Stavanger kommune - Medvirkningsopplegg

STAVANGER KOMMUNE 

Stavanger kommune 

Sammen for en levende by 

Planprogram for arbeid med 

Kommuneplan for perioden 2010 – 2025 

Kommunedelplan for miljø og klima 2010 – 2025 

Forslag fremmet til bystyrebehandling 

1

SAMMEN FOR EN LEVENDE BY 

Planprogram for arbeid med 

Kommuneplan for perioden 2010 – 2025 

Kommunedelplan for miljø og klima 2010 – 2025 

Forslag fremmet til bystyrebehandling 

3

FORORD 

Bystyret skal vurdere kommuneplanen samlet minst 

en gang hver valgperiode i henhold til plan- og bygningsloven. 

Det forventes at ny plan- og bygningslov trer i kraft 

juli 2009. Ny lov skal følges for revisjon av kommuneplanens 

arealdel fordi planen legges fram til behandling 

etter at loven har trådt i kraft. I henhold til ny lov 

skal det også vedtas en planstrategi som grunnlag 

for kommuneplanarbeidet. Planprogrammet viser et 

forslag til planstrategi, men slik strategi kreves ikke 

før etter neste kommunevalg. 

Planprogrammet har vært på høring og skal nå til 

bystyret for fastsettelse. Planprogrammet omhandler 

tema som skal utredes gjennom det påfølgende 

arbeidet med kommuneplanen. I denne revisjonen 

anbefaler rådmannen at Stavanger kommune fokuserer 

spesielt på et helhetlig grep på den langsiktige 

samfunnsplanleggingen. 

Stavanger 15.01.09 

Inger Østensjø Halvor S. Karlsen 

rådmann direktør 

5 

Gjeldende Miljøplan og Klimaplan slås sammen og 

revideres samtidig med kommuneplanen. Det har 

derfor vært hensiktsmessig med en felles prosjektorganisasjon 

og la planprogrammet også omfatte 

Miljø- og klimaplan. Planprosessene skiller lag når 

planprogrammet er fastsatt av bystyret. 

Arbeidet med kommuneplanen ledes fra KBU ved 

kommuneplanavdelingen. Alle kommunens hovedavdelinger 

er representert i prosjektgruppa: 

Jacob Rørdam, Økonomi 

Hanne Kringstad, Personal og organisasjon 

Sten Larsen, Oppvekst og levekår 

Bente Gunnarshaug, Oppvekst og levekår 

Christian Buch Hansen, Kommunikasjon 

Olav Stav, Bymiljø og utbygging 

Marit S. Storli, Kultur og byutvikling 

Per Grimnes, Kultur og byutvikling 

Rådmannen lederteam er administrativ styringsgruppe. 

Thommas Bjerga 

kommuneplansjef 

Marit S. Storli 

prosjektleder

INNHOLD 

Innledning.............................................................................................................. 9 

Formål med revisjonen ....................................................................................... 9 

Lovgrunnlag............................................................................................................ 9 

Om kommunal planstrategi .............................................................................. 9 

Organisering, prosess og medvirkning..................................................11 

Organisering .........................................................................................................11 

Politisk behandling.............................................................................................11 

Framdriftsplan ......................................................................................................11 

Stavangerbilder 2025.........................................................................................12 

Medvirkning..........................................................................................................12 

Bakgrunn og forutsetninger .......................................................................15 

Erfaringer med gjeldende plan ......................................................................15 

Langsiktig arealstrategi.....................................................................................15 

Planbehov og prioriterte planoppgaver.....................................................16 

Visjon, verdier og mål .....................................................................................19 

Visjon og verdier..................................................................................................19 

Bærekraftig utvikling .........................................................................................19 

Mål for langsiktig byutvikling .........................................................................20 

Samfunnsdelen..................................................................................................23 

Status og utviklingstrekk..................................................................................23 

Utdyping av målene ..........................................................................................26 

Utredningsbehov og oppfølgingsoppgaver ............................................33 

Arealdelen............................................................................................................35 

Samordnet areal og transport ........................................................................35 

Kvalitet ....................................................................................................................35 

Boligfelt og offentlige tomtearealer.............................................................36 

Nærings- og byomformingsområder...........................................................37 

Senterstruktur og lokalservice........................................................................38 

LNFområder og friluftsliv..................................................................................39 

Miljø og klimaplan ...........................................................................................41 

Forbruk, livsstil og ressursgjenvinning ........................................................41 

Forurensning luft, jord, vann og sjø ..............................................................41 

Klima og energi tilknyttet bygg .....................................................................42 

Reisevaner..............................................................................................................43 

Klimatilpassing.....................................................................................................43 

Oppsummering..................................................................................................44 

Vedlegg: 

Oversikt over gjeldende planer og planer under arbeid ......................46 

7

INNLEDNING 

FORMÅL MED REVISJONEN 

Hensikten med denne revisjonen er å: 

• oppnå et helhetlig og solid fundament for den 

langsiktige og bærekraftige samfunnsplanleggingen 

• avklare behov for endringer i kommuneplanens 

arealdel fram til 2025 

• slå sammen og rullere miljøplan og klimaplan, 

planprogrammet gjelder også for dette arbeidet 

LOVGRUNNLAG 

Det forventes at ny plan- og bygningslov trer i kraft 

1. juli 2009 og vil inneholde flere viktige endringer. 

Ny lov sier at det skal foreligge et planprogram når 

oppstart av planarbeidet varsles. Planprogrammet 

skal gjøre rede for: 

• formålet med planarbeidet 

• planprosessen med frister og deltakere 

• opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til 

grupper som antas å bli særlig berørt 

• hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet 

for utredninger 

Forskrift om konsekvensutredninger §2.b sier at kommuneplanens 

arealdel skal behandles etter forskriften. 

Planprogrammet for arealdelen skal beskrive utbyggingsstrategier, 

alternativer som vurderes, antatte 

problemstillinger som belyses og nødvendige utredninger. 

Planforslaget med konsekvensutredning skal 

beskrive antatte virkninger av foreslåtte utbyggingsstrategier 

og arealdisponeringer samt hvilke alternativer 

som er vurdert. Konsekvenser for befolkningens 

helse skal utredes. Krav om konsekvensutredning 

gjelder bare for foreslåtte endringer i gjeldende plan. 

OM KOMMUNAL PLANSTRATEGI 

I ny plan og bygningslov blir begrepet kommunal 

planstrategi innført. Lovteksten sier at bystyret minst 

en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter 

konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal 

planstrategi. 

9 

En planstrategi bør inneholde: 

• Beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer 

knyttet til samfunn og miljø 

• Drøfting av hovedtrekk i en langsiktig arealstrategi. 

Retningslinjer for langsiktig arealbruk 

skal danne basis for arbeidet med arealdelen. 

• Vurdering av de kommunale sektorenes 

planbehov 

• Vurdering av prioriterte planoppgaver og 

behov for revisjon av samfunnsdel og arealdel. 

Planstrategien kan kobles til oppstart av arbeidet 

med kommuneplanen. I så fall kan planprogrammet 

inngå i planstrategien. Bred medvirkning og allmenn 

debatt er viktige stikkord. Selve vedtaket kan gjelde 

igangsetting av kommuneplanrevisjon, revidering 

eller utarbeiding av kommunedelplaner og viktige 

reguleringsplaner som oppfølging av strategien. 

Vedtaket må angi hovedrammer og viktige satsinger, 

og være fleksibelt i forhold til endring i behov og forutsetninger 

i valgperioden. Kommunen kan når som 

helst sette i gang nytt planarbeid ut over planstrategien, 

og planstrategien kan revideres etter behov. 

Kommunal planstrategi har ingen direkte rettsvirkning 

i forhold til kommunens innbyggere.

ORGANISERING, PROSESS OG 

MEDVIRKNING 

ORGANISERING 

Kommuneplanen og kommunedelplan for Miljø- og 

klima skal revideres samtidig. Det er behov for god 

koordinering mellom planene. Miljø- og klimaplanen 

får raskere framdrift enn kommuneplanen når planprogrammet 

er fastsatt. 

Rådmannens lederteam er administrativ styringsgruppe 

for begge planene. Styringsgruppens rolle er 

å avklare organisering, prosess, framdrift, bemanning 

og ressursbruk og ta stilling til planprogram og kommuneplan 

før politiske behandlinger. 

Under utarbeidelsen av planprogrammet har prosjektgruppa 

vært felles for Kommuneplan 2010-2025 

og Miljø- og klimaplanen. I videre arbeid er det 

hensiktsmessig å danne egen prosjektgruppe for 

Miljø- og klimaplanen, men kontakten må være god 

mellom prosjektgruppene. For Miljø og klimaplanen 

opprettes følgende arbeidsgrupper: 

• Naturressurser og friluftsliv, 

• Forbruk, livsstil og ressursgjenvinning 

• Nærmiljø, helse og levekår 

• Klima og energi i bygg 

• Areal og transport 

• Forurensning luft/jord/vann/sjø 

For kommuneplanen er det etablert hovedarbeidsgrupper 

innenfor hvert av målområdene som er beskrevet 

på side 20. 

Kommuneplan 

2010 - 2025 

Temagrupper 1, 2, 3 

Styringsgruppe 

Rådmannens lederteam 

Prosjektgr. 

kommunepl. 

POLITISK BEHANDLING 

Prosjektgr. 

miljø/klimapl. 

KDP miljø 

og klima 

2010 - 2025 

Det legges til grunn at kommunalutvalget er kommuneplanutvalg, 

og gis fortløpende orienteringer 

om planarbeidet for å styrke det politiske eierskapet 

11 

til kommuneplanen. Kommunalutvalget vedtok utleggelse 

av planprogrammet til offentlig ettersyn. 

Ordfører har hatt møte med overordnede myndigheter 

der Fylkesmannen, Rogaland fylkeskommune og 

Statens vegvesen deltok. Kommunalstyrene har gitt 

uttalelser til planprogrammet. I høringsperioden ble 

det også gjennomført et politikerseminar. Bystyret 

skal fastsette planprogrammet. 

For videre politisk behandling av kommuneplanen 

foreslås at kommunalutvalget legger ut planen til 

offentlig ettersyn. Kommunalstyrene får forslag til 

kommuneplan til uttalelse i høringsperioden. Når endelig 

planforslag leveres til behandling, sendes det 

først til kommunalstyret for byutvikling som har et 

særlig ansvar for arealdelen. 

FRAMDRIFTSPLAN 

Framdriftsplan for kommuneplanen er vist under. 

Rådmannen legger opp til at planprogrammet behandles 

i bystyret 9. februar 2009, men er forberedt 

på at det kan utsettes til 23. mars. Forslag til kommuneplan 

behandles første gang høsten 2009 og 

forventes vedtatt høsten 2010. 

Miljø- og klimaplanen fremmes til politisk behandling 

første gang tidlig høsten 2009 og sendes deretter 

på høring. Innkomne merknader behandles på 

senhøsten 2009 og planen leveres til endelig politisk 

behandling ved årsskiftet med behandling i bystyret 

vinteren 2010.

! 

" #$$ % & % % 

' ( 

) * 

+ * 

, 

- . % / 

$ 

" 0 1 2 + 

' 0 

) , 

+ 3 

#$$ 

- 

0 2 $ 

" $ 2 

' 

) , 

+ - 

STAVANGERBILDER 2025 

Et sentralt verktøy ved revisjon av kommuneplanen 

denne gang blir å utvikle scenarier (framtidsbilder) 

for Stavanger i 2025. Framtidsbildene kalles Stavangerbilder 

2025 og skal vise utfordringer byen og regionen 

kan stå overfor i kommuneplanperioden. 

SR-bank utviklet Scenarier 2020 i 2006, med et positivt 

bilde benevnt ”Energy” og et negativt benevnt 

”Exit”. Fokus var næringspolitisk utvikling i regionen. 

Scenarier 2020 kan være et grunnlag for å lage mer 

helhetlige samfunnsbilder for Stavanger i 2025. 

Det nasjonale miljøprosjektet NORADAPT (se side 

43 om klimatilpassing) utarbeider også scenarier 

som kan nyttes i utvikling av Stavangerbilder 2025. 

