saksunderlag - Nasjonal IKT

Møte nr. 65 i Nasjonal IKT 8.2.2013 

Til: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Thomas Bagley, Hans Nielsen Hauge, Bjørn Nilsen, 

Oddvar Larsen, Daniel Haga, Jan Eirik Thoresen, Christine Bergland, Kai Rune 

Furberg, Steinar Lund, Tor Eid, Siri Cathrine Rølland, Sigmund Eidem, Håkon 

Grimstad 

Kopi: Arild Pedersen, Ketil Are Lund, Johnny Heggestad, Arild Faxvaag, Toril Kristiansen, 

Gunnar Jårvik, Cato Rindal, Vidar Kårikstad, Ola I. Vikland, Anders Westlie, Frank Ivar 

Aarnes 

Fra: Programkontoret Nasjonal IKT v/ Dagfinn Hallseth og Anne Line Grepne 

Sted: Radisson SAS, Gardermoen 

Tid: 8. februar 2013 kl 09:30-ca kl 11:30 (etterfulgt av lunsj og møte for SG i tiltak 46 - 

Etablering av Nasjonal IKT som egen juridisk enhet) 

Merknad: Underlag markert i kursiv er kun til orientering. 

Agenda 

Nr Sak Underlag 

01 Godkjenning av innkalling 

02 Godkjenning av referat fra møtet 12.12.2012 Vedl. 02: Møtereferat 

03 Gjennomgang av prosjektstatus 

Til orientering 

04 Videreføring av arkitektur 

01.02.13 

Fremleggelse av utkast til prosjektdirektiv, samt 

interessent- og risikoanalyse. Til beslutning. 

05 Kunnskapsbasert pasientplanlegging del 1: Knytning 

av pasientdokumentasjon og kunnskapskilde 

Fremleggelse av utkast til prosjektdirektiv. Til beslutning. 

06 Forvaltningsløsning MTU/BHM (tiltak 37) 

Hans Nielsen Hauge, medlem av tiltakets SG, fremlegger 

status for arbeidet med forvaltningsløsning samt behov for 

tilleggsbevilgning. Til beslutning. 

07 Organisering og styring av tekniske løsninger for 

kvalitetsregistre 

Diskusjon knyttet til videre styring og organisering. Til 

diskusjon. 

08 Vurdering av teknologisk rammeverk for 


Kort fremleggelse av status fra HV. Til diskusjon. 

Vedl 03: Statusrapport 

Vedl 04a: Saksnotat fra FF Arkitektur / 

Programkontoret 

Vedl 04b: Utkast til direktiv 

Vedl 04c: Interessentanalyse 

Vedl 04d: Risikoanalyse 

Vedl 05a: Saksnotat fra Klinisk IKT FF / 


Vedl 05b: Utkast til direktiv 

Vedl 06: Saksnotat fra PL/ Programkontoret 

Vedl 07a: Saksnotat fra Programkontoret / 

Per Olav Skjesol / Erik M. Hansen 

Vedl 07b: Saksfremlegg til interregional 

styringsgruppe for kvalitetsregistre 

Vedl 08: Saksnotat fra Erik M. Hansen 

09 Styrebehandling av NIKTs strategi for 2013-2016 Vedl 09: Saksnotat fra Programkontoret

01.02.13 

Til orientering. 

10 Målbilde for nettkommunikasjon og forprosjekt 

spesialisthelsetjenesten ”Inn i helseportalen” 

Kort orientering om forprosjekt. Til orientering. 

11 Til orientering fra Helsedirektoratet 

Kort orientering fra Helsedirektoratet. Til orientering. 

12 Til orientering 

a) Resultater fra ”Mønstergjenkjenningsprosjektet” i OUS 

og konsekvenser for NIKTs videre arbeid 

b) Vei videre for ELIN-h (tiltak 5.12) 

13 Eventuelt 

Vedl 10: Saksnotat fra Programkontoret 

Vedl 11: Saksnotat fra Hdir 

Vedl 12a1: Saksnotat fra Programkontoret 

Vedl 12a2: OUS-rapport 

Vedl 12b: Notat fra tiltaket

Korrigert referat fra møte nr. 64 i Nasjonal IKT 

Til: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Thomas Bagley, Hans Nielsen Hauge, Bjørn Nilsen, 

Oddvar Larsen, Daniel Haga, Jan Eirik Thoresen, Christine Bergland, Kai Rune Furberg, 

Steinar Lund, Tor Eid, Siri Cathrine Rølland, Sigmund Eidem, Håkon Grimstad 

Kopi: 


Arild Pedersen, Ketil Are Lund, Johnny Heggestad, Bård Helge Hofstad, Arild Faxvaag, 

Torill Kristiansen, Gunnar Jårvik, Cato Rindal, Vidar Kårikstad, Ola I. Vikland, Norunn 

Saure, Anders Westlie, Frank Ivar Aarnes, Norunn Saure 

Fra: Programkontoret ved Dagfinn Hallseth og Anne Line Grepne 

Sted: Park Inn Gardermoen 

Tid: 12.12.12 kl 09:45-11:35 

Deltagere 

Til stede: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Hans Nielsen Hauge, Bjørn Nilsen, Daniel Haga, Jan 

Eirik Thoresen, Christine Bergland, Tor Eid (fra kl. 10.05 for Steinar Lund), Siri Cathrine 

Rølland, Håkon Grimstad 

Dagfinn Hallseth og Anne Line Grepne fra Programkontoret. 

Bjørg Heltberg (Sykehusapotekene) var til stede under sak 04 

Egil Rasmussen (Stavanger kommune) var til stede under sak 05 

Børge Godhavn (Faveo) var til stede under sak 06 

Forfall: Thomas Bagley, Oddvar Larsen, Kai Rune Furberg og Sigmund Eidem var ikke til stede. 

Agenda 

Nr Sak Ansvarlig 

01 Godkjenning av innkalling 

Innkallingen ble godkjent uten kommentarer. Sakene ble behandlet i følgende 

rekkefølge: 1-13. Programkontoret opplyste om at de ikke vil delta på sak 07-08 

grunnet habilitet. Sakene har under utarbeidelsen vært håndtert av sekretariatet ved 

Erik M. Hansen. 

Herlof Nilssen opplyste om at Jan Eirik Thoresen er ny representant fra HMN, og ga 

deretter ordet til Thoresen som kort presenterte seg selv. Daniel Haga opplyste om at 

han vil fungere som AD i HMN i en periode fremover, og at det derfor er noe usikkert 

om han har kapasitet til å delta i Nasjonal IKT i denne perioden. 

Det var ikke meldt saker til eventuelt. 

Vedtak: 

Innkallingen ble godkjent. 

02 Godkjenning av referat fra møtet 26.9.2012 

Det var ingen kommentarer til referatet. 

1

Vedtak: 

Referatet ble godkjent. 

03 Gjennomgang av prosjektstatus 

Programkontoret viste til utsendt saksunderlag. Tiltak 5.12 (sak 05) og tiltak 37 (sak 

06) vil bli behandlet i egne saker. 

Tiltak 15.5 og 15.6 var merket med enkelte ”røde flagg”. Det oppfattes nå å være god 

dialog mellom de ulike partene (NHN v/ prosjektleder, Hemit og HV IKT), men det ble 

allikevel avtalt at Erik M. Hansen og Daniel Haga tar en avsjekk i egne RHF av at det 

er tilstekkelig fremdrift og kapasitet. Håkon Grimstad ba om å bli involvert ved behov. 

Vedtak: 

Styringsgruppen tar status til orientering. 

04 FEST som grunnlag for elektronisk forskrivning (tiltak 29.2) 

Prosjektleder, Bjørg Heltberg, fremla tiltakets sluttrapport. Hun innledet med å 

beskrive bakgrunnen for tiltaket og beskrev deretter kort selve gjennomføringen. 

Tiltaket har hatt ett hovedmål, utvide FEST med spesifikke sykehusapotekvarer, og 

fire delmål. Tiltaket har vurdert utfordringer knyttet til KITH meldingsformat versus HL7 

v3 og medikasjonstjenesten og anbefaler at utredning rundt bruk av HL7 som 

meldingsformat legges til tiltak 29.3. Dette vil medføre at direktivet for tiltak 29.3 må 

justeres noe før tiltaket igangsettes. 

Per i dag er det ikke en ferdig forvaltningsløsning på plass, men det arbeides med 

dette i Sykehusapotekene. Mest sannsynlig vil dette være på plass i feb. / mars 2013. 

Styringsgruppen kommenterte at det er gledelig å se at FEST nå er i ferd med å bli tatt 

i bruk. Imidlertid hersker det noe usikkerhet rundt hvor mye arbeid som gjenstår 

knyttet til utredning og kostnader som medfølger av dette. Heltberg kommenterte at 

utredningen (planlagt å starte i begynnelsen av 2013) vil gi en del svar knyttet til 

omfang. Hun nevnte også en bekymring knyttet til at FEST-meldingen begynner å bli 

veldig stor, og at første gangs nedlasting krever store ressurser. 

Vedtak 

Styringsgruppen Nasjonal IKT tar prosjektets resultater og hovedfunn til 

etterretning 

Styringsgruppen Nasjonal IKT godkjenner sluttleveransene fra prosjektet 

05 Elin-h (tiltak 5.12) - Arkitekturbeskrivelse for oppretting og utsending av 

fødselsepikriser 

Egil Rasmussen (Stavanger kommune), leder av tiltakets styringsgruppe, fremla kort 

utarbeidet løsningsbeskrivelse. Tiltaket anbefaler HL7 mot kommuner og legekontor 

og at løsningen etableres snarest, da det er sterk etterspørsel etter dette. Tiltaket 

presenterer to alternative løsninger; 1) hent informasjon (krever request/responsetjeneste) 

og 2) send informasjon (kan løses med meldingstjeneste). 

Helsedirektoratet ved Christine Bergland spurte om man hadde vurdert juridiske 

aspekter gitt at dette blir et register, men Rasmussen svarte at dette dreier seg om 

informasjon som allerede ligger i journalen. Man skal ikke etablere et eget register. 

Erik M. Hansen orienterte om at deler av informasjonen som er nødvendig for å 

etablere en velfungerende løsning i dag ligger i fødejournalsystemet, mens andre 

deler ligger i hovedjournalsystemet. Totalt i RHFene er det dermed minst tre ulike 

system involvert. En velfungerende løsning for oppretting og utsending av 

fødselsepikriser er sterkt etterspurt, men spørsmålet er om foreslått løsning og timing 


Erik M. Hansen og 

Daniel Haga 


2

er tilstrekkelig gjennomtenkt. Løsningsforslaget er komplekst, og man ser behov for å 

klargjøre rammebetingelser og ta en del grunnleggende diskusjoner rundt arkitektur. 

Det er mulig man bør undersøke om det finnes alternative løsninger innenfor 

eksisterende teknologi (eksempelvis ved bruk av epikrisen). I så fall bør dette arbeidet 

kunne gjøres regionalt fremfor nasjonalt. 

RHFene har utfordringer knyttet til kapasitet for å løse andre meldingsutfordringer, og 

saken bør derfor eventuelt tas opp igjen på et senere tidspunkt. Rasmussen påpekte 

at man opplever et stort behov for å få på plass en løsning og at det derfor vil være 

uheldig å stanse opp arbeidet. 

Styringsgruppen hadde noe ulikt syn på hvorvidt saken bør fremmes i nasjonalt fagog 

arkitekturutvalg og NUIT, men ser behov for at NUIT tar stilling til prinsipielle 

diskusjoner rundt å dele / sende informasjon. Saken bør i så fall fremmes av RHFene 

og avspeile konklusjonene fra dagens møte. Bjørn Nilsen understreket behovet for å 

diskutere og etablere en mer strukturert prosess rundt endringer i nasjonal 

samhandlingsarkitektur. 

Tiltakets forslag om å endre nasjonal standard fra KITH XML til HL7/CDA for 

samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og eksterne aktører må 

konsekvensutredes ytterligere. Styringsgruppen anbefaler at problemstillingen 

diskuteres, på et generelt grunnlag, i nasjonalt fagog arkitekturutvalg og i NUIT. 

Programkontoret bes spille inn dette på vegne av Nasjonal IKT. 

Vedtak 

Styringsgruppen Nasjonal IKT tar tiltakets anbefalinger til orientering, men gitt 

kompleksiteten ved foreslått løsning og dagens kapasitetsutfordringer i RHFene 

anbefaler man ikke å etablere videre arbeid knyttet til dette per i dag 1 . 

Styringsgruppen Nasjonal IKT ber om at saken fremmes for nasjonalt fagog 

arkitekturutvalg og NUIT og at saksfremlegget avspeiler konklusjonene fra dagens 

møte. NUIT bør ta initiativ til å diskutere og etablere en mer strukturert prosess 

rundt endringer i nasjonal samhandlingsarkitektur. 

06 Endringsmelding: MTU/BHM (tiltak 37) 

Prosjektleder, Børge Godhavn (Faveo), fremla revidert prosjektdirektiv og 

fremdriftsplan, samt endringsmelding. Godhavn beskrev kort bakgrunnen og status for 

prosjektet. Prosjektet anbefaler å anskaffe en sentral installasjon og ber om 3 mnok 

som en ramme for den initielle investeringen. I tillegg er det behov for økte midler 

knyttet til prosjektgjennomføring. Godhavn gikk deretter over til å beskrive prosjektets 

arbeid med ”hjemmeleksen” fra forrige møte (26.9.2012). 

Prosjektgruppen har vurdert flere konkurranseformer og anbefaler å benytte åpen 

anbudskonkurranse med forutgående dialogkonferanse og en-til-en dialogmøter. 

Videre har prosjektgruppen innstilt på at løsningen skal plasseres hos og driftes av 

NHN. Herlof Nilssen stilte spørsmål ved nytten av gjennomført juridisk vurdering, men 

det ble konkludert med at det er verdi i at man nå har en skriftlig dokumentasjon på 

dette som også kan komme til bruk ved fremtidige problemstillinger. 

Når det gjelder faglig forvaltning ser prosjektgruppen ikke at det er en forutsetning å 

ha en permanent organisering på plass for å gjennomføre selve anskaffelsen, så 

lenge dette kommer på plass i tide. Prosjektet har fått på plass en signert forpliktelse 

på at UNN skal være pilotinstallasjon for systemet, i tillegg jobber man videre med at 

OUS også forplikter seg til pilot. Også Sykehuset Innlandet har saken til vurdering. Det 

1 Vedtakspunktet er noe justert etter innspill fra Jan Eirik Thoresen. 



Tiltak 5.12 

3

le stilt spørsmål ved hvorvidt OUS vil være et gunstig pilotsykehus. Det ble påpekt at 

OUS har mer utstyr enn mange andre sykehus, men er ikke nødvendigvis mer 

komplisert av den grunn. OUS besitter mye faglig tyngde innenfor MTU/BHM-området 

og slik sett vil det ha betydning for videre forankring hvis man lykkes med dette i OUS. 

Styringsgruppen diskuterte prosjektets forslag om å dekke opp til 200.000 kr for 

kostnader for konvertering av data til ny løsning for pilotsykehusene UNN og OUS 

som en kompensasjon for det merarbeidet det er å være pilot. Dette er ikke vanlig 

praksis i Nasjonal IKT og kan få uheldige følgekonsekvenser. Det ble videre påpekt at 

prosjektene Nasjonal IKT igangsetter i seg selv må kunne gi gevinster slik at denne 

type finansiering i de fleste tilfeller bør være unødvendig. Det ble vedtatt å fjerne dette 

forslaget fra vedtakspunktene og informere pilotsykehusene om dette. 

Anbefalt fremgangsmåte (anskaffelse) skiller seg fra normal praksis i Nasjonal IKT 

med inngåelse av en rammeavtale som partene gis mulighet til å avrope på. Hans 

Nielsen Hauge, som også deltar i tiltakets styringsgruppe, understreket at en 

rammeavtale ikke vil være en god løsning. Videre stilte han seg bak anbefalingen om 

at NHN er ansvarlig for teknisk forvaltning, og ser også behovet for å etablere en 

løsning som sikrer god faglig forvaltning. Det er betydelige mangler ved dagens utstyr, 

noe som påvirker både pasientsikkerhet, effektivitet og tjenestekvalitet. Gjennomføring 

av dette tiltaket vil være et steg i retning av å profesjonalisere dette og vil slik kunne gi 

betydelige kvalitative gevinster. 

Styringsgruppen konkluderte med at det vil være hensiktsmessig å ta en del 

beslutninger for å sikre fremdrift i prosjektet, men at det vil være lurt å utsette 

beslutning knyttet til driftsmodell og kostnader knyttet til dette til man har opparbeidet 

seg et noe bedre beslutningsunderlag. 

Vedtak 

Styringsgruppen Nasjonal IKT godkjenner at utlysningen for nasjonalt FDV-system 

for MTU og BHM utformes som en anskaffelse av et sentralt system 

Styringsgruppen Nasjonal IKT dekker den initielle anskaffelseskostnaden på 

3MNOK, og dersom anskaffelseskostnaden overstiges med mer enn 20% vil SG 

måtte godkjenne dette før kontraktsignering 

Styringsgruppen Nasjonal IKT godkjenner en utvidelse av prosjektrammen for 

prosjektledelse, møtevirksomhet og HINAS på til sammen 1.381.000kr 

Styringsgruppen Nasjonal IKT gir prosjektets styringsgruppe anledning til å 

omdisponere midler mellom budsjettpostene løpende 

Styringsgruppen Nasjonal IKT ber prosjektgruppen ta forvaltningsansvaret for 

systemet frem til en mer permanent organisering er på plass. Styringsgruppen 

Nasjonal IKT ber samtidig om at prosjektgruppen kommer med en innstilling til 

hvordan denne organiseringen skal være og hvilket mandat den skal ha i løpet av 

2013 

07 Prolongering av rammeavtale med underleverandør Del I, II, III 

Programkontorets representanter forlot møtet under behandling av denne saken. 

Vedtak: 

Styringsgruppen Nasjonal IKT prolongerer rammeavtaler for underleverandører 

vedr. Del I, Del I og Del III for ett år frem til 14.12.2013 


PL for tiltak 37 

Tiltak 37 

4

08 Prolongering av avtale med PwC om programkontor 

Programkontorets representanter forlot møtet under behandling av denne saken. 

Vedtak: 

Styringsgruppen Nasjonal IKT prolongerer avtalen med PwC om oppgaven som 

programkontor for Nasjonal IKT for perioden frem til det tidspunkt der en eventuell 

juridisk enheten for Nasjonal IKT er etablert og aktiviteten som programkontor kan 

flyttes dit eller til det tidspunkt avtaleperioden for rammeavtalen utgår, dvs. frem til 

14.12.2013 

09 Prosedyre for oppnevnelse av forumkandidater 

Programkontoret fremla kort utarbeidet prosedyre. 

Vedtak 

Styringsgruppen gir sin tilslutning til foreslått prosedyre. 

10 Planlegging av møter i 2013 

Programkontoret fremla forslag til møtedatoer for PEF og SG i 2013. 

Vedtak: 

SG besluttet følgende møtedatoer i 2013: 8. februar, 3. april, 5. juni, 16. oktober 

og 11. desember 

11 Til orientering fra Helsedirektoratet 

Christine Bergland viste til saksunderlaget, og la til følgende: 

Helsedirektoratet gjennomgår arbeidet med standardisering for å sikre bedre 

prioriteringer i 2013 2 . Leder for EISI, Tom Christensen, vil fratre sin stilling og 

begynner i NPR 3 . Dette, og en del andre forhold, vil medføre noe endret 

organisering. Det overordnede formålet er å styrke standardiseringsarbeidet. 

Enhetene som arbeider med eResept og kjernejournal vil slås sammen fra nyttår, 

leder for dette området vil være Anne-Lise Härter. I tillegg vil det kunne skje annen 

omorganisering. 

Vedtak 

Styringsgruppen Nasjonal IKT tar saken til orientering 

12 Til orientering 

Programkontoret viste til informasjon i utsendt saksunderlag. 

Vedtak: 

Styringsgruppen Nasjonal IKT tar sak 12 a-d til orientering 

13 Eventuelt 

Det var ikke meldt saker til eventuelt. 

2 ”Helsedirektoratet gjennomgår arbeidet med standardisering for å sikre bedre prioriteringer i 2013” erstattet 

”Ressursbruk i EISI (tidl. KITH) kartlegges og vil blant annet gi innspill til prioritering i 2013” etter innspill fra Christine 

Bergland. 

3 ”og begynner i NPR” er lagt til etter innspill fra Christine Bergland. 


5

Statusrapport Nasjonal IKT 

Styringsgruppen Nasjonal IKT 

8.2.2013 

Vedlegg 03 

1

STYRINGSGRUPPEN 8/2/13 VEDLEGG 03 

STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE 

TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 

5.12 Elin-h 

15.5 Folkeregisteret 

i Norsk Helsenett 

15.6 Felles 

Hjelpenummer 

37 Rammeavtale på 

datasystem 

MTU/BHM 

Avg.: 

Ress.: 

Frem.: 

Ekst. Av: 

Avg. : 

Ress.: 

Frem.: 

Ekst.av.: 

Avg.: 

Ress.: 

Frem.: 

Eks.av: 

Avg.: 

Ress.: 

Frem.: 

Eks.av: 

G 

Y 

R 

Y 

G 

G 

R 

R 

G 

G 

R 

R 

Y 

Y 

G 

Y 

P.t. uavklart. Ressurser: Prosjektet har hatt tilstrekkelig personellmessige ressurser. Det 

vil arbeides med å finne ny prosjektleder avhengig av videre beslutninger. 

Fremdrift: Videre framdrift er p.t. ikke besluttet (jf. beslutning i SG 

12.12.2012 og bekreftelse av dette i PEF 23.1.2013). Dette vil være 

avhengig av behandling i fagog arkitektturutvalget (mars), NUIT (mai) og 

beslutninger fra prosjekteierne. PEF uttrykte ønske om at Elin-h vurderes 

på nytt ifm. prioriteringsdiskusjoner for 2014. 

Når pilotprosjektet er avsluttet. Fremdrift og eksterne avhengigheter er vurdert til rødt av prosjektleder. 

Prosjektet er avhengig av prioritet fra HEMIT /Helse Vest IKT for å kunne 

Når ny tjeneste for vask mot bli fullført. Prosjektleder oppgir imidlertid at man har tett dialog og at pilot 

lokalt register er i pilot. 

i HEMIT er planlagt til februar 2013. I HV-IKT jobber man aktivt med å få 

dette på plass. 

Når pilotprosjektet er avsluttet. Release til produksjon har blitt forsøkt gjennomført, men feilet. Nytt forsøk 

er planlagt til februar 2013. Fremdrift og eksterne avhengigheter er 

vurdert til rødt av prosjektleder. Prosjektet er avhengig av prioritet fra 

HEMIT for å kunne bli fullført. Prosjektleder oppgir imidlertid at man har 

tett dialog og opplever at denne prioriteringen nå er på plass. 

Dialogkonferanse og møter 

Utlyse konkurranse 

Innstilling 

Kontraktsinngåelse 

Etter vedtakene i SG 12.12.2012 følger nå prosjektet videre plan for 

anskaffelsen. Eget prosjekt for å organisere forvaltning er i ferd med å 

starte opp.


STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE 

TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 

46 Nasjonal IKT som 

egen juridisk enhet 

Avg.: 

Ress.: 

Frem.: 

Eks.av.: 

G 

G 

Y 

G 

29.01.: Utredet virksomhetsplan (inkl. 

ambisjon) 

Det avholdes PG-møte 16.-+17.01. med rapportering til SG 

for prosjektet i uke 3. Fremdriften opprettholdes i hht 

prosjektplanen, med et lite forbehold på at PG-møtet denne 

uken oppsummerer i hht prosjektfremdriften. Alt tyder på at 

dette skal skje.

TILTAK 5.12 ELIN-h 

SATSINGSOMRÅDE 

OMRÅDE 

STATUS 

Satsingsområde 3 

Samhandling 

FORRIGE NÅ 

AVGRENSING OG INNHOLD 

G G 

RESSURSER 

FREMDRIFT 

EKSTERNE AVHENGIGHETER 

BESKRIVELSE 

RISIKO 

1. Risiko for at arbeidet stanser opp etter 

vedtak i NIKT styringsgruppe 

2. Risiko for at prosjektet ikke prioriteres av 

NUIT 

3. Risiko knyttet til gjennomførbar løsning for at 

helseforetakene skal kunne produsere 

melding 

4. Risiko knyttet til endring av prosjektledelse 

5. Arbeidet med inngåelse av intensjonsavtaler 

vil kunne påvirke prosjektets fremdrift. 

Kompleksiteten er stor 

Y 

Y 

Y 


STATUSRAPPORT 

RISIKOREDUSERENDE GREP 

1. Avklare prosjektmandat med 

prosjekteierne 

2. Dialog med KS 

3. Videre dialog med Nasjonal IKT 

4. Rekrutteringsarbeid gjenopptas 

hvis positiv avklaring 

5. Informasjon om prosjektet, planer 

og fremdrift til brukermiljø og 

leverandører 

Y 

R 

Y 

PROSJEKTEIER 

PROSJEKTLEDER 

Nasjonal IKT 

Stavanger kommune 

Norsk Sykepleierforbund 

Fung. Prosjektleder Egil Rasmussen 


KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER 

Betydninger av områdene: 

Ressurser: Prosjektet har hatt tilstrekkelig personellmessige ressurser. Det vil 

arbeides med å finne ny prosjektleder avhengig av videre beslutninger. 

Fremdrift: Prosjektet arbeider med å avklare eventuelt videre mandat fra 

prosjekteierne. Skal diskuteres i fagog arkitekturutvalg og NUIT i hhv. mars og 

mai. Har dialog med KS. 

Eksterne avhengigheter: Øvrige aktiviteter er avhengig inngåelse av 

intensjonsavtaler med leverandører om deltakelse og utvikling i fase2. 

FERDIGSTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER 

• Behandling i NIKT styringsgruppe 

endte med negativt vedtak 

• Behandling i PEF 23.1 

• Styringsgruppemøte i tiltaket 31.1.

TILTAK 5.12 ELIN-h 


ANDRE KOMMENTARER 

Satsingsområde 3 

Samhandling 


STATUSRAPPORT 

PROSJEKTEIER 

PROSJEKTLEDER 



Norsk Sykepleierforbund 

Sissel Skarsgaard 

Helse Vest IKT 

Fremdrift fase 1: 

Negativt vedtak i Nasjonal IKTs SG 12.12.2012. Kommunene og helsestasjonstjenesten kan ikke avfinne seg med at det ikke blir lagt til rette for 

elektronisk kommunikasjon for helsestasjonene, og vil derfor kjempe for at det kan etableres en gjennomførbar løsning. 

Prosjektledelse: 

Stavanger kommune overtok ansvar for prosjektledelse fra november 2012. Prosjekteier har startet arbeidet med å skaffe prosjektleder for 

videreføring av ELIN-h, men videre arbeid med dette er avhengig av at det etableres et grunnlag for å jobbe videre. 

Justert fremdriftsplan: 

Videre framdrift vil være avhengig av behandling i NUIT og beslutninger fra prosjekteierne.

TILTAK 


OMRÅDE 

STATUS 

15.5 Folkeregisteret i Norsk 

Helsenett 

2. Struktur – Systemarkitektur, 

informasjonsgrunnlag og sikkerhet 

FORRIGE NÅ 


G G 

RESSURSER 

FREMDRIFT 


BESKRIVELSE 

•Fremdrift og oppnåelse av 

D3 hviler på at HEMIT/ 

Helse Vest IKT prioriterer og 

setter av ressurser. 

RISIKO 

G 

R 

R 


•Ukentlig dialog med 

HEMIT/Helse Vest IKT. 


STATUSRAPPORT 

G 

R 

R 

PROSJEKTEIER 

PROSJEKTLEDER 


Anders Stubban, NHN 


Tjenesten har over lang tid vært testet uten at det er 

funnet ytterligere feil. Det gjenstår å pilotere. 

Fremdrift og eksterne avhengigheter er vurdert til rødt av 

prosjektleder. Bakgrunnen er at prosjektet er avhengig av 

prioritet fra HEMIT /Helse Vest IKT for å kunne bli fullført. 


•C4: Når pilotprosjektet er 

avsluttet. 

•D3: Når ny tjeneste for 

vask mot lokalt register er i 

pilot.

TILTAK 



15.5 Folkeregisteret i Norsk 

Helsenett 




STATUSRAPPORT 

PROSJEKTEIER 

PROSJEKTLEDER 

Både HEMIT og Helse Vest IKT har gjennomført tester som er godkjente. Det gjenstår å pilotere løsningene. 



HEMIT skal pilotere HL7 grensesnitt. HEMIT har forsøkt å få sin løsning i produksjon uke 46 2012 uten å lykkes. Ny 

installasjon i pilot er planlagt til februar 2013. 

Både HEMIT og HV-IKT skal pilotere oppdatering av lokal database fra tjenesten. HV-IKT jobber nå aktivt med å få dette på 

plass, det er kun systemmessige/tekniske forhold som forsinker prosessen. Det er ikke mottatt tilbakemelding fra HEMIT 

bortsett fra at de ser for seg å få det på plass tidlig 2013. 

Det er ikke mulig å avslutte prosjektet før pilotering er gjennomført og godkjent.


STATUSRAPPORT 

TILTAK 15.6 Felles Hjelpenummer PROSJEKTEIER 



OMRÅDE 

STATUS 



FORRIGE NÅ 


G G 

RESSURSER 

FREMDRIFT 


BESKRIVELSE 

•Det kan oppstå feil i pilot 

som ikke er oppdaget i test. 

RISIKO 

G 

R 

R 


•Vi har allerede 

gjennomført flere 

måneder med testing. Det 

er ukentlig dialog med 

HEMIT. 

G 

R 

R 

PROSJEKTLEDER 



Fremdrift: Release til produksjon har forsøkt gjennomført 

men feilet. Nytt forsøk er planlagt til februar, pga. 

frysperiode hos HN-IKT som drifter for HEMIT 

Fremdrift og eksterne avhengigheter er vurdert til rødt av 

prosjektleder. Prosjektet er avhengig av prioritet fra 

HEMIT for å kunne bli fullført. 


•C4: Når pilotprosjektet er 

avsluttet.


STATUSRAPPORT 

TILTAK 15.6 Felles Hjelpenummer PROSJEKTEIER 






PROSJEKTLEDER 


HEMIT har gjennomført tester som er godkjente, men det gjenstår å pilotere løsningen. Tiltaket har ventet på pilotering 

siden før sommerferien 2012. HEMIT har forsøkt å få sin løsning i produksjon uke 46 2012 uten å lykkes. Ny installasjon i 

pilot er planlagt til februar 2013. 

Det er ikke mulig å avslutte tiltaket før pilotering er gjennomført og godkjent.

TILTAK 


OMRÅDE 


RESSURSER 

FREMDRIFT 


BESKRIVELSE 

•Driftsleverandør ikke 

endelig besluttet 

•Ikke forpliktet pilotsykehus 

•Driftskostnader de første 

årene må finansieres 

STATUS 

RISIKO 

37 Rammeavtale på 

datasystem MTU/BHM 

1.Innhold - Kliniske 

informasjonsprosesser 

FORRIGE NÅ 

R 

R 

R 

R 


STATUSRAPPORT 

Y 


•Jobber videre med NHN 

som forutsetning 

•Ny runde med piloter 

•Fremme driftskostnader 

på nytt mot NIKT 

Y 

G 

Y 

PROSJEKTEIER 

PROSJEKTLEDER 


Børge Godhavn 

Faveo Prosjektledelse 


Etter vedtakene i desember følger nå prosjektet videre 

plan for anskaffelsen. Eget prosjekt for å organisere 

forvaltning er i ferd med å starte opp. Resultatet av 

dialogmøtene kan påvirke innholdet i forespørselen, men 

det vil være en kvalitetsforbedring. 


•Beslutning om 

anskaffelsesform 

•Utlysning 

dialogkonferanse 

•Dialogkonferanse og 

møter 

•Utlyse konkurranse 

•Innstilling 

•Kontraktsinngåelse

TILTAK 


OMRÅDE 


RESSURSER 

FREMDRIFT 


BESKRIVELSE 

•Uklarhet om rammen og 

derav for oppgaver i hht 

mandatet har skapt noe 

redusert fremdrift før 

årsskiftet 

STATUS 

RISIKO 

Tiltak 46 – Nasjonal IKT som 

egen juridisk enhet. (fase 1) 

FORRIGE NÅ 

G 

G 

Y 

G 


STATUSRAPPORT 

G 


•Mandatet er presisert og 

tydeliggjort av SG for 

prosjektet den 12.12.12 

G 

Y 

G 

PROSJEKTEIER 

PROSJEKTLEDER 


Ketil S. Jansen, Faveo 

Prosjektledelse AS 


Det ble avholdt PG-møte 16.-+17.01. med rapportering til 

SG for prosjektet i uke 3. Fremdriften opprettholdes i hht 

prosjektplanen. 


•12.12. «Utredet 

Ambisjonsnivå» ikke levert i 

hht planen. 

•26.09. Godkjenning av 

prosjektdirektiv for «Tiltak 

46». 

•18.10. Oppstartsmøte for PG. 

• 29.01. «Utredet 

virksomhetsplan (inkl. 

ambisjonsnivå)».

Til: Nasjonal IKTs Styringsgruppe 

Kopi: 

Fra: Fagforum Arkitektur v/ Andreas Hering og Torill Kristiansen 

Dato: 1.2.2013 

Saksnr: 04/8.2.2013 

1 

Vedlegg 04a 

Behandling i PEF: I PEF 22.11.2012 fremla Fagforum Arkitektur beskrivelse av mål og 

innhold i en planlagt prosjektaktivitet. I etterkant ble et 

prosjektdirektiv utarbeidet. Dette ble behandlet i PEF 23.1.2013. 

Vedtak i PEF: PEF ga sin tilslutning til utarbeidet prosjektdirektiv og anbefalte 

bevilgning i tråd med forslag til vedtak. 

Annen informasjon: Forankret i NIKTs strategi (mål 2). NIKT har tilgjengelige økonomiske 

midler til å starte tiltaket. 

Utredning praksis for virksomhetsarkitektur i NIKT (fase 1) 

Bakgrunn og situasjon 

Fagforum Arkitektur har utarbeidet vedlagte direktiv (vedlegg b). I tillegg har det blitt 

utarbeidet en interessentanalyse og en risikoanalyse (vedlegg c og d). 

Utarbeidede dokumenter tar hensyn til innspill mottatt i PEF 22.11.2012 samt innspill mottatt 

fra øvrige fagfora og ble gitt sin tilslutning i PEF 23.1.2013. PEF understreket viktigheten av 

dette området og sa seg enig i at den planlagte aktiviteten er godt forankret i NIKTs strategi. 

PEF var også opptatt av at dagens (og fremtidig) rammeverk blir tilstrekkelig forstått og 

forankret på ledelsesnivå i RHF/HFene og man kom i møtet til enighet om at arbeid knyttet til 

dette til en viss grad kan inkluderes i foreslått tiltak. 

Problemstilling 

Arkitektur er et virkemiddel for å sikre at de riktige prosjektene drar i riktig retning og 

understøtter virksomhetens mål og strategier på en best mulig måte sett over tid. Vedlagte 

prosjektdirektiv beskriver et utredningsprosjekt hvis formål vil være å skape økt forståelse i 

spesialisthelsetjenesten for hva virksomhetsarkitektur er i praksis og hva det kan bidra med i 

det daglige arbeidet med utvikling av virksomheten. Prosjektet skal lage forslag til roller og 

videre organisering av arbeidet med virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT. 

Forslag til løsning 

Utarbeidet prosjektdirektiv beskriver en aktivitet som skal utarbeide et forslag til 

videreforedling/revisjon av Nasjonal IKTs arkitekturprinsipper, en beskrivelse av 

arkitekturpraksis og et rammeverk for spesialisthelsetjenesten, samt en vurdering av behov 

for verktøystøtte for virksomhetsarkitektur. Varighet er anslått til ca. 8 måneder. 

Utredningsprosjektet leverer et forslag til prosjekt for etablering av arkitekturpraksis i Nasjonal 

IKT som et strategisk middel i spesialisthelsetjenesten. 

Forslag til vedtak 

Styringsgruppen Nasjonal IKT gir sin tilslutning til utarbeidet prosjektdirektiv med de 

innspill som framkom i møtet og bevilger inntil kr. 2,4 mnok ekskl. mva til dette arbeidet. I 

tillegg til disse midlene vil det være et behov for egeninnsats fra RHF/HF-ene. 

Styringsgruppen Nasjonal IKT gir sin tilslutning til å etablere prosjektets videre arbeid og 

engasjere prosjektleder.

PROSJEKTDIREKTIV 

FOR 

Utredning praksis for virksomhetsarkitektur 

i Nasjonal IKT (fase 1) 

Dokumentkontroll 

Utfylt av Attestert av Godkjent av 

Andreas Hering 

Distribusjonsliste 

Tittel Navn Institusjon 

Styringsgruppeleder Nasjonal IKT 

Programkontor Dagfinn Hallseth/Anne Line Nasjonal IKT 

Grepne 

Fora Prosjekteierforum 

Fagforum Arkitektur 

Fagforum Klinisk IKT 

Systemeierforum 


Styringsgruppe Nasjonal IKT 

Vedlegg 04b 

Endringslogg 

Versjon Dato Endring 

0.5 28.11.2012 Opprettet dokument og overført innhold fra en eldre versjon. 

0.6 29.11.2012 Oppdatert dokument iht. møte med Terje Bremnes 

0.7 11.12.2012 Oppdatert dokument (budsjett, kost/nytte), innspill Helse Midt, Nord og 

Vest 

0.8 06.01.2013 Oppdatert dokument iht. innspillene fra medlemmene i NIKT Fagforum 

Arkitektur 

0.9 13.01.2013 Oppdatert iht. innspillene fra møte i Fagforum arkitektur og høringsrunde 

i Fagforum Klinisk IKT og Systemeierforum, dokument kvalitetssikret og 

klargjort til saksbehandling i Prosjekteierforum 

1.0 Dokument godkjent av styringsgruppen 

Tiltak: Prosjekt: 

Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: 

Side 1 av 11

INNHOLDSFORTEGNELSE 

Vedlegg 04b 

1. EIERSKAP OG ORGANISERING............................................................................................................ 3 

2. BAKGRUNN................................................................................................................................................. 4 

3. PÅVIRKNING PÅ NIKTS PORTEFØLJE............................................................................................... 6 

4. INTERESSENTANALYSE......................................................................................................................... 6 

5. MÅL .............................................................................................................................................................. 7 

6. METODE ...................................................................................................................................................... 8 

7. AVGRENSNINGER .................................................................................................................................... 8 

8. BUDSJETTRAMMER ................................................................................................................................ 9 

9. KOST-NYTTE VURDERING .................................................................................................................... 9 

10. RISIKOVURDERING........................................................................................................................... 10 

11. PROSJEKTPLAN.................................................................................................................................. 10 

12. EVALUERING ...................................................................................................................................... 11 

13. RETTIGHETER OG TAUSHETSERKLÆRINGER........................................................................ 11 

14. GODKJENNING ................................................................................................................................... 11 



Side 2 av 11

1. EIERSKAP OG ORGANISERING 

Vedlegg 04b 

Initiativtaker til prosjektet er Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur. 

Prosjektet organiseres med prosjektansvarlig, styringsgruppe, prosjektleder og prosjektgruppe. 

