Stavanger kommune - Medvirkningsopplegg
Stavanger kommune - Medvirkningsopplegg
Stavanger kommune - Medvirkningsopplegg
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
STAVANGER KOMMUNE<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />
Sammen for en levende by<br />
Planprogram for arbeid med<br />
Kommuneplan for perioden 2010 – 2025<br />
Kommunedelplan for miljø og klima 2010 – 2025<br />
Forslag fremmet til bystyrebehandling<br />
1
SAMMEN FOR EN LEVENDE BY<br />
Planprogram for arbeid med<br />
Kommuneplan for perioden 2010 – 2025<br />
Kommunedelplan for miljø og klima 2010 – 2025<br />
Forslag fremmet til bystyrebehandling<br />
3
FORORD<br />
Bystyret skal vurdere <strong>kommune</strong>planen samlet minst<br />
en gang hver valgperiode i henhold til plan- og bygningsloven.<br />
Det forventes at ny plan- og bygningslov trer i kraft<br />
juli 2009. Ny lov skal følges for revisjon av <strong>kommune</strong>planens<br />
arealdel fordi planen legges fram til behandling<br />
etter at loven har trådt i kraft. I henhold til ny lov<br />
skal det også vedtas en planstrategi som grunnlag<br />
for <strong>kommune</strong>planarbeidet. Planprogrammet viser et<br />
forslag til planstrategi, men slik strategi kreves ikke<br />
før etter neste <strong>kommune</strong>valg.<br />
Planprogrammet har vært på høring og skal nå til<br />
bystyret for fastsettelse. Planprogrammet omhandler<br />
tema som skal utredes gjennom det påfølgende<br />
arbeidet med <strong>kommune</strong>planen. I denne revisjonen<br />
anbefaler rådmannen at <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> fokuserer<br />
spesielt på et helhetlig grep på den langsiktige<br />
samfunnsplanleggingen.<br />
<strong>Stavanger</strong> 15.01.09<br />
Inger Østensjø Halvor S. Karlsen<br />
rådmann direktør<br />
5<br />
Gjeldende Miljøplan og Klimaplan slås sammen og<br />
revideres samtidig med <strong>kommune</strong>planen. Det har<br />
derfor vært hensiktsmessig med en felles prosjektorganisasjon<br />
og la planprogrammet også omfatte<br />
Miljø- og klimaplan. Planprosessene skiller lag når<br />
planprogrammet er fastsatt av bystyret.<br />
Arbeidet med <strong>kommune</strong>planen ledes fra KBU ved<br />
<strong>kommune</strong>planavdelingen. Alle <strong>kommune</strong>ns hovedavdelinger<br />
er representert i prosjektgruppa:<br />
Jacob Rørdam, Økonomi<br />
Hanne Kringstad, Personal og organisasjon<br />
Sten Larsen, Oppvekst og levekår<br />
Bente Gunnarshaug, Oppvekst og levekår<br />
Christian Buch Hansen, Kommunikasjon<br />
Olav Stav, Bymiljø og utbygging<br />
Marit S. Storli, Kultur og byutvikling<br />
Per Grimnes, Kultur og byutvikling<br />
Rådmannen lederteam er administrativ styringsgruppe.<br />
Thommas Bjerga<br />
<strong>kommune</strong>plansjef<br />
Marit S. Storli<br />
prosjektleder
INNHOLD<br />
Innledning.............................................................................................................. 9<br />
Formål med revisjonen ....................................................................................... 9<br />
Lovgrunnlag............................................................................................................ 9<br />
Om kommunal planstrategi .............................................................................. 9<br />
Organisering, prosess og medvirkning..................................................11<br />
Organisering .........................................................................................................11<br />
Politisk behandling.............................................................................................11<br />
Framdriftsplan ......................................................................................................11<br />
<strong>Stavanger</strong>bilder 2025.........................................................................................12<br />
Medvirkning..........................................................................................................12<br />
Bakgrunn og forutsetninger .......................................................................15<br />
Erfaringer med gjeldende plan ......................................................................15<br />
Langsiktig arealstrategi.....................................................................................15<br />
Planbehov og prioriterte planoppgaver.....................................................16<br />
Visjon, verdier og mål .....................................................................................19<br />
Visjon og verdier..................................................................................................19<br />
Bærekraftig utvikling .........................................................................................19<br />
Mål for langsiktig byutvikling .........................................................................20<br />
Samfunnsdelen..................................................................................................23<br />
Status og utviklingstrekk..................................................................................23<br />
Utdyping av målene ..........................................................................................26<br />
Utredningsbehov og oppfølgingsoppgaver ............................................33<br />
Arealdelen............................................................................................................35<br />
Samordnet areal og transport ........................................................................35<br />
Kvalitet ....................................................................................................................35<br />
Boligfelt og offentlige tomtearealer.............................................................36<br />
Nærings- og byomformingsområder...........................................................37<br />
Senterstruktur og lokalservice........................................................................38<br />
LNFområder og friluftsliv..................................................................................39<br />
Miljø og klimaplan ...........................................................................................41<br />
Forbruk, livsstil og ressursgjenvinning ........................................................41<br />
Forurensning luft, jord, vann og sjø ..............................................................41<br />
Klima og energi tilknyttet bygg .....................................................................42<br />
Reisevaner..............................................................................................................43<br />
Klimatilpassing.....................................................................................................43<br />
Oppsummering..................................................................................................44<br />
Vedlegg:<br />
Oversikt over gjeldende planer og planer under arbeid ......................46<br />
7
INNLEDNING<br />
FORMÅL MED REVISJONEN<br />
Hensikten med denne revisjonen er å:<br />
• oppnå et helhetlig og solid fundament for den<br />
langsiktige og bærekraftige samfunnsplanleggingen<br />
• avklare behov for endringer i <strong>kommune</strong>planens<br />
arealdel fram til 2025<br />
• slå sammen og rullere miljøplan og klimaplan,<br />
planprogrammet gjelder også for dette arbeidet<br />
LOVGRUNNLAG<br />
Det forventes at ny plan- og bygningslov trer i kraft<br />
1. juli 2009 og vil inneholde flere viktige endringer.<br />
Ny lov sier at det skal foreligge et planprogram når<br />
oppstart av planarbeidet varsles. Planprogrammet<br />
skal gjøre rede for:<br />
• formålet med planarbeidet<br />
• planprosessen med frister og deltakere<br />
• opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til<br />
grupper som antas å bli særlig berørt<br />
• hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet<br />
for utredninger<br />
Forskrift om konsekvensutredninger §2.b sier at <strong>kommune</strong>planens<br />
arealdel skal behandles etter forskriften.<br />
Planprogrammet for arealdelen skal beskrive utbyggingsstrategier,<br />
alternativer som vurderes, antatte<br />
problemstillinger som belyses og nødvendige utredninger.<br />
Planforslaget med konsekvensutredning skal<br />
beskrive antatte virkninger av foreslåtte utbyggingsstrategier<br />
og arealdisponeringer samt hvilke alternativer<br />
som er vurdert. Konsekvenser for befolkningens<br />
helse skal utredes. Krav om konsekvensutredning<br />
gjelder bare for foreslåtte endringer i gjeldende plan.<br />
OM KOMMUNAL PLANSTRATEGI<br />
I ny plan og bygningslov blir begrepet kommunal<br />
planstrategi innført. Lovteksten sier at bystyret minst<br />
en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter<br />
konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal<br />
planstrategi.<br />
9<br />
En planstrategi bør inneholde:<br />
• Beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer<br />
knyttet til samfunn og miljø<br />
• Drøfting av hovedtrekk i en langsiktig arealstrategi.<br />
Retningslinjer for langsiktig arealbruk<br />
skal danne basis for arbeidet med arealdelen.<br />
• Vurdering av de kommunale sektorenes<br />
planbehov<br />
• Vurdering av prioriterte planoppgaver og<br />
behov for revisjon av samfunnsdel og arealdel.<br />
Planstrategien kan kobles til oppstart av arbeidet<br />
med <strong>kommune</strong>planen. I så fall kan planprogrammet<br />
inngå i planstrategien. Bred medvirkning og allmenn<br />
debatt er viktige stikkord. Selve vedtaket kan gjelde<br />
igangsetting av <strong>kommune</strong>planrevisjon, revidering<br />
eller utarbeiding av <strong>kommune</strong>delplaner og viktige<br />
reguleringsplaner som oppfølging av strategien.<br />
Vedtaket må angi hovedrammer og viktige satsinger,<br />
og være fleksibelt i forhold til endring i behov og forutsetninger<br />
i valgperioden. Kommunen kan når som<br />
helst sette i gang nytt planarbeid ut over planstrategien,<br />
og planstrategien kan revideres etter behov.<br />
Kommunal planstrategi har ingen direkte rettsvirkning<br />
i forhold til <strong>kommune</strong>ns innbyggere.
ORGANISERING, PROSESS OG<br />
MEDVIRKNING<br />
ORGANISERING<br />
Kommuneplanen og <strong>kommune</strong>delplan for Miljø- og<br />
klima skal revideres samtidig. Det er behov for god<br />
koordinering mellom planene. Miljø- og klimaplanen<br />
får raskere framdrift enn <strong>kommune</strong>planen når planprogrammet<br />
er fastsatt.<br />
Rådmannens lederteam er administrativ styringsgruppe<br />
for begge planene. Styringsgruppens rolle er<br />
å avklare organisering, prosess, framdrift, bemanning<br />
og ressursbruk og ta stilling til planprogram og <strong>kommune</strong>plan<br />
før politiske behandlinger.<br />
Under utarbeidelsen av planprogrammet har prosjektgruppa<br />
vært felles for Kommuneplan 2010-2025<br />
og Miljø- og klimaplanen. I videre arbeid er det<br />
hensiktsmessig å danne egen prosjektgruppe for<br />
Miljø- og klimaplanen, men kontakten må være god<br />
mellom prosjektgruppene. For Miljø og klimaplanen<br />
opprettes følgende arbeidsgrupper:<br />
• Naturressurser og friluftsliv,<br />
• Forbruk, livsstil og ressursgjenvinning<br />
• Nærmiljø, helse og levekår<br />
• Klima og energi i bygg<br />
• Areal og transport<br />
• Forurensning luft/jord/vann/sjø<br />
For <strong>kommune</strong>planen er det etablert hovedarbeidsgrupper<br />
innenfor hvert av målområdene som er beskrevet<br />
på side 20.<br />
Kommuneplan<br />
2010 - 2025<br />
Temagrupper 1, 2, 3<br />
Styringsgruppe<br />
Rådmannens lederteam<br />
Prosjektgr.<br />
<strong>kommune</strong>pl.<br />
POLITISK BEHANDLING<br />
Prosjektgr.<br />
miljø/klimapl.<br />
KDP miljø<br />
og klima<br />
2010 - 2025<br />
Det legges til grunn at kommunalutvalget er <strong>kommune</strong>planutvalg,<br />
og gis fortløpende orienteringer<br />
om planarbeidet for å styrke det politiske eierskapet<br />
11<br />
til <strong>kommune</strong>planen. Kommunalutvalget vedtok utleggelse<br />
av planprogrammet til offentlig ettersyn.<br />
Ordfører har hatt møte med overordnede myndigheter<br />
der Fylkesmannen, Rogaland fylkes<strong>kommune</strong> og<br />
Statens vegvesen deltok. Kommunalstyrene har gitt<br />
uttalelser til planprogrammet. I høringsperioden ble<br />
det også gjennomført et politikerseminar. Bystyret<br />
skal fastsette planprogrammet.<br />
For videre politisk behandling av <strong>kommune</strong>planen<br />
foreslås at kommunalutvalget legger ut planen til<br />
offentlig ettersyn. Kommunalstyrene får forslag til<br />
<strong>kommune</strong>plan til uttalelse i høringsperioden. Når endelig<br />
planforslag leveres til behandling, sendes det<br />
først til kommunalstyret for byutvikling som har et<br />
særlig ansvar for arealdelen.<br />
FRAMDRIFTSPLAN<br />
Framdriftsplan for <strong>kommune</strong>planen er vist under.<br />
Rådmannen legger opp til at planprogrammet behandles<br />
i bystyret 9. februar 2009, men er forberedt<br />
på at det kan utsettes til 23. mars. Forslag til <strong>kommune</strong>plan<br />
behandles første gang høsten 2009 og<br />
forventes vedtatt høsten 2010.<br />
Miljø- og klimaplanen fremmes til politisk behandling<br />
første gang tidlig høsten 2009 og sendes deretter<br />
på høring. Innkomne merknader behandles på<br />
senhøsten 2009 og planen leveres til endelig politisk<br />
behandling ved årsskiftet med behandling i bystyret<br />
vinteren 2010.