Bergen kommune samarbeidet med det private 

initiativet Bergensscenarier 2020 ved siste revisjon 

av kommuneplanen. Scenariene startet med et næringsperspektiv, 

men ble utvidet til å omfatte også 

andre samfunnsmessige forhold. 

Stavangerbildene skal danne grunnlag for både 

samfunnsdelen og arealdelen. Bildene skal relateres 

til region, kommune og bydeler. I byggingen av framtidsbildene 

er det ikke et poeng ”å få rett”. Stavangerbilder 

2025 skal gi oss innsikt i samspillet mellom 

++' ++) + + 

12 

ulike utviklingstrekk. Stavangerbilder 2025 skal styrke 

muligheten til å planlegge og iverksette tiltak som 

bringer oss i ønsket retning. Negative framtidsbilder 

skrives ikke for at de skal realiseres, de er ment som 

varselskudd: Se hva som kan skje hvis vi ikke handler 

riktig. 

For eksempel kan kjennetegn på ”gode” eller ”krevende” 

bomiljø i 2025 beskrive bolig- og befolkningssammensetting, 

fysisk utforming, trafikale forhold, 

tjenesteutvikling, deltakelse og engasjement. I tillegg 

til levekårsundersøkelser, vil framtidsbildene ha utgangspunkt 

i OECDs andre velferdsindikatorer som 

meningsfull fritid, bolig, personlig trygghet, sosiale 

nettverk, politiske ressurser og fysisk miljø. 

Stavangerbildene kan legge grunnlaget for at kommunen 

utvikler et helhetlig apparat for all planlegging 

der strategiske valg skal tas, ! 

eksempelvis ved utarbeidelse 

av Handlings- og økonomiplan. 

MEDVIRKNING 

Ny plan- og bygningslov inneholder et helt kapittel 

med bestemmelser om medvirkning. Dette gjelder

Stavangerbilder 

2025 

Innbyggerundersøkelse 

ikke minst for revisjon av Kommuneplanen og Miljø- 

og klimaplanen. Bred medvirkning sikrer godt gjennomarbeidede 

planer, bredt eierskap og planer som 

har sin basis i byens samfunnsliv. Det vil gi grunnlag 

for at planens mål og tiltak følges opp. I kommunens 

nylig vedtatte arbeidsgiverstrategi er ett av fire hovedmål 

å ”legge til rette for videreutvikling av dialogen 

13 

Framtidsseminar 

Verksteder 

eksempelvis med 

bydelsutvalg, skoler, 

ungdommens bystyre, 

brukergrupper, 

fagmøter 

med innbyggere og brukere om samfunnsplanlegging, 

tjenesteutvikling og tjenesteleveranse.” 

Målgruppene i prosessen er mange: Innbyggerne 

generelt, folkevalgte i kommunen, kommunens ansatte, 

andre offentlige etater, frivillige organisasjoner, 

næringsliv, barn og unge og særlig berørte grupper. 

Over er vist en modell for hvordan rådmannen tenker 

et gjennomgående medvirkningsopplegg for 

begge planene. Dette vil bli en omfattende og ressurskrevende 

medvirkningsprosess. 

Arbeidet med Stavangerbilder 2025 er startet og skal 

være avsluttet til midten av mars 2009. Parallelt med 

arbeidet med Stavangerbilder 2025 gjennomføres 

en innbyggerundersøkelse. Undersøkelsen kan gi et 

bilde av hvordan innbyggerne vurderer ulike sider 

ved det å bo, arbeide og leve i kommunen og regionen. 

Sentrale tema vil være grad av tilfredshet med 

det tilbud og infrastruktur som finnes i kommunen/ 

regionen, hvilke forhold innbyggerne vektlegger i sin 

vurdering av kommunen, samt muligheter for deltakelse 

og innflytelse i samfunnsutviklingen. 

Deretter gjennomføres et framtidsseminar for kommunens 

folkevalgte, men som også er åpent for 

andre interesserte. Her presenteres konklusjoner 

fra framtidsbildene og innbyggerundersøkelsen, og 

prosjektgruppa får innledende innspill til verkstedene. 

Slik dannes et utgangspunkt for arbeid i verksteder. 

Prosjektgruppa vil gjennomføre et verksted i 

hver bydel der bydelsutvalg, frivillige organisasjoner 

og lokalt næringsliv inviteres. Prosjektgruppa forbereder 

et eget opplegg for barn og unge og egne 

opplegg vanskeligstilte grupper. 

Prosjektgruppa vil ha fokus på å ta i bruk ulike kommunikasjonskanaler 

for å inkludere flest mulig i 

medvirkningsprosessen. Kommunens nettsider vil 

være en sentral formidlingskanal i denne prosessen. 

Materialet må legges til rette slik at det blir tilgjengelig 

for flest mulig.

BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER 

ERFARINGER MED GJELDENDE PLAN 

Stavanger har siden 1992, ved hver planrullering 

fokusert ett nytt hovedtema: De nære turområder i 

1992, Trehusbyen i 1995, senterstruktur i 1997, kultur 

i 2003. Planene har vært arealrettet og hatt som 

overordnet mål; optimal nytte av den utbygde by. 

Dette har sitt utspring i trange kommunegrenser 

og et strengt jordvern, men også ønske om å bygge 

en by med korte avstander og gode muligheter for 

å utvikle fellesgoder, redusere bilavhengighet og 

sikre et marked for kollektivtransport. Planen legger 

til rette for 0,9 % årlig befolkningsvekst. Visjon for 

byutvikling i planen er: En levende, trygg, grønn og 

vakker by. 

Overordnede mål i gjeldende plan: 

• Bærekraftig byutvikling 

• Høy livskvalitet 

• En samlet og sterk Stavangerregion 

• Dynamisk, internasjonalt orientert næringsliv 

• Universitets- og kulturby på internasjonalt nivå 

• Attraktivt by- og regionsenter 

• Optimal nytte av den utbygde by 

• Landskaps- og kulturminnevern 

Prioriterte innsatsområder: 

• Gode levekår for alle – folkehelse, utjamning og 

fordeling i fokus 

• Regionalt samarbeid om videre utvikling av 

universitet og næringsliv 

• Europeisk kulturhovedstad 2008 

• Stavanger sentrum 

• Sikre og videreutvikle kvalitetene i Trehusbyen 

• Bytransformasjon 

• Effektiv, miljøvennlig og sikker transport 

• Universell utforming 

• Sammenhengende grøntstruktur 

Erfaringer 

Befolkningsveksten har siden planen ble vedtatt, 

vært nær dobbelt så stor som forutsatt. Dette, kombinert 

med høykonjunktur, har gitt historisk rekord 

med hensyn til boligbygging, i snitt 1200 nye boliger 

pr år. Utbygging i byomformingsområder har fått et 

langt større omfang enn forutsatt, mens feltutbyggingen 

har ligget på et minimum. Hele 90 % av nye 

boliger er bygget innenfor den utbygde by. 

Utredninger viser problemer knyttet til høg tetthet 

og ensartet boligsammensetning. Planens krav om 

variert boligstruktur er i liten grad fulgt opp i byom- 

15 

formingsområdene. Det har heller ikke lykkes å få 

til et blandet bymessig miljø i disse områdene. Det 

er bygget mest boliger her fordi det har vært økonomisk 

å foretrekke for utbyggere. Planens krav om 

arkitektonisk kvalitet og gode uterom er stort sett 

fulgt, men bruk av retningslinjene er neppe nok til å 

sikre hensikten. 

Krav til miljøprofil ved nybygg og rehabilitering 

har fungert godt og følges opp gjennom krav om 

kvalitetsprogram. Turområdene utvikles i tråd med 

planen. Planmessig sikring av biologisk mangfold er 

i god gang. 

Når det gjelder trafikkutvikling viser gjeldende plan 

til Transportplan Jæren som har redusert trafikkvekst 

som mål. Det alvorligste avviket i forhold til planen 

er at utviklingen går i motsatt retning. 

LANGSIKTIG AREALSTRATEGI 

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren 

(heretter kalt FDP-J). legger føringer for kommunens 

arealstrategi. Rådmannen har gjennom flere rulleringer 

av arealdelen lagt opp til arealøkonomisering og 

samordning med retningslinjene i FDP-J. Rådmannen 

ser ingen grunn til å endre på denne strategien 

nå, og vil forholde seg til revidert fylkesdelplan når 

den foreligger. Kommunens arealbehov for tettstedsutvikling 

må dekkes gjennom både byomforming 

og omdisponering av landbruksjord. Behov for nye 

utbyggingsarealer for perioden fram til 2025 må utredes 

i planprosessen.

PLANBEHOV OG PRIORITERTE PLANOPPGAVER 

En lang rekke kommunedelplaner er vedtatt, eller er 

under arbeid: Jåttåvågen, Paradis-Hillevåg, Jåttå nord, 

Revheimsmyra, Kultur, Sentrum, Sykkel og syklister, 

Parkering, Universell utforming, Klima og miljø, Virksomhetsplaner 

hos BMU. Hos andre kommunale avdelinger 

finnes en lang rekke temaplaner, men som ikke 

er behandlet som kommunedelplaner. Det vil være 

naturlig at flere av planene omtales i kommuneplanen, 

og de viktigste presenteres i egne kapitler i planen. 

Det er lovfestet med en samordnet revisjon av samfunnsdel 

og arealdel. God sammenheng mellom langsiktig 

samfunnsutvikling, arealdelen, handlingsdelen i 

kommuneplanen og kommunal organisasjon er et mål. 

Kommuneplanens mål og satsingsområder skal være 

gjenkjennbare i Handlings- og økonomiplanen. 

Klare rammer for sektorplanleggingen blir svært viktig. 

En rekke langsiktige utviklingstrekk og satsinger i samfunnsdelen 

får direkte konsekvenser for arealbruk og 

byutvikling. Samtidig vil strengere krav om samordnet 

areal- og transportplanlegging og føringer fra FDP-J, 

andre FDPer, regional transportplan og transportutredninger 

skape behov for endringer og oppfølging i arealdelen. 

I tillegg kommer oppfølging av tidligere vedtatte 

satsingsområder. Det er bare to år siden planen 

ble vedtatt, og flere mål og satsinger bør føres videre 

ved denne rulleringen. 

16

VISJON, VERDIER OG MÅL 

VISJON OG VERDIER 

Kommunens visjon ”Sammen for en levende by” 

skal anvendes ved revisjon av komuneplanen. Verdigrunnlag 

er utviklet for å støtte opp om visjonen og 

skal kjennetegne kommunens organsisasjon: 

• Er tilstede: Stavanger kommune er mennesker tilstede 

for mennesker – fra vugge til grav. I møte med 

oss opplever du tilstedeværelse og dialog. Den som 

berøres skal høres. I alle livets faser og situasjoner 

møter vi deg med åpenhet, respekt og verdighet. 

Det gjelder også når vi ikke er i direkte møte med 

deg, men møter deg gjennom våre arbeidsoppgaver. 

• Vil gå foran: I Stavanger kommune vil vi gå foran 

i utviklingen, og dristighet preger vår måte å tenke 

på. Vi søker det fremragende i alle våre prosesser 

og i våre valg i hverdagen. Vi har kunnskap og søker 

stadig ny kunnskap. Vi samarbeider på tvers, utnytter 

vårt potensiale og bidrar til at andre får utnytte 

sitt. Gjennom våre bærekraftige beslutninger og 

% 

handlinger gir vi kommende generasjoner mulighet 

for et rikere liv. 

• Skaper framtiden: I Stavanger kommune skaper 

vi øyeblikk og varige verdier. Vi har tankekraft og 

handlekraft $ til å fornye og sette planene våre ut $ i 

livet. Ressursene nytter vi på en slik måte at våre 

produkter og tjenester holder høyest mulig nivå. 

Eksempler som illustrerer den bærekraftige by: 

! 