Prosjektleder leder prosjektet og har ansvar for framdrift og leveranse. Prosjektet støttes av en 

referansegruppe og Programkontoret i Nasjonal IKT. Involvering av referansegruppen vil bli vurdert 

etter hensiktsmessighet. Noen deler av referansegruppen vil delta på fysiske møter/workshops, mens 

andre involveres via videokonferanse og/eller høringsuttalelser. 

Oversikt over prosjektorganiseringen er gitt i tabellen under. 

Referanse 

-gruppe 

Styringsgruppe 

Prosjektgruppe 

m/prosjektleder 

Rolle Navn Enhet Telefon E-post 

Prosjektansvarlig NIKT SG 

Medl. styringsgr. NIKT SG 

Medl. styringsgr. PEF 

Medl. styringsgr. PEF 

Medl. styringsgr. Fagforum Arkitektur (leder) 

Medl. styringsgr. Klinisk IKT Fagforum (leder) 

Medl. styringsgr. Helsedirektoratet e-helse (ledelse) 

Medl. styringsgr. NHN (ledelse) 

Prosjektleder 100 % Ekstern prosjektleder 

Medl. prosjektgr. 40 % NIKT FA / HV 

Medl. prosjektgr. 40 % NIKT FA / HMN 

Medl. prosjektgr. 20 % Helse Midt 

Medl. prosjektgr. 20 % Helse Vest 

Medl. prosjektgr. 20 % Helse Sør-Øst 

Medl. prosjektgr. 20 % Helse Nord 

Medl. prosjektgr. 20 % Norsk Helsenett 

Medl. prosjektgr. 10 % Helsedirektoratet/ Seksjon 

arkitektur 

Medl. prosjektgr. 20 % NIKT Klinisk IKT FF 

Medl. prosjektgr. 10 % NIKT Progr.kont. 

Referansegr Regionale arkitekturpraksiser 

v/leder 

Referansegr. Helsedirektoratet/ e-helse 

Referansegr. Fag- og arkitekturutvalg 

Referansegr. Difi 

Referansegr. Helsedirektoratet e-helse 

Referansegr. NIKT Progr.kont. 

Referansegr. Sikkerhetsledere HF 

Referansegr. Kommit 

Referansegr. Regionale porteføljekontor 

v/leder 



Side 3 av 11 

Programkontor

2. BAKGRUNN 

Opprinnelse 

Mål 2 i Nasjonal IKTs strategiplan for 2013 2013-2016 2016 er å «Etablere virksomhetsarkitektur som et 

strategisk middel». Dette skal bidra til større grad av måloppnåelse gjennom en strukturert tilnærming 

med fokus på helhetstenking og endringsevne, og vil gi felle felless retningslinjer for utvikling av arkitektur 

og IKT-løsninger løsninger i spesialisthelsetjenesten. Dette prosjektet er en direkte oppfølging av det første 

tiltaksområdet under denne målsetningen i strategiplanen. 

Prosjektet er også en oppfølging av følgende vedtak vedtak: 

Tiltak: 

- Prosjekteierforum 26.1.2012 26.1.2012, sak 04 (om Tiltak 42) 


Prosjekteierforum anbefaler at Styringsgruppen Nasjonal IKT setter i gang opplæringstiltak og 

etablering av en eierstruktur for å forankre arkitekturarbeidet i spesialisthelsetjenestens fagområder. 

Som en konsekvens av dette arbeidet, vil Nasjonal IKT velge et egnet modelleringsverktøy for å 

forvalte, forene og videreutvikle felles arkitektur for spesialisthelsetjenesten. 

- Styringsgruppen 10.2.2012 10.2.2012, sak 04 (om Tiltak 42) 

3. Styringsgruppen i Nasjonal IKT må sikre eierskap til og forvaltning av arkitekturarbeidet, og sikre 

videreutvikling og forankring av arkitekturarbeidet. 

4. Nasjonal IKT ber Fagforum Arkitektur om et saksforelegg som klargjør det videre arbeidet. 

Dagens situasjon og hvordan prosjektet adresserer spesialisthelsetjenestens behov 

Foreslått forprosjekt (fase 1) skal peke på hvordan en rekke av dagens problemstillinger og behov kan 

løses. 

Initiering av tiltak – økt grad av målrettet arbeid 

Idéer som fremmes som potensielle tiltak i Nasjonal IKT tar ofte utgangspunkt i konkrete 

problemstillinger eller behov. I all hovedsak er de fleste tiltak isolert sett hensiktsmessige å iverksette, 

men det er ofte utfordrende å se disse i et større perspektiv. Ved å kun kjøre tiltak fra en slik ad hoc 

«bottom-up» up» tilnærming, risikerer man imidlertid å overse tiltak som er nødvendige for å realisere 

Nasjonal IKT sin strategi. 

Gjennom å etablere en arkitekturpraksis som integreres med metode for prosjektportefølj 

prosjektporteføljestyring, vil 

Nasjonal IKT styrke leddet som skal bidra til samsvar og samspill mellom strategi og tiltak, jmf. 

figuren under. 

Prosjekt: 

Versjon nr. 

Vedlegg 04b 

Dato: 

Side 4 av 11

Vedlegg 04b 

Gjennomføring av tiltak 

Gjennomføringen av prosjekter er i stor grad avhengig av prosjektleders erfaring og kunnskap om 

temaet som prosjektet omhandler. Prosjektmetodikken gir god støtte til den administrative styringen 

av prosjektet, men gir lite støtte til fremgangsmåte for å ta fram innholdet. Det er også uklare 

retningslinjer for å håndtere endringer og avvik i forhold til prinsipper og målbilder. 

En felles arkitekturmetodikk sikrer større grad av lik tilnærming i de ulike prosjektene. Ved å 

integrere arkitekturmetodikk med prosjektmetodikken, og benytte arkitekturpraksisen som støtte, vil 

det bli enklere å planlegge hva som bør utarbeides i prosjektene, hvilke roller som må delta og på 

hvilke aktiviteter. Ettersom metodikken tar utgangspunkt i organisasjonsmessige og funksjonelle 

krav, samt omforente prinsipper, vil en slik tilnærming gi bedre forutsetninger for å lykkes med 

prosjektene og dermed redusere risiko for feilinvesteringer. 

Arkitekturpraksisen, med klart definerte roller og ansvarsområder, vil også sørge for at endringer og 

avvik håndteres etter definerte retningslinjer. 

Oppfølging av tiltak 

Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur har gjennom Tiltak 12 «Tjenesteorientert arkitektur i 

spesialisthelsetjenesten» (2008) og Tiltak 42 «Videreutvikling av spesialisthelsetjenestens 

virksomhetsarkitektur» (2012) gjort et arbeid for å beskrive en felles arkitektur for 

spesialisthelsetjenesten. Formålet har vært å gi føringer og rammer for utvikling av helhetlige og 

fleksible IKT-løsninger som i størst mulig grad understøtter spesialisthelsetjenestens mål, 

arbeidsprosesser og behov for informasjonsflyt. 

Det er en utfordring for Nasjonal IKT å følge opp tiltak som utarbeider beskrivelser av 

arbeidsprosesser, informasjonsflyt, prosess- og systemstøtte, og lignende for ulike scenarier i 

pasientforløpene. Resultatene blir derfor i for liten grad gjenbrukt i andre nasjonale eller regionale 

aktiviteter. Beskrivelsene blir typisk liggende i en sluttrapport som er lite tilgjengelig for relevante 

interessenter. 

Blant årsakene til dette kan det trekkes frem liten kapasitet, uklare roller og tilhørende dårlig 

verktøykasse for utvikling, forvaltning og styring av arkitektur, og manglende integrering av 

arkitekturmetodikk i Nasjonal IKT sine fora og andre aktiviteter som prosjektporteføljestyring, 

strategiarbeid, høringsrunder o.l. 

Gjennom arkitekturprosjektet skal det etableres en funksjon som sikrer tydelige roller og 

ansvarsdelinger, en verktøykasse for utvikling og kontinuerlig styring og forvaltning av arkitektur, og 

en god integrering med aktiviteter hvor arkitekter er/bør være involvert. På denne måten sikrer man at 

leveranser fra ulike tiltak tas inn og forvaltes videre i en større helhet, og dermed gir økt total 

nytteverdi. 

Felles prosesser, informasjonsflyt og systemstøtte 

Spesialisthelsetjenesten har ikke felles målbilder for arbeidsprosesser, informasjonsflyt eller IKTsystemstøtte. 

Det er utarbeidet scenarier i Tiltak 10, 12 og 42 som utgjør elementer av felles 

målbilder, men disse blir i for liten grad fulgt opp og videreført både nasjonalt og i regionene. Deler 

av årsaken er uklare ansvarsforhold. 

En arkitekturpraksis som kontinuerlig sørger for å vedlikeholde slike målbilder gjør at hele 

spesialisthelsetjenesten kan jobbe mot felles mål, og samarbeide enklere og bedre gjennom en felles 

forståelse av arkitekturen. Dette vil gi større grad av samordning i spesialisthelsetjenesten, som er en 

forutsetning for bedre samhandling med resten av helse- og omsorgssektoren. 



Side 5 av 11

Vedlegg 04b 

Tydeligere ansvarsforhold og bedre samarbeid mellom NIKTs fora 

I mange tilfeller er det uklare og til dels overlappende ansvarsforhold mellom Nasjonal IKTs fagfora. 

I forhold til eierskap til arkitekturmodeller (for eksempel beskrivelser av arbeidsprosesser og IKTsystemstøtte) 

er det en utbredt misforståelse at arkitektur tilhører Fagforum Arkitektur. 

Arkitekturprosjektet vil tydeliggjøre rollene og ansvarsdelinga, og dermed legge forutsetningene for 

et godt og effektivt samarbeid mellom Nasjonal IKTs fora. 

Arkitekturprosjektet vil også bidra til å tydeliggjøre samarbeidet med regionene. 

3. PÅVIRKNING PÅ NIKTs PORTEFØLJE 

Som nevnt i kapittel 2 er prosjektet direkte avledet av foreslått tiltak under målet «Etablere 

virksomhetsarkitektur som strategisk middel i spesialisthelsetjenesten» i Nasjonal IKT sin strategiplan 

for 2013 – 2016. I dette ligger det en forventning om at virksomhetsarkitektur skal være et strategisk 

middel for å bidra til større grad av måloppnåelse gjennom en strukturert tilnærming med fokus på 

helhetstenking og endringsevne. Dette vil gi felles retningslinjer for en samordnet utvikling av 

arkitektur og IKT løsninger nasjonalt og i regionene. 

Prosjektet vil ikke ha direkte innvirkning på andre pågående prosjekter i prosjektperioden, men vil ha 

grenseflater mot pågående arbeid med forbedring av porteføljestyringsprosessen i Nasjonal IKT. 

Prosjektet vil etablere et grunnlag for å gi bedre støtte til hele prosjektlivssyklusen fra initiering til 

avslutning, og til det kontinuerlige arbeidet med styring av Nasjonal IKT og arkitektur for 

spesialisthelsetjenesten. 

4. INTERESSENTANALYSE 

I vedlegg «Interessentanalyse» vises tiltakets viktigste interessenter. Interessentene ble identifisert og 

analysert mtp. Interesse (H, M, L) og Påvirkning (H, M, L). Det tas utgangspunkt i at Interesse er 

relatert til hvorvidt vedkommende burde være interessert fordi effekt og gevinst av prosjektet vil være 

positivt eller eventuelt negativt for interessenten. Det er ikke prosjektets leveranser som er viktigst når 

interesse vurderes, men hvilken innvirkning leveransene fra prosjektet kan få (effekter og gevinster). 

Det legges til grunn for skåringen. 

For alle identifiserte interessenter er det formulert et tilhørende forankringstiltak. 



Side 6 av 11

5. MÅL 

Effektmål 

Effekter av forprosjektet vil være: 

Økt forståelse i spesialisthelsetjenesten 

for hva virksomhetsarkitektur er i 

praksis og hva det kan bidra med i det 

daglige arbeidet med utvikling av 

virksomheten 

Effekter av en etablert arkitekturpraksis 

(neste fase) vil bidra til: 

Bedre samsvar mellom strategiske mål 

og iverksatte tiltak. Bedre beslutningsunderlag 

for ledere/beslutningstakere 

og dermed redusert risiko for 

feilinvesteringer. Bedre samordning av 

regionale og lokale prosjekter 

Mer tydelig og samordnet felles 

stemme mot samarbeidspartnere 

(primær- og kommunehelsetjenesten, 

lovgivende myndighet, direktorater og 

leverandører) 

Utvikling av IKT-løsninger som bedre 

understøtter spesialisthelsetjenesten 

sine behov 

Å kunne etablere styringsindikatorer 

(KPI 1 ) for NIKTs tiltak i 

spesialisthelsetjenesten som helhet (på 

tvers av regionene) 

Økt grad av standardisering på tvers av 

helseregionene og sektoren 

Vedlegg 04b 

Resultatmål 1 

Et forslag til videreforedling/revisjon av Nasjonal 

IKTs arkitekturprinsipper 

Inkluderer vurdering sett opp mot DIFIs prinsipper. 


En beskrivelse av arkitekturpraksis for 

spesialisthelsetjenesten 

Dette inkluderer å: 

Avklare arkitekturvisjon og virkeområder for 

praksisen 

Definere hvilke roller og ansvarsområder i NIKT og 

i regionene som er nødvendige for å utføre 

arkitekturarbeid i praksis 

Definere hvilke arkitekturprosesser som er 

nødvendige for utvikling, styring og forvaltning av 

arkitektur 

Definere hvordan arkitekturprosessene samspiller 

med øvrige etablerte prosesser i Nasjonal IKT, 

helseregionene og i sektoren (for eksempel 

porteføljestyring nasjonalt og regionalt) 


En beskrivelse av et rammeverk for spesialisthelsetjenesten 

for å sikre enhetlig og konsistent arkitektur. 

Inkluderer et eksempel. 

Dette inkluderer å: 

Avklare hvordan TOGAF skal benyttes i NIKT i 

samarbeid med regionene (arkitektur-metode og 

fordeling av innhold på nasjonalt og regionalt nivå) 

Velge ut ett område innen forskning, utdanning av 

helsepersonell eller opplæring av pasienter og 

pårørende som brukes som en case, både i dette 

prosjektet (fase 1) og ved etablering av 

arkitekturpraksis (fase 2) 

1 

KPI = Key Performance Indicator (Nøkkelindikator) 



Side 7 av 11

6. METODE 


En vurdering av behov for verktøystøtte for 

virksomhetsarkitektur 

Vedlegg 04b 

Avklare hva verktøyet skal benyttes til og anbefale 

samvirke med evt. regionale verktøy. Avklare 

samarbeidsområder uavhengig av verktøy. 


Et forslag til prosjekt for etablering av 

arkitekturpraksis i Nasjonal IKT 

Oppfølging av forprosjektet (neste fase). Inkluderer 

tydelige mål, kost/nytte, og hvilke aktiviteter som må 

gjennomføres. 

TOGAF ADM skal brukes som metodegrunnlag ved planlegging og gjennomføring av prosjektet i 

fase 1. Bruk av metoden sikrer bl.a. god kommunikasjon med og mellom interessentene og en 

strukturert utredning/analyse iht. anerkjente standarder basert på beste praksis. 

7. AVGRENSNINGER 

Prosjektet gjennomføres for å utrede en veldefinert arkitekturpraksis i Nasjonal IKT (fase 1). 

Formålet med fase 2 er å etablere et apparat i organisasjonen for å utvikle, forvalte og styre arkitektur 

for spesialisthelsetjenesten og gi bedre støtte til aktiviteter i Nasjonal IKT for å bidra til større grad av 

måloppnåelse. 

I fase 1 (utredning) skal det kun vurderes behov for verktøystøtte. En mulig anskaffelse av et egnet 

verktøy vil først være aktuelt i fase 2 (etablering) i prosjektet. 



Side 8 av 11

Vedlegg 04b 

8. BUDSJETTRAMMER 

Totale budsjettmidler vil fylles inn her basert på bevilgning fra Styringsgruppen. De estimerte 

budsjettrammer for fase 1 (utredning) vises i følgende tabell: 

Aktivitet Antall timer (t) Kostnad (NOK) Finansiering 

Kostnad til ekstern prosjektledelse (basert på 8 

mnd., 162,5 timer /mnd.) 

1300 1.950.000 Nasjonal IKT 

Kostnad opplæring/undervisning ifm. 

prosjektet 

20 30.000 Nasjonal IKT 

Kostnad teknisk ekspertise og juridisk bistand 80 120.000 Nasjonal IKT 

Kostnad kommunikasjonsrådgivning 20 30.000 Nasjonal IKT 

Møtekostnader (lokale, bevertning, leie 

møteromsutstyr med mer) 

80.000 Nasjonal IKT 

Reisekostnader med overnatting 200.000 Egenfinansiering 

RHF/HF 

Egne administrasjonskostnader 35.000 Nasjonal IKT 

Egeninnsats fra Helseforetak/RHF 2112 1.689.600 Egenfinansiering 

RHF/HF 

Forankrings- og kommunikasjonsarbeid (inkl. 

workshop for styringsgruppe og høring) 

128 103.000 Nasjonal IKT 

Sum 3660 4.237.600 

Det er tatt utgangspunkt i en estimert timepris på kr. 1 500 for eksterne ressurser. Timeprisen for 

interne ressurser (ansatte fra HF) stipuleres med kr. 800. Alle priser i tabellen er eks. mva. 

Prosjektets varighet er estimert til 8 måneder. 

Oppsummering: 

Sum ekstern prosjektledelse: 1.950.000 NOK 

Sum prosjektkostnader: 398.000 NOK 

Sum egeninnsats RHF/HF: 1.889.600 NOK 

4.237.600 NOK 

9. KOST-NYTTE VURDERING 

Det gjennomføres et utredningsprosjekt der det ikke vil oppstå kostnader ifm. anskaffelse, utvikling 

eller drift/vedlikehold av applikasjoner eller integrasjoner. Utredningsprosjektet genererer i hovedsak 

kun kostander knyttet til reise, leie av møtelokaler og innleie av ekstern kompetanse, i tillegg til 

egeninnsats fra helseforetakene/RHF. 

Av den grunn vurderes det ikke som hensiktsmessig å sette opp et kostnadsbilde med tilhørende 

økonomiske gevinster før utredningen er ferdig. Kvalitetsfremmende nyttevirkninger/gevinster vil bli 

utarbeidet som et grunnlag for fase 2 under prosjektperioden. 



Side 9 av 11

1. 

10. RISIKOVURDERING 

Vedlegg 04b 

Risikovurderingen er gjort på bakgrunn av prosjektets hovedmål (jfr. del 5) der resultatet skal legge 

føringer for videre arbeid med virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT. For å kunne oppnå dette er det 

svært viktig at alle prosjektets interessenter har en felles forståelse for hva virksomhetsarkitektur er og 

hvilke gevinster dette gir for spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at både prosjekt- og 

styringsgruppen setter seg inn i hva prosjektet skal levere og hvorfor. Det blir derfor viktig å utarbeide 

og følge opp en kommunikasjonsplan. 

Sentrale prosjektaktører må inneha riktig kompetanse for å kunne levere gode resultater. Det er viktig 

at disse ressursene er dedikerte til å jobbe med prosjektet for at dette skal lykkes. I lys av dette må 

prosjektet ha tilstrekkelig finansiering til å kunne gjennomføre og levere tilstrekkelige resultater. Dette 

må være på plass før oppstart der planlagt prosjektgjennomføring må ta høyde for eventuelle endringer 

for å unngå budsjettsprekk og forsinkelser. God planlegging er også viktig for å oppnå ønskede 

gevinster. Bruk og kjennskap til Nasjonal IKTs prosjektmetodikk og TOGAF/ADM 2 vil være en viktig 

faktor i dette arbeidet. Det må også settes fokus på gevinstrealisering gjennom hele prosjektfasen. 

Dette må ses i sammenheng med resultatmålene som settes. 

11. PROSJEKTPLAN 

I dette kapitlet presenteres overordnede milepæler som er kjent ved initieringstidspunktet. 

Milepæler Tidspunkt Aktivitet Ansvarlig 

M1 T0 Når prosjektet er etablert (bemanning på plass, 

aktivitetsplanlegging, møteplanlegging) 

M2 T1 Når det foreligger et konkret forslag med 

oppdaterte/reviderte arkitektur-prinsipper for 

spesialisthelsetjenesten 

M3 T2 Når arkitekturvisjon inkludert virkeområde for 

praksisen er avklart 

Når roller og ansvarsområder i en nasjonal 

arkitekturpraksis er definert 

M4 T3 Når målbildet for arkitekturprosesser og samspill med 

øvrige aktiviteter og styringsmekanismer er definert 

M5 T4 Når tilpasninger av TOGAF arkitekturrammeverk er 

definert. Her velges en case fra Tiltak 42 som brukes 

som et eksempel 

M6 T5 Når behov for IKT-verktøystøtte for rammeverket er 

definert 

M7 T6 Når prosjektforslag for etablering av arkitekturpraksis 

er utarbeidet 

M8 T7 Når leveransene er godkjent av styringsgruppen 

Prosjektleder 

2 

TOGAF = The Open Group Architecture Framework ( Den åpne gruppen for arkitekturrammeverk), ADM = Architecture Development 

Method (Arkitekturutviklingsmetode) 



Side 10 av 11

12. EVALUERING 

Vedlegg 04b 

En beskrivelse av hvordan man ser for seg at resultatene fra prosjektet skal evalueres. Det er viktig å ta 

med en oversikt over hvilke indikatorer for måling som er aktuelle (dette kapittelet fylles ut av 

Nasjonal IKTs Programkontor). 

13. RETTIGHETER OG TAUSHETSERKLÆRINGER 

Alle parter som deltar i prosjektet forplikter seg til å overholde de restriksjoner som gjelder ved tilgang 

til taushetsbelagt informasjon og rettighetsbeskyttet dokumentasjon. 

Rettighet til produsert materiale spesifiseres. 

14. GODKJENNING 

Prosjektdirektivet er behandlet i Nasjonal IKTs styringsgruppe og godkjent [dato]. 



Side 11 av 11

Interessentanalyse 

Prosjekt: Utredning praksis for virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT 

Prosjekteier: Nasjonal IKT prosjekteierforum 

Prosjektleder: NN 

Interesse Påvirkning Metode/tiltak for forankring 

Nr Interessent 

(H, M, L ) (H, M, L) (deltakelse i prosjektet, kommunikasjons - og/ eller opplæringsaktiviteter 

1 NIKT SG (direkte berørt - har betydning for NIKT mål og rennome) H H Nøkkelressurs, må tilfredsstilles (del av styringsgruppen) 

2 NIKT PEF (direkte berørt - har betydning for midler og metode) H H Nøkkelressurs, må tilfredsstilles (del av styringsgruppen) 

3 NIKT Klinisk IKT (inngår i prosjektet - avgjørende for suksess) H H Nøkkelressurs, må tilfredsstilles (del av prosjektgruppen) 

4 NIKT Systemeierforum (indirekte berørt - vil påvirkes av EA praksis) L M Holde informert 

5 NIKT Programkontor L M Holde informert (støtte til prosjektet- og referansegruppe) 

6 

NIKT prosjekter/prosjektledere (direkte berørt - skal anvende EA praksisen) 

M L 

Holde informert 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

RHF AD-møtet (indirekte berørt - AD'ene skal forstå at EA er et strategisk 

virkemiddel i virksomhet- og organisasjonsutvikling, samt hvordan anvende 

denne) 

H M 

Pasienter og pårørende (ekstern interessent - kjernevirksomhetens hovedkunde 

og den viktigste i forhold til effekter og gevinster på lang sikt) 

L L 

Leverandører (indirekte berørt - vil påvirkes av EA praksisen, økende grad av 

felles styring av krav, målbilder og retningsgivende prinsipper) 

M L 

Regionale arkitekturpraksiser v/leder/representant (direkte berørt og/eller 

inngår i prosjektet) 

Helsedirektoratet, Seksjon arkitektur (inngår i prosjektet, indirekte berørt eller 

H H 

ekstern interessert? - berøres av politisk/nasjonal støtte, metode, EA-praksis og 

standardiseringsprosesser) 

H H 

Sikkerhetsledere i helseforetakene (direkte berørt - informasjonssikkerhet er en 

integrert del av EA-praksis) 

H M 

Regionale prosjektorganisasjoner v/program og prosjektledere (indirekte 

berørt - påvirkes av både nasjonal og regional EA-praksis) 

Regionale porteføljekontor v/ledere (direkte berørt - EA-praksisen vil gripe inn i 

M L 

virksomhetsutvikling og således også portefølgeplanlegging og styring) H M 

Nøkkelressurs, må tilfredsstilles, Tiltak (spør PEF og SG Nasjonal IKT om råd) 

kan informeres om det vurderes som hensiktsmessig 

Holde informert, involvere (leverandørworkshop) 

Nøkkelressurs, må tilfredsstilles (del av referansegruppen) 

Nøkkelressurs, må tilfredsstilles (del av prosjektgruppen) 

Involvere (del av referansegruppen) 



15 

Regionale driftsorganisasjoner v/ledere (indirekte berørt - EA praksisen vil i 

noen grad påvirke krav til systemer og endringsstyring, samt potensielt 

M M 

effektivisering) 

Helsedirektoratet v/ledelse for eHelse gruppen (inngår i prosjektet eller direkte 


16 berørt? - har en stor politisk og nasjonal påvirkning og bør inngå i utvikling av 

H H 

nasjonal praksis) 

Involvere (del av prosjektgruppen) 

17 HOD eHelse v/ledelse (indirekte berørt) M M Involvere (del av styringsgruppe) 

18 

Norsk Helsenett v/ledelse (indirekte berørt - vil berører av, og inngå i EApraksisen) 

H H 

Involvere (del av styringsgruppe) 

19 

Prosesseiere i regionene (indirekte berørt - kan få store effekter av en 

virksomhetsorientert EA-praksis) 

L L 

Holde informert

Interessentanalyse 


Prosjekteier: Nasjonal IKT prosjekteierforum 

Prosjektleder: NN 

Interesse Påvirkning Metode/tiltak for forankring 

Nr Interessent 

(H, M, L ) (H, M, L) (deltakelse i prosjektet, kommunikasjons - og/ eller opplæringsaktiviteter 

20 HINAS (ekstern interessent) L L Holde informert 

21 Anskaffelsesfunksjoner i regionene v/ledelse (indirekte berørt) L L Holde informert 

22 

HR-ledelse i regionene (direkte berørt av en EA-praksis som vil treffe 

virksomhetsutvikling, kompetanse og metodeutvikling) 

H L 


23 Eksterne konsulentselskap (ekstern interessent) M M Holde informert 

24 

Kommunesektoren v/Kommit (direkte berørt - EA-praksisen nasjonalt og i 

spesialisthelsetjenesten vil ha stor betydning som samhandlingsreformen) 

H M 


25 HL7 Norge (ekstern interessent) M L Holde informert


Program: 

Nr 

Risikoelementer gjennomgått ved 

etablering 

1 Aktuelle interne eller eksterne 

interessenter til prosjektet har 

manglende forståelse for eller støtte 

til prosjektet. 

2 Manglende aksept for eller enighet 

om overordnet prosjektmål i 

styrings- og prosjektgruppen 

3 Ufullstendig risikovurdering kan 

medføre at uforutsette hendelser 

kan forstyrre eller velte prosjektet 

4 Manglende eller ufullstendig 

prosjektplanlegging medfører 

budsjettsprekk og forsinkelser 

Konsekvens 

6 5 

7 2 

4 3 

5 2 

5 Manglende eller ufullstendig 

planlegging og oppfølging av 

gevinstrealisering medfører at 

prosjektets gevintpotensiale ikke blir 

tatt ut. 

6 Det avsettes for lite ressurser til 

prosjektarbeidet i organisasjonen 

5 4 

7 Avtalte ressurser prioriterer andre 

oppgaver, eller har ikke tid til 

6 4 

prosjektarbeid 6 3 

8 Prosjektet endrer omfang underveis 

med tilhørende endring i 

ressursbehov 6 2 

Risiko før tiltak *: Risiko etter tiltak 

Sannsynlighet 

Tiltak 

Utarbeide og følge opp 

Kommunikasjonsplan for prosjektet. 

Bruke kommunikasjonsrådgivning 

som tiltak i prosessen. 

Ingen tiltak nødvendig, men 

risikoelement skal vurdes 

fortløpende. 

Gjennomgang av risikovurdering på 

helddagsmøte i Fagforum arkitektur. 

Oppdatere risikovurdering jevnlig i 

prosjektperioden. 

Være kjent med og bruke Nasjonal 

IKTs prosjektmetodikk med 

tilhørende maler. God rapportering til 

Konsekvens 

6 2 

7 2 

4 2 

styringsgruppen. 5 1 

Ha økt fokus på gevinstrealisering 

gjennom hele prosjektprosessen. 

Identifisere, der det er mulig, mist ett 

hensiktsmessig gevinstområde per 

resultatmål. 

Tydelig ressursallokering via de rette 

kommunikasjonskanalene. Bruk av 

"stillingsbeskrivelse" med 

5 2 

kompetansekrav og tidsbehov. 6 1 

Gjennomføre "jobbintervju" med alle 

prosjektdeltakere og avklare 

forventning og krav til deltakelse. 6 1 



fortløpende. 6 2 

Sannsynlighet 

Ansvar Frist

9 Feil eller manglende kompetanse 

blant sentrale prosjektaktører 

10 Feil eller manglende leveranse fra 

prosjektgruppen 

11 Manglende styring nasjonalt 

8 1 

9 1 

8 2 

12 

13 

14 

15 

Nr 

Nye elementer avdekket under 

gjennomføring Tiltak 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

* Score from 1 (low) to 10 (high) 


Foretak: 

Versjon nr: 

Ansvarlig: 

Arkiv nr: 







Utarbeide og følge opp 

Kommunikasjonsplan for prosjektet. 

Bruke kommunikasjonsrådgivning 

som tiltak i prosessen. Adressere 

beslutninger til rett aktør og 

synliggjøre konsekvenser. 

Milepæl: 

Dato: 

Side 2 av 3 

8 1 

Konsekvens 

Sannsynlighet 

Ansvar Frist

Sannsynlighet 

10 

5 

0 


Milepæl: 

Foretak: Versjon nr: 

Dato: 

Ansvarlig: Arkiv nr: 

Side 3 av 3 

3 

3 

4 5 

1 

5 6 

4 

7 

8 1 8 2 

6 7 

11 

9 11 10 

0 5 10 

Konsekvens 

Risikoprofil 

Risiko før tiltak 

Risiko etter tiltak


Kopi: 

Fra: Klinisk IKT FF v/ Arild Faxvaag 

Dato: 1.2.2013 

Saksnr: 05/8.2.2013 

1 

Vedlegg 05a 

Behandling i PEF: Utarbeidet prosjektdirektiv ble behandlet i PEF 23.1.2013. 

Vedtak i PEF: PEF ga sin tilslutning til utarbeidet prosjektdirektiv og anbefalte 

bevilgning i tråd med forslag til vedtak. 

Annen informasjon: Forankret i NIKTs strategi (mål 1). NIKT har tilgjengelige økonomiske 

midler til å starte tiltaket. 

Fremleggelse av prosjektdirektiv for ”Kunnskapsbasert 

pasientplanlegging” 


Foreslått tiltak vil bidra til å realisere Klinisk IKT Fagforums handlingsplan gjennom å bidra til 

utvikling av et felles vokabular og dermed til å skape en felles forståelse av utfordringsbildet 

knyttet til etablering av prosesstøttende systemer. Videre vil prosjektet bidra til en 

prosessmodell og arkitektur for kunnskapsbasert klinisk praksis. 

Det er et allment akseptert krav at klinikere har innsikt i den kunnskap og de retningslinjer 

som er gyldige for sitt fagområde, og at denne innsikten brukes i det daglige pasientarbeidet. 

Enhver situasjon der det ytes helsehjelp er et tilfelle der en gitt kliniker leter fram, velger og 

operasjonaliserer et gitt kunnskapsgrunnlag for om mulig å løse et helseproblem til en 

bestemt pasient. Faglig arbeid er også å holde seg oppdatert på hva som er gyldig kunnskap, 

metoder og teknologi, å utvikle og vedlikeholde egne ferdigheter samt å praktisere og å 

dokumentere slik at kvaliteten på ens egen praksis kan etterprøves. 

I dag finnes det imidlertid en rekke utfordringer knyttet til mangelfull støtte til mange av disse 

prosessene. Klinikere glemmer hvor retningslinjene finnes, ofte kan ikke retningslinjene nås 

fra pasientjournalsystemet, og det er også en kjent problemstilling at retningslinjene er for 

ordrike og inneholder for få konkrete beskrivelser. 

Det foreslåtte prosjektet har et betydelig innovasjonspotensial. Forprosjektet skal 

gjennomføres på 9 måneder. Et hovedprosjekt vil ha en varighet på 1 - 1,5 år. Eventuelle 

system og tjenesteutviklingsprosesser vil ta 2 - 3 år. 


Klinisk IKT Fagforum har utarbeidet vedlagte prosjektdirektiv (vedlegg b). Prosjektdirektivet 

har sitt utgangspunkt i fagforumets handlingsplan og et identifisert, stort behov. 

Ved behandling i PEF 23.1.2013 kommenterte PEF tiltakets viktighet, samt at det vil kunne ha 

stor verdi også for andre driftsområder i helsevesenet. Det er ambisiøst, og det blir viktig at 

man nøye vurderer arbeid som har blitt levert på dette internasjonalt, samt at man styrer 

forventningene til hva dette første prosjektet faktisk kan oppnå og levere. Forprosjektet vil 

bidra til nye erfaringer og vil danne viktige retningslinjer, også for leverandørsiden. 


Utarbeidet direktiv beskriver en aktivitet som skal utarbeide en prosessmodell og beskrivelse 

av tjenester for utvikling, publisering, distribusjon og revisjon av helsefaglige retningslinjer. I

tillegg skal aktiviteten gjennomføre en kartlegging av foreslåtte eller standarder og verktøy for 

utvikling, publikasjon, tilgjengeliggjøring og identifikasjon av kliniske retningslinjer. 

Utarbeidet prosessmodell vil gi mer kvalifiserte diskusjoner om, og bedre grunnlag for 

beslutninger om anskaffelse og implementasjon av systemer for kunnskapsbasert 

pasientplanlegging. Andre gevinster ved dette tiltaket inkluderer et antall personer med 

kompetanse på standarder og systemer for kunnskapsbasert pasientplanlegging, samt mer 

effektive metoder for kodifisering, representasjon, distribusjon og instansiering av helsefaglig 

kunnskap og retningslinjer. 

Forprosjektet skal utarbeide en plan for et hovedprosjekt for utvikling og utprøving av 

funksjonalitet for å knytte kliniske retningslinjer til dokumentasjon. Denne prosjektbeskrivelsen 

skal inkludere prisestimat fra relevante leverandører av kliniske dokumentasjonssystemer, 

samt tidsplan for bestilling, test, mottak og opplæring av helsepersonell. 


Styringsgruppen Nasjonal IKT gir sin tilslutning til utarbeidet prosjektdirektiv med de 

innspill som framkom i møtet og bevilger inntil kr. 4,0 mnok inkl. mva til dette arbeidet. 

Styringsgruppen Nasjonal IKT gir sin tilslutning til å etablere prosjektets videre arbeid og 

engasjere prosjektleder. 

2 

Vedlegg 05a

Dokumentkontroll 

PROSJEKTDIREKTIV 

FOR 

”Kunnskapsbasert pasientplanlegging ” 

Utfylt av Attestert av Godkjent av 

Distribusjonsliste 

Tittel Navn Institusjon 

Prosjektansvarlig 

Programkontor 

Endringslogg 

Versjon Dato Endring 

0.6 20/4-2012 Hallvard Lærum, Arild Faxvaag 

0.7 20/4-2012 Hallvard Lærum, Arild Faxvaag 

0.8 24/8-2012 Arild Faxvaag 




Tiltak: Prosjekt: Milepæl: 

Foretak: Versjon nr. Dato: 

Ansvarlig Arkiv nr. Side 1 av 12 

Vedlegg 05b 

0.96 10/1-2012 Arild Faxvaag Endringer etter diskusjon med repr fra Fagforum Arkitektur 

0.97 15/1-2012 Arild Faxvaag Endringer etter innspill fra Klinisk IKT Fagforum





Vedlegg 05b 

EIERSKAP OG ORGANISERING .......................................................................................................... 3 

BAKGRUNN............................................................................................................................................ 3 

PÅVIRKNING PÅ NIKTS PORTEFØLJE ............................................................................................... 6 

INNOVASJON......................................................................................................................................... 6 

INTERESSENTANALYSE ...................................................................................................................... 6 

MÅL 7 

OPPGAVER OG AVGRENSNINGER..................................................................................................... 8 

HOVEDOPPGAVE 1................................................................................................................................. 8 

HOVEDOPPGAVE 2................................................................................................................................. 9 

HOVEDOPPGAVE 3................................................................................................................................. 9 

AVGRENSNINGER................................................................................................................................... 9 

BUDSJETTRAMMER ............................................................................................................................. 9 

KOST-NYTTE VURDERING.................................................................................................................10 

RISIKOVURDERING.............................................................................................................................10 

PROSJEKTPLAN .................................................................................................................................10 

EVALUERING .......................................................................................................................................11 

RETTIGHETER OG TAUSHETSERKLÆRINGER...............................................................................12 

GODKJENNING....................................................................................................................................12

1. EIERSKAP OG ORGANISERING 

Rolle Navn Enhet Telefon E-post 

Prosjektansvarlig En fagdirektør i et RHF eller en 

person i styringsgruppen i Nasjonal 

IKT 

Medl. styringsgr. .nn. Prosjekteierforum 

Medl. styringsgr. Arild Faxvaag Klinisk IKT 

Fagforum 

Medl. styringsgr. .nn. Kunnskapssenteret 

Medl. styringsgr. .nn. en Fagdirektør i HF eller RHF 

Medl. styringsgr. .nn. Arkitektur Fagforum 

Prosjektleder Ekstern prosjektleder 

Medl. prosjektgr. Medlem Klinisk IKT Fagforum 

Medl. prosjektgr. Medlem av et HF kvalitetsutvalg 

Medl. prosjektgr. Representant for Helsedirektoratets 

avd. for standardisering 

Medl. prosjektgr. Medlem av Fagforum Arkitektur 

som har modelleringskompetanse og 

kapasitet 

Medl. prosjektgr. Representant fra Kunnskapssenteret 

Medl. prosjektgr. Representant fra Klinisk 

fagfellesskap (spesialisthelsetjenesten) 

Medl. prosjektgr. Representant fra Klinisk 

fagfellesskap (primærhelsetjenesten) 




Vedlegg 05b 

2. SAMMENDRAG 

Dette forprosjektet skal bidra til realisering av Nasjonal IKTs visjon om prosesstøttende 

systemer gjennom å utvikle a) en prosessmodell og beskrivelse av tjenester for utvikling, 

publisering, distribusjon og revisjon av helsefaglige retningslinjer og b) en generisk modell for 

praksis når enkeltpasienter ytes kunnskapsbasert helsehjelp. 

3. BAKGRUNN 

3.1 Helsetjenestens oppgaver 

Det er allment akseptert at offentlig finansierte helsetjenester skal bygge på mest mulig 

oppdatert kunnskap, metoder og teknologi. I de siste 20-30 årene har produktive forskningsog 

utviklingsmiljø frambrakt en strøm av ny kunnskap og teknologier som har funnet sin 

anvendelse i helsetjenesten. Denne utviklingen har realisert et bredt repertoar av utredningsog 

behandlingsmetoder til nytte for stadig flere pasientgrupper. Denne utviklingen har 

samtidig plassert helsetjenesten som en aktør i prosessene rundt utvikling og validering av 

ny kunnskap og teknologi. Noen av disse prosessene ble beskrevet som ledd i NIKTs tiltak 

42: ”Videreutvikling av arkitektur”. Andre sentrale prosesser er fortsatt ubeskrevet. 

