utenlands, bli kjent og gjør Norge kjent, 

og bli selv konkurransedyktig på språk, forbindelser og 

erfaring! 


Fakta 

– Studieprogram for Produktutvikling og produksjon, 

tidl. Maskinlinjen ved NTNU. 5-årig. 

– Nye studenter 2008/2009: 128 

– På kullet vårt har mange i år reist til USA og 

Canada, og ellers til landene Spania, Danmark, 

Frankrike, Australia, Nederland, Sveits, Tyskland, 

Skottland, Brasil og Sør-Afrika.

Maritim Trainee kull 4 starter 

i august 2009! 

Er du (snart) nyutdannet sivilingeniør, siviløkonom eller tilsvarende, og 

ønsker å jobbe i Norges mest internasjonale næring? 

I 2005 lanserte den maritime næringen i regi av Norges Rederiforbund et 

toårig traineeprogram. Vi inviterer nå til Kull 4, med oppstart i august 2009 

og søknadsfrist 23. oktober. 

Maritim Trainee omfatter et tyvetalls bedrifter i hele den maritime næringen, 

alt fra rederier og riggselskaper, verfts- og utstyrsindustri, til shipping- 

relaterte tjenester innen klassifisering, bank, megling og advokatvirksomhet. 

Programmet inneholder også 6 faglige samlinger som dekker områdene 

maritim kunnskap, bedriftsforståelse og strategi/ledelse. Samlingene foregår 

i Singapore, London og Norge. 

Maritim Trainee retter seg i hovedsak mot studenter med en mastergrad 

innen økonomi, teknologi, jus eller maritim høgskole. Kandidatene kan ha 

inntil to års arbeidserfaring etter fullførte studier. 

Bedriftene vil ved utvelgelsen av kandidater legge vekt på faglig dyktighet og 

kommersiell holdning, samt personlige egenskaper som fleksibilitet, målrettethet 

og evne til relasjonsbygging. 

Mer informasjon på 

www.maritimtrainee.no 

Søknadsfrist 23. oktober 2008 

Informasjonsmøter blir arrangert på følgende 

steder utenom Norge: 

 

 

 

 

 

Mer informasjon på www.maritimtrainee.no 

BearingPoint 

Tekst: Merethe Magnussen og Eivind Henriksen, BearingPoint 

BearingPoint er et globalt konsulenthus som i sin nordiske virksomhet fokuserer 

på prosjekter som kombinerer strategi og teknologielementer. BearingPoint 

Norge har omtrent 50 ansatte og ansetter hvert år nyutdannede siviløkonomer 

og sivilingeniører. 

I tillegg til at ansatte med utdannelse fra utlandet bidrar med 

sterk faglig kompetanse, anser selskapet det som viktig å ansette 

mennesker med variert bakgrunn for å skape et positivt 

og engasjerende miljø. Merete Magnussen og Eivind Henriksen, 

som begge har hele sin utdanning fra utlandet, deler her 

sine erfaringer med å vurdere søknader fra utenlandsstudenter, 

og gir sine tips til hvordan du i din søknad kan gjøre jobben 

med å velge ut akkurat din søknad enklere. 

kvalitet vanskelig å vurdere 

Til tross for bedriftens uttalte ønske om å ansette dyktige 

utenlandsstudenter er det flere faktorer som ofte gjøre det vanskelig 

å vurdere den faktiske kvaliteten på de søknadene som 

mottas. Viktigst er det at mange av universitetene er ukjente. 

Ut fra navnet alene, om det da ikke er en av flere kjente prestisjeinstitusjoner, 

er det vanskelig å avgjøre om søkeren har 

betalt sin grad med svette og tårer eller solbrenthet og bakrus. 

Hos BearingPoint er det konsulentene i samarbeid med personalansvarlig 

som vurderer søknadene som kommer inn. Om 

disse selv ikke kjenner universitetet, benyttes egne nettverk, 

kontakter ved selskapets andre kontorer, alumni-foreninger, 

ANSA og direkte kontakt med skolene for å skaffe informasjon. 

At søkeren forblir anonym utad er en absolutt selvfølge, 

men spørsmålene er ofte de samme: 

– Hvordan er karakterskalaen? 

– Hva er gjennomsnittskarakterene? 

Eivind Henriksen jobber med rekruttering i konsulenthuset 

BearingPoint. Foto: BearingPoint 


55

– Hva kjennetegner en god grad på dette universitetet? 

– Hvordan rangeres institusjonen i det landet den befinner 

seg i? 

Selv om den som vurderer din søknad virkelig ønsker å gjøre 

en grundig og korrekt vurdering, særlig for å unngå å la gode 

kandidater slippe unna, har man alltid begrenset tid. Rent 

konkret kan du som søker derfor gjøre jobben enklere for mottakeren 

på flere måter: 

– Sett gjerne opp en sammenstilling av alle karakterene, for 

eksempel i Excel, slik at den som vurderer din søknad skal 

slippe å bla gjennom mer eller mindre forståelige vitnemål. 

Denne sammenstillingen er ikke en erstatning for de originale 

vitnemålene, så legg også ved kopi av disse. Om vitnemålene 

er på et annet språk enn engelsk, dansk eller svensk, 

kan en oversettelse av fagbetegnelsene også være nyttig. 

– Legg selvfølgelig ved skolens egen forklaring av sitt karaktersystem 

om en slik er tilgjengelig, og også en oversettelse 

av denne om nødvendig. 

– Forklar hvordan dine karakterer blir vurdert på studiestedet 

i forhold til dine studiekolleger. 

– Referer til unversitetsrangeringer i studielandet og hvor 

disse kan finnes på nettet. 

