Nasjonal IKTs tiltak 39 Rapport fra prosjektgruppen

Nasjonal IKTs tiltak 39
Rapport fra prosjektgruppen
v. 1.0, 31.8.2011

INNHOLD
INNHOLD ................................................................................................................................................. 2
TABELLER ................................................................................................................................................. 5
FIGURER ................................................................................................................................................... 5
Bakgrunn ................................................................................................................................................. 7
Mål ........................................................................................................................................................... 7
Delmål 1 ............................................................................................................................................... 7
Delmål 2 ............................................................................................................................................... 7
Organisering og gjennomføring ............................................................................................................... 8
Eksisterende symbolspråk/språk for brukergrensesnitt ......................................................................... 9
VCM ..................................................................................................................................................... 9
Alertsymbol .......................................................................................................................................... 9
Microsoft Health Common user interface ‐ MSCUI ........................................................................... 10
Design Guidance – Displaying Graphs and Tables v. 2.0.0.0 .......................................................... 10
Design Guidance Exploration Icons and Symbology v.2.0.0.0 ....................................................... 11
Design Guidance Exploration Alert Symbol Design v. 2.0 .............................................................. 11
Design Guidance Timeline View v. 1.0.0.0 ..................................................................................... 12
ISO 15223‐1 ....................................................................................................................................... 12
Utvikling og validering av symboler ...................................................................................................... 13
Kurve og bruk av symboler ................................................................................................................ 13
Utvalg av symboler ............................................................................................................................ 14
Kliniske variabler/målinger ............................................................................................................ 14
Hjertefrekvens / puls .................................................................................................................. 15
Blodtrykk ..................................................................................................................................... 15
Respirasjon og oksygenmetning/saturasjon .............................................................................. 15
Temperatur ................................................................................................................................. 15
2

Forordning og utførelse ................................................................................................................. 16
Terminologiske merknader ........................................................................................................ 16
Medisinsk utstyr i pasientbehandlingen ........................................................................................ 16
Design av symboler ............................................................................................................................ 17
Gjennomføring av to iterasjonstester ................................................................................................... 17
Anbefalinger fra prosjektgruppen ......................................................................................................... 19
Sammendrag av anbefalte symboler ................................................................................................. 19
Generelle anbefalinger ...................................................................................................................... 20
Symboler for kliniske målinger .......................................................................................................... 21
Anbefalinger for puls og temperatur ............................................................................................. 21
Anbefalinger for respirasjon og saturasjon .................................................................................... 22
Anbefalinger for blodtrykk ............................................................................................................. 22
Legemiddelforordning og ‐administrasjon ........................................................................................ 22
Symbol for forordnet enkeltdosering ............................................................................................ 23
Symbol for Administrering av forordnet medikament / medikamentet er gitt ............................. 23
Symbol for Midlertidig seponering ................................................................................................ 23
Visualisering av signering, mv. ....................................................................................................... 24
Doseendring ................................................................................................................................... 24
Symbol for Seponering ................................................................................................................... 24
Symbol for Tilleggsinformasjon ...................................................................................................... 24
Symbol knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr .......................................................................... 24
Standardisering av termer ..................................................................................................................... 26
Termer for utvalgte kliniske variabler ............................................................................................... 26
Termer for medisinsk utstyr .............................................................................................................. 26
Standardisert representasjon av kliniske variabler ........................................................................... 27
Puls ..................................................................................................................................................... 27
Kroppsemperatur ............................................................................................................................... 27
3

Blodtrykk ............................................................................................................................................ 28
Respirasjon ........................................................................................................................................ 28
Forslag til videre arbeid ......................................................................................................................... 29
Vedlegg .................................................................................................................................................. 30
Vedlegg A ‐ Termer – kliniske variabler ............................................................................................. 31
Vedlegg B ‐ Termer – utstyr. Utstyrsinndeling etter målorgan ......................................................... 33
Vedlegg C ‐ Symboler‐Tabeller ........................................................................................................... 37
Vedlegg D ‐ Figurer ............................................................................................................................ 41
Vedlegg E ‐ Case ................................................................................................................................. 47
Vedlegg F – Alert Symbol ................................................................................................................... 48
4