Etter bærekraftprinsippet bør beslutning om bygging 

BÆREKRAFTIG UTVIKLING 

av nye bygg være basert på en livssyklus- og klimaut- 

" $ slippsberegning. ) Konsekvenser for klima, miljø og 

I ny plan og bygningslov sier $ formålsparagrafen $ 

blant 

framtidige driftskostnader legges til grunn sammen 

annet at ”Loven skal fremme bærekraftig utvikling til * med investeringskostnadene. Det vil kanskje kunne 

forsvares å investere i et 10-20 prosent dyrere bygg. 

beste for den enkelte, samfunnet % og framtidige generasjoner....”. 

% $ 

% 

19 

Utviklingen er bærekraftig når den imøtekommer 

dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at 

kommende generasjoner skal få dekket sine behov. 

Krav om bærekraft gis her en sentral rolle i all kommunal 

planlegging. Planleggingen skal gi rammer og 

livsrom som kan hjelpe hvert menneske til å bruke 

sine evner til å skape gode samfunn for vår generasjon 

og etterkommende generasjoner. Aktiviteter må 

bygges på forsvarlig bruk av naturressurser, skape 

gode sosiale relasjoner og sunn økonomi. Samtidig 

som forbruket bevisstgjøres i et økologisk globalt 

perspektiv, må hele forvaltningen utvikles i en livssyklusbetraktning, 

utfra et helhetlig og langsiktig perspektiv. 

Kommunen bør gå foran og bruke ressurser 

på forebyggende tiltak, for i neste omgang å minimalisere 

reparasjonsutgifter. 

! " 

Med utgangspunkt i den engelske arkitekten Richard 

Rogers 

# 

sin beskrivelse kan 

$ 

bærekraftig 

! 

byutvikling gis 

$ % $ # 

følgende innhold: 

$ 

! 

& 

En rettferdig og trygg by, der rettssikkerhet, mat, 

% $ 

husly, utdanning, helse 

$ 

og håp for framtiden er rimelig 

fordelt blant % innbyggerne. 

En vakker " og ren by, der kunst, arkitektur og landskap 

skjerper fantasien og forurensing til luft, jord, 

! vann og sjø unngås. $ 

$ En kreativ 'by, 

der fordomsfrihet og eksperimentering 

Med det legger vi til rette for en bærekraftig $ utvik- $ mobiliserer hele ( potensialet av menneskelige ressur- 

ling der god livskvalitet " og muligheter for livsutfol- ser og tillater $ hurtig respons på endringer. 

delse står sentralt. 

En økologisk by, der landskap, natur og mennesker 

er i likevekt og der bygninger og infrastruktur er sikre, 

ressurseffektive og ikke bidrar til utslipp av klimagasser. 

En by med lett kontakt og mobilitet, der informasjon 

utveksles både ansikt til ansikt og via elektroniske 

hjelpemidler. 

En kompakt og flerkjernet by, som sikrer landbruks-, 

natur- og friluftsområdene, fortetter bebyggelsen og 

prioriterer kollektivtrafikk med lokalt servicetilbud. 

En mangfoldig by med et bredt utvalg av overlappende 

aktiviteter og møteplasser som skaper liv, inspirasjon 

og som gir grunnlag for et vitalt offentlig liv.

Sammenheng mellom kostnad og kvalitet må synliggjøres 

bedre i alle tjenestetilbud. Barn som trenger 

ekstra ressurser for å mestre lesing, adferd eller lignende 

kan få et langt bedre liv. 

Samtidig kan samfunnet oppnå store besparelser på 

skader og reparasjoner. Dette er bærekraftig praksis 

som vil være en vinn – vinn situasjon for alle parter. 

I arealdelen skal den utbygde byen utnyttes optimalt. 

Det gir god økonomi, begrenser arealforbruket, 

effektiviserer transport og energibruk og styrker innbyggernes 

tilhørighet. Høy befolknings- og arbeidsplasstetthet 

langs kollektivaksene gir mulighet for 

godt kollektivtilbud, og en tett by med korte avstander 

gir muligheter for å sykle eller gå for eksempel 

fra bolig til skole eller arbeidsplass. For høy utnyttelse 

kan gi negativ effekt på trivsel og levekår. 

MÅL FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING 

Modellen viser sammenstilling av foreslått målstruktur. 

Visjonen danner retning for byens utvikling. 

Bærekraftig utvikling er fellesnevneren for målene 

i modellen. Som del av bærekraftsbegrepet er det 

særlig viktig at miljø, mangfold, folkehelse og risiko 

og sårbarhet ivaretas på tvers i alle målene, og ikke 

som adskilte tema. Alle målene skal avstemmes mot 

bærekraft. De vertikale søylene viser forslag til fem 

mål for byutviklingen. 

Målene som foreslås er: 

• Mangfold og deltakelse 

• En god by å bo i 

• Regionsenter med internasjonalt engasjement 

• Nyskapende og robust næringsliv 

• Handlekraftig organisasjon 

Mangfold og deltakelse 

Sammen for 

en levende by 

En god by å bo i 

Regionsenter med internasjonalt 

engasjement 

Nyskapende og robust 

næringsliv 

Bærekraftig utvikling 

Handlekraftig 

organisasjon 

20 

Mangfold innebærer menneskelig variasjon i forhold 

til etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, 

hudfarge, språk, religion og livssyn, funksjonsevne 

og seksuell legning. Mangfold finnes både på individ- 

og systemnivå. 

På side 26 er målene utdypet i satsingsområder. Bystyret 

vedtar mål for langsiktig byutvikling når planprogrammet 

for kommuneplanen fastsettes.

SAMFUNNSDELEN 

Sitat fra Plan og bygningsloven: ”Samfunnsdelen skal 

ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier 

for kommunesamfunnet som helhet og kommunen 

som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og 

vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen.” 

STATUS OG UTVIKLINGSTREKK 

Framtredende utviklingstrekk i samfunnet 

• Globalt fokus på klima med påfølgende nasjonale 

planer og rammevilkår 

• Store folkemengder flytter på tvers av landegrenser 

• Global og omfattende informasjonsflyt 

• Regionutvidelser med kortere reisetider 

• Befolkning med økt velstand, bedre helse og 

økende levealder 

• Økende forventninger og krav til tjenestetilbudet 

• Synkende valgdeltakelse og oppslutning om 

representativt demokrati 

Befolkningssammensetning 

Stavanger kommune har ca. 120 000 innbyggere i 

2008. Storbyområdet Stavanger, Sandnes, Sola og 

Randaberg har samtidig en befolkning på 213 000 

innbyggere. Regionen består av 16 kommuner med 

300 000 innbyggere. Korte avstander i storbyområdet 

og regionen gjør at Stavanger har nært samvirke med 

nabokommunene. 

Stavanger har siden 1965 hatt jevn befolkningsøkning 

på 1 % pr år. Sammenhengen mellom aktivitet 

i oljenæringen og nettoinnflytting er tydelig. 

De siste år preges av stor arbeidsinnvandring 

og innenlandsk flyttetap, særlig 

til resten av regionen. 

23 

Stavanger kommune har lang erfaring som internasjonal 

og flerkulturell by. Mangfoldsperspektivet 

har lenge vært et satsingsområde i utviklingen av 

tjenestetilbudet. Dette har resultert i en rekke tiltak. 

Satsing på førskoleområdet, kvalifiseringsprogram 

for voksne innvandrere og mangfoldsledelse er noen 

eksempler på dette. 

Arbeidsinnvandring, i tillegg til annen innflytting 

til kommunen, bidrar til økt mangfold i Stavangers 

befolkning. Per. des. 2007 utgjorde innvandrerbefolkningen 

12.5 % av befolkningen. 8,4 % av befolkningen 

hadde bakgrunn fra ikke-vestlige land. Kommunen 

har fra 2008 inngått en fireårig avtale med 

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å ta imot 

440 flyktninger. Andre eksempler på mangfold er at 

en del av innbyggerne vil ha en homofil legning, og 

at en del av befolkningen av ulike grunner lever med 

nedsatt funksjonsevne. 

Boligbygging 

Boligbyggingen har vært stor etter årtusenskiftet. 

Rekkehus og blokkbebyggelse har økt på bekostning 

av eneboligandelen, og boligtypefordelingen 

er blitt mer som i de andre storbyene. Grunnlaget 

for denne utviklingen er lagt i FDP-J. Særlig de siste 

år er andelen små leiligheter blitt høy, som i noen 

tilfeller har ført til at barnefamiliers boligbehov ikke 

er tilfredsstilt. Det er behov for økt variasjon i boligstørrelser 

og universell tilgjengelighet må ivaretas 

strengere. 

Boligmarkedet i kommunen har lenge vært meget 

stramt. Dette skaper utfordringer i forhold til å skaffe 

arbeidskraft til etableringer i næringslivet og gjør 

det vanskelig å skaffe nok boliger til nyankomne 

flyktninger. Økt arbeidsinnvandringer bidrar også til 

å øke presset på leiemarkedet. Høye leiepriser skaper 

dessuten press på kommunens botilbud til økonomisk 

vanskeligstilte familier. Studenter er også en 

utsatt gruppe i et stramt leiemarked. 

Levekårene i Stavanger 

Kommunens levekårsundersøkelser belyser hvorvidt 

ressursene befolkningen kan nyttiggjøre seg 

for å styre egne liv, er likt fordelt. Levekårene er ikke 

knyttet til bydelsgrenser eller til et klart øst-vest 

skille. Minst gunstig ut kommer flere sentrums- og 

sentrumsnære levekårssoner. Levekårssonene som 

kommer best ut, omgir de sentrumsnære byområder 

i en halvsirkel.

I følge Statistisk sentralbyrås indeks for levekårsproblemer 

har Stavanger kommune færre levekårsproblemer 

enn de fleste andre norske byer, herunder 

alle storbyene. Kommunens ressursbruk gjenspeiler 

det. Stavanger har hatt nedgang i antall sosialhjelpsmottakere 

de siste årene. Lav arbeidsledighet er en 

viktig forklaring på utviklingen. Det har vært vekst i 

inntekt og formue og bedring i materiell standard. 

Utdanningsnivået i befolkningen er høynet og arbeidsledigheten 

er lav. Helsetilstanden til befolkningen 

i 

Stavanger er gjennomgående god. Forskjellen mellom 

fattig og rik og andelen fattige har likevel økt 

etter årtusenskiftet. Utviklingen av levekårene har 

svært stor betydning for tjenestebehovene. 

Helse, omsorg og sosiale tjenester 

Stavanger kommune gir pleie- og omsorgstjenester 

til omtrent 50 % av innbyggerne over 80 år. Dette er 

en høy andel sammenlignet med andre storkommuner. 

Det er likevel kø for langtidsplasser i sykehjem. 

Kommunen har et udekket behov for plasser i bofellesskap, 

både til personer med psykisk utviklingshemming 

og personer med psykiske lidelser. Andelen 

eldre over 80 år øker etter 2017. Omsorg 2025 og Plan 

for psykisk helsearbeid er gjeldende planer som belyser 

framtidige utfordringer og tiltak. 

24 

Tjenestebehovet og kravene til det offentlige øker 

hos en befolkning som både har mer sammensatte 

problemstillinger og er mer ressurssterk enn tidligere. 

Kriminaliteten generelt går ned. Legevakten erfarer 

imidlertid at voldsskader i helgene har økt senere år. 

Oppvekst 

I 2007 hadde Stavanger kommune en høyere dekningsgrad 

på barnehageplasser enn de fleste sammenlignbare 

kommuner og målet om full barnehagedekning 

er nådd i hht definert krav. Antall barn fra 

språklige minoriteter i barnehagene har økt fra 242 

i 2001 til 561 i 2008. 

Det er totalt sett god nok skolekapasitet i kommunen, 

men periodevis er det problemer med å tilby 

skoleplass for alle i nærområdet. Skolebruksplanen 

er under revisjon. Resultater fra nasjonale og lokale 

kvalitetsmålinger viser generelt gode resultater. 

Det er imidlertid store variasjoner skolene imellom. 

Omtrent 4 % av barnebefolkningen i Stavanger gis 

oppfølging fra barnevernet. Til enhver tid omfattes 

ca. 900 barn av tiltak.

Kultur 

Den nye kulturloven slår fast at kommunene skal 

sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende 

og andre virkemiddel for å legge til rette for kulturvirksomhet. 

