04.09.2013 Views

50 åring med høye mål Grunnleggeren ser framover - Olimb

50 åring med høye mål Grunnleggeren ser framover - Olimb

50 åring med høye mål Grunnleggeren ser framover - Olimb

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

REHAB NYTT 1, FEBRUAR 2007 20. ÅRGANG.<br />

<strong>50</strong> <strong>åring</strong> <strong>med</strong><br />

<strong>høye</strong> <strong>mål</strong><br />

En vis mann har sagt at den beste måten å møte framtida på er å skape den. I <strong>50</strong> år har Kristian<br />

<strong>Olimb</strong> AS alltid funnet nye løsninger på de utfordringer vi har møtt i bransjen. Samtidig høster vi<br />

visdom av å se bakover. Vi er <strong>med</strong> årene blitt et mer rendyrket No Dig-firma. Fra å være et<br />

konvensjonelt gravefirma setter vi vår ære i å grave minst mulig.<br />

Vi har utviklet utstyr for å løse krevende oppgaver, og Kristian <strong>Olimb</strong> AS vil gjerne markere at vi liker<br />

de mest krevende oppdragene. I jubileumsåret har vi nesten 70 ansatte, mange <strong>med</strong> svært mange års<br />

ansiennitet.<br />

Ofte får vi henvendel<strong>ser</strong> der vår kompetanse blir etterspurt. Vi setter pris på slike henvendel<strong>ser</strong>, for<br />

disse vi<strong>ser</strong> at vi er markedsledende.<br />

Vi må også i årene som kommer arbeide <strong>mål</strong>bevisst for å være blant de beste. Gode <strong>med</strong>arbeidere<br />

<strong>med</strong> spiss-kompetanse er vårt våpen i tillegg til et godt rykte. Når Kristian <strong>Olimb</strong> AS får oppdrag skal<br />

de også bli løst på en god måte. Vi vil fortsatt foku<strong>ser</strong>e på god lagmoral. Vi skal satse sterkt på<br />

ytterligere kompetanseheving og vi skal bygge et sterkt lag også sammen <strong>med</strong> våre<br />

samarbeidspartnere i Rørfornying Norge. <strong>50</strong> år er en viktig milepæl for ethvert firma. Det er også en<br />

god anledning til å sette seg <strong>høye</strong> <strong>mål</strong>.<br />

<strong>Grunnleggeren</strong> <strong>ser</strong> <strong>framover</strong><br />

79 år gammel mener Kristian <strong>Olimb</strong> tiden er inne til å trekke seg ut av firmaet han startet for <strong>50</strong> år<br />

siden. Det er allerede 12 år siden eldste sønn Tor-Erik tok over den<br />

daglige ledelsen av firmaet. Nå vil senior <strong>Olimb</strong> også trekke seg ut av<br />

styre-rommet. Han opplever at firmaet er i trygge hender <strong>med</strong> gode<br />

<strong>med</strong>arbeidere både i ledelse og i de forskjellige avdelingene. -De siste<br />

par årene før jeg trakk meg ut følte jeg at kreftene ikke strakk til. Jeg<br />

var redd for å bli en brems i systemet.<br />

Nå er Kristian <strong>Olimb</strong> hedret på behørig vis. I 2001 fikk han Kongens<br />

Fortjenst<strong>med</strong>alje i gull. Ved den anledningen ble han tatt fullstendig på<br />

senga. Kristian <strong>Olimb</strong> skjønte ikke noe før fylkesmannen tok ordet. Det<br />

etterfølgende møtet <strong>med</strong> H.M. Kong Harald var også en flott<br />

opplevelse. Ekstra hyggelig var det også at Kristian <strong>Olimb</strong> AS fikk<br />

besøk av kronprinsparet da de høsten 2001 var på rundreise i Østfold.<br />

Som styreformann har senior fulgt arbeidet tett. Kontakten <strong>med</strong> junior<br />

har alltid vært åpen og god.Mitt råd er at vi til enhver tid må ha en


maskinpark som dekker de oppgavene vi skal utføre <strong>framover</strong>. Vi må ikke være redd for å investere i<br />

nytt utstyr, og vi må satse videre. Vi vet at rehabiliteringstakten i Norge er alt for lav. Det vil ta flere<br />

hundre år før ledningsnettet er rehabilitert <strong>med</strong> dagens tempo. Det ligger et enormt potensial her.<br />

Infrastrukturen gjør krav på <strong>høye</strong>re standard på veier og gater. Det vil koste enorme beløp dersom det<br />

skal graves i disse områdene. No Dig har en framtid.<br />

Det er de nærmeste årene utviklingen vil komme. Tenk deg utviklingen innen rørtrykking der vi<br />

begynte <strong>med</strong> navboring og tok ut mas<strong>ser</strong> nærmest for hånd. Nå har vi utstyr der vi kan kjøre styrt<br />

boring under Glomma. På en strekning på 4-<strong>50</strong>0 meter treffer vi det ønskede punktet på den andre<br />

siden <strong>med</strong> få centimeters avvik. Spennende og fasinerende er de ordene jeg vil bruke om akkurat<br />

dette, og det er klart utviklingen vil fortsette.<br />

-Rehabilitering av vannledninger har vært en stor utfordring i mange år. Nå er vi i gang <strong>med</strong> utvikling<br />

av en sterk foring som tåler trykk opp mot 40 bar. Vi vil komme <strong>med</strong> større dimensjoner og arbeidet<br />

skal utføres på en mer effektiv måte, slår Kristian <strong>Olimb</strong> fast.<br />

Jeg tror det er viktig at firmaet skal satse videre på de områder der vi har en bred kompetanse<br />

allerede i dag.<br />

-Vi må fortsette <strong>med</strong> styrt boring og rørtrykking. Jeg har også stor tro på hammerboring, der vi kan<br />

bore gjennom kombinasjonsmas<strong>ser</strong>. Om vi skal fortsette <strong>med</strong> asfaltrehabilitering er jeg mer usikker<br />

på. Her avventer vi utspill fra Vegdirektoratet.Utviklingen i omsetning har vært betydelig, men jeg tror<br />

ikke vi har utnyttet potensialet, sier Kristian <strong>Olimb</strong>, som avslører at han fortsatt har offensive sider.<br />

Når det gjelder det nye produktet O-liner har vi et virkelig stort marked over hele landet. Nå må ikke<br />

huseiere og borettslag rive ned vegger og pigge opp gulv for å fornye ledningsnettet. Her må vi lære<br />

opp flere dyktige fagfolk til å utføre denne jobben i et marked som faktisk ligger og venter på oss. Vi<br />

må sørge for at vi har kvalifi<strong>ser</strong>te <strong>med</strong>arbeidere i alle ledd i organisasjonen. Vi må ikke komme i den<br />

situasjonen der vi gjør en dårlig jobb. Det vil alltid bli utnyttet av konkurrentene. Konsekvensene blir så<br />

store i denne bransjen. Det er ikke bare å viske ut noen setninger på et papir. Med kompetanse og<br />

kvalitet i alle ledd er firmaets framtid sikret, mener Kristian <strong>Olimb</strong>.<br />

Kristian <strong>Olimb</strong> (KO) ble etablert i 1957 bare 9 år etter at Bulldo<strong>ser</strong>eiernes Forening, senere<br />

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), ble etablert. KO har vært <strong>med</strong>lem av MEF siden 1961. Før<br />

etableringen hadde <strong>Olimb</strong> opparbeidet seg erfaring i bransjen i noen år. I de første årene etter at<br />

firmaet KO ble etablert var driften preget av tradisjonell entreprenørvirksomhet. Etter hvert ble<br />

virksomheten mer og mer relatert til ledningsarbeider i grunnen, men asfaltarbeider og sjaktboring har<br />

også vært drevet over det meste av Norges land. KO har hatt en flott utvikling fram til i dag <strong>med</strong> 65<br />

ansatte, og er ett av de ledende firmaer i sin bransje i Norge.<br />

Kristian <strong>Olimb</strong> var en mann <strong>med</strong> visjoner, pågangsmot og sans for smarte løsninger. Han snuste etter<br />

hvert opp muligheter for å legge rør uten å grave, såkalt ”No digging system”. I USA hadde de slike<br />

maskiner. <strong>Olimb</strong> brakte en til Norge. Dette vakte oppsikt, og var en sterkt <strong>med</strong>virkende årsak til at KO<br />

virkelig ble kjent i markedet. Rørrehabilitering ble etter hvert firmaets spesialitet. Kristian <strong>Olimb</strong> AS har<br />

som følge av denne ekspertisen oppdrag spesielt i de store byene i Norge, hvor det er en fordel at<br />

legging og rehabilitering av rør kan gjøres <strong>med</strong> minst mulig graving. Firmaet har hatt en rekke store<br />

oppdrag på kjente arenaer i inn og utland. Spesielt kan nevnes anlegget for drenering av


Bes<strong>ser</strong>udtjernet i vår egen Holmenkollbakke. Men også utenlands - <strong>med</strong> rehabilitering av rørsystemer<br />

både i Italia og Russland.<br />

Det er viktig for MEF at firmaer som KO er blant organisasjonens <strong>med</strong>lemmer og bidrar <strong>med</strong> sin<br />

faglige kompetanse og soliditet. Både Kristian <strong>Olimb</strong> og hans sønn Tor-Erik, som er firmaets<br />

nåværende daglige leder, har hatt sentrale verv i MEF. Tor-Erik har sittet i flere utvalg, og han er nå<br />

styreleder i MEF avdeling Østfold.<br />

MEF takker Kristian <strong>Olimb</strong> AS for godt bidrag til anleggsbransjen så langt, gratulerer <strong>med</strong> <strong>50</strong>årsjubileet,<br />

og ønsker firmaet lykke til videre!<br />

Trond Johannesen<br />

Administrerende direktør<br />

Maskinentreprenørenes Forbund<br />

Kjell Løkke<br />

Ordfører<br />

Kjære jubilant<br />

Nå har det altså gått <strong>50</strong> år siden Kristian <strong>Olimb</strong> etablerte sitt firma.<br />

Det som de første årene virket til å være et tradisjonelt<br />

entreprenørfirma har utviklet seg til å bli et høyteknologisk<br />

spesialfirma innen sin bransje. Kristian <strong>Olimb</strong> AS har vært en<br />

pioner innen flere felt, det kan nevnes asfaltvarming/<br />

rehabilitering, rørfornying og legging av rør uten graving. Innen<br />

disse feltene har firmaet hentet ny teknologi til landet og<br />

videreutviklet dette. De to siste områdene er også blitt firmaets<br />

hovedvirksomhet i dag. Det å satse slik må ha <strong>med</strong>ført mange<br />

urolige perioder, men firmaet har alltid hatt ryggrad til å gå videre.<br />

Dette er imponerende.<br />

Å greie denne satsingen hadde ikke vært mulig uten en fremsynt<br />

og uredd ledelse samt dyktige <strong>med</strong>arbeidere som kan snu seg<br />

rundt og tenke i nye baner. Råde kommune gratulerer dere alle<br />

<strong>med</strong> jubileet og håper fremgangen fortsetter de neste <strong>50</strong> år.<br />

Ville til Amerika, - men ble entreprenør i Råde<br />

Kristian <strong>Olimb</strong> hadde en drøm om å følge etter sin eldste bror til Amerika. Billett <strong>med</strong> Den


norske Amerikalinje var bestilt, men det var mor som tok seg den frihet å åpne konvolutten. Da<br />

kom tårene i stua på Hadeland. Skulle hun miste nok en sønn?<br />

Eldstebroren Halvor hadde reist over i 1949 og Kristian ble lokket av brorens rapporter. Mors tårer og<br />

løfte om støtte til å starte for seg selv fikk Kristian til å endre kurs. Han ble i Norge, men har gjennom<br />

et langt liv likevel opplevd Amerika en rekke ganger. Det var her han hentet både ideer og utstyr til det<br />

som skulle bli et spennende liv i entreprenør-bransjen.<br />

Sammen <strong>med</strong> bror Kaare dannet han et kompaniskap hjemme på Lunner. Transportable pukkverk var<br />

forretningsidèen. Oppdrag kom også fra Lunner Almenning. Rød Forsøksgård i Råde ble drevet av<br />

Felleskjøpet, og her var det stort behov for oppgradering av veier. Der<strong>med</strong> var driften godt i gang.<br />

Broren Kaare utdannet seg til økonom og hadde ikke samme dristige sinnelag som bror Kristian.<br />

Der<strong>med</strong> ble de enig om å skille lag, og Kristian <strong>Olimb</strong> etablerte sitt eget firma i 1957. Fram mot 1960<br />

ble det mest skogsbilveier, fjellsprengning og anleggsvirksomhet. Firmaet oppnådde en omsetning på<br />