!<br />
" #$$ % & % %<br />
' (<br />
) *<br />
+ *<br />
,<br />
- . % /<br />
$<br />
" 0 1 2 +<br />
' 0<br />
) ,<br />
+ 3<br />
#$$<br />
-<br />
0 2 $<br />
" $ 2<br />
'<br />
) ,<br />
+ -<br />
STAVANGERBILDER 2025<br />
Et sentralt verktøy ved revisjon av <strong>kommune</strong>planen<br />
denne gang blir å utvikle scenarier (framtidsbilder)<br />
for <strong>Stavanger</strong> i 2025. Framtidsbildene kalles <strong>Stavanger</strong>bilder<br />
2025 og skal vise utfordringer byen og regionen<br />
kan stå overfor i <strong>kommune</strong>planperioden.<br />
SR-bank utviklet Scenarier 2020 i 2006, med et positivt<br />
bilde benevnt ”Energy” og et negativt benevnt<br />
”Exit”. Fokus var næringspolitisk utvikling i regionen.<br />
Scenarier 2020 kan være et grunnlag for å lage mer<br />
helhetlige samfunnsbilder for <strong>Stavanger</strong> i 2025.<br />
Det nasjonale miljøprosjektet NORADAPT (se side<br />
43 om klimatilpassing) utarbeider også scenarier<br />
som kan nyttes i utvikling av <strong>Stavanger</strong>bilder 2025.<br />
Bergen <strong>kommune</strong> samarbeidet med det private<br />
initiativet Bergensscenarier 2020 ved siste revisjon<br />
av <strong>kommune</strong>planen. Scenariene startet med et næringsperspektiv,<br />
men ble utvidet til å omfatte også<br />
andre samfunnsmessige forhold.<br />
<strong>Stavanger</strong>bildene skal danne grunnlag for både<br />
samfunnsdelen og arealdelen. Bildene skal relateres<br />
til region, <strong>kommune</strong> og bydeler. I byggingen av framtidsbildene<br />
er det ikke et poeng ”å få rett”. <strong>Stavanger</strong>bilder<br />
2025 skal gi oss innsikt i samspillet mellom<br />
++' ++) + +<br />
12<br />
ulike utviklingstrekk. <strong>Stavanger</strong>bilder 2025 skal styrke<br />
muligheten til å planlegge og iverksette tiltak som<br />
bringer oss i ønsket retning. Negative framtidsbilder<br />
skrives ikke for at de skal realiseres, de er ment som<br />
varselskudd: Se hva som kan skje hvis vi ikke handler<br />
riktig.<br />
For eksempel kan kjennetegn på ”gode” eller ”krevende”<br />
bomiljø i 2025 beskrive bolig- og befolkningssammensetting,<br />
fysisk utforming, trafikale forhold,<br />
tjenesteutvikling, deltakelse og engasjement. I tillegg<br />
til levekårsundersøkelser, vil framtidsbildene ha utgangspunkt<br />
i OECDs andre velferdsindikatorer som<br />
meningsfull fritid, bolig, personlig trygghet, sosiale<br />
nettverk, politiske ressurser og fysisk miljø.<br />
<strong>Stavanger</strong>bildene kan legge grunnlaget for at <strong>kommune</strong>n<br />
utvikler et helhetlig apparat for all planlegging<br />
der strategiske valg skal tas, !<br />
eksempelvis ved utarbeidelse<br />
av Handlings- og økonomiplan.<br />
MEDVIRKNING<br />
Ny plan- og bygningslov inneholder et helt kapittel<br />
med bestemmelser om medvirkning. Dette gjelder
<strong>Stavanger</strong>bilder<br />
2025<br />
Innbyggerundersøkelse<br />
ikke minst for revisjon av Kommuneplanen og Miljø-<br />
og klimaplanen. Bred medvirkning sikrer godt gjennomarbeidede<br />
planer, bredt eierskap og planer som<br />
har sin basis i byens samfunnsliv. Det vil gi grunnlag<br />
for at planens mål og tiltak følges opp. I <strong>kommune</strong>ns<br />
nylig vedtatte arbeidsgiverstrategi er ett av fire hovedmål<br />
å ”legge til rette for videreutvikling av dialogen<br />
13<br />
Framtidsseminar<br />
Verksteder<br />
eksempelvis med<br />
bydelsutvalg, skoler,<br />
ungdommens bystyre,<br />
brukergrupper,<br />
fagmøter<br />
med innbyggere og brukere om samfunnsplanlegging,<br />
tjenesteutvikling og tjenesteleveranse.”<br />
Målgruppene i prosessen er mange: Innbyggerne<br />
generelt, folkevalgte i <strong>kommune</strong>n, <strong>kommune</strong>ns ansatte,<br />
andre offentlige etater, frivillige organisasjoner,<br />
næringsliv, barn og unge og særlig berørte grupper.<br />
Over er vist en modell for hvordan rådmannen tenker<br />
et gjennomgående medvirkningsopplegg for<br />
begge planene. Dette vil bli en omfattende og ressurskrevende<br />
medvirkningsprosess.<br />
Arbeidet med <strong>Stavanger</strong>bilder 2025 er startet og skal<br />
være avsluttet til midten av mars 2009. Parallelt med<br />
arbeidet med <strong>Stavanger</strong>bilder 2025 gjennomføres<br />
en innbyggerundersøkelse. Undersøkelsen kan gi et<br />
bilde av hvordan innbyggerne vurderer ulike sider<br />
ved det å bo, arbeide og leve i <strong>kommune</strong>n og regionen.<br />
Sentrale tema vil være grad av tilfredshet med<br />
det tilbud og infrastruktur som finnes i <strong>kommune</strong>n/<br />
regionen, hvilke forhold innbyggerne vektlegger i sin<br />
vurdering av <strong>kommune</strong>n, samt muligheter for deltakelse<br />
og innflytelse i samfunnsutviklingen.<br />
Deretter gjennomføres et framtidsseminar for <strong>kommune</strong>ns<br />
folkevalgte, men som også er åpent for<br />
andre interesserte. Her presenteres konklusjoner<br />
fra framtidsbildene og innbyggerundersøkelsen, og<br />
prosjektgruppa får innledende innspill til verkstedene.<br />
Slik dannes et utgangspunkt for arbeid i verksteder.<br />
Prosjektgruppa vil gjennomføre et verksted i<br />
hver bydel der bydelsutvalg, frivillige organisasjoner<br />
og lokalt næringsliv inviteres. Prosjektgruppa forbereder<br />
et eget opplegg for barn og unge og egne<br />
opplegg vanskeligstilte grupper.<br />
Prosjektgruppa vil ha fokus på å ta i bruk ulike kommunikasjonskanaler<br />
for å inkludere flest mulig i<br />
medvirkningsprosessen. Kommunens nettsider vil<br />
være en sentral formidlingskanal i denne prosessen.<br />
Materialet må legges til rette slik at det blir tilgjengelig<br />
for flest mulig.
BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER<br />
ERFARINGER MED GJELDENDE PLAN<br />
<strong>Stavanger</strong> har siden 1992, ved hver planrullering<br />
fokusert ett nytt hovedtema: De nære turområder i<br />
1992, Trehusbyen i 1995, senterstruktur i 1997, kultur<br />
i 2003. Planene har vært arealrettet og hatt som<br />
overordnet mål; optimal nytte av den utbygde by.<br />
Dette har sitt utspring i trange <strong>kommune</strong>grenser<br />
og et strengt jordvern, men også ønske om å bygge<br />
en by med korte avstander og gode muligheter for<br />
å utvikle fellesgoder, redusere bilavhengighet og<br />
sikre et marked for kollektivtransport. Planen legger<br />
til rette for 0,9 % årlig befolkningsvekst. Visjon for<br />
byutvikling i planen er: En levende, trygg, grønn og<br />
vakker by.<br />
Overordnede mål i gjeldende plan:<br />
• Bærekraftig byutvikling<br />
• Høy livskvalitet<br />
• En samlet og sterk <strong>Stavanger</strong>region<br />
• Dynamisk, internasjonalt orientert næringsliv<br />
• Universitets- og kulturby på internasjonalt nivå<br />
• Attraktivt by- og regionsenter<br />
• Optimal nytte av den utbygde by<br />
• Landskaps- og kulturminnevern<br />
Prioriterte innsatsområder:<br />
• Gode levekår for alle – folkehelse, utjamning og<br />
fordeling i fokus<br />
• Regionalt samarbeid om videre utvikling av<br />
universitet og næringsliv<br />
• Europeisk kulturhovedstad 2008<br />
• <strong>Stavanger</strong> sentrum<br />
• Sikre og videreutvikle kvalitetene i Trehusbyen<br />
• Bytransformasjon<br />
• Effektiv, miljøvennlig og sikker transport<br />
• Universell utforming<br />
• Sammenhengende grøntstruktur<br />
Erfaringer<br />
Befolkningsveksten har siden planen ble vedtatt,<br />
vært nær dobbelt så stor som forutsatt. Dette, kombinert<br />
med høykonjunktur, har gitt historisk rekord<br />
med hensyn til boligbygging, i snitt 1200 nye boliger<br />
pr år. Utbygging i byomformingsområder har fått et<br />
langt større omfang enn forutsatt, mens feltutbyggingen<br />
har ligget på et minimum. Hele 90 % av nye<br />
boliger er bygget innenfor den utbygde by.<br />
Utredninger viser problemer knyttet til høg tetthet<br />
og ensartet boligsammensetning. Planens krav om<br />
variert boligstruktur er i liten grad fulgt opp i byom-<br />
15<br />
formingsområdene. Det har heller ikke lykkes å få<br />
til et blandet bymessig miljø i disse områdene. Det<br />
er bygget mest boliger her fordi det har vært økonomisk<br />
å foretrekke for utbyggere. Planens krav om<br />
arkitektonisk kvalitet og gode uterom er stort sett<br />
fulgt, men bruk av retningslinjene er neppe nok til å<br />
sikre hensikten.<br />
Krav til miljøprofil ved nybygg og rehabilitering<br />
har fungert godt og følges opp gjennom krav om<br />
kvalitetsprogram. Turområdene utvikles i tråd med<br />
planen. Planmessig sikring av biologisk mangfold er<br />
i god gang.<br />
Når det gjelder trafikkutvikling viser gjeldende plan<br />
til Transportplan Jæren som har redusert trafikkvekst<br />
som mål. Det alvorligste avviket i forhold til planen<br />
er at utviklingen går i motsatt retning.<br />
LANGSIKTIG AREALSTRATEGI<br />
Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren<br />
(heretter kalt FDP-J). legger føringer for <strong>kommune</strong>ns<br />
arealstrategi. Rådmannen har gjennom flere rulleringer<br />
av arealdelen lagt opp til arealøkonomisering og<br />
samordning med retningslinjene i FDP-J. Rådmannen<br />
ser ingen grunn til å endre på denne strategien<br />
nå, og vil forholde seg til revidert fylkesdelplan når<br />
den foreligger. Kommunens arealbehov for tettstedsutvikling<br />
må dekkes gjennom både byomforming<br />
og omdisponering av landbruksjord. Behov for nye<br />
utbyggingsarealer for perioden fram til 2025 må utredes<br />
i planprosessen.
PLANBEHOV OG PRIORITERTE PLANOPPGAVER<br />
En lang rekke <strong>kommune</strong>delplaner er vedtatt, eller er<br />
under arbeid: Jåttåvågen, Paradis-Hillevåg, Jåttå nord,<br />
Revheimsmyra, Kultur, Sentrum, Sykkel og syklister,<br />
Parkering, Universell utforming, Klima og miljø, Virksomhetsplaner<br />
hos BMU. Hos andre kommunale avdelinger<br />
finnes en lang rekke temaplaner, men som ikke<br />
er behandlet som <strong>kommune</strong>delplaner. Det vil være<br />
naturlig at flere av planene omtales i <strong>kommune</strong>planen,<br />
og de viktigste presenteres i egne kapitler i planen.<br />
Det er lovfestet med en samordnet revisjon av samfunnsdel<br />
og arealdel. God sammenheng mellom langsiktig<br />
samfunnsutvikling, arealdelen, handlingsdelen i<br />
<strong>kommune</strong>planen og kommunal organisasjon er et mål.<br />
Kommuneplanens mål og satsingsområder skal være<br />
gjenkjennbare i Handlings- og økonomiplanen.<br />
Klare rammer for sektorplanleggingen blir svært viktig.<br />
En rekke langsiktige utviklingstrekk og satsinger i samfunnsdelen<br />
får direkte konsekvenser for arealbruk og<br />
byutvikling. Samtidig vil strengere krav om samordnet<br />
areal- og transportplanlegging og føringer fra FDP-J,<br />
andre FDPer, regional transportplan og transportutredninger<br />
skape behov for endringer og oppfølging i arealdelen.<br />
I tillegg kommer oppfølging av tidligere vedtatte<br />
satsingsområder. Det er bare to år siden planen<br />
ble vedtatt, og flere mål og satsinger bør føres videre<br />
ved denne rulleringen.<br />
16
VISJON, VERDIER OG MÅL<br />
VISJON OG VERDIER<br />
Kommunens visjon ”Sammen for en levende by”<br />
skal anvendes ved revisjon av komuneplanen. Verdigrunnlag<br />
er utviklet for å støtte opp om visjonen og<br />
skal kjennetegne <strong>kommune</strong>ns organsisasjon:<br />
• Er tilstede: <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> er mennesker tilstede<br />
for mennesker – fra vugge til grav. I møte med<br />
oss opplever du tilstedeværelse og dialog. Den som<br />
berøres skal høres. I alle livets faser og situasjoner<br />
møter vi deg med åpenhet, respekt og verdighet.<br />
Det gjelder også når vi ikke er i direkte møte med<br />
deg, men møter deg gjennom våre arbeidsoppgaver.<br />
• Vil gå foran: I <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> vil vi gå foran<br />
i utviklingen, og dristighet preger vår måte å tenke<br />
på. Vi søker det fremragende i alle våre prosesser<br />
og i våre valg i hverdagen. Vi har kunnskap og søker<br />
stadig ny kunnskap. Vi samarbeider på tvers, utnytter<br />
vårt potensiale og bidrar til at andre får utnytte<br />
sitt. Gjennom våre bærekraftige beslutninger og<br />
%<br />
handlinger gir vi kommende generasjoner mulighet<br />
for et rikere liv.<br />
• Skaper framtiden: I <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> skaper<br />
vi øyeblikk og varige verdier. Vi har tankekraft og<br />
handlekraft $ til å fornye og sette planene våre ut $ i<br />
livet. Ressursene nytter vi på en slik måte at våre<br />
produkter og tjenester holder høyest mulig nivå.<br />
Eksempler som illustrerer den bærekraftige by:<br />
!<br />
Etter bærekraftprinsippet bør beslutning om bygging<br />
BÆREKRAFTIG UTVIKLING<br />
av nye bygg være basert på en livssyklus- og klimaut-<br />
" $ slippsberegning. ) Konsekvenser for klima, miljø og<br />
I ny plan og bygningslov sier $ formålsparagrafen $<br />
blant<br />
framtidige driftskostnader legges til grunn sammen<br />
annet at ”Loven skal fremme bærekraftig utvikling til * med investeringskostnadene. Det vil kanskje kunne<br />
forsvares å investere i et 10-20 prosent dyrere bygg.<br />
beste for den enkelte, samfunnet % og framtidige generasjoner....”.<br />
% $<br />
%<br />
19<br />
Utviklingen er bærekraftig når den imøtekommer<br />
dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at<br />
kommende generasjoner skal få dekket sine behov.<br />
Krav om bærekraft gis her en sentral rolle i all kommunal<br />
planlegging. Planleggingen skal gi rammer og<br />
livsrom som kan hjelpe hvert menneske til å bruke<br />
sine evner til å skape gode samfunn for vår generasjon<br />
og etterkommende generasjoner. Aktiviteter må<br />
bygges på forsvarlig bruk av naturressurser, skape<br />
gode sosiale relasjoner og sunn økonomi. Samtidig<br />
som forbruket bevisstgjøres i et økologisk globalt<br />
perspektiv, må hele forvaltningen utvikles i en livssyklusbetraktning,<br />
utfra et helhetlig og langsiktig perspektiv.<br />
Kommunen bør gå foran og bruke ressurser<br />
på forebyggende tiltak, for i neste omgang å minimalisere<br />
reparasjonsutgifter.<br />
! "<br />
Med utgangspunkt i den engelske arkitekten Richard<br />
Rogers<br />
#<br />
sin beskrivelse kan<br />
$<br />
bærekraftig<br />
!<br />
byutvikling gis<br />
$ % $ #<br />
følgende innhold:<br />
$<br />
!<br />
&<br />
En rettferdig og trygg by, der rettssikkerhet, mat,<br />
% $<br />
husly, utdanning, helse<br />
$<br />
og håp for framtiden er rimelig<br />
fordelt blant % innbyggerne.<br />
En vakker " og ren by, der kunst, arkitektur og landskap<br />
skjerper fantasien og forurensing til luft, jord,<br />
! vann og sjø unngås. $<br />
$ En kreativ 'by,<br />
der fordomsfrihet og eksperimentering<br />
Med det legger vi til rette for en bærekraftig $ utvik- $ mobiliserer hele ( potensialet av menneskelige ressur-<br />
ling der god livskvalitet " og muligheter for livsutfol- ser og tillater $ hurtig respons på endringer.<br />
delse står sentralt.<br />
En økologisk by, der landskap, natur og mennesker<br />
er i likevekt og der bygninger og infrastruktur er sikre,<br />
ressurseffektive og ikke bidrar til utslipp av klimagasser.<br />
En by med lett kontakt og mobilitet, der informasjon<br />
utveksles både ansikt til ansikt og via elektroniske<br />
hjelpemidler.<br />
En kompakt og flerkjernet by, som sikrer landbruks-,<br />
natur- og friluftsområdene, fortetter bebyggelsen og<br />
prioriterer kollektivtrafikk med lokalt servicetilbud.<br />
En mangfoldig by med et bredt utvalg av overlappende<br />
aktiviteter og møteplasser som skaper liv, inspirasjon<br />
og som gir grunnlag for et vitalt offentlig liv.