Det pågår arbeid med kommunedelplan 

for kunst og kultur samt regional handlingsplan for 

kulturnæringene. 

Kultur er og har vært et prioritert område i Stavanger. 

I 2008 var Stavanger europeisk kulturhovedstad. 

Kulturhovedstadsåret viser hvordan kultur bidrar til 

utviklingen av byen og regionen. Satsingen har ført til 

sterkere samarbeidsstrukturer innenfor kulturområdet 

i regionen. Samarbeidet mellom kultur- og næringsaktører 

har også blitt tettere. Utbyggingen i Bjergsted 

innebærer et løft gjennom nytt konserthus og institusjoner 

for kunstfaglig opplæring. Det vil bli utført omfattende 

evaluering av kulturhovedstadsåret. 

Stavanger har et stort omfang av festivaler som inkluderer 

de fleste kunst- og kulturuttrykk. Videre finnes et 

mangfold av frivillige organisasjoner som gir et bredt 

tilbud av aktiviteter. 

Næring 

I ca. 10 år har Stavanger samarbeidet med nabokommunene 

om næringsplanlegging slik at kommunestrukturen 

ikke skal skape hindringer for næringslivet. 

I 2007 ble Stavanger-regionen Næringsutvikling AS 

etablert, et næringsutviklingsselskap som har partnerskapsavtale 

med regionens 16 kommuner. Strategisk 

næringsplan er utformet i samarbeid mellom 

næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og 

kommuner. I 2008 ble tredje generasjon næringsplan 

politisk behandlet i kommunene. I partnerskapsavtalen 

forplikter kommunene seg til å ”Forankre egen 

næringsutviklingstrategi og plandokumenter i det felles 

strategidokumentet for Stavanger-regionen som er utarbeidet 

og godkjent av den enkelte kommune.” 

Stavanger-regionen er den mest internasjonale regionen 

i Norge. Gjennom flere generasjoner har det maritime- 

og petroleumsrelaterte næringsmiljøet vært en 

drivkraft. Nye næringsområder som er under utvikling 

i regionen, viderefører den internasjonale profilen. 

Dette gjelder for eksempel innen energi, mat, finans, 

kultur og reiselivsnæringene. 

Stavanger har flest arbeidsplasser i regionen. I flere år 

er det satset sterkt på kompetanseutvikling gjennom 

universitetsbygging og utvikling av forsknings- og 

nyskapingsmiljøene på Ullandhaug. Juni 2008 vedtok 

styret for UiS ”Strategidokument for Universitetet i 

Stavanger, 2009-2020”. Innenfor kulturfeltet er det satset 

på nye kompetansemiljø som Tou Scene og 

25 

Musikkparken i Bjergsted. Som regionsenter har Stavanger 

et vertskapsansvar for kunnskapsinstitusjoner 

og strategiske næringsområder. 

Samfunnssikkerhet 

St.meld. nr 22 (2007 – 2008) ”Samfunnssikkerhet” 

foreslår at kommunene pålegges beredskapsplikt: 

plikt til å utarbeide sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyser 

og beredskapsplaner. Ny plan- og bygingslov 

forutsetter sterkt engasjement for forebygging 

i kommunal planlegging. Det skal gjennomføres 

risiko- og sårbarhetsanalyser for utbyggingsområder. 

Hensynssoner er nytt virkemiddel i loven og er aktuelt 

å bruke i kommuneplanens arealdel ved denne 

revisjonen. Ny lov krever uavhengig kontroll i større 

og kompliserte bygge- og anleggstiltak. 

Behovet for risikostyring er økende pga. endrede 

klimatiske forhold, økt teknologiavhengighet, strukturendringer 

i samfunnet og endret nasjonalt og internasjonalt 

trusselbilde. Det krever systemforståelse, 

metodisk tilnærming og fokus på tiltak. 

Kommunens organisasjon 

Politisk organisering baserer seg på formannskapsmodellen. 

Kommunens politiske nivå preges av stabilitet. 

Ved inngang til gjeldende valgperiode ble det 

kun foretatt mindre justeringer i politisk organisering. 

Politisk organisering er bydelsvis med begrensede 

fullmakter. 

Administrativt er kommunen organisert i to myndighetsnivåer 

(rådmannsnivået og virksomhetsnivået). 

Siktemålet er at det skal være kort avstand mellom 

beslutningsnivåene, og mellom strategiutforming og 

utøvende virksomhet. Det er lagt vekt på at organiseringen 

skal sikre tydelig fokus på så vel helhet, strategi 

og utvikling som på gode og effektive tjenester. 

Omtrent 9000 personer er ansatt i Stavanger kommune. 

Det har vært en stor utfordring de siste årene 

å rekruttere og holde på ansatte. Arbeidsgiverstrategien 

til kommunen skal være med å videreutvikle 

kommunen som en attraktiv arbeidsgiver. 

Styringssystemet bygger på prinsipper fra balansert 

målstyring. Sammenheng mellom arbeidsmiljørelaterte 

forhold, arbeidsprosesser, økonomiske rammer 

og tjenesteproduksjon skal vektlegges i utvikling 

av tjenester og organisasjon. Mål- og resultatstyring 

fordrer tydelig kobling mellom mål vi setter oss, økonomiske 

prioriteringer, tiltak som gjennomføres og 

resultatvurderinger. Gjennom planrevisjonen skal det 

legges tilrette for direkte kobling mellom langsiktig 

del av kommuneplanen og handlings- og økonomiplanen.

Utviklingen av kommunens organisasjon reflekterer 

bevisst satsing på brukermedvirkning gjennom 

åpenhet, dialog og større valgfrihet for brukerne. Brukertilbakemeldinger 

brukes systematisk på samtlige 

organisatoriske nivå for å tilpasse tjenestetilbudet. 

Bestiller- og utførerorganisering gir tydelig innhold og 

nivå på tjenestetilbudet, som igjen legger til rette for 

valgfrihet for brukerne. 

En tett region med korte avstander, felles arbeidsmarked 

og bolig- og rekreasjonsområder setter rammer 

for den kommunale organisasjonen. Stavanger-regionen 

har et stort omfang av regionalt samarbeid og 

interkommunale løsninger for tjenesteproduksjonen. 

UTDYPING AV MÅLENE 

Mangfold og deltakelse 

Satsingsområder innenfor målområdet: 

• Bred deltakelse i samhandlings- og beslutningsprosesser 

• Styrke lokaldemokratiet og stimulere til offentlig 

debatt 

• Utvikle dialogen med innbyggerne 

• Styrke mangfoldet og sikre lik tilgang til samfunns 

deltakelse 

En robust offentlig sektor er grunnleggende for vårt 

velferdssamfunn, men det offentlige kan ikke løse 

velferdsoppgavene alene. Velferdssamfunnet må 

opprettholdes og videreutvikles i et samspill mellom 

innbyggere, myndigheter, organisasjoner, næringsliv 

og brukergrupper. Nær dialog utløser positiv energi og 

vilje til samhandling til det beste for alle, og er derfor 

et viktig bærekraftprinsipp. Kommuneplanarbeidet 

må synliggjøre hvordan deltakelse og innflytelse kan 

stimuleres og videreutvikles slik gjeldende lovverk 

forutsetter. 

Utviklingen går i retning av mindre oppslutning om 

det representative demokratiet, i form av lavere valgdeltakelse. 

Endring i styrkeforholdet mellom brukerdemokratiet 

og det representative folkevalgte demokratiet 

viser seg i form av økt fokus og engasjement 

i enkeltsaker. Dette kan gå på bekostning av de mer 

helhetlige og kollektive løsningene. Kommuneplanarbeidet 

må se på hvordan en kan styrke lokaldemokratiet, 

samt hvordan en kan sikre balanse mellom ulike 

deltakelsesformer. 

Klarere brukerrettigheter og åpenhet i forhold til frie 

brukervalg har gitt økte muligheter til direkte deltakelse 

og individuelt basert engasjement. Brukerundersøkelser 

som gjennomføres regelmessig for en rekke 

26 

tjenester i kommunen kan utfylles av andre former 

for brukerdeltakelse, som for eksempel driftsstyrer 

og brukerråd. I planprosessen blir det særlig viktig 

å fokusere på hvordan en kan tilrettelegge for økt 

medvirkning, bl.a. gjennom bruk av ny teknologi. 

Stavanger kommune har et rikt mangfold. Oppfyllelse 

av lovverket rundt antidiskriminering og tilgjengelighet 

har konsekvenser for hvordan kommunen 

håndterer forskjellene som ligger i mangfoldet. 

I kommuneplanarbeidet vil en vurdere tiltak for å 

sikre at innbyggerne ikke utsettes for diskriminering. 

Innbyggerne skal gis et likeverdig grunnlag for meningsytring 

og deltakelse. I kommuneplanarbeidet 

vil administrasjonen gjennomføre møter for å øke 

medvirkningen også fra grupper som ikke er så lette 

å nå. Kommunen må etterstrebe å sikre lik samfunnsdeltakelse 

for alle grupper og hindre at det skapes 

barrierer. Gjennom kommuneplanen må det fokuseres 

på hvordan tjenestetilbud, fysiske og strukturelle 

rammer skal fungere inkluderende. 

Handlekraftig organisasjon 


• Organisasjon som tilrettelegger for en bære- 

kraftig utvikling 

• Utvikle den tilpasningsdyktige organisasjonen 

• Utvikle kommunen som kunnskaps- og kompe- 

tanseorganisasjon 

• God ressursutnyttelse 

Utviklingen av kommunens tjenestetilbud og organisasjon 

skal reflektere behovene i befolkningen i 

dag og samtidig ta høyde for utviklingen i behov og 

demografisk sammensetting framover. Dette krever 

en tilpasningsdyktig og framtidsrettet organisasjon. 

I bærekraftperspektiv må kommunen sikre balanse 

mellom å gi tilfredsstillende tilbud og å prioritere 

ressursbruk til forebyggende tiltak. Planprosessen 

må belyse hvordan en skal ivareta framtidige generasjoners 

valgmuligheter. 

I kommuneplanarbeidet må en se på hvordan en 

gjennom organisering kan legge til rette for samhandling, 

individuell tilpasning og nærhet til tilbudet 

på en måte som ivaretar behovet for helhetlig 

styring. I planprosessen må en drøfte hvem som skal 

utføre de kommunale velferdstjenestene, samt grensesnittet 

mellom kommunens tjenesteapparat og 

frivillige organisasjoner, utdannings- og kunnskapsmiljøer 

og det private næringsliv.

Kommunens verdifundament beskriver en åpen organisasjon 

som tilrettelegger for dialog og medvirkning 

også med utsatte grupper. Skal kommunen gå foran i 

utviklingen og skape framtiden, blir det viktig å søke 

kunnskap i samarbeid med både lokale og regionale 

aktører. Økende forventninger blant brukerne krever 

åpen kommunikasjon og forventningsavklaring. Utvidet 

arbeidsmarked og økt flytting over landegrenser 

legger premisser for tjenesteutviklingen og intern 

organisering. I drift og planlegging må det legges til 

rette for likeverdige tilbud til samtlige innbyggere. 

Konkurranse om arbeidskraft gjør at kommunen må 

synliggjøre sin rolle som attraktiv arbeidsgiver og 

samfunnsaktør. Velfungerende arbeidsplasser som gir 

utviklingsmuligheter for den enkelte medarbeider, vil 

være avgjørende for å beholde og rekruttere ønsket 

personell. Ansatte vil være opptatte av at arbeidet er 

meningsfullt og faglig stimulerende. Kommunens arbeidsgiverstrategi 

må også i framtiden stimulere til at 

ansatte gis handlingsrom og får nytte sin kompetanse 

best mulig. Det bør legges opp til at kompetanseutvikling 

både blir en konsekvens av og en forutsetning for 

samfunns – og tjenesteutvikling i takt med endringer i 

innbyggernes behov. 

Kommunen må oppfordre til nytenking og ta i bruk 

nye løsninger med rasjonelle måter å jobbe på. Det må 

legges opp til utvikling av framtidsrettede, teknologiske 

løsninger og en best mulig anvendelse av kommunens 

”kompetansekapital”. 