300.000 det første hele driftsåret. Starten var trang og vanskelig. De transportable pukkverkene ble<br />

solgt, og Kristian ville satse hundre prosent på anleggsvirksomhet <strong>med</strong> konvensjonell graving. Så kom<br />

tragedien: Firmaets eneste bulldozer brant opp i 1958. Ved en feiltagelse var den ikke forsikret. Den<br />

dagen sto Kristian <strong>med</strong> tårer i øynene og to svidde hender. Men han visste råd: Han fikk ”audiens” hos<br />

banksjefen i den største banken i Fredrikstad for å be om lån til nyinvesteringer. Banksjefen nølte, for<br />

entreprenør-tittelen var ikke noe ”gullkantet papir” som han uttrykte det. Likevel ble det lån og<br />

bulldozeren ble bygget opp fra asken. På slutten av <strong>50</strong>-tallet var det klart for storstilt kommunal<br />

utbygging av vann- og avløpsnettet. Kristian <strong>Olimb</strong> var klar for oppdrag.<br />

”Det gjelder å være på banen<br />

når konkurrentene varmer opp”<br />

Den første store entreprisen fikk Kristian <strong>Olimb</strong> AS i 1962 da han vant anbudet på ledningsarbeider for<br />

Fredrikstad og Omegn Vannverk. I 1967 var det klart for overføringsledninger <strong>med</strong> forspendte<br />

betongrør fra Onsøy til Fredrikstad, inklusiv bygging av en pumpestasjon i Ålekilen. 800 mm betongrør<br />

var krevende å transportere og legge, og utstyr måtte kjøpes inn. Men firmaet fikk fotfeste i en<br />

spennende anleggstid. I skarp konkurranse <strong>med</strong> stor-entreprenørene Selmer og Veidekke vant<br />

Kristian <strong>Olimb</strong> AS anbudet på byggingen av fellesvannverket for Moss og Rygge. En kjempekontrakt<br />

på 7,3 millioner kroner. Bare i spuntearbeider var det lagt inn en million. Kristian <strong>Olimb</strong> tilbød seg å gå<br />

ned til 700.000 kroner for denne delen av arbeidet, mot at han selv sto ansvarlig for denne delen av<br />

oppdraget. Det ble en god handel. Materialkostnadene for spuntingen kom på 20.000 kroner, og<br />

fortjenesten ble der<strong>med</strong> meget akseptabel. Kristian <strong>Olimb</strong> trekker selv fram ferdigstillelsen av dette<br />

prosjektet som et av høydepunktene i sin karriere. Under en tilstelning på Refsnes Gods i Moss fikk<br />

firmaet mye skryt for en stor jobb, utført til rett tid og avtalt pris.<br />

Fram <strong>med</strong> vann og rør<br />

Dette oppdraget førte til en fordobling av omsetningen i firmaet. Avstanden til nabokommunen Vestby<br />

var ikke lang, og Kristian <strong>Olimb</strong> fikk også oppdrag <strong>med</strong> legging av 20.000 meter ledningsnett og<br />

bygging av 2 vanntårn i kommunen, et prosjekt som ble priset til 6,5 millioner kroner.<br />

NY VANNLEDNING<br />

Framføring av vannledning fra Sarpsborg til Skjeberg i 1969 skulle bli en av de mest krevende<br />

utfordringer i firmaets historie fram til da. Østfoldbanen ved Hafslund skulle krysses under tre spor<br />

uten at togtrafikken skulle forsinkes. Rør skulle festes under Sarpebrua <strong>med</strong> fossen dundrende rett<br />

under. For første gang ble teleskopiske rør benyttet i Norge. De største rørene på 800 mm. Rørene<br />

ble presset fram hydraulisk, mens arbeidere lå flate inne i rørene og skjøv masse ut. Primitivt, farlig og<br />

tidkrevende, - og den siste jobben uten en effektiv boremaskin. Turen gikk til USA der firmaet Koering<br />

hadde utviklet en maskin som boret i løsmas<strong>ser</strong>. Den maskinen kom til Råde i 1970, og bak Kristian<br />

<strong>Olimb</strong>s rygg ble det hevdet at nå var mannen gått fra forstanden. Dette måtte bli slutten, men tvert i


mot ble det en ny start.<br />

Kristian <strong>Olimb</strong> sammen <strong>med</strong> Brian Chandler og sin første<br />

avdelingsleder for Insituform, Thomas Brinch.<br />

FLERE MASKINER<br />

I 1974 anskaffet Kristian <strong>Olimb</strong> AS seg også en stigort-maskin for boring av tunneler i fjell. Firmaet<br />

lan<strong>ser</strong>te nå både horisontal og vertikal grovhullsboring i fjell som nytt spesialområde. Metoden<br />

eliminerte sprengning og redu<strong>ser</strong>te byggearbeidene betydelig. Det ble også utviklet et eget<br />

kontrollsystem som gjorde det mulig å følge eventuelle avvik ved horisontale boringer over 200 meter.<br />

For å få enda flere ben å stå på begynte firmaet også <strong>med</strong> såling av hjulspor på asfalterte veier.<br />

Asfaltvarming var en helt ny metode i Norge, og Kristian <strong>Olimb</strong> sørget for at markedet fikk en rimelig<br />

og god løsning på fornyelse av veidekket. I stedet for å asfaltere heie veibanens bredde mente<br />

Kristian <strong>Olimb</strong> det var tilstrekkelig <strong>med</strong> sporfyllinger. Den dag i dag går disse maskinene på veier i<br />

Skandinavia, men oppdrags-mengden varierer.<br />

INSITUFORM TIL NORGE<br />

Ei hvit strømpe som kunne vætes ut og erstatte solide rør, var det mulig? Skepsisen til den såkalte<br />

Insituform-foringen var til å ta og føle på da Kristian <strong>Olimb</strong> lan<strong>ser</strong>te produktet i Norge i 1976.<br />

Insituform-grunnleggeren Brian Chandler hadde fått ideen under en forretningslunch <strong>med</strong> styrelederen<br />

i London Vannverk. Det hadde oppstått en lekkasje utenfor statsministerboligen, og Chandler fikk i<br />

oppdrag å få slutt på lekkasjen uten å grave opp hele gata. Det ble graving utenfor Downing Street nr.<br />

10, men <strong>med</strong> støtte fra London Vannverk utviklet han foringen i løpet av 3 år. Salg av lisens var en<br />

måte for Chandler og hans samarbeids-partnere å overleve på, og Kristian <strong>Olimb</strong> fikk lisensen fordi<br />

Veidekke AS aldri klarte å bestemme seg.<br />

Kristian <strong>Olimb</strong> tok kontakt <strong>med</strong> Oslo kommune for å prøve ut foringen, og i 1977 ble en strekning i<br />

Ragna Nilsens vei rehabilitert <strong>med</strong> Insituform. Eventyret var i gang.<br />

Den første Insituform kontrakten <strong>med</strong> Oslo Kommune var<br />

på snaue <strong>50</strong>.000 kroner.<br />

Insituform-foringen var genial, sier Kristian <strong>Olimb</strong> i dag. Men han legger også til at utstyr for å<br />

gjennomføre jobben <strong>med</strong> rehabilitering var mangelfull. Derfor gikk Kristian <strong>Olimb</strong> i gang <strong>med</strong> nettopp å<br />

utvikle materiell, og <strong>med</strong> sine oppfinnel<strong>ser</strong> har Kristian <strong>Olimb</strong> vært <strong>med</strong> å utvikle produktet til glede for<br />

entreprenører over hele verden. 30 år etter at Insituform ble lan<strong>ser</strong>t i Norge er fortsatt skepsisen<br />

tilstede i enkelte kommuner, - men prøver fra de første oppdragene vi<strong>ser</strong> at foringen holder <strong>mål</strong>, og


Insituform er et kvalitetsprodukt som holder det den lover, mener <strong>med</strong>arbeiderne som i dag arbeider<br />

<strong>med</strong> rehabilitering hos Kristian <strong>Olimb</strong> AS.<br />

Det hører også <strong>med</strong> til historien at Kristian <strong>Olimb</strong> AS satset både på det finske og det sovjetiske<br />

markedet på 80-tallet, men å drive god forretning i land der språk-barrieren var stor ble aldri den store<br />

suksessen, og de østlige markedene ble raskt kuttet ut.<br />

I stedet satset Kristian <strong>Olimb</strong> AS på å overbevise flest mulig lednings-eiere om at konvensjonell<br />

graving kunne redu<strong>ser</strong>es i betydelig grad. Det var svært viktig både for produktet og for Kristian <strong>Olimb</strong><br />

AS at Oslo kommune sa ja til første oppdrag, og at flere oppdrag skulle komme. Igjen viste Oslo at de<br />

var ledende i landet. Snart fulgte nabo-kommunen Bærum etter, og betydelige Insituform-oppdrag ble<br />

det også i forbindelse <strong>med</strong> den store Mjøsaksjonen. Metoden var rask og enkel, men ikke alle lot seg<br />

overtale. Det var tryggere <strong>med</strong> en grave-maskin og noen grøftekæller i mange kommuner, og slik er<br />

det dessverre fortsatt i noen få steder.<br />

Livet er ikke så ille på Ulla-Førre anlegget sier datidens<br />

<strong>Olimb</strong>-rallare.<br />

Fra venstre Frank Solberg, Kjell Karlsen, Tor Harveland og Roland Kjellvik i denne avisreportasjen fra desember 1983.<br />

NEDTUR OG PROBLEMER<br />

Boring av sjakter ved Ulla-Førre anlegget ligger fortsatt som en mørk skygge over Kristian <strong>Olimb</strong> AS. I<br />

dag innrømmer grunnleggeren at firmaet tok på seg en oppgave uten å gjøre gode nok forberedel<strong>ser</strong>.<br />

Flere viktige elementer ble feil-vurdert. Firmaet mente de hadde god kompetanse på hvordan en sjakt<br />

kunne bores nedenfra. Dimensjon av borestreng og opplagring av roterende stabilisatorer huskes<br />

fortsatt godt av flere i firmaet. Kostbare borekroner ble en forbruksvare i langt større omfang enn man<br />

hadde kalkulert <strong>med</strong>. Fjellet var bokstavelig talt steinhardt, og der<strong>med</strong> gikk Kristian <strong>Olimb</strong> AS på en<br />

økonomisk smell. Det ble en lærepenge for livet, men firmaet maktet <strong>med</strong> et nødskrik å ri av stormen. I<br />

1983 startet Kristian <strong>Olimb</strong> også opp <strong>med</strong> sementforing av eldre støpejernsrør. Denne formen for<br />

rehabilitering ble det imidlertid aldri noen stor interesse for, og metoden ble avviklet.<br />

Fra monopol til samarbeid<br />

Full stans i noen få dager for å utføre rehabilitering på Statfjord B plattformen i Nordsjøen.


PÅ SLUTTEN AV 80-TALLET<br />

var Kristian <strong>Olimb</strong> AS et kjent navn i entreprenør-bransjen over hele landet, og Kristian <strong>Olimb</strong> innså at<br />

samarbeid var nøkkelen til fortsatt vekst. Kringkastingsmonopolet var brutt, og Kristian <strong>Olimb</strong> innså at<br />

monopol på metoder og produkter ikke tjente verken hans eget firma, hans kunder eller VA-bransjen.<br />

Dersom rehabilitering uten graving skulle skyte fart måtte flere i bransjen samarbeide både om<br />

produktutvikling og markedsføring. Annon<strong>ser</strong>ing var kostbart på 80-tallet, og Kristian <strong>Olimb</strong> var ikke<br />

mannen som kastet penger ut av vinduet på annon<strong>ser</strong>. Regningen på en helsides annonse i Teknisk<br />

Ukeblad var like høy som å gi ut et eget informasjonsblad. Der<strong>med</strong> så Rehab-Nytt dagens lys i 1988.<br />

Bladet skulle være et reportasjeblad der alle landets tekniske sjefer, ledere i tekniske hovedutvalg og<br />

andre interes<strong>ser</strong>te kunne følge <strong>med</strong> i det som skjedde innenfor rehabilitering og rørfornying. Odd<br />

Borgestrand ble hentet inn som journalist, og frilan<strong>ser</strong>en har i 20 år blitt sendt landet rundt for å<br />

rapportere fra prosjekter og kommuner.<br />

SAMARBEID<br />

Kristian <strong>Olimb</strong> knyttet til seg Flagstad Rehab AS på Løten som det første samarbeidsfirmaet som fikk<br />

oppdrag <strong>med</strong> rehabilitering. Senere kom Fuglestad AS på Nærbø, Romsdal Rørinspeksjon AS i<br />

Molde, Vitek AS i Bergen, Rørinspeksjon AS i Tromsø og K. Lund AS i Trondheim. Tre av disse<br />

firmaene er i dag <strong>med</strong> i Rørinspeksjon Norge, som formelt ble dannet i 2001.<br />

INDUSTRIOPPDRAG<br />

I tillegg til en rekke offentlige oppdrag satset Kristian <strong>Olimb</strong> AS på 90-tallet også på å skaffe seg<br />

oppdrag innenfor industrien. Norsk Hydro ble en viktig oppdragsgiver <strong>med</strong> store<br />

rehabiliteringsoppdrag. Med blind-shots, der det ikke er mulig å komme til i begge ender av et rør, fikk<br />

man opparbeidet seg spesialkompetanse som få andre selskaper maktet å utføre.<br />

