Barnet i meldingsteksten - Nordiska Barnavårdskongressen 2012

Barnet i meldingsteksten 

Marit Synøve Johansen, Berit Skorpen 

Stockholm 12.-14.09.2012

Presentasjon 

Høgskolelektorer 

Bachelor i barnevern 

Institutt for sosialfag 

Fakultet for samfunnsfag 

Høgskolen i Oslo og Akershus 

Presentasjonens tittel Barnet i meldingsteksten. 14.09. 2012

Meldinger om bekymring for barn– 

«Anmälan om barn som far illa» 

— Meldinger er tekster om bekymring for et navngitt barn 

— Teksten skal gi barnevernet tilgang til barnets hjem for 

å undersøke barnets situasjon 


Kulturelt bakteppe 

— Brukermedvirkningens retorikk 

— Idealet om deltakelse 

— vår språkinteresse 


Våre forskningsspørsmål 

— Hvilke ordvalg og virkemidler tar skriveren av 

meldingene i bruk for å kommunisere barnehagens 

bekymring? 

— Hvordan beskrives barnet? 

— Er barnets dialoger og samhandling med andre i 

barnehagen gjengitt? 

— Hvilken plass får foreldrene og på hvilken måte 

omtales de i meldingene? 


Språk er makt 

— Språket er ikke nøytralt, - heller ikke fagspråket 

— Våre begreper ikke bare avbilder virkeligheten, men 

de konstituerer/danner også virkelighet. De danner 

perspektiver og måter å se på, som i sin tur avgjør hva 

man får øye på 


Hvorfor er meldingsteksten viktig? 

— Meldingen er barnevernssakens første dokument. 

Barnevernets første «møte» med barnet skjer 

gjennom teksten 


Norsk forskning om barnevernets språk 

«Å snu seg mot språket» 

— Engebretsen 2006, 2007 

— Ulvik 2005, 2009 

— Bjørnebekk 2010 

— Nybø 2006 

Blant andre inspirerte disse arbeidene vår språkforskning 


Perspektiv utenfra 

Autoral synsvinkel: 

Barnet er beskrevet av et blikk utenfor handlingen, - 

fortellingen er løsrevet fra hovedpersonene. 

Historien er ofte fortalt i tredjeperson 


Perspektiv innenfra 

Personal synsvinkel: 

Vi ser begivenhetene gjennom øynene til en person som 

deltar i handlingen 

Historien er ofte fortalt i jeg-person 

Engebretsen 2007,31 

Presentasjonens tittel 24.09.2012

Utsnitt av melding: 

— ”I løpet av høsten har jenta blitt mer urolig, og har hatt 

økende sinne- og frustrasjonsutbrudd som går utover 

andre barn og voksne. Hun slår umotivert, og prøver 

grenser hele tiden. Selv i grupper med 1-2 barn vil hun 

ha kontroll over leken og lager sin egen agenda. Hun 

har til tider ikke ro til å holde en lek eller holde på 

lekekamerater, selv ikke med en voksen til stede. [..] 

Hun har lav frustrasjonsterskel 


Faglig retorikk - «Stammespråket» 

— Eksempler på formuleringer: «lav frustrasjonsterskel», 

«slår umotivert», «prøver grenser hele tida» 

— Selvautoriserende ord 

— En implisert leser er medlem av en bestemt tekstkultur 

— Fortolkningsfelleskap 


Reformulering av samme melding 

— I løpet av høsten har vi oppfattet jenta som mer urolig 

ved at hun blir sint og virker frustrert, noe som påvirker 

andre barn og voksne. Hun slår uten at vi forstår 

hvorfor og hører ikke på oss når vi prøver å stoppe 

henne. Det ser ut for oss som om hun, selv i små 

grupper med 1 – 2 barn, vil bestemme over de andre i 

leken og over lekens regler. Det virker som om hun 

ikke klarer å konsentrere seg i lek, heller ikke når det 

er en voksen tilstede.[..] 


— I løpet av høsten har jenta blitt mer urolig, og har hatt 

økende sinne- og frustrasjonsutbrudd som går utover 

andre barn og voksne. 

— I løpet av høsten har vi oppfattet jenta som mer urolig 

ved at hun blir sint og virker frustrert, noe som påvirker 

andre barn og voksne. 


— Hun slår umotivert, og prøver grenser hele tiden. 

— Hun slår uten at vi forstår hvorfor og hører ikke på oss 

når vi prøver å stoppe henne. 


Hva har vi gjort her? 

— Gitt teksten et «vi» som ser 

— Gjort teksten mindre bastant 

— Tilstrebet et hverdagsspråk 


Utsnitt fra melding: 

— «Gutten gråter fortsatt mye når han leveres i 

barnehagen. Han har behov for å ha en voksen 

tilknytningsperson gjennom dagen. Dersom han ikke 

ser ”sin” voksen gråter han mye og leter etter henne. 

Personalet opplever gråten som preget av fortvilelse 

og angst, ikke trass eller manipulering. Atferden kan 

best karakteriseres som en ”klamrende væremåte» . 


Det å være i dialog med mottakeren 

— «personalet opplever at gråten er preget av ..» til 

forskjell fra.. 

— «adferden kan best karakteriseres som..» 

— Teksten kommuniserer med sin leser - det kan finnes 

ulike tolkninger av guttens uttrykk. Teksten har 

forståelse for at karakteristikker er nettopp det, og 

ingen «sannhet» om gutten 


Foreldrene 

— ”Jeg hadde en samtale med mor (dato). Hun var 

meget bekymret for datteren. Jeg anbefalte at vi skulle 

henvise til BUP. Mor var fornøyd med dette og jeg 

skulle ta videre kontakt. [..] Kort oppsummert vil jeg 

uttrykke sterk bekymring for barnet”. 


Et svarende «jeg» 

— Spor av dialog i teksten 

— Skriveren forsøker å gjengi morens synsvinkel 

— Et tilstedeværende jeg i historien som fortelles 


På sporet av 

- et språk som gjør barnet til en fortolkende, synlig og 

samhandlende aktør 

- at god faglighet også handler om å kommunisere med 

leseren av teksten, framfor å slå fast hvordan ting «er» 


Bottom line 

Det er en etisk bestrebelse å ordlegge andre med 

vissheten om at språk kan krenke 

Presentasjonens tittel 24.09.2012

Barnet i meldingsteksten - Nordiska Barnavårdskongressen 2012

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?