Som søker med karakterer fra utlandet er det vanskelig å sammenligne 

deg med studenter fra Norge, som også enkelt kan 

sammenlignes seg i mellom rent faglig. Imidlertid kan du ved 

å svare på disse spørsmålene i selve søknaden og gjøre tolkningen 

av karakterene dine så enkel som mulig, bevise at den 

graden du har betalt med hard jobbing, gjør at akkurat du må 

tas med i betraktningen for drømmejobben. 

«er dette en person jeg vil ha med meg på mitt prosjekt?» 

Dette er spørsmålet vi selv stiller oss når vi vurderer en søknad 

eller under oppsummeringen av et intervju. Svaret på 

dette kommer kun delvis fra standardiserte eksamenspapirer 

og snittkarakterer. De fleste søknader mottas i dag per e-post, 

og det føles kanskje rart å legge et brev ved en e-post, men gjør 

det likevel. Søknadsbrevet leses og er en viktig faktor i vurderingen 

av deg som kandidat. Her har du mulighet til å forklare 

noe av den bakgrunnen du har, valgene du har gjort, resultatene 

du har oppnådd, og hva du ønsker fremover. Vær ikke 

redd for å trekke frem det du mener er positive sider ved deg 

selv, men bruk også eksempler som klart illustrerer hva du har 

gjort og hva som er dine styrker. Er du en ledertype, så fortell 

om lederverv du har hatt, og er du kreativ, så fortell oss noe 

kreativt. Samtidig sies det alltid at søknadsbrevet skal være 

maks en side og skal være grammatisk feilfritt. La oss bare slå 

fast at vi er enige, men vi kaster ikke søknaden til en toppstudent 

på grunn av en kommafeil eller stavefeil. 

vanskelige å finne 

Noe av det vanskeligste med å jobbe med rekruttering av studenter 

fra utlandet er at dere er så vanskelig å finne! For hver 

rekrutteringskrone og time som går med, er det egentlig langt 

mer lønnsomt å dra til de beste norske skolene, prate med 

mange dyktige og aktuelle kandidater i løpet av en dag og forhåpentligvis 

motta flere gode søknader. Slik arbeidsmarkedet 

har vært de siste årene, er de fleste bedriftene godt i gang med 

Internship i McKinsey 

Et internship i McKinsey er en unik mulighet. I løpet av noen måneder hos oss 

vil du erfare hvordan det er å jobbe i et ledende konsulentselskap, samtidig 

som du får innblikk i de ubegrensede mulighetene vi kan tilby deg etter endt 

studietid. Etter et internship hos oss vil du stå sterkt i din videre karriere. 

Internship er mulig gjennom hele året. Varigheten er 8 uker og søknadsfristen 

er 10. oktober 

“Jeg tror ikke det er mange arbeidsplasser hvor man så 

raskt kommer i kontakt med viktige beslutningstagere 

både innenfor og utenfor firmaet” 

Maren Hjort, intern 2008 

Spørsmål kan rettes til Kaja Rutgerson på kaja_rutgerson@mckinsey.com eller 

på telefon 22 86 27 02 

Merete Magnussen er konsulent i BearingPoint. 

Foto: BearingPoint 

2704 Velkommen til ANSA NY 30.08.07 13:56 Side 1 

Studere i utlandet? 

KILROY travels samarbeider med ANSA på reiser for studenter! 

Som ANSA student får du en rekke unike fordeler når du bestiller 

reisen din hos KILROY travels. 

Vi er Nordens største 

reisebyrå for ungdom 

og studenter 

- og hjelper deg med reisen til ditt studiested. 

Ta kontakt med ANSA eller KILROY for mer informasjon. For at du skal få disse fordelene MÅ du gi oss beskjed om at du er 

ANSA medlem og oppgi/vise studentbevis. Dette må gjøres ved bestilling, og gjelder ikke dersom du sier ifra i ettertid. 

kilroytravels.no 

sine presentasjoner tidlig på høsten, og de fleste studentene 

har jobbtilbud lenge før de er ferdige. Det er ingen grunn til 

at det skal være annerledes fordi man sitter på en skolebenk 

utenfor landegrensene, så vær tidlig ute med dine søknader. 

Følg med i norske aviser, send åpne søknader eller ring og hør 

hvilke ansettelsesplaner bedriften har fremover. Foreslå gjerne 

at eventuelle intervjuer tas i kombinasjon med dine egne 

reiser tilbake til Norge. Noen selskap, deriblant BearingPoint, 

gjennomfører intervjurunder også i ferier – nettopp med det 

formål å få tak i utenlandsstudenter. Om dette ikke lar seg 

gjøre, bør du kunne forvente at bedriften betaler en billett for 

deg, i alle fall fra de nærmeste studielandene. Om du samtidig 

får en hyggelig langhelg i hjemlandet og fylt opp lagrene med 

melkesjokolade, snus og salt lakris, er det bare hyggelig. 

verdifulle tilskudd 

Med den ekstra erfaringen, språkkunnskapen og annen ekstra 

lærdom dere som utenlandsstudenter tar med dere etter 

år i utlandet, er dere verdifulle tilskudd til norsk næringsliv. 

Bedriftene her hjemme begynner også å skjønne at det er 

kvalitetsforskjeller på universitetene og er interessert i å vite 

hva du egentlig har gjort de siste årene. Gjør derfor screeningprosessen 

enkel for mottakeren, søk drømmejobben i tide og 

velkommen hjem! 

Merete Marie Magnussen er utdannet siviløkonom fra universistet i 

Mannheim, Tyskland og jobber som konsulent i BearingPoints Strategy & 

Operations team. 

Eivind Henriksen har studert Business Studies and Economics ved University 

of Edinburgh, og er ansvarlig for teamet som jobber med rekruttering av 

dyktige utenlandsstudenter til BearingPoint. 

Go before it’s too late

www.jotun.com 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ambisiøse 

Tekst: Andreas Gjone, rådgiver i ANSA 

Økonomi og teknologistudenter fra Norge trives godt i utlandet. Disse 

utenlandsstudentene har også høye ambisjoner for karrieren når det 

gjelder internasjonalt arbeid og lederansvar, noe som kommer godt med 

når de skal søke jobb hos drømmearbeidsgiveren. 