Rehabilitering av ballast-manifolen på Statfjord B var et dristig stykke arbeid som Kristian <strong>Olimb</strong> AS<br />

gjennomførte på en god måte. Statoil valgte også Insituform for rehabilitering av gassbehandlingsanlegget<br />

på Kårstø i 2001. I jubileumsåret 2007 er Kristian <strong>Olimb</strong> AS igjen klar for nye oppdrag innen<br />

offshore. Mange oppdrag ble det også for Borregaard i Sarpsborg. Utfordringene kom også fra<br />

Nordsjøen. Veslefrikk B-plattformen trengte sikring av lekkasjer i sine rørsystemer. Det samme gjaldt<br />

Gullfaks C og Statfjord B. Statoil var en spennende og krevende samarbeidspartner. Det blir aldri noen<br />

rutine å utføre rehabiliteringer på en plattform, slo arbeidsformann Rolf Dalby fast i 1993. Med blindshots,<br />

der det ikke er mulig å komme til i begge ender av et rør, fikk man opparbeidet seg<br />

spesialkompetanse som få andre selskaper maktet å utføre. Rehabilitering av ballast-manifolen på<br />

Statfjord B var et dristig stykke arbeid som Kristian <strong>Olimb</strong> AS gjennomførte på en god måte. Statoil<br />

valgte også Insituform for rehabilitering av gassbehandlings-anlegget på Kårstø i 2001.<br />

I jubileumsåret 2007 er Kristian <strong>Olimb</strong> AS igjen klar for nye oppdrag innen offshore.<br />

VANNLEDNINGER<br />

Gjennom hele 90-tallet har vannlednings-problematikken vært en gjenganger. Enorme lekkasjer og<br />

ledningsbrudd er fortsatt en stor utfordring for kommuner og private vannverk. Kristian <strong>Olimb</strong> AS var<br />

først i Norge <strong>med</strong> det danske Wawin-produktet Compact Pipe. Endelig var det et produkt som kunne<br />

brukes til rehabilitering av vannledninger, gass og industriledninger. Rørstrekk opp til 700 meter kunne<br />

rehabiliteres <strong>med</strong> denne PE-ledningen. Fortsatt er det et stykke å gå før problematikken er løst, men<br />

Kristian <strong>Olimb</strong> AS nærmer seg en løsning.<br />

Sat<strong>ser</strong> enda mer på styrt boring<br />

STYRT BORING<br />

Kristian <strong>Olimb</strong> AS var tidlig ute <strong>med</strong> metoden styrt boring i Norge. Systemet <strong>med</strong> den selvgående<br />

boreriggen <strong>med</strong> en spesialkonstruert sonde som sender elektro-magnetiske signaler til en bærbar<br />

mottaker høres kompli<strong>ser</strong>t ut, men det fungerer. Styrt boring er den komplette løsning som sparer<br />

miljø, tid og penger, mente daglig leder Tor-Erik <strong>Olimb</strong> da han gikk til innkjøp av den amerikanske<br />

Vermeer-maskinen <strong>med</strong> en trekk-kraft på 10 tonn i 1996. Fire år senere kom en tung tysker til landet<br />

av typen Prime Drilling. Den hadde en trekk-kraft på hele 60 tonn og er fortsatt Nordens største<br />

borerigg for styrt boring i løsmas<strong>ser</strong>. Kristian <strong>Olimb</strong> AS dekker <strong>med</strong> disse to maskinene de fleste<br />

behov innen styrt boring, men vil i jubileumsåret 2007 gå til anskaffelse av en mellomstor borerigg for<br />

å utnytte kapasitet og marked i enda større grad. Styrt boring er en god økonomisk løsning for boring


under vann, for avløp og kabel. Med de aktuelle boreriggene kan det utføres boring fra 75 til 800 mm,<br />

og <strong>med</strong> en borelengde på inntil 1000 meter. Drammen var tidlig ute <strong>med</strong> boring under Drammens-elva<br />

i forbindelse <strong>med</strong> sin saneringsplan. Senere er en rekke oppdrag utført på Østlandet, blant annet på<br />

Oslo Lufthavn Gardermoen, i Skedsmo, Sarpsborg og to større oppdrag i Fredrikstad.<br />

NEOFIT OG O-LINER<br />

I en helt annen ende av dimensjonsskalaen var Kristian <strong>Olimb</strong> AS også tidlig ute <strong>med</strong> produktet Neofit.<br />

En tynn plast-strømpe som kan fornye ledninger for vannbåren varme og vannledninger i små<br />

dimensjoner fra 12 til 45 mm. Det hersker stor optimisme og forventning rundt produktet O-liner, som<br />

ble lan<strong>ser</strong>t i 2005. Med dette produktet kan stikk-ledninger rehabiliteres inne i næringsbygg, uten at<br />

betonggulv, vegger eller tak må hugges opp. Stikkledningene sprayes innvendig <strong>med</strong> et meget sterkt<br />

polyester-belegg, mens hovedstammene rehabiliteres <strong>med</strong> Insituform-foringer. Det er en selvfølge at<br />

Kristian <strong>Olimb</strong> AS har topp utstyr for inspeksjon av hovedledninger og stikkledninger, enten det dreier<br />

seg om vann eller avløp. Moderne inspeksjonsbiler <strong>med</strong> alt nødvendig utstyr er på plass, og i 2004 ble<br />

også det første satelittkameraet for inspeksjon av stikkledninger direkte fra hovedledning kjøpt inn.<br />

PRIVATMARKED OG KRAFT I løpet av kort tid tror Tor-Erik <strong>Olimb</strong> at det private markedet vil stå for<br />

størstedelen av omsetningen i firmaet. Når vi også tar <strong>med</strong> at firmaet i mange år har satset sterkt på<br />

kalkstabili<strong>ser</strong>ing, utbedringer av kulverter, fornying av kummer og mener de er blant de fremste i<br />

bransjen på speil- og elektrosveising er det bare ett kjerneområde som ikke er nevnt. I 2002 ble det<br />

hentet inn topp utstyr for hammerboring av kombinasjonsmas<strong>ser</strong>. I mange år har Kristian <strong>Olimb</strong> AS<br />

drevet <strong>med</strong> rørtrykking, som virkelig var en enorm belastning både på utstyr og mannskap. Med<br />

hammerboring har man solid utstyr for å gå gjennom fjell, stein og morenemas<strong>ser</strong>. Massene knuses<br />

og transporteres ut via varerøret. Metoden er godt egnet under industriområder, veier, bruer, jernbaner<br />

og i fjell. Lengdene kan være opp til 70 meter, og dimensjonene fra 300 til 700 mm.<br />

Skal være Norges beste på No Dig<br />

Et fantastisk portrett i Moss Avis av ”grøftekællen” Konrad Karlsen da han ledet an i rørtrykkinga ved den gamle brannstasjonen i Moss<br />

høsten 1992


DYKTIGE MEDARBEIDERE<br />

Det har alltid vært bra <strong>med</strong> søkere til nye stillinger hos Kristian <strong>Olimb</strong> AS. Det tyder på at firmaet har et<br />

godt rykte i arbeidsmarkedet. Som arbeidsgiver fikk senior Kristian høre at han var streng, men<br />

rettferdig. -Det er en betegnelse jeg aksepterer, sier han.Det har vært få problemer <strong>med</strong> ansatte. Noen<br />

har nok fått en irettesettelse, men det er både min plikt og min rett. At mange har lang fartstid tyder på<br />

at <strong>med</strong>arbeiderne trives hos oss. Både senior og junior mener de har fått mye goodwill fordi firmaet<br />

har opptrådt redelig. -Vi har gitt beskjed om at vi har priset våre oppdrag slik at firmaet kan sikre en<br />

fornuftig fortjeneste og der<strong>med</strong> også sikre videre framdrift. Ofte har vi utført tillegg som vi rettmessig<br />

kunne gjort krav på, men har likevel valgt å avstå fra dette nettopp for å beholde et godt rykte i<br />

markedet. Det tror jeg vi har tjent mye på, sier Kristian. I enkelte konfliktsituasjoner er det riktig å<br />

trekke det korteste strået.<br />

LANDETS FREMSTE NO DIG FIRMA<br />

Daglig leder Tor-Erik <strong>Olimb</strong> har ingen ringere ambisjon enn at Kristian <strong>Olimb</strong> AS fortsatt skal være<br />

landets ledende rørfornyingsfirma. Markedsandelen på enkelte produkter er i dag meget høy. Samtidig<br />

mener Tor-Erik <strong>Olimb</strong> at konkurranse er sunt.<br />

Det viktigste er at konkurrerende firmaer utfører sine oppdrag på en slik måte at No Dig begrepet får et<br />

enda sterkere fotfeste både i det offentlige og det private markedet. Vi må helst unngå aktører som<br />

tror de kan dette faget, men som etterlater seg uferdige jobber og problemer for de <strong>ser</strong>iøse aktørene.<br />

Dyktige <strong>med</strong>arbeidere og topp utstyr er vårt viktigste våpen i kampen om oppdragene. Vi skal ikke<br />

være et lavpris-selskap <strong>med</strong> de forenklede løsningene. Vi skal til enhver tid kunne <strong>mål</strong>es på det vi<br />

leverer, både av arbeidsinnsats og materialer. Vi skal i årene <strong>framover</strong> bygge et sterkt lag i<br />

Rørfornying Norge. I denne sammen-slutningen skal vi stille strenge krav til hverandre, og sammen<br />

fornye de enorme verdiene som ligger i fornying av vann og avløpsnettet. Tor-Erik <strong>Olimb</strong> har pekt ut<br />

tre satsings-områder for de nærmeste årene: Vi skal bli best på rehabi-litering av VA- ledninger, vi skal<br />

igjen få et fotfeste i Nordsjøen og vi skal utvide vår virksomhet <strong>med</strong> styrt boring. I alt vi gjør skal vi<br />

dessuten bli bevisst på konkurransen i markedet. Vi skal arbeide enda smartere og vi skal hele tiden<br />

ligge i forkant <strong>med</strong> metoder og produkter. Så offensivt må vi tenke i denne bransjen. Senior Kristian<br />

liker det han hører. Vilje og pågangsmot har alltid preget denne bedriften, - fra første spadetak.<br />

Senior Kristian og junior Tor-Erik <strong>Olimb</strong> i jubileumsåret.<br />

Valle kommer - Brattberg går<br />

1.februar begynte Arne Valle fra Fredrikstad som ny avdelingsleder i anleggs-avdelingen hos<br />

Kristian <strong>Olimb</strong> AS. 42 <strong>åring</strong>en Valle var bare 4 år gammel da hans forgjenger i stillingen Tom K.<br />

Brattberg startet sin karriere i firmaet.<br />

For kolleger i Kristian <strong>Olimb</strong> AS blir 16.mai 2007 en merkelig dag. Da takker nemlig Tom K. Brattberg<br />

for seg etter 38 års solid og solidarisk tjeneste i samme firma. Skjønt Brattberg mener han ikke har<br />

jobbet i samme firma. Alt har endret seg utrolig mye på 38 år her, sier han. Derfor har jeg hele tiden<br />

jobbet i et nytt firma. Et firma <strong>med</strong> offensivt lederskap, mange gode <strong>med</strong>arbeidere ute og et fantastisk<br />

kontorpersonale inne.<br />

-Pensjonsalderen kommer for fort på meg enkelte dager, sier Tom K. Brattberg. Jeg har god helse,<br />

god arbeidslyst, dårlig hørsel og dårlig hukommelse. Med de egenskapene er det rart å si farvel. Jeg


håper jeg husker datoen for fratreden, for om noen ber meg gå er det ikke sikkert jeg hører det…<br />

Brattberg stiller inn høreapparatet. Hørselen ble ødelagt allerede i tidlige ungdomsår, men har ikke<br />

hemmet ham nevneverdig. Noen ganger kan det være greit å late som man ikke får <strong>med</strong> seg alt. Men<br />

Brattberg har fått <strong>med</strong> seg mye. Han begynte på dugnad på kveldstid i månedene før han ble fast<br />

ansatt. Det var anbudsregning på vannverket i Vestby. Kristian <strong>Olimb</strong> lovte meg at jeg skulle få lønn<br />

dersom vi fikk anbudet. Det fikk vi.<br />

Tom begynte formelt 1.april 1969 og første oppdrag var prosjektering av nye boligfelt i Moss og Våler.<br />

Han havnet raskt i administrasjonen. Tom var dyktig til å regne anbud. Han elsket anleggsbefaringer<br />

på 70-tallet der små-entreprenører nærmest gikk i tog og undret seg på hvordan det skulle gå <strong>med</strong><br />

anbudsregningen når det var så mye uforutsett å ta hensyn til.<br />

Slik ljugde de for hverandre for å vinne anbudene. Tom har utvilsomt vært en nøkkelperson i Kristian<br />