3.2 Utvikling, publikasjon og tilgjengeliggjøring av kliniske retningslinjer




Vedlegg 05b 

En rekke fagmiljø arbeider med utvikling og tilgjengeliggjøring av kliniske retningslinjer. 

Kunnskapssenteret har en viktig rolle, men samme funksjon utøves også av en rekke kliniske 

fagfellesskap rundt omkring i helsetjenesten. Det nasjonale arbeidet har tydelige 

internasjonale forgreininger. 

3.2.1 Representasjon av kliniske retningslinjer i dokumentasjonssystemer (DS) 

Dagens praksis er at retningslinjer er publisert som pdf, word eller websider. I noen 

dokumentasjonssystemer er kunnskap representert inn i skjemaer og datamodeller. Praksis 

for dokumentasjon kan også være slik at retningslinjene (og de avledede reglene) skrives inn 

i selve journalteksten. Løsningene for versjonskontroll er mangelfulle, og det finnes ingen 

arkivordning. 

For EPJ-systemleverandørene er dagens praksis at de arbeider med nye løsninger for 

representasjon av kliniske retningslinjer i journalsystemet. I DIPS Arena heter dette 

Forløpsmaler. 

3.3 Kunnskapsbasert pasientbehandling 

Det er et allment akseptert krav at klinikere har innsikt i den kunnskap og de retningslinjer 

som er gyldige for sitt fagområde, og at denne innsikten brukes i det daglige pasientarbeidet. 

Enhver situasjon der det ytes helsehjelp er et tilfelle der en gitt kliniker leter fram, velger og 

operasjonaliserer et gitt kunnskapsgrunnlag for om mulig å løse et helseproblem til en 

bestemt pasient. Faglig arbeid er også å holde seg oppdatert på hva som er gyldig 

kunnskap, metoder og teknologi, å utvikle og vedlikeholde egne ferdigheter samt å praktisere 

og å dokumentere slik at kvaliteten på ens egen praksis kan etterprøves. 

I denne konteksten kan klinisk praksis beskrives som: 

å gi kunnskapsbasert helsehjelp til enkeltpasienter alene eller i samarbeid med andre 

samt å dokumentere på en slik måte at kunnskapsbruken kan etterprøves i ettertid (= 

kunnskapsbasert praksis) 

å utvikle de ferdigheter som er nødvendig for at egne pasienter skal dra nytte av 

relevant kunnskap og teknologi 

å hjelpe kolleger til å utvikle de samme ferdighetene 

å bidra til videreutvikling av kunnskaps- og teknologibasen, for eksempel ved å 

rekruttere egne pasienter inn i klinisk kontrollerte forsøk 

Utfordringene er knyttet til mangelfull støtte til mange av disse prosessene. Utfordringene er 

også knyttet til at klinikere glemmer hvor retningslinjene finnes og rekapitulerer dem fra 

hukommelsen. Noen retningslinjer kan være hardkodet i pasientjournalsystemets føringer for 

klinikerens bruk av systemet, men det generelle bildet er at retningslinjene ikke kan nås fra 

pasientjournalsystemet. En tredje utfordring er at retningslinjene er for ordrike og inneholder 

for få konkrete beskrivelser av de helsehjelp handlinger som kan avledes av dem. 

3.4 Praksis som erfarings- og ferdighetsutvikling og kilde til validering av kunnskap 

og teknologi 

Praksis er også erfaringsdannende og ferdighetsbyggende. Dette gjelder ikke bare i forhold 

til diagnostikk og behandling, men også i forhold til den praktiske håndteringen av enhver 

diagnostisk eller terapeutisk prosess. Krav om erfaringer er formalisert i læringsmål, 

beskrivelser av utdanningsløp og sertifiseringsordninger. Alle faglige retningslinjer stammer 

fra den samme type empiri som klinikere bruker i sin daglige erfaringsoppbygging. Mye av 

den innsikten som oppstår gjennom praksis og erfaring kan klassifiseres som taus kunnskap.

Vi finner eksempler på at taus kunnskap er i bruk, og gir høy nytteverdi når en erfaren 

kliniker: 




Vedlegg 05b 

kjenner igjen et gitt klinisk tilfelle som mindre erfarne klinikere ville ha brukt lang tid på 

å finne ut av (diagnostisk) 

gjenkjenner en sjelden komplikasjon 

kjenner igjen en sjelden, men alvorlig legemiddelbivirkning 

Det er en utfordring å lage systemer der bruken av formalisert og kodet kunnskap ikke 

fortrenger en hensiktsmessig bruk av erfaringsbasert, taus kunnskap. 

3.5. Ledelse av helseinstitusjoner som implementerer kunnskapsbasert praksis 

Ledelse av en virksomhet som driver kunnskapsbasert praksis fordrer at ledelsen har 

mulighet til å etterprøve om praksis faktisk er kunnskapsbasert og resultatene av 

kunnskapsbruken på avdelingsnivå. Ledere har behov for en løpende kartlegging av 

nytteverdien av en gitt klinisk retningslinje. 

3.6 Oppsummering av utfordringsbildet 

3.6.1. Identifikasjonsutfordringen: 

Utfordringen knyttet til å identifisere de forskningsresultater som er solid nok til å tas i bruk i 

Norge herunder å beskrive de problemer og problemsituasjoner der kunnskapen kan legges 

til grunn. Herunder hører også den utfordringen som ligger i å omforme kunnskapen i regler 

for handling. Deler av denne utfordringen ivaretas i dag gjennom Kunnskapssenterets 

metodevurderinger. Kliniske fagfellesskap gjør også slike vurderinger. 

3.6.2. Representasjonsutfordringen: 

Utfordringen som er knyttet til å lage en digital representasjon av medisinsk kunnskap og 

regler i en kortfattet form som både kan forstås av en person og en datamaskin. Denne 

utfordringen er et forskningsproblem som for tiden adresseres av europeiske og amerikanske 

forskningsmiljø. 

3.6.3. Distribusjonsutfordringen: 

Utfordringen knyttet til å gjøre den representerte kunnskapen tilgjengelig på de steder hvor 

helseproblemer blir analysert og hvor det gjøres søk etter relevant kunnskapsgrunnlag som 

ledd i dette. 

3.6.4. Representasjonsvedlikeholdsutfordringen: 

Utfordringen knyttet til å oppdatere en etablert representasjon etterhvert som ny kunnskap 

kommer til og erstatter den gamle. 

3.6.5. Kunnskapsidentifikasjonsutfordringen: 

Utfordringen som er knyttet til å finne det kunnskapsgrunnlaget som er best egnet til å legges 

til grunn for analysen, forståelsen eller håndteringen av et bestemt pasientproblem. 

3.6.6. Implementasjonsutfordringen: 

Utfordringen knyttet til å operasjonalisere det valgte kunnskapsgrunnlaget slik at det faktisk 

bidrar til å løse problemet til pasienten. 

3.6.7. Etterprøvningsutfordringen: 

Utfordringen som er knyttet til produksjon, lagring, sammenstilling og analyse av data som 

kan gi svar på om implementasjonen av det valgte kunnskapsgrunnlaget realiserte det 

behandlingsresultatet som kunnskapsgrunnlaget tilsa. Dette problemet adresseres i NIKTs 

tiltak 48 ”Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring”.

4. PÅVIRKNING PÅ NIKTs PORTEFØLJE 




Vedlegg 05b 

Forprosjektet vil bidra til å realisere Klinisk IKT Fagforums handlingsplan for 

prosesstøttende systemer. Det vil bidra til utvikling av et felles vokabular og dermed til å 

skape en felles forståelse av utfordringsbildet knyttet til etablering av prosesstøttende 

systemer. Forprosjektet vil bidra til en prosessmodell og arkitektur for kunnskapsbasert 

klinisk praksis. 

5. INNOVASJON 

Forprosjektet har et betydelig innovasjonspotensiale. Noen av modellene som vil komme ut 

av forprosjektet kan danne grunnlag for etablering av nye informasjonssystemer og tjenester. 

6. INTERESSENTANALYSE 

Interessentanalysen vil bli endelig ferdigstilt i forbindelse med oppstart av forprosjektet. 

Interessent Interesse Interessentområde Påvirkning Metode for 

(H.M, L) 

forankring 

Pasienten Pasienten har interesse av å bli ytet best mulig 

behandling og at de som yter behandlingen ivaretar 

hennes rett til medbestemmelse og andre pasientrettigheter 

i situasjoner der det skal tas valg om hvilken 

kunnskap / metode som skal legges til grunn for 

behandlingen. 

Klinikeren (den 

som yter 

helsehjelp) 

Pasienten har også interesse av å vite om hun mottar 

kunnskapsbasert behandling og hvilket utkomme den 

kunnskapsbaserte behandlingen tidligere har klart å 

realisere for andre pasienter i hennes pasientgruppe. 

Klinikeren har interesse av å dokumentere hva slags 

kunnskap som ble lagt til grunn for vurdering og 

behandling av pasienten og å dele det valgte 

kunnskapsgrunnlaget med andre klinikere som måtte 

komme i kontakt med pasienten. 

Klinikeren har også interesse av å opprettholde sine 

faglige rettigheter og autonomi i situasjoner der hans 

ferdigheter, posisjon og erfaringer kan bidra til mer 

kvalifiserte valg og faktisk ytelse av helsehjelp. 

Som den viktigste brukeren av et IT-system som skal 

støtte kunnskapsbasert pasientplanlegging skal 

klinikeren ha avgjørende innflytelse på systemets 

interaksjon med brukeren og hvordan systemet er 

integrert med klinikerens øvrige arbeidsflyt. 

Avdelingsleder Har interesse av å kunne dokumentere at en størst 

mulig andel av behandlingen som gis ved avdelingen 

er kunnskapsbasert.

Systemeiere Har interesse av at IT-systemet støtter kunnskapsbasert 

praksis, og at ledere ved institusjonen kan bruke 

data fra systemet til å vise at praksis er 

Leverandører 

av EPJ og andre 

helse-IT-system 

Kliniske 

fagfelleskap 

Helsetjenesteforskere 

Norsk 

Pasientregister 

Andre 

registereiere 

Kunnskapssenteret 

kunnskapsbasert. 

Har interesse av at IT-systemet de eier kan integreres 

mot et kunnskapsdistribusjonssystem på en 

standardisert måte. 

Har interesse av at medlemmene av fagfellesskapet 

praktiserer i et fagmiljø som støtter opp under 

implementasjon, kontinuerlig vurdering og forbedring 

av kunnskapsbasert praksis. 

Har interesse av at data om/fra praksis kan trekkes ut 

for å synliggjøre de faktiske resultatene av den 

kunnskapsbaserte praksisen og også av å kunne bruke 

disse dataene til å revidere den tilgrunnliggende 

kunnskapsbasen. 

Har interesse av å rekruttere pasienter inn i prosesser 

som søker å utvikle kunnskapsbasen videre (i praksis å 

kunne rekruttere pasienter til klinisk kontrollerte 

forsøk). 

Har interesse av at medlemmene utvikler de kliniske 

ferdigheter som er nødvendig for å kunne yte 

kunnskapsbasert helsehjelp og at nødvendig teknologi 

er anskaffet og tilgjengelig. 

Som over. 

Har interesse av å bygge opp pålitelig nasjonal 

statistikk. 

Har interesse av å kunne dokumentere at en størst 

mulig andel av pasientbehandlingen for en gitt 

pasientkohort er kunnskapsbasert. 

Har interesse av at data om praksis kan trekkes ut for å 

synliggjøre de faktiske resultatene av den kunnskapsbaserte 

praksisen og også av å kunne bruke disse 

dataene til å revidere den tilgrunnliggende 

kunnskapsbasen. 

Har interesse av at det blir etablert løsninger for 

publikasjon og distribusjon av kunnskap som senteret 

har vært med på å utvikle. 

Datatilsynet Har interesse av å etterprøve om informasjonssikkerhetsregelverket 

blir fulgt. 

Helsetilsynet Har interesse av å kunne gjennomgå praksis for å 

etterprøve om den var i tråd med gjeldende kunnskap. 

7. MÅL 




Vedlegg 05b

Effektmål 

Prosessmodell som vil gi mer kvalifiserte diskusjoner 

om, og bedre grunnlag for beslutninger om anskaffelse 

og implementasjon av systemer for kunnskapsbasert 

pasientplanlegging. 

Personer med kompetanse på standarder og systemer for 

kunnskapsbasert pasientplanlegging. 

På sikt mer effektive metoder for kodifisering, 

representasjon, distribusjon og instansiering av 

helsefaglig kunnskap og retningslinjer. 





Vedlegg 05b 

En prosessmodell og beskrivelse av tjenester for 

utvikling, publisering, distribusjon og revisjon av 

helsefaglige retningslinjer. 

En generisk modell for praksis når enkeltpasienter ytes 

kunnskapsbasert helsehjelp hvor identifikasjon, valg, 

etterprøving og omvalg av kunnskapsgrunnlaget utgjør 

separate steg i prosessen. 


En kartlegging av foreslåtte standarder og verktøy for 

utvikling, publikasjon, tilgjengeliggjøring og 

identifikasjon av kliniske retningslinjer. 

Elementer i en kravspesifikasjon for EPJ-systemer som 

støtter disse prosessene. 

Resultater fra en test av enkel demonstrator på system 

som illustrerer funksjonalitet. 


En prosjektbeskrivelse for et hovedprosjekt. 

8. OPPGAVER OG AVGRENSNINGER 

I dette kapitlet beskrives kort de hovedoppgaver som skal gjennomføres i forprosjektet. I 

mange tilfeller vil hovedoppgavene være sammenfallende med milepælene. Imidlertid kan 

det forekomme at en milepæl inneholder flere viktige oppgaver og i så fall må oppgavene 

beskrives hver for seg. 

8.1. Hovedoppgave 1 

Å utvikle og gjennomføre en første validering av en modell for prosessene rundt utvikling, 

publisering, distribusjon, klinisk bruk, klinisk validering og revisjon av helsefaglige 

retningslinjer. Dette arbeidet skal gjennomføres ved bruk av NIKTs Fagforum Arkitektur sine 

metoder, språk/notasjon og verktøy og med deltagere fra Fagforum Arkitektur.




Vedlegg 05b 


Å kartlegge egnede standarder og formater for representasjon og lagring av kliniske 

retningslinjer, egnede verktøy for produksjon av dem, og plattformer for å gjøre dem 

tilgjengelig, også når de ikke lenger er i bruk. Løsningene bør være basert på åpen kildekode. 

Å beskrive en standard for entydig identifisering, versjonering, lagring og tilgjengeliggjøring 

av kliniske retningslinjer. 

Å spesifisere krav til EPJ-systemer med støtte for klinikerens arbeidsflyt rundt identifikasjon, 

valg og operasjonalisering av klinisk retningslinje / kunnskapsgrunnlag. Slik arbeidsflyt kan 

omfatte: 

Søk i kunnskapsbase og valg av kunnskapsgrunnlag. Etablering av en kobling 

(link) til det valgte kunnskapsgrunnlaget i et gitt journalnotat som 

representasjon av det valget klinikeren gjorde under pasientmøtet. 

Utveksling av kobling til valgt kunnskapsgrunnlag som en del av den vanlige 

dokumentasjonen som utveksles mellom samarbeidende klinikere. 

Identifikasjon og revisjon av kunnskapsgrunnlag som andre klinikere har lagt 

til grunn for behandling av pasienten. 

Revisjon av tidligere valgt kunnskapsgrunnlag i lys av nye opplysninger om 

virkningene av kunnskapsvalget. 

Revisjon av tidligere valgt kunnskapsgrunnlag når den tilgrunnliggende 

retningslinjen er blitt revidert. 

Kravene skal bygge på elementer i prosessmodellen som skal utvikles som del av resultatmål 

1 og skal valideres gjennom utvikling og testing av en enkel demonstrator. 


Å lage en plan for et hovedprosjekt for utvikling og utprøving av funksjonalitet for å knytte 

kliniske retningslinjer til dokumentasjon. Prosjektbeskrivelsen skal inkludere prisestimat fra 

relevante leverandører av kliniske dokumentasjonssystemer, tidsplan for bestilling, test, 

mottak og opplæring av helsepersonell. 

8.4. Avgrensninger 

Her beskrives eventuelle avgrensninger i prosjektet, for eksempel grensesnitt mot andre 

prosjekter og/eller spesifikke aktiviteter som ikke skal gjennomføres i prosjektet. 

Forprosjektet har grenseflater mot Tiltak 48 ”Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring”. 

Disse vil bli konkretisert i prosessmodellene. I tillegg vil det kunne ha grenseflater mot det 

planlagte tiltaket ”Utredning praksis for virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT (fase 1)”. 

9. BUDSJETTRAMMER 

Totale budsjettmidler vil fylles inn her basert på bevilgning fra SG. Bevilgningen vil være 

basert på fremlagte, estimerte kostnader (jf. del 7). 

Forprosjektets budsjettrammer er estimert som følger:

Aktivitet Sum 

Anskaffelser til utstyr 

Anskaffelser til programvare og lisenser 

Kostnad til prosjektledelse * 2.156.250 

Kostnad til prosessbistand 

Kostnad opplæring 

Kostnad til frikjøp fra RHF 800.000 

Kostnad juridisk bistand 

Møtekostnader 100.000 

Reisekostnader 100.000 

Egne administrasjonskostnader 

Egeninnsats fra Helseforetak/RHF 

 

Sum 3.156.250 

* En ekstern prosjektleder, 100 %, 12 måneder, 1725 t/år, timepris 1.250 

* To personer, 50 %, 12 måneder 


Vedlegg 05b 

10. KOST-NYTTE VURDERING 

Her skrives en oppsummering/forklaring på kost-nytte vurderingen som ble gjort i Mal 05 

Kost/Nytte. Den utfylte malen legges ved prosjektdirektivet. Dersom anvendt kost-nytte 

metode avviker fra malen skal det redegjøres for dette. 

I tillegg skal man her skrive noe om den kvalitative nytteeffekten (som ikke kan måles i 

kroner) man vil få ved å gjennomføre prosjektet. Gjøres av prosjektleder i forbindelse med 

prosjektoppstart. 

11. RISIKOVURDERING 

Her kommenteres hovedfunnene fra risikovurderingen gjort på Mal 06 Risiko. Den utfylte 

malen legges ved prosjektdirektivet. Gjøres av prosjektleder i forbindelse med 

prosjektoppstart. 

12. PROSJEKTPLAN 

I dette kapitlet presenteres overordnede milepæler som er kjent ved initieringstidspunktet. 

Ferdigstilles av prosjektleder i forbindelse med prosjektoppstart. 

Milepæler Tidspunkt Aktivitet Ansvarlig 


Ansvarlig Arkiv nr. Side 10 av 12

M 1 

M 2 

M 3 

M 4 

M 5 

Kartlegging av eksisterende produksjon og 

formidling av kliniske retningslinjer, 

standarder for struktur og versjonering av 

styrende dokumenter. Identifisering og 

utprøving av tilgjengelige utformingsverktøy, 

fortrinnsvis i form av åpen kildekode. 

Utforming av protokoll for utforming, 

strukturering, lagring og formidling av 

kliniske retningslinjer. Etablering av OID 

eller annen varig global identifisering av 

kilder til kliniske retningslinjer. 

Kartlegging av helsepersonellets 

arbeidsprosesser for innhenting av kliniske 

retningslinjer og klinisk dokumentasjon, og 

situasjoner hvor de ikke innhenter 

retningslinjene. Utforming av 

kravspesifikasjon for å sikre effektiv kobling 

til relevant klinisk retningslinje ved 

dokumentasjon og at gjenbruk av innhold i 

retningslinjene kan erstatte deler av dagens 

dokumentasjon. 

Utarbeiding og forankring av 

beslutningsgrunnlag i tråd med strategi for 

standardisering og formidling av kliniske 

retningslinjer. 

Utarbeide beskrivelse av utviklings- og 

implementasjonsprosjekt som forener 

eksisterende faglige mekanismer for 

konsensusdannelse med de tekniske kravene 

til samling, strukturering og publisering av 

kliniske retningslinjer. Samarbeid med 

aktuelle leverandører for å hente ut estimater 

på pris og ressurser. 

Utarbeide prosjektbeskrivelse for 

hovedprosjektet. Summariske 

behandlingslinjer i en organisasjon basert på 

erfaringene med arbeidet med klinisk 

retningslinjer 


Vedlegg 05b 

I tillegg beskrives kort prosjektets totale varighet. 

Forprosjektet skal gjennomføres på 9 måneder. Et hovedprosjekt vil ha en varighet på 1 - 1,5 

år. Eventuelle system- og tjenesteutviklingsprosesser vil ta 2 - 3 år. 

I budsjettet er det estimert med en varighet på 12 måneder (for å ha en ”buffer”). 

13. EVALUERING 

En beskrivelse av hvordan man ser for seg at resultatene fra prosjektet skal evalueres. Det 

er viktig å ta med en oversikt over hvilke indikatorer for måling som er aktuelle (dette 

kapittelet fylles ut av Nasjonal IKTs Programkontor i forbindelse med prosjektoppstart). 




Vedlegg 05b 

14. RETTIGHETER OG TAUSHETSERKLÆRINGER 

Alle parter som deltar i forprosjektet forplikter seg til å overholde de restriksjoner som gjelder 

ved tilgang til taushetsbelagt informasjon og rettighetsbeskyttet dokumentasjon. 

Rettighet til produsert materiale spesifiseres. 

15. GODKJENNING 

Prosjektdirektivet er behandlet i Nasjonal IKTs styringsgruppe og godkjent [dato]. 




Kopi: 

Fra: Prosjektleder Børge Godhavn, tiltak 37 / Programkontoret 

Dato: 1.2.2013 

Saksnr: 06/8.2.2013 

1 

Vedlegg 06 

Behandling i PEF: Ikke behandlet. Tiltaket ble imidlertid behandlet i PEF 22.11.2012 og 

SG 12.12.2012, men da med fokus på selve anskaffelsen og styring 

av denne. 

Vedtak i PEF: Ikke relevant 

Annen informasjon: Styringsgruppens leder, Tor-Arne Haug, stiller seg bak 

nedenstående informasjon fra prosjektleder 

MTU / BHM (tiltak 37) - Forvaltningsløsning 

Bakgrunn 

Tiltak 37 ble behandlet i SG 12.12.2012. Hovedfokuset var den gang på justeringer knyttet til 

plan og anskaffelsesform, men siste vedtakspunkt omhandler forvaltning av løsningen og 

lyder som følger: 

”Styringsgruppen Nasjonal IKT ber prosjektgruppen ta forvaltningsansvaret for systemet frem 

til en mer permanent organisering er på plass. Styringsgruppen Nasjonal IKT ber samtidig om 

at prosjektgruppen kommer med en innstilling til hvordan denne organiseringen skal være og 

hvilket mandat den skal ha i løpet av 2013.” 

Basert på dialog med prosjektleder har Programkontoret bedt om at det utarbeides et kort 

saksunderlag som beskriver status, pågående arbeid med å få på plass en 

forvaltningsorganisering for anskaffelsen som planlegges gjennomført i tiltak 37, og et estimat 

for arbeidet. Dette følger under. 

Kort orientering om status og underlag til beslutning 

I forbindelse med anskaffelsen i tiltak 37 har prosjektet og Nasjonal IKT sett behovet for å 

etablere en forvaltningsorganisering for systemet før det kommer i drift. For ikke å forstyrre 

prosessen med anskaffelsen er dette arbeidet tenkt utført parallelt. Tiltakets styringsgruppe 

diskuterte mandat/prosjektdirektiv for arbeidet i sitt møte 24.1.2013. 

Konklusjonen ble at styringsgruppen selv vil jobbe frem denne innstillingen. Styringsgruppen 

ønsker at Børge Godhavn fra Faveo Prosjektledelse leder arbeidet og fører rapporten i 

pennen. Børge er også prosjektleder for tiltak 37-anskaffelsen. Han sitter i tillegg i 

prosjektgruppen for tiltak 46 som ser på etableringen av juridisk enhet, et arbeid som på flere 

vis er tilgrensende til forvaltningsorganiseringen. Siden dette arbeidet ikke inngår i tidligere 

estimert omfang av arbeidet i tiltak 37 ber styringsgruppen om at rammen utvides for å dekke 

også denne rapporten. 

Estimat for arbeidet 

Prosjektleder har, i samråd med tiltakets styringsgruppe, estimert følgende for arbeidet: 

4 reiser til Gardermoen (prosjektmøter og sluttrapport) 

40 timer møter/reiser 

40 timer etterarbeid/rapportskriving 

20 timer rapportering/ koordinering

Totalkostnad 155 570.- inkl mva 

Tiltak 37 ber derfor om at Styringsgruppen i Nasjonal IKT utvider rammen for tiltak 37 i tråd 

med dette estimatet. 


Styringsgruppen Nasjonal IKT øker rammen til tiltak 37 med kr. 155 570 for å dekke 

kostnadene med å utrede en forvaltningsorganisering. 

2 

Vedlegg 06


Kopi: 

Fra: Programkontoret / Per Olav Skjesol / Erik M. Hansen 

Dato: 1.2.2013 

Saksnr: 07/8.2.2013 

1 

Vedlegg 07a 

Tidligere behandling: Ikke behandlet i PEF 23.1.2013. Saken har vært diskutert i SG 

10.2.2012 og 8.6.2012. 

Annen informasjon: Saken bør ses i sammenheng med sak 08. 

Organisering og styring av tekniske løsninger for 


Bakgrunn 

Viser til Sak 61 i møte i den interregionale styringsgruppen for arbeidet med nasjonale 

medisinske kvalitetsregistre 6.12.2012. Saken ble fremlagt av Per Olav Skjesol, men ble 

besluttet utsatt i dette møtet fordi man ønsket en bredere diskusjon av saken i forkant. Blant 

annet ba den interregionale styringsgruppen om at saken ble diskutert i Nasjonal IKT. 

Utarbeidet saksfremlegg til møtet 6.12.2012 er vedlagt (vedlegg b). 

Neste møte i den interregionale styringsgruppen er i starten av mars 2012 og det er ønskelig å 

legge opp til behandling av saken på nytt i dette møtet. 

Saksfremlegget understreker nødvendigheten av å jobbe videre med målbildet for tekniske 

løsninger sett opp mot bl.a. EPJ og med en styringsstruktur som representer en helhetlig 

tilnærming til felles tekniske løsninger. Det er fortsatt betydelige utfordringer knyttet til 

etablering og utnyttelse av nasjonale medisinske kvalitetsregistre. 

Situasjon 

Som det fremgår av vedlagt saksfremlegg ble saken blant annet diskutert i møte i NIKTs 

styringsgruppe 8.6.2012. Programkontoret har videreformidlet forespørselen fra NIKT til den 

tekniske referansegruppen v/ NIKTs representant Ronny Thomassen (HN IKT) og denne ble 

behandlet i gruppens møte 20.9.2012. 

Gruppen vedtok å sende saken tilbake til NIKT for nærmere presisering. Gruppen ønsket svar 

på hva NIKT legger i begrepet journalsystemet, hva som bør være målbildet i forhold til 

integrasjon, samt hvilke elementer som bør inngå i en tilstrekkelig integrert løsning. Disse 

spørsmålene har ikke blitt diskutert i NIKT i etterkant. 

Foruten referansen til denne dialogen med NIKT beskriver vedlagt saksfremlegg den 

interregionale styringsgruppens rolle, samt identifisert behov for forankring og konsensus 

knyttet til felles tekniske løsninger og føringer for disse. 


Styringsgruppen Nasjonal IKT bes diskutere saken og gi sine innspill i forkant av neste 

behandling i interregional styringsgruppe. 

Finansieringen av dette området er i dag i stor grad basert på at en stor andel av midlene 

fordeles på det enkelte RHF. Dette krever at RHFene har tilgjengelige ressurser til å 

gjennomføre mye av den teknologiske utviklingen.

Hemit skal ha en rolle som premissgiver for den teknologiske utviklingen innenfor dette feltet. 

Dette tilsier at den tekniske referansegruppen bør være underlagt Hemit og fungere som 

rådgiver for Hemit. Gruppen har ca. 3-4 møter per år og fokuserer på å få fram kriterier for 

vurdering av tekniske løsninger i tillegg til å vurdere konsepter rundt fellestjenester, 

autorisasjon og autentisering. 

Per i dag er gruppen underlagt den interregionale styringsgruppen. 


Styringsgruppen Nasjonal IKT bes diskutere saken. 

2 

Vedlegg 07a

Tittel Videre styring og organisering av utvikling av felles tekniske løsninger 

for medisinske kvalitetsregistre 

Bakgrunn for saken 

Det har i den interregionale styringsgruppen, Hemit og SKDE vært gjentatt 

diskusjoner knyttet til organisering og veivalg for felles tekniske løsninger knyttet til 

kvalitetsregistre. Dette senest i styringsgruppens møte 8 og 9 februar 2012 (vedtak 

er gjengitt under) 

Videre er det etablert en strategi for medisinske kvalitetsregistre som inneholder 

generelle målsettinger og spesifikke målsettinger knyttet til felles tekniske løsninger. 

Felles tekniske løsninger kan heller ikke vurderes isolert sett innenfor 

kvalitetsregisterområdet, men må sees i sammenheng med de totale strategiske 

føringer som eksisterer innenfor e-helseområdet både i spesialisthelsetjenesten og 

den øvrige helsetjenesten. 

Siden det eksisterer mange strategier for arkitektur og teknologivalg, drift og 

implementering av IKT-løsninger, samt at det er mange forskjellige behov som skal 

ivaretas er det nødvendig å jobbe videre med målbildet for tekniske løsninger sett 

opp mot bl.a. EPJ og med en styringsstruktur som representer en helhetlig 

tilnærming til felles tekniske løsninger. 

I dette saksnotatet er det beskrevet en del rundt styringsstruktur og interesser slik at 

saken kan tas til diskusjon i styringsgruppen. Det ligger også noen forslag til vedtak 

som er tenkt fremmet i neste møte. Saken vil også være diskutert i teknisk gruppe 

når denne saken diskuteres i styringsgruppen, men møtet er ikke gjennomført på det 

tidspunkt saken sendes ut til styringsgruppen. 

Saken ble også diskutert i forrige styringsgruppemøte og kommentarer derifra er 

innarbeidet i saksunderlaget. 

Tidligere vedtak 

Vedtak fra styringsgruppemøte den 8 og 9. februar 2012 

Vedtak: 

Saksframlegg 

Møtedato 6.12.2012 

Saksnr 61/12 

Saksbehandler Per Olav Skjesol, Hemit 

1. Styringsgruppen erkjenner at det fortsatt er betydelige utfordringer ikke bare teknologisk, 

men også generelt (ledelsesmessig, organisatorisk, økonomisk, medisinskfaglig, registerfaglig 

og juridisk) knyttet til etablering og utnyttelse av nasjonale medisinske kvalitetsregistre i 

henhold til oppdraget fra HOD. Det er også betydelige utfordringer på kort sikt knyttet til 

Side 1

Vedlegg 07b 

køen av utviklingsklare registre på den ene siden og begrensninger i tilgjengelig 

utviklingskapasitet på den andre. 

2. Styringsgruppen har hittil brukt mye tid på drøfting av problemstillinger knyttet til 

teknologisk utvikling og leveranse. For å frigjøre kapasitet til arbeidet med de øvrige 

aspektene av registerutviklingen, vil styringsgruppen foreslå at det etableres en egen 

styringsstruktur for teknologiske fellesløsninger. En slik styringsstruktur bør være felles for 

hele helseregisterfeltet og organiseres under porteføljen til Nasjonalt Helseregisterprosjekt. 

3. Styringsgruppen ber videre Hemit om å etablere den felles prosjektgruppen som beskrevet 

og vedtatt i sak 17-10, ”Samordning av arbeidet med felles IKT -løsninger for nasjonale 

medisinske kvalitetsregistre”. Prosjektgruppen skal blant annet være sammensatt av 

representanter fra hver av de regionale IKT-nodene. Norsk Helsenett, Nasjonalt 

Helseregisterprosjekt v/FHI og Kreftregisteret inviteres til å være med. Prosjektgruppen ledes 

av Hemit. Representasjon fra andre aktuelle aktører må vurderes. 

4. Styringsgruppen forutsetter at kvalitetsregistrenes innholdsmessige problemstillinger og 

funksjonelle behov må være premissgivende for IKT-leveransen til nasjonale medisinske 

kvalitetsregistre. Interregional styringsgruppe må derfor være bestiller av funksjonalitet og 

leveranser til nasjonale medisinske kvalitetsregistre, fra både prosjektgruppen og en 

eventuell ny styringsstruktur. 

5. De store ovennevnte utfordringene, samt utålmodigheten både i registermiljøene og hos 

oppdragsgiverne, gjør det nødvendig å styrke prosjektstyring og gjennomføringsevne i 

arbeidet med de enkelte registerprosjektene. Styringsgruppen ber derfor det nasjonale 

servicemiljøet om å legge fram en sak der det redegjøres for konkrete tiltak som kan styrke 

prosjektstyring og gjennomføring av de enkelte prosjektene. 

6. Styringsgruppen stadfester tidligere vedtak om at MRS skal være den foretrukne plattformen 

for innregistrering, men at alternative, etablerte og godkjente plattformer kan velges ved 

begrunnet behov og etter fastsatte kriterier, som beskrevet i tidligere sak 16-10. En oversikt 

over hvilke alternative plattformer til MRS som p.t. er aktuelle å benytte for norske 

medisinske kvalitetsregistre, legges fram for styringsgruppen i neste møte. I tillegg beskrives 

kriteriene som kan begrunne valg av en av disse alternative løsningene for konkrete registre. 

7. Styringsgruppen anbefaler at man i det videre arbeidet med nasjonale kvalitetsregistre i 

Norge gjør bruk av erfaringer fra andre land som er kommet lenger enn oss. Blant annet er 

Sverige sannsynligvis verdensledende på å etablere, organisere og utnytte kunnskap fra 

nasjonale medisinske kvalitetsregistre. 

Vedtak fra styringsgruppemøte den7.juni 2012 sak 21-12 

Side 2

Vedtak: 

Styringsgruppen tar orientering om etablering av IT-faglig gruppe for felles tekniske 

løsninger for medisinske kvalitetsregistre til orientering. 

Gruppen bes om å utarbeide et forslag til koordinering av IKT-utvikling for medisinske 

kvalitetsregistre med det generelle e-helsearbeidet i Norge. 

I denne saken forsøker vi å følge opp både behovet for styring og for koordinering. 

I tillegg har dette vært behandlet i NIKT: 

Saken har vært fremmet i NIKT SG møte den 10.02.12 og 08.06.12. Her er utdrag fra referatet fra 

møtet 08.06.12: 

Vedlegg 07b 

Programkontoret redegjorde for AD-møtets behandling av teknologisk rammeverk for kvalitetsregister. 

AD-møtet ønsker at Nasjonal IKT kommer med et forslag til hvordan målbilde med i hovedsak én 

felles teknologisk plattform for kvalitetsregistre skal realiseres. AD-møtet ønsker også at 

styringsgruppen styrker sin bestillerkompetanse ved å bruke Nasjonal IKT til å utforme anbefalinger til 

utviklingen av IKT-løsninger for kvalitetsregister. Styringsgruppen Nasjonal IKT kommenterte at saken 

bør sees i sammenheng med tiltak 41,Terminologbinding av arketyper med eksisterende terminologier 

og SNOMED CT (sak 04). 

Det var også ønskelig med en tilleggspresisering i målbildet, hvor det inkluderes at det i fremtiden er 

behov for en tettere link mellom kvalitetsregister og pasientjournal. Ved utvikling av nye journalsystem 

med strukturerte data, bør kvalitetsregistrene være en integrert del av journalsystemet. Kvalitetsdata 

bør genereres og rapporteres automatisk fra kjernesystemene, og ikke som i dag, gjennom 

etterregistrering i ikke-integrerte tilleggssystemer. 

Styringsgruppen ønsket å vite hvem i Nasjonal IKT som sitter i den tekniske referansegruppen til 

prosjektet. Programkontoret vil gi tilbakemelding på dette. Det ble vedtatt at Programkontoret forespør 

prosjektets tekniske referansegruppe om a komme med et forslag på følgende: 

1. Hvordan kan det jobbes for å realisere et målbilde med en felles teknologisk plattform for 

kvalitetsregistre, samt at kvalitetsregistrene blir en integrert del av journalsystemet i fremtiden 

2. Hvordan kan Nasjonal IKT innta en sterkere rolle med tanke på standpunkt på teknologiske 

løsninger i teknologisk rammeverk for kvalitetsregister 

Forslaget vil bli behandlet i neste SG møte, før det blir oversendt AD-møtet. 

Vedtak 

Styringsgruppen Nasjonal IKT ber den tekniske referansegruppen til prosjektet utarbeidet et forslag på 

følgende: 

1. Hvordan kan det jobbes for å realisere et målbilde med en felles teknologisk plattform for 

kvalitetsregistre, samt at kvalitetsregistrene blir en integrert del av journalsystemet i fremtiden 

2. Hvordan kan Nasjonal IKT innta en sterkere rolle med tanke på standpunkt på teknologiske 

løsninger i teknologisk rammeverk for kvalitetsregister 

Side 3

Den interregionale styringsgruppen sin rolle 

Vedlegg 07b 

Den interregionale styringsgruppen vil som tidligere tilråde hvilke registre som skal 

tildeles økonomiske midler for utvikling av tekniske løsninger og hvilke 

fellesprosjekter / aktiviteter knyttet til tekniske løsninger som skal gjennomføres. Så 

lenge det er dedikerte midler til HMN som benyttes til dette vil det være opp til HMN å 

fatte endelig beslutning på bruk av disse midlene etter føringer fra den interregionale 

styringsgruppen. 

Det samme vil det være hvis styringsgruppen blir bedt om å gi anbefalinger på 

fordeling av fellesmidler eller overskuddsmidler. 

Hemit vil gjennom statusrapportering til den interregionale styringsgruppen løpende 

informere om status på utvikling av de aktiviteter som er iverksatt og så langt som 

mulig rette seg etter styringsgruppen sine anbefalinger. I tillegg må en følge opp 

felles strategi for servicemiljøet for medisinske kvalitetsregister. 

Det er ønskelig at styringsgruppen løpende gir signaler på følgende: 

Prioritering av aktivitet innenfor tekniske løsninger 

Prioritering av hvilke registre Hemit skal utvikle tekniske løsninger for 

Standardisering av kliniske variable 

Behov for lokal involvering knyttet til utvikling av det enkelte kvalitetsregister 

Anbefalinger knyttet til tekniske løsninger – gjerne basert på uttalelser fra 

NIKT eller andre organer som befatter seg meg tekniske løsninger i 

helsetjenesten (se lenger nede) 

Oppfølging av tiltak knyttet til strategi for medisinske kvalitetsregistre 

Innføring og bruk av lokale noder for teknisk utvikling av register 

I tillegg er det ønskelig at styringsgruppen opprettholder praksis på at ved valg av 

andre tekniske løsninger enn den foretrukne så skal dette behandles i den 

interregionale styringsgruppen. Slike saker skal ha vært gjenstand for behandling i 

teknisk gruppe og ha en innstilling derifra før de behandles i styringsgruppen. 