Sammenheng mellom kostnad og kvalitet må synliggjøres<br />
bedre i alle tjenestetilbud. Barn som trenger<br />
ekstra ressurser for å mestre lesing, adferd eller lignende<br />
kan få et langt bedre liv.<br />
Samtidig kan samfunnet oppnå store besparelser på<br />
skader og reparasjoner. Dette er bærekraftig praksis<br />
som vil være en vinn – vinn situasjon for alle parter.<br />
I arealdelen skal den utbygde byen utnyttes optimalt.<br />
Det gir god økonomi, begrenser arealforbruket,<br />
effektiviserer transport og energibruk og styrker innbyggernes<br />
tilhørighet. Høy befolknings- og arbeidsplasstetthet<br />
langs kollektivaksene gir mulighet for<br />
godt kollektivtilbud, og en tett by med korte avstander<br />
gir muligheter for å sykle eller gå for eksempel<br />
fra bolig til skole eller arbeidsplass. For høy utnyttelse<br />
kan gi negativ effekt på trivsel og levekår.<br />
MÅL FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING<br />
Modellen viser sammenstilling av foreslått målstruktur.<br />
Visjonen danner retning for byens utvikling.<br />
Bærekraftig utvikling er fellesnevneren for målene<br />
i modellen. Som del av bærekraftsbegrepet er det<br />
særlig viktig at miljø, mangfold, folkehelse og risiko<br />
og sårbarhet ivaretas på tvers i alle målene, og ikke<br />
som adskilte tema. Alle målene skal avstemmes mot<br />
bærekraft. De vertikale søylene viser forslag til fem<br />
mål for byutviklingen.<br />
Målene som foreslås er:<br />
• Mangfold og deltakelse<br />
• En god by å bo i<br />
• Regionsenter med internasjonalt engasjement<br />
• Nyskapende og robust næringsliv<br />
• Handlekraftig organisasjon<br />
Mangfold og deltakelse<br />
Sammen for<br />
en levende by<br />
En god by å bo i<br />
Regionsenter med internasjonalt<br />
engasjement<br />
Nyskapende og robust<br />
næringsliv<br />
Bærekraftig utvikling<br />
Handlekraftig<br />
organisasjon<br />
20<br />
Mangfold innebærer menneskelig variasjon i forhold<br />
til etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning,<br />
hudfarge, språk, religion og livssyn, funksjonsevne<br />
og seksuell legning. Mangfold finnes både på individ-<br />
og systemnivå.<br />
På side 26 er målene utdypet i satsingsområder. Bystyret<br />
vedtar mål for langsiktig byutvikling når planprogrammet<br />
for <strong>kommune</strong>planen fastsettes.
SAMFUNNSDELEN<br />
Sitat fra Plan og bygningsloven: ”Samfunnsdelen skal<br />
ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier<br />
for <strong>kommune</strong>samfunnet som helhet og <strong>kommune</strong>n<br />
som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og<br />
vurdering av alternative strategier for utviklingen i <strong>kommune</strong>n.”<br />
STATUS OG UTVIKLINGSTREKK<br />
Framtredende utviklingstrekk i samfunnet<br />
• Globalt fokus på klima med påfølgende nasjonale<br />
planer og rammevilkår<br />
• Store folkemengder flytter på tvers av landegrenser<br />
• Global og omfattende informasjonsflyt<br />
• Regionutvidelser med kortere reisetider<br />
• Befolkning med økt velstand, bedre helse og<br />
økende levealder<br />
• Økende forventninger og krav til tjenestetilbudet<br />
• Synkende valgdeltakelse og oppslutning om<br />
representativt demokrati<br />
Befolkningssammensetning<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> har ca. 120 000 innbyggere i<br />
2008. Storbyområdet <strong>Stavanger</strong>, Sandnes, Sola og<br />
Randaberg har samtidig en befolkning på 213 000<br />
innbyggere. Regionen består av 16 <strong>kommune</strong>r med<br />
300 000 innbyggere. Korte avstander i storbyområdet<br />
og regionen gjør at <strong>Stavanger</strong> har nært samvirke med<br />
nabo<strong>kommune</strong>ne.<br />
<strong>Stavanger</strong> har siden 1965 hatt jevn befolkningsøkning<br />
på 1 % pr år. Sammenhengen mellom aktivitet<br />
i oljenæringen og nettoinnflytting er tydelig.<br />
De siste år preges av stor arbeidsinnvandring<br />
og innenlandsk flyttetap, særlig<br />
til resten av regionen.<br />
23<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> har lang erfaring som internasjonal<br />
og flerkulturell by. Mangfoldsperspektivet<br />
har lenge vært et satsingsområde i utviklingen av<br />
tjenestetilbudet. Dette har resultert i en rekke tiltak.<br />
Satsing på førskoleområdet, kvalifiseringsprogram<br />
for voksne innvandrere og mangfoldsledelse er noen<br />
eksempler på dette.<br />
Arbeidsinnvandring, i tillegg til annen innflytting<br />
til <strong>kommune</strong>n, bidrar til økt mangfold i <strong>Stavanger</strong>s<br />
befolkning. Per. des. 2007 utgjorde innvandrerbefolkningen<br />
12.5 % av befolkningen. 8,4 % av befolkningen<br />
hadde bakgrunn fra ikke-vestlige land. Kommunen<br />
har fra 2008 inngått en fireårig avtale med<br />
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å ta imot<br />
440 flyktninger. Andre eksempler på mangfold er at<br />
en del av innbyggerne vil ha en homofil legning, og<br />
at en del av befolkningen av ulike grunner lever med<br />
nedsatt funksjonsevne.<br />
Boligbygging<br />
Boligbyggingen har vært stor etter årtusenskiftet.<br />
Rekkehus og blokkbebyggelse har økt på bekostning<br />
av eneboligandelen, og boligtypefordelingen<br />
er blitt mer som i de andre storbyene. Grunnlaget<br />
for denne utviklingen er lagt i FDP-J. Særlig de siste<br />
år er andelen små leiligheter blitt høy, som i noen<br />
tilfeller har ført til at barnefamiliers boligbehov ikke<br />
er tilfredsstilt. Det er behov for økt variasjon i boligstørrelser<br />
og universell tilgjengelighet må ivaretas<br />
strengere.<br />
Boligmarkedet i <strong>kommune</strong>n har lenge vært meget<br />
stramt. Dette skaper utfordringer i forhold til å skaffe<br />
arbeidskraft til etableringer i næringslivet og gjør<br />
det vanskelig å skaffe nok boliger til nyankomne<br />
flyktninger. Økt arbeidsinnvandringer bidrar også til<br />
å øke presset på leiemarkedet. Høye leiepriser skaper<br />
dessuten press på <strong>kommune</strong>ns botilbud til økonomisk<br />
vanskeligstilte familier. Studenter er også en<br />
utsatt gruppe i et stramt leiemarked.<br />
Levekårene i <strong>Stavanger</strong><br />
Kommunens levekårsundersøkelser belyser hvorvidt<br />
ressursene befolkningen kan nyttiggjøre seg<br />
for å styre egne liv, er likt fordelt. Levekårene er ikke<br />
knyttet til bydelsgrenser eller til et klart øst-vest<br />
skille. Minst gunstig ut kommer flere sentrums- og<br />
sentrumsnære levekårssoner. Levekårssonene som<br />
kommer best ut, omgir de sentrumsnære byområder<br />
i en halvsirkel.
I følge Statistisk sentralbyrås indeks for levekårsproblemer<br />
har <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> færre levekårsproblemer<br />
enn de fleste andre norske byer, herunder<br />
alle storbyene. Kommunens ressursbruk gjenspeiler<br />
det. <strong>Stavanger</strong> har hatt nedgang i antall sosialhjelpsmottakere<br />
de siste årene. Lav arbeidsledighet er en<br />
viktig forklaring på utviklingen. Det har vært vekst i<br />
inntekt og formue og bedring i materiell standard.<br />
Utdanningsnivået i befolkningen er høynet og arbeidsledigheten<br />
er lav. Helsetilstanden til befolkningen<br />
i<br />
<strong>Stavanger</strong> er gjennomgående god. Forskjellen mellom<br />
fattig og rik og andelen fattige har likevel økt<br />
etter årtusenskiftet. Utviklingen av levekårene har<br />
svært stor betydning for tjenestebehovene.<br />
Helse, omsorg og sosiale tjenester<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> gir pleie- og omsorgstjenester<br />
til omtrent 50 % av innbyggerne over 80 år. Dette er<br />
en høy andel sammenlignet med andre stor<strong>kommune</strong>r.<br />
Det er likevel kø for langtidsplasser i sykehjem.<br />
Kommunen har et udekket behov for plasser i bofellesskap,<br />
både til personer med psykisk utviklingshemming<br />
og personer med psykiske lidelser. Andelen<br />
eldre over 80 år øker etter 2017. Omsorg 2025 og Plan<br />
for psykisk helsearbeid er gjeldende planer som belyser<br />
framtidige utfordringer og tiltak.<br />
24<br />
Tjenestebehovet og kravene til det offentlige øker<br />
hos en befolkning som både har mer sammensatte<br />
problemstillinger og er mer ressurssterk enn tidligere.<br />
Kriminaliteten generelt går ned. Legevakten erfarer<br />
imidlertid at voldsskader i helgene har økt senere år.<br />
Oppvekst<br />
I 2007 hadde <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> en høyere dekningsgrad<br />
på barnehageplasser enn de fleste sammenlignbare<br />
<strong>kommune</strong>r og målet om full barnehagedekning<br />
er nådd i hht definert krav. Antall barn fra<br />
språklige minoriteter i barnehagene har økt fra 242<br />
i 2001 til 561 i 2008.<br />
Det er totalt sett god nok skolekapasitet i <strong>kommune</strong>n,<br />
men periodevis er det problemer med å tilby<br />
skoleplass for alle i nærområdet. Skolebruksplanen<br />
er under revisjon. Resultater fra nasjonale og lokale<br />
kvalitetsmålinger viser generelt gode resultater.<br />
Det er imidlertid store variasjoner skolene imellom.<br />
Omtrent 4 % av barnebefolkningen i <strong>Stavanger</strong> gis<br />
oppfølging fra barnevernet. Til enhver tid omfattes<br />
ca. 900 barn av tiltak.