Dette er funn i en ny undersøkelse utført av Universum, 

som er spesialist på profilering av arbeidsgivere 

og hjelper dem med å bli mer attraktive for nåværende 

og fremtidige potensielle medarbeidere. 

fornøyde studenter 

Universum Student Survey 2008, som var gjenstand 

for flere medieoppslag i september, viser blant annet 

at teknologi- og økonomistudentene generelt er tilfredse 

med valg av lærested. 83 prosent av studentene 

i utlandet som var med i undersøkelsen, sa at de var 

fornøyde eller meget fornøyde med lærestedet sitt. 

Resultatene fra Universum-undersøkelsen demonstrerer 

også at valg av innenlands- eller utenlandsstudier 

i mange tilfeller henger sammen med hvilke 

ønsker studentene har for yrkeskarrieren. 

ønsker internasjonal karriere 

Både økonomistudentene og teknologistudentene i 

utlandet uttrykte generelt et mye sterkere ønske om 

internasjonal karriere enn hjemmestudentene. Over 

60 prosent av utenlandsstudentene innenfor disse fagretningene 

ønsker internasjonale jobber, mot rundt 

30 prosent av studentene i Norge. Den internasjonale 

erfaringen og kompetansen utenlandsstudenter tilegner 

seg i løpet av studiet, fører med andre ord til større 

appetitt på utlandet også etter studiet. 

en gang utenlandsstudent, alltid utenlandsstudent 

Universum trekker frem dette som et av de viktigste 

funnene i undersøkelsen. – Funnene viser at uten- 

landsstudier gir mersmak. Det er svært interessant at det å ha en internasjonal 

karriere er det viktigste karrieremålet blant utenlandsstudentene, 

mens langt færre av studentene i Norge mener det samme, sier 

Linn Brubakken, som jobber som prosjektleder i Universum. 

Utenlandsstudenter viser med dette en vilje til mobilitet i arbeidslivet 

som er etterspurt. 

– Dette gjør ANSA-studentene til en svært attraktiv målgruppe for 

norske arbeidsgivere med internasjonal virksomhet, poengterer Brubakken. 

sikter høyt 

Utenlandsstudentenes ønske om internasjonal karriere gjenspeiles 

også i rangering av arbeidsgivere. Tre av fem topprangerte arbeidsgivere 

blant ingeniørstudenter er internasjonale selskaper: Boston Consulting 

Group, McKinsey and Company og L’Oréal. Blant økonomistudentene 

er også internasjonal virksomhet attraktivt. L’Oréal, pwc og 

Boston Consulting Group rangeres høyst av denne gruppen. På topp 

fem-listen til økonomistudentene finnes også Utenriksdepartementet. 

StatoilHydro troner imidlertid øverst på listen blant ute- og hjemmestudenter 

innenfor begge fagretningene. 

lederansvar 

Andre resultater fra undersøkelsen underbygger at utenlandsstudentene 

er mindre redde for å flytte på seg, og viser at de har noe større 

tro på egen omstillingsevne. Utenlandsstudentene synes generelt det 

er mindre viktig med en sikker jobb. Rundt 40 prosent av ingeniør- og 

økonomistudentene i utlandet vil være sikker i stillingen sin, mot 50 

prosent blant hjemmestudentene. I tillegg er det interessant at ingeniørstudentene 

i utlandet i større grad vil ha lederansvar i sine fremtidige 

yrker enn studentene i Norge. 35 prosent av utenlandsstudentene har 

denne ambisjonen, mot 24 prosent av hjemmestudentene. 


59

Medlemsinfo 

nytt hovedstyre 2008–09 

Anders Fjelland Bentsen (president) 

Styreleder 

Medlem av hovedstyret siden 2006. 

Utdannet i økonomi og arkitektur ved 

Aarhus School of Business, Helsinki 

School of Economics og Aarhus Architecture 

School. 

Eira Bjørvik 

Ansattes representant 

Medlem av hovedstyret siden 2008. 

Utdannet i kulturvitenskap, språk, litteratur 

og historie ved Université Marc 

Bloch, Universitetet i Bergen og Universitetet 

i Oslo. 

Arne Thorsen Kolle 

Hjemmerepresentant 

Medlem av Hovedstyret siden 2007. 

Utdannet i økonomi og fransk ved ceram 

Business School, Université de Toulouse 

1 – Sciences Sociales og Norges Handelshøyskole. 

GF 2008 

Eira Bjørvik, Helge Restad, Anders Fjelland Bentsen, Arne Thorsen Kolle, Øyvind Sandve, Karoline Ringdal Myklebust, Erik Weiseth Sterud, 

Ann Louise Lie og Maria Bårnes. Foto: ANSA 

ANSAs 52. generalforsamling har gått over i historien. Et nytt hovedstyre er valgt, og 

føringene for organisasjonen i året som kommer er lagt. 

Tekst: Heidi Marie Engelsåstrø, redaktør 

Øyvind Sandve 

Hjemmerepresentant 


Utdannet i sammenlignende politikk og 

internasjonsjonale studier ved Universitetet 

i Bergen, Humboldt-Universität zu 

Berlin og Stellenbosch University. 

Ann Louise Lie 

Uterepresentant 


Studerer politikk og internasjonale studier 

ved University of Warwick, med utveksling 

til Sciences Po i Paris. 

Christine Storø 



Utdannet i sosiologi ved University of 

Edinburgh. Studerer politisk økonomi 

og konfliktstudier ved University of Stellenbosch. 

Karoline Ringdal Myklebust 


Medlem av hovedstyret siden 2007. 

Utdannet i statsvitenskap ved Universite 

Lyon Lumiere 2. Praktikant ved den norske 

ambassaden i Kathmandu. 