<strong>Olimb</strong> AS. Han har vært avdelingsleder for alt unntatt rørfornying.<br />

-Vi lever av produksjon, men i bygg og anlegg produ<strong>ser</strong>es det mer papir enn noe annet sted.<br />

Papirarbeidet og kravet til inntjening vil jeg ikke savne, men det gode arbeidsmiljøet, sjefer og kolleger<br />

vil bli et stort savn. Aller mest de utrolig dyktige kontordamene som er firmaets egentlige sjefer. Tom<br />

Brattberg mener Kristian <strong>Olimb</strong> AS i dag er et solid firma på grunn av dristighet og samhold. Vi har<br />

alltid hatt en nøktern ledelse som aldri har utnyttet noe til egen fordel. Vi har vært en sammensveiset<br />

gjeng <strong>med</strong> forskjellige funksjoner, og alle har tatt ansvar innenfor sine felt.<br />

Nå skal avdelinglederen ta grønt kort i golf, han skal fortsette sitt engasjement i Krogstadfjorden<br />

Båtforening, Råde Lions Club og i Frimurerlosjen der han har 8.grad. Nå skal han administrere<br />

hjemme i den grad kona tillater det, - og om noen ber meg om råd skal jeg så gjerne bidra, sier<br />

mannen som blir pensjonist dagen før nasjonaldagen i 2007.<br />

Arne Valle er i gang <strong>med</strong> å orientere seg på hovedkontoret i Råde.<br />

Ingeniøren <strong>med</strong> flere år som maskinfører, prosjektingeniør innen vann og avløp i både Hvaler og<br />

Sarpsborg kommuner og rådgivende ingeniør i eget firma de siste fire årene gleder seg til arbeidsfellesskapet.<br />

Det ble litt ensomt å drive enmannsfirma som konsulent. Nå blir jeg en del av et aktivt og<br />

dristig kompetansesenter. –Jeg brenner for nye og effektive løsninger i VA-bransjen, og jeg brenner<br />

for miljøet. Vi må redu<strong>ser</strong>e inngrepene i naturen. Alt må ikke løses <strong>med</strong> dype fjellgrøfter og store<br />

dynamitt-salver, sier Valle. Denne jobben blir både utfordrende og spennende, sier han.


Kristian <strong>Olimb</strong> AS spis<strong>ser</strong> kompetansen:<br />

Ny driftssjef og markedssjef<br />

Tydeligere ansvarsfordeling og spissing av kompetanse er bakgrunnen for at Kristian <strong>Olimb</strong><br />

AS nå har opprettet lederstillinger som driftssjef og markedssjef i sin rørfornyingsavdeling.<br />

Avdelingen teller drøyt 40 <strong>med</strong>arbeidere, og det er ledere <strong>med</strong> over 20 års fartstid i firmaet som nå<br />

besetter de to nøkkelstillingene. Lignende stillinger vil også bli opprettet i bedriftens anleggsavdeling.<br />

Svein Rune Myhre<br />

får ansvaret for den daglige driften i rørfornyingsavdelingen. Dette betyr planlegging og gjennomføring<br />

av alle typer arbeidsoppdrag i avdelingen. Myhre skal der<strong>med</strong> følge alle prosjekter fra de settes i gang<br />

og fram til sluttføring og overlevering. Myhre er forberedt på at det blir aktiv deltakelse i de fleste<br />

byggemøter og han vil også ha daglig kontakt <strong>med</strong> sine arbeidsformenn. Myhre får ansvar for<br />

ukeplanlegging og disponering av alle mannskaper. Myhre skal også melde inn behov for rekruttering<br />

og mannskapsbehov, samt sørge for at det blir gitt nødvendig opplæring og oppdatering av de<br />

ansatte. Myhre skal rapportere direkte til daglig leder i firmaet.<br />

Peer Christian Nordby<br />

er ansatt som markedssjef i rehabiliteringsavdelingen. Gjennom denne stillingen skal han være aktiv i<br />

markedet både mot samarbeidspartnere, offentlige etater og privatmarkedet. Det blir Nordby sitt<br />

ansvar å følge opp og ta kontakter <strong>med</strong> potensielle<br />

oppdragsgivere etter hvert som han skaffer seg kjennskap til og kunnskap om oppdrag som vil<br />

komme. Profilering og markedsføring i forbindelse <strong>med</strong> mes<strong>ser</strong>, utstillinger og faglige arrangementer<br />

ligger også under Nordby sitt ansvarsområde. Nordby vil arbeide tett opp til konsulent Roar Haugland<br />

som arbeider <strong>med</strong> koordinering av innsatsområdene i Rørfornying Norge. Oppfølging av bladet Rehab<br />

Nytt er også definert innenfor Nordby sitt ansvarsfelt. I tillegg til dette vil Kristian <strong>Olimb</strong> AS benytte seg<br />

av Nordbys store kompetanse innen anbudsredning på rørfornyings-siden. -Spennende og<br />

utfordrende er den umiddelbare reaksjonen fra de erfarne lederne, som fortsatt vil holde svært nær<br />

kontakt i sitt daglige arbeid. Begge håper den nye ledelses-strukturen vil være positiv både for dem og<br />

for firmaet. Justeringer underveis er det alltid åpning for hos Kristian <strong>Olimb</strong> AS, og den muligheten vil<br />

vi benytte oss av dersom det skulle vise seg riktig og nødvendig, sier Myhre og Nordby.<br />

Blant utstillere på VVS-dagene<br />

240 utstillere deltok under VVS-dagene på Lillestrøm i oktober. Kristian <strong>Olimb</strong> AS og Rørfornying<br />

Norge var godt representert <strong>med</strong> egen stand. Miljø, inneklima, fornybar energi, oppvarming, hygiene<br />

og ikke minst vannkvalitet var temaer som gikk igjen både i utstillingshall og i foredrag. Under messa<br />

foregikk også et NM i rørlegging, og kanskje vil markedssjefen i Kristian <strong>Olimb</strong> AS, Peer Chr. Nordby,<br />

arbeide fram et NM også i No Dig?Nordby var godt fornøyd <strong>med</strong> tilstrømmingen av folk på messa, og<br />

mange var også innom Rørfornying Norges stand. Nordby mener det er viktig å markedsføre No Dig


metodene også i denne sammenhengen, nettopp fordi rørleggere kan bli en viktig<br />

samarbeidsgruppe spesielt i det private markedet.<br />

Roar Haugland, Freddy Friberg, Roger Iversen og Øivind Holskog representerte Rørfornying Norge under VVS-dagene.<br />

Foto: Vulkan Posten<br />

De vil og kan skape en spennende arena<br />

Arrangørene, fra venstre Ola Sandum, Tor-Erik <strong>Olimb</strong>, Steinar Trageton og Arve Hansen.<br />

-Hvorfor står ledningseiere i kø for å delta på Hallingtreff i regi av Hallingplast AS, VA teknikk<br />

AS, Kristian <strong>Olimb</strong> AS og Sandum AS? Har de ikke noe bedre å bruke tida til enn et par dager<br />

<strong>med</strong> faglige seminarer, et fabrikkbesøk, og sosialt samvær?<br />

Tony Lindstrøm er markedssjef i Borealis AB, et verdens-omspennende firma <strong>med</strong> <strong>50</strong>00 ansatte og en<br />

omsetning på 36 milliarder:<br />

-Hallingtreff<br />

er unikt, både i nordisk og europeisk sammenheng. Her har vi en uformell og spennende arena for de<br />

ulike aktørene <strong>med</strong> rådgivende konsulenter, rørpodusenter ledningseiere og entreprenører. Her kan<br />

alle komme <strong>med</strong> sine synspunkter. Her er det faglig påfyll innen No Dig nisjen, det er sterke<br />

meningsutvekslinger og erfaringsutveksklinger som jeg ikke opplever maken til i noen andre<br />

fagkonferan<strong>ser</strong>. Ryktet om ”Hallingdays” går langt ned i Europa.<br />

Det begynte<br />

<strong>med</strong> at daglig leder i Hallingplast AS, Steinar Trageton, ønsket å komme i dialog <strong>med</strong> ledningseiere,<br />

entreprenører og rådgivere. Åpenhet om krav, utfordringer og muligheter er like viktig i rørbransjen<br />

som i alle andre bransjer. Hallingplast AS vil, i likhet <strong>med</strong> sine samarbeids-partnere under Hallingtreff<br />

være i front av utviklingen. Det kan de bare være så lenge de er i dialog <strong>med</strong> sine brukere. Arve<br />

Hansen i VA teknikk AS i Drammen tente på idèen om et tverrfaglig samarbeid, og der<strong>med</strong> var<br />

Hallingtreffet en realitet. Fagseminar, No Dig-info og fabrikkbesøk er de faste bærebjelkene.<br />

Grupparbeid og sosiale treffpunkt svei<strong>ser</strong> de ulike gruppene sammen. Her snakker nemlig folk <strong>med</strong><br />

hverandre, - ikke om hverandre. Da blir det konstruktive innspill.<br />

-Vi trekker i samme retning og vi har en felles <strong>mål</strong>setting om å stoppe forfallet i VA-bransjen i Norge<br />

på den beste måten, sier primus motor for Hallingtreffet og daglig leder i VA teknikk AS, Arve Hansen.<br />

. 10 år er gått siden det første treffet og oppslutningen har økt for hvert eneste år. Aldri har<br />

ventelistene vært lengre enn i år. Hansen er entusiast fordi han møter garvede ledningseiere som er<br />

sultne på kunnskap og rause <strong>med</strong> å dele på erfaringer. Her er folk trygge på hverandre. Rammen


undt treffet er avslappet og uformelt, og deltakerantallet begren<strong>ser</strong> seg til 100. Dette fordi hver<br />

deltaker skal få full oppmerksomhet.Vi har vurdert å flytte til et større konferansehotell enn Bardøla på<br />

Geilo, men vi trives så godt her og styrken til Hallingtreff er nærhet mellom deltakerne, mener Arve<br />

Hansen.<br />

Sandum AS<br />

er den tredje aktøren bak Hallingtreffet. Daglig leder Ola Sandum innrømmer at firmaet bruker<br />

betydelige ressur<strong>ser</strong> på å vise hva de står for. ”Vi har sluttet å grave” heter det i brosjyra til Sandum<br />

AS. Enorme kreftersettes i sving når Sandums <strong>med</strong>arbeidere cracker duktile støpejernsrør under sine<br />

demonstrasjoner. Sandum har samme intensjon som Hallingplast AS.<br />

Treffet er et møtested. Vi bygger relasjoner, - her det ingen forhandlinger. Kunnskap om No Dig<br />

metoder vil vi spre ut over hele landet, fordi vi vet at våre metoder er miljøvennlig, tids- og<br />

kostnadsbesparende.<br />

Kristian <strong>Olimb</strong> AS<br />

er både konkurrent og samarbeidspartner <strong>med</strong> Sandum AS.<br />

Tor-Erik <strong>Olimb</strong> presenterer metoder og firma-historikk for et lydhørt publikum<br />

Det trives begge firmaene <strong>med</strong>. Hallingtreffet er i så måte en fin og uformell arena også for de to<br />

entreprenør-selskapene. Her står de side om side i fabrikkhallen til Hallingplast og demonstrerer sine<br />

ulike teknikker. –Fornøyde kunder og gode samarbeidspartnere er vår beste markedsføring, sier<br />

daglig leder Tor-Erik <strong>Olimb</strong>. Han mener treffets fremste kvalitet er den uformelle rammen der folk får<br />

tid til å snakke sammen samtidig <strong>med</strong> det faglige påfyllet som <strong>ser</strong>veres i konferansesalen. Praten i<br />

pausene og under <strong>mål</strong>tidene er like viktig som foredragene, mener <strong>Olimb</strong>. Ingen av arrangørene<br />

benytter muligheten til direkte firma-profilering. Det handler om fag, metoder og konstruktive løsninger.<br />

Det er framkommet kritikk<br />

mot arrangementet, fordi mange oppfatter det som en stor familifest for trofaste kunder av de fire<br />

firmaene. Tor-Erik <strong>Olimb</strong> understreker at dette ikke er en smøretur for gode kunder. Alle deltakerne<br />

dekker egne kostnader <strong>med</strong> reise og opphold. Her vanker ingen skjulte gaver og forsøk på ”smøring”.<br />

Invitasjoner sendes ut til over 300 lednings-eiere, og her er rådgivere og konsulenter også<br />

velkommen. -Vi er fire aktører i markedet som har funnet vår måte å komme i dialog <strong>med</strong> brukere og<br />

potensielle kunder av våre produkter og tjenester på. Vi driver forretning og vi har som <strong>mål</strong> å heve<br />

kompetansen i VA-Norge ut fra det enkelte firmas ståsted.<br />

Vi oppfordrer gjerne våre konkurrenter til å gjøre det samme. Markedet har behov for alternative<br />

diskusjons-arenaer i tillegg til tradisjonelle kurs og arrangementer i regi av eksempelvis NORVAR og<br />