Kultur<br />
Den nye kulturloven slår fast at <strong>kommune</strong>ne skal<br />
sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende<br />
og andre virkemiddel for å legge til rette for kulturvirksomhet.<br />
Det pågår arbeid med <strong>kommune</strong>delplan<br />
for kunst og kultur samt regional handlingsplan for<br />
kulturnæringene.<br />
Kultur er og har vært et prioritert område i <strong>Stavanger</strong>.<br />
I 2008 var <strong>Stavanger</strong> europeisk kulturhovedstad.<br />
Kulturhovedstadsåret viser hvordan kultur bidrar til<br />
utviklingen av byen og regionen. Satsingen har ført til<br />
sterkere samarbeidsstrukturer innenfor kulturområdet<br />
i regionen. Samarbeidet mellom kultur- og næringsaktører<br />
har også blitt tettere. Utbyggingen i Bjergsted<br />
innebærer et løft gjennom nytt konserthus og institusjoner<br />
for kunstfaglig opplæring. Det vil bli utført omfattende<br />
evaluering av kulturhovedstadsåret.<br />
<strong>Stavanger</strong> har et stort omfang av festivaler som inkluderer<br />
de fleste kunst- og kulturuttrykk. Videre finnes et<br />
mangfold av frivillige organisasjoner som gir et bredt<br />
tilbud av aktiviteter.<br />
Næring<br />
I ca. 10 år har <strong>Stavanger</strong> samarbeidet med nabo<strong>kommune</strong>ne<br />
om næringsplanlegging slik at <strong>kommune</strong>strukturen<br />
ikke skal skape hindringer for næringslivet.<br />
I 2007 ble <strong>Stavanger</strong>-regionen Næringsutvikling AS<br />
etablert, et næringsutviklingsselskap som har partnerskapsavtale<br />
med regionens 16 <strong>kommune</strong>r. Strategisk<br />
næringsplan er utformet i samarbeid mellom<br />
næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og<br />
<strong>kommune</strong>r. I 2008 ble tredje generasjon næringsplan<br />
politisk behandlet i <strong>kommune</strong>ne. I partnerskapsavtalen<br />
forplikter <strong>kommune</strong>ne seg til å ”Forankre egen<br />
næringsutviklingstrategi og plandokumenter i det felles<br />
strategidokumentet for <strong>Stavanger</strong>-regionen som er utarbeidet<br />
og godkjent av den enkelte <strong>kommune</strong>.”<br />
<strong>Stavanger</strong>-regionen er den mest internasjonale regionen<br />
i Norge. Gjennom flere generasjoner har det maritime-<br />
og petroleumsrelaterte næringsmiljøet vært en<br />
drivkraft. Nye næringsområder som er under utvikling<br />
i regionen, viderefører den internasjonale profilen.<br />
Dette gjelder for eksempel innen energi, mat, finans,<br />
kultur og reiselivsnæringene.<br />
<strong>Stavanger</strong> har flest arbeidsplasser i regionen. I flere år<br />
er det satset sterkt på kompetanseutvikling gjennom<br />
universitetsbygging og utvikling av forsknings- og<br />
nyskapingsmiljøene på Ullandhaug. Juni 2008 vedtok<br />
styret for UiS ”Strategidokument for Universitetet i<br />
<strong>Stavanger</strong>, 2009-2020”. Innenfor kulturfeltet er det satset<br />
på nye kompetansemiljø som Tou Scene og<br />
25<br />
Musikkparken i Bjergsted. Som regionsenter har <strong>Stavanger</strong><br />
et vertskapsansvar for kunnskapsinstitusjoner<br />
og strategiske næringsområder.<br />
Samfunnssikkerhet<br />
St.meld. nr 22 (2007 – 2008) ”Samfunnssikkerhet”<br />
foreslår at <strong>kommune</strong>ne pålegges beredskapsplikt:<br />
plikt til å utarbeide sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyser<br />
og beredskapsplaner. Ny plan- og bygingslov<br />
forutsetter sterkt engasjement for forebygging<br />
i kommunal planlegging. Det skal gjennomføres<br />
risiko- og sårbarhetsanalyser for utbyggingsområder.<br />
Hensynssoner er nytt virkemiddel i loven og er aktuelt<br />
å bruke i <strong>kommune</strong>planens arealdel ved denne<br />
revisjonen. Ny lov krever uavhengig kontroll i større<br />
og kompliserte bygge- og anleggstiltak.<br />
Behovet for risikostyring er økende pga. endrede<br />
klimatiske forhold, økt teknologiavhengighet, strukturendringer<br />
i samfunnet og endret nasjonalt og internasjonalt<br />
trusselbilde. Det krever systemforståelse,<br />
metodisk tilnærming og fokus på tiltak.<br />
Kommunens organisasjon<br />
Politisk organisering baserer seg på formannskapsmodellen.<br />
Kommunens politiske nivå preges av stabilitet.<br />
Ved inngang til gjeldende valgperiode ble det<br />
kun foretatt mindre justeringer i politisk organisering.<br />
Politisk organisering er bydelsvis med begrensede<br />
fullmakter.<br />
Administrativt er <strong>kommune</strong>n organisert i to myndighetsnivåer<br />
(rådmannsnivået og virksomhetsnivået).<br />
Siktemålet er at det skal være kort avstand mellom<br />
beslutningsnivåene, og mellom strategiutforming og<br />
utøvende virksomhet. Det er lagt vekt på at organiseringen<br />
skal sikre tydelig fokus på så vel helhet, strategi<br />
og utvikling som på gode og effektive tjenester.<br />
Omtrent 9000 personer er ansatt i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
Det har vært en stor utfordring de siste årene<br />
å rekruttere og holde på ansatte. Arbeidsgiverstrategien<br />
til <strong>kommune</strong>n skal være med å videreutvikle<br />
<strong>kommune</strong>n som en attraktiv arbeidsgiver.<br />
Styringssystemet bygger på prinsipper fra balansert<br />
målstyring. Sammenheng mellom arbeidsmiljørelaterte<br />
forhold, arbeidsprosesser, økonomiske rammer<br />
og tjenesteproduksjon skal vektlegges i utvikling<br />
av tjenester og organisasjon. Mål- og resultatstyring<br />
fordrer tydelig kobling mellom mål vi setter oss, økonomiske<br />
prioriteringer, tiltak som gjennomføres og<br />
resultatvurderinger. Gjennom planrevisjonen skal det<br />
legges tilrette for direkte kobling mellom langsiktig<br />
del av <strong>kommune</strong>planen og handlings- og økonomiplanen.
Utviklingen av <strong>kommune</strong>ns organisasjon reflekterer<br />
bevisst satsing på brukermedvirkning gjennom<br />
åpenhet, dialog og større valgfrihet for brukerne. Brukertilbakemeldinger<br />
brukes systematisk på samtlige<br />
organisatoriske nivå for å tilpasse tjenestetilbudet.<br />
Bestiller- og utførerorganisering gir tydelig innhold og<br />
nivå på tjenestetilbudet, som igjen legger til rette for<br />
valgfrihet for brukerne.<br />
En tett region med korte avstander, felles arbeidsmarked<br />
og bolig- og rekreasjonsområder setter rammer<br />
for den kommunale organisasjonen. <strong>Stavanger</strong>-regionen<br />
har et stort omfang av regionalt samarbeid og<br />
interkommunale løsninger for tjenesteproduksjonen.<br />
UTDYPING AV MÅLENE<br />
Mangfold og deltakelse<br />
Satsingsområder innenfor målområdet:<br />
• Bred deltakelse i samhandlings- og beslutningsprosesser<br />
• Styrke lokaldemokratiet og stimulere til offentlig<br />
debatt<br />
• Utvikle dialogen med innbyggerne<br />
• Styrke mangfoldet og sikre lik tilgang til samfunns<br />
deltakelse<br />
En robust offentlig sektor er grunnleggende for vårt<br />
velferdssamfunn, men det offentlige kan ikke løse<br />
velferdsoppgavene alene. Velferdssamfunnet må<br />
opprettholdes og videreutvikles i et samspill mellom<br />
innbyggere, myndigheter, organisasjoner, næringsliv<br />
og brukergrupper. Nær dialog utløser positiv energi og<br />
vilje til samhandling til det beste for alle, og er derfor<br />
et viktig bærekraftprinsipp. Kommuneplanarbeidet<br />
må synliggjøre hvordan deltakelse og innflytelse kan<br />
stimuleres og videreutvikles slik gjeldende lovverk<br />
forutsetter.<br />
Utviklingen går i retning av mindre oppslutning om<br />
det representative demokratiet, i form av lavere valgdeltakelse.<br />
Endring i styrkeforholdet mellom brukerdemokratiet<br />
og det representative folkevalgte demokratiet<br />
viser seg i form av økt fokus og engasjement<br />
i enkeltsaker. Dette kan gå på bekostning av de mer<br />
helhetlige og kollektive løsningene. Kommuneplanarbeidet<br />
må se på hvordan en kan styrke lokaldemokratiet,<br />
samt hvordan en kan sikre balanse mellom ulike<br />
deltakelsesformer.<br />
Klarere brukerrettigheter og åpenhet i forhold til frie<br />
brukervalg har gitt økte muligheter til direkte deltakelse<br />
og individuelt basert engasjement. Brukerundersøkelser<br />
som gjennomføres regelmessig for en rekke<br />
26<br />
tjenester i <strong>kommune</strong>n kan utfylles av andre former<br />
for brukerdeltakelse, som for eksempel driftsstyrer<br />
og brukerråd. I planprosessen blir det særlig viktig<br />
å fokusere på hvordan en kan tilrettelegge for økt<br />
medvirkning, bl.a. gjennom bruk av ny teknologi.<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> har et rikt mangfold. Oppfyllelse<br />
av lovverket rundt antidiskriminering og tilgjengelighet<br />
har konsekvenser for hvordan <strong>kommune</strong>n<br />
håndterer forskjellene som ligger i mangfoldet.<br />
I <strong>kommune</strong>planarbeidet vil en vurdere tiltak for å<br />
sikre at innbyggerne ikke utsettes for diskriminering.<br />
Innbyggerne skal gis et likeverdig grunnlag for meningsytring<br />
og deltakelse. I <strong>kommune</strong>planarbeidet<br />
vil administrasjonen gjennomføre møter for å øke<br />
medvirkningen også fra grupper som ikke er så lette<br />
å nå. Kommunen må etterstrebe å sikre lik samfunnsdeltakelse<br />
for alle grupper og hindre at det skapes<br />
barrierer. Gjennom <strong>kommune</strong>planen må det fokuseres<br />
på hvordan tjenestetilbud, fysiske og strukturelle<br />
rammer skal fungere inkluderende.<br />
Handlekraftig organisasjon<br />
Satsingsområder innenfor målområdet:<br />
• Organisasjon som tilrettelegger for en bære-<br />
kraftig utvikling<br />
• Utvikle den tilpasningsdyktige organisasjonen<br />
• Utvikle <strong>kommune</strong>n som kunnskaps- og kompe-<br />
tanseorganisasjon<br />
• God ressursutnyttelse<br />
Utviklingen av <strong>kommune</strong>ns tjenestetilbud og organisasjon<br />
skal reflektere behovene i befolkningen i<br />
dag og samtidig ta høyde for utviklingen i behov og<br />
demografisk sammensetting framover. Dette krever<br />
en tilpasningsdyktig og framtidsrettet organisasjon.<br />
I bærekraftperspektiv må <strong>kommune</strong>n sikre balanse<br />
mellom å gi tilfredsstillende tilbud og å prioritere<br />
ressursbruk til forebyggende tiltak. Planprosessen<br />
må belyse hvordan en skal ivareta framtidige generasjoners<br />
valgmuligheter.<br />
I <strong>kommune</strong>planarbeidet må en se på hvordan en<br />
gjennom organisering kan legge til rette for samhandling,<br />
individuell tilpasning og nærhet til tilbudet<br />
på en måte som ivaretar behovet for helhetlig<br />
styring. I planprosessen må en drøfte hvem som skal<br />
utføre de kommunale velferdstjenestene, samt grensesnittet<br />
mellom <strong>kommune</strong>ns tjenesteapparat og<br />
frivillige organisasjoner, utdannings- og kunnskapsmiljøer<br />
og det private næringsliv.