1. Mandat til den interregionale styringsgruppen er uendret. Men det anses som viktig 

at denne i størst mulig grad benytter seg av mulighetene til å søke råd angående 

felles tekniske løsninger hos Teknisk gruppe, NIKT, e-helsegruppen, Helsedirektoratet 

og NHRP (Nasjonal Helseregisterprosjekt) og at man her ikke fatter beslutninger som 

går på tvers av andre forhold på e-helseområdet. 

2. Valg av alternative tekniske løsninger for enkelt register skal behandles i den 

interregionale styringsgruppen for endelig beslutning. 

Side 4

Behov for forankring og konsensus knyttet til felles tekniske løsninger samt 

føringer for disse. 

Å utvikle felles tekniske løsninger for kvalitetsregister skal ta hensyn til en rekke 

forhold. Her kan nevnes: 

Innregistrering (datafangst fra den kliniske hverdag/pasienter) 

Samling av data (sende / lagre / kvalitetskontrollere datasettene) - Analyse 

(sammenstilling og kunnskapsutvikling) 

Publisering (kunnskapsformidling; statistikker, indikatorer, rapporter, 

forskningsbaserte publikasjoner) 

Gode og brukervennlige innregistreringsløsninger 

Tilfredsstille krav til informasjonssikkerhet og arkitektur 

Utvikle framtidige integrasjoner mot EPJ 

Felles tekniske løsninger for kvalitetsregisterfeltet er ikke løsninger som 

kan sees på uavhengig av andre tekniske løsninger i helsetjenesten. Dette 

er løsninger som grenser inn mot EPJ, andre helseregistre, et mangfold av 

lokale løsninger i de forskjellige deler av helsetjenesten og andre 

utviklingsprosjekter som foregår. Det er derfor mange avhengigheter som 

skal tas hensyn til for å sikre at man får gode og effektive løsninger for 

feltet, men også totalt sett for helsetjenesten. 

Vedlegg 07b 

Det vil være Hemit sitt ansvar å sørge for at samhandling med resten av det som 

foregår på e-helseområdet blir ivaretatt på en best mulig måte. For a sikre dette må 

en benytte seg av relevant kompetanse i sektoren. Det er tidligere vedtatt a opprette 

en teknisk gruppe bl.a. å ivareta dette og denne er nå i funksjon. Behandling av 

saker i teknisk gruppe skal sikre at den interregionale styringsgruppen gjør gode og 

velbegrunnede valg knyttet til felles tekniske løsninger 

For å sikre at utviklingen av felles tekniske løsninger utføres i henhold til krav knyttet 

til arkitektur og lovverk, andre forhold knyttet til den teknologiske utviklingen innenfor 

helseregisterfeltet og i spesialisthelsetjenesten, andre prosjekter og drift og 

forvaltning av slike løsninger ønsker en å benytte eksisterende organer som kan gi 

styresignaler og peke retning på dette. Man har tidligere til en hvis grad benyttet 

NIKT til dette. I tillegg har NHRP vært førende for denne type aktivitet. 

I tillegg til NIKT og NHRP har Helsedirektoratet opprettet et fagog arkitekturutvalg 

som også befatter seg med arkitektur knyttet til løsninger i helsetjenesten, det vi si 

sammenhenger mellom tekniske løsninger, informasjonsbehandling, 

arbeidsprosesser og mål for virksomhetene. Her diskuteres hvordan framtidens IKT – 

løsninger skal være for å tilfredsstille virksomhetenes framtidige behov. Dette 

utvalget rapporterer til e-helsegruppen som er en bredt sammensatt gruppe av 

ledende personer innen helseIKT. Disse gir råd til HOD i forhold til e-helsesaker. 

Helsedirektoratet har også i løpet av det siste året bygget opp en større avdeling 

knyttet til e-helse og er bl.a. ansvarlig for prosjekter som Kjernejournal og 

Helseportalen.no. Kvalitetsregister kommer trolig til å ha roller i forhold til disse 

fellesløsningene som Helsedirektoratet nå utvikler. 

Side 5

Skal man lykkes med felles tekniske løsninger er det trolig nødvendig at de 

forskjellige grupperinger stiller seg bak de valg som gjøres og en gjennomgående 

konsensus vil være å foretrekke. Samtidig er dette krevende i forhold til 

saksbehandling og framdrift. Det vil være mange behov på ulike nivå som skal 

ivaretas, samt at kompetansenivå, møtefrekvenser, tilgjengelig tid etc vil være 

utfordringer. 

Vedlegg 07b 

Det har vært vurdert å be f.eks. NIKT å være referansegruppe for felles tekniske 

løsninger, men dette er neppe tilstrekkelig i forhold til alle problemstillinger. Som 

referansegruppe vil man heller ikke ha beslutningsmyndighet. Derfor velger en en 

tilnærming hvor en løpende vurderer hvilke saker som skal behandles hvor. Å ta opp 

saker i de forskjellige grupperingene vil også være en styrke for å skape felles 

forståelse for hva som skal til for å lykkes med felles tekniske løsninger. Endelig 

vedtak skal fortsatt fattes i den interregionale styringsgruppen. 

Det har vært diskutert å flytte styringen av dette omradet til Nasjonalt Helseregister 

prosjekt. Det er imidlertid valgt å ikke foresla dette nå fordi det vil bety at man må 

reetablere en styringsstruktur for et område som den interregionale styringsgruppen 

har brukt en god del tid på å sette seg inn i. I tillegg er det slik at de økonomiske 

midlene som benyttes til disse prosjektene i hovedsak bevilges gjennom RHF – 

systemet og at det derfor er naturlig å benytte seg av den interregionale 

styringsgruppen videre til dette arbeidet. Hvis det er ønskelig med revurdering av 

dette må det legges fram som en sak for ADene i de fire RHFene. 


1. Større valg og avklaringer knyttet til felles tekniske løsninger skal behandles av 

teknisk gruppe før behandling i styringsgruppen 

2. Større endringer eller beslutninger knyttet til teknologi skal før behandling i den 

interregionale styringsgruppen være forelagt relevante organer knyttet til 

teknologisk utviklingen av e-helseområdet. Det vil være opp til Hemit å vurdere hva 

som er relevante organer. 

3. Utvikling av felles tekniske løsninger skal forholde seg til andre strategier og 

beslutninger som er fattet innenfor e-helseområdet. Det er Hemit sitt ansvar å ivareta 

dette og trekke inn teknisk gruppe i vurderinger av slike forhold. 

Behov for lokale styringsgrupper for det enkelte utviklingsprosjekt av teknisk 

løsning for et kvalitetsregister 

Å utvikle en teknisk løsning for et kvalitetsregister er en prosess som går fra protokoll 

er underskrevet til at det befinner seg en første versjon installert i et teknisk 

driftsmiljø med mulighet for å samle inn data og at det er mulig for registeret å foreta 

oppfølging og analyse av disse dataene. Denne prosessen er nærmere beskrevet av 

Hemit. Erfaringsmessig så organiseres et slikt utviklingsløp best som prosjekt med 

en start og en slutt. 

Et slikt prosjekt krever innsats fra lokale noder (både faglig og IKT-noder), personer i 

det aktuelle registeret og Hemit. I prosjektet er hver enkelt part ansvarlig for sine 

ressurser og innsats. Det vil si at Hemit er ansvarlig for sine, registeret for sine og 

Side 6

Vedlegg 07b 

IKT-driftsorganisasjon i aktuelt RHF for sine. Siden det i disse prosjektene er flere 

parter og et behov for oppfølging av framdrift foreslås det at det opprettes 

styringsgrupper i hvert enkelt RHF for oppfølging av slike prosjekter. Dette er en 

modell som man har god erfaring med fra Helse Vest. 

Sentrale oppgaver for disse styringsgruppene vil være: 

Oppfølging av det som er beskrevet i protokoll 

Oppfølging av framdrift og økonomi i hvert enkelt kvalitetsregisterprosjekt 

Sikre ressurstilgang til prosjektet(ene) som gjennomføres i den aktuelle 

region 

Eskalering av problemstillinger til interregional styringsgruppe eller 

relevante linjeorganisasjoner. 

Det vil være den interregionale styringsgruppen som kommer med anbefalinger på 

hvilke kvalitetsregister som det skal utvikles tekniske løsninger for og hvor stor andel 

av fellesmidler som skal tildeles det enkelte register. 

Det vil være Hemit sitt ansvar å følge opp at det ikke benyttes mer av fellesmidler i 

det enkelte registerprosjekt enn det som er vedtatt av den interregionale 

styringsgruppen. 

For å sikre en god og effektiv utviklingsprosess av tekniske løsninger skal Hemit 

videreutvikle en beskrivelse av prosess for dette. Det er denne beskrivelsen som skal 

danne mal for hvordan disse prosjektene gjennomføres. 


1. Det etableres en styringsgruppe i hver region som består av eiere av ressurser 

som er nødvendig for å realisere teknisk løsning for de godkjent registre i den 

regionen 

2. Hemit videreutvikler en beskrivelse av hvordan prosess for teknisk løsning 

av et register skal gjennomføres og presenterer denne for den 

interregionale styringsgruppen. Prosessen skal også inneholde en 

beskrivelse hvordan finansiering og økonomi skal håndteres i hvert enkelt 

prosjekt. 

Side 7

Til: Styringsgruppen for Nasjonal IKT 

Kopi 

Fra: Programkontoret / Erik M. Hansen / Torgny Neuman 

Dato: 1.2.2013 

Saksnr: 08/8.2.2013 

Intern vurdering av teknologisk rammeverk for 



Viser til behandling av teknisk rammeverk for kvalitetsregistre i Nasjonal IKTs styringsgruppe 

8.6.2012. I forkant av dette hadde AD-møtet bedt om et forslag fra Nasjonal IKT på hvordan 

målbildet med i hovedsak én felles teknologisk plattform for kvalitetsregistre skal realiseres. 


Det har vært vedvarende uro og usikkerhet rundt ulike vurderinger av kvalitet og potensiale for 

den løsningen som HEMIT har utviklet som felles teknologisk plattform for innregistrering av 

data for de nasjonale og regionale kvalitetsregistrene. Dette temaet har over det siste året 

vært drøftet i en rekke ulike forum, blant annet i Nasjonal IKTs styringsgruppe og 

Prosjekteierforum, den interregionale styringsgruppen for kvalitetsregistre, hos SKDE i Helse 

Nord, osv. 

Helse Vest har for egen del funnet det hensiktsmessig å gjennomføre en helt overordnet 

vurdering av spørsmålet. Helse Vest har orientert øvrige regioner om dette i Nasjonal IKT ved 

en muntlig orientering i Prosjekteierforum 23.1.2013. 

Tid og tilgang til kompetanse og kapasitet har ledet til at vurderingen må anses som svært 

overordnet. Vurderingen er utført av arkitekt/rådgiver Torgny Neuman, Helse Vest IKT. Etter 

dialog med ulike parter, er det i prosessen gitt anledning til noe dialog med repr. fra 

Kreftregisteret og NTNU/NSEP. HEMIT ved Per Olav Skjesol er godt orientert om arbeidet og 

har vært inne i dialogen med Torgny Neuman. SKDE har gjennomført en brukerundersøkelse 

knyttet til kvalitetsregistersatsingen. Helse Vest IKT har hatt tilgang til resultatene fra denne 

undersøkelsen. 

For Helse Vest sin del er det viktig å understreke at disse vurderingene er gjort for egen del i 

den hensikt å få et bedre grunnlag for videre beslutninger på området. Helse Vest mener like 

fullt at det er hensiktsmessig å dele vurderingene i Nasjonal IKT for å bidra til den videre 

dialogen. 

Foreløpige vurderinger 

De vurderingene Torgny Neuman har gjort kan deles i to tema; (1) kort om styringsmodellen 

og de utfordringene denne ser ut til å ha gitt for arbeidet og (2) kort overordnet vurdering av 

den tekniske plattformen og det videre potensialet for denne. 

Styringsmodell 

Dagens styringsmodell er ikke god nok for å sikre hensiktsmessig utvikling innenfor dette 

området. For ytterligere detaljer og diskusjon vises det til sak 07, oversendt til Nasjonal IKT fra 

den interregionale styringsgruppen. 

Helse Vest sine erfaringer innenfor området tilsier og at HEMIT ikke har vært et sterkt nok 

miljø til selv å ta ansvar for den IKT-faglige delen av oppdraget med utvikling av MRS. 

Dermed har HEMIT i for stor grad forsøkt å tilfredsstille majoriteten av de ønskene som er 

kommet, med det resultat at MRS fremstår noe fragmentert som løsning. HEMIT har således 

1 

Vedlegg 08

ikke evnet å ta et samlet ansvar for den arkitekturen som ligger til grunn for MRS. HEMITs 

forsøk på å gjøre «alle til lags» har på et vis ledet til at mange er blitt skuffet. HEMIT synes 

heller ikke å ha evnet godt nok å styre forventningene på en slik måte at de selv har kunnet 

levere det mottakerne har forventet og trodd at systemet ville inneholde. Den 

brukerundersøkelsen som er gjennomført av SKDE understreker dette inntrykket. 

Teknologisk plattform 

MRS versjon 1.0 var ikke en tilfredsstillende teknologisk plattform for alle typer av 

kvalitetsregistre. Det faktum at versjon 2.0 har fått et helt nytt brukergrensesnitt og dermed i 

store trekk fremstår som en helt ny løsning understreker dette. De registrene som i dag er 

implementert i MRS versjon 1.0, står foran et relativt stort arbeid med omlegging til MRS 

versjon 2.0. HEMIT burde langt tydeligere ha kommunisert dette faktum. 

MRS versjon 2.0 inneholder vesentlige forbedringer på de punktene hvor versjon 1.0 ikke var 

god nok. Det er mer positive tilbakemeldinger fra de registrene som er implementert på MRS 

versjon 2.0. Erfaringene med versjon 2.0 er så langt ikke tilstrekkelige til å kunne bekrefte at 

kvalitet og kompletthet er tilfredsstillende. Versjon 2.0 er heller ikke godt integrert med noen 

av EPJ-systemene. Integrasjon med EPJ var i sin tid et av hovedargumentene for satsingen 

på MRS. Det faktum at dette fremdeles er en fremtidig oppgave, fremstår som krevende. 

Dagens strategi med separate innrapporteringsløsninger er krevende. Før dette integreres i 

EPJ vil det være mangler. 

Dagens DIPS har ikke tilstrekkelig funksjonalitet for å understøtte behovene fra 

kvalitetsregistermiljøene. DIPS sitt arbeid med arketyper (basert på åpne, internasjonale 

standarder) og moderniseringen av brukergrensesnittet gjennom DIPS Arena ser interessant 

ut, men bare fremtiden vil vise om dette er et tilfredsstillende alternativ. 


Nasjonal IKT har tidligere lagt vekt på at det bør være en målsetting å utvikle én felles 

teknologisk plattform for kvalitetsregistre. Slik status fremstår på området, er det ikke grunnlag 

for å fastholde denne ambisjonen på det nåværende tidspunkt. Det bør dog heller ikke legges 

opp til et «frislepp», området bør konsentrere det videre arbeidet om 3 – 5 teknologiske 

plattformer. Det vil være en fordel om disse velges med grunnlag i at de har ulike styrker, og 

erfaringer fra ulike registerområder. MRS versjon 2.0 bør være en av disse teknologiske 

plattformene. 

Den teknologiske referansegruppen oppnevnt av Nasjonal IKT bør ha en rådgivende funksjon 

ved valg av disse teknologiske rammeverkene, og vurdering av hvilket rammeverk som kan 

være egnet for et gitt kvalitetsregister. 

Dersom anbefalingen tas til følge, må den faglige styringen av HEMIT sitt utviklingsarbeid 

endres. Det faktum at HEMIT nå fremstår som et «servicemiljø» og ikke en part som er 

ansvarlig for den teknologiske utviklingen av løsningen understreker dette. 

Det er bred enighet om at kvalitetsregistrene bør integreres med EPJ. I lys av den brede 

bruken som i dag er av DIPS i sektoren, bør det tas et initiativ overfor DIPS for å avtale en 

tydeligere satsing sammen med dem på realisering av i det minste enkle kvalitetsregistre 

innenfor DIPS som løsning. 

Satsingen på MRS bør gjennomgås grundigere enn det som er utgangspunktet for denne 

vurderingen. I en slik gjennomgang bør både den teknologiske plattformen, utviklingsmetodikk 

og styringsmodell vurderes. 


Styringsgruppen Nasjonal IKT bes diskutere saken. 

2 

Vedlegg 08


Kopi: 

Fra: Programkontoret 

Dato: 1.2.2013 

Saksnr: 09/8.2.2013 

Tidligere behandling: PEF tok saken til orientering i møte 23.1.2013. 

Annen informasjon: Ingenting å anmerke. 

Godkjenning av NIKTs strategi 2013-2016 

Bakgrunn 

Nasjonal IKTs Styringsgruppe ga sin tilslutning til strategi for 2013-2016 26.9.2012. Strategien 

ble behandlet i AD-møtet 15.10.2012. Følgende er hentet fra referatet: 

AD-møtet gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi for 2013-2016 

Nasjonal IKTs strategi for 2013-2016 oversendes til RHFene for styrebehandling mtp 

gjennomgang og godkjenning. RHF-styret melder tilbake innspill/godkjenning til 

programkontoret Nasjonal IKT innen 03.12.12 

AD-møtet gir sin tilslutning til at RHFene bevilger 30 mnok i tilskudd til Nasjonal IKT i 2013 

Situasjon 

Følgende ble utfallet av styrebehandling i de fire RHFene: 

HVs styremøte 7.11.2012: ”Styret vedtok Nasjonal IKT sitt strategidokument for 2013- 

2016”. 

HMNs styremøte 8.11.2012: ”Styret tar Nasjonal IKT sitt strategidokument for 2013-2016 

til etterretning”. 

HSØs styremøte 22.11.2012: ”Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi for 2013- 

2016”. 

HNs styremøte 28.11.2012: ”Nasjonal IKT’s strategidokument for 2013-2016 vedtas”. 


Nasjonal IKTs strategi for 2013-2016 har blitt behandlet og godkjent i alle RHF-styrene. 

Strategien er publisert på Nasjonal IKTs hjemmeside og vil danne et sentralt fundament for 

Nasjonal IKTs arbeid og prioriteringer de kommende årene. 


Til orientering. 

1 

Vedlegg 09


Kopi: 

Fra: Tor Harald Haukaas/Programkontoret Nasjonal IKT 

Dato: 1.2.2013 

Saksnr: 10/ 8.2.2013 

Tidligere behandling: Ikke behandlet tidligere. 

Annen informasjon: Ingenting å anmerke. 

Målbilde for nettkommunikasjon og forprosjekt spesialisthelsetjenesten ”Inn i 

helseportalen” 


Helsenorge.no er etablert og skal være den offentlige helseportalen i Norge for pasienter og 

pårørende. I dag har helsenorge.no og helseforetakenes nettsider både lik og overlappende 

informasjon for pasienter og pårørende. Dette er dårlig utnyttelse av fagfolk og 

kommunikasjonsressurser, og det gir brukerne av nettsidene et fragmentert og uoversiktlig 

informasjonstilfang. 


Helseforetakene har samarbeidet om felles informasjon og felles struktur på nett over flere år 

allerede, og er klare for å samles i Norges helseportal, helsenorge.no. Det er mulig å utvikle 

helsenorge.no slik at spesialisthelsetjenestenes nettsider for kommunikasjon til 

hovedmålgruppene pasient og pårørende kan være en realitet innen utgangen av 2017. 

Forprosjektet ”Inn i helseportalen” er første del i denne strategien. 


Forslaget til innfasingsplan og målbilde må bearbeides og konkretiseres videre i samarbeid 

med helsenorge.no. Dette arbeidet organiseres i et forprosjekt med oppstart tidlig 2013, og 

videre i et større prosjekt med oppstart høst 2013. 

Forprosjektet finansieres av de regionale helseforetakene, med en budsjettramme på 1,5 

mnok. I dette ligger en heltidsstilling som prosjektleder. Det forutsettes også at 

Helsedirektoratet deltar med prosjektdeltaker(e). 

Forprosjektet skal jobbe videre med alternativ C, ”Site i siten”, i ”mandat til forprosjekt 

helseportal”. 

1 

Vedlegg 10 

Alternativ C Site-i-siten – Stor grad av egen identitet 

Beskrivelse I dette alternativet etableres det et fullverdig nettsted for hvert helseforetak 

innenfor helsenorge.no. Dagens URL-er beholdes, men peker inn i portalen, 

slik at om en skriver www.vestre-viken.no i nettleseren blir en videresendt til 

helsenorge.no/vestre-viken. 

Helseforetakene beholder dagens muligheter til å profilere eget tilbud, 

rekrutteringssider, egne spesialiteter og eget fagog samhandlingsstoff. Dette 

alternativet gir rike muligheter til å lenke fra helseforetakenes sider og inn i 

relevant innhold i resten av portalen, og vice versa. 

Et forprosjekt må vurdere graden av visuell differensiering mellom

2 

Vedlegg 10 

Konsekvenser – for 

helseforetakene og resten av portalen. 

Informasjon på ett sted. Troverdig avsender, kvalitetssikret informasjon, 

leserne 

enkelt å fordype seg. 

Konsekvenser - for Stor grad av gjenbruk av innhold. Opplæring påkrevd for publisering i ny 

redaktørene løsning. Utnytte semantisk rammeverk. Felles design/maler. 

Økonomi Alle publiserer på samme løsning og drift og vedlikehold på én løsning deles 

på alle HF-ene. Må etablere prosjekter i HFene. Sparte kostnader på felles 

drift og forvaltning. Sparte kostnader på innholdsproduksjon. 

Ressurser Sentral drift og forvaltning. Sentral redaksjon. Større produksjonsmiljø. 

Teknologi Felles teknisk plattform og utseende. Felles database. Større grad av 

gjenbruk. 

Tidshorisont Starte arbeidet fra 2014. Hurtigere utrulling av felles ny løsning. 

Sanering Saneringsplan må etableres, Helsedirektoratet/Helsebiblioteket må i dialog. 

Forprosjektet har ansvar for å: 

1. Beregne felleskostnader for alternativ C. Bidra til å avklare regionvise kostnader ved bruk 

av felles publiseringsløsning (på forespørsel fra helseregionene). 

2. Avklare kapasitet, framdrift og mulig pilotering for gjennomføring av alternativ C. 

3. Vurdere risikofaktorer ved overgang til og drift av ny felles drifts- og publiseringsløsning. 

4. Avklare hvor og hvordan spesialisthelsetjenesten skal tilby sin nettkommunikasjon til 

fagmiljøer og primærhelsetjeneste. 

5. Avklare forutsetninger og ramme for tjenesteavtale med Norsk Helsenett. 

6. Avklare forhold rundt et felles begrepsapparat for helsetjenesten i Norge, i samarbeid 

med Helsedirektoratet. Dette er en vesentlig forutsetning for gode søk og god struktur i 

helsenorge.no. 

7. Planlegge videre prosjekt som skal gjøre det mulig å ha ferdig etablerte sider på 

helsenorge.no fra 1.1.14, og foreslå mandat for dette. Mandatet bør bl.a. inneholde 

følgende: 

a. Brukerundersøkelse 

b. Informasjonsarkitektur, design og struktur 

c. Redaksjonsmodell mellom helsenorge.no og helseforetakene 

Avklaringene er nødvendige for at de regionale helseforetakene skal kunne ta avgjørelser i 

forhold til eksisterende plattformer, og utvikling og organisering av egne nettsteder. 

Styringsgruppe for forprosjektet er kommunikasjonsdirektørene i de fire helseregionene og 

det er opprettet en prosjektgruppe bestående av: 

NN – prosjektleder (100 %) 

Helen Katrin Åsli, Helse Nord RHF– helen.asli@helse-nord.no 

Jostein Listou, Helse Midt-Norge RHF– jostein.listou@helse-midt.no 

Elisabeth Stakkeland, Helse Stavanger HF - elisabeth.stakkeland@sus.no 

Camilla Shalchian-Tabrizi, Sykehusapotekene HF (Helse Sør-Øst) - Camilla.Shalchian- 

Tabrizi@sykehusapotekene.no 

Helsedirektoratet håndterer avropet knyttet til prosjektleder. Forprosjektet skal være ferdig 

innen 1.6.2013. 


Styringsgruppen Nasjonal IKT tar saken til orientering.


Fra Christine Bergland, divisjonsdirektør E-helse og IT, Helsedirektoratet 

Dato: 28.1.2013 

Saksnr: 11/8.2.2013 

Orientering fra Helsedirektoratet 

Helsedirektoratet orienterer om status på følgende nasjonale innsatsområder; 

Nasjonale helseregistre (FHI) 

Sekretariatene for Nasjonalt helseregisterprosjekt (Folkehelseinstituttet), E-helse 

(Helsedirektoratet) og Kjernejournal (Helsedirektoratet) har vurdert mulighetene for 

samordning av de respektive styringsgruppene fra 2013. Et forslag til modell for 

samordning legges frem for E-helsegruppen 31. januar 2013. 

Utredning av tiltak for forenkling av regelverket for helseregistrene, utredning av 

datagrunnlag fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt utredning av et 

fellesregister for legemidler er blitt varslet av Regjeringen gjennom 

stortingsmeldingene for E-helse og Kvalitet og pasientsikkerhet som ble lagt frem i 

november/desember 2012. 

Helse- og omsorgsdepartementet har nedsatt et forprosjekt for å koordinere 

registerinitiativ innenfor legemiddelområdet og vurdere alternative modeller for et 

eventuelt fellesregister for legemidler. Forprosjektet vil bli ledet av 

Folkehelseinstituttet, ved avd. for legemiddelepidemiologi. Invitasjoner til 

arbeidsgruppe er sendt ut og det vil bli avholdt et seminar om tema på Lysebu 11. 

februar. Arbeidet vil bli koordinert mot det nasjonale e-helsearbeidet. 

Helse- og omsorgsdepartementet har varslet at driften av Dødsårsaksregisteret vil bli 

overført fra SSB til Folkehelseinstituttet fra og med 2014 i form av en 

virksomhetsoverdragelse. Det ble gjennomført et IT-forprosjekt høsten 2012, og 

hovedprosjektet er løpende fra januar 2013. Bakgrunnen for overføringen er målet 

om innføring av elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret og omfattende 

moderniseringsbehov i registeret for øvrig. 

Det nye nasjonale hjerte- og karregisteret ble offisielt åpnet 12. desember 2012 ved 

Folkehelseinstituttet i Bergen. Det nye registeret har mottatt og bearbeidet de første 

tallene fra Norsk Pasientregister, Dødsårsaksregisteret og Folkeregisteret. Den 

første statistikken fra registeret viser blant annet at nesten ni av ti eldre pasienter 

overlever de første 30 dagene etter et akutt hjerneslag eller et hjerteinfarkt. 

Det fjerde institusjonsstatistikkmøtet for Medisinsk fødselsregister ble avholdt 23. 

november 2012. 107 personer fra nesten alle landets fødeinstitusjoner og fra MFR 

var samlet for å få fremlagt statistikk på institusjonsnivå med data fram til oktober 

2012 og drøfte resultatene. Institusjonsstatistikken fra Medisinsk fødselsregister har 

vært en viktig del av Nasjonalt helseregisterprosjekt. Arbeidet med utvikling av 

statistikken har vist at det er mulig å etablere gode prosesser omkring valg av 

variabler og dialog med fagmiljøene. Erfaringene kan benyttes i det videre arbeidet 

med utvikling av kvalitetsindikatorer på andre medisinske områder. 

1 

Vedlegg 11

Det arbeides med oppgradering og videreutvikling av Norsk pasientregister for å gi et 

enda bedre grunnlag for helseovervåking, kvalitetssikring, forskning og styring. Det er 

blant annet igangsatt: 

2 

• Utredning av et løpende oppdatert Norsk pasientregister 

• Et prosjekt for å gjøre styringsinformasjonen i Norsk pasientregister bedre 

tilpasset de kliniske fagmiljøene 

• Utvikling av en metadatabase for å dokumentere og tilgjengeliggjøre 

innholdet i registeret 

• Implementering av nytt automatisert løp, ny kvalitetssikringsløsning og 

produksjon av tilbakemeldinger til sykehusene. 

Et felles nettsted for nasjonale helseregistre ble lansert høsten 2012 

(www.helseregistre.no). Nettstedet er en felles inngangsport til informasjon om de 

nasjonale helseregistrene og vil bli videreutviklet i samarbeid med 

kommunikasjonsgruppen i Nasjonalt helseregisterprosjekt. Folkehelseinstituttet er 

redaktør. 

Meldingsutbredelse (NHN) 

Definerte effektmål for programmet er at alle kommuner skal være tilknyttet 

helsenettet innen 01.01.2014, og at alle kommuner skal ha tatt pleieog 

omsorgsmeldinger i bruk innen 01.01.2015. 

399 kommuner er pr. 1. januar tilknyttet helsenettet (93,2 %). Tilsvarende tall pr. 1. 

januar 2012 var 358. Som et ledd i programmet vil Norsk Helsenett se på 

initiativmodeller for a få resterende kommuner på helsenettet innen frist. 

Kommunal utbredelse 

Det er etablert 15 kompetanseorganisasjoner i Midt, Vest, Øst og Sør, samt FUNNKe 

i Nordland, Troms og Finnmark, som ivaretar etablering og utbredelse av 

elektroniske meldinger i kommunesektoren, disse følges opp med månedlig 

rapportering. 

Status antall kommuner som samhandler elektronisk med legekontor pr. 1. januar er 

151 (35,2 %). Tilsvarende tall pr. 1. januar 2012 var 58 kommuner. 

Status antall kommuner som samhandler med HF (3,7 %). 

Vedlegg 11

Kommunene sendte i følge NHN-Meldingsteller 11.437 PLO meldinger i 2012. 

Leverandøroppfølging 

Det er gjennomført samtaler med alle journalleverandører i løpet av desember og 

januar. Dialogen opprettholdes videre og er avgjørende for å sikre helhetlig og 

koordinert utvikling av meldingsformater og meldingsfunksjonalitet. 

Meldingsteller 

Meldingsteller v1.0 er etablert. Det pågår nå verifiseringsarbeid for å definere NHN 

Meldingsteller som nasjonal autoritativ teller i samarbeid med RHF og kommunene. 

OSEAN-Adresseregisteret 

Det er utviklet en fremdriftsplan som innebærer at OSEAN-funksjonalitet 

(tjenestebasert adressering basert på HER-id med automatisk oppdatering) skal 

være nasjonalt etablert og utrullet i løpet av 2013. Det jobbes nå med å få på plass 

en gjensidig forpliktende avtale mellom journalleverandørene og HF/RHF-strukturen. 

Nasjonal kjernejournal og e-resept (Hdir) 

De to avdelingene er slått sammen og organisert som et program. 

Utvikling av kjernejournal er startet og det planlegges å pilotere løsningen i 

Trondheim i august 2013. Ulike aktiviteter og forankringsmøter er igangsatt i 

forbindelse med dette. Modell for kritisk info er under ferdigstillelse. Forskrift kommer 

på høring i nær framtid. Det gjøres et grundig arbeid knyttet til risikoanalyse av 

prosjektet, da det har en svært stram tidsplan og mange eksterne avhengigheter. 

Innføring av e-resept ferdigstilles i februar 2013. 

E-resept i sykehus: Er i pilot på Haukeland. Helse Vest planlegger å fortsette 

innføring i sine sykehus basert på erfaringer fra denne piloten med bruk av 

forskrivningsmodulen. De andre regionale helseforetakene har levert planer som 

tilsier innføring i perioden 2014/2015. 

E-resept utvikling: Løsning for multidose er under utvikling og planlegges pilotert 

høsten 2013. Usikkert hvordan denne løsningen skal fungere i apotek da 

Apotekforeningen har meldt at de likevel ikke vil delta i utvikling av den løsningen de 

3 

Vedlegg 11

var med å spesifisere. Dette betyr at løsningen i første omgang utvikles elektronisk 

for legene, og en ser også på hvilke muligheter en har for å knytte PLO til dette 

allerede i piloten. En vurderer om en reell effekt i form av økt pasientsikkerhet kan 

oppnås selv om apotek ikke deltar i utviklingen innledningsvis. 

I arbeidet med å utrede behov for videreutvikling av e-resept til også å omfatte pleieog 

omsorgssektoren, samt utrede alternative løsninger, er det avholdt møter i intern 

arbeidsgruppe og det er planlagt flere workshoper med ekstern referansegruppe. Det 

er svært stor interesse for dette arbeidet. Formålet er å legge til rette for en bedre 

utveksling av legemiddelinformasjon knyttet til den enkelte pasient og mellom 

pasientens ulike behandlere. Vi har fått meldt inn svært mange deltakere til 

referansegruppen. Det tas sikte på å ha utredningen sluttført innen 01.04.13. 

Gevinstrealisering e-resept: Gevinstrealiseringsplan er ferdigstilt og presentert for 

departementet. Sendes i disse dager ut til ulike aktører, og vil bli tilgjengeliggjort på 

Helsedirektoratets nettsider. Arbeid med effektmålinger som grunnlag for 

samfunnsøkonomisk analyse pågår. 

Helseportal – helsenorge.no (Hdir) 

Statistikk for bruk av portalen 

I overkant av 1,5 millioner besøkende i kalenderåret 2012 

Gjennomsnittlig 130.000 månedlige besøk (topp i november med 211 000) 

Sterk økning i bruk av tjenester som krever pålogging. Etter introduksjonen av 

Bank-ID økte bruken av disse med 62 % (i november og desember) 

o 6.000 på Mine vaksiner 

o 75.000 på Mine resepter 

o 30.000 på Mine egenandeler 

o 69 % av alle fastlegebytter ble foretatt på internett 

Forprosjekt digital dialog mellom pasient og fastlege - Ferdig 

Forprosjekt for digital dialog mellom pasient og behandler er ferdigstilt. Rapport med 

løsningsforslag for tjenester som timebestilling, e-konsultasjon, bestilling av attester 

og fornyelse av resepter er klar. Det er imidlertid ikke budsjett til å utvikle pilot i 2013. 

Utvikling planlegges i 2014 forutsatt finansiering. 

«Min helse» med innsyn i kjernejournal – Utvikling pågår 

Forprosjektet Mine helseopplysninger ble ferdigstilt før jul. På bakgrunn av dette er 

det startet utvikling av «Min helse» med innsyn i kjernejournal. Løsningen vil være 

klar til lanseringen av kjernejournalpiloten i august 2013. 

Visning av kvalitetsindikatorer for helsetjenesten, fase 2 – Utvikling pågår 

Ny presentasjonsløsning for kvalitetsindikatorer ble ferdigstilt til jul. Det arbeides nå 

med fase 2, som inneholder forbedringer i denne løsningen, samt et stort antall nye 

kvalitetsindikatorer for somatisk og psykisk helse. Arbeidet skal ferdigstilles i april. 

Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (Hdir) 

Implementeringen av nasjonalt kvalitetsindikatorsystem er i gang. Metodeverk og 

organisasjonsmodell ble vedtatt i Helsedirektoratets ledermøte i februar 2012. Det er 

etablert kvalitetsindikatorgrupper på: Kreft; Psykisk Helse og Rus samt Pleie og 

Omsorg. Det opprettes ny gruppe på Psykisk Helse og Rus (Primær) i løpet av 

4 

Vedlegg 11

januar 2013. Statusrapport fra alle 3 grupper overleveres ledergruppen i 

Helsedirektoratet i januar 2013. 

Det utvikles løsning for presentasjon av indikatorene på helsenorge.no og 

helsedirektoratet.no. Den første versjonen ble ferdigstilt ved årsskiftet. 

Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Hdir) 

Styringsgruppen for Normen har iverksatt utarbeidelse av en strategi for det videre 

Normarbeidet basert på fjorårets evaluering. 

Det er under arbeid to nye veiledere (video-, lyd- og bildeopptak av pasienter og 

brukere, og felles føring av journal i formaliserte arbeidsfellesskap) som planlegges 

publisert i år. Grunnet kommende endringer i lovverket planlegges en ny versjon av 

Normen (versjon 3.0) i 2013. 

Det vil bli avholdt et instruktørkurs for kommuner i februar, og det er innledet et 

samarbeid med KS/KommIT for videreføring av kursene. Et kursopplegg for 

helseforetak ble ferdigstilt høsten 2012, og det vil bli avholdt instruktørkurs for 

helseforetakene i løpet av 2013. Det er videre under utvikling utdannelsesløp/kurs 

basert på e-læring for allmennleger, tannleger og apoteksektoren. E-læringskursene 

utvikles av de respektive bransje-/ yrkesorganisasjonene, i samarbeid med 

Normsekretariatet. 

Nasjonalt utvalg for IT-prioritering (Hdir) 

Andre møte i NUIT ble gjennomført 24. januar med følgende agenda; Endringer i 

mandat og forslag til prioriteringsstrategi, målsetting for NUIT 2013, konsolidering av 

tiltaksoversikt, samt forslag til innledende prioriteringer. 

Det var meldt inn 28 utviklingstiltak inndelt i videreutvikling og nyutvikling. 

Utviklingstiltak i Nasjonale prosjekter inngår ikke i tiltak som prioriteres i NUIT. Det er 

nødvendig å etablere oversikt og felles forståelse av utviklingstiltakene samtidig som 

det er viktig å få fortgang i utvikling av noen av tiltakene. Det foreslås innledningsvis i 

hovedsak å prioritere videreutviklingstiltak som har kommet langt og som er 

etterspurte. Det ble foreslått for NUIT å prioritere 7 tiltak i første møte. 

Det er planlagt totalt 3 møter i NUIT i 2013, og endelig innstilling til prioritering for 

2013/2014 er planlagt ferdigstilt i siste møte i NUIT i september 2013. 

Forstudie: Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og 

omsorgssektoren (Hdir) 

Helsedirektoratet har, i samarbeid med Norsk helsenett, påbegynt en forstudie for 

å utrede og se på mulige løsninger og konsekvenser. Det er avholdt to 

referansegruppemøter med sektor, samt en rekke bilaterale møter for 

behovsavklaring m.m. Sluttrapport fra forstudien er planlagt levert før sommeren. 

HPR og administrative registre (Hdir) 

HPR (Helsepersonellregisteret): 

Som en del av eSAKS-prosjektet i Helsedirektoratet er det laget spesifikasjon for ny 

5 

Vedlegg 11

arbeidsflate for SAK (Statens autorisasjonskontor) inn mot HPR-versjonen som NHN 

drifter. Det arbeides også med aktiviteter knyttet til å forbedre datakvalitet og aktuelle 

kodeverk i HPR. 

LSR (Legestillingsregisteret): 

Det foregår en pilotering av direkte oppdatering av LSR fra de forskjellige HFenes 

personalsystemer. I løpet av året planlegges det å inkludere fastleger i LSR. 

Fastlegeregisteret: 

Flytting av fastlegeregisteret til NHN, og utfasing av diskettbasert oppdatering av 

fastlegelister i EPJ er planlagt for 2013/2014. 

Helsedirektoratet har opprettet et operativt koordineringsråd der NHN, de største 

nasjonale prosjektene (e-resept, Kjernejournal og Helseportal) og registereiere er 

representert. Det arrangeres ukentlige møter hvor det orienteres om fremdrift på 

endringer/ bestillinger og hvor koordinering og prioritering av bestillinger er viktigste 

oppgave. 

Arbeid med å etablere felles målbilde for administrative registre er fortsatt bare i 

startfasen. Det planlegges å prioritere arbeidet utover våren. 