SSTT.<br />

At Magnar Sekse, som er den nordiske lederen for den største aktøren innen No Dig, foreningen<br />

Scandinavian Society for Trenchless Tecnology (SSTT) beklaget at han ikke kunne være <strong>med</strong> på<br />

grunn av et styremøte i Danmark på samme tid, vi<strong>ser</strong> at vi har ryggdekning for det vi driver <strong>med</strong>,<br />

konkluderer <strong>Olimb</strong>. Hallingtreff 2008 er allerede under planlegging, og treffet har allerede fått sin<br />

arbedstittel: ”Vi må ikke bygge inn feil og svakheter i nye VA-prosjekt”. Flere eksempler er allerede<br />

klare for presentasjon, og fagpersoner har gitt beskjed om at de er klare til å bidra på det<br />

11.Hallingtreff, sier Arve Hansen.<br />

4 på treff


Kjartan Reksten, Oslo VAV<br />

Her er vi <strong>med</strong> fordi det er en kreativ arena- Treffet er praktisk rettet, - ikke bare akademisk. Vi må<br />

være bevisst på hvilken rolle vi har som ledningseier også på et treff som dette.<br />

Rannveig Karlsen, Porsgrunn Kommune<br />

Jeg sitter mye inne på kontor <strong>med</strong> kartdata. Derfor er det veldig spennende å møte fagfolk som<br />

oppdaterer meg på det som skjer innen No Dig.<br />

Svein Mork, Tønsberg Bydrift<br />

Hit kommer jeg for å høre foredrag og utveksle erfaring <strong>med</strong> kolleger. Et kompetansehevende treff<br />

<strong>med</strong> fin ramme.<br />

Ragnar Bergskaug Flateby Vannverk, Enebakk<br />

Mitt første møte <strong>med</strong> Hallingtreff. Utrolig inspirerende og lærerikt. Her fikk jeg bekreftelsen på at VAbransjen<br />

har enorme utfordringer. Knyttet kontakter som er nyttig for meg som arbeider i et privat<br />

vannverk, der ansvarsfordeling mellom kommune og vannverk opptar meg spesielt.<br />

Vannvisjoner fra Stockholm


Kenth Olsson i Stockholm Vatten er opptatt av langsiktig tenkning innen VA-anlegg<br />

-Vi har en visjon om å være et forbilde for europeiske VA-bedrifter, og det betyr at vi setter kunde og<br />

miljø i fokus. Vi leverer drikkevann av høy kvalitet til 1 million mennesker hver dag og vi har også<br />

ansvaret for avløpet fra det samme antall mennesker.<br />

Seksjonsleder for utvikling og vedlikehold i Stockholm Vatten AB, Kenth Olsson er vann og<br />

avløpsentusiast. Derfor trivdes han godt som forele<strong>ser</strong> under årets Hallingtreff. Dette er mannen som<br />

åpner for samarbeid. For å påvirke situasjonen i Østersjøen har Stockholm et samarbeidsprosjekt <strong>med</strong><br />

Riga, Kauneas og St. Petersburg, og nå vil han gjerne også samarbeide vestover, <strong>med</strong> norske byer.<br />

De nordiske hovedstedene har felles utfordringer både når det gjelder utdanning og<br />

kompetanseutvikling innen vann- og avløpshåndtering. Men samarbeid på tvers av landegrensene har<br />

i stor grad vært fraværende.<br />

Eget kompetansesenter<br />

Stockholm Vattens kompetansesenter utenfor Stockholm er nærmest et opplevelsesenter for alle som<br />

er interes<strong>ser</strong>t i VA-teknikk. Her trenes egne <strong>med</strong>arbeidere jevnlig <strong>med</strong> fullskala-øvel<strong>ser</strong> og testing.<br />

Materialkvalitet er hovedfokus. Selskapet utarbeider egne standarder som alle aktører i markedet må<br />

forholde seg til. Vi krever også spesialkurs innen visse sektorer. Funksjon og livslengde de viktigste<br />

kriteriene. -Vi arbeider aktivt <strong>med</strong> å synliggjøre konsekvensene av alle feil som blir gjort. Det er for<br />

sent den dagen rørene er dekket til og jobben er utført. Nye rør skal holde i minst 100 år, og da må vi<br />

være sikker på at rør og stikklednings-koblinger fungerer sammen, enten det er betong, jern eller<br />

plastrør, sier Kent Olsson. -Vår erfaring er at nye produkter sjelden er kompatible <strong>med</strong> resten av det<br />

materialutvalget vi bruker. Vi må være sikker på at reparasjonsmaterialet holder like lenge som hele<br />

lednigsstrekket,<br />

og arbeidsmetodikken må være av så høy kvalitet at vi aldri behøver å grave opp på nytt eller foreta<br />

annen form for rehabilitering når jobben først er utført.<br />

Kenth Olsson stiller også spørs<strong>mål</strong>et om det er mulig å sveise gårsdagens kvalitet <strong>med</strong><br />

morgendagens.<br />

-Kompetanse er alltid ferskvare. Vi vet at det hele tiden er ulike materialer, ulike metoder og ulike<br />

teknikker. Vi må sørge for påfyll i kompetanse minst hvert 4. år. Kenth Olsson mener Stockholm<br />

kommune har råd til å ha en egen avdeling for materialutvikling og kompetanseheving fordi Stockholm<br />

Vatten ABs aktiviteter bidrar til raskere utbedringer av VA-nettet. Med bedre produkter og<br />

koplingsprinsipp gir vi mange ganger tilbake kommunens kostnad <strong>med</strong> vår avdeling, sier han.<br />

Stockholm Vatten har utarbeidet eget lærlingeprogram i 5 trinn der alle elementer innen VA-faget er<br />

innbakt. For fast ansatte <strong>med</strong>arbeidere er det i tillegg utviklet et kompetanse-utviklingsprogram over 3<br />

år. Ingen norske kommuner har et tilsvarende program. Viktig <strong>med</strong> samarbeid-Erfaringer kan lett koste<br />

betydelige summer, understeker Olsson. -Jeg har en visjon om at vi sammen kan utvikle en<br />

koblingsteknologi som kan gi oss mulighet til å foreta utbedringer innenfra uten oppgraving. Vi har<br />

også en stor utfordring i å få ”gammelt og nytt” til å passe sammen. Det handler om funksjon og<br />

levetid, og der<strong>med</strong> handler det om økonomi. Vi må snakke <strong>med</strong> produktutviklere og vi må kreve<br />

dokumentasjon som vi selv kan teste ut. Vi må utvikle en strategi for framtiden. Vi må velge metoder<br />

som vi vet vi kan betjene også <strong>framover</strong>. Billigste metode i dag kan bli en svært kostbar erfaring, for vi<br />

må også sørge for kompe-tanse innen vedlikehold. Vi må få godkjent utdanning og en struktur for<br />

framtiden, sier en entusiastisk VA-leder i Stockholm Vatten.


Rørfornying i Stockholm sentrum.<br />

Fram <strong>med</strong> verneutstyret!<br />

Jeg skulle bare ta en liten inspeksjon i 1998. Det var en drittjobb.<br />

Inspeksjon av et ledningsnett som var i dårlig forfatning. Det endte<br />

<strong>med</strong> tragedie.<br />

Vær så snill å bruke verneutstyr når du jobber i dritten, sier Oluf Simonsen<br />

Oluf Simonsen har lang fartstid i Skien kommune. Nå benytter han<br />

enhver anledning til å advare kolleger <strong>med</strong> slurv i sikkerhetsrutinene når<br />

de arbeider <strong>med</strong> vann og avløp. Under årets Hallingtreff var det<br />

dødsstille i konferansesalen da Simonsen fortalte sin dramatiske<br />

historie, der budskapet var å ta helse, miljø og sikkerhet på alvor. -Tre<br />

dager etter inspeksjonen av det dårlige ledningsnettet fikk jeg en<br />

verkefinger. Jeg fikk samtidig influensa, og det begynte å verke i alle<br />

ledd, - men det var bare noen få dager til ferieavvikling, og jeg tok ikke<br />

verkefingeren på alvor. Ferien var etterlengtet. Etter ferien var jeg på arbeid i ei uke. Da kom feberen,<br />

jeg måtte til sengs. Jeg trodde fortsatt det var influensa <strong>med</strong> litt diarè. Men jeg måtte en liten tur til<br />

campingvogna i Kragerø for å rydde opp etter sommeren. Etter den turen var jeg ikke i stand til å gå.<br />

På legevakta hjemme i Ulefoss fikk jeg smertestillende Voltaren, for jeg følte jeg måtte bli <strong>med</strong> på<br />

avskjedsarrangementet for den oppsynsmannen som jeg skulle overta etter. Ved 14-tida samme dag<br />

karret jeg meg på sykehuset. Her ble sittende og vente. Legene forsto ikke hva som var skjedd. Jeg<br />

maktet ikke å gå. Den høyre ankelen var hovnet opp. Jeg håpet på bedre legehjelp på Betania<br />

sykehus i Skien, og der kom det klar beskjed fra legen: Du er full av dritt, var ordene han brukte, og<br />

han hadde rett. Infeksjonen var et resultat av kloakkspylingen. Jeg ble tappet for grønt blodvann. Det<br />

var ikke pent og det luktet vondt. Venstre hofta prøvde de også tappe, men lyktes ikke. Situasjonen<br />

var alvorlig.<br />

To sønner og en svigerdatter våket over meg den første natta. Legene fortalte mine nærmeste at de<br />

hadde tre døgn på seg til å redde livet. I verst fall var det da over, eller det kunne bli et liv i rullestol.<br />

Håpet var i ferd <strong>med</strong> å svinne. Etter halvannet døgn fant de bakterien. En tarmbakterie hadde slått til.<br />

Hele kroppen var helt stiv. Venstre hånd var det eneste jeg kunne bevege.<br />

Det var et sjokk å se en rullestol ved siden av senga da jeg våknet opp. Jeg var jo bare 48 år. Var livet<br />

over? Jeg var full av bakterier i blodet, <strong>mål</strong>ingene viste 272 CRP, normalen er på 10 CRP.<br />

Belastningen på hjertet var enormt. Kolleger i Skien kommune kom på besøk. Jeg lå i 4.etasje og ba<br />

en kollega om hjelp til å hoppe ut. Jeg hadde ingenting å leve for. Men det ble ingen tur ut av vinduet.


Jeg satt i rullestol i 3 uker. Deretter kunne jeg begynne <strong>med</strong> krykker. Jeg har fortsatt mye smerter, 9 år<br />

etter at dette skjedde, forteller Simonsen stille og rolig. Det var dager jeg ikke klarte å stå opp. De<br />

dagene jeg kom meg ut av senga brukte jeg lang tid på å kle på meg. Min hverdag er fylt av smerte.<br />

Jeg har ei lever som en alkoholiker på grunn av <strong>med</strong>isineringen. Men jeg lever. I dag klarer jeg å si at<br />

livet er herlig. Det skjedde noe i kommunen mens jeg lå på sykehuset. Kommunen ble anmeldt på<br />

grunn av gass i rense-anlegg og kummer. Arbeidstilsynet ba om innsikt i prosedyrene, men de<br />

eksisterte ikke i kommunen. Kommunen fikk 3 uker på seg. Det ble en travel tid der store kommuner<br />

som Oslo, Bergen og Trondheim ble kontaktet for å få oversendt deres prosedyrer. Men ingen<br />

kommuner hadde prosedyrer for HMS innen vann- og avløpssektoren. I dag har alle som kjører<br />

spylebil i Skien kommune sin egen HMS-perm, og en egen HMS-bag <strong>med</strong> personlig verneutstyr. Gutta<br />

på renseanlegget har det samme. HMS avdelingen i Skien kommune hadde forsømt seg, men min sjef<br />

Gunnar Mosevoll har vært en fantastisk støtte. Uten ham hadde jeg ikke klart dette. Særlig garvede<br />

folk <strong>med</strong> lang erfaring er vanskelig å ”omvende” Det har jo gått bra i alle år. Rene biler, maske på når<br />

du spyler, og renslighet. Det kan være forskjellen mellom liv og død, mener Simonsen.<br />

Grøs<strong>ser</strong> i kummene<br />

Se godt etter: Her flyter kloakken i det som skal være en felleskum for vann og kloakk. Ikke rart en VA-ingeniør i Drammen grøs<strong>ser</strong>.<br />

Foto: VA teknikk AS<br />

Kloakken renner ut og inn av kummer. Her ligger også vannledninger som forsyner Drammen<br />

kommunes innbyggere <strong>med</strong> det som skulle være rent og trygt drikkevann. Det positive er at<br />

kommunen virkelig tar hygienisk sikkerhet på alvor.<br />

Drammen og nabokommunene kjører nemlig også et prosjekt om godt drikkevann, og da er det bare å<br />

sette i gang <strong>med</strong> å finne årsakene til risikoområdene. Det sier en åpen og ærlig overingeniør ved Vann<br />

og Avløp i Drammen kommune, Erling Aass. Han er prosjektleder sanering av felleskummer for vann<br />

og avløp. Om lag 200 kummer i Drammen kommune ligger under begrepet risiko-sone, og noen i<br />

svært dårlig forfatning og der<strong>med</strong> i en høy fareklasse. VA teknikk AS i Drammen har gjennomført<br />

kartlegging av felleskummene og levert en tilstandsrapport <strong>med</strong> forslag til tiltak. I rapporten slås det<br />

også fast at ledningsnettet mange steder i kommunen er av heller dårlig standard.<br />