Kommunens verdifundament beskriver en åpen organisasjon<br />
som tilrettelegger for dialog og medvirkning<br />
også med utsatte grupper. Skal <strong>kommune</strong>n gå foran i<br />
utviklingen og skape framtiden, blir det viktig å søke<br />
kunnskap i samarbeid med både lokale og regionale<br />
aktører. Økende forventninger blant brukerne krever<br />
åpen kommunikasjon og forventningsavklaring. Utvidet<br />
arbeidsmarked og økt flytting over landegrenser<br />
legger premisser for tjenesteutviklingen og intern<br />
organisering. I drift og planlegging må det legges til<br />
rette for likeverdige tilbud til samtlige innbyggere.<br />
Konkurranse om arbeidskraft gjør at <strong>kommune</strong>n må<br />
synliggjøre sin rolle som attraktiv arbeidsgiver og<br />
samfunnsaktør. Velfungerende arbeidsplasser som gir<br />
utviklingsmuligheter for den enkelte medarbeider, vil<br />
være avgjørende for å beholde og rekruttere ønsket<br />
personell. Ansatte vil være opptatte av at arbeidet er<br />
meningsfullt og faglig stimulerende. Kommunens arbeidsgiverstrategi<br />
må også i framtiden stimulere til at<br />
ansatte gis handlingsrom og får nytte sin kompetanse<br />
best mulig. Det bør legges opp til at kompetanseutvikling<br />
både blir en konsekvens av og en forutsetning for<br />
samfunns – og tjenesteutvikling i takt med endringer i<br />
innbyggernes behov.<br />
Kommunen må oppfordre til nytenking og ta i bruk<br />
nye løsninger med rasjonelle måter å jobbe på. Det må<br />
legges opp til utvikling av framtidsrettede, teknologiske<br />
løsninger og en best mulig anvendelse av <strong>kommune</strong>ns<br />
”kompetansekapital”.<br />
Det er sammenheng mellom langsiktig økonomistyring<br />
og <strong>kommune</strong>ns muligheter til å gi gode tjenester<br />
til innbyggerne. For at <strong>kommune</strong>ns økonomi skal være<br />
bærekraftig, må nivået for <strong>kommune</strong>ns tjenestetilbud<br />
planlegges i et langsiktig perspektiv. Utgiftsøkning og<br />
økning i tjenesteproduksjonen må planlegges på en<br />
måte som tar hensyn til at <strong>kommune</strong>ns økonomiske<br />
utvikling vil variere over tid. Netto driftsresultat og<br />
Fra forestillingen ”Det tusende hjerte” på Rogaland teater<br />
Foto: E. Ashley<br />
28<br />
gjeldsgrad er sentrale indikatorer i <strong>kommune</strong>ns økonomistyring.<br />
At <strong>kommune</strong>n har et langsiktig perspektiv<br />
når den fastsetter mål for disse, skal bidra til solid<br />
økonomi og sikre at både <strong>kommune</strong>ns tjenestetilbud<br />
og investeringer er bærekraftige.<br />
Innholdet i andre deler av <strong>kommune</strong>planen kan få<br />
konsekvenser for utredningsbehov og valg av strategier<br />
i forhold til <strong>kommune</strong>organisasjonen.<br />
En god by å bo i<br />
Satsingsområder innenfor målområdet:<br />
• Sikre gode nærmiljø<br />
• Fortette med kvalitet<br />
• Balansert byvekst<br />
• Sosial integrering og utjevne levekår<br />
• Tilrettelegge for god folkehelse<br />
• Et kvalitativt godt tjenestetilbud fra vugge til grav<br />
• Skape en trygg by<br />
Utgangspunktet for utviklingen av <strong>Stavanger</strong> er at<br />
alle skal gis likeverdige muligheter til å leve et godt<br />
liv. Geografisk opphoping av levekårsproblemer skal<br />
reduseres, og en balansert boligstruktur og gode bomiljøer<br />
i alle bydeler vil bidra til det. En fortetting med<br />
dette som utgangspunkt, kan bidra til å utjevne forskjellene<br />
mellom levekårssonene. Evaluering av senere<br />
års fortetting viser forbedringspotensiale. De fleste behov<br />
bør dekkes i nærmiljøet; barnehage, skole, andre<br />
kommunale tjenester, idrettsanlegg, turområder m.m.<br />
Spennende nærmiljøer gir barn, unge og voksne et<br />
rikere liv gjennom sosial samhandling og kulturell utfoldelse.<br />
Slike bomiljø bidrar til at ungdom ikke trekkes<br />
til sentrum, og er kriminalitetsforebyggende og<br />
trygghetsskapende. Det åpner for folkevekst og mindre<br />
transportbehov. I et bærekraftperspektiv gir en by<br />
som er god å bo i, trivsel og glede som igjen fører til<br />
større engasjement og bruk av krefter og kunnskaper<br />
til egen og fellesskapets beste. Sosiale problemer, kriminalitet,<br />
skader og ulykker kan reduseres.<br />
I arealdelen betyr bærekraftsprinsippet at den utbygde<br />
byen skal utnyttes optimalt. Det gir god økonomi,<br />
begrenser arealbruken, effektiviserer transport og<br />
energibruk og styrker innbyggernes tilhørighet. Høy<br />
befolknings- og arbeidsplasstetthet langs kollektivaksene<br />
gir mulighet for godt kollektivtilbud og tett by<br />
med korte avstander gir muligheter for å sykle og gå.<br />
For høy utnyttelse kan gi negativ effekt på trivsel og<br />
levekår.
SSB sine nye framskrivinger av folkemengden viser<br />
mye høyere befolkningsvekst for <strong>Stavanger</strong> i <strong>kommune</strong>planperioden<br />
enn ved forrige revisjon. Egne<br />
framskrivinger vil bli utarbeidet og legges til grunn<br />
for <strong>kommune</strong>planen. Endrede forutsetninger om økt<br />
arbeidsinnvandring øker usikkerheten rundt framtidig<br />
innbyggertall. Rådmannen anbefaler at det utredes<br />
en mest sannsynlig befolkningsframskriving, men<br />
at <strong>kommune</strong>n har en strategi for å håndtere en høyere<br />
folkevekst. God byutvikling har balansert vekst<br />
som både gir verdiskaping, utbyggingsarealer også<br />
for neste generasjoner og gode boligområder. Kommuneplanen<br />
må analysere konsekvenser ved ulike<br />
vekstalternativer og drøfte virkemidler for å nå målsatt<br />
folkevekst. Dersom boligbygging skal nyttes som<br />
regulerende virkemiddel, må tiltak for å sikre alle bolig<br />
drøftes.<br />
For å gi alle muligheter til å leve et godt liv, må fattigdom<br />
reduseres. Det blir viktig med tiltak som får folk i<br />
arbeid. Kommunen trenger gode tiltak for sosial inkludering<br />
av barn og unge. Utsatte grupper må vurderes<br />
spesielt. Helhetlige tilbud for alvorlig psykisk syke og<br />
forebyggende psykososialt arbeid overfor barn og<br />
unge må styrkes. Et mål kan være at <strong>Stavanger</strong> blir en<br />
by hvor ingen lider som følge av rusmisbruk og vold<br />
hjemme. Kommunens muligheter til å ha en boligpolitikk<br />
som ivaretar vanskeligstilte grupper må vurderes.<br />
Godt folkehelsearbeid innebærer både tiltak for å<br />
bedre befolkningens helse og tiltak for å bidra til en<br />
jevnere fordeling av faktorer som påvirker helsen.<br />
God oversikt er en forutsetning for å kunne iverksette<br />
målrettede og målbare tiltak. Det bør bli lettere for<br />
den enkelte å ta ansvar for egen helse blant annet<br />
gjennom å sikre gode muligheter for fysisk aktivitet.<br />
Skal <strong>Stavanger</strong> være en god by å bo i, fordrer det ikke<br />
bare at de fleste behov kan dekkes nært hjemmet, det<br />
fordrer også at innbyggerne møter et kvalitativt godt<br />
tjenestetilbud fra vugge til grav. Når full barnehagedekning<br />
er oppnådd må fokus enda tydeligere rettes<br />
mot kvalitet i innholdet, på samhandlingsprosesser i<br />
lek og læring, på at barnehagen blir en god læringsarena<br />
for alle barn. <strong>Stavanger</strong>skolen skal fortsette å stille<br />
seg høye læringsmål, elevenes læring og mestring<br />
skal gi trivsel og elevene skal gå ut av grunnskolen<br />
med god basiskompetanse i lesing, skriving, tallforståelse<br />
og IKT. Mestring er også viktig for mottakere<br />
av sosial- og helsetjenestene. Brukermedvirkning og<br />
rettferdig fordeling av tjenestetilbudet vil være viktige<br />
strategier for å sikre god kvalitet i tilbudet. I møte med<br />
tjenestemottaker må brukers sterke sider styrkes, og<br />
bruker må gis anledning til å delta aktivt i utforming<br />
av eget tilbud. Tiltakskjeden må utvikles ut fra brukernes<br />
behov.<br />
30<br />
Opplevelse av trygghet er viktig i et samfunn som er<br />
godt for alle. Dette fordrer fokus på reduksjon av kriminalitet,<br />
skader og ulykker samt å tilrettelegge for sosiale<br />
fellesskap. Dette er kanskje den største utfordringen<br />
for samfunnssikkerheten i tiden som kommer sammen<br />
med det å forebygge og håndtere konsekvenser av<br />
klimaendringene vi ser konturene av. I store interkommunale<br />
prosjekter har ikke regionen tilstrekkelige<br />
rutiner som sikrer samfunnssikkerheten. Internt i <strong>kommune</strong>n<br />
må de forskjellige tjenesteområdene bli bedre<br />
til å samarbeide på tvers for å utvikle et tryggere samfunn.<br />
Det bør utredes tiltak for å redusere voldsskader i<br />
sentrum i helgene.<br />
Regionsenter med internasjonalt engasjement<br />
Satsingsområder innenfor målområdet:<br />
• Utvikle <strong>Stavanger</strong>s internasjonale engasjement<br />
• Utvikle <strong>Stavanger</strong>s motorrolle i regionen<br />
• Styrke <strong>Stavanger</strong>s omdømme nasjonalt og<br />
internasjonalt<br />
• Utvikle kulturbyen og byens identitet<br />
<strong>Stavanger</strong>-regionens internasjonale tilknytning er et<br />
godt utgangspunkt for å bygge et samfunn preget av<br />
åpenhet, inkludering og mangfold. <strong>Stavanger</strong>-regionen<br />
skal være en ”åpen havn” overfor ulike kulturer, idèer,<br />
meninger og uttrykksformer. Regionen konfronteres<br />
daglig med globale og nasjonale krefter og utfordringer.<br />
På den ene siden høy oljepris og historisk høykonjunktur,<br />
på den andre siden radikal klimabevissthet<br />
og internasjonal matvarekrise. Stramt arbeidsmarked<br />
har ført til markert økning i arbeidsinnvandring med<br />
krevende oppgaver med hensyn til holdninger og integreringspraksis,<br />
men også muligheter for å utvikle<br />
mangfoldet.<br />
En stor global utfordring for vestlige land er et enormt<br />
forbruk av energi og varer med uttapping av ikke fornybare<br />
ressurser. Lokalt fører utfordringen til økt fokus<br />
på bl.a. miljø- og energivennlige bygg, miljøvennlige<br />
kjøretøy, redusere bilbruken, lokalprodusert, økologisk<br />
mat og etisk handel.<br />
<strong>Stavanger</strong> kan ved utadrettet engasjement bidra til<br />
styrket global bærekraftig utvikling gjennom bruk av<br />
vår kompetanse på demokratiutvikling, utdanning,<br />
klima og energi. Skal <strong>Stavanger</strong>-regionen utvikle status<br />
som internasjonal region, er det viktig å tiltrekke seg<br />
internasjonale bedrifter, utvikle internasjonale allianser<br />
og fremme internasjonal samhandling.<br />
Å være åpen for å hente impulser utenfra samtidig<br />
som en profilerer <strong>Stavanger</strong> nasjonalt og internasjonalt<br />
er helt sentralt i arbeidet med å skape framtiden. Det<br />
handler om å sette byen på kartet for å beholde og<br />
trekke studenter, kultur og næringsvirksomhet til byen.