Det er sammenheng mellom langsiktig økonomistyring 

og kommunens muligheter til å gi gode tjenester 

til innbyggerne. For at kommunens økonomi skal være 

bærekraftig, må nivået for kommunens tjenestetilbud 

planlegges i et langsiktig perspektiv. Utgiftsøkning og 

økning i tjenesteproduksjonen må planlegges på en 

måte som tar hensyn til at kommunens økonomiske 

utvikling vil variere over tid. Netto driftsresultat og 

Fra forestillingen ”Det tusende hjerte” på Rogaland teater 

Foto: E. Ashley 

28 

gjeldsgrad er sentrale indikatorer i kommunens økonomistyring. 

At kommunen har et langsiktig perspektiv 

når den fastsetter mål for disse, skal bidra til solid 

økonomi og sikre at både kommunens tjenestetilbud 

og investeringer er bærekraftige. 

Innholdet i andre deler av kommuneplanen kan få 

konsekvenser for utredningsbehov og valg av strategier 

i forhold til kommuneorganisasjonen. 

En god by å bo i 


• Sikre gode nærmiljø 

• Fortette med kvalitet 

• Balansert byvekst 

• Sosial integrering og utjevne levekår 

• Tilrettelegge for god folkehelse 

• Et kvalitativt godt tjenestetilbud fra vugge til grav 

• Skape en trygg by 

Utgangspunktet for utviklingen av Stavanger er at 

alle skal gis likeverdige muligheter til å leve et godt 

liv. Geografisk opphoping av levekårsproblemer skal 

reduseres, og en balansert boligstruktur og gode bomiljøer 

i alle bydeler vil bidra til det. En fortetting med 

dette som utgangspunkt, kan bidra til å utjevne forskjellene 

mellom levekårssonene. Evaluering av senere 

års fortetting viser forbedringspotensiale. De fleste behov 

bør dekkes i nærmiljøet; barnehage, skole, andre 

kommunale tjenester, idrettsanlegg, turområder m.m. 

Spennende nærmiljøer gir barn, unge og voksne et 

rikere liv gjennom sosial samhandling og kulturell utfoldelse. 

Slike bomiljø bidrar til at ungdom ikke trekkes 

til sentrum, og er kriminalitetsforebyggende og 

trygghetsskapende. Det åpner for folkevekst og mindre 

transportbehov. I et bærekraftperspektiv gir en by 

som er god å bo i, trivsel og glede som igjen fører til 

større engasjement og bruk av krefter og kunnskaper 

til egen og fellesskapets beste. Sosiale problemer, kriminalitet, 

skader og ulykker kan reduseres. 

I arealdelen betyr bærekraftsprinsippet at den utbygde 

byen skal utnyttes optimalt. Det gir god økonomi, 

begrenser arealbruken, effektiviserer transport og 

energibruk og styrker innbyggernes tilhørighet. Høy 

befolknings- og arbeidsplasstetthet langs kollektivaksene 

gir mulighet for godt kollektivtilbud og tett by 

med korte avstander gir muligheter for å sykle og gå. 

For høy utnyttelse kan gi negativ effekt på trivsel og 

levekår.

SSB sine nye framskrivinger av folkemengden viser 

mye høyere befolkningsvekst for Stavanger i kommuneplanperioden 

enn ved forrige revisjon. Egne 

framskrivinger vil bli utarbeidet og legges til grunn 

for kommuneplanen. Endrede forutsetninger om økt 

arbeidsinnvandring øker usikkerheten rundt framtidig 

innbyggertall. Rådmannen anbefaler at det utredes 

en mest sannsynlig befolkningsframskriving, men 

at kommunen har en strategi for å håndtere en høyere 

folkevekst. God byutvikling har balansert vekst 

som både gir verdiskaping, utbyggingsarealer også 

for neste generasjoner og gode boligområder. Kommuneplanen 

må analysere konsekvenser ved ulike 

vekstalternativer og drøfte virkemidler for å nå målsatt 

folkevekst. Dersom boligbygging skal nyttes som 

regulerende virkemiddel, må tiltak for å sikre alle bolig 

drøftes. 

For å gi alle muligheter til å leve et godt liv, må fattigdom 

reduseres. Det blir viktig med tiltak som får folk i 

arbeid. Kommunen trenger gode tiltak for sosial inkludering 

av barn og unge. Utsatte grupper må vurderes 

spesielt. Helhetlige tilbud for alvorlig psykisk syke og 

forebyggende psykososialt arbeid overfor barn og 

unge må styrkes. Et mål kan være at Stavanger blir en 

by hvor ingen lider som følge av rusmisbruk og vold 

hjemme. Kommunens muligheter til å ha en boligpolitikk 

som ivaretar vanskeligstilte grupper må vurderes. 

Godt folkehelsearbeid innebærer både tiltak for å 

bedre befolkningens helse og tiltak for å bidra til en 

jevnere fordeling av faktorer som påvirker helsen. 

God oversikt er en forutsetning for å kunne iverksette 

målrettede og målbare tiltak. Det bør bli lettere for 

den enkelte å ta ansvar for egen helse blant annet 

gjennom å sikre gode muligheter for fysisk aktivitet. 

Skal Stavanger være en god by å bo i, fordrer det ikke 

bare at de fleste behov kan dekkes nært hjemmet, det 

fordrer også at innbyggerne møter et kvalitativt godt 

tjenestetilbud fra vugge til grav. Når full barnehagedekning 

er oppnådd må fokus enda tydeligere rettes 

mot kvalitet i innholdet, på samhandlingsprosesser i 

lek og læring, på at barnehagen blir en god læringsarena 

for alle barn. Stavangerskolen skal fortsette å stille 

seg høye læringsmål, elevenes læring og mestring 

skal gi trivsel og elevene skal gå ut av grunnskolen 

med god basiskompetanse i lesing, skriving, tallforståelse 

og IKT. Mestring er også viktig for mottakere 

av sosial- og helsetjenestene. Brukermedvirkning og 

rettferdig fordeling av tjenestetilbudet vil være viktige 

strategier for å sikre god kvalitet i tilbudet. I møte med 

tjenestemottaker må brukers sterke sider styrkes, og 

bruker må gis anledning til å delta aktivt i utforming 

av eget tilbud. Tiltakskjeden må utvikles ut fra brukernes 

behov. 

30 

Opplevelse av trygghet er viktig i et samfunn som er 

godt for alle. Dette fordrer fokus på reduksjon av kriminalitet, 

skader og ulykker samt å tilrettelegge for sosiale 

fellesskap. Dette er kanskje den største utfordringen 

for samfunnssikkerheten i tiden som kommer sammen 

med det å forebygge og håndtere konsekvenser av 

klimaendringene vi ser konturene av. I store interkommunale 

prosjekter har ikke regionen tilstrekkelige 

rutiner som sikrer samfunnssikkerheten. Internt i kommunen 

må de forskjellige tjenesteområdene bli bedre 

til å samarbeide på tvers for å utvikle et tryggere samfunn. 

Det bør utredes tiltak for å redusere voldsskader i 

sentrum i helgene. 

Regionsenter med internasjonalt engasjement 


• Utvikle Stavangers internasjonale engasjement 

• Utvikle Stavangers motorrolle i regionen 

• Styrke Stavangers omdømme nasjonalt og 

internasjonalt 

• Utvikle kulturbyen og byens identitet 

Stavanger-regionens internasjonale tilknytning er et 

godt utgangspunkt for å bygge et samfunn preget av 

åpenhet, inkludering og mangfold. Stavanger-regionen 

skal være en ”åpen havn” overfor ulike kulturer, idèer, 

meninger og uttrykksformer. Regionen konfronteres 

daglig med globale og nasjonale krefter og utfordringer. 

På den ene siden høy oljepris og historisk høykonjunktur, 

på den andre siden radikal klimabevissthet 

og internasjonal matvarekrise. Stramt arbeidsmarked 

har ført til markert økning i arbeidsinnvandring med 

krevende oppgaver med hensyn til holdninger og integreringspraksis, 

men også muligheter for å utvikle 

mangfoldet. 

En stor global utfordring for vestlige land er et enormt 

forbruk av energi og varer med uttapping av ikke fornybare 

ressurser. Lokalt fører utfordringen til økt fokus 

på bl.a. miljø- og energivennlige bygg, miljøvennlige 

kjøretøy, redusere bilbruken, lokalprodusert, økologisk 

mat og etisk handel. 

Stavanger kan ved utadrettet engasjement bidra til 

styrket global bærekraftig utvikling gjennom bruk av 

vår kompetanse på demokratiutvikling, utdanning, 

klima og energi. Skal Stavanger-regionen utvikle status 

som internasjonal region, er det viktig å tiltrekke seg 

internasjonale bedrifter, utvikle internasjonale allianser 

og fremme internasjonal samhandling. 

Å være åpen for å hente impulser utenfra samtidig 

som en profilerer Stavanger nasjonalt og internasjonalt 

er helt sentralt i arbeidet med å skape framtiden. Det 

handler om å sette byen på kartet for å beholde og 

trekke studenter, kultur og næringsvirksomhet til byen.

Storbyenes rolle i forhold til regionalutviklingen må 

styrkes ytterligere for å få til en balansert nærings- og 

befolkningsstruktur i landet. Det fordrer en styringsform 

som krever nytenking om makt der fokus er på 

nettverkssamarbeid og samfunnsproduksjon heller 

enn på hierarkisk styring og samfunnskontroll. 

Alternative strategier for utvikling av regionale samarbeidsløsninger: 

1. Kommunene løser egne oppgaver innenfor egne 

grenser og vertskapsrollen for regionale og nasjo- 

nale institusjoner 

2. Satser på egen og regionens utvikling gjennom 

interkommunale og interregionale samarbeids- 

løsninger 

Disse alternative strategiene kan drøftes i Stavangerbilder 

2025. 

Et variert kulturtilbud er viktig både for å utvikle regionsenteret 

og for å utvikle en by som er god å bo i. 

Kommuneplanens oppgave blir å se kultur i sammenheng 

med bysamfunnets øvrige utvikling. Den sentrale 

utfordringen er hvordan kommunen sikrer langtidseffektene 

av Stavanger 2008 med hensyn til utvikling 

av kulturell infrastruktur, samarbeidsstrukturer/ 

organisering og finansiering. Det blir særlig viktig å 

finne metoder for å nå ut til et bredere publikum og 

bygge ned terskler mht. økonomiske, fysiske, helsemessige 

eller sosiale forutsetninger. 

32 

Nyskapende og robust næringsliv 


• Innovere satsing på energi, mat og nye 

næringsklynger 

• Tiltrekke kompetansebedrifter 

• Utvikle Stavanger som universitets- og studentby 

• Effektiv og miljøvennlig næringstransport 

• Utvikle nærings- og byomformingsområder 

Stavanger-regionens næringsliv er sterkere markedsbasert 

og konkurranseutsatt enn i de øvrige storbyregionene 

i Norge. Det gjør Stavanger sårbar. I den 

oppdaterte strategiske næringsplan for Stavangerregionen 

erkjennes at vår oljeposisjon må utvikles 

til en energiposisjon. Stavanger-regionen skal være 

energisk gjennom å utvikle seg som ledende på 

energi og miljø, utvikling av alternative energiformer 

og attraktive internasjonale arbeidsplasser. Kommuneplanen 

må bidra til en slik utvikling og en mangfoldig 

næringsstruktur slik at sårbarhet for endringer 

i petroleumsnæringen reduseres. 

Lav arbeidsledighet gir inntekter for husholdninger 

og kommune og reduserer samfunnskostnadene. 

Nytenking og kreativitet i forhold til bærekraftig 

forbruk bidrar til rekruttering av ny kompetanse og 

eksport. Regionen trenger tett samarbeid mellom

kommunene, næringsliv og FoU-miljøer for å være i 

front på klima- og energispørsmål. 

Kommuneplanen får en viktig rolle når regionens nylig 

vedtatte Strategisk næringsplan skal følges opp i 

kommunen. Det blir viktig å fokusere på hvilke særlige 

problemstillinger og utfordringer Stavanger har. 