TABELLER
Tabell 1 Symboler for hjerteaktivitet .................................................................................................... 37
Tabell 2 Symboler for BT ....................................................................................................................... 37
Tabell 3 Symboler for lunger, respirasjon ............................................................................................. 37
Tabell 4 Symboler for kroppstemperatur .............................................................................................. 38
Tabell 5 Resultat av test av kliniske symboler ....................................................................................... 38
Tabell 6 Oppsummerte funn om medisinering fra iterasjonstestene ................................................... 38
Tabell 7 Oppsummerte funn om symboler for medisinsk utstyr fra iterasjonstestene ........................ 40
FIGURER
Figur 1 Synliggjøring av datapunkter med egnende symboler MSCUI (fra Example 1) ........................ 10
Figur 2 Advarselsymboler (MSCUI) ........................................................................................................ 11
Figur 3 Eksempler på korrekte symboler (MSCUI) ................................................................................ 12
Figur 4 Eksempel på korrekt tidslinjemarkering (MSCUI) ..................................................................... 12
Figur 5 Eksempel på tidslinjer som bør unngås (MSCUI) ...................................................................... 12
Figur 6 Eksempel på papirkurve ............................................................................................................ 13
Figur 7 Anbefalte symboler for kliniske variabler ................................................................................. 19
Figur 8 Anbefalte symboler for legemiddelforordning og administrasjon ............................................ 20
Figur 9 Anbefalte symboler knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr .............................................. 20
Figur 10 Metavison ‐ symbolbruk i kurven ved medisinering (utført forordning) ................................ 41
Figur 11 DocuLive ‐ symbolbruk i kurven ved medisinering (forordninger og utført) .......................... 41
Figur 12 KMF DocuLive ‐ symboler og deres betydning i forordningsoversikten ................................. 41
Figur 13 KMF DocuLive ‐ symboler i dagsplanen som indikerer status for aktivitet ............................. 41
Figur 14 KMF DocuLive ‐ symboler i forordningsoversikten ................................................................. 41
Figur 15 Kurve DocuLive ‐ symbolisering av utstyr som er i bruk ......................................................... 41
Figur 16 Picis ‐ symbolisering av utstyr som er i bruk ........................................................................... 42
5

Figur 16 Symboler for målt blodtrykk ................................................................................................... 42
Figur 17 Grafisk fremstilling av blodtrykk.............................................................................................. 42
Figur 18 1.iterasjonstest ‐ eksempel på symboler i kontekst ................................................................ 42
Figur 19 2.iterasjonstest ‐ forordning av medikamenter og utstyr ....................................................... 42
Figur 20 2.iterasjonstest ‐ medikament er administrert/forordnet alternativ A .................................. 43
Figur 21 2.iterasjonstest ‐ medikament er administrert/forordnet alternativ B .................................. 43
Figur 22 2. iterasjonstest ‐ enkeltdoser er ikke gitt alt. A ..................................................................... 43
Figur 23 2. iterasjonstest ‐ enkeltdoser er ikke gitt alt. B ..................................................................... 43
Figur 24 2.iterasjonstest ‐ medikament midlertidig seponert alt. A ..................................................... 43
Figur 25 2.iterasjonstest ‐ medikament midlertidig seponert alt. B ..................................................... 43
Figur 26 2.iterasjonstest ‐ seponering alt. A ......................................................................................... 44
Figur 27 2.iterasjonstest ‐ seponering alt. B .......................................................................................... 44
Figur 28 2.iterasjonstest ‐ seponering alt. C .......................................................................................... 44
Figur 29 2.iterasjonstest ‐ informasjonssymbol tilknyttet forordning alt A. ......................................... 44
Figur 30 2.iterasjonstest ‐ informasjonssymbol tilknyttet forordning alt. B ......................................... 44
Figur 31 2.iterasjonstest ‐ informasjonssymbol tilknyttet administrering av medikamenter alt. A ..... 44
Figur 32 2.iterasjonstest ‐ informasjonssymbol tilknyttet administrering av medikamenter alt. B ..... 44
Figur 33 2.iterasjonstest ‐ symbol for utstyr alt. A ................................................................................ 45
Figur 34 2.iterasjonstest ‐ symbol for utstyr alt. B ................................................................................ 45
Figur 35 2.iterasjonstest ‐ kurve med symboler for medikamenter og utstyr alt. A ............................. 45
Figur 36 2.iterasjonstest ‐ kurve med symboler for medikamenter og utstyr alt. B ............................. 45
Figur 37 2.iterasjonstest ‐ visualisering av utstyr som er kontinuerlig tilkoplet alt. A .......................... 45
Figur 38 2.iterasjonstest ‐ visualisering av utstyr som er kontinuerlig tilkoplet alt. B .......................... 45
Figur 39 2.iterasjonstest ‐ visualisering av utstyr som benyttes i en periode alt. A.............................. 45
Figur 40 2.iterasjonstest ‐ visualisering av utstyr som benyttes i en periode alt. B .............................. 45
6