Nasjonal strategi for standardisering innen e-helse (Hdir) 

Helsedirektoratet ferdigstiller i februar 2013 en nasjonal strategi for standardisering 

innen e-helse. Høsten 2012 har arbeidet vært presentert i divisjonsledermøter i 

Helsedirektoratet, og det har vært avholdt to møter med ekstern referansegruppe. 

Strategien støtter opp under nasjonale mål for e-helse. Mål som er beskrevet i den 

kommende stortingsmeldingen om e-helse ivaretas i strategien. Samtidig fremhever 

strategien Helsedirektoratets ansvar, og kommer med noen anbefalte prioriteringer 

for kommende 3-5 år for arbeid som skal gjennomføres av Helsedirektoratet. 

Tverrsektoriell aktivitet – nasjonale felleskomponenter (Hdir) 

Helsedirektoratet bidrar til at helse- og omsorgssektorens behov, krav og utfordringer 

blir synliggjort inn mot satsingene på nasjonale felleskomponenter. 

Modernisering av folkeregisteret: 

6 

Rapport om «Ny distribusjons- og prismodell» ble levert til 

Finansdepartementet i november 2012. Hovedanbefalingen fra prosjektet er 

at standardtjenester skal være gratis for alle virksomheter både private og 

offentlige, mens tilleggstjenester betales. 

Utredning om «Ny personidentifikator i Folkeregisteret» er i sluttfasen. 

Helsedirektoratet leverte innspill på vegne av helse- og omsorgssektoren til 

Skattedirektoratet i desember 2013. Skattedirektoratet tar sikte på å levere 

sluttrapport til Finansdepartementet i Q1 2013. Det er ikke kjent hva 

anbefalingen blir. De to mest aktuelle alternativene er dagens 

informasjonsbærende identifikator med endret kontrollberegning eller en 

informasjonsløs identifikator som kun tildeles nye borgere. 

I tillegg pågår konseptutredning om «fremtidens folkeregister» hvor 

målsettingen er at det skal leveres satsningsforslag høsten 2013. 

Skattedirektoratet gjennomfører et åpent møte 31.01.13, hvor 

forstudierapporten med anbefaling av løsningskonsept legges frem. 

Helsedirektoratet stiller i dette møtet, og vil koordinere innspill fra sektoren 

Vedlegg 11

7 

innen kommentarfrist medio mars. Anbefalt konsept utredes deretter i 

kommende forprosjekt. 

Forslag til løsning/vedtak 

Styringsgruppen Nasjonal IKT tar saken til orientering. 

Vedlegg 11

Til: Styringsgruppen Nasjonal IKT 

Fra: Programkontoret Nasjonal IKT 

Dato: 1.2.2013 

Saksnr: 12/ 8.2.2013 

Diverse saker til orientering 

1 

Vedlegg 12a1 

Nr. Sak Bakgrunn og situasjon Forslag til løsning 

a) Resultater fra 

”Mønstergjenkjenningsprosjektet” 

i OUS og konsekvenser for 

NIKTs videre arbeid 

OUS-tiltakets sluttrapport (vedlegg a2) samt foreslåtte 

konsekvenser for videre arbeid i NIKT ble fremlagt for 

PEF 23.1.2013. 

Prosjektets konklusjon er at mønstergjenkjenning som 

metode er egnet og man anbefaler å etablere et 

nasjonalt prosjekt i regi av NIKT for å videreutvikle 

scenariobiblioteket til en nasjonal standard. Prosjektet 

bør også inkludere testprosjekter ved 1-2 HF med mål 

om å implementere metoden som fast kontrolltiltak. 

PEF berømmet prosjektets arbeid og levert 

sluttrapport og tok denne til etterretning. Med dette 

godkjennes også sluttleveransene fra NIKTs tiltak 45. 

b) Vei videre for ELIN-h (tiltak 5.12) Ved fremleggelse for NIKTs SG 12.12.2012 ble det 

anbefalt å ikke etablere videre arbeid knyttet til dette 

per i dag. Tiltakets SG ba i ettertid om at vedtaket 

omgjøres (se notat i vedlegg b), eventuelt at NIKT tar 

stilling til en kortsiktig løsning man kan jobbe mot. 

PEF diskuterte saken 23.1.2013. PEF anerkjente det 

medisinskfaglige behovet for arbeidet som gjøres i 

tiltak 5.12. Imidlertid har ikke RHFene p.t. evne til å 

levere på dette oppdraget og det samme gjelder for 

fødejournalleverandørene. PEF anbefalte at saken 

PEF anbefalte at prosjektleder for NIKTs tiltak 45, Anette 

Thiis-Evensen (Devoteam daVinci), utarbeider et 

prosjektdirektiv for foreslått videre arbeid. 

Thiis-Evensen vil trekke på ressurser fra tiltak 45 i dette 

arbeidet. Estimert arbeidsomfang er ca. 40 timer, og PEF 

bevilget midler iht. dette. Arbeidet er igangsatt og et direktiv 

vil bli fremlagt for PEF 13.3.2013 og SG 3.4.2013. 

PEFs RHF-representanter vil fremlegge planer for RHFets 

arbeid med dette fagområdet i neste PEF. Dette vil bidra til 

å få en mer strategisk forståelse og gi et godt utgangspunkt 

for å vurdere gode samhandlingsformer.

2 

Vedlegg 12a1 

Nr. Sak Bakgrunn og situasjon Forslag til løsning 

vurderes på nytt ifm. prioritering for 2014.

Sluttrapport 

Mønstergjenkjenning som metode for å oppdage 

taushetspliktsbrudd ved bruk av pasientjournal 

(”Mønstergjenkjenningsprosjektet”) 

Til styringsgruppemøte # 3/2012 

16.11.2012


Sluttrapport – Mønstergjenkjenningsprosjektet 

Side 2 av 55 

OPPSUMMERING......................................................................................................................................................3 

1 INNLEDNING....................................................................................................................................................4 

1.1 FORPROSJEKTETS MÅL..............................................................................................................................................4 

1.2 TAUSHETSPLIKTSBRUDD VED OPPSLAG I ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL.......................................................................4 

1.3 AVGRENSNINGER I PROSJEKTET .................................................................................................................................5 

2 JURIDISK VURDERING...................................................................................................................................5 

2.1 AVGRENSNINGER I DEN JURIDISKE VURDERINGEN ........................................................................................................6 

2.2 BEGREPET PERSONVERN...........................................................................................................................................6 

2.3 RELEVANT REGELVERK .............................................................................................................................................6 

2.4 INNFØRING AV KONTROLLTILTAK...............................................................................................................................9 

2.5 OPPLÆRING AV DE ANSATTE....................................................................................................................................12 

3 HVA ER MØNSTERGJENKJENNING?...........................................................................................................13 

3.1 UTGANGSPUNKT.....................................................................................................................................................13 

3.2 IDENTIFISERING AV TAUSHETSPLIKTSBRUDD I DAG ....................................................................................................13 

3.3 ANVENDELSE I FORPROSJEKTET...............................................................................................................................14 

4 PROSJEKTGJENNOMFØRING OG RESULTATER.......................................................................................16 

4.1 ANVENDTE KILDEDATA...........................................................................................................................................16 

4.2 GJENNOMFØRING ...................................................................................................................................................16 

4.3 RESULTATER .........................................................................................................................................................18 

5 KONKLUSJON ................................................................................................................................................22 

5.1 ER METODEN EGNET? .............................................................................................................................................22 

5.2 JURIDISK KONKLUSJON ............................................................................................................................................23 

5.3 FORPROSJEKTETS RESULTAT ...................................................................................................................................23 

5.4 IDENTIFISERING AV AKTUELLE DRIFTSPARTNERE FOR ET IMPLEMENTERINGSPROSJEKT.................................................23 

5.5 INNSPILL TIL ET IMPLEMENTERINGSPROSJEKT...........................................................................................................24 

5.6 ANBEFALINGER......................................................................................................................................................24 

VEDLEGG .................................................................................................................................................................................... 

1. PROSJEKTDIREKTIV OG MANDAT ................................................................................................................................2 

2. DOKUMENTASJON AV SCENARIOER .............................................................................................................................37 

3. TILRETTELEGGING AV DATA.........................................................................................................................................50 

4. INNSPILL TIL ET IMPLEMENTERINGSPROSJEKT.........................................................................................................52 

5. DEFINISJONER OG RETTSKILDER..................................................................................................................................54

OPPSUMMERING 


Side 3 av 55 

Forprosjektet har vært gjennomført i regi av Oslo universitetssykehus HF og Innomed, med 

finansiering fra Helsedirektoratet og Innovasjon Norge. Forprosjektets mandat og målsetting var å 

evaluere om mønstergjenkjenning er en egnet metode for å identifisere taushetspliktsbrudd ved 

oppslag i elektronisk pasientjournal, og videre gi anbefalinger til et senere implementerings‐ 

prosjekt. Oppslag uten lovlig grunnlag er definert som taushetspliktsbrudd. 

Manuelle stikkprøver av loggene vil i praksis ikke være dekkende for en reell kontroll grunnet det 

enorme antall oppslag som gjøres hver dag ved sykehuset. Dagens situasjon er at kontroll av 

oppslag i hovedsak bare gjøres for profilerte personer (”kjendiser”) og pasienter som selv har tatt 

initiativ til slik kontroll. 

Mønstergjenkjenning analyserer samtlige oppslag ved hjelp av statistisk metode. Utgangspunktet er 

en kvalifisert antagelse om at de fleste taushetspliktsbrudd skiller seg ut fra et normalt 

oppslagsmønster. Forprosjektet har utarbeidet 17 scenarioer som analyserer alle oppslag, og som 

identifiserer avvikende oppslagsmønstre som kan indikere taushetspliktsbrudd. Åtte av disse 

scenarioene ble prioritert for testing, både enkeltvis og i kombinasjon. 

Flere funn som indikerer taushetspliktsbrudd har fremkommet av de gjennomførte testene. Det 

som kjennetegner disse er at det er oppslag på pasienter som er uvanlige for den ansatte, den 

ansattes stillingstype, og krysningen mellom den ansattes avdeling og pasientens 

henvisningsorganisasjon. De kjennetegnes også av at det kun er lest i journal uten at det er gjort 

dokumentasjon. Flere av oppslagene er gjort på kolleger. To av funnene gjelder pasienter som er 

profilerte personer. 

Funnene er drøftet med ledelsen ved flere klinikker for å avklare om arbeidsprosesser eller andre 

forhold i klinikken kan forklare det avvikende oppslagsmønsteret funnene representerer. Resultatet 

etter gjennomgang med klinikkene er at de fleste av funnene er naturlig å drøfte med den enkelte 

som har forestått oppslaget. Dette regnes som positive funn for forprosjektets del, mens 

konklusjonen om taushetspliktsbrudd vil foretas etter en manuell oppfølging i linjen i samsvar med 

gjeldende rutiner. 

Mønstergjenkjenning vurderes til å være en egnet metode for å identifisere taushetspliktsbrudd. En 

sentral forutsetning er at ressurser og kompetanse er tilgjengelig for fremtidig drift og anvendelse. 

Det er identifisert flere fokusområder som må vurderes nærmere i et implementeringsprosjekt for 

verifikasjon av konklusjonene i forprosjektet. Dette knytter seg til både juridiske avveininger, 

utfordringer knyttet til IKT‐drift, kommunikasjon og involvering av tillitsvalgte. Samlet sett 

vurderes metoden likevel som egnet, med stort potensial for å ivareta den alminnelige pasients 

interesser. 

Det anbefales å igangsette et implementeringsprosjekt med målsetting om å innføre metoden som 

fast kontrolltiltak.

1 INNLEDNING 


Side 4 av 55 

1.1 Forprosjektets mål 

Målet med mønstergjenkjenningsprosjektet var å få økt kunnskap og erfaring med om 

mønstergjenkjenning er en egnet metode for å oppdage taushetspliktsbrudd. Hovedfokus har vært 

kompetansebygging, evaluering og gjennomgang av relevante datakilder, samt utprøving av ulike 

modeller og kombinasjoner av disse. Målsetting var å øke kunnskapen om bruk av 

behandlingsrettede helseregistre og å få erfaring, og prøve ut i praksis, hvorvidt 

mønstergjenkjenning er en hensiktsmessig metode for å oppdage taushetspliktsbrudd. 

Ansvarlig for forprosjektet var Oslo Universitetssykehus HF (OUS) v/seksjon for 

informasjonssikkerhet og personvern. Forprosjektet bygget videre på blant annet erfaring gjort ved 

Oslo universitetssykehus, pilotprosjekt gjennomført ved Akershus universitetssykehus HF (Ahus) 

og Helse Nordmøre og Romsdal HF. Forprosjektet hadde også dialog med det nasjonale prosjektet: 

”Tiltak 45: Foranalyse for logganalyse i behandlingsrettede helseregistre” i regi av Nasjonal IKT. 

Forprosjektet er gjennomført i dialog med både ledelse og tillitsvalgte ved sykehuset, blant annet 

gjennom representasjon i forprosjektets styringsgruppe. Foruten kompetansen som innehas av 

seksjon for informasjonssikkerhet og personvern, har forprosjektet involvert intern og ekstern 

kompetanse innen klinikk, mønstergjenkjenning, statistikk, juss og IKT. Ved to anledninger har 

forprosjektet vært drøftet i en bredt sammensatt referansegruppe med representasjon fra andre 

helseforetak, tilsynsmyndighet, HR, leverandører og akademia. 

Konklusjonene fra dette forprosjektet brukes som grunnlag for å planlegge eventuell videre 

utvikling av denne metoden i et implementeringsprosjekt. I tillegg har forprosjektet etablert 

grunnlag for de ulike analyser som mønstergjenkjenning bygger på, rettet mot det å oppdage 

taushetspliktsbrudd. 

1.2 Taushetspliktsbrudd ved oppslag i elektronisk pasientjournal 

Konfidensialitet er en forutsetning for pasientenes tillit til helsevesenet, helseforetaket og det 

enkelte helsepersonell. Alle medarbeidere i helseforetaket er underlagt profesjonsbestemt og 

forvaltningsmessig taushetsplikt. Det viktigste tekniske tiltaket helseforetaket har for å sikre at 

helseopplysninger ikke tilflyter uvedkommende, er tilgangsstyring i den elektroniske 

pasientjournalen. 

Loven sier at en pasient som hovedregel skal ha én journal i helseforetaket. Dette kravet er satt for å 

sikre at pasienten får best mulig behandling ved at alle relevante opplysninger skal være tilgjengelig 

for helsepersonell ved behov. Å vite hvilke opplysninger som er relevante til enhver tid og for hvem, 

er en umulig oppgave å kunne administrere. Det er derfor en utfordring for helsevesenet med 

eksisterende tekniske muligheter å etablere god tilgangsstyring til pasientjournaler. Det er i dag i 

umulig å konfigurere pasientjournalsystemene slik at helsepersonell kun får tilgang til de 

pasientjournalene de har behov for å gjøre oppslag i. Det er dessuten umulig å vite hvilke 

opplysninger som til enhver tid er relevante for behandlende helsepersonell. Følgelig har 

helsepersonell teknisk tilgang til å slå opp langt flere pasientjournaler enn de har behov for. Dette 

er gjort for å sikre at journaler er tilgjengelige ved behov, og på den måten tilfredsstille krav til 

pasientsikkerheten. 

Det er ulovlig å gjøre oppslag i journal uten gyldig hjemmelsgrunnlag. Det vil si at det er ulovlig å 

lese en journal uten at dette er begrunnet i behandling til pasienten, eller har et annet 

hjemmelsgrunnlag (for eksempel samtykke). Eksempler på begrunnelse for oppslag som ikke


Side 5 av 55 

dekkes av loven, er å lese om hvordan det går med en pasient en kjenner til uten at man er involvert 

i behandlingen av pasienten, i administrasjon av helsehjelpen til den enkelte, eller har annen 

lovhjemmel. Enkelt sagt; oppslag som ikke er nødvendig for at den ansatte skal få utført sine 

arbeidsoppgaver. Dette innbefatter også oppslag som ikke har nødvendige godkjenninger, for 

eksempel i forbindelse med kvalitetssikring eller forskning. Videre omfattes oppslag der den 

ansatte har tiltatt seg et ansvar eller en funksjon man ikke er tildelt. 

Det følger av lovverket at slike oppslag er taushetspliktsbrudd, jfr. helseregisterloven (hlsrgl) § 13a 

og helsepersonelloven (hpl) § 21a. I prosjektet har man lagt seg på samme begrepsbruk (jfr. 

avsnittet Avgrensninger nedenfor). 

Helseforetaket skal som et ledd i internkontroll kontrollere at tilgang til pasientopplysninger kun 

skjer i henhold til regelverket. Fordi antallet oppslag i den elektroniske pasientjournalen er så stort, 

blir manuell kontroll i realiteten umulig, og helseforetaket er avhengig av å utvikle elektroniske 

verktøy for kontroll av tilgang. 

1.3 Avgrensninger i prosjektet 

Dette har vært et forprosjekt for evaluering av mønstergjenkjenning som metode for å identifisere 

taushetspliktsbrudd. Følgende presiseringer er viktige for å forstå begrensningene i forprosjektet: 

”Taushetspliktsbrudd” er avgrenset til uberettigede oppslag i elektronisk pasientjournal, 

ikke hvorvidt informasjon i journal er aktivt videreformidlet til utenforstående, jfr. 

"Forprosjektets mål”. 

Målsettingen er å evaluere metodens egnethet, ikke å innføre den som fast kontrolltiltak. 

Det var på forhånd avklart at oppslag som ikke lar seg forklare utfra metoden, skulle 

håndteres ”i linjen” i tråd med sykehusets interne rutiner. Se kapittel 3; Identifisering av 

taushetspliktsbrudd i dag for beskrivelse av rutinen. 

Vurdering av metodens plassering i foretakets virksomhetsstyring og system for 

internkontroll tilligger et implementeringsprosjekt. 

Dersom det besluttes å innføre metoden som fast kontrolltiltak gjennom et 

implementeringsprosjekt, er det en rekke forhold som må vurderes nærmere, eksempelvis 

ressursbruk, rutiner, driftsplattform mm. Det er ikke vurdert hvilken type programvare eller hvilke 

leverandører som er egnet for et implementeringsprosjekt. 

2 JURIDISK VURDERING 

Logging er ett av flere aktuelle tiltak for å bidra til at taushetsplikten overholdes, og at pasient‐ 

opplysninger ikke tilflyter helsepersonell som ikke har tjenstlig behov for disse opplysningene. Det 

må ses i nær sammenheng med andre tiltak, så som gode rutiner og sikkerhetstiltak, 

tilgangsregulering, kompetansehevingstiltak for de ansatte, kulturbygging i organisasjonen, 

internkontrolltiltak og pasientenes medvirkning. Ideelt sett skulle ikke kontrolltiltak være 

nødvendige. Erfaringer tilsier imidlertid at denne type tiltak kan være godt egnet i samspill med 

andre typer tilnærminger. 

Logging og analyse av disse er virkemidler som skal bidra til at pasientopplysninger ikke havner “på 

avveier”. “Avveier” omfatter all tilgang til opplysningene som ikke er tjenstlig begrunnet eller der 

utlevering/tilgang er særlig hjemlet, herunder at noen skaffer seg uberettiget tilgang til dem. 

Foretaket har en plikt til å sørge for at systemer og rutiner er så gode at det muliggjør en 

behandling av pasientopplysningene i tråd med lovverket. Det er også en forutsetning for at driften


Side 6 av 55 

kan anses forsvarlig iht. spesialhelsetjenesteloven § 2‐2. 

En god forvaltning av virksomhetens pasientopplysninger er en forutsetning for å etablere og 

bevare det tillitsforhold mellom pasient og helsevesen som er en nødvendig forutsetning for å yte 

god helsehjelp. Pasienten må ha tillit til at han eller hun fritt kan gi alle relevante opplysninger til 

helsepersonellet uten at opplysningene tilflyter uvedkommende. I motsatt fall kan det tenkes at 

pasienter holder tilbake opplysninger slik at beslutningsgrunnlaget for helsehjelpen derved blir 

utilstrekkelig og at kvaliteten av helsehjelpen forringes. I lovverket er tillit mellom pasient og helse‐ 

og omsorgstjenesten trukket frem som et uttrykkelig formål, både i helseregisterloven § 1 og i 

pasient‐ og brukerrettighetsloven § 1‐1. 

Det følgende vil inneholde en vurdering av hvilke faktorer som spiller inn i en juridisk vurdering av 

analyse av logger. Denne vil være en viktig del av grunnlaget for konklusjonen om 

mønstergjenkjenning er en egnet metode. 

2.1 Avgrensninger i den juridiske vurderingen 

Vurderingen er avgrenset til å gjelde bruk av analyse av logger som kontrolltiltak for å identifisere 

taushetspliktsbrudd. Analyse av logger som kontrolltiltak for å ivareta andre interesser er ikke 

vurdert. 

2.2 Begrepet personvern 

Det finnes ikke én definisjon av begrepet personvern. Begrepet er særnorsk, og hva som ligger i det 

har vært diskutert i en årrekke. Sentralt står imidlertid det enkelte menneskets ukrenkelighet og 

krav på respekt fra andre mennesker, respekt for egen integritet og privatlivets fred. 

Retten til et privatliv følger bl.a. av den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. 

Kort sagt kan man si at begrepet personvern omfatter to ting: 

1. Retten til privatlivets fred og beskyttelse av den personlige integritet 

2. Retten til å bestemme over sine egne personopplysninger 

Retten til et privatliv og beskyttelse av den personlige integritet innebærer ivaretakelse av det 

enkelte individs mulighet for privatliv, selvbestemmelse og selvutfoldelse. 

Retten til å ha kontroll over sine egne personopplysninger innebærer ivaretakelse av det enkelte 

individs oversikt og kontroll over behandling av opplysninger om ham eller henne. Med visse 

unntak skal enkeltpersoner ha mulighet til å bestemme hva andre skal vite om hans/hennes 

personlige forhold. 

Selvbestemmelsesretten er imidlertid ikke uinnskrenket. Hensynet til samfunnets interesser kan 

veie tyngre enn hensynet til den enkelte. I slike tilfeller er det viktig at registrerte personer kan ha 

tillit til at behandlingen av opplysninger om dem gjøres i henhold til lovverket, og at opplysningene 

ikke brukes til formål som er uforenelige med formålet de opprinnelig ble samlet inn for. 

2.3 Relevant regelverk 

Retten til privatlivets fred 

I henhold til den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8 og 

menneskerettsloven (mnskrl) 1 har enhver rett til respekt for sitt “privatliv og familieliv, sitt hjem og 

sin korrespondanse.” Ved ev. motstrid mellom EMK og annen lovgivning, går EMK foran, jf. 

1 Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett


Side 7 av 55 

menneskerettighetsloven § 3. Konvensjonen gjelder som norsk lov i den utstrekning den er 

bindende for Norge, jf. mnskrl § 2. 

Virkeområdet for EMK artikkel 8 er generelt og gjelder for behandling av personopplysninger om 

pasienter og ansatte på sykehuset 2. 

Rett til vern mot spredning av personopplysninger 

I henhold til pasient‐ og brukerrettighetsloven (pasrl) § 3‐6 har pasienter rett til vern mot 

spredning av legems‐ og sykdomsforhold, samt andre personlige opplysninger om dem. 

Opplysningene skal behandles i tråd med gjeldende regler om taushetslikt og med varsomhet og 

respekt for integriteten til den opplysningene gjelder. Bestemmelsen gjenspeiler helsepersonellets 

lovbestemte taushetsplikt. 

Taushetsplikten og forbud mot uberettiget tilegnelse av helseopplysninger 

Helsepersonellets taushetsplikt er nedfelt i helsepersonelloven (hlspl) § 21. Taushetsplikten 

begrenser seg imidlertid ikke bare til å bevare taushet og aktivt forhindre spredning av pasient‐ 

opplysninger til andre. Hlspl § 21a inneholder også et forbud mot å tilegne seg taushetsbelagte 

opplysninger dersom det ikke er nødvendig for å yte helsehjelp til pasienten eller i forbindelse med 

administrasjon av slik hjelp eller det har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Det er med andre ord 

ulovlig å tilegne seg kunnskap om pasienter dersom ikke dette er tjenstlig begrunnet, uavhengig av 

om opplysningene videreformidles. 

Bestemmelsen om forbud mot uberettiget tilegnelse av helseopplysninger har samme formål som 

taushetsplikten; å verne pasientens integritet og hindre unødvendig spredning av pasient‐ 

opplysninger. 3 

Helseregisterloven utvider virkeområdet for taushetspliktsbestemmelsene i helsepersonelloven, jf. 

helseregisterloven § 15. Det følger av første ledd i bestemmelsen at enhver som behandler 

helseopplysninger etter loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 

helsepersonelloven. Dette innebærer at også helsepersonell og ansatte som ikke er helsepersonell 

som utfører pasientadministrative oppgaver, herunder de som vedlikeholder systemene, er 

underlagt helsepersonellovens regler om taushetsplikt. 

Plikten til å logge 

Det fremgår av helseregisterloven § 16 at databehandlingsansvarlige og databehandlere ”gjennom 

planlagte og systematiske tiltak skal sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet”. Hva som anses 

som tilfredsstillende informasjonssikkerhet på et sykehus må sees i lys av formålsbestemmelsen i 

helseregisterloven, som sier at ”loven skal sikre at helseopplysninger blir behandlet i samsvar med 

grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og 

tilstrekkelig kvalitet på helseopplysninger” 4, og bestemmelsen i helseregisterloven § 13 som sier at 

tilgang til helseopplysninger bare kan gis ”i den grad dette er nødvendig for vedkommendes arbeid og 

i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt”. 

I hlsregl § 13 sjette ledd forutsettes det at den registrerte har rett til «innsyn i logg fra behandlingsrettet 

helseregister om hvem som har hatt tilgang til helseopplysninger om ham eller henne». Dette 

ble vedtatt i en lovendring av 19. juni 2009 nr. 68. Flertallet i helse‐ og omsorgskomiteen mente at 

dette ville representere et viktig element i å bedre informasjonssikkerheten. Det ble imidlertid også 

pekt på at tiltaket må ses i sammenheng med andre sikkerhetstiltak, derunder en god og 

formålstjenlig tilgangsstyring. 5 I retten til innsyn i logg ligger det en forutsetning om at tilgang til 

journal skal loggføres. Det ligger her også en forutsetning om at loggene vil bli analysert og brukt 

2 

Borchgrevink, Mette: Arbeidstakers personvern – EMK og nye e-postregler, Arbeidsrett og arbeidsliv. Bind 4, s.179-197 (2009) – (ARA-2009- 

4-179) 

3 Ot.prp. nr. 25 (2007-2008) Om lov om endringer i helsepersonelloven og helseregisterloven, pkt. 11.4


Side 8 av 55 

aktivt for å identifisere og forhindre misbruk. For at loggen skal kunne benyttes etter sitt formål, må 

dokumentasjonen inneholde opplysninger om den enkelte ansattes autorisasjon og 

tilgangsrettigheter knyttet opp mot de enkelte pasientjournalene. 

Dersom den databehandlingsansvarlige forsettelig eller grovt uaktsomt behandler 

helseopplysninger i strid med bestemmelsene om informasjonssikkerhet i helseregisterloven § 16, 

kan vedkommende staffes etter lovens § 34. 

Personopplysningsloven med forskrifter regulerer behandling av personopplysninger i den 

utstrekning ikke annet følger av helseregisterloven, jf. helseregisterloven § 36. Dette innebærer at 

reglene om informasjonssikkerhet i personopplysningsforskriften kap. 2 også gjelder for 

behandling av helseopplysninger. 

Forskriften inneholder nærmere regler om behandlingsansvarliges plikt til å logge tilgang til 

informasjonssystemet: 

På generell basis heter det i forskriftens § 2‐11, første ledd, at det skal treffes tiltak mot uautorisert 

innsyn i personopplysninger der konfidensialitet er nødvendig. Av § 2‐8, tredje ledd, fremgår det at 

autorisert bruk av informasjonssystemet skal registreres. 

Det heter videre at sikkerhetstiltak skal omfatte tiltak som ikke kan påvirkes eller omgås av 

medarbeiderne, og ikke være begrenset til handlinger som den enkelte forutsettes å utføre. 

Sikkerhetstiltak skal dokumenteres, jf. § 2‐14 

Av Datatilsynets kommentarer til sikkerhetsbestemmelsene i personopplysningsforskriften fra 

desember 2001 6 fremgår at autorisert bruk skal logges “i den grad dette er nødvendig for 

gjennomføring av avviksbehandling, herunder oppklaring av sikkerhetsbrudd, og for drift av 

informasjonssystemet”. 

Selv om påleggene om logging er absolutte, sier forskriften lite eller ingenting om hvordan loggene 

skal brukes, hva loggene skal inneholde eller hvordan de skal følges opp i praksis. I henhold til 

forskriftens § 2‐16, tredje ledd, skal imidlertid registrering av autorisert bruk av 

informasjonssystemet og av forsøk på uautorisert bruk, lagres minst 3 måneder. 

I helseregisterloven er det innført forbud mot å tilegne seg helseopplysninger i helseregistre uten at 

det er begrunnet i helse‐ og omsorgstjenester til den enkelte, administrasjon av slike tjenester eller 

har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. 7 Det har imidlertid til dags dato ikke lyktes å utvikle et 

tilgangsstyringssystem som understøtter dette kravet. Ansatte med tilgang til den elektroniske 

pasientjournalen eller andre systemer har teknisk mulighet til å slå opp i journalen til pasienter de 

ikke har tjenstlig behov for å slå opp på. Det medfører at helseforetakene for å kunne oppfylle 

kravet om tilfredsstillende informasjonssikkerhet i helseregisterloven § 16 og bestemmelsen om 

tilgang til helseopplysninger i helseregisterloven § 13, blant annet må bruke loggene aktivt for å 

identifisere uberettiget tilgang til helseopplysninger. 

Helseinformasjonssikkerhetsforskriften 

I henhold til helseinformasjonssikkerhetsforskriften 8 som forventes å tre i kraft i løpet av 2013, 

pålegges sykehusene å dokumentere all tilgang til opplysninger i et behandlingsrettet helseregister, 

jf. § 16. Denne dokumentasjonen skal inngå som en del av det behandlingsrettede helseregisteret. I 

henhold til pasrl § 5‐1, jf. hlsregl § 13, sjette ledd, vil pasienten ha rett til innsyn i denne 

4 

Helseregisterloven § 1 siste punktum 

5 

Innst. O. nr. 110 (2008.2009) innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen 

6 

http://www.datatilsynet.no/Global/05_regelverk/sikkerhetsbest_personopplforskriften_kom.pdf (sett: 21.03.2012) 

7 

Helseregisterloven § 13a 

8 

FOR-2011-06-24-628 Forskrift om informasjonssikkerhet ved elektronisk tilgang til helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre


Side 9 av 55 

dokumentasjonen etter gjeldende regler og vil kunne kontrollere loggene jevnlig. Den 

databehandlingsansvarlige skal, i henhold til forskriftens § 17, jevnlig kontrollere hvem som har 

hatt tilgang med tanke på å identifisere uberettiget tilgang til helseopplysninger. 

2.4 Innføring av kontrolltiltak 

Hva er et kontrolltiltak? 

Arbeidsmiljøloven definerer ikke kontrolltiltak nærmere, men det er utvilsomt at loven bygger på at 

begrepet er omfattende. Det må legges til grunn at det med kontrolltiltak menes ethvert tiltak som 

skal sikre at arbeidstakere ufører sitt arbeid slik de skal, og for øvrig opptrer innen de rammer som 

gjelder for arbeidsforholdet. 9 Vi anser at loggføring hører inn under kategorien kontrolltiltak og 

derfor må håndteres i tråd med de regler som gjelder for innføring og oppfølging av slike tiltak. 

Reglene i arbeidsmiljøloven 

Det er arbeidsmiljøloven (aml) som regulerer hvorvidt et kontrolltiltak kan iverksettes. I henhold til 

aml. § 9‐1 skal et kontrolltiltak være saklig begrunnet og det må ikke innebære en uforholdsmessig 

belastning for arbeidstakeren. 

At kontrolltiltaket skal være saklig begrunnet innebærer at det må foreligge et formål som er 

forankret i virksomheten og som i seg selv er saklig. Kontrolltiltaket må også kunne saklig 

begrunnes overfor den enkelte som omfattes av kontrolltiltaket. Saklighetskravet innebærer videre 

at måten tiltaket gjennomføres på, må være egnet til å oppnå formålet med kontrolltiltaket. I dette 

ligger også et krav om nøyaktighet i de resultater som kontrollen avstedkommer. Et ytterligere 

moment vil være om det aktuelle kontrolltiltaket kan ivaretas på en annen og mindre belastende 

måte. 10 

Ved vurdering av forholdsmessigheten vil bl.a. kontrollens art, hvordan den praktisk skal 

gjennomføres, om sentrale personvernhensyn er ivaretatt gjennom forsvarlige metoder som sikrer 

klare testresultater og i hvilken grad arbeidsgiver har sikret begrenset tilgang til de data som 

fremkommer, være avgjørende for om tiltaket anses rettmessig. 11 

Innføring av kontrolltiltak skal så tidlig som mulig drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte, jf. aml. 

§ 9‐2 (1). Diskusjon om behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltaket 

skal inngå i drøftelsene. ”Arbeidstakeres tillitsvalgte” omfatter verneombud og andre valgte 

tillitspersoner som opptrer som tillitsvalgte for de ansatte. Det er ikke noe krav om tillitsvalgte i 

tariffrettslig forstand. Drøftingsretten innebærer ikke en plikt til å komme til enighet. Dersom 

partene ikke blir enige, vil det ikke være avgjørende for kontrolltiltakets rettmessighet. 

Aml. § 9‐2 (2) slår fast at de ansatte skal ha informasjon om formålet med kontrolltiltaket, praktiske 

konsekvenser av kontrolltiltaket (herunder hvordan kontrolltiltaket vil bli gjennomført) og 

kontrolltiltakets antatte varighet. Informasjonen skal gis før tiltaket innføres. 

Arbeidsgiver skal jevnlig evaluere kontrolltiltaket sammen med arbeidstakernes tillitsvalgte, jf. aml. 

§ 9‐2 (3). Hvor grundig og hvor ofte evalueringen skal skje, vil måtte vurderes konkret i forhold til 

virksomhetens art og det enkelte kontrolltiltak. 

Reglene i arbeidsmiljøloven kan ikke fravikes til ugunst for arbeidstakere med mindre det er 

særskilt fastsatt, jf. aml § 1‐9. 

Dersom det behandles personopplysninger om de ansatte i forbindelse med et kontrolltiltak, 

reguleres behandlingen av personopplysningsloven. 

9 Jakhelln, s. 392 

10 Ot. prp. nr. 49 (2004-2005) s. 145 

11 Ibid.


Side 10 av 55 

Saklighet og forholdsmessighet 

Plikten til å gjennomgå logger følger av helseforetakenes plikt til å «sørge for tilfredsstillende 

informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet, kvalitet og tilgjengelighet ved 

behandling av helseopplysninger», jf. helseregisterloven § 16. Nærmere regler følger av 

personopplysningsforskriften kap. 2. Formålet med analyse av logger er således helseforetakets 

lovpålagte plikt til å beskytte helseopplysninger mot uberettiget innsyn. 

Analyse av logger er et kontrolltiltak som bare omfatter ansatte som har tilgang til 

behandlingsrettede helseregistre, og som har gjort oppslag i den aktuelle tidsperioden. Ansatte som 

ikke har tilgang til behandlingsrettede helseregistre, eller som aldri gjør bruk av tilgangen sin, vil 

aldri bli omfattet at kontrolltiltaket. 

Hvor inngripende kontrollen av logger er overfor de ansatte, kan til dels styres av hvordan 

kontrolltiltaket gjennomføres. Det må utarbeides prosedyrer for hvordan og hvor ofte 

kontrolltiltaket skal gjennomføres. Disse prosedyrene skal gjøres kjent for alle ansatte. De ulike 

arbeidsstegene i tiltaket må defineres, og det må avgjøres hvilke oppgaver som skal utføres i hvert 

sted, hvem som skal utføre dem og hvordan de skal utføres. Det må fremgå av prosedyrene hvem 

som har myndighet til å ta avgjørelser i de forskjellige stadiene av prosessen. Saksbehandlingen må 

være underlagt de alminnelige saksbehandlingsreglene i aml. for øvrig. 

Prosedyrene må også omfatte bestemmelser om hvem som skal ha tilgang til de opplysningene som 

skal behandles i forbindelse med kontrolltiltaket og retningslinjer for hvordan de skal håndteres 

med tanke på personvern og informasjonssikkerhet. Opplysninger og resultater det ikke lenger er 

behov for å behandle, må slettes. Hvis det er en mulighet for at opplysninger og resultater skal 

brukes som bevis i en straffesak, må de sikres. 

I et implementeringsprosjekt må det tas stilling til på hvilket tidspunkt det vil være nødvendig å 

identifisere de involverte ansatte og pasienter, men erfaringer fra forprosjektet tilsier at 

identifisering kan gjøres relativt sent i prosessen. 

Ett av momentene som inngår i saklighets‐ og forholdsmessighetsvurderingene er hvor pålitelige 

testresultatene er. I forarbeidene til arbeidsmiljøloven skriver Arbeids‐ og sosialdepartementet: ”At 

det kreves tilstrekkelig saklig grunn vil også for eksempel innebære at dersom et kontrolltiltak er 

begrunnet i ivaretakelse av sikkerheten i virksomheten, må tiltaket og måten det gjennomføres på 

være egnet til å avdekke og forebygge de sikkerhetsrisiki som det tas sikte på å eliminere”. 12 Om 

forholdsmessighetsvurderingen og de ansattes personvern skriver departementet at ”Vurderingen 

om kontrollen vil medføre en uforholdsmessig belastning vil ellers bero på […] om sentrale 

personvernhensyn er ivaretatt gjennom forsvarlige metoder som sikrer klare testresultater”. 13 

Det vises i denne sammenheng til drøfting og konklusjon rundt resultatenes pålitelighet og 

mønstergjenkjennings egnethet i rapportens konklusjon. 

Resultatenes påvirkning på arbeidsmiljøet 

Arbeidsmiljøloven kapittel 4 inneholder krav til arbeidsmiljøet i en virksomhet. Hovedregelen er at 

arbeidsmiljøet skal være ”fullt forsvarlig”. 

Kontrolltiltak utgjør en faktor i virksomhetens arbeidsmiljø, og må sees i sammenheng med øvrige 

arbeidsmiljøfaktorer, herunder andre iverksatte kontrolltiltak. Et kontrolltiltak som i utgangs‐ 

punktet anses som saklig og forholdsmessig kan for eksempel være ulovlig fordi summen av 

kontrolltiltak overskrider grensen for det som anses forenlig med et fullt forsvarlig arbeidsmiljø 14. 

12 

Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) s. 145 

13 

ibid. 

14 

Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) s. 145


Side 11 av 55 

Arbeidsmiljøloven § 4‐3 stiller krav, både til det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. 

Det psykososiale arbeidsmiljøet avhenger blant annet av de mellommenneskelige forhold innen 

virksomheten. Dette vil kunne være av vel så stor betydning som selve det fysiske arbeidsmiljøet. I 

forbindelse med logging ville det kunne være en belastning for den enkelte ansatte å føle seg 

overvåket. Dette kan i så fall tenkes å få negative konsekvenser for arbeidsmiljøet og den enkeltes 

trivsel. 