Grøs<strong>ser</strong>-opptak<br />

Aass er opptatt av hva som kan påvirke vannforsyningen. Det er først og fremst bakteriologisk<br />

forurensning han er redd for. Bedrifter og andre virksomheter kan også påvirke dette, men dessverre<br />

også våre egne anlegg, innrømmer Aass. Når vi har filmet noen av kummene er det ”grøs<strong>ser</strong>e” som vi<br />

helst ikke ville sett, men byens innbyggere skal vite at vi virkelig tar dette på alvor, fortsetter Aass. I<br />

tillegg til å rydde opp i egne kummer rettes søkelyset også mot utslipp fra risiko-bedrifter. Byens<br />

sykehus er an av disse, men Aass har en oversikt over gamle deponier og fyllinger. Kommunale<br />

bassenger som kan forårsake tilbakesug, det vil si at kloakk og andre forurensningskilder kan blande<br />

seg inn i drikkevannsledningen. Det er et faktum at kommunen har en lekkasjegrad helt opp i <strong>50</strong>%.<br />

Det er i seg selv en så stor utfordring å redu<strong>ser</strong>e dette at det vil ta minst 20 år å komme ned til det<br />

halve, <strong>med</strong>gir Aass. Alle bedrifter i Drammen er nå pålagt å komme <strong>med</strong> en rapport om sine utslipp og


håndtering av farlige stoffer. Dette gjelder selvsagt også internt i kommunen. Flere virksomheter blir nå<br />

fulgt opp. SFT og fylkesmannen har oversikt over nedlagte fyllplas<strong>ser</strong> og deponier. Kommunen er<br />

pålagt å gjennomføre en saneringsplan for felleskummer etter revisjon fra Mattilsynet i fjor sommer.<br />

Mattilsynet er ferskinger<br />

-Vi opplever Mattilsynt som en positiv samarbeidspartner, sier Aass. Vi har et felles <strong>mål</strong>, og vi <strong>ser</strong> at vi<br />

har mye å tilføre hverandre. For Mattil-synet er nok vår VA-verden, der begrepet felleskummer er en<br />

liten del av det totale bildet et nokså ukjent felt, antyder Aass. Noe så enkelt som utette brannventiler<br />

er en risiko i denne sammenhengen. Mange brannventiler står helt ubeskyttet i norske kummer. Det er<br />

ikke spesielt for Drammen. -Vi ønsker separate kummer for vann og avløp, men det tar tid. I<br />

mellomtiden må vi gå i gang <strong>med</strong> opprydding av eksisterende kummer. VA-Norge <strong>ser</strong> ikke bra ut når vi<br />

begynner å inspi<strong>ser</strong>e kummene, sier Aass.<br />

Millioner må investeres<br />

I Drammen må mange nye kummer på plass. For å hindre at kloakken skal forurense vannledningene<br />

i felleskummene, vil vi investere ca. 2,5 millioner i 2007. Utskifting av brannventiler, tetting av armatur<br />

og sørge for å få kloakken gjennom kummene er godt nok for å redu<strong>ser</strong>e risikoen. Totalrenovering av<br />

alle aktuelle kummer vil koste kommunen ca.12 millioner kroner.<br />

Forurensingsfaren er stor når ”alt står under vann” innrømmer Aass. Da vil alle kummer og<br />

ledningsgrøfter utgjøre stor risiko. På den måten vi nå angriper problemet har vi tatt tak i de tilfellene vi<br />

mener er verst. Det er et minimumskrav at armaturen er tett. Men Aass vet at den store utfordringen<br />

ligger i stikkledningene inn til de enkelte boliger. Her er det lekkasjer bokstavelig talt i bøtter og spann,<br />

- og ' paradoksalt nok har ikke kommunen lovhjemmel for å pålegge private husstander utbedringer i<br />

egen ledning. Drammen har vedtatt egne avtalevilkår som gjør at de kan pålegge huseiere utbedring<br />

av en dårlig stikkledning. Første trinn i ”Saneringsplan for felleskummer i Drammen” skal<br />

gjennomføres høsten 2007<br />

Super arbeidsbil<br />

Denne bilen gleder vi oss til å ta i bruk, sier operatørene fra venstre Erik<br />

Tukkenseter, Pär Øivind Lodalen og Erik Jørgensen. Bak Lennart Melby<br />

En innbydende og lekker TV-bil av klassen Mercedes 818<br />

er klar til bruk hos Kristian <strong>Olimb</strong> AS. Nærmere 2 millioner<br />

kroner er investert for å gi operatørene av bilen best mulig<br />

arbeidsforhold, forteller arbeidsformann Bjørn Langbråten.<br />

Bilen inneholder alt utstyr som er ønskelig for å utføre<br />

inspeksjonsoppdrag. Her er utstyr for gjenåpning av<br />

grenrør og kapping av hindringer man støter på under rørarbeidene.<br />

Moderne kamera og en effektiv cutter er på plass. Den store forbedringen sammenlignet<br />

<strong>med</strong> tidligere TV-biler er det støysvake aggregatet og en innebygget kompressor. Det betyr at arbeider<br />

kan utføres til alle døgnets tider, også i boligstrøk. Nå slipper vi å være til sjenanse for folk som vil<br />

sove, og vi kan sluttføre en jobb selv om det blir sent på kveld eller natt, sier Langbråten.


Strøken TV-bil klar for oppdrag, sier arbeidsformann Bjørn Langbråten.<br />

Flagstad vil vokse<br />

Arbeidsformennene hos Flagstad AS, Stein Linholt (til høyre) og Kai Rønningen har utstyret i orden, og håper på fortsatt vekst i Hedmark<br />

og Oppland.<br />

Til tross for en flott omsetningsøkning fra 12 til 19 millioner de siste to årene mener arbeidsformann<br />

Kai Rønningen på rørfornying at potensialet i Hedmark og Oppland er stort. Flagstad AS har den siste<br />

tiden arbeidet for å oppnå rammeavtaler <strong>med</strong> større bedrifter både på spyling, rehabilitering og<br />

generelt ettersyn av VA-nettet. Nå får vi mange utrykningsjobber, men både vi og våre<br />

næringslivskunder er tjent <strong>med</strong> et mer preventivt og planlagt arbeid. Vår jobb er ofte å løse problemer<br />

som oppstår, men dersom vi sammen <strong>med</strong> firmaene utarbeidet en vedlikeholdsplan ville dette være en<br />

langt bedre løsning på lang sikt, mener de to arbeidsformennene.<br />

Med sitt kvalitetssikringsutstyr er Flagstad AS mye engasjert <strong>med</strong> ferdigstillelse av ledningsnettet i<br />

nyanlegg. Vannledningen trykkprøves og renses, etterfulgt av klordesinfi<strong>ser</strong>ing og avsluttende<br />

vannprøver. Spillvann og overvannsledninger blir også inspi<strong>ser</strong>t <strong>med</strong> spyling og TV-inspeksjon. Også<br />

deformasjons-kontroller blir gjennomført. Firmaet har nå avtale <strong>med</strong> Hedmark Interkommunale<br />

Avløpsanlegg for å rykke ut ved eventuelle forurensingsmeldinger innen vann og avløp.<br />

Dette er et voksende marked som vi vil satse videre på, sier Stein Linholt til Rehab-Nytt. Innen<br />

rørfornying <strong>med</strong> Insituform har Flagstad AS en <strong>mål</strong>setting om å øke fra 1200 til 2.200 meter de<br />

nærmeste to årene. Firmaet ønsker også å utnytte kapasiteten på sin nye supersuger enda bedre.<br />

Flagstad AS vil nå også knytte kontakter mot borettslag for å hindre store skader i ledningsnett som<br />

vi<strong>ser</strong> seg å være overmoden for fornying.


Påd riveren<br />

Han er hentet inn for å være pådriveren i Rørfornying Norge. Har bakgrunn som markedssjef i<br />

Bergensavisen og som bedrifts-rådgiver. Som bergen<strong>ser</strong>e flest stor i kjeften, har <strong>høye</strong><br />

<strong>mål</strong>settinger og vil gjerne være en lagspiller. Men hva vet Roar Haugland egentlig om VAbransjen?<br />

-Akkurat litt mer enn fru Olsen som skal kjøpe produktet. Tror det er viktig å holde kommunikasjonen<br />

på et folkelig nivå.<br />

Ditt første møte <strong>med</strong> No Dig-metoden:<br />

-Det var da jeg selv oppdaget at produktet fantes gjennom rehabilitering under og gjennom gamle<br />

klostermurer i Bergen sentrum. Jeg stusset over at dette ikke var bedre kjent.<br />

I Rørfornying Norge er de fleste opptatt <strong>med</strong> å utføre sine daglige oppdrag. Makter<br />

bransjefolkene å heve blikket og se <strong>framover</strong>?<br />

-Til en viss grad. Men naturlig nok begrenset til hva de selv har som daglige utfordringer. Men det er jo<br />

en organisatorisk utfordring å sette disse gode idèene sammen i en helhetlig plan.<br />

Hva <strong>med</strong> bedriftskulturen hos de 12 samarbeidspartnerne i Rørfornying Norge?<br />

-Først og fremst er de ekstremt operative. Drifts og produkt- utvikling er godt forankret i kulturen.<br />

Veksten er imidlertid organisk ba<strong>ser</strong>t. ”Vi sat<strong>ser</strong> <strong>med</strong> de midlene vi har”. Defensivt ville noen si, andre<br />

ville kanskje si jordnært og fornuftig.<br />

Skal de fortsatt beholde sin egen identitet eller bli et fellesskap?<br />

Til det svarer vi ja takk begge deler!<br />

Hva er det viktigste du har utrettet så langt?<br />

-Det må være å få <strong>med</strong>lemmene til å se det enorme markedspotensialet, og ikke minst å gjøre noe<br />

<strong>med</strong> det.<br />

Kristian <strong>Olimb</strong> AS er den dominerende partneren i samarbeidet, - opplever du det som en<br />

utfordring <strong>med</strong> en så sterk samarbeidspartner som kanskje setter de fleste premissene?<br />

-Jeg vil heller si at Kristian <strong>Olimb</strong> AS må finne seg i å være garantisten for kvalitetsgarantien til<br />

Rørfornying Norge. Og hva sikrer dette bedre enn at Kristian <strong>Olimb</strong> AS selv er operatør?<br />

Din visjon for Rørfornying Norge?<br />

-Først og fremst skal vi fortsatt levere de beste NO-Dig metodene for rehabilitering. Dernest skal flere<br />

beslutningstakere forstå dette. Jeg tror ikke vi skal fortelle så altfor mye mer enn at Rørfornying Norge<br />

kommer til å rehabilitere betydelig mye mer enn tilfellet er i dag. Det er imidlertid ikke så mye en<br />

visjon, men heller en garanti.<br />

Hvordan skal du nå dette <strong>mål</strong>et?<br />

-Ved ganske enkelt å ha førstehånds-kjennskap til de rørene som skal rehabiliteres. Med vår<br />

kompetranse kan vi da levere riktig løsning for kunden.