Bakgrunn
I 2008/2009 ble prosjektet tiltak 27 1 gjennomført i regi av Nasjonal IKT og med KITH som
prosjektleder. Arbeidsgruppen i prosjektet foreslo i sin rapport disse oppfølgende aktivitetene:
• Behov for standardisering innenfor konkrete områder.
• Anbefalte Archetypes‐metodikk og SNOMED CT på de områder som ikke var dekket av
eksisterende terminologier/klassifikasjoner
• Anbefalte forprosjekt for symbolbruk.
På basis av dette vedtok prosjekteierforum igangsetting av to tiltak:
• Gjennomføre standardisering av termer i brukergrensenitt (’mindre tiltak’). Igangsatt som
tiltak 39 hvor symbolbruk i kurven også er et viktig element.
• Gjennomføre et pilotprosjekt på bruk av Arketyper og terminologibinding med SNOMED CT.
Igangsatt som tiltak 41.
Mål
I henhold til prosjektdirektivet er prosjektets hovedmål er å utvikle og forankre en standard for
termer og symbolspråk for anvendelse i brukergrensesnitt på behandlingsrettede IT‐systemer.
Delmål 1
Prosjektets delmål 1 er å realisere et fritt tilgjengelig, åpent bibliotek av symboler og tilhørende
termer til bruk for:
• Nasjonale helse‐it leverandører som skal utvikle grensesnitt til kurveapplikasjoner, andre
komponenter for visualisering av kliniske variabler, klinisk arbeidsflate eller andre
brukergrensesnitt.
• Internasjonale helse‐it leverandører som skal tilpasse internasjonalt utviklede applikasjoner
til norske forhold.
Delmål 2
Prosjektet skal utarbeide forslag til standardisering for representasjon av variabler som skal
visualiseres i kurveapplikasjoner. Dette oppfattes som en mindre oppgave i prosjektet all den tid det
forventes at et separat prosjekt 2 vil fokusere på dette samt knytning til terminologi (fra
prosjektdirektivet).
1 Definisjonskatalog for kliniske variabler i behandlingsrettede helseinformasjonssystemer
2 Her refereres det til det nevnte tiltak 41
7

Organisering og gjennomføring
Prosjektet ble organisert på følgende måte:
Referansenettverk:
IT‐leverandører,
Legeforeningen,
Sykepleierforbundet
Klinisk ref.grp
Klinisk IKT Fagforum
(rådgivende)
Prosjekteier
Nasjonal IKT
Prosjektleder har vært Jostein Ven, KITH AS. I tillegg har Trine Fresvig og Astrid Brevik Svarlien utgjort
den interne prosjektgruppen. Den eksterne prosjektgruppen har hatt følgende sammensetting:
Inger‐Pauline Landsem, Universitetssykehuset i Nord‐Norge
Lisbeth Dahlhaug, St. Olavs Hospital HF
Silje Ljosland Bakke, Helse Bergen HF
Kjersti Oterhals, Helse Bergen HF
Torsten Eken, Oslo universitetssykehus HF
Lene Cecilie Mathisen, Oslo universitetssykehus HF
Skule Mo St. Olavs Hospital HF
Styringsgruppen har bestått av
Leveranse
Styringsgruppe
Tiltak 39
Prosjektansvarlig
Arbeidsgruppe / prosjektgruppe
Prosjektleder
Prosjektoppdrag
Intern (KITH) Ekstern
Trond Rostad, Helse Sør‐Øst, avløst av Arnt Ole Ree, Helse Sør‐Øst
8
Programkontor
Nasjonal IKT

Arild Faxvaag, NSEP
Bente Nedrebø Saltnes, Helse Bergen HF
Gunn Hege Valøy, Nordlandssykehuset HF
Det ble gjennomført 3 møter med prosjektgruppen. Underveis ble det arrangert flere
planleggingsmøter når det gjelder gjennomføringen av testingen av symbolene.
Prosjektgruppen ga de innledende føringene for testingen. Disse ble deretter detaljert gjennom
planlegging av test og design av symboler i samarbeid med grafisk formgiver. 2. prosjektgruppemøte
behandlet resultater fra 1. test og drøftet utkast til termlister. 3. prosjektgruppemøte behandlet
resultater fra 2. test og reviderte termlister.
Det ble gjennomført et dialogmøte med leverandører (og andre interesserte) 29. april 2011, hvor
prosjektet fikk verdifulle innspill som ble brukt i prosessen med å lage grunnlaget for den 2. testen.
Eksisterende symbolspråk/språk for brukergrensesnitt
Prosjektet skulle innhente informasjon om eksisterende symbol som man kunne ta utgangspunkt i.
Etter sondering hos internasjonale kontakter fant prosjektet følgende potensielle symbolspråk.
VCM
Visualisation des Connaissances Médicales 3 (VCM) er et symbolspråk som hevdes å kunne
representere medisinsk kunnskap ved hjelp av symboler (icons). Dette ble av KITH‐gruppen vurdert å
være såpass interessant at vi ønsket å få dette vurdert av den eksterne prosjektgruppen. Men
allerede på første prosjektgruppemøte ble dette forkastet og vurdert som uegnet for bruk i
elektroniske kurvesystemer.
Alertsymbol 4
I Sverige har man utviklet et symbol for “uppmärksamhetsinformation”. Symbolet har ulike deler for
ulike typer informasjon (kritisk informasjon, observandum, implantater, allergier, smitte, mv). Se
vedlegg F. Arbeidet er basert på en konkret informasjonsmodell. På første prosjektgruppemøte
vurderte prosjektgruppen det slik at det var noe prematurt å ta dette området inn i arbeidet i tiltak
39. Det foregår andre nasjonale løp (kjernejournal m/kritisk informasjon) som bør vurdere det
svenske arbeidet.
3 Lamy JB, Duclos C, Bar‐Hen A, Ouvrard P, Venot A: An iconic language for the graphical representation of
medical concepts. BMC Medical Informatics and Decision Making 2008, 8:16
(http://www.biomedcentral.com/1472‐6947/8/21).
4 http://www.alertsymbol.com/
https://docs.google.com/viewer?a=v&pid=sites&srcid=ZGVmYXVsdGRvbWFpbnx3YXJuaW5naW5mb3JtYXRpb2
58Z3g6NDdjNDU4MGQ2YmIzMzgwNw&pli=1
9