Maria Bårnes 



Studerer sykepleie ved Sygeplejeskolen i 

Slagelse. 

Erik Weiseth Sterud 



Studerer finans ved Universität Passau. 

Helge Restad 



Studerer rådgivning og fransk. 

stortingsmeldingen 

Undervisningsminister Tora Aasland holdt åpningstalen på 

årets generalforsamling og varslet at den etterlengtede stortingsmeldingen 

om internasjonalisering av høyere utdanning 

vil være ferdig rundt årsskiftet. Etter talen fikk statsråden 

brynt seg på spørsmål fra salen, blant annet om innføring av 

støtte til førsteåret i USA, de faglige argumentene for at regjeringen 

prioriterer delgradsstudenter foran helgradsstudenter, 

og om vi trenger hel- eller delgradsstudenter på arbeidsmarkedet 

i framtiden. 

Høydepunkter 

Blant høydepunktene på programmet var diskusjon rundt 

kuttet i støtten fra Kunnskapsdepartementet, vedtak av resolusjoner 

om utbytte av utenlandsstudier og dimensjonering 

av utdanning, framlegging og vedtak av ny femårig strategiplan 

og gjennomgang av ANSAs statutter. 

valg 

Det ble ingen valgthriller i år. President Bentsen stilte til gjenvalg 

uten motkandidater. Årets hovedstyre er en herlig blanding 

av gammelt og nytt, seks nye fjes og tre med erfaring fra 

fjorårets styre. 

Generalforsamlingen ble som seg hør og bør standsmessig 

avsluttet med bankett på Soria Moria på Torshov, med vagantutdeling 

og dansing til tidlig morgen. 

Tora Aasland (forsknings- og høyere utdanningsminister), 

Henrik Asheim (Unge Høyre), Gorm Kjernli (AP), Ingvild Reymert 

(NSU) og Øystein Svelle (StL) holdt hilsningstaler. 

ansas resolusjoner vedtatt på gf 2008 

Utbytte og lengde av studieopphold i utlandet 

Det er for lite fokus på studenters utbytte av studier i utlandet. 

Studieoppholdets varighet er av stor betydning for den 

erfaring som studenten tilegner seg. Det er viktig å anerkjenne 

at ulike typer studieopphold i utlandet gir ulik kompetanse. 

Det må legges til rette for studieopphold i utlandet som 

er lett tilgjengelige, men dersom oppholdet blir for kort, 

kan studieutbyttet bli usikkert. Det språklige, kulturelle og 

faglige utbyttet blir i de fleste tilfeller større jo lenger utenlandsoppholdet 

varer. Derfor er det viktig også å stimulere til 

studieopphold i utlandet som går over mer enn et semester. 

En videreføring av den politisk prioriteringen av delgradsstudier 

på bekostning av helgradsstudier er ikke akseptabel. 

En særlig innsats for å stanse nedgangen i antallet norske helgradsstudenter 

i utlandet er nå påkrevd! 

Dimensjonering av studiemuligheter i utlandet 

Spådommer om fremtidig behov for arbeidskraft innenfor fagfelt 

har tradisjonelt slått feil, derfor står studenter i Norge i dag 

fritt i sitt valg av utdanning. Utenlandsstudenter skal gjøre det 

samme. Det er ikke behov for å foreta begrensning av studiestøttemuligheter 

etter fagfelt. 

Geografisk spredning av utenlandsstudentene bør være et 

mål. Styring av studentstrømmen må skje gjennom insentiver 

og ikke gjennom begrensninger. Den faglige valgfriheten for 

studier i utlandet som fulgte av omleggingen av studiefinansieringsordningene 

i 2004 må beholdes, og skolepengestøtten 

må styrkes. Dersom det skapes insentivordninger for å stimulere 

til økt studentmobilitet til prioriterte samarbeidsland, må 

disse komme i tillegg til en styrkning av den generelle skolepengestøtten. 

Like muligheter til utdanning omfatter fritt fagvalg! 

Politisk arbeidsprogram 08/09 

– ANSA skal arbeide med å gjeninnføre studiestøtten til 

førsteåret av godkjente bachelorgrader i utlandet. 

– ANSA skal arbeide for at norske studenter ikke skal bli 

diskriminert på skolepenger i EU. 

– ANSA skal arbeide for en utvidelse av 

tilleggsstipendordningen. 

– ANSA skal arbeide for at medisinstudenter i utlandet 

fortsatt likestilles med medisinstudenter tatt opp 

gjennom Samordna opptak vedrørende turnustjeneste. 

– ANSA skal arbeide for et bedre reisestipend. 

– ANSA skal arbeide for at hele studiestøtten årlig 

indeksreguleres etter prisstigningen i Norge. 

– ANSA skal arbeide for at kunststudenter i utlandet skal 

ha lik rett til etableringsstipend ved endte studier som 

kunststudenter i Norge. 

– ANSA skal arbeide for at utenlandsstudenter med barn 

skal ha de samme rettigheter som studenter med barn i 

Norge. 

– ANSA skal arbeide for at stipendandelen skal økes for 

alle norske studenter ved utenlandske universiteter. 

– ANSA skal arbeide for bedre og mer oversiktlige 

støtteordninger for funksjonshemmede studenter som 

ønsker å ta utdanning i utlandet. 

– ANSA skal jobbe for flere frie stipendiatstillinger fra 

Norges Forskningsråd som utenlandsstudenter kan søke 

på. 

Fakta om GF 

Generalforsamlingen er ANSAs høyeste organ 

og blir avholdt på sensommeren hvert år. I år ble 

generalforsamlingen avholdt på Folkets Hus i Oslo i 

begynnelsen av august. 