Klimaendringene kan få innflytelse på landbruk, reiseliv 

og andre næringer. Konsekvenser i forhold til 

omlokalisering er usikre og bør overvåkes. Stavangerregionens 

muligheter for å oppnå økt verdiskaping og 

grunnlag for økt velferd skal utnyttes når det gir bærekraftig 

bruk av ressursene. Stavanger-regionen regnes 

som den regionen som har høyest konkurransekraft 

og verdiskaping i Norge, særlig innen satsingsområdene 

energi og mat. Men hovednæringen energisektoren 

er konjunkturfølsom. Strategiplanens fokus på 

mat og energi er viktig for klima- og energiarbeidet. 

Matfokuset bør rettes mer mot foredling og økomat. 

Regionens videre utvikling vil avhenge av hvor attraktiv 

den klarer å være for lokalisering av kompetanseintensive 

bedrifter som unge opplever det attraktivt 

å jobbe i. Infrastruktur, kompetent arbeidskraft, 

kompetansemiljøer, kultur og opplevelse er viktig når 

bedrifter velger lokalisering. Spennende arbeidsplasser 

avgjør hvor de unge, mobile med høy utdannelse 

velger å etablere seg. Victor D. Norman ved NHH har 

oppsummert faktorer som avgjør unges bostedsvalg: 

• Faglige utfoldelsesmuligheter 

• Jobbmessige valgmuligheter – mer enn en gang 

• Valgmuligheter for mer enn èn i familien 

• Sosialt nettverk 

• Bokvalitet, natur og kultur 

Systematisk kompetansebygging og sterk satsing på 

høyere utdanning og forskning er avgjørende for videreutvikling 

av samfunns- og næringslivet. Universitetet 

i Stavanger, IRIS og Stavanger Universitetssykehus 

spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet. Den videre utvikling 

av universitets- og studentmiljøer er avhengig 

av en fortsatt utbygging av antallet studentboliger, 

transport- og tjenestetilbud. I en videreutvikling av 

universitetsbyen er det ønskelig at universitetet blir 

mer synlig i sentrum. 

Sterk satsing på miljøvennlig transport er en forutsetning 

for optimal nytte av vegnettet, parallelt bidrar slik 

transport til et bedre bymiljø og god helse. Næringslivet 

er opptatt av transportøkonomi. Reiseavstander 

har betydning, men tidsaspektet er viktigst. I vår region 

er avstandene korte i forhold til andre storbyregioner 

i Norge, men vegnettet er på flere strekninger utnyttet 

opp til kapasitetsgrensen. Når vi fortetter byen, 

33 

vil køproblemene øke og spre seg til nye steder. 

Det vil gi næringslivet dårligere rammebetingelser 

fordi næringstrafikk er svært bilbasert. Det er derfor 

om å gjøre å få annen trafikk over på alternative 

reisemidler og slik frigi kapasitet på vegnettet. 

UTREDNINGSBEHOV OG OPPFØLGINGSOPPGAVER 

Et sentralt verktøy i arbeidet med å utvikle kommuneplanen 

er framtidsbilder for bysamfunnets utvikling; 

Stavangerbilder 2025. Stavangerbildene skal gi grunnlag 

for et helhetlig og målrettet grep særlig på samfunnsdelen, 

men også på kommuneplanen samlet 

sett. Satsingsområdene i samfunnsdelen skal bli tydeligere 

gjennom arbeidet med scenarier. Trolig vil det 

dukke opp områder som krever egne utredninger 

etter at arbeidet med Stavangerbilder 2025 er avsluttet. 

Kommunen skal også gjennomføre en innbyggerundersøkelse 

som skal gi innspill til revisjon av kommuneplanen. 

Innenfor noen tema er det kjente utredningsbehov 

som foreslås gjennomført: 

Befolkningsframskrivinger: Alternative framskrivinger 

utarbeides. Framskrivingene knyttes til Stavangerbilder 

2025 ved at målene og forutsetningene vektlegges 

på ulik måte i ulike framtidsbilder. 

Regional organisering: Utrede bruk av governance/ 

nettverkstyring som organisasjonsform i Stavanger 

kommune og regionen med fokus på fordeler og 

ulemper. Legges fram som egen sak til politisk behandling. 

Risiko og sårbarhet (ROS): 

• SiGVe-Prosjektet (Samfunnssikkerhet i GIS på 

Vestlandet) må følges opp. Det etableres system 

for kartfesting og presentasjon av informasjon og 

systematisering av foreliggende ROS-analyser 

• ROS-arbeidet fra forrige planrevisjon må følges 

opp: På overordnet nivå med radonkartlegging 

og vindstudier, og på detaljert nivå for nye 

utbyggingsområder og ny infrastruktur 

• Det må arbeides videre med å ta i bruk GISsimuleringsverktøyet 

som er utviklet for ulike 

risikoforhold 

• Utrede omfang og konsekvenser av vold i sentrum

AREALDELEN 

Arealdelen inngår i kommuneplanens langsiktige 

del. Den tar utgangspunkt i kommuneplanens overordnede 

retningslinjer for den fysiske, økonomiske, 

sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen i kommunen, 

slik dette er skissert i samfunnsdelen. Arealdelen 

skal samtidig sikre gjennomføringen av nasjonale og 

regionale retningslinjer for arealpolitikk. Arealdelen 

består av et juridisk kart med utfyllende bestemmelser 

for arealbruk og retningslinjer for videre planlegging 

og saksbehandling. 

Revidert plan- og bygningslov introduserer grønnstruktur 

som nytt arealbruksbegrep. I tillegg åpnes det 

for å avgrense hensynssoner hvor det kan angis særlige 

krav til sikkerhet, støynivå, landbruk, friluftsliv og 

særlige krav til infrastruktur. Normer og retningslinjer 

knyttes på denne måten til lovverket på en enhetlig 

og enkel måte. Det nye opplegget vil kreve en gjennomgang 

og presisering av gjeldende normer og 

retningslinjer. 

SAMORDNET AREAL OG TRANSPORT 

Mål om endret reisemiddelbruk er vedtatt i en rekke 

kommunale og regionale dokumenter, men utviklingen 

har gått i motsatt retning. Kommuneplanen 

må bidra til å komme videre fra gode ord til konkret 

handling som gir resultater. Se også avsnitt om reisevaner 

side 43. 

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren 

(FDP-J) har som mål å sikre regionale helhetsløsninger 

forankret i prinsippet om bærekraftig utvikling. 

Den gir føringer for arealplanlegging i kommunene. 

Planen viser m.a. en langsiktig grense mellom tettestedsområde 

og landbruk. Innenfor tettstedsområdet 

rettes særlig fokus på: 

• Godt leve- og oppvekstmiljø og effektiv arealbruk 

• Vern av ikke-fornybare arealressurser 

• Samordnet areal- og transportplanlegging 

• Styrking av byenes og tettstedenes sentra. 

Planen justeres nå for politisk behandling i 2009. Rådmannen 

vil følge dette opp i kommuneplanprosessen. 

Samordnet areal- og transportplanlegging må fokuseres 

sterkt i kommuneplanen for å minimalisere 

transportbehovet og øke andelen miljøvennlig transport. 

Kommuneplanen må vise hovedtraseer for kollektivtrafikk 

og gi retningslinjer / bestemmelser om 

standardkrav. FDP-J vil gi innspill både til samordnet 

areal og transport og til hovedkollektivtraseer. 

35 

Bybane og sykkelstamvei er under planlegging. Aktuelle 

føringer tas inn i kommuneplanen. 

Utredningsbehov 

Kommunale og regionale planer, bestemmelser og 

retningslinjer om transport må gjennomgås for å 

klargjøre om det er tema som ikke er ivaretatt og 

som derfor må tas opp ved revisjon av kommuneplanen. 

Mellom annet må avkjørsler til kommunal vei 

vurderes med tanke på klare saksbehandlingsregler. 

Samordnet areal- og transportplanlegging: balanse 

mellom arbeidsplasser og boliger i bydelene utredes. 

Rekkefølge av utbygging må koordineres med infrastruktur 

og plassering av funksjoner som medfører 

mye transport som f.eks arbeidsplasser, barnehager 

og andre servicetilbud. 

KVALITET 

Gjeldende arealdel fokuserer arkitektur og byggeskikk 

som viktige innsatsområder. Kommunen prioriterer 

arkitektkonkurranse tilknyttet større offentlige 

og private anlegg. 

For eksisterende bebyggelse gjelder estetiske retningslinjer. 

Disse er bindende for saksbehandling og 

retningsgivende for regulering. Det er slike retningslinjer 

tilknyttet Trehusbyen, brygge- naustområder 

og etterkrigsbebyggelsen. Retningslinjene skal sikre 

miljø, egenart og bygningsmessige kvaliteter. Kulturminneplanen 

som er under rullering kan gi signaler 

om justering av retningslinjene. 

Gjeldende lekeplassnorm ble vedtatt i bystyret i 

1991. Den er utformet for å sikre barn gode lekemuligheter 

i boligfelt, ofte med lav tomteutnyttelse og 

bygget på jomfrulig mark. Andel nye boliger i felt 

har lenge vært synkende og tendensen vil fortsette.

De senere årene er opp til 90 % av nye boliger bygget 

som fortetting med til dels høy tomteutnyttelse. 

Størstedelen er bygget i byomformingsområder 

med bymessig preg. Lekeplassnormen er ikke egnet. 

Den må justeres for å sikre byrom med høy kvalitet 

og tilbud til alle aldersgrupper. 

Fortetting i villaområder er betydelig. Hager deles fra 

og bebygges. Dette har miljømessige konsekvenser. 

Gjeldende kommuneplan har ikke retningslinjer for å 

saksbehandle delingssøknader i utbygde områder. 


Det gjennomføres en analyse av kvalitet i nye boligområder. 

Parallelt skal litteratur om emnet sammenfattes. 

Dette vil danne grunnlag for å foreslå ny norm 

for uteområder. 

Konsekvenser av tomtedeling i utbygde villaområder 

utredes og evt. foreslås retningslinjer for tomtedeling, 

for eksempel angående krav til tomtestørrelse. 

36 

BOLIGFELT OG OFFENTLIGE TOMTEAREALER 

Gjeldende arealdel forutsetter at 40 % av nye boliger 

bygges i felt. Andelen har imidlertid sunket til bare 

10 %. Samtidig har boligbyggingen hatt nær dobbelt 

så stort omfang i forhold til det som var forutsatt. 

Samlet får dette betydning for beregning av behov 

for nytt byggeland. Skjevheter i boligtilbudet, skolekapasitet 

og andre tjenestetilbud kan også gi grunnlag 

for å foreslå nye utbyggingsområder. Gjeldende 

arealdel forutsetter produksjon av utleieboliger, m.a. 

for studenter, unge og vanskeligstilte. Dette er i liten 

grad fulgt opp. 

Boligproduksjon preges av en stor andel meget små 

boliger. Kanskje bør det settes en nedre grense for 

størrelse på boliger. 

Rådmannen legger til grunn at modellen med kommunale 

hovedutbyggingsområder fortsetter. 


Kapasitet i allerede frigitte byggeområder utredes 

og sammenholdes med forventet befolkningsutvikling. 

Supplert med behov for tomtegrunn til andre 

funksjoner som skole, sykehjem og barnehager og 

idrettsanlegg, vil dette munne ut i bydelsvise behov

for nye byggeområder til boliger og offentlige formål. 

Administrasjonen er bedt om å utrede boligbygging 

på Åmøy. 

NÆRINGS- OG BYOMFORMINGSOMRÅDER 

Gjeldende arealdel viser fire større områder for næring: 

Dusavik, Buøy, Hillevåg og Forus. Byomformingsområdene 

er tilrettelagt for blandet bymessig bebyggelse 

med et betydelig innslag av næring. I praksis har 

det så langt vist seg at andelen næring er blitt meget 

liten. Universitetsområdet er interessant lokaliseringssted 

for kompetansebedrifter. Stavanger sentrum, 

bydels- og lokalsentre er attraktive lokaliseringssteder 

for et bredt spekter av næring. 