Microsoft Health Common user interface ­ MSCUI 5
MSCUI tilbyr dokumenter som gir veiledning i design av brukergrensesnitt (Design Guidance) og
kontrollmekanismer (Toolkit controls). Hensikten er at eHelsesystemer som utvikles bedre skal
ivareta krav til pasientsikkerhet ved at brukervennlighet for helsepersonell bedres. Veiledningen i
design av brukergrensesnitt spesifiserer for utvikler hvilke retningslinjer (med unik ID) som bør følges
for å sikre at brukeren både får registrert og får tilgang til konsise og relevante data i optimale
brukergrensesnitt.
Clinical Documentation Solution Accelerator er en plattform for definisjon og utvikling av kodet
klinisk informasjon. Funksjonaliteten skal omfatte løsninger for mapping av registrerte kliniske
opplysninger (for eksempel i en blokk med fritekst eller semistrukturert tekst) til maskinlesbar koding
som SNOMED CT eller HL7 CDA. MSCUI omfatter også design av integrasjonsløsninger mot medisinsk
teknisk utstyr.
Helsepersonell har vært intervjuet (fra 12 til 15 personer) i forbindelse med utarbeidelse av noen av
veiledningene. Enkelte av veiledningene som er spesielt relevant for Tiltak 39 omtales nærmere her.
MSCUI presiserer at det er behov for ytterligere undersøkelser ved design av brukergrensesnitt og
pasientsikkerhet når ikoner og symboler benyttes i kliniske applikasjoner. Veiledningene er ikke å
anse som fullstendig.
Design Guidance – Displaying Graphs and Tables v. 2.0.0.0
Veiledningen inneholder anbefalinger for å identifisere vitale dataverdier og mønstre over tid, både
som single og flere dataserier, innen grafer og tabeller. Dette for å sikre at spesifikke dataverdier for
kliniske variabler blir tolket riktig. Konsistent visuell presentasjon av dataverdier og dataserier bidrar
til å redusere sjansen for feil eller forsinket diagnose og behandling på grunn av feil analyse av data.
Det er brukt kliniske variabler som puls, temperatur, blodtrykk, respirasjon i eksemplene. Det gis
eksempler på symboler som er egnet (figur 1), samt lite hensiktsmessige symboler (tvetydige ikon,
størrelse, form, uidentifiserbart midtpunkt)
Figur 1 Synliggjøring av datapunkter med egnende symboler MSCUI (fra Example 1)
Det anbefales at det må være mulig for bruker å se verdier i sammenheng med en vertikal fokuslinje
som synliggjør verdier for alle datapunkt (for flere kliniske variabler) som linjen skjærer gjennom.
For grafisk presentasjon av blodtrykksmålinger anbefales bruk av vertikal linje 6 mellom den systoliske
verdi og tilhørende diastoliske verdi. Det advares mot grafiske linjer (interpolering) mellom systoliske
verdier, og med tilsvarende advarsel for diastoliske verdier. Men det tas forbehold om at
interpolering kan være mest nyttig ved tolkning av mønster.
5 http://www.mscui.net/Default.aspx
6 Merk at dette er i motstrid med de konklusjoner prosjektgruppen trakk på basis av 1. iterasjonstest.
10

Design Guidance Exploration Icons and Symbology v.2.0.0.0
Veiledningen er et grunnlagsdokument ved design av kliniske applikasjoner som inneholder ikoner og
symboler. Veiledningen har fokus på å sikre en konsistent visuell representasjon av ikoner og
symboler. Tilrettelegging for rask, presis og intuitiv tolking av ikoner og symboler, på en måte som
brukere finne akseptable, er sentralt. Veiledningen skal overholde internasjonalisering krav og
standarder for tilgjengelighet. Den er basis for anbefalinger som gis i veiledningen for
advarselsymboler ”Design Guidance Exploration ‐ Alert Symbol Design”
Design Guidance Exploration Alert Symbol Design v. 2.0
Det er et rammeverk for beskrivelse av advarselssymboler, oversikt over eksisterende symboler og
anbefalinger ved design av advarselssymboler for eHelsesystemer.
Symboler kan erstatte informasjon som krever mye tekst for å beskrive mening. Symboler kan trekke
oppmerksomhet mot spesifikk informasjon for eksempel advarsler og øke informasjonshastigheten,
spesielt når informasjon gjentas i frekvenser eller er særlig viktig. Symboler kan også kommunisere i
situasjoner når mennesker ikke forstår skriftspråk.
Prinsipper som er lagt til grunn ved design av symboler
• Tegn skal baseres på koder som mottaker (helsepersonell) har et forhold til
• Tegn skal baseres på koder som allerede er i bruk og forstås
• Tegnsystemet skal være så enkelt som mulig for å sikre lett innlæring
• Tegn skal være lett synlig i de aktuelle brukergrensesnitt
• Tegn skal være lett å skille uten at fargen er meningsbærende
Det anbefales tre typer advarselsymboler (figur 2)
• Forbudssymbol (prohibition) som skal hindre helsepersonell å gjøre en handling
• Påbudssymbol (mandatory) som pålegger helsepersonell en handling
• Varselsymbol (warning) som gir helsepersonell en advarsel om mulig risiko i en
situasjon/handling
Figur 2 Advarselsymboler (MSCUI)
Begrunnelse for anbefalingene er at symbolene er i bruk som internasjonale sikkerhetssymboler.
Kombinasjon form og farge for de enkelte symbol er betegnende for det tegnet symboliserer.
Symbolene er visuelt distinkt forskjellig. Fargen er ikke primær for det enkelte symbol og
fargevalgene medfører ikke problemer ved fargeblindhet. Det er i samsvar med EU direktiver, ISO
standarder og andre internasjonale føringer.
Det er identifisert behov for et ikon som symboliserer at det foreligger mer klinisk informasjon
(forslag til handlinger etc.). Det er ikke funnet noe symbol som anbefales, og det er behov for flere
studier.
11

