histori og nåtid Last ned - Kvensk institutt

Fra finsk kjenner man også diftongen iy, som for eksempel i
siistiytyä ’å gjøre seg ren/anstending’. Det er mulig at denne diftongen
også er dokumentert i kvensk.
I noen kvenske dialekter kan man også støte på triftonger, altså
hvor tre vokaler skal uttales i én stavelse. Disse er nokså marginale
i bruk.
kvenske konsonanter
De kvenske og finske konsonantene er i hovedsak like med de norske.
Den største forskjellen ligger i uttalen av P, T og K. I norsk har
vi to forskjellige måter å uttale disse på. I ordene park, takk og kaffe
uttales p-, t- og k- med en tydelig pustelyd. Dette kalles aspirering.
I ordene spark, stakk og skaffe er denne pustelyden borte.
I finsk, før og nå, har man ikke hatt denne aspireringen. Det vil si
at p-, t- og k- i ordene pappi, takki og kaksi, uttales på samme måte
som p-, t- og k- i de norske ordene spark, stakk og skaffe. Dette blir
gjerne ’mistolket’ av norsktalende, som hører /bappi/, /dakki/ og
/gaksi/. Det er likevel en forskjell mellom for eksempel aspirert p,
uaspirert p og stemt b.
I kvensk er bildet mer komplisert. Noen eldre kvenske morsmålstalere
kan ikke uttale de norske aspirerte lydene. Andre kvenske
morsmålsbrukere skiller bevisst mellom uaspirert og aspirert lyder,
slik at for eksempel det gamle ordet pappi ’prest’ uttales uten pustelyd,
mens det norske låneordet pappi ’papp’ uttales med en pustelyd.
Av de mer yngre kvensktalende språkbrukerne, er det flere
som ikke uttaler de uaspirerte lydene overhodet, men har erstattet
dem med de stemte lydene b, d og k.
Derfor er det ikke uvanlig å høre puoli kuppi, kiitos ’en halv kopp,
takk’ som /buoli guppi giitos/, tule tänne, pikku-poika! ’kom hit,
lille gutt!’ som /dule dänne, bikku-boika/ eller killinpoika kiikkuu
’kattungen klatrer’ som /gillinboika giikkuu/
Språktingets anbefaling er likevel at disse lydene, med eller uten
aspirering eller som en stemt b, d eller g, skrives som i finsk, altså
med p-, t- og k-.
KVENSK SKRIFTSPRÅK I DAG
17