Storbyenes rolle i forhold til regionalutviklingen må<br />
styrkes ytterligere for å få til en balansert nærings- og<br />
befolkningsstruktur i landet. Det fordrer en styringsform<br />
som krever nytenking om makt der fokus er på<br />
nettverkssamarbeid og samfunnsproduksjon heller<br />
enn på hierarkisk styring og samfunnskontroll.<br />
Alternative strategier for utvikling av regionale samarbeidsløsninger:<br />
1. Kommunene løser egne oppgaver innenfor egne<br />
grenser og vertskapsrollen for regionale og nasjo-<br />
nale institusjoner<br />
2. Satser på egen og regionens utvikling gjennom<br />
interkommunale og interregionale samarbeids-<br />
løsninger<br />
Disse alternative strategiene kan drøftes i <strong>Stavanger</strong>bilder<br />
2025.<br />
Et variert kulturtilbud er viktig både for å utvikle regionsenteret<br />
og for å utvikle en by som er god å bo i.<br />
Kommuneplanens oppgave blir å se kultur i sammenheng<br />
med bysamfunnets øvrige utvikling. Den sentrale<br />
utfordringen er hvordan <strong>kommune</strong>n sikrer langtidseffektene<br />
av <strong>Stavanger</strong> 2008 med hensyn til utvikling<br />
av kulturell infrastruktur, samarbeidsstrukturer/<br />
organisering og finansiering. Det blir særlig viktig å<br />
finne metoder for å nå ut til et bredere publikum og<br />
bygge ned terskler mht. økonomiske, fysiske, helsemessige<br />
eller sosiale forutsetninger.<br />
32<br />
Nyskapende og robust næringsliv<br />
Satsingsområder innenfor målområdet:<br />
• Innovere satsing på energi, mat og nye<br />
næringsklynger<br />
• Tiltrekke kompetansebedrifter<br />
• Utvikle <strong>Stavanger</strong> som universitets- og studentby<br />
• Effektiv og miljøvennlig næringstransport<br />
• Utvikle nærings- og byomformingsområder<br />
<strong>Stavanger</strong>-regionens næringsliv er sterkere markedsbasert<br />
og konkurranseutsatt enn i de øvrige storbyregionene<br />
i Norge. Det gjør <strong>Stavanger</strong> sårbar. I den<br />
oppdaterte strategiske næringsplan for <strong>Stavanger</strong>regionen<br />
erkjennes at vår oljeposisjon må utvikles<br />
til en energiposisjon. <strong>Stavanger</strong>-regionen skal være<br />
energisk gjennom å utvikle seg som ledende på<br />
energi og miljø, utvikling av alternative energiformer<br />
og attraktive internasjonale arbeidsplasser. Kommuneplanen<br />
må bidra til en slik utvikling og en mangfoldig<br />
næringsstruktur slik at sårbarhet for endringer<br />
i petroleumsnæringen reduseres.<br />
Lav arbeidsledighet gir inntekter for husholdninger<br />
og <strong>kommune</strong> og reduserer samfunnskostnadene.<br />
Nytenking og kreativitet i forhold til bærekraftig<br />
forbruk bidrar til rekruttering av ny kompetanse og<br />
eksport. Regionen trenger tett samarbeid mellom
<strong>kommune</strong>ne, næringsliv og FoU-miljøer for å være i<br />
front på klima- og energispørsmål.<br />
Kommuneplanen får en viktig rolle når regionens nylig<br />
vedtatte Strategisk næringsplan skal følges opp i<br />
<strong>kommune</strong>n. Det blir viktig å fokusere på hvilke særlige<br />
problemstillinger og utfordringer <strong>Stavanger</strong> har.<br />
Klimaendringene kan få innflytelse på landbruk, reiseliv<br />
og andre næringer. Konsekvenser i forhold til<br />
omlokalisering er usikre og bør overvåkes. <strong>Stavanger</strong>regionens<br />
muligheter for å oppnå økt verdiskaping og<br />
grunnlag for økt velferd skal utnyttes når det gir bærekraftig<br />
bruk av ressursene. <strong>Stavanger</strong>-regionen regnes<br />
som den regionen som har høyest konkurransekraft<br />
og verdiskaping i Norge, særlig innen satsingsområdene<br />
energi og mat. Men hovednæringen energisektoren<br />
er konjunkturfølsom. Strategiplanens fokus på<br />
mat og energi er viktig for klima- og energiarbeidet.<br />
Matfokuset bør rettes mer mot foredling og økomat.<br />
Regionens videre utvikling vil avhenge av hvor attraktiv<br />
den klarer å være for lokalisering av kompetanseintensive<br />
bedrifter som unge opplever det attraktivt<br />
å jobbe i. Infrastruktur, kompetent arbeidskraft,<br />
kompetansemiljøer, kultur og opplevelse er viktig når<br />
bedrifter velger lokalisering. Spennende arbeidsplasser<br />
avgjør hvor de unge, mobile med høy utdannelse<br />
velger å etablere seg. Victor D. Norman ved NHH har<br />
oppsummert faktorer som avgjør unges bostedsvalg:<br />
• Faglige utfoldelsesmuligheter<br />
• Jobbmessige valgmuligheter – mer enn en gang<br />
• Valgmuligheter for mer enn èn i familien<br />
• Sosialt nettverk<br />
• Bokvalitet, natur og kultur<br />
Systematisk kompetansebygging og sterk satsing på<br />
høyere utdanning og forskning er avgjørende for videreutvikling<br />
av samfunns- og næringslivet. Universitetet<br />
i <strong>Stavanger</strong>, IRIS og <strong>Stavanger</strong> Universitetssykehus<br />
spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet. Den videre utvikling<br />
av universitets- og studentmiljøer er avhengig<br />
av en fortsatt utbygging av antallet studentboliger,<br />
transport- og tjenestetilbud. I en videreutvikling av<br />
universitetsbyen er det ønskelig at universitetet blir<br />
mer synlig i sentrum.<br />
Sterk satsing på miljøvennlig transport er en forutsetning<br />
for optimal nytte av vegnettet, parallelt bidrar slik<br />
transport til et bedre bymiljø og god helse. Næringslivet<br />
er opptatt av transportøkonomi. Reiseavstander<br />
har betydning, men tidsaspektet er viktigst. I vår region<br />
er avstandene korte i forhold til andre storbyregioner<br />
i Norge, men vegnettet er på flere strekninger utnyttet<br />
opp til kapasitetsgrensen. Når vi fortetter byen,<br />
33<br />
vil køproblemene øke og spre seg til nye steder.<br />
Det vil gi næringslivet dårligere rammebetingelser<br />
fordi næringstrafikk er svært bilbasert. Det er derfor<br />
om å gjøre å få annen trafikk over på alternative<br />
reisemidler og slik frigi kapasitet på vegnettet.<br />
UTREDNINGSBEHOV OG OPPFØLGINGSOPPGAVER<br />
Et sentralt verktøy i arbeidet med å utvikle <strong>kommune</strong>planen<br />
er framtidsbilder for bysamfunnets utvikling;<br />
<strong>Stavanger</strong>bilder 2025. <strong>Stavanger</strong>bildene skal gi grunnlag<br />
for et helhetlig og målrettet grep særlig på samfunnsdelen,<br />
men også på <strong>kommune</strong>planen samlet<br />
sett. Satsingsområdene i samfunnsdelen skal bli tydeligere<br />
gjennom arbeidet med scenarier. Trolig vil det<br />
dukke opp områder som krever egne utredninger<br />
etter at arbeidet med <strong>Stavanger</strong>bilder 2025 er avsluttet.<br />
Kommunen skal også gjennomføre en innbyggerundersøkelse<br />
som skal gi innspill til revisjon av <strong>kommune</strong>planen.<br />
Innenfor noen tema er det kjente utredningsbehov<br />
som foreslås gjennomført:<br />
Befolkningsframskrivinger: Alternative framskrivinger<br />
utarbeides. Framskrivingene knyttes til <strong>Stavanger</strong>bilder<br />
2025 ved at målene og forutsetningene vektlegges<br />
på ulik måte i ulike framtidsbilder.<br />
Regional organisering: Utrede bruk av governance/<br />
nettverkstyring som organisasjonsform i <strong>Stavanger</strong><br />
<strong>kommune</strong> og regionen med fokus på fordeler og<br />
ulemper. Legges fram som egen sak til politisk behandling.<br />
Risiko og sårbarhet (ROS):<br />
• SiGVe-Prosjektet (Samfunnssikkerhet i GIS på<br />
Vestlandet) må følges opp. Det etableres system<br />
for kartfesting og presentasjon av informasjon og<br />
systematisering av foreliggende ROS-analyser<br />
• ROS-arbeidet fra forrige planrevisjon må følges<br />
opp: På overordnet nivå med radonkartlegging<br />
og vindstudier, og på detaljert nivå for nye<br />
utbyggingsområder og ny infrastruktur<br />
• Det må arbeides videre med å ta i bruk GISsimuleringsverktøyet<br />
som er utviklet for ulike<br />
risikoforhold<br />
• Utrede omfang og konsekvenser av vold i sentrum
AREALDELEN<br />
Arealdelen inngår i <strong>kommune</strong>planens langsiktige<br />
del. Den tar utgangspunkt i <strong>kommune</strong>planens overordnede<br />
retningslinjer for den fysiske, økonomiske,<br />
sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen i <strong>kommune</strong>n,<br />
slik dette er skissert i samfunnsdelen. Arealdelen<br />
skal samtidig sikre gjennomføringen av nasjonale og<br />
regionale retningslinjer for arealpolitikk. Arealdelen<br />
består av et juridisk kart med utfyllende bestemmelser<br />
for arealbruk og retningslinjer for videre planlegging<br />
og saksbehandling.<br />
Revidert plan- og bygningslov introduserer grønnstruktur<br />
som nytt arealbruksbegrep. I tillegg åpnes det<br />
for å avgrense hensynssoner hvor det kan angis særlige<br />
krav til sikkerhet, støynivå, landbruk, friluftsliv og<br />
særlige krav til infrastruktur. Normer og retningslinjer<br />
knyttes på denne måten til lovverket på en enhetlig<br />
og enkel måte. Det nye opplegget vil kreve en gjennomgang<br />
og presisering av gjeldende normer og<br />
retningslinjer.<br />
SAMORDNET AREAL OG TRANSPORT<br />
Mål om endret reisemiddelbruk er vedtatt i en rekke<br />
kommunale og regionale dokumenter, men utviklingen<br />
har gått i motsatt retning. Kommuneplanen<br />
må bidra til å komme videre fra gode ord til konkret<br />
handling som gir resultater. Se også avsnitt om reisevaner<br />
side 43.<br />
Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren<br />
(FDP-J) har som mål å sikre regionale helhetsløsninger<br />
forankret i prinsippet om bærekraftig utvikling.<br />
Den gir føringer for arealplanlegging i <strong>kommune</strong>ne.<br />
Planen viser m.a. en langsiktig grense mellom tettestedsområde<br />
og landbruk. Innenfor tettstedsområdet<br />
rettes særlig fokus på:<br />
• Godt leve- og oppvekstmiljø og effektiv arealbruk<br />
• Vern av ikke-fornybare arealressurser<br />
• Samordnet areal- og transportplanlegging<br />
• Styrking av byenes og tettstedenes sentra.<br />
Planen justeres nå for politisk behandling i 2009. Rådmannen<br />
vil følge dette opp i <strong>kommune</strong>planprosessen.<br />
Samordnet areal- og transportplanlegging må fokuseres<br />
sterkt i <strong>kommune</strong>planen for å minimalisere<br />
transportbehovet og øke andelen miljøvennlig transport.<br />
Kommuneplanen må vise hovedtraseer for kollektivtrafikk<br />
og gi retningslinjer / bestemmelser om<br />
standardkrav. FDP-J vil gi innspill både til samordnet<br />
areal og transport og til hovedkollektivtraseer.<br />
35<br />
Bybane og sykkelstamvei er under planlegging. Aktuelle<br />
føringer tas inn i <strong>kommune</strong>planen.<br />
Utredningsbehov<br />
Kommunale og regionale planer, bestemmelser og<br />
retningslinjer om transport må gjennomgås for å<br />
klargjøre om det er tema som ikke er ivaretatt og<br />
som derfor må tas opp ved revisjon av <strong>kommune</strong>planen.<br />
Mellom annet må avkjørsler til kommunal vei<br />
vurderes med tanke på klare saksbehandlingsregler.<br />
Samordnet areal- og transportplanlegging: balanse<br />
mellom arbeidsplasser og boliger i bydelene utredes.<br />
Rekkefølge av utbygging må koordineres med infrastruktur<br />
og plassering av funksjoner som medfører<br />
mye transport som f.eks arbeidsplasser, barnehager<br />
og andre servicetilbud.<br />
KVALITET<br />
Gjeldende arealdel fokuserer arkitektur og byggeskikk<br />
som viktige innsatsområder. Kommunen prioriterer<br />
arkitektkonkurranse tilknyttet større offentlige<br />
og private anlegg.<br />
For eksisterende bebyggelse gjelder estetiske retningslinjer.<br />
Disse er bindende for saksbehandling og<br />
retningsgivende for regulering. Det er slike retningslinjer<br />
tilknyttet Trehusbyen, brygge- naustområder<br />
og etterkrigsbebyggelsen. Retningslinjene skal sikre<br />
miljø, egenart og bygningsmessige kvaliteter. Kulturminneplanen<br />
som er under rullering kan gi signaler<br />
om justering av retningslinjene.<br />
Gjeldende lekeplassnorm ble vedtatt i bystyret i<br />
1991. Den er utformet for å sikre barn gode lekemuligheter<br />
i boligfelt, ofte med lav tomteutnyttelse og<br />
bygget på jomfrulig mark. Andel nye boliger i felt<br />
har lenge vært synkende og tendensen vil fortsette.
De senere årene er opp til 90 % av nye boliger bygget<br />
som fortetting med til dels høy tomteutnyttelse.<br />
Størstedelen er bygget i byomformingsområder<br />
med bymessig preg. Lekeplassnormen er ikke egnet.<br />
Den må justeres for å sikre byrom med høy kvalitet<br />
og tilbud til alle aldersgrupper.<br />
Fortetting i villaområder er betydelig. Hager deles fra<br />
og bebygges. Dette har miljømessige konsekvenser.<br />
Gjeldende <strong>kommune</strong>plan har ikke retningslinjer for å<br />
saksbehandle delingssøknader i utbygde områder.<br />
Utredningsbehov<br />
Det gjennomføres en analyse av kvalitet i nye boligområder.<br />
Parallelt skal litteratur om emnet sammenfattes.<br />
Dette vil danne grunnlag for å foreslå ny norm<br />
for uteområder.<br />
Konsekvenser av tomtedeling i utbygde villaområder<br />
utredes og evt. foreslås retningslinjer for tomtedeling,<br />
for eksempel angående krav til tomtestørrelse.<br />
36<br />
BOLIGFELT OG OFFENTLIGE TOMTEAREALER<br />
Gjeldende arealdel forutsetter at 40 % av nye boliger<br />
bygges i felt. Andelen har imidlertid sunket til bare<br />
10 %. Samtidig har boligbyggingen hatt nær dobbelt<br />
så stort omfang i forhold til det som var forutsatt.<br />
Samlet får dette betydning for beregning av behov<br />
for nytt byggeland. Skjevheter i boligtilbudet, skolekapasitet<br />
og andre tjenestetilbud kan også gi grunnlag<br />
for å foreslå nye utbyggingsområder. Gjeldende<br />
arealdel forutsetter produksjon av utleieboliger, m.a.<br />
for studenter, unge og vanskeligstilte. Dette er i liten<br />
grad fulgt opp.<br />
Boligproduksjon preges av en stor andel meget små<br />
boliger. Kanskje bør det settes en nedre grense for<br />
størrelse på boliger.<br />
Rådmannen legger til grunn at modellen med kommunale<br />
hovedutbyggingsområder fortsetter.<br />
Utredningsbehov<br />
Kapasitet i allerede frigitte byggeområder utredes<br />
og sammenholdes med forventet befolkningsutvikling.<br />
Supplert med behov for tomtegrunn til andre<br />
funksjoner som skole, sykehjem og barnehager og<br />
idrettsanlegg, vil dette munne ut i bydelsvise behov
for nye byggeområder til boliger og offentlige formål.<br />
Administrasjonen er bedt om å utrede boligbygging<br />
på Åmøy.<br />
NÆRINGS- OG BYOMFORMINGSOMRÅDER<br />
Gjeldende arealdel viser fire større områder for næring:<br />
Dusavik, Buøy, Hillevåg og Forus. Byomformingsområdene<br />
er tilrettelagt for blandet bymessig bebyggelse<br />
med et betydelig innslag av næring. I praksis har<br />
det så langt vist seg at andelen næring er blitt meget<br />
liten. Universitetsområdet er interessant lokaliseringssted<br />
for kompetansebedrifter. <strong>Stavanger</strong> sentrum,<br />
bydels- og lokalsentre er attraktive lokaliseringssteder<br />
for et bredt spekter av næring.<br />
<strong>Stavanger</strong>-regionen Næringsutvikling har trukket opp<br />
en samlet strategi for næringsarealer i regionen. Det<br />
pekes på viktigheten av riktig lokalisering, gode transportmuligheter,<br />
profilering, forutsigbarhet og profesjonell<br />
styring. <strong>Stavanger</strong> formannskap behandlet<br />
rapporten januar 08 og vedtok mellom annet at ”<strong>Stavanger</strong><br />
<strong>kommune</strong> er positiv til å delta i arbeidet med å<br />
etablere et forpliktende utviklingsprogram for regionens<br />
strategiske næringsområder”.<br />
37<br />
Det ble også vedtatt oversendelsesforslag om at Forusstranda<br />
nord bør vurderes omdisponert til boligbygging<br />
og/eller arbeidsplassintensive næringer.<br />
<strong>Stavanger</strong>-regionen Næringsutvikling har etablert et<br />
prosjekt for å videreføre arbeidet med de strategiske<br />
næringsområdene i regionen i nær dialog og koordinert<br />
med pågående fylkesdelplanarbeid.<br />
Det ventes fortsatt sterk næringsvekst. Det er betydelig<br />
potensial innenfor byomformingsområdene,<br />
sentre, universitetsområdet og <strong>Stavanger</strong> Forum,<br />
men deler av dette må utløses i en regional kontekst<br />
der eksisterende virksomheter kan omlokaliseres<br />
gjennom et regionalt tomtetilbud. Kommunen har<br />
ingen næringstomter igjen for salg i de sist planlagte<br />
hovedutbyggingsområdene for næring, og det er<br />
derfor behov for å finne nytt næringsareal.<br />
Utredningsbehov<br />
Det foretas en utredning av juridiske og planmessige<br />
virkemidler som kan sikre et variert boligtilbud og<br />
en ønsket funksjonsblanding med betydelig innslag<br />
av næring i byomformingsområder.