Design Guidance Timeline View v. 1.0.0.0
Veiledningen gir anbefalinger for design og funksjonalitet ved grafisk fremstilling av kliniske data om
en pasient over en tidsperiode. Den beskriver layout og skjermbilder som skal gjøre det mulig for
helsepersonell å benytte en applikasjon på en hensiktsmessig måte.
Det benyttes symboler med mer i illustrasjonene. MSCUI presiserer at symboler, farger og fonter kun
er med i veiledningen for å illustrere de visuelle presentasjonene. Men det gis noen anbefalinger for
utforming av symboler og linjer som skal brukes i grafisk fremstilling av kliniske data bl.a.
• Symbolene skal være vertikal symmetrisk med tydelig sentrering til tidsaksen
Figur 3 Eksempler på korrekte symboler (MSCUI)
• Sammenhengende og samme tidslinje (form og farge) benyttes uavhengig om det skal markeres
behandlingsperiode for et medikament eller om det er pasientens tilstand i en tidsperiode som
skal synliggjøres, og uavhengig om det er fortid, nåtid eller fremtid. Tydelig start og sluttpunkt på
tidsperioden symboliseres med nedbøyning av tidslinjen (figur 4). Det advares mot enkelte
tidslinjer for eksempel figur 5.
Figur 4 Eksempel på korrekt tidslinjemarkering (MSCUI)
Figur 5 Eksempel på tidslinjer som bør unngås (MSCUI)
ISO 15223­1 7
Dette er en av flere standard for merking av medisinsk utstyr, og derfor ikke umiddelbart relevant.
Likevel ble noen av symbolene vurdert inn i arbeidet: informasjonssymbol, advarselssymbol og
symbol for den kliniske variabelen temperatur.
7 Medical devices – Symbols to be used with medical device labels, labelling and information to be supplied –
Part 1: General requirements.
12

Utvikling og validering av symboler
Kurve og bruk av symboler
Pasientjournalen har to bærebjelker. Den ene er den tekstbaserte journalen; helsepersonellets
fortløpende nedtegnelser om helsehjelpen som er gitt til pasienten. Den andre er kurven; et skjema
for registrering og visualisering av sentrale fysiologiske funksjoner, pasientens legemiddelplan,
tilkoblet utstyr og andre variabler som helsepersonell må ha enkel tilgang til, og overblikk over.
Kurven har ikke kun funksjon som dokumentasjonsverktøy for observerte og målbare funn. Kurven er
et prosessverktøy for ulike grupper av helsepersonell som samhandler. Den fungerer som en
arbeidsliste eller arbeidsverktøy der noen kan ha rolle som bestiller og andre utfører. Den samlede
informasjon gir et bilde av pasientens situasjon; hva er resultat av målinger og behandling, hva er
bestilt og hva er utført av helsehjelp.
Papirkurven inneholder en grafisk del der symboler benyttes for registrering av kliniske funn (figur 6).
Papirkurven har en fleksibilitet som gir brukeren mulighet til å skrive en kommentar etc. direkte
tilknyttet en registrering. Ved for eksempel bruk av heltrukket linje synliggjøres at behandling pågår.
Figur 6 Eksempel på papirkurve
Et elektronisk kurvesystem er i denne sammenhengen et system for tidsorientert registrering,
sammenstilling og visualisering av utvalgte kliniske opplysninger. I kurvesystem inngår vanligvis
opplysninger som for eksempel observasjoner, væskebalanse, legemiddelforordning og –
13