Stavanger-regionen Næringsutvikling har trukket opp 

en samlet strategi for næringsarealer i regionen. Det 

pekes på viktigheten av riktig lokalisering, gode transportmuligheter, 

profilering, forutsigbarhet og profesjonell 

styring. Stavanger formannskap behandlet 

rapporten januar 08 og vedtok mellom annet at ”Stavanger 

kommune er positiv til å delta i arbeidet med å 

etablere et forpliktende utviklingsprogram for regionens 

strategiske næringsområder”. 

37 

Det ble også vedtatt oversendelsesforslag om at Forusstranda 

nord bør vurderes omdisponert til boligbygging 

og/eller arbeidsplassintensive næringer. 

Stavanger-regionen Næringsutvikling har etablert et 

prosjekt for å videreføre arbeidet med de strategiske 

næringsområdene i regionen i nær dialog og koordinert 

med pågående fylkesdelplanarbeid. 

Det ventes fortsatt sterk næringsvekst. Det er betydelig 

potensial innenfor byomformingsområdene, 

sentre, universitetsområdet og Stavanger Forum, 

men deler av dette må utløses i en regional kontekst 

der eksisterende virksomheter kan omlokaliseres 

gjennom et regionalt tomtetilbud. Kommunen har 

ingen næringstomter igjen for salg i de sist planlagte 

hovedutbyggingsområdene for næring, og det er 

derfor behov for å finne nytt næringsareal. 


Det foretas en utredning av juridiske og planmessige 

virkemidler som kan sikre et variert boligtilbud og 

en ønsket funksjonsblanding med betydelig innslag 

av næring i byomformingsområder.

Forusstranda nord utredes. Lokalisering av næringer 

med særlige lokaliseringsbehov (eksempel Asfaltverket) 

vurderes i forhold til en langt mer intensiv utnyttelse 

nær kollektivknutepunktet Gausel. 

Revheim sør/Madlaleiren må avklares mht status i 

kommuneplankartet. 

Omdisponering av Rosenberg-området vurderes i 

kommuneplanen med bakgrunn i innspill fra Buøy 

Invest. 

Dusavik næringsområde vurderes utvidet sørover i 

område disponert til LNF-område i gjeldende kommuneplan, 

fram til grense for langsiktig landbruk. 

Arealbruk på Kalhammeren øst skal utredes etter 

innspill fra grunneieren. 

Utviklingen i byomformingsområdene utredes med 

tanke på å sikre eksisterende kvaliteter. 

SENTERSTRUKTUR OG LOKALSERVICE 

Stavanger sentrum er regionens hovedsenter og i 

mange henseender bærer av regionens image. Sentrum 

er hovedarena for kulturopplevelser, konferanser 

og uteliv. Statlige og fylkeskommunale tjenester 

er lokalisert i eller nær sentrum. Utover dette tilbyr 

sentrum et bredt spekter av handel, offentlig og 

privat service. Interesseforeningen ”Byen” og aksjeselskapet 

STAS har som oppgave å ivareta sentrums 

interesser. 

I tillegg til et sterkt hovedsenter har Stavanger på 

bydelsnivå godt utbygd lokalservice. 

Gjeldende kommuneplan har bestemmelser som 

sikrer at detaljhandel dimensjoneres i forhold til et 

naturlig nærmarked og lokaliseres i bydels- eller lokalsentre. 

Ut over dette kan nærbutikker med dagligvareprofil 

etableres i boligområder. 

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre har nettopp 

vært på høring. I § 1 Formål står dette: ”Formålet 

med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til 

rette for en sterkere regional samordning av politikken 

for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten 

er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre 

og bidra til miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en 

utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og 

dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer 

bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig 

og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene”. 

Bestemmelsen følges opp gjennom i FDP-J. 

Kommunedelplan for sentrum ble godkjent i 1996 

og hadde perspektiv fram til 2005. Ved behandling 

38 

av Stavanger-regionens rapport om strategi for ervervsarealer 

vedtok formannskapet, 17.01.08: 

”Kommunedelplanen for Stavanger sentrum vurderes 

tatt opp til rullering med utbyggingspotensial og mulige 

sentrumsutvidelser, med særlig fokus på infrastrukturtiltak.” 

Sterk befolkningsvekst og økt personlig kjøpekraft 

har gitt stor vekst i varehandelen. Veksten har funnet 

sted i bydels- /lokalsentre og i Forus Lura området. I 

Stavanger sentrum har veksten vært minimal. Dette 

er en utfordring i forhold til senterets rolle som regionalt 

hovedsenter og i forhold til transport. Leienivået 

i Stavanger sentrum er meget høyt og stigende. 

Det må tolkes dit hen at sentrum er et attraktivt 

lokaliseringssted. Det er en utfordring å tilrettelegge 

for effektivisering og utvidelse av sentrum samtidig 

som byens image sikres. Det blir viktig å holde fokus 

på verdien av mangfold. 


Det må gjennomføres en utredning med sikte på at 

det i arealdelen kan gis rammer for rullering av kommunedelplan 

for Stavanger sentrum, ref formannskapsvedtak 

17.01.08. Grunnlagsmateriale for en slik 

utredning foreligger allerede tilknyttet FDP-J.

LNF OMRÅDER OG FRILUFTSLIV 

Turområder og LNF områder er i gjeldende plan omtalt 

samlet fordi turområdene drar veksler både på 

landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF områder). 

Kommunen driver gjennom friområdeprosjektet 

aktivt oppkjøp og tilrettelegging for å tilby et sammenhengende 

og attraktivt turvegnett. Innsatsen 

ble belønnet med Miljøverndepartementets Bymiljøpris 

i 2005. 

Overordnet grønnstruktur har fire hovedelementer: 

Sentralområdet fra Forus over Jåtten og Ullandhaug 

til Dusavik, vestre kystlinje, østre kystlinje og de østre 

byøyer. Strategiske mål for overordnet grøntstruktur 

er å utvikle sammenhengende turdrag fra Forus til 

Dusavik, fra Grannes til Kvernevik og fra Forus til Hillevågsvatnet. 

Landbruksplan for Stavanger definerer en tredelt 

oppgave for landbruket: 1. Produksjon. 2. Forvalte 

et verdifullt kulturlandskap. 3. Sikre viktige biotoper 

og bidra til biologisk mangfold. Det er ikke aktuelt å 

rullere landbruksplanen, men integrere denne i kommuneplanen 

og miljø- og klimaplanen. 

Klimaendringenes konsekvenser for plante- og dyreliv 

blir belyst gjennom det nasjonale programmet 

NORADAPT. 

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2004-2014 

fokuserer på helse, bokvalitet og trivsel. Planen rulleres 

parallelt med kommuneplanen og vil gi viktige 

input om målsetninger og prioritering av innsats. 

I tilknytning til Økonomiplanen 2007-2010 vedtok 

bystyret en markert økt satsing på idrett. Det er utarbeidet 

database med kart over de høyest prioriterte 

naturverdier som skal brukes ved detaljplanlegging 

og forvaltning. 

Kulturminneplanen revideres nå og vil gi innspill til 

arealdelen om retningslinjer for å ivareta kulturlandskap. 

FDP-J viser sammenhengende regional grøntstruktur 

og gir retningslinjer for forvaltning av ikke fornybare 

ressurser, særlig relatert til LNF områder. 

Stavanger vokser innenfor trange kommunegrenser. 

Mulighetene for å utvide turområdene er begrenset. 

Kommunen kan kompensere dette gjennom økt 

standard, opplevelsesmuligheter og optimal tilgjengelighet. 

Det viktige er: 

39 

1. Utvikle grøntstruktur med sammenhengende 

turvegnett og grøntdrag i den utbygde by. 

2. Utarbeide forvaltningsplan for grøntområdene 

gjennom kommunedelplan for idrett og friluftsliv. 


Ny plan- og bygningslov åpner for at kommuneplanen 

kan avgrense en overordnet grøntstruktur. 

Planarbeidet skal vurdere om det er hensiktsmessig 

å benytte denne muligheten eller om arealdelen 

fortsatt skal definere grøntstrukturen som byggeområde 

friområde. 

Administrasjonen vil sammen med Fylkesmannen 

utrede om det er hensiktsmessig å knytte bestemmelser 

eller retningslinjer til spredt bolig- og hyttebebyggelse 

i LNF områder.

MILJØ- OG KLIMAPLAN 

Miljø- og klimaplanen berører det meste av kommunal 

virksomhet og de fleste fagavdelinger. Planen 

vil omhandle seks hovedområder; - naturressurser 

og friluftsliv – forbruk, livsstil og ressursgjenvinning 

– nærmiljø, helse og levekår – forurensing luft, jord, 

vann og sjø – klima og energi i bygg – samordnet 

areal og transport. Det etableres arbeidsgrupper for 

hvert tema som vist i avsnitt om organisering. 

Arbeidsgruppene skal sørge for at overordnede 

mål og retningslinjer som utformes, inngår i kommuneplan 

som overordnet styringsdokumnet og at 

delmål, tiltak og virkemidler konkretiseres i miljø- og 

klimaplanen etter mal fra sist foreliggende plan. 

I planprosessen blir planene samordnet og oppgavene 

fordelt. Det er også bakgrunnen for at noen av 

tema i miljø- og klimaplanen er beskrevet nærmere i 

samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen. 

FORBRUK, LIVSSTIL OG RESSURSGJENVINNING 

Kommunens økologiske fotavtrykk er altfor stort i et 

globalt perspektiv og utfordrer kommunen til å konkretisere 

en målrettet politikk for endring i forbruksmønster. 

Prinsippvedtak sier at kommunen kan betale inntil 

10 % mer for et mer miljøvennlig produkt dersom 

andre kriterier er likeverdige. Stavanger kommune er 

medlem av Initiativ for Etisk Handel (IEH). Ny anskaffelsesstrategi 

med fokus på livsløpskostnader og klimagassregnskap 

for bygg, anlegg og andre produkter 

skal utvikles. Det er også vedtatt at det skal fokuseres 

på kjøp av økologiske og kortreiste varer. Regjeringen 

41 

lanserte i 2007 handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar 

i offentlige anskaffelser, og forventer oppfølging 

fra kommunene. 

Kommunen og regionen er kommet langt når det 

gjelder materialgjenvinning og energiutnyttelse av 

avfall. Avfallsmengden fra husholdningene i kommunen 

øker imidlertid hele tiden. Det positive er at gjenbruk 

og gjenvinningen øker. Den er nå på 65%. 

Kommunen utreder innsamling av plastavfall og nye 

sorteringsprinsipper. Fra 1. juni 2009 gjelder ny forskrift 

som forbyr deponering av nedbrytbart materiale 

og stiller strengere krav til drift av deponi. 

Planarbeidet må fokusere på: 

1. Utvikle helhetlig innkjøpspolitikk i forhold til klima, 

miljø og etikk. 

2. Samarbeid med staten for å få ned forbruk generelt, 

men med spesielt fokus på klima- og miljø- og 

helseskadelige produkter. 

3. Klimaendringenes innvirkning på byggematerialer 

og konstruksjoner må kartlegges. 

4. Kommunen bør utarbeide mål og retningslinjer 

for rettferdig handel. 

Stavanger deltar i flere prosjekter/planer som vil gi 

innspill til planrevisjonen: 

• Framtidens byer er et nasjonalt prosjekt som om 

handler arealbruk og transport, energibruk i bygg, 

forbruksmønster og klimatilpassing. 

• Stavanger kommune deltar i utarbeidelse av 

Praktisk veileder for etisk handel sammen med IEH. 

• Konsekvenser av klimaendringer belyses i det 

nasjonale programmet NORADAPT. 

• Aalborg-forpliktelsene, Stavanger Fairtrade-by, 

Økologisk mat i kantiner og storkjøkken, Klima- 

klubben, LA21 –Grønne bygg er arenaer hvor 

ressursbruk, klima- og miljøtiltak konkretiseres. 


Utredningsbehov drøftes i arbeidsgruppa for temaet. 