ANSA-stipend 

Helge Lunde Malisius 

Gratulerer med ANSA og Fokus bankstipend 

Tekst: Britt Ystebø, rådgiver i ANSA 

ANSA-stipend 

Øyvind Sandved 

Helge lunde malisius skal en tur til Barcelona 

Helge er fra Lillehammer og studerer arkitekt i England. 

«Stipendet skal jeg bruke på å gjøre samlingen min av 

Birkhäuser’s Construction Manuals komplett. Dyre bøker, men 

uunnværlige for enhver arkitektstudent! Dessuten skal jeg reise 

til Barcelona. 

Det beste med utenlandsstudiet er alle vennene mine. Engelskmenn 

er utadvendte, ærlige og har en herlig humor. De 

mottok meg med åpne armer, og jeg er utrolig glad for at jeg tok 

sjansen og reiste til utlandet for å studere. Jeg kan ikke forestille 

meg hvordan livet mitt hadde vært uten alt jeg har lært, erfart 

og opplevd dette året! 

Jeg liker både arkitekturforelesningene, designteori, frihåndstegning 

og teknisk og digital tegning, men favorittfaget 

mitt er nok teknologienheten. Her går vi grundig til verks og får 

sett på prosjekter i detalj, alt fra materialer, grunnmurer, konstruksjoner 

og fasader til økologi, energi- og vannbruk. Bare det 

å tenke på alle detaljene arkitektene har sett på og hvor smart 

de har løst dem, gir meg gåsehud og mye inspirasjon i studiet.» 

robin Håset drager skal ta dykkerlappen på Hawaii 

Robin er fra Oslo og studerer kriminologi i USA. 

«Stipendet har jeg tenkt til å bruke på å reise på Hawaii etter 

at eksamen er ferdig (forløpig er planen å dra til øya Kauai). I 

tillegg skal jeg ta dykkerlappen, noe jeg egentlig hadde slått i 

fra meg. 

Fokus bank-stipend 

Kathrine Grønning Arntzen 

ANSA-stipend 

Robin Håset Drager 

Våren 2008 delte ANSA og Fokus bank til sammen 120 000 kr i stipend. Les om de heldige 

vinnerne og sørg for at du sender din søknad for høsten 2008 innen 29. oktober. 

Sjekk ut www.ansa.no/stipend for mer informasjon om høstens stipender. 

Det jeg setter mest pris på med Hawaii er den avslappede 

stemningen. Bekymringene forsvinner, helt enkelt. Og det er 

kanskje ikke helt feil med et tropisk stillehavsklima heller. 

Av de fagene jeg har her borte, er «law enforcement – contemporary 

issues» klart det beste. Professoren er en erfaren, 

kvinnelig mordetterforsker og gisselforhandler med mye kunnskap, 

mange erfaringer og et liberalt syn på mange ting, i hvert 

fall sammenlignet med resten av USA. Sammenlignet med min 

bachelorfaget mitt, kriminologi, er dette faget mer konkret og 

detaljert rundt rollen til det amerikanske politiet, uten at det 

mister perspektiv. Rett og slett veldig spennende!» 

øyvind sandved trenger ny pc 

Øyvind er fra Stavanger og studerer industriell økonomi i Australia. 

«Siden skolepengene allerede er betalt og pc-en min nettopp 

tok kvelden, skal deler av stipendet definitivt brukes på ny pc, 

samtidig skal en ikke se vekk fra at en liten del blir brukt til å 

reise i vinterferien. 

Jeg setter pris på at Australia har mange internasjonale studenter, 

noe som har gitt meg muligheten til å samarbeide folk 

fra et utall ulike land i forskjellige gruppearbeid på universitetet. 

En utrolig lærerik erfaring både på godt og vondt. Samtidig 

er ikke været i Australia så verst … 

Cross cultural management, et krevende fag hvor vi hver 

uke samarbeider i grupper om å løse forskjellige case-oppgaver. 


Guri Glambek Aven 

Gruppene mine så langt har bestått av over 20 forskjellige nasjonaliteter, 

noe som fort fører til utfordringer med tanke på å 

komme frem til en enighet om hva som er rett løsning på oppgaven 

siden alle har forskjellig bakgrunn.» 

ingrid ødegaard skal betale skolepenger og reise i usa 

Ingrid er fra Kristiansund og studerer entreprenørledelse i USA 

«Jeg skal bruke stipendet delvis til å betale skolepenger (deler 

av det ble ikke dekket av Lånekassen), delvis til å betale husleie 

og delvis til å reise litt i USA i sommer. 

Det jeg setter mest pris på ved USA, er mangfoldet, både når 

det gjelder folk og kultur, og at mange av statene er like forskjellige 

som land. Folk er også veldig vennlige, og det er lett å 

komme i snakk med fremmede. Kvaliteten på utdanningen er 

uovertruffen, og professorene foreleser fordi de liker det, ikke 

fordi de må. 

Jeg studerer entreprenørskap, og det er vanskelig å velge et 

fag jeg liker best, da alt henger så tett sammen. Man må forstå 

økonomi for å skjønne hvilke kunder man skal satse på, og 

hvilke markedsføringsteknikker som lønner seg. Samtidig er 

det viktig å bygge en organisasjon av mennesker som har de 

kvalitetene man trenger for å lykkes, og god ledelse er ofte forskjellen 

mellom suksess og konkurs.» 

kathrine grønning arntzen ønsker seg elektrisk piano 

Kathrine er fra Bodø og studerer medisin i Tsjekkia 

«Jeg har lenge ønsket meg og spart til et elektrisk piano. 

Kanskje jeg også drar på en liten ferie. Men som student trenger 

man alle de pengene man kan samle opp, selv om Tsjekkia er en 

del billigere enn hjemme. 