Forusstranda nord utredes. Lokalisering av næringer<br />
med særlige lokaliseringsbehov (eksempel Asfaltverket)<br />
vurderes i forhold til en langt mer intensiv utnyttelse<br />
nær kollektivknutepunktet Gausel.<br />
Revheim sør/Madlaleiren må avklares mht status i<br />
<strong>kommune</strong>plankartet.<br />
Omdisponering av Rosenberg-området vurderes i<br />
<strong>kommune</strong>planen med bakgrunn i innspill fra Buøy<br />
Invest.<br />
Dusavik næringsområde vurderes utvidet sørover i<br />
område disponert til LNF-område i gjeldende <strong>kommune</strong>plan,<br />
fram til grense for langsiktig landbruk.<br />
Arealbruk på Kalhammeren øst skal utredes etter<br />
innspill fra grunneieren.<br />
Utviklingen i byomformingsområdene utredes med<br />
tanke på å sikre eksisterende kvaliteter.<br />
SENTERSTRUKTUR OG LOKALSERVICE<br />
<strong>Stavanger</strong> sentrum er regionens hovedsenter og i<br />
mange henseender bærer av regionens image. Sentrum<br />
er hovedarena for kulturopplevelser, konferanser<br />
og uteliv. Statlige og fylkeskommunale tjenester<br />
er lokalisert i eller nær sentrum. Utover dette tilbyr<br />
sentrum et bredt spekter av handel, offentlig og<br />
privat service. Interesseforeningen ”Byen” og aksjeselskapet<br />
STAS har som oppgave å ivareta sentrums<br />
interesser.<br />
I tillegg til et sterkt hovedsenter har <strong>Stavanger</strong> på<br />
bydelsnivå godt utbygd lokalservice.<br />
Gjeldende <strong>kommune</strong>plan har bestemmelser som<br />
sikrer at detaljhandel dimensjoneres i forhold til et<br />
naturlig nærmarked og lokaliseres i bydels- eller lokalsentre.<br />
Ut over dette kan nærbutikker med dagligvareprofil<br />
etableres i boligområder.<br />
Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre har nettopp<br />
vært på høring. I § 1 Formål står dette: ”Formålet<br />
med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til<br />
rette for en sterkere regional samordning av politikken<br />
for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten<br />
er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre<br />
og bidra til miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en<br />
utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og<br />
dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer<br />
bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig<br />
og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene”.<br />
Bestemmelsen følges opp gjennom i FDP-J.<br />
Kommunedelplan for sentrum ble godkjent i 1996<br />
og hadde perspektiv fram til 2005. Ved behandling<br />
38<br />
av <strong>Stavanger</strong>-regionens rapport om strategi for ervervsarealer<br />
vedtok formannskapet, 17.01.08:<br />
”Kommunedelplanen for <strong>Stavanger</strong> sentrum vurderes<br />
tatt opp til rullering med utbyggingspotensial og mulige<br />
sentrumsutvidelser, med særlig fokus på infrastrukturtiltak.”<br />
Sterk befolkningsvekst og økt personlig kjøpekraft<br />
har gitt stor vekst i varehandelen. Veksten har funnet<br />
sted i bydels- /lokalsentre og i Forus Lura området. I<br />
<strong>Stavanger</strong> sentrum har veksten vært minimal. Dette<br />
er en utfordring i forhold til senterets rolle som regionalt<br />
hovedsenter og i forhold til transport. Leienivået<br />
i <strong>Stavanger</strong> sentrum er meget høyt og stigende.<br />
Det må tolkes dit hen at sentrum er et attraktivt<br />
lokaliseringssted. Det er en utfordring å tilrettelegge<br />
for effektivisering og utvidelse av sentrum samtidig<br />
som byens image sikres. Det blir viktig å holde fokus<br />
på verdien av mangfold.<br />
Utredningsbehov<br />
Det må gjennomføres en utredning med sikte på at<br />
det i arealdelen kan gis rammer for rullering av <strong>kommune</strong>delplan<br />
for <strong>Stavanger</strong> sentrum, ref formannskapsvedtak<br />
17.01.08. Grunnlagsmateriale for en slik<br />
utredning foreligger allerede tilknyttet FDP-J.
LNF OMRÅDER OG FRILUFTSLIV<br />
Turområder og LNF områder er i gjeldende plan omtalt<br />
samlet fordi turområdene drar veksler både på<br />
landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF områder).<br />
Kommunen driver gjennom friområdeprosjektet<br />
aktivt oppkjøp og tilrettelegging for å tilby et sammenhengende<br />
og attraktivt turvegnett. Innsatsen<br />
ble belønnet med Miljøverndepartementets Bymiljøpris<br />
i 2005.<br />
Overordnet grønnstruktur har fire hovedelementer:<br />
Sentralområdet fra Forus over Jåtten og Ullandhaug<br />
til Dusavik, vestre kystlinje, østre kystlinje og de østre<br />
byøyer. Strategiske mål for overordnet grøntstruktur<br />
er å utvikle sammenhengende turdrag fra Forus til<br />
Dusavik, fra Grannes til Kvernevik og fra Forus til Hillevågsvatnet.<br />
Landbruksplan for <strong>Stavanger</strong> definerer en tredelt<br />
oppgave for landbruket: 1. Produksjon. 2. Forvalte<br />
et verdifullt kulturlandskap. 3. Sikre viktige biotoper<br />
og bidra til biologisk mangfold. Det er ikke aktuelt å<br />
rullere landbruksplanen, men integrere denne i <strong>kommune</strong>planen<br />
og miljø- og klimaplanen.<br />
Klimaendringenes konsekvenser for plante- og dyreliv<br />
blir belyst gjennom det nasjonale programmet<br />
NORADAPT.<br />
Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2004-2014<br />
fokuserer på helse, bokvalitet og trivsel. Planen rulleres<br />
parallelt med <strong>kommune</strong>planen og vil gi viktige<br />
input om målsetninger og prioritering av innsats.<br />
I tilknytning til Økonomiplanen 2007-2010 vedtok<br />
bystyret en markert økt satsing på idrett. Det er utarbeidet<br />
database med kart over de høyest prioriterte<br />
naturverdier som skal brukes ved detaljplanlegging<br />
og forvaltning.<br />
Kulturminneplanen revideres nå og vil gi innspill til<br />
arealdelen om retningslinjer for å ivareta kulturlandskap.<br />
FDP-J viser sammenhengende regional grøntstruktur<br />
og gir retningslinjer for forvaltning av ikke fornybare<br />
ressurser, særlig relatert til LNF områder.<br />
<strong>Stavanger</strong> vokser innenfor trange <strong>kommune</strong>grenser.<br />
Mulighetene for å utvide turområdene er begrenset.<br />
Kommunen kan kompensere dette gjennom økt<br />
standard, opplevelsesmuligheter og optimal tilgjengelighet.<br />
Det viktige er:<br />
39<br />
1. Utvikle grøntstruktur med sammenhengende<br />
turvegnett og grøntdrag i den utbygde by.<br />
2. Utarbeide forvaltningsplan for grøntområdene<br />
gjennom <strong>kommune</strong>delplan for idrett og friluftsliv.<br />
Utredningsbehov<br />
Ny plan- og bygningslov åpner for at <strong>kommune</strong>planen<br />
kan avgrense en overordnet grøntstruktur.<br />
Planarbeidet skal vurdere om det er hensiktsmessig<br />
å benytte denne muligheten eller om arealdelen<br />
fortsatt skal definere grøntstrukturen som byggeområde<br />
friområde.<br />
Administrasjonen vil sammen med Fylkesmannen<br />
utrede om det er hensiktsmessig å knytte bestemmelser<br />
eller retningslinjer til spredt bolig- og hyttebebyggelse<br />
i LNF områder.
MILJØ- OG KLIMAPLAN<br />
Miljø- og klimaplanen berører det meste av kommunal<br />
virksomhet og de fleste fagavdelinger. Planen<br />
vil omhandle seks hovedområder; - naturressurser<br />
og friluftsliv – forbruk, livsstil og ressursgjenvinning<br />
– nærmiljø, helse og levekår – forurensing luft, jord,<br />
vann og sjø – klima og energi i bygg – samordnet<br />
areal og transport. Det etableres arbeidsgrupper for<br />
hvert tema som vist i avsnitt om organisering.<br />
Arbeidsgruppene skal sørge for at overordnede<br />
mål og retningslinjer som utformes, inngår i <strong>kommune</strong>plan<br />
som overordnet styringsdokumnet og at<br />
delmål, tiltak og virkemidler konkretiseres i miljø- og<br />
klimaplanen etter mal fra sist foreliggende plan.<br />
I planprosessen blir planene samordnet og oppgavene<br />
fordelt. Det er også bakgrunnen for at noen av<br />
tema i miljø- og klimaplanen er beskrevet nærmere i<br />
samfunnsdelen og arealdelen av <strong>kommune</strong>planen.<br />
FORBRUK, LIVSSTIL OG RESSURSGJENVINNING<br />
Kommunens økologiske fotavtrykk er altfor stort i et<br />
globalt perspektiv og utfordrer <strong>kommune</strong>n til å konkretisere<br />
en målrettet politikk for endring i forbruksmønster.<br />
Prinsippvedtak sier at <strong>kommune</strong>n kan betale inntil<br />
10 % mer for et mer miljøvennlig produkt dersom<br />
andre kriterier er likeverdige. <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> er<br />
medlem av Initiativ for Etisk Handel (IEH). Ny anskaffelsesstrategi<br />
med fokus på livsløpskostnader og klimagassregnskap<br />
for bygg, anlegg og andre produkter<br />
skal utvikles. Det er også vedtatt at det skal fokuseres<br />
på kjøp av økologiske og kortreiste varer. Regjeringen<br />
41<br />
lanserte i 2007 handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar<br />
i offentlige anskaffelser, og forventer oppfølging<br />
fra <strong>kommune</strong>ne.<br />
Kommunen og regionen er kommet langt når det<br />
gjelder materialgjenvinning og energiutnyttelse av<br />
avfall. Avfallsmengden fra husholdningene i <strong>kommune</strong>n<br />
øker imidlertid hele tiden. Det positive er at gjenbruk<br />
og gjenvinningen øker. Den er nå på 65%.<br />
Kommunen utreder innsamling av plastavfall og nye<br />
sorteringsprinsipper. Fra 1. juni 2009 gjelder ny forskrift<br />
som forbyr deponering av nedbrytbart materiale<br />
og stiller strengere krav til drift av deponi.<br />
Planarbeidet må fokusere på:<br />
1. Utvikle helhetlig innkjøpspolitikk i forhold til klima,<br />
miljø og etikk.<br />
2. Samarbeid med staten for å få ned forbruk generelt,<br />
men med spesielt fokus på klima- og miljø- og<br />
helseskadelige produkter.<br />
3. Klimaendringenes innvirkning på byggematerialer<br />
og konstruksjoner må kartlegges.<br />
4. Kommunen bør utarbeide mål og retningslinjer<br />
for rettferdig handel.<br />
<strong>Stavanger</strong> deltar i flere prosjekter/planer som vil gi<br />
innspill til planrevisjonen:<br />
• Framtidens byer er et nasjonalt prosjekt som om<br />
handler arealbruk og transport, energibruk i bygg,<br />
forbruksmønster og klimatilpassing.<br />
• <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> deltar i utarbeidelse av<br />
Praktisk veileder for etisk handel sammen med IEH.<br />
• Konsekvenser av klimaendringer belyses i det<br />
nasjonale programmet NORADAPT.<br />
• Aalborg-forpliktelsene, <strong>Stavanger</strong> Fairtrade-by,<br />
Økologisk mat i kantiner og storkjøkken, Klima-<br />
klubben, LA21 –Grønne bygg er arenaer hvor<br />
ressursbruk, klima- og miljøtiltak konkretiseres.<br />
Utredningsbehov<br />
Utredningsbehov drøftes i arbeidsgruppa for temaet.<br />
FORURENSING TIL LUFT, JORD, VANN OG SJØ<br />
<strong>Stavanger</strong> har fortsatt noen gamle avløp direkte til<br />
sjø, men de fleste er koblet opp i felles avløpssystem<br />
med rensing før utslipp. Noen badeplasser har redusert<br />
kvalitet, men jevnlige målinger viser at badevannskvaliteten<br />
generelt er god. Høyt næringsinnhold<br />
og algeoppblomstring i <strong>kommune</strong>ns ferskvann følges<br />
over tid.