Personvernkommisjonen har reflektert litt rundt begrepene “sikkerhetstiltak” og 

“overvåkingstiltak” i kapittel 15 om personvern i arbeidslivet. De har pekt på at sikkerhetstiltak ofte 

vil være tiltak som settes i verk for å begrense faren for at arbeidstaker gjør feil som får 

konsekvenser for tredjeparter. Noen av de tiltakene de kaller “overvåkingstiltak”, vil kunne skape 

trygghet i yrker som innebærer fare, for eksempel der det er fare for ran. Men de peker også på 

muligheten av at overvåkingstiltak iverksettes på bakgrunn av mistillit til arbeidstaker. I slike 

tilfeller mener kommisjonen at overvåkingen kan “være et uttrykk for mistillit og manglende 

respekt og oppleves som belastende og stressende for arbeidstaker”. 15 

Det siste kan være aktuelt i forbindelse med logging som innebærer en kontinuerlig registrering av 

hvem som benytter sin mulighet for tilgang til pasientopplysninger i virksomhetens EPJ‐system. 

Formålet er å forebygge og avsløre uberettiget innsyn i pasientjournaler. Implisitt i dette ligger en 

forestilling om at slikt uberettiget innsyn skjer, og at andre tiltak ikke er tilstrekkelig til å forhindre 

det. Kontrolltiltak kan oppleves på ulike måter av de ansatte. For noen vil det kunne oppleves trygt 

at det dokumenteres hva de foretar seg i journalsystemene, og at det derved kan dokumenteres at 

de følger regelverket. For andre kan dette oppleves som en mistenkeliggjøring av dem på generell 

basis. Det er også mulig å se for seg at ansatte blir så redde for å “gjøre noe galt” at de vil begrense 

oppslagene i journalsystemet mer enn det som er ønskelig ut fra kravet til forsvarlig virksomhet. 

Resultatenes pålitelighet kan være en faktor som bidrar til å øke loggkontrollens påvirkning på 

arbeidsmiljøet. Bruk av lite treffsikre metoder kan føre til at arbeidstakerne føler at de blir 

mistenkeliggjort simpelthen fordi de har gjort jobben sin, noe som verken er juridisk eller etisk 

forsvarlig. 

Mulige negative konsekvenser for arbeidsmiljøet i virksomheten av en innføring av analyse av 

logger som kontrolltiltak, kan trolig reduseres gjennom god informasjon, opplæring, involvering av 

tillitsvalgte og andre tiltak. I tillegg til å ivareta de ansattes rettigheter iht. lovverket, kan det bidra 

til å sikre ivaretakelse av de etiske føringer som ligger implisitt i og til grunn for regelverket. 

Behandling av personopplysninger i forbindelse med analyse av logger 

All behandling av personopplysninger krever hjemmel i personopplysningsloven (pol) eller i annen 

lovgivning. 

Pol § 8 inneholder de alminnelige regler for å kunne behandle personopplysninger, og setter 

spesielle vilkår for behandlingen. Bestemmelsens første ledd slår fast at personopplysninger kan 

behandles når ”det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling”. Helseforetakene er forpliktet 

til å kontrollere logger. Det forutsetter en behandling av personopplysninger om de ansatte og 

pasientene. Denne behandlingen vil ha hjemmel i personopplysningsloven § 8 første ledd. 

Behandling av sensitive opplysninger må ha hjemmel i pol § 9 i tillegg til § 8. Pol § 9 første ledd 

bokstav b sier at sensitive personopplysninger kan behandles dersom ”det er fastsatt i lov at det er 

adgang til slik behandling”. 

15 NOU 2009: 1 Individ og integritet Personvern i det digitale samfunnet, Oslo 2009, s. 151


Side 12 av 55 

Forsettelig eller grovt uaktsomt brudd på helsepersonelloven § 21a og helseregisterloven § 13a er 

straffbart. 16 Opplysninger om en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar 

handling er sensitive opplysninger, jf. personopplysningsloven § 2 punkt 8 bokstav b. Det er 

forprosjektets vurdering at opplysningene som behandles om de ansatte i forbindelse med analyse 

av logger ikke er av en slik karakter, og at det dermed ikke behandles sensitive opplysninger om de 

ansatte i analysen. 

Det behandles sensitive opplysninger om pasientene. Denne behandlingen kan gjennomføres med 

hjemmel i pol. § 9 første ledd. 

Iht. personopplysningsforskriften § 7‐11 er blant annet behandling av personopplysninger som 

følge av registrering av aktiviteter (hendelser) i et edb‐system unntatt fra meldeplikten til 

Datatilsynet iht. pol § 31 første ledd. Forutsetningen er at formålet er å identifisere/oppklare brudd 

på sikkerheten i edb‐systemet. Dette innebærer at i den grad behandling av personopplysninger om 

ansatte inngår som en nødvendig del av logganalysen, vil den ikke være meldepliktig til 

Datatilsynet. 

Pol. § 33 første ledd krever i utgangspunktet konsesjon for behandling av sensitive 

personopplysninger. Datatilsynet kan bestemme at en behandling ikke krever konsesjon dersom de 

anser at en konsesjon vil være åpenbart unødvendig. Foretaket bør henvende seg til Datatilsynet 

for å få avklart om konsesjon er nødvendig for behandling av sensitive opplysninger i forbindelse 

med analyse av logger. 

Når helseinformasjonssikkerhetsforskriften trer i kraft vil helseregisterloven § 5 andre ledd jf. 

helseinformasjonssikkerhetsforskriften § 16 gi unntak fra konsesjonskravet for analyse av logger 

fra behandlingsrettede helseregistre. 

I tillegg må grunnkravene til behandling av personopplysninger i pol § 11 være oppfylt. 

De ansatte og pasientene har rett til å få informasjon om at opplysninger om dem behandles, jf. 

personopplysningsloven § 20 og helseregisterloven § 24. 

2.5 Opplæring av de ansatte 

I forbindelse med innføring av analyse av logger som kontrolltiltak, er det viktig at alle ansatte har 

forståelse for og oversikt over hva taushetsplikten innebærer, hvilke begrunnelser som kan brukes 

for å gjøre oppslag og hvordan begrunnelsen skal dokumenteres. God opplæring kan redusere de 

ansattes eventuelle usikkerhet vedrørende kontrolltiltaket, og gjøre den enkelte i stand til å foreta 

gode vurderinger av når oppslag i journal er nødvendig og lovlig, slik at de ikke lar være å foreta 

nødvendige oppslag fordi de er usikre på om det er tillatt. 

Helseforetakene har per i dag ikke mulighet til å forhindre at en ansatt logger på med en annen 

ansatts brukernavn og passord eller eventuell annen autentiseringsløsning. Fram til autentisering 

ved hjelp av personlig kvalifiserte sertifikater er på plass, må brukere gjøres bevisste på viktigheten 

av å ikke gi fra seg brukernavn og passord til noen og heller ikke la andre bruke egen pålogging. 

Informasjon om dette må være inkludert i informasjonen de ansatte får i forkant av innføring av 

kontrolltiltaket og følges opp med jevne mellomrom. 

Det enkelte HF avgjør selv i hvilken grad og form ansatte med tilgang til behandlingsrettede 

helseregistre skal få opplæring om oppslag i behandlingsrettede helseregistre. 

16 Helsepersonelloven § 67 og helseregisterloven § 34

3 HVA ER MØNSTERGJENKJENNING? 

3.1 Utgangspunkt 


Side 13 av 55 

Bruk av mønstergjenkjenning som metode for å identifisere oppslag som kan utgjøre 

taushetspliktsbrudd, baserer seg på den kvalifiserte antagelsen om at de fleste oppslag som gjøres 

er legitime. Et normalt oppslagsmønster ved en avdeling, eller oppslag som den enkelte ansatte 

vanligvis utfører, antas å være legitime, det vil si begrunnet i behandling av den enkelte pasient, 

eller i administrasjon av helsehjelpen. Følgelig er det avvikende oppslagsmønstre som er av 

interesse. 

Mønstergjenkjenning analyserer alle oppslag statistisk, og ut fra et sett med scenarioer (se 

nedenfor) gis hvert oppslag en score. Høy score indikerer avvik fra et normalt oppslagsmønster, og 

derav større sannsynlighet for at oppslaget er uberettiget. 

Et enkelt eksempel: De fleste vil mene at ansatte ved geriatrisk avdeling ikke har behov for å gjøre 

oppslag på barn innlagt ved barnemedisinsk avdeling. Slike oppslag ville ved en manuell kontroll bli 

vurdert som uvanlige og mistenkelige. Dersom slike oppslag likevel er normale ut fra legitime 

kliniske behov, og derfor gjøres ofte, så ville mønstergjenkjenningsmetoden ha gitt oppslaget en lav 

score. Det er med andre ord hva som faktisk skjer i klinikkene som definerer hva som anses som 

normalt. 

Oslo universitetssykehus (OUS) er et av Europas største sykehus målt i antall ansatte og pasienter 

som behandles. Systemet registrerer årlig flere titalls millioner oppslag for det samlede OUS (Aker, 

Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet), som illustrerer umuligheten ved tilfeldig 

stikkprøvekontroll. Likevel er det kompleksiteten i klinikkhverdagen som byr på den største 

utfordringen for kontroll av oppslag. På samme vis som det er umulig å konfigurere 

pasientjournalsystemene slik at helsepersonell kun får tilgang til de pasientjournalene de har behov 

for å gjøre oppslag i, er det tilsvarende umulig å forhåndsdefinere hvilke oppslag som utgjør 

taushetspliktsbrudd og hvilke som er lovlige. Noen av årsakene til dette er; 

komplekse behandlingsregimer med flere profesjoner og mange ansatte involvert, 

ansatte har ulike parallelle roller og ansvar, f.eks. kan en lege samtidig være 

behandlingsansvarlig, forsker og ha ansvar for koding, kvalitetssikring eller andre 

lovfestede plikter, 

store innbyrdes forskjeller mellom avdelinger når det gjelder pasientvolum, varighet på 

behandlingen og antall pasienter den ansatte har ansvar for 

Samlet sett bidrar dette til at rene stikkprøvekontroller av loggene ikke vil kunne avdekke 

taushetspliktsbrudd. Et tilfeldig uttrekk logger vil kun gi tilfeldige resultater og gjøres i praksis ikke. 

3.2 Identifisering av taushetspliktsbrudd i dag 

Pr. i dag ageres det derfor på følgende måte ved OUS: 

1. Stikkprøver av oppslag på profilerte personer (”kjendisoppslag”) 

o Gjøres hovedsaklig på personer som har stått frem i mediene med egen 

sykdomshistorie 

o Gjøres systematisk i dag 

o Har resultert i advarsler til ansatte.


Side 14 av 55 

2. Klage fra pasient som har fått utskrift av loggen 

o Gjøres på bakgrunn av henvendelse fra pasient 

o Sjeldent at taushetspliktsbrudd avdekkes. I stor grad skyldes klagen at pasienten 

ikke er klar over hvor mange ulike ansatte og profesjoner som er involvert i 

behandlingen. 

3. Klage fra ansatt som også er pasient ved sykehuset 

o Gjøres på bakgrunn av henvendelse fra ansattpasienten som har fått utskrift av 

loggen 

o Taushetspliktsbrudd avdekkes i noe oftere enn for andre pasienter, men er likevel 

sjeldent 

I alle tre tilfeller analyseres loggen manuelt av personer ved Seksjon for personvern og 

informasjonssikkerhet, som er personvernombudets seksjon. Analysen gjøres på basis av 

seksjonens juridiske kompetanse og hva som er uforklarlig i forhold til seksjonens kjennskap til 

klinikk, dvs. behandlingsregimer, ansvar, roller og vanlige/uvanlige krysninger mellom avdelinger 

og klinikker. Oppslag som seksjonen mener er uvanlige adresseres klinikken der den ansatte har sin 

stilling, med spørsmål om klinikken kan gi noen forklaring. 

Klinikken håndterer deretter saken som en personalsak dersom oppslaget er et 

taushetspliktsbrudd. Mulige reaksjoner fra klinikken kan være advarsel til den ansatte, i grove 

tilfeller avskjedigelse og politianmeldelse. 

På grunn av kompleksiteten i klinikk, og usikkerheten dette fører til ved gjennomgang av logger, er 

personvernombudet gjennomgående svært varsom i forhold til hvilke oppslag som videresendes til 

klinikken. Når først en henvendelse går til klinikken, er det imidlertid ofte dette resulterer i en 

reaksjon overfor den ansatte. Det må understrekes her at antallet uforklarlige oppslag er svært lavt 

og tallmaterialet er uegnet for klare konklusjoner. Hvor stort problem taushetspliktsbrudd er, har 

man derfor ingen mulighet til entydig å gi noen konklusjon på. Man vet at det forekommer, men 

hvor ofte er ikke mulig å si. 

Dagens løsning for analyse av logger kommer i forsvinnende liten grad den alminnelige pasient til 

gode. Det er profilerte personer, ressurssterke pasienter og ansattpasienter denne metoden 

begrenset gir noen effekt for. Loggen til øvrige pasienter blir i praksis liggende urørt, og forblir 

”nålen i høystakken”. Foretakets kontroll med overholdelse av lovkravknyttet til elektronisk 

pasientjournal, er dermed mangelfull dersom en automatisert metode ikke kan etableres. 

3.3 Anvendelse i forprosjektet 

Bruk av mønstergjenkjenning i forprosjektet er basert på analyse av oppslag for å kontrollere en 

rekke definerte egenskaper ved oppslaget som kan være indikasjoner på uberettiget tilgang til 

helseopplysninger. Forprosjektet har kontrollert følgende egenskaper ved oppslagene: 

(forts.)


Side 15 av 55 

Egenskap Indikasjoner 

Uventet oppslag i forhold til tidslinjen Oppslag som er gjort utenfor en aktiv kontakt 

Uvanlig krysning mellom organisasjon for 

ansatt og organisasjon for pasient 

Oppslag mot avdelinger som er uvanlig for 

den ansatte 

eller henvisningsperiode. 

Oppslag på pasienter som er behandlet ved 

avdelinger det er uvanlig at den ansattes 

avdeling slår opp på 

Oppslag på pasienter som er behandlet ved 

avdelinger det er uvanlig at den ansatte slår opp 

på 

Oppslag mot kollega Angir om pasienten er ansatt ved sykehuset 

eller ikke (ansatt; ja/nei). 

Dokumentasjon gjort Angir om oppslaget er fulgt av en aktiv handling 

i journalen. Dokumentasjon antas å indikere et 

legitimt oppslag. Dersom den ansatte har 

dokumentert noe i journalen, vil dette gis null‐ 

score. Dersom det er gjort en eller annen form 

for aktivitet (alle andre variabler enn ”Lest”), vil 

dette gi høyeste score (1000). Angivelse av 

aktivitet er basert på det systemet loggfører, og 

er ikke knyttet opp mot årsak for oppslag ved 

Høyt antall ulike pasienter som sees på i 

løpet av en periode 

Hvor interessert er den ansatte i pasienten 

sammenlignet med andre i samme stilling? 

Hvor interessert er den ansatte i pasienten 

sammenlignet med andre i samme avdeling? 

Tabell 1 Scenarioer testet i forprosjektet 

aktualisering gitt av den enkelte. 

Om den ansatte har slått opp på et uvanlig høyt 

antall ulike journaler i en definert tidsperiode. 

Tidsperiode er definert til én vakt (8 timer). 

Sammenlignes med den enkelte ansattes øvrige 

oppslagsmengde. 

Oppslag mot pasienter som det er uvanlig at 

ansatte i samme type stilling som den ansatte 

slår opp på. 

Oppslag mot pasienter som ansatte ved samme 

avdeling ikke slår opp på. 

Det er definert flere egenskaper enn de som er beskrevet over, men disse er ikke testet. En 

beskrivelse av disse egenskapene finnes i Vedlegg 2: Dokumentasjon av scenarioer. 

Oppslagene testes ved hjelp av scenarioer. Det finnes ett scenario for hver egenskap. Scenarioet 

beskriver egenskapen og kan inneholde variabler som kan justeres. For scenarioet ”Uventet oppslag 

i forhold til tidslinjen” vil variablene for eksempel være hvor mange dager det skal være mellom 

oppslaget og en aktiv henvisningsperiode eller kontakt før oppslaget skal bli ansett som ”uventet”. 

Variablene kan også vektes. Det vil si at hvis det finnes to eller flere variabler, kan hver av dem gis 

en vekt basert på hvor viktig variabelen antas å være. Hvert scenario gir hvert oppslag en score fra 

0‐1000, avhengig av hvor godt scenarioet passer til oppslaget. 

Scenarioene kan brukes alene eller i kombinasjon med hverandre. I forprosjektet er de 8 

scenarioene beskrevet i Tabell 1 brukt i kombinasjon. Når scenarioer brukes i kombinasjon, vil 

hvert oppslag få en totalscore, som beregnes utfra scoren fra hvert scenario. Når scorene legges 

sammen, kan hvert scenario vektes i forhold til hvor viktig det antas å være. I kombinasjonen 

forprosjektet har brukt er det ikke satt opp vekting.


Side 16 av 55 

Resultatet av analysen er en rapport som gir hvert oppslag en score pr. scenario og samlet score for 

alle scenarioene (med eventuell vekting). Rapporten gir en oversikt over scorene på alle 

oppslagene, men er også et viktig verktøy for å kontrollere om variablene er riktig satt. I tillegg vil 

rapporten si noe om hvordan en avdeling eller en ansatt bruker journalen. Denne informasjonen 

kan være viktig for eksempel i forbindelse med justering av tilgang til journal. 

4 PROSJEKTGJENNOMFØRING OG RESULTATER 

4.1 Anvendte kildedata 

Forprosjektet har gjennomført analyser på logger hentet fra Doculive EPJ på Ullevål og 

Rikshospitalet (inkludert Radiumhospitalet). Støttedata ble hentet fra PasDoc 

(pasientadministrativt system) og PAGA (personalregister). Til sammen gir dette en oversikt over 

hvilke oppslag som er gjort, hvem som har gjort oppslaget, hvilken avdeling vedkommende tilhører 

og hvilke avdelinger pasienten har vært behandlet ved og når pasienten ble behandlet. Fordi Aker 

sykehus bruker DIPS som elektronisk pasientjournal i stedet for Doculive, er oppslag fra Aker ikke 

tatt med i analysen. 

Antall oppslag som er benyttet i prosjektet er på over 24 millioner. Fordi systemet logger nesten 

alle ”klikk” på dokumenter i journalen, er det valgt å aggregere volumet ned. Alle oppslag den 

ansatte har gjort på en enkelt pasient innenfor samme klokketime, regnes derfor som ett oppslag. 

Til sammen utgjør dermed det samlede volumet ca. 7,3 millioner analyserte oppslag innenfor 

perioden 01.07.2011 – 31.12.2011. 

4.2 Gjennomføring 

Gjennomføringen av forprosjektet ble utført i 3 faser: 

Forberedende fase 

Fase 1 ‐ Utarbeide og teste scenariobibliotek 

Fase 2 ‐ Verifisere funn med klinikk 

Endepunkt for prosjektet var identifisering av uforklarlige oppslag basert på metoden, og som 

klinikkledelsen ikke kunne gi noen forklaring på ut fra kjente arbeidsprosesser og rutiner i klinikk. 

Forberedende fase 

Forankring av forprosjektet i sykehusets ledelse, informasjon og møter med tillitsvalgte i samsvar 

med foretakets rutiner, planlegging av arbeidsmøter. 

Fase 1: Utarbeide og teste scenariobibliotek 

Besto av følgende deler: 

A) Involvering av ressurser med klinikk og systemkompetanse og dokumentasjon av 

mønsterinstruks. 

B) Skaffe til veie nødvendige data, tilrettelegge datagrunnlaget, utarbeide scenarioer, verifisering 

av scenarioene med involverte nøkkelpersoner og dokumentasjon av scenariobibliotek. 

C) Testing og analyse 

A) Involvering av ressurser med klinikk og systemkompetanse og dokumentasjon av mønsterinstruks: 

I løpet av denne perioden ble det gjennomført arbeidsmøter med nøkkelpersoner med god 

kjennskap til DocuLive, PasDoc og hverdagen i klinikk. Målet med møtene var å komme fram til en 

oversikt over fokusområder for analysen som kunne legge grunnlag for definisjon av egenskaper og 

scenarioer (en mønsterinstruks).


Side 17 av 55 

Tabellen nedenfor er oversikten som ble resultatet av disse møtene. Ikke alle egenskapene ble tatt 

med i forprosjektet (se tabellen i Vedlegg 2: Dokumentasjon av scenarioer). Grunnen til dette var 

delvis tidshensyn og delvis at forprosjektet på et senere tidspunkt fant andre områder som var mer 

interessante. 

Fokusområde Egenskaper 

Oppslag i forhold til pasientens Uventet utskrift ifht. tidslinjen 

tidslinje Uventet oppslag i forhold til tidslinjen 

Oppslag på tvers av avdelingen Uvanlig kryssing mellom fagområde og diagnose 

X fag X diagnose 

Uvanlig kryssing mellom organisasjon for ansatt og 

organisasjon for pasient 

Oppslag som er inkonsistent 

Oppførsel for ansatte er inkonsistent med oppslagsprofil over 

mht. ansattes oppslagsprofil 

lang tid 

Plutselig spikes i ansattes oppslag 

Oppslag på kollega 

Eksponert person Eksponert person i forhold til kompleksitet i medisinsk 

behandling 

Manglende forventet dokumentasjon ved aktualisering 

Aktualisering 

Aktualisering ja / nei 

Misforhold mellom oppgitt Dokumentasjon ja / nei 

grunn og reell aktivitet 

Tabell 2 Fokusområder som grunnlag for definisjon av mønsterinstruks 

B) Skaffe til veie nødvendige data, tilrettelegge datagrunnlaget, utarbeide scenarioer, verifisering av 

scenarioene med involverte nøkkelpersoner og dokumentasjon av scenariobibliotek: 

Uthenting av data fra DocuLive, PasDoc og PAGA. Etter at data var mottatt, ble det gjort noen 

justeringer og utvalg av data for å sørge for at data hadde riktig format og tilstrekkelig presisjon. 

Utvalget ble gjort i samarbeid med nøkkelpersoner med kjennskap til kildesystemene. For en 

oversikt over hva som ble gjort i forbindelse med datagrunnlaget, se Vedlegg 3: Tilrettelegging av 

data. 

Etter at data var tilrettelagt, ble scenarioene bygget. Basert på mønsterinstruksen og innspill fra 

nøkkelpersoner og prosjektgruppedeltakere, ble det bygget 17 scenarioer: 

(forts.)


Side 18 av 55 

Scenario Testet i kombinasjon 

Uventet oppslag i forhold til tidslinjen 

Mange høyt mistenkelige oppslag mot pasienten 

dette døgnet 

X 

Uvanlig kryssing mellom organisasjon for ansatt og 

organisasjon for pasient 

X 

Oppslag mot avdelinger som er uvanlig for den 

X 

ansatte 

Oppslag over lang tid og med lange intervaller 

Høyt antall ulike pasienter som ses på i løpet av en 

periode 

Høyt antall ulike pasienter ses på over alle perioder 

(beregnet gjennomsnitt) 

Ser på uventet mange ulike pasienter i perioden 

Oppslag mot kollega X 

Mange ulike ansatte som slo opp på pasienten 

Aktualisering gjort 

Dokumentasjon gjort X 

Hvor mange pasienter ser den ansatte på vs. 

oppførsel for alle i organisasjonsenhet 

Hvor interessert er den ansatte i pasienten vs. alle i 

X 

organisasjonsenhet 

Hvor mange pasienter ser den ansatte på vs. 

oppførsel alle i stilling 

Hvor interessert er den ansatte i pasienten vs. alle i 

stilling 

Uventet utskrift i forhold til tidslinjen 

Tabell 3 Scenarioer etablert i forprosjektet 

C) Testing og analyse: 

Etter en innledende test og gjennomkjøring av hvert scenario enkeltvis, med justering av variable, 

ble 8 scenarioer valgt ut til å bli kjørt i kombinasjon. Utvelgelsen av scenarioene baserte seg på en 

vurdering av hvilke scenarioer prosjektgruppen mente var mest interessante og hvilke scenarioer 

som umiddelbart ga de mest interessante resultatene. 

Fase 2: Verifikasjon av funn med klinikk 

Dokumenterte funn fra testing og analyse ble forevist flere klinikkledere. Målsettingen med 

gjennomgangen var å verifisere funnenes validitet, eller om oppslagene kunne forklares ut fra 

ordinære arbeidsprosesser og ansvarsområder i klinikk. Hensikten var videre å identifisere 

forbedringsområder som lot seg inkorporere i metoden. Klinikkleder besluttet hvilke funn som 

skulle tas håndteres videre, i tråd med sykehusets interne prosedyrer. Eierskapet til en slik 

eventuell prosess var på forhånd definert til å ligge ”i linjen og ikke hos forprosjektet. 

4.3 Resultater 

Scenarioer testet enkeltvis 

Da grunnlagsdataene var tilrettelagt testet man først scenarioer enkeltvis. 

Testen var ikke forventet å gi funn. Man var på forhånd klar over at styrken i metodikken først ville 

kunne vurderes når kombinasjoner av scenarioer var testet. Enkeltvise tester ble likevel gjort for 1) 

X 

X


Side 19 av 55 

kvalitetssikring av tilrettelegging av datagrunnlaget, og 2) teste parametersetting og hvordan dette 

slo ut på resultatene. 

Resultatene fra testing av alle scenarioene gjennomgås nedenfor. Det henvises til Vedlegg 2 for 

detaljerte beskrivelser av det enkelte scenarios oppbygning. Nedenfor fremheves testene som gav 

spesielt interessante erfaringer, og som bør undersøkes nærmere i et implementeringsprosjekt. 

”Uventet oppslag i forhold til tidslinjen” 

1) Test avdekket problem med innhold på noen segmenter av dataene. Dette skyldtes 

at data er konvertert inn fra flere tidligere systemer. Resulterte i at en del av 

datagrunnlaget ikke ble anvendt (se Vedlegg 3 for detaljer). 

2) Scenarioet alene gav som forventet ingen funn. 

”Høyt antall ulike pasienter som ses på i løpet av en periode” 

1) Scenarioet fungerer etter hensikten. 

2) Ingen funn, noe som var forventet, men testen avdekket likevel oppslagsmønstre 

som antas å oppstå i forbindelse med forskning eller kvalitetssikring. Antagelsen 

skyldes vedkommendes stilling. 

3) Oppslag gjort uten formelt godkjenningsgrunnlag ligger innenfor forprosjektets 

målsetting. Oppslag for forskning og kvalitetssikring krever egne godkjenninger. 

Forprosjektet omfattet ikke bruk av data om hvilke personer som har slik 

godkjenning, men resultatene gir grunnlag for manuell etterprøving av 

godkjenninger. 

4) Ved ett tilfelle har for eksempel en avdelingsleder gjort oppslag i flere hundre 

journaler på én dag. Oppslagene er gjort på pasienter henvist til egen avdeling. 

Scenarioet fremhever oppslagene fordi de avviker fra avdelingslederens øvrige 

oppslagsmønster. 

”Dokumentasjon gjort?” 

1) Scenarioet fungerte etter hensikten, men gir i seg selv ingen funn. I dette prosjektet 

har man i den manuelle gjennomgangen ikke gått videre med oppslag der den 

ansatte har dokumentert. 

2) En svakhet ved scenarioet er at det bare scorer enkeltoppslag, dvs. oppslag fra 

samme ansatt på samme pasient innenfor samme klokketime. Scenarioet bør 

justeres slik at det utelukkende scorer oppslag i journaler der den ansatte har lest, 

men aldri forestått dokumentasjon. Scenarioet bør justeres i et 

implementeringsprosjekt. 

”Oppslag mot kollega” 

1) Testen verifiserte at scenarioet fungerer. Manuelt kontrollert opp mot 

ansattregisteret. Scenarioet viser ikke om man er nære kolleger, dvs. arbeider i 

samme del av organisasjonen, noe som bør undersøkes nærmere i et 

implementeringsprosjekt. 

2) Gjennom en mindre utvidelse av scenarioet ble det identifisert hvor stor andel av 

den ansattes totale oppslagsmengde som angår ansattpasienter. Ved noen 

avdelinger er andelen høy, opp mot 10 %. I ett tilfelle var andelen 100% fordelt på 

ett oppslag. Denne erfaringen kan man så benytte ved analyse av andre avdelinger 

og stillingstyper for sammenligning, både v.hj.a. statistisk analyse og manuelt. 

3) Scenarioet identifiserte oppslag den ansatte har gjort i egen journal, men dette er 

brudd på arbeidsinstruks og utgjør ikke et taushetspliktsbrudd. 

4) Basert på antagelsen om at flere uberettigede oppslag på kolleger gjøres på nære 

kolleger, i lignende stilling (samme utdannelse) og innenfor tilnærmet samme 

aldersgruppe, anbefales det at et implementeringsprosjekt ser nærmere på å 

videreutvikle metodikken med slike kombinasjoner.


Side 20 av 55 

5) Det var ikke forventet at det enkeltstående scenarioet skulle gi noen funn. Ved OUS 

er det ikke uvanlig om pasienten også er ansatt ved sykehuset. Likevel ble noen 

enkeltoppslag identifisert som uforklarlige: 

a) Oppslag mot kollega der oppslaget er det eneste den ansatte har gjort i 

perioden 

b) Av fire oppslag er ett oppslag gjort på en kollega 

c) Oppslag gjort av ansatt med ca. 9,5% kollegaandel ble manuelt undersøkt. 

Andelen ble manuelt vurdert som uforklarlig ifht. den ansattes stilling og 

avdelingstilhørighet. Ved manuell analyse av alle den ansattes oppslag på 

kolleger, fremgikk et mønster som er beskrevet i punkt 4) ovenfor. Ved den 

senere testingen av kombinasjoner av scenarioer, bekreftet resultatene den 

manuelle analysen og gav kollegaoppslagene høy score. Foruten det som er 

nevnt i punkt 4), er to antakelser anbefalt å ta videre i et 

implementeringsprosjekt: 

Oppslagene ble gjort innenfor samme klokketime, i tiden det er 

naturlig å anta er lunsj 

I samme tidsrom har den ansatte gjort oppslag i egen journal, som er 

en mulig indikasjon på at den ansatte hadde ledig tid. 

Punkt 4) og disse to antakelsene bør undersøkes nærmere i et 

implementeringsprosjekt. Hvis antakelsene blir bekreftet, kan disse 

innarbeides i metoden. 

Scenarioer testet i kombinasjon 

Kombinasjonen av scenarioer som er testet, er angitt i kap. 3, avsnitt 3.3. En overordnet erfaring 

med testen er at scoring av enkeltoppslag er korrekte ut fra metodens forutsetninger. Gitt de data 

som foreligger, og den begrensede tid som er anvendt til riktig parametersetting av 

enkeltscenarioer, er antall funn tilfredsstillende. 

Alle oppslag scores, og presenteres i en oversikt som viser både score på enkeltscenarioer og den 

samlede scoren. Oversikten viser også den ansattes identitet og organisasjonstilhørighet, 

pasientens identitet og henvisningsorg., dato og tidspunkt for oppslaget. Verktøyet kan justeres slik 

at det viser navn på pasient og ansatt, eller at det kun vises i avidentifisert form. Ut fra oversikten 

foretas en manuell gjennomgang av oppslagene som scorer høyest. Man kan også filtrere ut 

enkeltavdelinger, enkeltansatte, oppslag i egen journal mm.. Oppslag i egen journal vil ofte scores 

høyt, og selv om slike oppslag ligger utenfor målsettingen med forprosjektet, er de likevel funnet 

nyttig å ta med for å verifisere metoden. At slike oppslag scores høyt inngir tillit til metoden, og har 

ved ett tilfelle vist seg å være nyttig i den manuelle gjennomgangen (se funn under testing av 

scenarioet ”Oppslag på kollega”). I et implementeringsprosjekt bør man vurdere nytteverdien av å 

ha med slike oppslag, samtidig som de ikke forringer verdien av scoringsoversikten. 

Som angitt ovenfor vises også oppslag der den ansatte har dokumentert i journalen, det vil si 

oppslag som med stor sannsynlighet er legitime. I et implementeringsprosjekt bør dette justeres 

slik at de antatt legitime oppslagene ekskluderes. I forprosjektet har ikke dette hatt noen betydning 

for den manuelle gjennomgangen, men ved en eventuell innføring av metoden som fast 

kontrolltiltak må det rettes opp . 

Funn 

Som funn regnes oppslag som systemet har scoret høyt, kombinert med en manuell kontroll mot 

grunnlagsdataene, og som prosjektgruppen ikke har funnet noen naturlig forklaring på. Som nevnt 

ovenfor, kan ikke et funn i denne sammenhengen automatisk regnes som et taushetspliktsbrudd. 

Prosjektet har definert klinikkleders beslutning som et endepunkt for prosjektet, og har ikke 

avventet konklusjonen fra klinikken. I et utprøvingsprosjekt er det ikke vurdert som nødvendig å 

sette strengere krav til resultater enn det som settes til dagens manuelle løsning (jfr. kap. 3).


Side 21 av 55 

Av ca. 7,3 mill. scorede oppslag det ca. 150 som er spesielt interessante, dvs. har spesielt høy score. I 

denne gruppen scorer oppslagene på nesten alle scenarioene. Basert på denne listen er det totalt 

identifisert 33 funn fordelt over flere klinikker. Av disse har klinikklederne besluttet å håndtere 

totalt 29 oppslag videre ”i linjen”. 

En hel enhet ble vurdert som et funn. Oppslag ved enheten dominerer oversikten over de med 

høyest score, og det har vært behov for avklaring med klinikken om enheten har spesielle 

arbeidsoppgaver som kan forklare dette. I skrivende stund gjenstår denne avklaringen, men i 

forhold til å avklare om metoden er egnet, er konklusjonen at funnet er positivt. Enheten har en 

kontortjenestefunksjon for klinikken. Oppslagene som er drøftet med klinikken kjennetegnes av: 

Høyeste andel oppslag på kolleger ved sykehuset 

Høyeste andel oppslag på kolleger ved enheten, sammenlignet med de andre ansatte 

Mange oppslag utenfor henvisningsperiode og kontakt 

Oppslag uten dokumentasjon (har aldri dokumentert i journalen) 

Uvanlig krysning mellom organisasjon, ansatt og pasientens henvisningsorg. 

Oppslag på profilerte personer 

Ved en klinikk ble 19 oppslag presentert for klinikkleder. I alt 17 av oppslagene ble identifisert som 

aktuelle å drøfte med den enkelte ansatte. Av disse er 9 oppslag på kolleger og 2 på profilerte 

personer (”kjendiser”). Prosessen videre i klinikk håndteres i tråd med sykehusets interne 

prosedyrer. Eierskapet til en slik prosess ligger ”i linjen” og ikke hos forprosjektet. Oppslagenes art 

varierer mellom overfladisk oppslag på personalia til lesing av alle dokumenter i journalen. 

Ved et annet tilfelle ble oppslag på 8 ulike pasienter identifisert som uforklarlige og ble presentert 

for klinikkleder. Her var funnene mindre entydige, og det var noe usikkerhet knyttet til at den 

ansattes avdelingstilhørighet i PAGA (ansattregisteret) ikke stemte overens med tilsvarende i 

loggen (Doculive). Historiske data på den ansattes avdelingstilhørighet finnes i systemer ved 

foretaket, men ble ikke innhentet til forprosjektet. Dette er noe som må undersøkes nærmere i et 

implementeringsprosjekt. Det var derfor nødvendig å ta flere forbehold om dette i gjennomgangen 

med klinikkleder, og innhente informasjon om omorganiseringer og forflytninger som kan gi en 

forklaring på hvorfor oppslagene er scoret høyt. Noen av oppslagene var ut fra en manuell analyse 

ikke uforklarlige, men måtte likevel verifiseres med klinikk siden metoden hadde gitt høy score. 

Gjennomgangen med klinikkleder resulterte i at 7 oppslag ikke kunne gis noen umiddelbar 

forklaring, og vil bli håndtert videre i tråd med sykehusets interne prosedyrer. At det ene oppslaget 

ikke ble definert som uforklaring, skyldtes at den ansatte trolig hadde hatt permisjon innenfor 

dataperioden. Oppslagsmønsteret til vedkommende var dermed ikke representativt, gitt det 

avgrensede tidsrommet på 6 måneder som forprosjektet tok utgangspunkt i. I dette tilfellet var 

heller ikke resultatet av den manuelle analysen i overensstemmelse med at metoden hadde gitt 

oppslaget høy score. Hvorvidt det er praktisk og juridisk mulig å justere metoden i forhold til 

ansatte med lengre permisjoner, bør vurderes nærmere i et implementeringsprosjekt. 

Ved et tredje tilfelle ble oppslag på 5 ulike kolleger gjort av en enkelt ansatt vurdert som 

uforklarlige. Funnet er beskrevet i avsnittet ovenfor om ”Oppslag mot kollega” (se 5c). Funnet ble 

gjort både ut fra et utvidet enkeltscenario og i kombinasjon med flere scenarioer. Den ansattes 

stilling tilsier et bredt arbeidsområde, over flere klinikker og avdelinger, men ikke nødvendigvis en 

så høy kollegaandel som 9,5% av alle oppslag. De 5 oppslagene vil bli forevist klinikken, men er 

foreløpig ikke gjennomført. 

Oppsummert: 

Det ble gjort flere funn som er uforklarlige ut fra metoden, og som etter en manuell analyse var 

gjenstand for videre gjennomgang med klinikkleder. Testen var vellykket.

5 KONKLUSJON 

5.1 Er metoden egnet? 


Side 22 av 55 

For å kunne avgjøre om et tiltak er egnet, må man se tilbake på formålet med tiltaket. Formålet med 

analyse av logg er å identifisere brudd på taushetsplikten, slik at pasientenes rettmessige 

forventning om at helseopplysninger ikke skal tilflyte ansatte som ikke har tjenstlig behov for dem, 

kan oppfylles. 

Helseforetaket har i dag bare én metode for kontroll av logger som gir tilfredsstillende resultater i 

den forstand at taushetspliktsbrudd identifiseres. For at mønstergjenkjenning skal være egnet, må 

resultatene fra metodikken være bedre enn resultatene fra metodene som brukes i dag. Det 

innebærer at foretaket ved hjelp av mønstergjenkjenning må kunne identifisere 

taushetspliktsbrudd som ikke identifiseres med dagens metoder. Resultatene må også være 

pålitelige. 

Det er av avgjørende betydning at riktig kompetanse er involvert når egenskaper og scenarioer skal 

defineres, og at det gjøres utstrakt og repeterende testing og verifisering av resultatene. Det er også 

avgjørende for resultatenes pålitelighet at de analysene man ber om å få utført, faktisk er analyser 

som bidrar til å identifisere taushetspliktsbrudd. I hvilken grad resultatene fra mønstergjen‐ 

kjenning er pålitelige avhenger hvilke grunnlagsdata som metoden benytter. Dersom loggene, data 

om pasienter og data om ansatte er preget av feil, kan man ikke stole på resultatene som metoden 

produserer. 

Mønstergjenkjenning vurderes til å være egnet som metode for å identifisere taushetspliktsbrudd 

ved uberettiget oppslag i pasientjournalen. Metoden er testet i en begrenset versjon, og har et 

omfattende potensial som kan undersøkes i et implementeringsprosjekt. I forhold til den tid som er 

brukt til å etablere og iterativt teste ut scenariobiblioteket, gitt forprosjektets begrensede ressurser, 

er likevel antall funn som er tatt med til klinikk høyere enn det som kan forventes av et forprosjekt. 

Flere av funnene vurderes til å ha høy kvalitet og treffsikkerhet. 