Praha og Tsjekkia er et fantastisk sted. Byen er rik på flotte 

bygninger og kulturliv, samtidig er det flotte parker rundt omkring 

i byen, slik at man alltid kan komme seg ut i ‹naturen›. En 

av hovedgrunnene til at jeg ville dra til utlandet og studere, var 


Anne Borgen 


Thomas A. Strand Waage 

at man blir utfordret til å lære og snakke nye språk. Vi må lære 

litt tsjekkisk og bruker det mer eller mindre hver dag da tsjekkerne 

ikke kan engelsk så godt. Jeg trives kjempegodt. 

Etter hvert nå når man lærer seg mer og mer terminologi 

slik at man ikke lenger trenger å slå opp alle ordene for å forstå 

en setning, er det kanskje fysiologi jeg liker best, hvordan 

menneske kroppen fungerer.» 

guri glambek aven skal kjøpe både pc og mac 

Guri er fra Bergen og studerer master i film i Australia 

«Stipendet kommer jeg til å bruke på utstyr, trenger en ny pc, 

gjerne en mac jeg kan klippe film på. Det er flere muligheter her 

enn i Norge, spesielt innenfor film. Flere små produksjonsselskap 

som er villige til å gi nybegynnere en sjanse. Det faget jeg 

liker best for tiden er klipping, det er veldig interessant. Liker 

programmene jeg jobber med og det å kunne forme filmen akkurat 

som jeg vil. Eller som regissøren vil …» 

anne Borgen lar stipendet gå inn i det daglige budsjettet 

Anne er fra Bryne og studerer master i psykologi i England 

«Det blir nok litt reising, i tillegg til at det er dyrt å bo i London. 

Jeg liker å bo i en storby. Kjekt å lære et språk ordentlig. 

Mye og finne på og mange muligheter. Har vel ingen favorittfag, 

men liker at studiet er variert. Dessuten er jo alle fagene psykologi 

da.» 

thomas a. strand Waage betaler skolepenger 

Thomas er fra Steinkjer og studerer naprapati i Sverige 

«Jeg skal bruke pengene til å betale skolepenger, og det jeg 

liker best med Sverige er gjestfriheten og Stockholm. Hovedstaden 

er en av Europas vakreste byer, og studielivet er helt topp. 

Naprapati består av mange ulike interessante fag, men anatomi 

samt de praktiske fagene er vel de jeg liker best.» 


Nye rutiner skal 

gi raskere svar 

Fra undervisningsåret 2007–2008 innførte Lånekassen en ny 

kontrollordning der alle utlandsstudenter nå må dokumentere 

betalte skolepenger og studieprogresjon for å få rett til videre 

støtte. Ordningen sikrer at alle studenter får det de har krav på, 

og at alle behandles likt. 

stort sett positivt … 

– Erfaringene med ordningen har så langt stort sett vært positive. 

Det er ikke avdekket store avvik verken når det gjelder 

faglig progresjon eller vedrørende betalte skolepenger. Det 

har vært noen studenter som har betalt mindre i skolepenger 

enn det de oppga i søknaden, men antallet er ikke stort. I disse 

tilfellene gjøres for mye utbetalt stipend om til lån. Det føles 

kanskje urettferdig for de studentene det gjelder, men vår jobb 

er å behandle alle studentene på samme måte og i henhold til 

de lover og regler som gjelder, sier Chris A. Eidsaunet, leder for 

Utlandskontoret i Lånekassen. 

– Vi har dessuten fått mange positive tilbakemeldinger fra 

læresteder som synes at det var på tide at Lånekassen innførte 

en kontrollordning. Flere læresteder har også laget egne maler 

som de legger ved skjemaet vårt. 

… men noen endringer trengs 

Noen oppstartsproblemer har det likevel vært, innrømmer 

Eidsaunet. – Vi har fått tilbakemeldinger på at en del læresteder 

ikke har forstått helt hvordan de skal dokumentere faglig 

progresjon. For å få bukt med problemet vil vi endre skjemaet 

vårt (blankett c), slik at det ikke skal være tvil om hvilken periode 

lærestedene skal bekrefte fag- 

Tekst: Narve Strand, informasjonskonsulent i Lånekassen 

Den nye ordningen der utlandsstudenter må dokumentere betalte skolepenger og 

studieprogresjon, har ført til at en del utlandsstudenter opplever at det tar lang tid før 

studielånet endelig kommer på konto. Lånekassen endrer nå rutinene. 

Mer info 

www.lanekassen.no/ 

utlandskontroll 

lig progresjon for, og når vi ønsker at 

lærestedene skal fylle ut skjemaet. 

– Før neste studieår kommer vi 

dessuten til å sende ut skjemaet tid- 

ligere enn vi gjorde i år, og vi oppfordrer studentene til å sende 

det inn så tidlig som mulig. Det er faktisk er fordel om skjemaet 

sendes inn før søknaden, slik at all dokumentasjon er klar når vi 

mottar søknaden, poengterer han. 

– Neste år vil vi også bare kreve dokumentasjon for det siste 

studieåret, mens vi i år krevde dokumentasjon helt tilbake til 

starten av utdanningen for å få full oversikt. Vi håper disse tiltakene 

til sammen kan føre til at studentene får raskere svar på 

søknadene enn i år, sier han. 

uten skjema, ingen penger 

– Dersom søknaden kommer inn til oss uten utfylt blankett 

c, og blanketten heller ikke er sendt inn til oss tidligere, kan 

vi ikke behandle søknaden ferdig. Vi må da sende brev og be 

studenten om dokumentasjon. Det forsinker søknadsbehandlingen, 

og gjør at det tar lengre tid før studenten får svar på søknaden. 

Send derfor inn dokumentasjonen så tidlig som mulig, 

oppfordrer Eidsaunet. Dokumentasjonen kan sendes inn elektronisk. 

Studenter kan også sende inn blankett c etter at de har søkt 

om støtte, dersom de selv oppdager at de har glemt eller de ikke 

har hatt mulighet for å sende inn dokumentasjonen tidligere – 

man trenger ikke vente på et «purrebrev» fra Lånekassen. 

send inn vitnemålet når du er helt ferdig 

– Ellers er vi klar over at det ikke er så lett å komme gjennom 

til Lånekassen på telefon, og at det kan ta lang tid å få svar på epost. 

