histori og nåtid Last ned - Kvensk institutt

Recommendations

Info

6 BAKGRUNN Bakgrunn språk i endring Alle språk er i en kontinuerlig prosess. Språk utvikler og forandrer seg, enten man vil det eller ikke. Noen språk, som for eksempel finsk, blir oppfattet som svært konservative i språkutviklingssammenheng. Heller ikke finsk er hermetisk og uimottagelig for endringer. Som oftest skjer forandringer i språket svært langsomt, og man ser ikke forandringene før de har skjedd. Av den grunn er det vanlig i å studere og undersøke språkendringer for relativt lange epoker. Det er interessant at endringer som skjer i språket vårt her og nå, oftest oppfattes som språklig forfall og språklig fordervelse. Mange norsktalende i dag skiller for eksempel ikke mellom kj-lyden og skj-lyden. Det blir mer og mer vanlig å høre skjøttpålegg til skiva, skikkelig tøffe skjoler eller skjære landsmenn. I media blir dette fremstilt som et bevis på at det norske språket blir fattigere og fattigere. Bruken av engelske låneord oppfattes som at norsk er i ferd med å dø ut og norsk skrivemåte av engelske låneord fra for eksempel squash til skvåsj fremstilles som fjollete og komiske påfunn. Fra språkhistorien vet vi likevel at språket i dag har blitt mye mer forenklet, for eksempel hvis vi sammenligner dagens norsk med det komplekse bøyningssystemet vi hadde i norrøn tid. Et eksempel fra nyere tid er at objektsformene ham og henne i dag har blitt erstattet med han og henne. Språkrådet kommer stadig med forslag på ny skrivemåte av låneord; mens vi tidligere skrev snøscooter så er anbefalingen i dag snøskuter. Vi skriver i dag konsekvent filosofi med f- og ikke ph-, og det er vel de færreste som i dag anser denne skrivemåten som fjollete eller komisk. forskjellene mellom språk og dialekt Det er nettopp språkenes naturlige utvikling vi må ha i bakhodet når vi beveger oss inn i problematikken med å skille språk fra dialekt. Vi er vant til å tenke at språk følger nasjonale grenser. Det er når språk bryter landegrensene at behovet for å skille mellom språk og dialekt blir mest tydelig. Hadde det kvenske språket som i dag snakkes i Nord-Norge vært talt innenfor Finlands grenser, ville vi neppe stilt spørsmålet om det var et eget språk eller ikke. Svært forenklet kan vi si at vi får nye språk når et språksamfunn utvikler seg fra én språkform til en ny. Denne utviklingen skjer gradvis. Mens forskjellene er små, snakker vi om dialekter.
”Vi har en mulighet for å verne og videreutvikle et særegent språk som snakkes i Norge.” Når forskjellene blir store, kan vi snakke om forskjellige språk. Det er denne tanken som ligger til grunn for eksempel i klassisk finsk-ugrisk språkvitenskap hvor man skisserer en overgang fra felles urspråk til selvstendige datterspråk. Det kan likevel være en overraskelse for de fleste at språkvitenskapen ikke har redskaper til å skille mellom språk og dialekt. Geografiske grenser kan alene ikke brukes for å skille språk fra dialekter. Svensk snakkes i Sverige og norsk i Norge, er klare eksempler på når nasjonale grenser også er språkgrenser. I de fleste tilfeller går likevel språkdefinisjonene på kryss og tvers av landegrensene. Nordsamisk, som er det største samiske språket vi har, snakkes i Sverige, Norge og Finland. Innbyrdes forståelse brukes ofte som et kriterium for å forsøke skille mellom språk og dialekt. Tanken er at så lenge man kan forstå hverandre, snakker man om dialekt. Svakheten med å bruke forståelse som et definisjonsgrunnlag, er at forståelse ofte er personavhengig. Man kan godt forstå uten å bli forstått. Forståelse vil også være preget av kultur- og språkkontakt. Svensk TV og radio har tradisjonelt hatt en mer sentral rolle i Norge enn norsk TV og radio i Sverige, og dette kan være årsaken til at en norsktalende forstår svensk bedre enn en svenskspråklig forstår norsk. De fleste nordmenn vil nok også være enige om at noen norske dialekter kan være vanskelige å forstå. Språkhistorie og historie gir oss heller ikke et godt redskap til å skille mellom språk og dialekt. Der- som språkhistorie skulle vært utgangspunktet for skillene mellom de skandinaviske språkene, ville språkkartet vært annerledes enn i dag. Urnordisk, som er språkformen som alle skandinaviske språk skal ha utviklet seg fra, spaltet seg opp i en østgren og vestgren. Dansk og svensk tilhører den østlige, mens norsk og islandsk tilhører den vestlige. Men hva er egentlig norsk? Norsk har i senere tid blitt sterkt påvirket av både svensk og dansk; nynorsken har beholdt mye av vestnordiske trekk, mens bokmål, både før og etter 1907-reformen, vel må anses å være et østnordisk språk. Når det gjelder kvensk, var det flere aspekter som lå til grunn for at kvensk ble anerkjent som et eget språk i april 2005. Kvensk snakkes utenfor Finlands grenser. Språket har en lang historie utenfor Finlands grenser. Riksfinsk og kvensk har utviklet seg i for skjellige retninger. BAKGRUNN En finlender og en kven kan ha problemer med å forstå hverandre. Det er altså et politisk vedtak som ligger til grunn for arbeidet med kvensk språkutvikling i dag. Vi har en mulighet for å verne og videreutvikle et særegent språk som snakkes i Norge. Kvensk er beslektet med finsk og da spesielt med nordfinske dialekter. Kvensk har trekk som skiller seg fra finsk når det gjelder lyd, ord, bøyning og setningsoppbygning. 7
Page 1 and 2: KVENSK SPRÅK - historie og nåtid
Page 3 and 4: Innhold Innledning 4 Bakgrunn 6 De
Page 5: ”Det vi kan slå fast er at språ
Page 9 and 10: ”Kvensk er først og fremst et mu
Page 11 and 12: DE ØSTERSJØFINSKE SPRÅKENE DE SA
Page 13 and 14: Tradisjonelt har uralske språk bli
Page 15 and 16: de kvenske vokalene A astia ’bege
Page 17 and 18: Fra finsk kjenner man også diftong
Page 19 and 20: Või mida te olete välja läinud v

histori og nåtid Last ned - Kvensk institutt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?