Garanterer du at reklame og markedsføringen som kommer fra Rørfornying Norge alltid er<br />

sann?<br />

-Ja, det er en forutsetning. Innenfor dette systemet vil mange rådgivere rive seg i håret av<br />

<strong>med</strong>lemmenes fokus på korrekt informasjon.<br />

Din sluttkommentar?<br />

-Jeg har en tanke om at det ved salg og kjøp av eiendom skal bli like selvfølgelig å sjekke status på<br />

rørene som det i dag er på bad, kjøkken, elektrisk anlegg, alt det andre som takstmenn og<br />

eiendomsmeglere er opptatt av.<br />

Rørinspeksjon Nord-<br />

Norge,<br />

- ny partner i Tromsø<br />

Tre-kløver som er motivert og kvalifi<strong>ser</strong>t for oppdrag i nord: Fra<br />

venstre operatør Michael Dalan, daglig leder Frode Nilsen og<br />

operatør Tom Åge Hendriksen<br />

Endelig har Rørfornying Norge ny<br />

samarbeidspartner på plass i Tromsø. I et<br />

drøyt år har Kristian <strong>Olimb</strong> AS foretatt<br />

sonderinger for å skaffe seg en aktør som kan<br />

ta hånd om de nordligste delene av landet.<br />

Rørinspeksjon Nord-Norge AS <strong>med</strong> Frode<br />

Nilsen som daglig leder og eier går nå i gang<br />

<strong>med</strong> å markedsføre Rørfornying Norges<br />

produkter fra Setermoen i sør til Kirkenes i<br />

nord, en strekning på snaue 100 mil.<br />

Rørinspeksjon Nord-Norge AS ble etablert i 2003<br />

og har i dag 6 ansatte. Omsetningen i år er forventet å bli om lag 6 millioner kroner, men Frode Nilsen<br />

håper på en jevn vekst i årene som kommer. -Samarbeid <strong>med</strong> Rørfornyng Norge gir oss kompetanse<br />

og erfaring som kommer godt <strong>med</strong> når vi skal pløye ny mark her i nord, sier han til Rehab-Nytt. Vi vet<br />

at produktene som skal markedsføres er solide, og det første store kontrakten <strong>med</strong> O-liner er allerede<br />

inngått <strong>med</strong> borettslaget Olsgård II på Tromsøya. 61 boliger skal rehabiliteres <strong>med</strong> nye taknedløp og<br />

avløpsrør. Blokkleilighetene ligger tett i tett i boligområdet Håpet, og Nilsen vil sammen <strong>med</strong> sin salgs-<br />

og markedssjef Børre Dørnberg Olsen invitere samtlige borettslag i området til demonstrasjon så snart<br />

de kommer i gang <strong>med</strong> rehabiliteringen. -Potensialet er stort, og her skal vi lykkes. Vi skal være best<br />

på dette i landsdelen, og vi vet at bruk av O-liner i stikkledninger og Insituform i hovedstammene vil<br />

spare borettslagene for store summer i forhold til mer tradisjonelle rørleggermetoder, sier Nilsen.<br />

-Boligene i området ble etablert på 1960-tallet og har slitt i flere år <strong>med</strong> betydelige bruddskader i<br />

avløpsrørene. Dette har blant annet resultert i kraftig for<strong>høye</strong>lse av for-sikringspremiene.<br />

Forsikringsselskapene har sett seg lei på de mange skadene, og vil helt sikkert slippe alle<br />

skademeldinger når vi har utført vår jobb, sier Nilsen.<br />

Allsidig fartstid i nord<br />

Frode Nilsen har bakgrunn fra anleggsbransjen siden 1985. For 7 år siden ble han hentet inn som<br />

prosjektansvarlig i firmaet Rørinspeksjon AS i Tromsø, men dette firmaet ble avviklet i 2003. Da valgte<br />

Nilsen å etablere sitt eget selskap som altså fikk navnet Rørinspeksjon Nord-Norge AS. Firmaet holder<br />

til i Langnes næringspark, bare et steinkast fra flyplassen i Tromsø, og har der<strong>med</strong> en god beliggenhet<br />

rent kommunikasjonsmessig i den langstrakte landsdelen. I løpet av et par år ønsker Nilsen å bygge<br />

opp en egen avdeling i sitt hjemfylke Finnmark, og han mener også det nordvestlige Russland er et<br />

interessant og utfordrende marked. Dersom Statoil/Hydro lykkes <strong>med</strong> sine framstøt i dette markedet<br />

kan vi også bli en del av markedet i Russland, mener Nilsen. Olje og gass-bransjen har behov for våre


tjenester, og vi har allerede bevist at vi duger, sier han.<br />

Totalleverandør<br />

Siden starten for 4 år siden har Rørinspeksjon Nord-Norge AS satset allsidig. Firmaet ønsker å<br />

være en total-leverandør innen vann- og avløp og har derfor det beste utstyret innen<br />

rørinspeksjon. De utfører trykkprøving, desinfi<strong>ser</strong>ing, høytrykkspyling og lekkasjesøk <strong>med</strong><br />

gass.<br />

Trasèsøking, vanntining, tetthetskontroll, vannanalyse, rensing og kontroll av ventilasjonsanlegg, og<br />

har også et viktig nisjemarked <strong>med</strong> salg og montering av luft til luft varmepumper. Firmaet har også<br />

rehabilitert en del <strong>med</strong> Flexoren. Både privatmarkedet, næringsliv og det offentlige markedet er<br />

interessant for Tromsø-firmaet. Selskapet har utført flere oppdrag for oljeindustrien. Nært samarbeid<br />

<strong>med</strong> AFS-PHIL Group og Statoil har tilført firmaet nyttig kompetanse som på sikt også vil komme hele<br />

Rørfornying Norge-samarbeidet til gode. Utbyggingen av Snøhvit-prosjektet i Hammerfest og Melkøya<br />

har gitt Rørinspeksjon Nord-Norge AS en kompetanse og et forretningsmessig nettverk som de vil dra<br />

<strong>med</strong> seg videre. Rørinspeksjon Nord-Norge AS har også gjennomført oppdrag for Longyerbyen Bydrift<br />

der kjøle-ledningene til kullkraftverket ble reparert.<br />

Sunn bedriftskultur<br />

Salgs- og markedssjef Børre Dørnberg Olsen mener det nå er viktig å ta ett skritt om gangen for å<br />

sikre en sunn bedriftskultur i det forholdsvis unge firmaet. –Vi skal selge gode produkter til riktig pris<br />

og utføre oppdragene på en slik måte at våre kunder blir våre ambassadører, mener han. Vi må vise<br />

oppdragsgiverne at vi holder det vi lover på alle områder. –Vi har dyktige folk på anleggene våre, men<br />

må hele tiden utvide vår kompetanse. Skeptikere over-bevises ikke av fargebrosjyrer og<br />

informasjonsvideoer. De vil se produktene i praksis, og da kan det kanskje løsne for produktene som<br />

vi sammen <strong>med</strong> Rørforny-ing Norge AS nå vil introdu<strong>ser</strong>e. No Dig metoder er ikke nytt, men dessverre<br />

er det fortsatt forholdsvis ukjent for de fleste i vår region, slår Dørnberg Olsen fast.<br />

Ett unntak er Forsvarsbygg som har benyttet metodene ved flere anledninger. Flere kommuner står<br />

også på kundelista. Blant disse Tromsø, Hammerfest, Sør Varanger, Nesseby og Vadsø, - men<br />

flertallet av kommuner i regionen har vært tilbakeholdne og til dels skeptiske. Dette vil Nilsen og<br />

Dørnberg Olsen gjerne gjøre noe <strong>med</strong>.<br />

Salgs- og markedssjef Dørnberg Olsen er stadig på jakt etter potensielle kunder. Han er en<br />

gründertype, og har vært selger det meste av sitt arbeidsliv. Han ble hentet inn til firmaet i fjor sommer<br />

etter å ha bygget opp dekkjeden CI-<strong>ser</strong>vice. –Jeg selger produkter jeg har tro på, sier han og bekrefter<br />

der<strong>med</strong> sin tro på rørfornyings-metodene i Rørfornying Norge. Nilsen og Dørnberg Olsen er enig om<br />

at salg først og fremst skjer gjennom personlig kontakt. Det var på denne måten millionoppdraget til<br />

borettslaget Olsgård II ble hentet inn.<br />

Norge rundt <strong>med</strong> <strong>50</strong> <strong>åring</strong>


Rørfornying Norge klar for Norges-turnè i april og september.<br />

-Vi har et godt budskap å formidle, og <strong>50</strong>-års jubileet for Kristian <strong>Olimb</strong> AS er en fin anledning<br />

til å markere No Dig metoder Norge rundt.<br />

Det sier nyvalgt leder i Rørfornying Norge, Ole Kårtveit i Vitek AS i Bergen. I perioden 16.-26.april<br />

legges det nå opp til en No Dig turnè <strong>med</strong> stopp i Oslo, Drammen, Grenland, Kristiansand, Nærbø,<br />

Haugesund, Bergen og Ålesund. I perioden 11.-21.september står Tromsø, Harstad, Bodø,<br />

Trondheim, Løten og Råde på rei<strong>ser</strong>uta. Det betyr at samtlige samarbeids-partnere i Rørfornying<br />

Norge går sammen <strong>med</strong> Kristian <strong>Olimb</strong> AS om jubileumsmarkering der tusenvis av gjester vil bli<br />

invitert til en informasjons- og demonstrasjonsdag om No Dig metoder.<br />

På treffene vil representanter fra kommuner, næringsliv, rørleggere, VVS-bransjen, borettslag.<br />

boligsameier, forsikringsselskaper, entreprenører, konsulenter og utbyggere bli invitert for å få bedre<br />

kjennskap til hva Kristian <strong>Olimb</strong> AS og Rørfornying Norge kan tilby av tjenester.<br />

Rørfornying Norge<br />

opplever en god vekst i markedet. Det ble notert 90% økning i rehabilitering av private stikkledninger.<br />

Ambisjonsnivået for 2007 er en ytterligere økning på <strong>50</strong>%. Samarbeidspartnerne i Rørfornying Norge<br />

ble på sitt årsmøte på Løten i begynnelsen av februar enig om en betydelig styrking av budsjett for<br />

produktutvikling og markedsføring.<br />

-Vi er en stor aktør innen rehabilitering i Norge og vi vil påvirke markedet til økt bruk av No Dig<br />

metoder. Vi vil satse sterkt på stikkledninger og produktet O-liner. Samtlige samarbeidspartnere skal i<br />

løpet av 2007 være operative på O-liner, sier Kårtveit.<br />

Nytt ledningsprodukt for vann<br />

Markedssjef Peer Chr. Nordby i Kristian <strong>Olimb</strong> AS avslører at det nå utvikles nye produkter for<br />

rehabilitering av vannledninger. Behovet for oppgraving vil forsvinne. Vannledninger skal fornyes<br />

innenfra. Produktet vil bli lan<strong>ser</strong>t i løpet av våren. Når vann-lekkasjene mange steder i Norge er<br />

mellom 30-<strong>50</strong> prosent, må det gjøres noe, understreker Nordby.<br />

Gode ordre-re<strong>ser</strong>ver i Agderfylkene<br />

-Vi forventer en god vekst innen rehabilitering i Agder-fylkene i 2007. Det slår Øivind Holskog i<br />

Septik<strong>ser</strong>vice AS/Tankrenovasjon AS fast. Ved årsskiftet hadde firmaene i Kristiansand og Grimstad<br />

en ordre<strong>ser</strong>ve på en drøy million kroner innen rehabilitering. Rehabilitering av bunnledninger i fire<br />

boligblokker skal gjennomføres <strong>med</strong> Insituform. Strekkene i hver boligblokk er på omlag 100 meter.<br />

Dette er soilrør som ble lagt på 1970-tallet og det er registrert flere i hull i rørene. Dette skal vi ordne<br />

opp i, sier en alltid optimistisk Øivind Holskog.<br />

Jobber <strong>med</strong> holdninger i Harstad<br />

Roger Rørinspeksjon AS i Harstad ønsker å arbeide <strong>med</strong> holdinger til No Dig og til miljøbevissthet.<br />

Graving er ikke lenger nødvendig i svært mange tilfeller Det er dette budskapet jeg skal selge, og da<br />

er dette klart metrene vil komme etter hvert som folk i mitt distrikt får øynene opp for dette, sier Roger<br />

Iversen i Roger Rørinspeksjon AS i Harstad. Iversen har flere oppdrag på gang <strong>med</strong> Insituform. Han<br />

mener det er viktig å være både tålmodig og utålmodig på samme tid. -Vi har vært kort tid i markedet<br />

og må derfor regne <strong>med</strong> en viss innkjøringstid, sier han.<br />

Kunstnerblikk på VA-folket


-Hell og lykke at jeg snublet over en raritet av en<br />

pennesplitt, som hang seg fast i arket og ga en ujevn<br />

strek. Slik beskriver den 29 år gamle avistegneren Karl<br />

Gundersen fra Drammen sin bakgrunn for et spennende<br />

og krevende yrke.<br />

Hans strek har fått innpass i en rekke norske avi<strong>ser</strong> de siste<br />

årene, men aldri tidligere er han blitt engasjert til å være <strong>med</strong><br />

på en fagkonferanse for å formidle VA-folket i aktivitet. Det<br />

skjedde under årets Hallingtreff der foredragsholdere ble<br />

ob<strong>ser</strong>vert og ”skis<strong>ser</strong>t”. Demoer av No Dig metoder ble<br />

registrert og dokumentert. Fra tidlig morgen til langt på natt<br />

jobbet Karl <strong>med</strong> sine skis<strong>ser</strong>, til stor glede for arrangøren.<br />

- Jeg kunne ikke si nei til dette oppdraget, og det var både<br />

annerledes og utfordrende å være <strong>med</strong> på Hallingtreff, <strong>med</strong>gir<br />

kunstner Karl. Han innrømmer også at denne typen oppdrag<br />

er en fin avveksling. Her er det bare å velge og vrake i motiver<br />

.-Den ultimate tegning for meg er å anskueliggjøre en tredje mulighet, der det ene mennesket ikke <strong>ser</strong><br />

den andres latter, sier Karl Gundersen underfundig. For Karl dreier det seg om å finne fram til et<br />

uttrykk som fungerer i ulike sammenhenger, og være et alternativ til fotografiet. Vi tror Karl frydet seg<br />

over både rør og mennesker under årets Hallingtreff.<br />

Hendene opp av lomma..<br />

2006 har ikke vært et år <strong>med</strong> hendene i lomma for <strong>med</strong>arbeiderne i Grunnarbeid AS, her representert<br />

ved fra venstre Thomas Eggen, Ola Kjærem og Kurt Stegali. I egenregi har Grunnarbeid AS<br />

rehabilitert en total strekning på drøyt tusen meter <strong>med</strong> stikkledninger. I tillegg har firmaet bistått<br />