administrasjon, samt andre planer og tiltak, f.eks. tilknyttet undersøkelser eller medisinsk utstyr. Et
kurvesystem inneholder i hovedsak strukturerte kliniske variabler, og inneholder lite fritekst
sammenlignet med kliniske dokumentasjonssystemer. Kurvesystemet er et sentralt arbeidsredskap
for utredning og behandling av innlagte pasienter og er det viktigste skriftlige bindeleddet mellom
leger/behandlere og pleiepersonell.
Symbolbruk i den elektroniske kurven skal i størst mulig grad imøtekomme helsepersonells behov for
raskt å få informasjon om registreringer vedrørende de viktigste kliniske variablene. Bruk av
symboler skal minimalisere fare for misforståelser ved tolkning.
Det er små ressurser til opplæring i bruk av systemene ved helseforetakene. Derfor er det prosjektets
mål at de symboler og forkortelser for kliniske variabler som velges i størst mulig grad er intuitive,
dvs. det skal være minimalt behov for opplæring for å kunne forstå og benytte symbolspråket.
Utvalg av symboler
Oppgave 2 i prosjektdirektivet sier:
”Prosjektet skal først kartlegge relevante internasjonale aktiviteter rettet mot standardisering
av termer og symboler i brukergrensesnitt og om mulig tilpasse disse til det norske
språkområdet. Hvis et egnet symbolbibliotek ikke finnes internasjonalt, skal prosjektet utvikle
et bibliotek av symboler. Symbolene skal valideres gjennom testing på et mindre utvalg
helsepersonell (5 leger og 5 sykepleiere, minimum 2 iterasjoner). Testen skal foregå i et
brukbarhetslaboratorium.
Den interne arbeidsgruppen har etter innledende arbeid valgt å fokusere på 4 sentrale
fysiologiske parametre som det er konvensjon for å representere vha symboler og
grafrepresentasjon: puls, blodtrykk, temperatur og respirasjon. I tillegg har gruppen bestemt
seg for å fokusere på symbolspråk for ’tilganger’ (kateter, arteriekraner, venefloner). Det
aktuelle symbolspråket bør dekke: forordning, innsetting og fjerning, samt representasjon av
den tiden tilgangen har vært operativ.”
I samarbeid med prosjektgruppen ble det besluttet å fokusere på:
1. kliniske variabler som er vanlig å framstille med symboler: blodtrykk, puls, hjertefrekvens,
respirasjonsfrekvens, oksygenmetning.
2. en felles tilnærming til symboler for forordninger og utførelse av arbeidsoppgaver. Eksempler
her kan være forordninger av legemidler, infusjoner og andre tiltak som innlegging av utstyr
(kateter, dren, etc.).
Kliniske variabler/målinger
Både symboler som benyttes i papirkurver og i elektroniske systemer ble vurdert ved utvikling av
symboler for test.
14

Hjertefrekvens / puls
Hjertefrekvens (HF) er antall ganger hjerte trekker seg sammen i minuttet. Puls er en direkte følge av
hjertefrekvensen. 8 Runding/prikk, sirkel eller kryss i ulike fargekombinasjoner har tradisjonelt vært
brukt ved grafisk fremstilling av puls på papirkurver. I elektroniske systemer benyttes også andre
symboler.
Tabell 1 viser hvilke symboler som er funnet for puls/hjerteaktivitet.
Blodtrykk
Blodtrykk (systolisk og diastolisk) registreres og presenteres alltid i en sammenheng. En vanlig måte i
papirkurven er å markere manuell auskultatorisk blodtrykksmåling 9
• systolisk BT med en ”V” der spissen/bunnen markerer høyeste trykkverdi
• diastolisk BT med en omvendt ”V” (^) der toppen markerer laveste trykk
Spesielt på intensivenheter er det vanligere å benytte trekantsymbol for å markere at målinger er
utført med aktivt medisinsk utstyr 10 . En åpen trekant brukes for non‐invasive målinger, mens det
benyttes fylte trekanter for invasiv måling via arteriekran. Samme praksis er for eksempel ikke
gjennomført på sengeposter eller poliklinikker. Tabell 2 viser hvilke symboler som er funnet for
grafisk presentasjon av blodtrykk i elektroniske systemer.
Det er også praksis at det trekkes grafiske linjer (interpolering) mellom systoliske verdier og
tilsvarende linjer mellom diastoliske verdier. Hensikten er å få frem mønster i variasjon av
blodtrykksverdier.
Respirasjon og oksygenmetning/saturasjon
Respirasjonsfrekvensen registreres vanligvis med tall i kurven, selv om grafisk fremstilling benyttes
enkelte ganger.
Måling av oksygenmetning/saturasjon (SpO2) utføres spesielt på pasienter som har behov for
anestesi og/eller intensiv helsehjelp. I papirkurve har det vært vanlig å skrive målt tallverdi for SpO2.
I de elektroniske kurvene kan verdien fremstilles som en grafisk måling med eget symbol. Tabell 3
viser hvilke symbol som er funnet for presentasjon av respirasjon og oksygenmetning.
Temperatur
Runding/sirkel eller kryss i ulike fargekombinasjoner har tradisjonelt vært brukt ved grafisk
fremstilling av målt kroppstemperatur. Tabell 4 viser hvilke symboler som er identifisert for
elektronisk presentasjon av målt kroppstemperatur.
8
Puls er uttrykk for hjertes aktivitet (dvs. trykk, støt, slag) som blodet forårsaker ved hjertesammentrekning.
Undersøkes (tas) oftest ved fingertrykk på radialarterien rett ovenfor håndleddet. En pulskurve er den grafiske
opptegnelsen (diagram) av de målte verdier av pulsen. (Lindskog, B.I., (1998) Store medisinske ordbok
Universitetsforlaget, Oslo)
9
Tradisjonell blodtrykksmåling der trykket angis i millimeter kvikksølv (mmHg) målt med et såkalt
sfygmomanometer.
10
Aktivt medisinsk utstyr: utstyr som er avhengig av elektrisk energi eller annen energikilde inklusiv frittstående
programvare (jfr. forskrift om medisinsk utstyr)
15

