50 åring med høye mål Grunnleggeren ser framover - Olimb

Rørfornying i Stockholm sentrum.
Fram med verneutstyret!
Jeg skulle bare ta en liten inspeksjon i 1998. Det var en drittjobb.
Inspeksjon av et ledningsnett som var i dårlig forfatning. Det endte
med tragedie.
Vær så snill å bruke verneutstyr når du jobber i dritten, sier Oluf Simonsen
Oluf Simonsen har lang fartstid i Skien kommune. Nå benytter han
enhver anledning til å advare kolleger med slurv i sikkerhetsrutinene når
de arbeider med vann og avløp. Under årets Hallingtreff var det
dødsstille i konferansesalen da Simonsen fortalte sin dramatiske
historie, der budskapet var å ta helse, miljø og sikkerhet på alvor. -Tre
dager etter inspeksjonen av det dårlige ledningsnettet fikk jeg en
verkefinger. Jeg fikk samtidig influensa, og det begynte å verke i alle
ledd, - men det var bare noen få dager til ferieavvikling, og jeg tok ikke
verkefingeren på alvor. Ferien var etterlengtet. Etter ferien var jeg på arbeid i ei uke. Da kom feberen,
jeg måtte til sengs. Jeg trodde fortsatt det var influensa med litt diarè. Men jeg måtte en liten tur til
campingvogna i Kragerø for å rydde opp etter sommeren. Etter den turen var jeg ikke i stand til å gå.
På legevakta hjemme i Ulefoss fikk jeg smertestillende Voltaren, for jeg følte jeg måtte bli med på
avskjedsarrangementet for den oppsynsmannen som jeg skulle overta etter. Ved 14-tida samme dag
karret jeg meg på sykehuset. Her ble sittende og vente. Legene forsto ikke hva som var skjedd. Jeg
maktet ikke å gå. Den høyre ankelen var hovnet opp. Jeg håpet på bedre legehjelp på Betania
sykehus i Skien, og der kom det klar beskjed fra legen: Du er full av dritt, var ordene han brukte, og
han hadde rett. Infeksjonen var et resultat av kloakkspylingen. Jeg ble tappet for grønt blodvann. Det
var ikke pent og det luktet vondt. Venstre hofta prøvde de også tappe, men lyktes ikke. Situasjonen
var alvorlig.
To sønner og en svigerdatter våket over meg den første natta. Legene fortalte mine nærmeste at de
hadde tre døgn på seg til å redde livet. I verst fall var det da over, eller det kunne bli et liv i rullestol.
Håpet var i ferd med å svinne. Etter halvannet døgn fant de bakterien. En tarmbakterie hadde slått til.
Hele kroppen var helt stiv. Venstre hånd var det eneste jeg kunne bevege.
Det var et sjokk å se en rullestol ved siden av senga da jeg våknet opp. Jeg var jo bare 48 år. Var livet
over? Jeg var full av bakterier i blodet, målingene viste 272 CRP, normalen er på 10 CRP.
Belastningen på hjertet var enormt. Kolleger i Skien kommune kom på besøk. Jeg lå i 4.etasje og ba
en kollega om hjelp til å hoppe ut. Jeg hadde ingenting å leve for. Men det ble ingen tur ut av vinduet.