Vi jobber stadig med å forbedre oss, men så lenge vi må ta 

et valg mellom å besvare telefoner eller behandle søknader, så 

velger vi å sette inn ressursene på behandling av søknader. 

Studenter i utlandet må som tidligere sende inn kopi av vitnemål 

når de er ferdige med hele utdanningen for å få omgjort 

deler av lånet til stipend. 


65 

Lånekassen

ANSA landsledere 

Ta kontakt med landslederen i ditt studieland 

dersom du ønsker informasjon om ANSAs 

aktiviteter i studielandet! 

Australia: Sylvester Arnesen 

landsleder@au.ansa.no 

Canada: Kristina Alnes 

leder@ca.ansa.no 

Danmark: Espen Stegger Ledaal 

landsleder@dk.ansa.no 

Frankrike: Hanna Døhlen Opsahl 

landsleder@fr.ansa.no 

Irland: Lillian Scott-Hansen 

landsleder@ie.ansa.no 

Italia: Pål Lothe Sæterdal 

landsleder@it.ansa.no 

Nederland: Kirsten Augusta Fougner 

landsleder@nl.ansa.no 

New Zealand: Lisa Bjørnås 

landsleder@nz.ansa.no 

Polen: Lasse Holanger 

landsleder@pl.ansa.no 

Spania: Christopher Grøstad 

landsleder@ansa.no 

Slovakia: Elisabeth K. Skatvedt 

landsleder@sk.ansa.no 

Storbritannia: Ida Hetland 

leder@ansauk.com 

Sveits: Marthe Prestegaard 

leder@ch.ansa.no 

Sverige: Knut Gythfeldt 

landsleder@se.ansa.no 

Sør-Afrika: Christine Storø 

landsleder@sa.ansa.no 

Tyskland: Kristina Røkenes Karlsen 

landsleder@de.ansa.no 

Ungarn: Kristine Skalle 

landsleder@hu.ansa.no 

USA: Mathias D. Raastad 

landsleder@us.ansa.no 

ANSA fagutvalgsledere 

ANSA har for tiden ti fagutvalg som holder 

fagspesifikke arrangementer og jobber med 

saker som angår utenlandsstudentene innen 

fagområdet. Ta gjerne kontakt med ANSAs 

fagutvalgsledere: 

ANSA Alumni: Jon Stenslet 

jon.stenslet@tomra.no 

Fysioterapi (interim): Monika Larsen 

monikalarsen@hotmail.com 

Hotell og reiseliv: Øystein Valen 

oystein@carpe.no 

Kunst: Mads Tøreklep 

madstorklep@gmail.com 

Medisin/odontologi: Anette Lund 

anette_lund@hotmail.com 

Psykologi: Henning Tvedt 

66 ANSAnytt nr. 3/2008 

henningtvedt@hotmail.com 

Samfunnsfag: Kent Håkull 

kgh89@yahoo.com 

TekNat: Frode Skjæveland 

fskj02@miba.auc.dk 

Veterinær: Haldis Kismul 

haldiskismul@hotmail.com 

Økonomi/merkantilfag: Erik W. Sterud 

erik.sterud@biz.ansa.no 

Nye landsstyrer 

Italia (valgt i mai) 

Landsleder: Pål Lothe Sæterdal 

landsleder@it.ansa.no 

Økonomiansvarlig: Anita Lim 

okonomi@it.ansa.no 

Web-ansvarlig: Bergljot Olsen 

webansvarlig@it.ansa.no 

New Zealand (valgt i september) 

Landsleder: Lisa Bjørnås 

landsleder@nz.ansa.no 

Økonomiansvarlig: Ingvild Lunde 

okonomi@nz.ansa.no 

Nestleder: Gitte Olesen Anderberg 

nestleder@nz.ansa.no 

Informasjonsansvarlig: Ellen Willmann Staff 

infoansvarlig@nz.ansa.no 

Prosjektansvarlig: Tina Rønhovde Tiller 

prosjektansvarlig@nz.ansa.no 

Markedsansvarlig: Kari Larsen 

markedsansvarlig@nz.ansa.no 

Singapore (valgt i september) 

Landsleder: Siri Sande 

landsleder@sg.ansa.no 

Nestleder: Maria Ask 

nestleder@sg.ansa.no 

Økonomiansvarlig: Mette Ugstad 

okonomi@sg.ansa.no 

Prosjektansvarlig: Mats Lorentsen 

prosjektansvarlig@sg.ansa.no 

Markedsansvarlig: Christoffer Bølum 

markedsansvarlig@sg.ansa.no 

Styremedlem: Kristine Haukeland 

styremedlem@sg.ansa.no 

Australia (valgt i september) 

Landsleder: Sylvester Arnesen 

landsleder@au.ansa.no 

Økonomiansvarlig: Eirik Sandvik 

okonomi@au.ansa.no 

Redaktør: Espen Due Larsen 

redaktor@au.ansa.no 

Nestleder: Fredrik Høilo Granheim 

nestleder@au.ansa.no 

Informasjons- og kommunikasjonsansvarlig: 

Mariel Jaabæk, infoansvarlig@au.ansa.no 

ANSA? 

ANSA er vel en norsk studentorganisasjon 

med over 

åttetusen medlemmer? 