Forordning og utførelse
Terminologiske merknader
I dette dokumentet brukes forordning som en overordnet term for å beskrive bestillinger av
handlinger. Disse oppgavene kan være knyttet til legemiddelhåndtering eller andre handlinger
knyttet til utredning og behandling. Termen legemiddelforordning benyttes for å beskrive bestilling
av handlinger knyttet til legemiddelbehandling. I legemiddelhåndteringsforskriften 11 brukes termen
ordinering ”når rekvirent bestemmer individuell bruk av legemiddel samt dosering og dette
journalføres.” Legemiddelforordning i dette dokumentet er synonymt med ordinering i forskriften.
Videre benyttes termen legemiddeladministrasjon synonymt med utdeling slik det er definert i
forskriften: ”Utdeling: Utdeling av legemiddel til pasient, administrering av legemiddel som pasienten
ikke kan administrere selv, overvåkning av legemiddelinntak og observasjon av eventuelle
umiddelbare reaksjoner på tilført legemiddel.”
Kurven har en funksjon for bestilling av oppgaver/handlinger som skal utføres i henhold til pasientens
behov. Den har også en viktig funksjon for å vise at den bestilte oppgaven er utført, når den er utført
og om oppgaven er utført i henhold til spesifikasjonen eller om det er informasjon om noen former
for avvik.
I papirkurven benyttes i tillegg til tekst, for eksempel vertikale og horisontale streker/linjer for å
fremstille dette. I elektroniske løsninger er det utviklet og tatt i bruk mange ulike symboler (se
eksempler figur 7 ‐ figur 11).
Synliggjøring av at det foreligger en forordning for medikamentell behandling av en pasient (fremtid)
med synliggjøring av hva som skal gjøres når og hva som er utført (fortid) er sentral for samhandling
mellom helsepersonell.
Testsymbolene ble utviklet på grunnlag av praksis i papirkurver, tilgjengelige symboler i elektroniske
løsninger, prosjektdeltakernes forslag og ønsker. Prosjektgruppen besluttet at ”play”‐symbolet dvs.
en grønn pil skulle brukes som utgangspunkt for design av symboler for test av medisinering.
”Play”‐symbolet betyr som vi skal se spesifikasjon av en fremtidig handling.
Medisinsk utstyr i pasientbehandlingen
Helsedirektoratet er fag‐ og tilsynsmyndighet for medisinsk utstyr i Norge og fører tilsyn med
produsenter og tekniske kontrollorgan. 12 Helsedirektoratet sier dette om medisinsk utstyr:
”Medisinsk utstyr er alt utstyr som fra produsentens side er ment å skulle anvendes på
mennesker i den hensikt å diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom,
skade eller handikap. Også visse svangerskaps‐forebyggende midler, samt hjelpemidler til
funksjonshemmede faller inn under definisjonen.”
11 FOR 2008‐04‐03 nr 320: Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter
helsehjelp http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo‐20080403‐0320.html
12 http://www.helsedirektoratet.no/medisinsk_utstyr/medisinsk_utstyr___seksjonsintro_20722
16