Jfr. avsnitt 3.2 ”Identifisering av taushetspliktsbrudd i dag”, er dagens situasjon utilfredsstillende i 

forhold til ivaretagelse av den alminnelige pasients interesser. Utgangspunktet for dagens 

gjennomgang av logger er basert på henvendelser eller informasjon utenfra. Dette medfører at det 

er umulig å si noe om i hvilken grad taushetspliktsbrudd forekommer. Antakelig er det slik at de 

fleste taushetspliktsbrudd aldri oppdages. Tallmaterialet er imidlertid for lite til å kunne si noe 

sikkert om dette. Fordi det ikke finnes noe grunnlag for å si noe om i hvilken grad 

taushetspliktsbrudd forekommer, er det også vanskelig å si noe om hvor stor andel av 

taushetspliktsbruddene en kontroll basert på mønstergjenkjenning vil klare å identifisere. 

Forprosjektets resultater viser imidlertid at foretaket vil kunne identifisere langt flere 

taushetspliktsbrudd på grunnlag av mønstergjenkjenning, enn på grunnlag av dagens metoder. 

Innføring av metoden som fast kontrolltiltak, vil også kunne tilfredsstille den alminnelige pasients 

interesser ved at metoden analyserer og scorer alle oppslag, ikke bare oppslag i pasientjournalene 

til den ressurssterke delen av befolkningen. Denne konklusjonen underbygges av at funnene i 

forprosjektet dekker både oppslag på den alminnelige pasient, ansattpasienter og profilerte 

personer. 

Mønstergjenkjenning gir et bedre grunnlag for å velge ut hvilke oppslag som skal analyseres 

manuelt. Det har ikke vært et prosjektmål å vurdere om metoden er egnet for å konkludere med at 

enkeltoppslag utgjør et taushetspliktsbrudd. Dette er heller ikke mulig i forhold til hvordan 

hverdagen i klinikk fungerer. Manuell gjennomgang, oversendelse av funn til klinikk, håndtering av 

funn ”i linjen”, personalsak, er prosesser som vil bestå, og som det er nødvendig at består av hensyn 

til den ansattes person‐ og stillingsvern.


Side 23 av 55 

Metoden gjør bruk av store mengder sensitiv informasjon om pasienter, men også om den ansattes 

handlinger i pasientjournalen. Samlet gir dette informasjon som av ukyndig personell kan feiltolkes. 

Manglende kjennskap til hvordan klinikken fungerer, og de mange ulike oppgaver og roller ansatte 

kan ha, vil kunne avstedkomme feilaktige mistanker. I sin tur kan det medføre at klinikkene 

overstrømmes av henvendelser om mistenkelig adferd, som i sin tur undergraver metodens 

troverdighet. 

Innføring av metoden som fast kontrolltiltak, forutsetter derfor at sykehuset setter av ressurser og 

kompetanse som er i stand til å anvende metoden innenfor forsvarlige rammer. Daglig bruk av 

metoden, samt manuelle gjennomgangen av oppslag som metoden identifiserer, må utføres av 

personer som har høy kompetanse innen personvern, god kjennskap til hvordan klinikkene 

fungerer og forståelse for begrensningene som ligger i statistiske verktøy. Uten denne 

forutsetningen, vil innføring av metoden utgjøre en risiko i forhold til den ansattes personvern, og 

vil i praksis heller ikke komme pasientene til gode. 

Mønstergjenkjenning som fast kontrolltiltak vil kunne utfylle en mangel i sykehusenes styring og 

kontroll med bruken av elektronisk pasientjournal. Den har i seg et potensial for bedre 

måloppnåelse i overholdelse av lovkrav knyttet til taushetsplikten, og kan også gi et bedre 

erfaringsgrunnlag for tilgangsstyring. 

5.2 Juridisk konklusjon 

I forhold til de momenter som er vurdert som relevante i kap. 2 ”Juridisk vurdering”, og med de 

forutsetninger som er angitt i avsnittet ovenfor, er det konkludert med at metoden har mulighet for 

å oppfylle de juridiske krav som stilles. 

Helseforetakene er pålagt å bruke loggene aktivt til å identifisere misbruk. Foretakene har hjemmel 

i personopplysningsloven og helseregisterloven for behandling av personopplysinger i forbindelse 

med logganalyse. Arbeidsmiljøloven regulerer innføring av kontrolltiltak overfor de ansatte. 

Helseforetakene har saklig grunn for innføring av kontrolltiltak. 

Konkrete vurderinger hva angår behandling av personopplysninger (lagringstid, graden av 

identifisering, sletting, informasjon m.m.) og praktisk gjennomføring av kontrolltiltaket vil måtte 

gjøres i et implementeringsprosjekt. 

5.3 Forprosjektets resultat 

Basert på arbeidet i pilotprosjektet i Helse Nordmøre og Romsdal HF, har forprosjektet 

videreutviklet og testet første versjon av en mulig nasjonal standard for scenariobibliotek til bruk 

ved mønstergjenkjenning i helseforetak. Denne er system‐ og leverandøruavhengig og kan 

videreutvikles av helseforetak med andre leverandører av elektronisk pasientjournal. 

Problemstillingene den tar opp i seg er de samme i hele sykehussektoren. I tillegg er det mulig å 

tilpasse scenariobiblioteket ut fra lokale hensyn. 

5.4 Identifisering av aktuelle driftspartnere for et implementeringsprosjekt 

Ihht. prosjektdirektivet (se Vedlegg 1) har forprosjektet hatt i oppdrag å ”identifisere aktuelle 

bedriftspartnere så tidlig som mulig for å sannsynliggjøre overføring av prosjektet til et 

innføringsprosjekt” (innføring er her forstått som implementering). Forprosjektet har avklart at 

metoden er egnet, forutsatt tilgjengelig kompetanse og ressurser i sykehuset til å benytte den. 

Videre er det avklart at det benyttede SAS® systemet har i seg mulighetene som er nødvendig for å 

gjennomføre metodikken mønstergjenkjenning. Hvorvidt det finnes andre alternative verktøy er 

ikke vurdert, og vil være gjenstand for en anbudskonkurranse i forbindelse med et eventuelt


Side 24 av 55 

implementeringsprosjekt å identifisere. Dette vurderes dit hen at det derfor ikke foreligger noe 

videre innovasjonspotensiale som kan videreutvikles. 

5.5 Innspill til et implementeringsprosjekt 

En del av målsettingen i forprosjektet har vært å identifisere fokusområder for et eventuelt 

implementeringsprosjekt, der målsettingen er å innføre metoden som fast kontrolltiltak. I dette 

prosjektet har man identifisert noen utfordringer som man enten ikke har hatt behov for å ta 

hensyn til, eller som man har unnlatt å gå i dybden på, gitt forprosjektets avgrensning. Disse er 

nærmere beskrevet i Vedlegg 4. Disse utfordringer er imidlertid vurdert som greit håndterbare i et 

implementeringsprosjekt, og påvirker ikke anbefalingen om å implementere mønstergjenkjenning 

som kontrolltiltak. 

5.6 Anbefalinger 

Det anbefales å igangsette et implementeringsprosjekt med målsetting om å etablere 

mønstergjenkjenning som fast kontrolltiltak for å identifisere taushetspliktsbrudd ved oppslag i 

elektronisk pasientjournal. 

Det anbefales å etablere et nasjonalt prosjekt innunder Nasjonal IKT (NIKT Tiltak 45) for å 

videreføre forprosjektets arbeid. Formålet er å videreutvikle scenariobiblioteket til en 

nasjonal standard for bruk av mønstergjenkjenning for å identifisere taushetspliktsbrudd i 

behandlingsrettede helseregistre. Det anbefales at dette gjøres ved å bygge videre på den 

kompetansen som er etablert i forprosjektet, og at det gjennomføres et 

implementeringsprosjekt ved OUS, se neste punkt. Videreutviklingen av scenariobiblioteket 

vil deretter kunne benyttes som utgangspunkt for implementering ved alle foretakene. 

I parallell med, men ikke avhengig av NIKT, anbefales gjennomført et internt prosjekt ved 

OUS med formål å implementere metoden som fast kontrolltiltak. Det interne prosjektet 

gjennomføres i dialog og samarbeid med det nasjonale prosjektet. 

o Innføring av metoden må forankres både hos sykehusledelsen og med de 

tillitsvalgte. 

o Organisasjonen må forberedes gjennom en informasjons‐ og opplæringsstrategi, og 

en plan må legges for hvorledes metoden skal implementeres i foretakets 

virksomhetsstyring og system for internkontroll. 

Et implementeringsprosjekt vil forutsette ulike ressurser til å innføre metoden på forsvarlig 

vis, herunder: 

o Høy teknisk og juridisk kompetanse innen personvern og informasjonssikkerhet fra 

eget foretak. 

o Interne arbeidsressurser med kjennskap til klinikk, både fra stabene og det 

medisinske‐ og helsefaglige miljøet. 

o Kompetanse innen mønstergjenkjenning, hva gjelder både metoden og 

programvaren som skal anvendes. Her kan eksisterende rammeavtale i regionen 

benyttes. 

o Arbeidsressurser og kompetanse fra IKT tjeneste‐ og driftsleverandører. 

o Det er viktig at implementeringsprosjektet også får en nasjonal forankring. Dette 

kan gjøres ved bruk av referansegruppe/faggruppe som involverer alle 

helseregionene i arbeidet for å etablere en nasjonal standard for bruk av 

mønstergjenkjenning for oppdagelse av taushetspliktsbrudd. 

Det er ikke identifisert andre pågående prosesser i helsesektoren som tilsier at implementering av 

metoden bør avventes. Implementeringsprosjektet anbefales derfor igangsatt ved OUS nå.

Vedlegg 1 – Prosjektdirektiv og mandat 

Prosjektdirektiv og mandat ble godkjent av styringsgruppen 23.11.2011. 

I løpet av forprosjektet har det skjedd følgende endringer i prosjektet: 

Punkt 8.1 Organisering 

1. Styringsgruppen 

a. Kristian Fosså satt som representant fra Yngre Legers Forening/ DNLF frem til september 

2012. 

b. Fra oktober har Ruth Foseide Flenning gått inn som erstatter for Fosså. 

2. Prosjektgruppen 

a. Prosjektleder fra 23.05.2012 har vært Helge Grimnes 

b. Eline Monstad (Helse Bergen) og Halvor Sandodden (AHUS) har vært deltagere i 

faggruppen, men ikke prosjektgruppen. 

c. To av prosjektgruppens medlemmer har stått for sluttrapportens innhold, Helge Grimnes og 

Kathrine Rogstad. Medlemmene fra SAS Institute har gitt innspill til rapporten. De øvrige 

medlemmene har ikke vært involvert i utarbeidelsen av sluttrapporten. 

d. I tillegg til prosjektgruppen, har prosjektet trukket inn nøkkelpersoner i OUS med spesiell 

kjennskap til klinikk og DLPasdoc; Gitte H‐C Ruud (ventelistecontroller) og Eli Hanna Husby 

(spesialrådgiver). Deres bidrag er beskrevet i rapportens punkt 4.2. 

Punkt 10.4.1 Hovedmilepæler 

Det har vært lagt til en milepæl M8. Videre har fremdriftsplanen vært endret som følge av forsinkelser. 

Forsinkelsene er primært knyttet til tilgjengeliggjøring av datagrunnlag fra leverandøren. 

Nr Milepæl Kriterium Ferdigstilt 

M1 Når prosjektplan er godkjent Styringsgruppemøte Nov. 

M2 Når prosjektmandat og direktiv er 

forankret i styringsgruppen 

Utarbeidelse av mønsterinstruks Nov. – jan. 

M3 Når mønsterinstruks for OUS Utarbeidelse av scenariobibliotek 

Jan. – feb. 

forprosjekt er godkjent 

Styringsgruppemøte 

M4 Når scenariobiblioteket for OUS 


Gjennomgang/analyse av funn Juni 

M5 Når deteksjon og monitorering er 

gjennomført 

Rapportering. Styringsgruppemøte Juni 

M6 Involvere klinikk Gjennomgang av funn med klinikken(e) August 

M7 Når intervjuer i klinikk er 

gjennomført 

Rapportering. Styringsgruppemøte September 

M8 Når sluttrapport er levert til 

styringsgruppen 

Prosjektavslutning September 

Vedlegg til sluttrapport for Mønstergjenkjenningsprosjektet

Mønstergjenkjenning som metode for å 

oppdage taushetspliktsbrudd ved bruk 

av pasientjournal 

GODKJENT AV: 

Dato: 

05.10.2012 

Prosjektdirektiv og 

mandat 

Produsent: 

Aksel Sogstad 

Prosjektdirektiv og mandat 

Navn Rolle Stilling Dato 

Eva Bjørstad Leder styringsgruppe Direktør for Stab fag og 

pasientsikkerhet 

Side: 

1 / 11 

Produsent: Side 1 av 11

INNHOLD 

Side: 2 / 11 

1 PROSJEKTETS NAVN................................................................................................................................ ..4 

2 PROSJEKTEIER .......................................................................................................................................... ..4 

3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET........................ ..4 

4 AVGRENSNINGER...................................................................................................................................... ..4 

5 INTERESSENTER........................................................................................................................................ ..5 

6 KRITISKE SUKSESSFAKTORER ............................................................................................................ ..5 

7 PROSJEKTORGANISERING OG STYRING .......................................................................................... ..6 

7.1 ORGANISERING ........................................................................................................................................... ..6 

7.2 STYRINGSGRUPPEN.................................................................................................................................... ..7 

7.3 PROSJEKTLEDER ........................................................................................................................................ ..7 

7.4 PROSJEKTDELTAKER .................................................................................................................................. ..8 

7.5 FAGGRUPPE................................................................................................................................................ ..8 

7.6 AVVIKSHÅNDTERING .........................................................................FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 

8 RESULTATMÅL OG EFFEKTMÅL........................................................................................................... ..8 

9 RAMMEBETINGELSER.............................................................................................................................. ..9 

9.1 KRAV TIL PROSJEKTET................................................................................................................................ ..9 

9.2 ORGANISASJONENS FORPLIKTELSER OVERFOR PROSJEKTET................................................................... ..9 

9.3 KVALITET..................................................................................................................................................... ..9 

9.4 TIDSRAMME................................................................................................................................................. ..9 

9.4.1 Hovedmilepæler (overordnet) .............................................................................................................. ..10 

9.5 ØKONOMI .................................................................................................................................................. ..10 

10 PROSJEKTAVSLUTNING........................................................................................................................ 

..10 

VEDLEGG A: DELTAGERE I FAGGRUPPE I MØNSTERGJENKJENNINGSPROSJEKT.....................11

Endringslogg 

Versjon Dato Kapittel Endring Produsent Godkjent av 

0.1 23.2.2011 Alle Opprettet i prosjektoppstartsmøte Aksel Sogstad 

0.2 24.2.2011 Alle Endret etter oppstartsmøte Aksel Sogstad 

0.21 28.2.2011 7 Endret deltagere AS 

0.9 17.3.2011 Alle Tatt ut deltagere i vedlegg AS 

1.0 11.5.2011 Datert AS 

1.1 23.6.2011 Endret milepæler AS 

1.2 19.6.2011 Endret milepæler AS 

1.3 2.9.2011 Alle Slått sammen med mandat og oppdatert 

etter gjennomgang med Eva Bjørstad 

AS 

1.4 23.9.2011 Alle Oppdatert etter seksjonsmøte AS 

1.5 23.9.2011 Alle Oppdatert resultatmål AS 

1.6 2.11.11 9.4.1 Oppdatert datoer AS 

1.7 22.11.11 9.4.1 Revidert prosjektplan HG 

1.8 24.11.11 Alle Revidert etter styringsgruppemøte AS 

Vedlegg 

Nr. Dokumentnavn Dok.id. Versjon Arkiv Dato 

1 Deltagere i faggruppen 

Side: 3 / 11

1 PROSJEKTETS NAVN 

Mønstergjenkjenning som metode for å oppdage taushetspliktsbrudd ved bruk av pasientjournal. 

Kortnavn: Mønstergjenkjenningsprosjektet. 

2 PROSJEKTEIER 

Oslo universitetssykehus HF 

Side: 4 / 11 

3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 

Diskresjon er en forutsetning for pasientenes tillit til helsevesenet, helseforetaket og det enkelte 

helsepersonell. Alle medarbeidere i helseforetaket er underlagt profesjonsbestemt og forvaltningsmessig 

taushetsplikt. 

Loven sier at en pasient som hovedregel skal ha én journal i helseforetaket. Dette kravet er satt for å 

sikre at pasienten får best mulig behandling ved at alle relevante opplysninger skal være tilgjengelig for 

helsepersonell ved behov. Å vite hvilke opplysninger som er relevante til enhver tid og for hvem, er en 

umulig oppgave å kunne administrere. Det er derfor en utfordring for helsevesenet å etablere god 

tilgangsstyring til pasientjournaler. Det er i dag i svært krevende å konfigurere pasientjournalsystemene 

slik at helsepersonell kun får tilgang til de pasientjournalene de har behov for å gjøre oppslag i. Følgelig 

har helsepersonell teknisk tilgang til å slå opp langt flere pasientjournaler enn de strengt tatt har behov 

for. Dette for å sikre at journaler er tilgjengelige når det er behov, og i det tilfredsstille krav til pasientsikkerheten. 

I dag er det ulovlig å gjøre oppslag i journal uten gyldig hjemmelsgrunnlag. Det vil si at det er ulovlig å 

lese en journal uten at dette er begrunnet i behandling til pasienten eller har et annet hjemmelsgrunnlag 

(for eksempel samtykke). Eksempler på begrunnelse for oppslag som ikke dekkes av loven er å lese om 

hvordan det går med en pasient en kjenner til, eller et ønske om å tilegne seg kunnskaper om gitte 

pasienter. 

Helseforetaket skal som et ledd i internkontrollarbeidet kontrollere at tilgang til pasientopplysninger kun 

skjer i henhold til regelverket. Fordi antallet oppslag i den elektroniske pasientjournalen er så stort, blir 

manuell kontroll svært tidkrevende, og helseforetaket er avhengig av å utvikle elektroniske verktøy for 

kontroll av tilgang. Det nevnes her et prosjekt ved Karolinska som går på å ta stikkprøver. 

Forprosjektet gjennomføres i regi av Oslo Universitetssykehus. Prosjektet vil bygge videre på blant annet 

erfaring gjort ved Oslo universitetssykehus, pilotprosjekt gjennomført ved Ahus og Helse Nordmøre og 

Romsdal HF. Prosjektet vil også ha dialog med et nasjonalt prosjekt Tiltak 45: Foranalyse for logganalyse 

i behandlingsrettede helseregistre. 

4 PROSJEKTETS MÅL 

Målet med dette prosjektet er å få økt kunnskap, og erfaring med, om mønstergjenkjenning er 

hensiktsmessig å bruke for å oppdage uberettiget lesing av journal. Hvis dette er tilfelle, legger det 

grunnlag for å planlegge videre utvikling av denne metoden. I tillegg skal forprosjektet etablere grunnlag 

for de ulike analyser som mønstergjenkjenning bygger på, etablert som et policybibliotek, rettet mot det å 

oppdage taushetspliktsbrudd. 

5 AVGRENSNINGER 

Forprosjekt er et fagprosjekt som skal evaluere mønstergjenkjenning som metode. Det skal ikke 

produseres et ferdig produkt. Det vil eventuelt være målsetningen i et hovedprosjekt.

6 INTERESSENTER 

Helseforetakene 

Datatilsynet 

Helsetilsynet 

Regionale helseforetak 


Helsedirektoratet 

Nasjonalt EPJ senter 

Helsedepartementet 

NTNU 

Leverandører av behandlingsrettede registre 

Andre bransjer og offentlige instanser vil kunne ha interesse av arbeidet. 

7 KRITISKE SUKSESSFAKTORER OG RISIKO 

Kritiske suksessfaktorer er: 

• Sikre god forankringsprosess hos alle interessenter ved gjennomføringen, ref faggruppens 

bredde 

• At loggdata gjøres tilgjengelig fra aktuelle systemer 

• At utarbeidelse av statistiske modeller baseres på sykehusenes erfaring med bruk av 

pasientjournal 

• At prosjektet har tilstrekkelige økonomiske og personellmessige ressurser 

Risikofaktorer er: 

• Tilgjengelighet på ressurser i klinikk ved evaluering av resultatene 

• Ansatte kan oppleve prosjektet som overvåking, noe som kan føre til motvilje mot prosjektet 

• Prosjektets begrensede budsjett 

Side: 5 / 11 

Tiltak: 

• Behov for ressurser fra klinikk i evalueringsprosessen målrettes til det som er et minimum for å 

sikre detaljert nok kunnskap om klinikkens arbeidsmåter og deri kjennskap til berettiget grunnlag 

for oppslag i journal 

• Evalueringsprosessen skal i all hovedsak foregå på avidentifiserte data 

• Det skal føres nøye kontroll med timer 

• Bruk av faggruppe for å bidra til tilgang til kompetanse 

• Forvaltningsapparatet involveres i utarbeidelse av scenarier

8 PROSJEKTORGANISERING OG STYRING 

8.1 Organisering 

Adm. støtte 


Prosjektleder 

Prosjektdeltakere 

Faggruppe 

Side: 6 / 11

Rolle i 

gruppe/prosjekt 

Virksomhet Navn Stilling 


leder OUS Eva Bjørstad Dir. Stab fag & 

medlem Helse Midt RHF Nils Hermann 

pasientsikkerhet 

Direktør for helsefag, 

Eriksson 

forskning og utdanning 

medlem OUS Kristian Fosså Lege, Foretakstillitsvalgt 

YLF/DNLF 

medlem Helse Sør-Øst RHF Anne Marie Dalen Leder 

Øverhaug 

informasjonssikkerhet i 

Helse Sør-Øst RHF 

observatør InnoMed Per Michaelsen 

medlem OUS Heidi Thorstensen Personvernombud/leder 

informasjonssikkerhet og 

personvern, 

Stab fag & pasientsikkerhet 

prosjektleder OUS 

Prosjektgruppe 

Aksel Sogstad Personvernombud klinikk, 


Administrativ OUS Helge Grimnes Personvernrådgiver 

prosjektstøtte 


administrativ 

prosjektstøtte 

Inven2 Per Michaelsen Teknologisk strategidirektør 

Deltaker OUS Kathrine Rogstad Personvernrådgiver/jurist 

Stab & pasientsikkerhet 

Deltaker OUS Øystein Helland Sykepleier/rådgiver 

Stab & pasientsikkerhet 

Deltaker SAS Institute Torulf Mollestad Seniorrådgiver Avansert 

analyse 

Deltaker SAS Institute Inge Krogstad Strategidirektør 

Deltaker Helse Bergen Eline Monstad IT-sikkerhetsleder 

Deltaker Ahus Halvar Sandodden Rådgiver IKT-sikkerhet 

Side: 7 / 11 

Faggruppen vil bestå av representanter fra Oslo universitetssykehus, andre helseforetak, leverandører 

med kompetanse på mønstergjenkjenning, Datatilsynet med flere. Vedlegg A viser deltagere i 

faggruppen. 

8.2 Styringsgruppen 

Styringsgruppen skal bistå prosjektleder i å oppnå prosjektmandatets målsettinger ved å følge opp 

leveranser, og være beslutningsorgan for endringer som følge av avvik i henhold til plan, økonomi og 

omfang. Styringsgruppen skal godkjenne og signere sluttrapport for forprosjektet. 

Styringsgruppen skal sikre at prosjektets fremdrift overholdes i henhold til plan, at resultatmål og 

effektmål overholdes. 

Styringsgruppeleder er ansvarlig for å levere sluttrapporten til InnoMeds sekretariat. Prosjektleder 

innkaller til styringsgruppemøter ved oppstart og avslutning av prosjektet samt ved eventuelle avvik som 

krever beslutning. Prosjektleder oversender statusrapport i henhold til avtalt plan. 

8.3 Prosjektleder 

Prosjektleder er ansvarlig for å styre prosjektet mot forprosjektets mål samt prosjektets ressurser slik at 

prosjektets aktiviteter blir utført. Prosjektleder er ansvarlig for fremdrift, kvalitet og ressursbruk. 

Prosjektleder er ansvarlig for at han har den informasjonen som skal til for å styre prosjektet.

Side: 8 / 11 

Prosjektleder skal innkalle til styringsgruppemøter og oversende månedlige statusrapporter samt fremme 

endringsbehov til styringsgruppen i forhold til de avtaler som er gjort i dette prosjektet og de generelle 

retningslinjer som gjelder. 

8.4 Prosjektdeltaker 

Prosjektdeltaker er ansvarlig for å utføre de oppgaver som er avtalt med prosjektleder innen de rammer 

som er avtalt og rapportere fortløpende aktivitet og avvik på det formatet som gjelder i prosjektet. 

8.5 Faggruppe 

Faggruppen vil sikre den faglige bredde, og representantene fra helseforetakene vil alternativt delta som 

prosjektdeltakere. Faggruppen vil være aktive i utforming av eventuelle forslag til styringsgruppen. 

Faggruppen vil innkalles til workshop for å få presentert foreløpig arbeid og utarbeide forslag til 

bestemmelse av parametre for å detektere misbruk-scenarioer som skal oppdages, ref scenariebibliotek. 

Faggruppen skal være en rådgivende, faglig ressurs for prosjektgruppen, et forum for å diskutere 

prosjektets faglige aspekter og en faglig forankring av lignende aktiviteter inn i eget foretak og region. 

9 RESULTATMÅL OG EFFEKTMÅL 

Resultatmål: 

• Verifisere og dokumentere at mønstergjenkjenning egner seg til å identifisere oppslag og 

oppslagsmønstre som avviker fra det normale bruksmønsteret på avdelings- og individnivå. 

• Verifisere og dokumentere at avvikende oppslag og oppslagsmønstre representerer brudd på 

taushetsplikten 

• Rapport som analyserer de motstridende personverninteresser som representeres ved ansattes 

kontra pasienters personvern, og hvordan dette konkluderes som balansert og innenfor 

akseptable personvernhensyn til begge. 

• Etablere et scenariobibliotek for å oppdage oppslag som kan være urettmessig lesing 

• Identifisering av oppslag det er vanskelig å forklare at er lovlige. 

Effektmål: 

• Oppnå økt kunnskap om bruk av mønstergjenkjenning for å oppdage urettmessig bruk 

• Avdekking av taushetspliktsbrudd vil bedre personvernet for pasienter og gi muligheter for 

forbedring av tilgangsstyringen i pasientjournalen. 

• Lovkrav kan oppfylles 

• Høyere bevissthet blant ansatte om at bruk av journal kontrolleres 

For å kunne måle resultatmål et det nødvendig å evaluere metodikken som benyttes. Metodikken skal 

evalueres fagmessig og det skal beregnes statistiske egenskaper til modell som utvikles. Per i dag finnes 

det ingen god måte å kontrollere innsyn i journal. Hvis denne metodikken vil kunne benyttes for å 

kontrollere innsyn i journal på en god måte, vil pasientenes personvern forbedres vesentlig.

10 RAMMEBETINGELSER 

10.1 Krav til prosjektet 

Side: 9 / 11 

1. Baseres på gjennomført etisk/juridisk vurdering og forankring av behov hos Datatilsynet for å 

utforske mønstergjenkjenning som metodikk for å oppdage mulig misbruk av journaltilgang. Dette 

er utført. 

2. Datatilsynet holdes løpende orientert om prosjektet gjennom deltagelse i faggruppe og eventuelle 

rådgivningsmøter med arbeidsrettsjuridisk kompetanse. 

3. Prosjektet vil identifisere aktuelle bedriftspartnere så tidlig som mulig for å sannsynliggjøre 

overføring av prosjektet til et hovedprosjekt. 

4. Prosjektet vil samarbeide med tilstøtende aktiviteter i Helse Sør-Øst. 

5. Aktuelt IT-verktøy som utprøves skal være hyllevare. 

6. Personvernproblematikken drøftes med de øverste tillitsvalgte ved OUS. 

10.2 Organisasjonens forpliktelser overfor prosjektet 

InnoMed har bevilget kr. 425 000 til forprosjektet. Oslo universitetssykehus er prosjekteier og ivaretar 

prosjektledelsen for forprosjektet. OUS vil også tilføre forprosjektet nødvendige ressurser fra Stab fag og 

pasientsikkerhet med egen timeinnsats. Inven2 deltar som administrativ støtte og representant for 

InnoMed i prosjektet, hvilket betales med kr 50.000 som er del av bevilget beløp. 

10.3 Kvalitet 

Forprosjektet vil gjennomføre en bred forankringsprosess samt gjennomføre en åpen dialog med alle 

relevante aktører. Det er gjennomført en etisk/juridisk vurdering, hvor Datatilsynet bemerker at det er gjort 

forsvarlige vurderinger med hensyn til de ansattes personvern. 

10.4 Tidsramme 

Prosjektet startet forankringsarbeidet i 2010 i påvente av formell tildeling av prosjektmidler fra Innovasjon 

Norge og Helsedirektoratet. Første møte med styringsgruppen planlegges i november 2011 og 

sluttrapport ferdigstilles i juni 2012.

10.4.1 Hovedmilepæler (overordnet) 

Nr Milepæl Kriterium Dato 

Side: 10 / 11 

M1 Når prosjektplan er godkjent Styringsgruppemøte Nov. 

M2 Når prosjektmandat og direktiv er 

forankret i styringsgruppen 

Utarbeidelse av mønsterinstruks Nov. – jan. 

M3 Når mønsterinstruks for OUS Utarbeidelse av scenariobibliotek Jan. – feb. 


Styringsgruppemøte 

M4 Når scenario biblioteket for OUS 


Gjennomgang/analyse av funn Mars 

M5 Når deteksjon og monitorering er 

gjennomført 

Rapportering. Styringsgruppemøte April 

M6 Involvere klinikk Gjennomgang av funn med klinikken(e) Mai 

M7 Når intervjuer i klinikk er gjennomført Prosjektavslutning Juni 

10.5 Økonomi 

Aktivitet Time-kostnad Invent2 Dir. kostnad Totalt 

1. Forankring 15.000 15.000 

3. Behovskartlegging 5.000 5.000 

3. Grundigere markedsanalyse 5.000 30.000 30.000 

4. Teknologianalyse 45.000 45.000 

5. Konseptutvikling (inkludert 

300.000 300.000 

programvare) 

6. Etablering av hovedprosjekt 25.000 25.000 

Totalt 50.000 375.000 425.000 

Prosjektgruppe, faggruppe og styringsgruppe deltar med egeninnsats i prosjektet. Punkt 5 er 

konsulentbistand. 

11 PROSJEKTAVSLUTNING 

Forprosjektet vil avsluttes ila. juni 2012 med en prosjektrapport som beskriver status på resultatmålene 

samt et forslag til videre arbeid.

VEDLEGG A: DELTAGERE I FAGGRUPPE I 

MØNSTERGJENKJENNINGSPROSJEKT 

Virksomhet Navn Stilling 

Ahus Halvor 

Sandodden 

Rådgiver IKT-sikkerhet 

CSAM John Henrik 

Morstad 

Prosjektleder 

Datatilsynet Helge Veum Senioringeniør 

DIPS Finn Harald 

Stokland 

Produkteier 

Helse Bergen HF Eline Monstad IT-sikkerhetsleder 

Helse Nordmøre og Bjørn Sture EPJ/PAS systemforvalter 

Romsdal HF 

Eikrem 

Helse Nordmøre og 

Romsdal HF 

Gunnar Watn Personvernombud 

Hemit Jon Gausdal Tjenesteansvarlig Klinisk 

dokumentasjon 

IKT Norge, Norsk forum 

for eHelse 

Fredrik Syversen Direktør for næringsutvikling 

KITH Bjarte Aksnes Avdelingssjef 

Norsk helsearkiv Herbjørn 

Andresen 

Prosjektrevisor 

NTNU Øystein Nytrø Førsteamanuensis 

Oslo 

Hanne Eeg- Spesialrådgiver Jus 

universitetssykehus Henriksen 

Oslo 

Sissel Jor Seksjonseder IKT for Klinikk, 

universitetssykehus 

forskning og samhandling, 

IKT 

Oslo 

Tone Hagedal Spes rådgiver, HR stab 

universitetssykehus Wright 

Oslo 

Heidi 

personvernombud, leder 

universitetssykehus Thorstensen informasjonssikkerhet og 

personvern 

Oslo 


Helge Grimnes Personvernrådgiver 

Oslo 


Kathrine Rogstad Personvernrådgiver (jurist) 

SAS Institute Torulf Mollestad Seniorrådgiver Avansert 

analyse 

SAS Institute Inge Krogstad Strategidirektør 

Siemens Healthcare Sigbjørn Skjervold Utviklingsleder 

St. Olavs Hospital Øyvind Røset Personvernombud 

Sykehuset sørlandet Ole Georg 

Vinorum 

Klinikksjef Kirurgisk klinikk 

Personer som ønsker referat: 

KITH Bjarte Aksnes Avdelingssjef 

Side: 11 / 11

Vedlegg 2 – Dokumentasjon av scenarioer 

INNHOLD 

Oversikt ........................................................................................................................................................ 2 

Datamodell ................................................................................................................................................... 2 

Termer og begreper..................................................................................................................................... 3 

Beskrivelser av scenarioene ....................................................................................................................... 4 

1a Uventet oppslag i forhold til tidslinjen ................................................................................................. 4 

1b Uventet utskrift ifht. tidslinjen ............................................................................................................. 5 

1c Mange høyt mistenkelige oppslag mot pasienten dette døgnet ............................................................ 5 

3 Uvanlig kryssing mellom organisasjon for ansatt og organisasjon for pasient ...................................... 6 

4a Oppslag mot avdelinger som er uvanlig for den ansatte....................................................................... 6 

4b Oppslag over lang tid og med lange intervaller.................................................................................... 7 

5a Høyt antall ulike pasienter ses på i løpet av en periode........................................................................ 7 

5b Høyt antall ulike pasienter ses på over alle perioder (gj.snitt) ............................................................. 8 

5c Ansatt ser på uventet mange ulike pasienter i løpet av en periode ....................................................... 9 

6 Oppslag på kollega ................................................................................................................................. 9 

8 Mange ulike ansatte har slått opp på pasienten ...................................................................................... 9 

9a Aktualisering gjort (ja/nei) ................................................................................................................. 10 

9b Dokumentasjon gjort (ja/nei).............................................................................................................. 10 

11a Antall pasienter den ansatte ser på vs. oppførsel for alle i org.enhet................................................ 11 

11b Den ansattes interesse for pasienten vs. alle i org.enhet................................................................... 11 

12a Antall pasienter den ansatte ser på vs. oppførsel alle i stilling ......................................................... 12 

12b Den ansattes interesse for pasienten vs. alle i stilling....................................................................... 13 


OVERSIKT 

Det er nå etablert 17 scenarioer: 

DATAMODELL 

Det er tre datasett som må fylles for at scenarioene skal kunne kjøres, nemlig 

SCENARIO_DATA_PAS: Data om pasienten – hans/hennes identitet (personnummer), 

helseorganisasjon som vedkommende har vært knyttet til i en gitt periode, start og slutt av 

alle henvisningsperioder og kontakter som vedkommende har hatt med 

helseorganisasjonen. 

SCENARIO_DATA_OPPSLAG: Oppslagsdata – ansatts og pasients identitet, ansatts 

organisasjon og stilling, dato og tidspunkt for oppslaget, informasjon hvorvidt det er 

aktualisert, om utskrift er gjort og om oppslaget er dokumentert. Dette datasettet har altså 

inkorporert infromasjon om den ansatte som gjorde oppslaget. 

SCENARIO_DATA_ANS: Data om den ansatte – hans/hennes identitet (personnummer), 

navn, organisasjon og stilling (denne informasjonen brukes kun i forhold til scenario 6 

(oppslag på kollega) 


TERMER OG BEGREPER 

Noen av termene og begrepene som benyttes i denne dokumentasjonen er definert som følger 

Scenario: Et scenario er en funksjon som tar et antall argumenter (parametre) og som 

anvender relevante oppslagsdata og returnerer en score mellom 0 og en maksimalverdi satt 

via parameteren scenariovekt (nå satt til 1000). Hvert scenario har ansvar for å markere 

spesifikke aspekter av oppslagene, den ansatte eller pasienten og verdien av parametrene 

avgjør hvordan scenarioet vil score. 

Risikofaktor: Noen av scenarioene kan bli satt med status som risikofaktor, hvilket betyr at 

det ikke vil bli delaktige i den initielle scoringen, men at de brukes som tilleggsindisier for å 

oppnå ytterligere presisjon utover hva scenarioene kan gi. Hvilke av av scenarioene som vil 

bli kjørt som risikofaktorer bestemmes av parametre som endres av brukeren. Scores fra 

risikofaktorer ligger i likhet med scenarioscorer mellom 0 og scenariovekt. 

Noen generelle kommentarer 

Nummereringen av scenarioene/risikofaktorene den samme som fremkommer in 

mønsterinstruksen fra OUS, bortsett fra scenario 7 og 1 som nå er hhv scenario 1a og 1b. 

Scenarioer og risikofaktorer vil tunes for å oppnå best mulig presisjon, i en prosess hvor 

man forsøker å finne flest mulig av den mistenksomme oppførselen (iht 

scenarioet/risikofaktoren) men samtidig minimere antall falske positive. 


BESKRIVELSER AV SCENARIOENE 

1a Uventet oppslag i forhold til tidslinjen 

Scorevariabel 

score_tid 

Parametre 

par_kontakt_vekt: Nivå for kontakt 

par_periode_vekt: Nivå for periode 

par_foran_periode: Antall dager foran en henvisningsperiode hvor scenarioet skal returnere 

en redusert score (fra maksimumsnivå) pga nærhet til perioden 

par_bak_periode: Antall dager bak en henvisningsperiode hvor scenarioet skal returnere en 

redusert score (fra maksimumsnivå) pga nærhet til perioden 

par_foran_kontakt: Antall dager foran en kontakt hvor scenarioet skal returnere en redusert 

score (fra henvisningsperiode‐nivå) pga nærhet til kontakten 

par_bak_kontakt: Antall dager bak en kontakt hvor scenarioet skal returnere en redusert 

score (fra henvisningsperiode‐nivå) pga nærhet til kontakten 

Beskrivelse av scenarioet 

Dette scenarioet sikter seg inn mot oppslag som virker unormale i forhold til pasientens tidslinje. 

Scenarioet fokuserer på tre standardsituasjoner/cases: 

1. Scenarioet vil returnere en lav (risiko)score i de tilfellene hvor den ansattes oppslag mot en 

pasient skjer på et tidspunkt hvor pasienten er innenfor aktiv behandling fra helseforetaket. 

Dette antar vi er tilfelle dersom pasienten er innenfor perioden av en kontakt (med start‐ og 

sluttid). Siden en kontakt nødvendigvis skjer innenfor en henvisningsperiode er oppslaget 

også innenfor en slik. 


2. Dersom oppslaget skjer innenfor en henvisningsperiode men utenfor en kontakt vil returnert 

score være høyere 

3. Dersom oppslaget skjer utenfor en henvisningsperiode vil returnert score i utgangspunktet 

være maksimal. 

Scenarioet vil kunne returnere scores som ligger mellom disse tre hovednivåene. Dersom et oppslag 

for eksempel skjer lang tid før en henvisningsperiode (case 3) vil scenarioet returnere en absolutt 

maksimumscore. Dersom oppslaget skjer dagen før begynnelsen av henvisningsperioden er det 

mindre grunn til å reagere, og score vil ligge nærmere (men fremdeles høyere enn) den scoren som 

returneres i case 2. Det settes opp parametriserbare lineære funksjoner som avgjør hvilken score 

som skal returneres ut ifra hvor oppslaget skjer i forhold til de tre standardcasene (fig). 