Neida! Et raskt søk på nettet viser at 

ANSA samlet har atskillig flere medlemmer 

enn som så, og kan skilte med en 

allsidighet få andre kan leve opp til. Det 

finnes ANSA-grupper som 

– Association of Nurses in Substance 

Abuse 

– Asp. Net Security Analyser 

– Annapolis Naval Sailing Association 

– Australian National Sportfishing 

Association 

– Artists for a New South Africa 

– Affiliated Network for Social 

Accountability 

– Alternatives to Neo-Liberalism in 

Southern Africa 

– African Nova Scotian Affairs 

– Anaemia Nurse Specialist Association 

– Association of Nutrition Services 

Agencies 

– Advanced Network Systems 

Architecture 

– Augustana Nursing Student 

Association 

– Avondale Nursing Students 

Association 

– Association Nationale des Sociétés 

par Actions 

– Agenzia Nazionale Stampa Associata 

deadline ansanytt 

nr. 1/2009: 

15. desember 2008 

redaktoer@ansa.no 

ANSAnytt for lenge siden 

Karrieren 

starter hos PA! 

PA utfordrer de beste! 

Som konsulent får du muligheten til å videreutvikle din kompetanse, skape verdi hos 

våre kunder, arbeide i et internasjonalt fagmiljø med 3000 ansatte fordelt på 35 land. 

PA Consulting Group er et ledende globalt Management- og IT-konsulenthus 

hvor over 50 prosent av våre norske konsulenter har studert i utlandet. 

ansas reisetilbud 

Studenter skulle hjem på juleferie for 30 år siden også. Selv om de 

slapp terrortrusler, omfattende sikkerhetssjekker og kunne ha håndbagasjen 

full av både vann og vin fantes det andre problemstillinger 

å ta hensyn til: flyavganger. 

fra ansanytt nr. 7, oktober 1976 klipper vi følgende: 

«For å lette den økonomiske belastningen med lange og dyre hjemreiser 

har ANSA i mange år arrangert charterflyreiser fra de viktigste 

studielandene i Europa og USA. 

ANSA London arbeider nå med å arrangere gruppereiser hjem 

til jul. Det vil bli fly til Bergen og Oslo, og sannsynlige avganger er 

11.12, 18.12 og 22.12. Retur er 2.januar og 9. januar, og pris vil bli 650 

kroner. 

Zürich, Edinburgh og Dublin er påtenkte destinasjoner. Zürich– 

Oslo vil gå 18. og 22. desember med retur 3. og 9. januar. Vi flyr i år 

sas dc-9, og pris vil være 700 kroner.» 

Vi setter pris på dagens valgmuligheter og kjøper sjampo i flystørrelse 

uten å mukke. 

Send din søknad i dag på www.paconsulting.com/joinpa 

Dersom du har flere spørsmål, ta gjerne kontakt med Hanne Wikborg: +47 67 58 67 55 

www.paconsulting.com

Oj … 

Studerer du i utlandet, trenger du en forsikring som gir trygghet 

også i de situasjonene som Folketrygden ikke dekker. ANSA har 

50 års erfaring med å hjelpe norske studenter i utlandet. 

ANSAs studentforsikring 

Skreddersydd for deg som er utenlandsstudent 

www.ansa.no/forsikring, tlf. 67 11 24 57 

ANSANYTT NR. 3/2008 – åRgANg 37 

utgitt av ansa 

Samskipnaden for norske 

studenter i utlandet 

ANSA 

Storgata 19 

NO-0184 Oslo 

Telefon: 0 45 44 

Fra utlandet: +47 22 47 76 00 

Faks: +47 22 47 76 01 

ansa@ansa.no 

www.ansa.no 

ANSAnytt 70 nr. 3/2008 

redaktør 

Heidi Marie Engelsåstrø 

redaktoer@ansa.no 

redaksjon 

Eira Bjørvik, Andreas Gjone, Toril Jøraandstad 

annonseansvarlig 

Anne Mette Ellingsberg 

Tlf. +47 479 05 111 

annemette.ellingsberg@ansa.no 

president 

Anders Fjelland Bentsen 

Tlf. +47 22 47 76 05 

Mob. +47 906 51 156 

president@ansa.no 

grafisk design 

Munch design 

forside 

Juvenarte-bidrag fra Christina Ulriksen 

trykk 

Bryne Stavanger Offset 

Bidragsytere dette nummer 

Øyvind Sandve, Farshad Tami, Vidar Tran, 

Christine Storø, Erik Krogh Sites, Daniela Mirto, 

Kjetil Birkeland Moe, Merethe Magnussen, Eivind 

Henriksen, Narve Strand 

tidsfrister for ansanytt 2009 

nr. 1/2009: 15. desember 2008 

nr. 2/2009: 15. april 2009 

nr. 3/2009: 15. september 2009 

innlegg i ansanytt blir trykket under fullt navn. 

Forfatterens syn sammenfaller ikke nødvendigvis 

med organisasjonens offisielle syn. Redaksjonen 

forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. 

pfu er et klageorgan oppnevt av Norsk Presseforbund. 

Organet som har medlemmer fra 

presseorganisa sjonene og fra allmennheten, 

behandler klager mot pressen i presse etiske 

spørsmål (trykt presse, radio og fjernsyn). 

PFU 

Rådhusg. 17, Pb. 46 sentrum 

NO-0101 Oslo 

Telefon: +47 22 40 50 40, faks: +47 22 40 50 55 

pfu@np-nr.no 

Foto: dreamstime.com 

Often, a fresh angle is the solution. 

Just another day at the office for a Tiger. 

Join Accenture for a career that keeps 

you motivated and moving forward. 

Work on vital assignments for top class 

clients and help them achieve high 

performance. Push yourself, while 

developing your skills and confidence. 

Work with the best people worldwide 

to solve problems and do what hasn’t 

been done before. 

If this is your idea of a typical working 

day, Accenture is the place to work. 

To find out more about careers at 

Accenture and to submit your resumé 

online, visit our website or contact us 

atnorway.recruiting@accenture.com 

You are invited to a company presentation 

at our Fornebu office December 12th 

at 16.30, drinks and food will be served. 

Visit accenture.no/job 

© 2008 Accenture. All rights reserved.

ANSAnytt nr. 3/2008

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?