FORURENSING TIL LUFT, JORD, VANN OG SJØ 

Stavanger har fortsatt noen gamle avløp direkte til 

sjø, men de fleste er koblet opp i felles avløpssystem 

med rensing før utslipp. Noen badeplasser har redusert 

kvalitet, men jevnlige målinger viser at badevannskvaliteten 

generelt er god. Høyt næringsinnhold 

og algeoppblomstring i kommunens ferskvann følges 

over tid.

Forurensede jordmasser kartlegges og håndteres i 

utbyggingssaker. Kommunen stiller krav om tiltak 

i utbyggingssaker, men har ikke planer for gjennomføring 

av tiltak utover det. Forurenset jord i 

barnehager og lekeplasser er kartlagt og utskifting 

av masser skal skje innen 2010. Kommunen foretar 

opprydding på gamle deponi. Forurensede masser 

i sjøen er en utfordring. De mest utsatte områdene 

er Indre havn, Bangarvågen, Galeivågen, Jadarholm 

og Hillevågsvatnet. SFT støtter kommuner som gjennomfører 

tiltak. 

Utslipp av svoveldioksyd og nitrogendioksyd til luft 

reduseres jevnlig. Vegtrafikken skaper størst problem 

både i forhold til luftforurensing og støy. Småpartikler 

fra asfalt på grunn av piggdekk er betydelig 

redusert. Ny forurensnings-forskrift om støy ble vedtatt 

i 2005. Den pålegger både kommunene og eier 

av støykilder å gjennomføre kartlegging. Kommunen 

har ikke fulgt opp forskriften. Gjeldende arealdel definerer 

friområder som skal skjermes aktivt mot støy. 

Kommunens ”Energi og miljøplan for kommunale 

bygg” vil resultere i tiltak for bedre inneklima. Erfaringene 

fra satsing hvor energi og inneklima sees i sammenheng 

er positive. 

Utfordringer 

1. Redusere Byfjordens innhold av miljøgifter og 

tilfredsstille Mattilsynets kostholdskrav 

2. Utarbeide mål og retningslinjer slik at jord og 

løsmasser sikrer god helse, sunn mat og hindrer 

spredning av miljøgifter. 

3. Kartlegge antall støyutsatte områder i byen og 

sammen med Statens vegvesen utvikle en 

politikk med tilstrekkelige økonomiske ressurser 

til å gjennomføre en målrettet tiltaksplan. 

4. Kartlegge klimaendringenes konsekvenser for 

forurensing. 


• Kartlegging og vurdering av strategier for å 

redusere utslipp av miljøgifter i indre havn. 

• Kartlegging av støynivåer og støyutsatte områder 

i Stavanger. Det resulterer i støysonekart som kan 

inngå i kommuneplanens arealdel og gi grunnlag 

for bestemmelser som oppfyller nasjonale for- 

skrifter. 

Øvrige tema inngår i kommunens pågående arbeid 

om energiløsninger og transport. Det er naturlig at 

utslipp av klimagasser blir integrert som en del av 

det nasjonale prosjekt Framtidens byer. Det nasjonale 

program NORADAPT vil gi mer kunnskaper om 

klimaendringer. 

42 

KLIMA OG ENERGI TILKNYTTET BYGG 

Stavanger kom tidlig i gang med vurdering av 

alternative energiløsninger og prinsipper for energiløsninger 

ved utbygging. Prinsipp for vannbåren 

varme til oppvarming og varmtvann er retningslinje 

i gjeldende kommuneplanen. Dette blir i hovedsak 

fulgt opp i alle nye utbyggingsområder og transformasjonsområder. 

Den nye Plan- og bygningsloven 

gir kommunen mulighet til å gjennomføre en slik 

politikk for all utbygging, også private. 

Energisparing har et stort potensiale i hele bysamfunnet, 

både i boliger og næringsbygg. Det bør utvikles 

nye grep som henter dette potensialet. Kommunen 

har også stort potensiale til energisparing i 

egne bygg og anlegg. Handlingsprogram med mål 

om etablering av styringssystem og energieffektivisering 

for eksisterende bygg er vedtatt. 

For nye bygg fokuseres det på materialer uten miljøgifter 

og bruk av regionale materialer foredling. Forbruk 

av vann må minimaliseres. Avløpsvann kan bli 

kilde til oppvarming og overløpsvann kan brukes til 

vanning og andre formål. Med økte nedbørsmengder 

og mer ekstremnedbør bør avrenning forsinkes. 

Vegetasjons-/grastak og fordrøyningsbasseng i parker, 

gårder og uterom er blant tiltak som bør utredes 

og vurderes. 

Utfordringer 

1. Evaluering av Norwegian Wood og andre 

prosjekter må brukes til å utvikle en politikk for 

lavenergi- eller passivenergihus og kommunal 

standard må vurderes. Retningslinjer/ bestem- 

melser bør inn i plansystemet slik at utbygger 

må innarbeide miljø- og klimahensyn sammen 

med livssyklusbetraktninger og klimagassregn- 

skap før beslutninger tas. 

2. Innarbeide retningslinjer for bygg i kommune- 

plan og videreutvikle kvalitetskrav som ledd i 

reguleringsplan og/eller byggesak. 

3. Teknologisk utvikling går fort. Samtidig skal 

byggene leve lenger og være mer robuste og 

fleksible. Eksempel kan være utvikling av bygg 

som lever i “energisymbiose” med framtidens 

transportmidler. Det bør være felles utviklings- 

tema for kommunen, næringsliv, UiS og IRIS. 

4. Oppfylle målene i Energi og miljøplan for 

kommunale bygg og anlegg. 


Prinsipper for energiløsninger i forhold til passivenergihus 

og bruk av fjernvarme er tema i Fylkesdelplan 

for klima- og energi. Utredningsbehov avklares 

når den foreligger.

Det lages et notat som beskriver problemstillinger og 

mulighetsrom ang. ”energisymbiose” mellom bygg og 

bil. 

Det utredes konsekvenser av økt nedbør og ekstremnedbør 

for framtidens bygg og aktuelle tiltak. Fokus 

rettes på materialbruk, vannbehandling og bruk av 

vann, sammenfattet til ”økologisk byggeri”. Husbankens 

nye veileder søkes prøvd ut i Stavanger. 

REISEVANER 

Transport står for ca 65 % av CO2 utslippene i Stavanger. 

I tillegg kommer biltrafikkens ulemper med støy, 

arealforbruk og ulykker. 

Det har vært jobbet med tiltak for å redusere privatbilbruken 

gjennom mange år, men reisevanene er 

ikke endret. I tillegg til at det nå gjøres betydelig innsats 

for å bygge infrastruktur for miljøvennlig transport, 

trengs det tilbud som utfordrer bedrifter og den 

43 

enkelte innbygger til å gjøre noe med reisevanene. 

Det må utvikles et serviceorgan som bistår med dette, 

samt nye transporttilbud, verktøy og virkemidler som 

stimulerer og hjelper til å endre på reisevaner. I et slik 

opplegg inngår alle typer vurderinger, alt fra parkeringsrestriksjoner, 

til tilskudd til G/S, busskort, gode 

parkeringstilbud for syklister, dusjanlegg, m.m. 

Stavanger kommune blir en pilot for utvikling av 

verktøyet. 


Det utvikles verktøy for kartlegging av reisevaner 

og utvikling av reisevanepolicy i bedrifter. Det lages 

opplegg for etablering av mobilitetskontor i regionen 

som tilbyr veiledning til bedrifter og organisasjoner. 

Egentransport i Stavanger kommune må gjennomgås 

for å vurdere tiltak som oppmuntrer ansatte til å 

reise miljøvennlig til/fra jobb og i arbeidstiden. 

KLIMATILPASSING 

Klimaendringer er i ferd med å skje, og det får 

konsekvenser for natur, mennesker og samfunnsliv. 

Stavanger kommune deltar i et nasjonalt prosjekt 

om klimatilpassing, NORADAPT, finansiert av staten, 

men drevet av forskningsinstitusjonene CICERO, 

Vestlandsforsking, Høyskolen i Lillehammer/ 

Østlandsforskning og Meteorologisk institutt. 

Prosjektet skal analysere hvordan klimaendringer 

kan påvirke kommuner, og hvordan kommunene 

kan tilpasse seg endringene. En skal også få fram 

hvilke forhold som legge til rette for eller hindre 

tilpasningsprosesser i kommunene. 

I planarbeidet skal følgende tema fokuseres: 

1. Bebyggelse og infrastruktur i forhold til havets 

stigning og springflo, ekstremnedbør, sterk vind, 

fuktighet, skred og flom. 

2. Hvilke konsekvenser klimaendringene har i 

forhold til endring i biologisk mangfold og nye 

arter. 

3. Hvilke konsekvenser klimaendringene får for 

flyktninger i verden, Europa og Norge. 

(Forskerne anmerker at dette er et krevende 

tema, men det tas med for å belyse mulige 

problemstillinger i framtida). 

Nødvendige utredninger hentes fra NORADAPTprosjektet.

OPPSUMMERING 

# 

! 

" 

Forklaring til følgende matrise 

" $ 2 

Her ' sammenfattes mål for kommuneplanarbeidet og tilhørende satsingsområder. Bærekraftig utvikling er fel- 

!!""" # 

lesnevner ) , for målene, se side 20. De fleste satsingsområder foreslås som i gjeldende plan eller i en noe 

$ % 

bearbeidet + - form. Enkelte satsingsområder kan sortere under flere av målene. De er listet opp under det målet 

hvor tilhørigheten 

# 

anses å være størst. 

$ 

$ 

( 

) * 

+ * 

, 

- . % / 

$ 

" 0 1 2 + 

' 0 

) , 

+ 3 

#$$ 

- 

0 2 $ 

& 

& 

' 

% 

& 

& 

( 

$ 

' & 

' $ 

' 

& 

) 

& 

) $ $ 

44 

!

! 

' 

% 

! 

45 

"#$ 

$ % 

$ % 

" 

& 

" 

# $ % 

% ' 

& 

( 

% 

'% 

+ 

% 

$ 

* 

, $ # -. 

! 

)

VEDLEGG 

OVERSIKT OVER GJELDENDE PLANER OG PLANER UNDER ARBEID 

Gjeldende overordnede planer: 

• “Stadig bedre”. Kvalitetsplan for 2007-2011, barnehage 

• “God, bedre, best!”. Kvalitetsplan for 2007-2011, skole 

• “Fritid på skolen”. Kvalitetsplan for 2007-2011, SFO 

• Skolebruksplan med prosedyrer for elevinntak 2006-2012 (kommer ny for 2008-2014) 

• Omsorg 2025 (strategidokument) 

• Plan for psykisk helsearbeid i Stavanger kommune 2007-2010 

• Boligpolitisk strategiplan 

• Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile i Stavanger 2007-2010 

• Smittevernplan 

• Pandemiplan 

• Plan mot fattigdom 

• Ruspolitisk handlingsplan 2004-2008 

• Handlingsplan mot vold 

• Handlingsplan mot menneskehandel 

• Strategisk plan for samfunnssikkerhet 

• Kommunedelplan for Sentrum 

• Kommunedelplan for Jåttåvågen 

• Kommunedelplan for Paradis-Hillevåg 

• Kommunedelplan for Husabø 

• Kommunedelplan for dobbeltsporet 

• Kulturminneplan 

• Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 

• Miljøplan 

• Klima- og energiplan 

• Kommunedelplan for småbåthavner 

Planer under arbeid: 

• Kommunedelplan for Jåttå nord 

• Kommunedelplan for kunst og kultur 

• Kommunedelplan for sykkel og syklister 

• Kommunedelplan for parkering 

• Kommunedelplan for miljø og klima 

• Kommunedelplan for kulturminner 

• Kommunedelplan for universell utforming 

• Trafikksikkerhetsplan 

De fleste planene som er vist i denne oversikten, er vedtatt eller skal vedtas av bystyret. 

46

Grafisk utforming: Egil Bjørøen KBU 

Foto: Siv Egeli. 

Helikopterbilder: Bitmap 

Trykk: Centrum trykkeri AS 

47

Stavanger kommune - Medvirkningsopplegg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?