Forurensede jordmasser kartlegges og håndteres i<br />
utbyggingssaker. Kommunen stiller krav om tiltak<br />
i utbyggingssaker, men har ikke planer for gjennomføring<br />
av tiltak utover det. Forurenset jord i<br />
barnehager og lekeplasser er kartlagt og utskifting<br />
av masser skal skje innen 2010. Kommunen foretar<br />
opprydding på gamle deponi. Forurensede masser<br />
i sjøen er en utfordring. De mest utsatte områdene<br />
er Indre havn, Bangarvågen, Galeivågen, Jadarholm<br />
og Hillevågsvatnet. SFT støtter <strong>kommune</strong>r som gjennomfører<br />
tiltak.<br />
Utslipp av svoveldioksyd og nitrogendioksyd til luft<br />
reduseres jevnlig. Vegtrafikken skaper størst problem<br />
både i forhold til luftforurensing og støy. Småpartikler<br />
fra asfalt på grunn av piggdekk er betydelig<br />
redusert. Ny forurensnings-forskrift om støy ble vedtatt<br />
i 2005. Den pålegger både <strong>kommune</strong>ne og eier<br />
av støykilder å gjennomføre kartlegging. Kommunen<br />
har ikke fulgt opp forskriften. Gjeldende arealdel definerer<br />
friområder som skal skjermes aktivt mot støy.<br />
Kommunens ”Energi og miljøplan for kommunale<br />
bygg” vil resultere i tiltak for bedre inneklima. Erfaringene<br />
fra satsing hvor energi og inneklima sees i sammenheng<br />
er positive.<br />
Utfordringer<br />
1. Redusere Byfjordens innhold av miljøgifter og<br />
tilfredsstille Mattilsynets kostholdskrav<br />
2. Utarbeide mål og retningslinjer slik at jord og<br />
løsmasser sikrer god helse, sunn mat og hindrer<br />
spredning av miljøgifter.<br />
3. Kartlegge antall støyutsatte områder i byen og<br />
sammen med Statens vegvesen utvikle en<br />
politikk med tilstrekkelige økonomiske ressurser<br />
til å gjennomføre en målrettet tiltaksplan.<br />
4. Kartlegge klimaendringenes konsekvenser for<br />
forurensing.<br />
Utredningsbehov<br />
• Kartlegging og vurdering av strategier for å<br />
redusere utslipp av miljøgifter i indre havn.<br />
• Kartlegging av støynivåer og støyutsatte områder<br />
i <strong>Stavanger</strong>. Det resulterer i støysonekart som kan<br />
inngå i <strong>kommune</strong>planens arealdel og gi grunnlag<br />
for bestemmelser som oppfyller nasjonale for-<br />
skrifter.<br />
Øvrige tema inngår i <strong>kommune</strong>ns pågående arbeid<br />
om energiløsninger og transport. Det er naturlig at<br />
utslipp av klimagasser blir integrert som en del av<br />
det nasjonale prosjekt Framtidens byer. Det nasjonale<br />
program NORADAPT vil gi mer kunnskaper om<br />
klimaendringer.<br />
42<br />
KLIMA OG ENERGI TILKNYTTET BYGG<br />
<strong>Stavanger</strong> kom tidlig i gang med vurdering av<br />
alternative energiløsninger og prinsipper for energiløsninger<br />
ved utbygging. Prinsipp for vannbåren<br />
varme til oppvarming og varmtvann er retningslinje<br />
i gjeldende <strong>kommune</strong>planen. Dette blir i hovedsak<br />
fulgt opp i alle nye utbyggingsområder og transformasjonsområder.<br />
Den nye Plan- og bygningsloven<br />
gir <strong>kommune</strong>n mulighet til å gjennomføre en slik<br />
politikk for all utbygging, også private.<br />
Energisparing har et stort potensiale i hele bysamfunnet,<br />
både i boliger og næringsbygg. Det bør utvikles<br />
nye grep som henter dette potensialet. Kommunen<br />
har også stort potensiale til energisparing i<br />
egne bygg og anlegg. Handlingsprogram med mål<br />
om etablering av styringssystem og energieffektivisering<br />
for eksisterende bygg er vedtatt.<br />
For nye bygg fokuseres det på materialer uten miljøgifter<br />
og bruk av regionale materialer foredling. Forbruk<br />
av vann må minimaliseres. Avløpsvann kan bli<br />
kilde til oppvarming og overløpsvann kan brukes til<br />
vanning og andre formål. Med økte nedbørsmengder<br />
og mer ekstremnedbør bør avrenning forsinkes.<br />
Vegetasjons-/grastak og fordrøyningsbasseng i parker,<br />
gårder og uterom er blant tiltak som bør utredes<br />
og vurderes.<br />
Utfordringer<br />
1. Evaluering av Norwegian Wood og andre<br />
prosjekter må brukes til å utvikle en politikk for<br />
lavenergi- eller passivenergihus og kommunal<br />
standard må vurderes. Retningslinjer/ bestem-<br />
melser bør inn i plansystemet slik at utbygger<br />
må innarbeide miljø- og klimahensyn sammen<br />
med livssyklusbetraktninger og klimagassregn-<br />
skap før beslutninger tas.<br />
2. Innarbeide retningslinjer for bygg i <strong>kommune</strong>-<br />
plan og videreutvikle kvalitetskrav som ledd i<br />
reguleringsplan og/eller byggesak.<br />
3. Teknologisk utvikling går fort. Samtidig skal<br />
byggene leve lenger og være mer robuste og<br />
fleksible. Eksempel kan være utvikling av bygg<br />
som lever i “energisymbiose” med framtidens<br />
transportmidler. Det bør være felles utviklings-<br />
tema for <strong>kommune</strong>n, næringsliv, UiS og IRIS.<br />
4. Oppfylle målene i Energi og miljøplan for<br />
kommunale bygg og anlegg.<br />
Utredningsbehov<br />
Prinsipper for energiløsninger i forhold til passivenergihus<br />
og bruk av fjernvarme er tema i Fylkesdelplan<br />
for klima- og energi. Utredningsbehov avklares<br />
når den foreligger.
Det lages et notat som beskriver problemstillinger og<br />
mulighetsrom ang. ”energisymbiose” mellom bygg og<br />
bil.<br />
Det utredes konsekvenser av økt nedbør og ekstremnedbør<br />
for framtidens bygg og aktuelle tiltak. Fokus<br />
rettes på materialbruk, vannbehandling og bruk av<br />
vann, sammenfattet til ”økologisk byggeri”. Husbankens<br />
nye veileder søkes prøvd ut i <strong>Stavanger</strong>.<br />
REISEVANER<br />
Transport står for ca 65 % av CO2 utslippene i <strong>Stavanger</strong>.<br />
I tillegg kommer biltrafikkens ulemper med støy,<br />
arealforbruk og ulykker.<br />
Det har vært jobbet med tiltak for å redusere privatbilbruken<br />
gjennom mange år, men reisevanene er<br />
ikke endret. I tillegg til at det nå gjøres betydelig innsats<br />
for å bygge infrastruktur for miljøvennlig transport,<br />
trengs det tilbud som utfordrer bedrifter og den<br />
43<br />
enkelte innbygger til å gjøre noe med reisevanene.<br />
Det må utvikles et serviceorgan som bistår med dette,<br />
samt nye transporttilbud, verktøy og virkemidler som<br />
stimulerer og hjelper til å endre på reisevaner. I et slik<br />
opplegg inngår alle typer vurderinger, alt fra parkeringsrestriksjoner,<br />
til tilskudd til G/S, busskort, gode<br />
parkeringstilbud for syklister, dusjanlegg, m.m.<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> blir en pilot for utvikling av<br />
verktøyet.<br />
Utredningsbehov<br />
Det utvikles verktøy for kartlegging av reisevaner<br />
og utvikling av reisevanepolicy i bedrifter. Det lages<br />
opplegg for etablering av mobilitetskontor i regionen<br />
som tilbyr veiledning til bedrifter og organisasjoner.<br />
Egentransport i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> må gjennomgås<br />
for å vurdere tiltak som oppmuntrer ansatte til å<br />
reise miljøvennlig til/fra jobb og i arbeidstiden.<br />
KLIMATILPASSING<br />
Klimaendringer er i ferd med å skje, og det får<br />
konsekvenser for natur, mennesker og samfunnsliv.<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> deltar i et nasjonalt prosjekt<br />
om klimatilpassing, NORADAPT, finansiert av staten,<br />
men drevet av forskningsinstitusjonene CICERO,<br />
Vestlandsforsking, Høyskolen i Lillehammer/<br />
Østlandsforskning og Meteorologisk institutt.<br />
Prosjektet skal analysere hvordan klimaendringer<br />
kan påvirke <strong>kommune</strong>r, og hvordan <strong>kommune</strong>ne<br />
kan tilpasse seg endringene. En skal også få fram<br />
hvilke forhold som legge til rette for eller hindre<br />
tilpasningsprosesser i <strong>kommune</strong>ne.<br />
I planarbeidet skal følgende tema fokuseres:<br />
1. Bebyggelse og infrastruktur i forhold til havets<br />
stigning og springflo, ekstremnedbør, sterk vind,<br />
fuktighet, skred og flom.<br />
2. Hvilke konsekvenser klimaendringene har i<br />
forhold til endring i biologisk mangfold og nye<br />
arter.<br />
3. Hvilke konsekvenser klimaendringene får for<br />
flyktninger i verden, Europa og Norge.<br />
(Forskerne anmerker at dette er et krevende<br />
tema, men det tas med for å belyse mulige<br />
problemstillinger i framtida).<br />
Nødvendige utredninger hentes fra NORADAPTprosjektet.
OPPSUMMERING<br />
#<br />
!<br />
"<br />
Forklaring til følgende matrise<br />
" $ 2<br />
Her ' sammenfattes mål for <strong>kommune</strong>planarbeidet og tilhørende satsingsområder. Bærekraftig utvikling er fel-<br />
!!""" #<br />
lesnevner ) , for målene, se side 20. De fleste satsingsområder foreslås som i gjeldende plan eller i en noe<br />
$ %<br />
bearbeidet + - form. Enkelte satsingsområder kan sortere under flere av målene. De er listet opp under det målet<br />
hvor tilhørigheten<br />
#<br />
anses å være størst.<br />
$<br />
$<br />
(<br />
) *<br />
+ *<br />
,<br />
- . % /<br />
$<br />
" 0 1 2 +<br />
' 0<br />
) ,<br />
+ 3<br />
#$$<br />
-<br />
0 2 $<br />
&<br />
&<br />
'<br />
%<br />
&<br />
&<br />
(<br />
$<br />
' &<br />
' $<br />
'<br />
&<br />
)<br />
&<br />
) $ $<br />
44<br />
!
!<br />
'<br />
%<br />
!<br />
45<br />
"#$<br />
$ %<br />
$ %<br />
"<br />
&<br />
"<br />
# $ %<br />
% '<br />
&<br />
(<br />
%<br />
'%<br />
+<br />
%<br />
$<br />
*<br />
, $ # -.<br />
!<br />
)
VEDLEGG<br />
OVERSIKT OVER GJELDENDE PLANER OG PLANER UNDER ARBEID<br />
Gjeldende overordnede planer:<br />
• “Stadig bedre”. Kvalitetsplan for 2007-2011, barnehage<br />
• “God, bedre, best!”. Kvalitetsplan for 2007-2011, skole<br />
• “Fritid på skolen”. Kvalitetsplan for 2007-2011, SFO<br />
• Skolebruksplan med prosedyrer for elevinntak 2006-2012 (kommer ny for 2008-2014)<br />
• Omsorg 2025 (strategidokument)<br />
• Plan for psykisk helsearbeid i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> 2007-2010<br />
• Boligpolitisk strategiplan<br />
• Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile i <strong>Stavanger</strong> 2007-2010<br />
• Smittevernplan<br />
• Pandemiplan<br />
• Plan mot fattigdom<br />
• Ruspolitisk handlingsplan 2004-2008<br />
• Handlingsplan mot vold<br />
• Handlingsplan mot menneskehandel<br />
• Strategisk plan for samfunnssikkerhet<br />
• Kommunedelplan for Sentrum<br />
• Kommunedelplan for Jåttåvågen<br />
• Kommunedelplan for Paradis-Hillevåg<br />
• Kommunedelplan for Husabø<br />
• Kommunedelplan for dobbeltsporet<br />
• Kulturminneplan<br />
• Kommunedelplan for idrett og friluftsliv<br />
• Miljøplan<br />
• Klima- og energiplan<br />
• Kommunedelplan for småbåthavner<br />
Planer under arbeid:<br />
• Kommunedelplan for Jåttå nord<br />
• Kommunedelplan for kunst og kultur<br />
• Kommunedelplan for sykkel og syklister<br />
• Kommunedelplan for parkering<br />
• Kommunedelplan for miljø og klima<br />
• Kommunedelplan for kulturminner<br />
• Kommunedelplan for universell utforming<br />
• Trafikksikkerhetsplan<br />
De fleste planene som er vist i denne oversikten, er vedtatt eller skal vedtas av bystyret.<br />
46
Grafisk utforming: Egil Bjørøen KBU<br />
Foto: Siv Egeli.<br />
Helikopterbilder: Bitmap<br />
Trykk: Centrum trykkeri AS<br />
47