1b Uventet utskrift ifht. tidslinjen 

Scorevariabel 

score_utskr 

Parametre 

Samme parametre som Sc 1a (avledet av dette) 


Dersom utskrift ikke er gjort kopieres score fra scenario 1a (Oppslag i forhold til tidslinjen), i 

motsatt fall returneres scenariovekt (altså maksimal mulig score for scenarioet). På denne måten vil 

utskrift dra opp det vektede bidraget fra scenarioene 1a/1b mens score forblir uforandret (i forhold 

til 1a) dersom ingen utskrift er gjort. 

1c Mange høyt mistenkelige oppslag mot pasienten dette døgnet 

Scorevariabel 

score_mistenkelige_mot_pas 

Parametre 

par_minste_ant_oppslag_mot_pas: Minimum antall oppslag dette døgnet før scenarioet slår 

inn 

par_minste_sum_scores_mot_pas: Minimum sum av scores før scenarioet slår inn 



Alle oppslag som er gjort mot en gitt pasient innenfor samme døgn vil gi samme risikoscore i 

henhold til scenario 1a som definert tidligere (dette scenarioet tar kun hensyn til pasientens 

situasjon på den spesifikke datoen, ingen annen informasjon om pasient eller ansatt er relevant). 

Scenario 1c bruker risikoscores fra tidsscenarioet 1a og beregner summert risiko mot pasienten i 

løpet av et døgn. En pasient som for eksempel har fem oppslag mot seg som alle har score 800 vil få 

en summert risiko som er 5*800=4000. En pasient som har 10 oppslag à 700 vil få en risikoverdi på 

7000 og altså rangere høyere. De summerte risikoscorene for alle pasienter vil bli sortert og rangert 

og delt inn i ti grupper (desiler). Den øverste gruppen (topp 10%) vil gi maksimal score, de 

pasientene hvis verdier ligger i den 9. desil vil få en score som er 90% av denne osv. Scenarioet vil 

kun slå inn dersom antall oppslag i løpet av døgnet overstiger par_minste_ant_oppslag_mot_pas og 

beregnet aggregert risiko ligger over par_minste_sum_scores_mot_pas. I motsatt fall returneres 

score 0. 

3 Uvanlig kryssing mellom organisasjon for ansatt og organisasjon for pasient 

Scorevariabel 

score_ans_avd_to_pas_avd_max 

Parametre 

 


Scenarioet returnerer en score som representerer hvor atypisk en ansatts oppslag er (mht 

pasientens avdeling) versus alle andre ansatte ved den samme avdeling. En ansatts oppslag mot en 

gitt pasientavdeling vil få en høy score dersom den ansattes avdeling sjelden gjør oppslag mot 

denne pasientavdelingen. I scenarioet uttrykkes sammenhengen via begrepet lift – en lav lift 

(0

Parametre 

par_hoy_pct_ans_oppslag_avd 


Scenarioet returnerer en score som, utifra et avdelingsperspektiv, reflekterer hvor typisk et oppslag 

er i forhold til den ansattes normale oppslag. Dersom svært mange av en ansatts oppslag er mot 

avdeling A vil alle enkeltoppslag mot denne avdelingen få en lav risikoscore. I motsatt fall, dersom 

den ansatte gjør oppslag mot en pasient på avdeling B og det er det eneste oppslaget mot denne 

avdelingens pasienter som den ansatte har gjort i tidsperioden så vil scenarioet returnere en høy 

score. Scenarioet beregner prosentfordelingen av oppslagene per avdeling, og den ene parameteren 

bestemmer nivået hvor scenarioet skal starte å returnere scores høyere enn null. For eksempel, 

dersom parameteren over settes opp med verdi 10 vil alle oppslag mot avdelinger som hver har 

færre enn ti prosent av den ansattes totale antall oppslag mot seg få en positiv score. Oppslag mot 

avdelinger som sjeldent slås opp av den ansatte vil få en score som ligger nært opp mot den høyest 

mulige score. 

4b Oppslag over lang tid og med lange intervaller 

Scorevariabel 

score_oppslag_ans_pas 

Parametre 

par_many_days_between 


Scenarioet returnerer en score som representerer hvorvidt den ansatte har lange intervaller mellom 

oppslag mot pasienten – hvor lange oppslag defineres via parameteren par_many_days_between 

(antall dager) 

5a Høyt antall ulike pasienter ses på i løpet av en periode 

Scorevariabel 

score_ulike_pasienter_i_periode 


Parametre 

periode_par: Periodens lengde i timer (må gå opp i 24) 

par_hoy_ulike_pas_i_periode: Høyt antall ulike pasienter som ses på i løpet av en periode 

par_lav_ulike_pas_i_periode : Grensen for hva som er helt innenfor det akseptable 


Scenarioet tar stilling til hva som er forventede antall oppslag mot ulike pasienter innenfor en 

bestemt tidsperiode i løpet av døgnet. Det settes et antall timer som definerer lengden av perioden 

(f.eks 4 timer, klokkedøgnet deles nå altså inn i seks perioder à fire timer) For perioden spesifiseres 

det grenseverdier for hva som er et helt normalt antall ulike pasienter som slås opp av den ansatte, 

og også et antall oppslag som definitivt synes mistenkelig (igjen innenfor for eksempel en 

firetimersperiode). Maksimal score vil gis til alle oppslag som faller innenfor en peride hvor den 

ansatte så på mange (definert via parametrene) ulike pasienter. Dersom antall ulike pasienter som 

ses på overstiger par_hoy_ulike_pas_i_periode vil scenarioet returnere maksimal score, ved verdier 

under par_lav_ulike_pas_i_periode returneres score 0 og scorene vil øke lineært mellom disse to 

verdiene. 

En variant av dette kan også se på den ansatte vs. sin egen oppførsel og også vs. andre på samme 

avdeling. Denne er ikke implemementert. 

5b Høyt antall ulike pasienter ses på over alle perioder (gj.snitt) 

Scorevariabel 

avg_score_ulike_pasienter_i_p 

Parametre 

< Ingen parametre> 


Scenarioet bruker scorene fra scenario 5a og beregner gjennomsnittlig score for den ansatte fra de 

periodene hvor den ansatte faktisk hadde oppslag, og altså ikke over alle perioder i tidsintervallet. 

Scenarioet vil altså markere ansatte som konsistent ser på mange ulike pasienter. 

En bedre implementering av dette ville være å relativisere dette i forhold til stilling ‐ for eksempel 

vil sekretærer formodentlig ha en større bredde i oppslagene enn medisinske spesialister. 


5c Ansatt ser på uventet mange ulike pasienter i løpet av en periode 

Scorevariabel 

score_spike_periode_vs_gjsn 

Parametre 

par_lav_spike_def 

par_hoy_spike_def 


Scenarioet beregner gjennomsnittlig antall ulike pasienter som ses på i løpet av en periode (som 

definert via parameter periode_par i scenario 5a). Dersom den ansatte i en perode ser på flere enn 

det gjennomsnittlige antallet (over alle perioder hvor den ansatte har gjort oppslag) ganget med 

faktor par_hoy_spike_def (f.eks gj.snitt ganget med 4) returneres maksimal score (scenariovekt). 

Dersom antallet i perioden ligger under gjennomsnitt * par_lav_spike_def vil scenarioet returnere 

score 0 for den ansatte i denne perioden. 

6 Oppslag på kollega 

Scorevariabel 

score_oppslag_mot_kollega 

Parametre 

 


Dette scenarioet returnerer full score dersom pasientens personnummer er å finne i listen over 

ansatte som definert i datasettet SCENARIO_DATA_ANS. I utgangspunktet skilles det ikke mellom 

hvor i organisasjonen en ansatt hører til, men dette er en mulig senere utvidelse. 

8 Mange ulike ansatte har slått opp på pasienten 

Scorevariabel 

score_ulike_ans_som_slo_opp 


Parametre 

periode: F.eks 100 dager 

par_hoy_oppslag_pas: Antall oppslag som kan oppfattes som definitivt suspekt 

par_lav_oppslag_pas: Antall oppslag som kan oppfattes som definitivt innen forventning 

accept_fu: MAX eller MIN; Sett denne til MIN for minimum akseptanse, maks 

mistenksomhet 

par_hoy_prosentil_oppslag_pas: Kun 90 eller 95 

par_lav_prosentil_oppslag_pas: Kun 5 eller 10 


Scenarioet returnerer en score som viser personer som har fått et uforholdsmessig stort antall 

oppslag mot seg i løpet av den siste x‐dagers perioden i data. Hva som er stort avgjøres av to 

parametre, par_hoy_oppslag_pas (et absolutt tall som viser et definitivt mistenkelig antall ) og 

par_hoy_prosentil_oppslag_pas (som finner en prosentil for høyt antall oppslag; 90‐ eller 95‐ 

prosentil). Ved å velge MAX som accept_fu velges den største av disse to verdiene som øverste 

endepunkt for den lineære funksjonen, ved valg an MIN den minste. Valg av MAX betyr at scorene 

generelt går nedover (det skal mer til for å få en høy score), valg an MIN sender scorene oppover, 

betyr maksimal mistenksomhet. Tilsvarende mekanisme gjelder for de to parametrene 

par_lav_oppslag_pas og par_lav_prosentil_oppslag_pas (5‐ eller 10‐prosentil). 

9a Aktualisering gjort (ja/nei) 

Scorevariabel 

score_aktualisering 

Parametre 

 


Scenarioet returnerer maksimal score dersom aktualisering er gjort. 

9b Dokumentasjon gjort (ja/nei) 


Scorevariabel 

score_dokumentasjon 

Parametre 

 


Scenarioet returnerer maksimal score dersom aktualisering er gjort uten at dokumentasjon er 

gjennomført. (er dette korrekt implementasjon?) 

11a Antall pasienter den ansatte ser på vs. oppførsel for alle i org.enhet 

Scorevariabel 

MAX_sc_orgehet_oppsl_spred_ans 

Parametre 

par_lav_spredning 

par_hoy_spredning 


Scenarioet definerer begrepet oppslagsspredning som forholdstallet mellom avdelingens 

gjennomsnittlige antall oppslag per pasient og den ansattes ditto: 

oppslagsspredning_ans = grp_avg_ant_oppslag_per_pas/ans_avg_ant_oppslag_per_pas 

En høy oppslagsspredning betyr at den ansatte har flere punktoppslag mot pasienter enn de andre 

ansatte i avdelingen, dvs at den ansatte ser på mange pasienter men gir relativt liten 

oppmerksomhet til hver av dem. En oppslagsspredning lavere enn par_lav_spredning gir score 0, en 

verdi høyere enn par_hoy_spredning resulterer i maksimal score (scenariovekt) mens 

oppslagsspredning er definert som en lineær funksjon mellom disse to ytterpunktene. 

11b Den ansattes interesse for pasienten vs. alle i org.enhet 

Scorevariabel 

MAX_sc_orgehet_intfakt_ans_pas 


Parametre 

par_ovre_interesse_faktor 


Scenarioet definerer begrepet interessefaktor som den ansattes andel av oppslag mot pasienten delt 

på den ansattes andel av totale oppslag for organisasjonsenheten (avdelingen): 

interessefaktor_ans_pas = ans_andel_oppslag_mot_pas/ans_andel_oppslag 

Scenarioet returnerer en score 0 dersom interessefaktor er mindre enn 1 (den ansatte vier like mye 

oppmerksomhet til pasienten som forholdstallene skulle tilsi for avdelingen som helhet). Dersom 

interessefaktor er lik par_ovre_interesse_faktor eller høyere returneres maksimal score 

(scenariovekt), og score øker lineært mellom disse to nivåene. 

12a Antall pasienter den ansatte ser på vs. oppførsel alle i stilling 

Scorevariabel 

MAX_sc_still_oppsl_spred_ans 

Parametre 

par_lav_spredning 

par_hoy_spredning 


Scenarioet definerer begrepet oppslagsspredning som forholdstallet mellom gjennomsnittlig antall 

oppslag per pasient for alle ansatte i samme stilling og den ansattes ditto: 

oppslagsspredning_ans = grp_avg_ant_oppslag_per_pas/ans_avg_ant_oppslag_per_pas 

En høy oppslagsspredning betyr at den ansatte har flere punktoppslag mot pasienter enn andre i 

samme stilling, dvs at den ansatte ser på mange pasienter men gir relativt liten oppmerksomhet til 

hver av dem. En oppslagsspredning lavere enn par_lav_spredning gir score 0, en verdi høyere enn 

par_hoy_spredning resulterer i maksimal score (scenariovekt) mens oppslagsspredning er definert 

som en lineær funksjon mellom disse to ytterpunktene. 


12b Den ansattes interesse for pasienten vs. alle i stilling 

Scorevariabel 

MAX_sc_still_intfakt_ans_pas 

Parametre 

par_ovre_interesse_faktor 


Scenarioet definerer begrepet interessefaktor som den ansattes andel av oppslag mot pasienten delt 

på den ansattes andel av totale oppslag for alle ansatte i samme stilling som den ansatte): 

interessefaktor_ans_pas = ans_andel_oppslag_mot_pas/ans_andel_oppslag 

Scenarioet returnerer en score 0 dersom interessefaktor er mindre enn 1 (den ansatte vier like mye 

oppmerksomhet til pasienten som forholdstallene skulle tilsi for alle ansatte i stillingen). Dersom 

interessefaktor er lik par_ovre_interesse_faktor eller høyere returneres maksimal score 

(scenariovekt), og score øker lineært mellom disse to nivåene. 


Vedlegg 3 – Tilrettelegging av data 

1. Tilrettelegging av data fra PAGA 

Datafelt Problemstilling Tiltak/kommentar 

Ansattes 

organisasjonstilhørighet 

(KLINIKKNAME, 

DEPARTMENTNAME, 

ORGANISASJONSENHET) 

Ansattes organisasjonsenhet 

(ORGANISASJONSENHET) 

Ansattes brukernavn 

(LOGINID) 

2. Tilrettelegging av data fra DocuLive 

Vedlegg til sluttrapport Mønstergjenkjenningsprosjektet 

Tre nivåer for ansatts 

organisasjonstilhørighet. 

Organisasjonsnavn i PAGA og 

PasDoc stemmer ikke overens. 

Valgte det laveste nivået 

(ORGANISASJONSENHET) for 

sammeligning med pasientdata. 

Har ingen betydning for de 

statistiske analysene. Ikke satt i 

gang tiltak i forhold til 

datagrunnlaget. Avdelinger 

sammenlignet ved manuell 

gjennomgang ved behov. 

Brukt som nøkkel for kobling av 

data fra PAGA og DocuLive 


Pasientens fødselsnummer 

(f_dselsnummer) 

Manglet innledende null for 

pasienter som er født i 

månedens første 9 dager 

Spørsmål om ansattes 

organisasjonsenhet er riktig 

Spørsmål om pasientens 

Omgjorde formatet til 11 siffer 

med innledende null. 

Ansattes organisasjonsenhet 

Erstattet med data fra PAGA 

(Brukeravdeling) 

(DEPARTMENTNAME) 

Pasientens organisasjonsenhet 

Erstattet med data fra PasDoc 

(Pasientavdeling) 

organisasjonsenhet er riktig (org_navn_level_3) 

Den ansattes aktivitet i 

Usikkerhet rundt hva noen av Alle oppslag som ikke har status 

journalen (Status) 

de forskjellige stausene 

“Lest” blir ansett som et tilfelle 

innebærer 

av dokumentasjon i journalen. 

Dato og klokkeslett for oppslag Hvert klikk i journalen 

Alle oppslag mot samme pasient 

(Dato, Klokken) 

resulterer i en loggoppføring. gjort av én ansatt i løpet av én 

Antallet loggoppføringer blir klokketime blir slått sammen til 

svært stort 

ett oppslag. 

Dato for oppslag (dato) Format endret 



(f_dselsnummer) 

data fra DocuLive, PasDoc og 

PAGA 

Ansattes brukernavn 


(BrukerID) 

data fra DocuLive og PAGA 

3. Tilrettelegging av data fra PasDoc 


Henvisningsperiodens id‐ 

nummer (inst_opph_nr) 

Brukt som nøkkel for kobling 

av data om 

henvisningsperioder 

(INST_OPPH) med data om 

kontakter (OPPH)

Ankomstdato (ankommet_dato) 

og utskrivningsdato 

(uskrevet_dato) 

Vedlegg til sluttrapport Mønstergjenkjenningsprosjektet 

Henvisningsperioder er 

organisert med en 

“sjefsperiode” som kan ha flere 

“underperioder”. 

Alle På grunn av sammenslåing av 

data fra flere forskjellige 

systemer, er data fra før 2009 

vurdert som ikke anvendbare i 

et forprosjekt. 


(f_nr) 

Organisasjonsnavn og ‐id 

(org_navn, org_id) 

Ikke standardisert 

organisasjonsnivåer. 

Vanskeligheter med å 

sammenligne ansattes 

organisasjonsenhet med 

pasientens organisasjonsenhet. 

Henvisningsperioden under 

fikk kopiert inn ankomstdato 

og utskrivningsdato fra 

“sjefsperioden” 

Alle pasienter som ikke enten 

har en aktiv 

henvisningsperiode, eller har 

hatt en aktiv 

henvisningsperiode etter 1. juli 

2009 er ikke tatt med i 

analysen. 

Brukt som nøkkel for kobling 

av data fra DocuLive, PasDoc og 

PAGA 

Organisasjonen har 5 nivåer. 

For pasienter hvor ansvarlig 

organisasjon er oppgitt som 

nivå 4 eller nivå 5 blir 

organisasjonsnavn og –id 

erstattet med tilsvarende for 

nivå 3.

Vedlegg 4 – Innspill til et implementeringsprosjekt 

1. Oppsummert fra rapporten 

a. Juridisk 

i. Vurdere på hvilket tidspunkt det vil være nødvendig med direkte identifiserbare 

opplysninger om ansatte og pasienter. Erfaringer fra forprosjektet tilsier at bruk av 

navn kan gjøres relativt sent i prosessen. 

ii. Forestå konkrete vurderinger hva angår behandling av personopplysninger 

(lagringstid, graden av identifisering, sletting, informasjon m.m.) og praktisk 

gjennomføring av kontrolltiltaket. 

iii. Vurdere muligheten for å anvende data om lengre permisjoner for å sikre at det 

statistiske grunnlaget for hver ansatt er representativt. 

b. Datagrunnlag 

i. Implementere historiske data om den ansattes avdelingstilhørighet 

ii. Forutsatt en positiv juridisk vurdering av spørsmålet; implementere data om lengre 

permisjoner den ansatte har hatt i dataperioden for å sikre representativ statistikk 

om den enkeltes oppslagsmønstre. 

iii. I hvilken grad kan metoden dra nytte av hvilken status oppslaget har (”lest” / 

”endret” / ”opprettet” / annet) og hvilken visning dokumentet er vist i, for eksempel 

”utskrift”. Vurdere hva som ligger i feltet ”dokumentert”. 

iv. I forprosjektet har man anvendt 3 nivåer (klinikk, avdeling, seksjon). Hvorvidt dette 

er tilstrekkelig har man ikke vurdert i dybden. Det bør gjennomføres en mapping 

mellom organisasjonsdata i PAS og organisasjonsdata i kildesystem for ansattdata, 

slik at organisasjonene for ansatte og pasienter blir de samme. 

c. Scenarioer 

i. Dokumentasjon gjort 

Justeres til å score kun oppslag i journaler den ansatte har lest, men aldri 

dokumentert. Ikke som i forprosjektet å bare ta hensyn til oppslag innen en 

klokketime. 

ii. Oppslag mot kollega 

Etablere risikoscore for oppslag på ”nære kolleger”, dvs. ansatt i samme del 

av organisasjonen. 

Vurdere nytten av at oppslag i egen journal (”selvsyn”) scores 

iii. Vurdere scenario som risikoscorer likhetstrekk mellom pasient og ansatt; 

Alder, kjønn, stilling, organisasjon (for ansattpasienter) 

iv. Identifisere mulige risikotidspunkter for uberettigede oppslag 

Lunsjtid, kveld/natt 

v. Teste kombinasjoner med øvrige deler av scenariobiblioteket 

2. Ressurser 

a. Vurdere hvilke kompetansemessige og økonomiske ressurser som innføring av metoden 

forutsette. 

3. Virksomhetsstyring 

a. Implementering av verktøy for 

i. identifikasjon av oppslag som skal underlegges manuell kontroll 

ii. utredning og saksoppfølging 

b. Implementering i foretakets internkontrollsystem, herunder; 

i. mål‐ og risikostyring 

ii. avvikshåndtering 

iii. rapportering 


4. Infrastruktur og drift 

a. Metoden krever stor datakraft og høy hastighet på dataoverføring i nett. I forprosjektet har 

man kun testet data på en frittstående PC, til dels med oppslag utført for over ett år siden. 

Hvorvidt metoden i praksis kan anvendes med annet enn historiske data må vurderes 

nærmere. Hvilke alternativer som finnes er ikke vurdert nærmere. 

b. I hvilken form og hvilket grensesnitt skal data presenteres og bearbeides i daglig drift? 

5. Involvering og kommunikasjon 

Et implementeringsprosjekt må involvere 

a. Sykehusets ledelse 

i. Administrativ ledelse 

ii. Medisinsk‐ og helsefaglig ledelse 

iii. Kommunikasjon 

b. Tilsynsmyndighet 

c. Personvernombudet 

d. Tillitsvalgte 

e. IKT‐avdeling 

f. Driftsleverandør (Sykehuspartner) 

Et implementeringsprosjekt må etablere en strategi for kommunikasjon, både innad ved sykehuset og 

utad overfor mediene. Prosjektet har potensielt stor medieinteresse, og betydningen av presisjon i 

kommunikasjonsarbeidet er av betydning for et positivt omdømme av formålet med prosjektet. 

Vedlegg til sluttrapport Mønstergjenkjenningsprosjektet

Vedlegg 5 ‐ Definisjoner og rettskilder 

Definisjoner 

Ansattpasient En ansatt ved OUS som også har vært behandlet ved OUS, 

og som opptrer i dataene som pasient 

Behandlingsrettet helseregister Helseregisterloven § 2 nr. 7: ”Journal‐ og 

informasjonssystem eller annet helseregister som har til 

formål å gi grunnlag for handlinger som har forebyggende, 

diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller 

rehabiliterende mål i forhold til den enkelte pasient og som 

utføres av helsepersonell, samt administrasjon av slike 

handlinger.” 

DocuLive Elektronisk pasientjournal (EPJ) 

Egenskap Aspekt ved et oppslag som kan være en indikasjon på mulig 

uberettiget tilgang. 

Helseopplysninger Opplysninger som er taushetsbelagte iht. 

helsepersonelloven § 21 og andre opplysninger og 

vurderinger om helseforhold eller av betydning for 

helseforhold som kan knyttes til en enkeltperson. 

Oppslag Aktivitet en ansatt gjør for å få tilgang til et dokument i den 

elektroniske pasientjournalen. 

Taushetspliktsbrudd Brudd på helseregisterloven § 13a og helsepersonelloven § 

21a. Tilegnelse av helseopplysninger uten nødvendig 

rettsgrunnlag. 

Kildedata Data som utgjør grunnlaget analysene utføres på. 

Kontrolltiltak Ethvert tiltak som skal sikre at arbeidstakere ufører sitt 

arbeid slik de skal, og for øvrig opptrer innen de rammer 

som gjelder for arbeidsforholdet. 

Logg Oversikt over alle oppslag som er gjort i et 

informasjonssystem, for eksempel pasientjournal. 

Inneholder informasjon om hvilken bruker som gjorde 

oppslaget, hvilken pasient vedkommende slo opp på og når 

oppslaget ble gjort. 

Mønstergjenkjenning Et fag innenfor informatikk. Innebærer at man leter 

gjennom store datamengder for å finne mønstre. Se 

Wikipedia: 

http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8nstergjenkjennin 

g 

Mønsterinstruks En oversikt over fokusområder for analysen som kunne 

legge grunnlag for definisjon av egenskaper og scenarier 

PAGA Personellregister 

PasDoc Pasientadministrativt system (PAS) 

Scenario En beskrivelse av en analyse som skal gjøres, inkludert 

variable. 

Uberettiget oppslag Brudd på helseregisterloven § 13a og helsepersonelloven § 

21a. Tilegnelse av helseopplysninger uten nødvendig 

rettsgrunnlag. 


Rettskilder 

Arbeidsmiljøloven Inneholder bestemmelser om kontrolltiltak 

overfor ansatte og arbeidsmiljøet i 

virksomheten 

Helsepersonelloven Inneholder bestemmelser om 

helsepersonells taushetsplikt. 

Helseregisterloven Inneholder bestemmelser om tilgang til 

helseregistre, informasjonssikkerhet og 

taushetsplikt 

Personopplysningsloven Inneholder bestemmelser om behandling av 

personopplysninger. Gjelder utfyllende til 

helseregisterloven. 

Helseinformasjonssikkerhetsforskriften Trer i kraft 2013. Inneholder bestemmelser om 

hendelsesregistre og gjennomgang av disse. 

Personopplysningsforskriften Inneholder bestemmelser om 

informasjonssikkerhet. Gjelder utfyllende til 

helseregisterloven. 

Vedlegg til sluttrapport Mønstergjenkjenningsprosjektet

Notat 

Til: Eierne av Elin-H-prosjektet: Stavanger kommune, Norsk Sykepleierforbund og 


Fra: Styringsgruppen for Elin-H-prosjektet 

Kopi til: Styringsgruppen 

Dato: 9.1.2013 

Elin-H-prosjektet – hva gjør vi nå? 

I fase 1 av Elin-H hovedprosjektet er et av delmålene : «Prosjektet skal i samarbeid med faggruppe for 

arkitektur i NIKT utarbeide løsningsbeskrivelse for leverandørsystem i sykehus» 

Ved behandling av løsningsbeskrivelsen gjorde styringsgruppen for Nasjonal IKT 17.12.2012 

følgende vedtak (ifølge foreløpig referat): 

Styringsgruppen Nasjonal IKT tar tiltakets anbefalinger til orientering. Med bakgrunn i 

kompleksiteten ved foreslått løsning og dagens kapasitetsutfordringer i RHFene anser man det 

imidlertid ikke som realistisk å etablere videre arbeid knyttet til dette per i dag. 

Styringsgruppen Nasjonal IKT ber om at saken fremmes for nasjonalt fagog arkitekturutvalg 

og NUIT og at saksfremlegget avspeiler konklusjonene fra dagens møte. NUIT bør ta initiativ 

til å diskutere og etablere en mer strukturert prosess rundt endringer i nasjonal 

samhandlingsarkitektur. 

For å kunne etablere Fødselsepikrise for barn og Fødselsepikrise for mor, som er hovedleveransene fra 

Elin-H forprosjekt, er prosjektet fullstendig avhengig av helseforetakene. Vedtaket er dermed et 

foreløpig punktum for Elin-H-prosjektet. 

Samtidig vil styringsgruppen for Elin-H hevde at Elin-H-prosjektet støtter opp under nyere nasjonale 

strategier for fødselsomsorgen. Det er gode argument å finne for at Elin-H bør videreføres og styrkes i 

helseministerens uttalelser om satsing på både tidlig forebygging og elektronisk samhandling. 

Det er ingen grunn til at ordninger som omhandler oppfølging av små barn skal nedprioriteres, heller 

tvert i mot. Risiko i helsevesenet blir satt kritisk søkelys på. Tidlig hjemreise og manglende 

oppfølging av nyfødte har dessverre vært lite i fokus. Det er et så kritisk og viktig punktet å komme 

tidlig inn bla. for å forhindre at barn går ukontrollert ned i vekt og blir kritisk syke, at Landsgruppen 

av helsesøstre i NSF anser det som uforsvarlig å avbryte prosjekett tatt i betraktning disse forholdene. 

Elin-H støtter også opp under flere av spesialisthelselovens bestemmelser: 

om forsvarlighet, herunder ansvar for å tilrettelegge tjenestene slik at personell som utfører 

tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter (§2.2) Til disse pliktene hører 

plikten i henhold til journalforskriftens §9 til å sende epikrise til det helsepersonell som 

trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging. 

om samarbeid (§2-1e), 

om å ta hensyn til behovet for effektiv elektronisk samhandling ved anskaffelse og 

videreutvikling av journal- og informasjonssystemer (§3-2) 

om veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten (§6.3) 

Notat til Elin-H eierne v1.00 Side 1

Sett fra kommunenes side har en nå fått utviklet løsninger for elektronisk samhandling mellom de 

fleste av kommunens helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten, og disse løsningene er i 

ferd med å bli spredd i hele landet. Den kommunale helsetjenesten som gjenstår er 

helsestasjonstjenesten. 

Denne tjenesten har i dag liten eller ingen elektronisk samhandling med helseforetakene. Flere 

utviklingstrekk burde peke i motsatt retning: 

Nyfødte får stadig kortere liggetid på fødeavdeling 

En økende andel av barna kommer til hjem med innvandrerbakgrunn og mindre kjennskap til 

helsestasjonstjenesten 

De som har størst behov for støtte og veiledning fra helsesøster for å unngå eller redusere 

framtidige problemer, er de som i minst grad oppsøker helsestasjonen på eget initiativ. 

I Bergen er det gjort en registrering i 2 uker i 3 bydeler nå i oktober/november i forhold til antall 

fødselsmeldinger og hvor lang tid de tok. Her var det 64 meldinger, 3 var sendt feil (til jordmor) og det 

tok fra 1-12 dager før helsestasjonen mottok fødselsmeldingen. Fordelingen var slik: 

Antall dager fra fødselsdatoen til meldingen er mottatt på helsestasjon 

12 

dager 

11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 

Antall fødselsrapporter 1 0 1 1 2 2 9 15 5 18 5 1 

Kravet i Helsedirektoratets høringsutkast til nye retningslinjer for barselomsorgen er at 

førstegangsfødende og risikofamilier med nyfødte skal få hjemmebesøk av jordmor dagen etter 

hjemreise fra fødeavdeling. Det er ikke spesifisert om jordmor skal komme fra spesialist- eller 

primærhelsetjenesten, men på dette tidspunktet vil helsestasjonene i Bergen normalt ikke ha mottatt 

noen melding om fødselen. Det har heller neppe fastlegen eller privatpraktiserende jordmor. Kravet er 

videre hjemmebesøk av helsesøster 7-10 dager etter fødselen. I Bergen vil også dette i en del tilfeller 

være vanskelig å gjennomføre fordi helsestasjonene ikke har fått nødvendig informasjon. 

Elektronisk samhandling er avhengig av at tilrettelegging skjer noenlunde samtidig hos avsender og 

mottaker. Elin-H-prosjektet ble etablert for å oppnå en slik samtidighet mellom helsestasjon og 

helseforetak. Samtidig var det viktig å etablere en løsning som kan 

Sikre at helsestasjonene får den informasjonen de trenger. Helsetilsynet har funnet at 

informasjonen fra fødeavdelingen i en del tilfeller ikke er god nok 

Bidra til bevisst styring av hvilken informasjon om mor som havner i barnets journal 

Være så god og framtidsrettet at det er interessant for systemleverandørene på 

helsestasjonssiden å utvikle støtte for den 

Nasjonal IKT begrunner sin stoppordre bl.a. med at helsetjenesten beveger seg mot «hent-teknologi», 

hvor den som trenger informasjon får anledning til å hente den hos den som sitter på informasjonen i 

et elektronisk pasientjournalsystem . 

Det er imidlertid flere forhold som taler mot at hent-teknologi er velegnet for overføring av 

informasjon fra spesialisthelsetjenesten til helsestasjonstjenesten: 

Bruk av hent-teknologi mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste vil kreve 

omfattende juridiske og tekniske avklaringer før den kan innføres som en generell løsning. Å 

satse på dette alternativet skyver sannsynligvis løsningen så langt ut i tid at det blir nødvendig 

med midlertidige løsninger. 


Pasientforløp ved fødsel er så komplekse og ulike at dette forløpet er en dårlig kandidat å 

starte ut med hvis en skal teste bruk av hent-teknologi mellom helseforetak og kommune. 

En del av informasjonen som trenger å overføres i forbindelse med en fødsel er av en slik 

karakter at det er problematisk å gjøre den tilgjengelig for en hent-løsning. Hvis ikke all 

informasjon som trenges er tilgjengelig med samme teknologi vil innføring av hent-teknologi i 

forløpet heller øke enn redusere kompleksiteten, og det vil redusere effektiviteten i løsningen. 

Etter Elin-H styringsgruppes mening vil omgjøring av vedtaket fra Nasjonal IKT og videreføring av 

arbeidet med den fullstendige Elin-H-løsningen være den beste og langsiktige løsningen. På grunn av 

kompleksiteten må imidlertid alternative kortsiktige løsninger vurderes: 

En alternativ løsning vil være at fødselsepikrisen genereres fra fødejournalsystemet med den 

informasjonen som finnes der, og med mulighet for jordmor til å tilføye fritekst. Dersom 

forløpet har vært komplisert vil det være naturlig at det i tillegg sendes en epikrise fra 

hovedjournalsystemet til helsestasjonen, oftest fra barneavdelingen. 

Fordelen med denne løsningen er at den gir grunnlag for å tilrettelegge for fødselsepikrise i 

helsestasjonssystemene. Samtidig vil da Elin-H-prosjektet kunne trekke leverandørene med i 

en utviklings- og godkjenningsprosess for dialogmeldinger og basismeldinger. Slik kan 

helsestasjonene åpnes for elektronisk kommunikasjon med fastleger og helseforetak på linje 

med resten av kommunens helse- og omsorgstjeneste. 

Fra fødejournalsystemene sendes det allerede elektronisk melding om fødselen til Medisinsk 

fødselsregister (MFR-meldingen). Mye av informasjonen vil være den samme i 

fødselsepikrisen. En revisjon av MFR-meldingen er på gang, og revisjonen vil innebære at den 

kommer enda nærmere fødselsepikrisen. Uansett vil de to leverandørene av fødejournalsystem 

måtte gjøre en jobb med å legge til rette for hhv fødselsepikrise for mor og fødselsepikrise for 

barn, men systemene har så mye på plass allerede i forhold til meldingsutveksling at denne 

jobben ikke vil være så omfattende. 

Fra helseforetakene trekkes det i tvil om leverandørene av fødejournalsystemene vil være i 

stand til å utvikle funksjonalitet for fødselsepikrise. De er også skeptisk til å ha 

fødejournalsystemet som et eget system, og ønsker funksjonaliteten i fødejournalsystemet som 

en del av hovedjournalsystemet. 

Det er imidlertid en kjensgjerning at fødejournalsystemene sender elektroniske meldinger til 

Medisinsk fødselsregister, og dermed har tilrettelagt den grunnleggende funksjonaliteten som 

trenges for å sende elektroniske meldinger. 

En fordel med å benytte fødselsepikrisemeldingene som er utviklet, er at dette åpner for at 

mottaker kan gjenbruke strukturert informasjon. De timene det tar leverandørene å legge til 

rette for gjenbruk av informasjonen i fødselsepikrise for barn er en bagatell i forhold til de 

timene som spares ved at helsestasjonene slipper å registrere informasjonen på nytt, og den 

kvalitetsgevinsten som oppnås ved at en slipper feilene som oppstår når informasjon må 

overføres manuelt en ekstra gang. 

Å etablere løsning basert på «gammel epikrise» kan også være et alternativ. En vil da ha 

mulighet for å oppnå den tidsgevinsten som ligger i bruk av elektroniske meldinger. Ulempen 

er at en da mister gevinsten av det faglige arbeidet basert på Elin-metodikk som er gjort i Elin- 

H-prosjektet. Muligheten for gjenbruk av informasjonen forsvinner også, og en risikerer 

overføringsfeil ved manuell registrering av informasjon som ligger som ren tekst i 


epikrisemeldingen. 

Den raskest tilgjengelige løsningen vil være at dagens papirmeldinger anonymiseres og fakses 

fra fødeavdeling til helsestasjon, og at det lokalt avtales en løsning for å knytte den 

anonymiserte faksen til rett mor og barn. Dette kan for eksempel skje via telefon. 

En slik løsning kan imidlertid være i gråsonen for lovlighet. Det er vanskelig å anonymisere 

slike opplysninger, og noe av det er svært sensitivt. Det har vært flere oppslag i media vedr. 

bruk av faks –se bl.a. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.7975343. 

Landsgruppen av helsesøstre NSF mener at en løsning som innebærer faks er helt utelukket. 

Det vil bare sementere en løsning som allerede i lange tider ikke har vært tilfredsstillende og 

til barnets beste. Helsestasjonstjenesten skal ivareta det nyfødte barnet og dens familie og gi 

forsvarlige tjenester. Slik helsevesenet utvikler seg med redusert tid på føde/barsel og mer 

oppfølging i kommunene, må elektronisk samhandling være et krav fra helsesøstrenes side. 

Fakset papirversjon kan kun være en nødløsning. 

Spørsmålet er nå hvordan eierne av Elin-H-prosjektet vil forholde seg til prosjektet. Skal det avsluttes 

med anbefaling om å ta i bruk telefaks, skal det videreføres med «full Elin-H-løsning» som eneste mål, 

skal det videreføres med ansvar for i første omgang å få etablert en løsning hvor fødselsepikrise sendes 

fra fødejournalsystem, eller skal det etableres en foreløpig løsning basert på «gammel» epikrise? 

Prosjektet har godt med midler i 2012, men må søke Helsedirektoratet om overføring av tilskudd til 

2013 hvis videreføring skal være mulig. Eiernes holdning vil være avgjørende for til muligheten for å 

få overført tilskuddet til 2013 og muligheten for å søke støtte for å gjennomføre den løsningen som 

velges. 

Stortingsmelding 9 «En innbygger – en journal» sier i kapittel 6: «Regjeringen legger derfor vekt på at 

dagens aktiviteter videreføres. I det videre arbeidet må det tenkes langsiktig og kortsiktig på én gang. 

De tiltakene som pågår for bedre elektronisk samhandling skal fortsette. Det er viktig å vektlegge 

tiltak som er grunnleggende for å øke samhandlingen.» 

Elin-H-prosjektet ble startet i 2008, og er i så måte et av tiltakene som «pågår for å bedre elektronisk 

samhandling.» Prosjektet har levert en løsning som er klar for utvikling i de berørte systemene. En 

videreføring av prosjektet er ikke i strid med Stortingsmelding 9, men i tråd med det som sies i 

meldingen. 

Styrken til Elin-H-prosjektet er den brede støtten fra helsestasjonstjenesten, og at løsningen er utviklet 

med basis i brukernes behov. Faren med å stanse nå er en langvarig utsettelse av tilrettelegging av 

elektronisk samhandling for helsestasjonstjenesten, på tross av alle planer og strategier. 

Eierne må gjerne ta opp igjen diskusjon vedr driftsansvar for prosjektet. Det er imidlertid klart at det er 

kommunesektoren som vil ha størst interesse av at prosjektet kommer i mål, og derfor naturlig at 

driftsansvaret ligger på kommunesiden. Et alternativ kan være at KS’ KommIT får en rolle i 

prosjektet, og eventuelt overtar driftsansvaret. Eierne bes derfor i sitt svar klargjøre hvordan de vil 

stille seg til en slik løsning i tillegg til at de tilkjennegir om de fortsatt vil være eier og hvilken 

utviklingsstrategi de vil anbefale for prosjektet. 

Stavanger 9.1.2013 

Egil Rasmussen 

styringsgruppeleder

saksunderlag - Nasjonal IKT

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?