Kristian <strong>Olimb</strong> AS <strong>med</strong> et større rehabiliteringsprosjekt for Trondheim kommune. -Oppdragsmengden<br />

for 2007 er upåklagelig, sier leder for rørfornyingsavdelingen i Grunnarbeid AS, Ola Kjærem. Målet er<br />

å slå egen rekord fra 2006.<br />

Vitek AS i nye lokaler<br />

Vitek AS i Bergen ekspanderer og har nå vokst ut av sine lokaler i Godvik. Nylig flyttet firmaet et<br />

steinkast til Leirvikflaten 15 der de 24 <strong>med</strong>arbeiderne kan glede seg over moderne kontorlokaler og<br />

eget verksted på 1000 kvadratmeter. Her er det også en gjennomgående vaskehall for maskinparken,<br />

inklusiv innvendig tankvask både til eget bruk og utleie, forteller daglig leder Ole Kårtveit. Vitek AS<br />

omsatte i fjor for snaue 26 millioner kroner, en pen økning fra året før. Vekstområdene er rehabilitering


av VA-rør og farlig avfall. Firmaet er nå inne i en ekspansiv periode <strong>med</strong> betydelige investeringer også<br />

i nytt utstyr.<br />

H urum fikk ny vannledning<br />

Prosjektleder Alf Granli og Leif Tore Kleivstaul fra Hurum kommune sjekker at tilbobling av ny vannledning går etter planen<br />

En 310 meter eksisterende 200mm støpejernsledning er rehabilitert <strong>med</strong> Compact pipe i Hurum.<br />

Støpejernsledningen var delvis opprustet og måtte der<strong>med</strong> fornyes. Oppdragsgiver var Hurum<br />

kommune, og arbeidene ble utført av Kristian <strong>Olimb</strong> AS.. I tillegg til rehabilitering av ledningen ble det<br />

utført 4 anboringer <strong>med</strong> tilkoplinger til 2 endekummer.<br />

Ledningen lå under grunnvannstand og der<strong>med</strong> måtte anboringsgropene hele tiden lenses for å holde<br />

grunnvannet borte. Hele lengden på 310 meter ble trukket og steamet i en operasjon, opply<strong>ser</strong><br />

avdelingsleder Freddy Friberg hos Kristian <strong>Olimb</strong> AS.<br />

Slik <strong>ser</strong> det ut i en av anborings-gropene som lå under grunnvannstanden i Hurum kommune. Nå er vannledningen rehabilitert og skal<br />

holde en generasjon.<br />

Det vanskelige valget<br />

Boremaskinen til Kristian <strong>Olimb</strong> AS oppførte seg slik den skulle under inntrekking av fjernvarmerør under Glomma i Fredrikstad, - men<br />

det tok litt ekstra tid..<br />

Nye fjernvarmerør for Fredrikstad Fjernvarme AS er boret under Glomma i Fredrikstad. Totalt ble det<br />

trukket 640 meter <strong>med</strong> PE rør i 630 mm dimensjon fra østsiden til vestsiden av Glomma, fordelt på to<br />

strekk. Inne i selve PE-røret ble fjernvarmerør av stål, isolert og beskyttet av en PE kappe montert.


Fjernvarmerørene ble montert i 16 meters lengder og sveiset sammen. Pilotkjøringen var meget<br />

vellykket og Kristian <strong>Olimb</strong> AS møtte ikke uforutsette hindringer da traseen ble boret opp under<br />

Glomma.<br />

Ved kaifronten på østsiden av Glomma var det imidlertid noen trestokker som måtte for<strong>ser</strong>es. Så viste<br />

det seg at selve inntrekkingen av varerørene likevel skulle bli en stor utfordring, forteller<br />

avdelingsingeniør Øystein <strong>Olimb</strong> til Rehab Nytt. Rørene vi skulle trekke <strong>med</strong> oss, besto av en svært<br />

høy verdi. Vi ønsket på alle mulig måter å unngå fastkjøring ved inntrekking. Normalt ved boring i leire<br />

velger man en åpen rymmer, men på grunn av punkt-hindringen ved kaifronten var vi engstelige for<br />

dette. En åpen rymmer har mulighet for å kjøre seg fast. Vi måtte derfor inngå et faglig kompromiss,<br />

og satte en tett rymmer i front etterfulgt av en åpen rymmer. Hensikten var å fortrenge hindringene,<br />

samtidig som vi kunne kutte opp leira mest mulig.<br />

Etter ca. 20 meters inntrekking viste det seg at dette fungerte svært dårlig. Vi fikk dårlige kutteegenskaper<br />

og fortrengningen ble for stor. Der<strong>med</strong> økte trekkekreftene urovekkende mye allerede i<br />

startfasen. Selv om det betød betydelig merarbeid ble det besluttet å trekke tilbake varerørene og i<br />

stedet sikre oss ved å gjennomføre to mellomrymminger på hvert av løpene. Den første rymmingen<br />

ble utført <strong>med</strong> en 600 mm åpen kutter, mens siste rymming ble utført <strong>med</strong> 1000 mm tett rymmer. Ved<br />

inntrekking av ledningen ble det valgt 1000 mm tett rymmer. Trekkekraften begynte på ca 30 tonn og<br />

endte på ca 20 tonn. Med tålmodighet og fornuftig gjennomføring ble det der<strong>med</strong> en vellykket boreoperasjon.<br />

Fjernvarmerørene ble der<strong>med</strong> trygt ført over fra øst til vest i Fredrikstad, sier Øystein<br />

<strong>Olimb</strong>.<br />

Nye <strong>med</strong>arbeidere<br />

Kristian <strong>Olimb</strong> AS ekspanderer og har nylig ansatt 5 nye <strong>med</strong>arbeidere:<br />

Tarald<br />

Amundsrud<br />

(29) fra Råde er ansatt i Rehab-avdelingen, og skal arbeide <strong>med</strong> Insituform-foringer. Amundsrud har<br />

tidligere drevet eget lastebilfirma.<br />

Erik Jørgensen<br />

(30)fra Fredrikstad er ansatt som operatør på TV-bil. Han har tidligere vært selvstendig<br />

næringsdrivende innen landbruk.


Pär Øivind<br />

Lodalen<br />

(42) fra Kråkerøy er ansatt som operatør på TV-bil. Han har teknisk bakgrunn fra kraftverk og industri.<br />

Henning Bødtker<br />

Lund<br />

(29) fra Råde er ansatt i Rehab-avdelingen. Han har i mange år arbeidet <strong>med</strong> TV-inspeksjon og<br />

høytrykkkspyling, blant annet i Østfold Høytrykk AS.<br />

Rune O. Wang<br />

(33) fra Åros er ansatt som maskinkjører i vannavdelingen. Wang har tidligerearbeidet for entreprenør<br />

Kåre M.Haug i flere år. Samtlige nyansatte ønskes velkommen inn i arbeidsfellesskapet i Kristian<br />

<strong>Olimb</strong> AS.<br />

Sameieleder på Fagerstrand:<br />

-Godt å møte folk som kunne jobben sin.<br />

Svein Erik Thomassen inspi<strong>ser</strong>er den gamle kummen <strong>med</strong> defekte ventiler<br />

-Det er godt å møte folk som kan jobben sin, og nå vet jeg også hvor jeg skal henvende meg<br />

neste gang det oppstår problemer innen vann og avløp.<br />

Det sier leder for Fagerstrand sameie 1 i Nesodden, Svein Erik Thomassen. Med omtrent 2000<br />

innbyggere er Fagerstrand det nest største tettstedet på Nesodden, og her er det også to sameier<br />

<strong>med</strong> totalt 88 husstander. Boligsameiene oppdaget at det var betydelige vannlekkasjer, og ved<br />

nærmere ettersyn viste det seg at den sentrale vannkummen var i svært dårlig forfatning. Der<strong>med</strong><br />

måtte det private vannverket søke faglig bistand. Det fikk de fra firmaet Feilsøk VVS AS som foretok


opplytting, men fant at feilen lå i kummen. Ingen av de tre ventilene i kummen var i orden. De var av<br />

tysk opprinnelse og var gått ut på dato. Rattene var fjernet på to av dem, og den tredje var heller ikke i<br />

orden, forteller Thomassen til Rehab-Nytt.<br />

Tore Berget i Feilsøk VVS tipset boligsameiene om Kristian <strong>Olimb</strong> AS, og i løpet av en uke var<br />

gammel vannkum erstattet <strong>med</strong> ny kum. Pensjonisten og sameieformannen Svein Erik Thomassen<br />

fulgte arbeidene <strong>med</strong> stor interesse. Han var glad for at det ikke bli oppdaget brudd i selve<br />

vannledningen, men frykter at de gamle ledningene snart må byttes ut. Midt i et bo-område <strong>med</strong> flere<br />

hundre mennesker mener han det er godt å vite at nye rør kan legges uten noen form for oppgraving,<br />

og han vet hvor han skal henvende seg når dette blir aktuelt.<br />

Insituform løste<br />

problemet i Halden<br />

De følger spendt <strong>med</strong> på rehabilitering <strong>med</strong> Insituform i Halden kommune. Fra venstre Fredrik Dahl og Terje Wold fra Kristian <strong>Olimb</strong> AS,<br />

Frank Tore Olsen og Kay Nilsen fra Halden kommune.<br />

Motstrøms rehabilitering <strong>med</strong> Insituform ble en vellykket operasjon i boligområdet Watvedt i<br />

Halden kommune. I et friområde tett ved boligområdet var det registrert betydelige lekkasjer fra<br />

en betongledning. Her var det åpne skjøter og 7 kumstrekk på den drøyt 2<strong>50</strong> meter lange<br />

strekningen. Rehabilitering <strong>med</strong> Insituform ble valgt av både miljømessige og økonomiske<br />

grunner.<br />

For å unngå en kostbar og meget omfattende gravejobb der det også måtte anlegges en ny<br />

anleggsvei ble den nye Insituformledningen på 230 mm i en lengde av 266 meter montert motstrøms<br />

fra endekummen. Høydeforskjellen var på 8 meter. Insituform-ledningen ble vrengt inn ved hjelp av<br />

lufttrykk, og det ble bygget en ny innkjøringskule <strong>med</strong> en kapasitet på inntil 3<strong>50</strong> meter, forklarer<br />

arbeidsformann Rolf Hermansen til Rehab Nytt. Selve innføringen av Insituformledningen tok kun 12<br />

minutter, og temperaturkontrollen under utherdingen viste at alt gikk som normalt. Hermansen mener<br />

prosjektet i Halden var et meget godt eksempel på at No Dig metoden virkelig kan være miljøvennlig.<br />

Turområdet ville blitt nærmest ra<strong>ser</strong>t ved konvensjonell graving. -I Halden fikk vi utnyttet metodens<br />

fleksibilitet og våre mannskapers erfaring, konkluderer driftssjef i rørfornyingsavdelingen hos Kristian<br />

<strong>Olimb</strong> AS, Svein Rune Myhre.


No Dig kommer til Oslo sentrum<br />

Forberedelsene til årets nordiske No Dig samling i regi av Scandinavian Society for Trencless<br />

Technology (SSTT) er i sluttfasen.Clarion Hotell Royal Christiania i Oslo blir møtestedet for<br />

konferansen 22-23.mai, forteller leder i SSTT, Magnar Sekse.<br />

Det ventes mellom 200 og 300 deltakere til årets fagseminar, der No Dig demonstrasjoner skal foregå<br />

i Vaterland park midt i Oslo sentrum. I tillegg til demoer av betydelige aktører som Kristian <strong>Olimb</strong> AS,<br />

Sandum AS og NCC, blir det en rekke faglige innlegg. Både Norge, Sverige og Danmark vil avlegge<br />

rapporter om de store No Dig utfordringene i sine land. Temaer som omdømmebygging og rekruttering<br />

i VA-bransjen blir diskutert i tillegg til det meget aktuelle temaet om det aldrende VA-nettet.<br />

Utfordringer i forbindelse <strong>med</strong> klimaendringer blir også tatt opp. Norske foredragsholdere blir blant<br />

andre Arve Hansen, Kjartan Reksten, Guttorm Jakobsen, Sveinung Sægrov, Christen Ræstad og<br />

Magnar Sekse.<br />

Årets festmiddag blir om bord på S/S Lady Mack, Skandinavias største fullrigger i tre. For program og<br />

påmelding kan du sjekke hjemmesiden http://www.sstt.no/

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!