I enkelte situasjoner er det behov for å markere at pasienten skal ha eller har påmontert medisinsk
utstyr. I papirkurven kan det for eksempel være markert med en heltrukket linje i den tidsperioden
pasienten har utstyret.
På samme måte som ved forordning av legemidler inkludert utførelse, kan medisinsk utstyr
forordnes i forbindelse med utredning, behandling eller pleie av en pasient. Forordning av utstyr kan
være direkte, for eksempel pasienten skal være tilkoplet telemetri 24 timer. Oppgaver knyttet til
utstyr kan følge implisitt av en annen oppgave, for eksempel når pasienten skal kateteriseres for urin,
der et urinkateter må benyttes for å utføre oppgaven.
En tydeliggjøring av medisinsk utstyr i kurven kan ha flere funksjoner; spesifisere hva som skal gjøres,
når det skal gjøres, hvilke type utstyr som pasienten er påmontert, og når det skal fjernes.
Prosjektgruppen har ønsket å teste helsepersonellets behov for symbolmarkering av utstyr og hva
som evt. er forordnet.
Testsymbolene ble utviklet på grunnlag av dagens praksis i papirkurven, tilgjengelige
symboler/markeringer i elektroniske løsninger (figur 12 og figur 13), prosjektdeltakernes forslag og
ønsker.
Design av symboler
Symbolene ble utviklet i samarbeid og dialog med en grafisk formgiver. Denne deltok på idédugnad
og på planleggingsmøter underveis, og har vært godt innsatt i prosjektets mål og intensjoner.
Gjennomføring av to iterasjonstester
Det ble i prosjektet etablert et samarbeid med Norsk Senter for Elektronisk Pasientjournal (NSEP)
som gjennomførte iterasjonstester av symbolene. Et utvalg av symbolene ble testet i et NTNUs
brukbarhetslaboratorium. Brukbarhetslaboratoriet består blant annet av et testrom og et
kontrollrom. Testrommet er utstyrt med kamera og mikrofoner i taket, slik at man kan ta både bilde‐
og lydopptak underveis. Fra kontrollrommet styres det tekniske utstyret.
NSEPs testrapporter kan man få tilsendt på forespørsel.
Fokus for testene var å få tilbakemelding fra helsepersonell på utviklede symboler, både isolert og i
kontekst, samt rangering etter foretrukket bruk.
Totalt 18 personer med helsefaglig bakgrunn (åtte leger, ti sykepleiere) og klinisk erfaring deltok i de
to testene, den første i mars 2011, den andre i mai 2011. De deltok individuelt (varighet på 45 – 75
minutter). Deltakerne var rekruttert fra ulike klinisk miljø. Ingen var superbrukere eller hadde
tilknytning til utvikling av elektroniske systemer.
Testene forløp som semi‐strukturerte intervjuer som inkluderte oppgaver med aktiv bruk av
artefakter som kort og skjema, samt ”mock‐up” skjermbilder.
Det ble til hver test laget kliniske case (se vedlegg E). Deltakerne i testene fikk forelagt casene med
opplysninger om endring av pasientens puls, temperatur og blodtrykk. Det ble opplyst hvordan
medisineringen (”nulling”, innsatt på nytt, nytt medikament, seponering, eventuell‐medisinering) ble
17

endret under pasientenes opphold. Caset i 2. iterasjonstest innholder også en beskrivelse der bruk av
medisinsk teknisk utstyr inngår.
I 1.iterasjonstest deltok totalt åtte personer. Testen var tredelt og symbolene ble presentert både
som enkeltsymboler og i kurvekontekst (figur 18).
• Symboler for kliniske målinger (puls, temperatur, blodtrykk, respirasjon og
oksygenmetning/saturasjon)
• Medisineringssymboler
• Symboler for utstyr
Ti personer deltok i 2.iterasjonstest. Symboler for medisinering og utstyr testet. Medisinering ble
testet i disse kontekster:
• Administrering/ medikamentet er gitt
• Fravær av symbol
• Medikamentet er midlertidig seponert – ”nullet”
• Doseendring
• Medikamentet er seponert
• Tilleggsinformasjon til medisinering
Symboler for utstyr ble testet i noen kontekster
• Forordning av utstyr
• Utstyr som er kontinuerlig tilkoplet
• Kvitterer for utført handling og seponering av utstyr
18

Anbefalinger fra prosjektgruppen
Dette kapitlet inneholder oppsummert anbefalingene fra prosjektgruppen. Deretter kommer en del
som gir supplerende beskrivelse av funnene fra testene og drøftingene i prosjektgruppen.
På første prosjektgruppemøte ble det vedtatt at prosjektgruppen kunne overprøve konklusjonene fra
testpanelet. Resultatene fra hver iterasjonstest ble behandlet i prosjektgruppen. Det endelige
resultatet fra prosjektet er altså prosjektgruppens anbefalinger, men selvsagt i stor grad i harmoni
med resultatene fra testene.
De symboler som er utviklet og vurdert underveis kan man få tilsendt på forespørsel. De symboler
som gjengis i ”Sammendrag av anbefalte symboler” er det settet av symboler som prosjektgruppen
ved prosjektets slutt har besluttet å anbefale.
Sammendrag av anbefalte symboler
Figur 7 Anbefalte symboler for kliniske variabler
19

Figur 8 Anbefalte symboler for legemiddelforordning og administrasjon
Figur 9 Anbefalte symboler knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr
Sammendrag av andre generelle anbefalinger
Basert på innspill fra testpanelet og behandling i prosjektgruppen.
Informasjon knyttet til nåtidspunktet bør fremheves i brukergrensesnittet, for eksempel med fet
skrift eller annen fargetone i feltet. I en døgnkurve bør også aktuelle time fremheves.
Symboler bør være lette å lære, enkle og entydige i betydning (helsepersonell er utsatt for
kognitivt stress med høyt arbeidstempo, tidspress og skiftarbeid)
Rene symboler foretrekkes, flere symboler oppå hverandre bør begrenses
20

Behov for tilpassede brukergrensesnitt: Ulike behov for symboler ut fra rolle og ansvar (for
eksempel kan lege synes at forordningssymbol for medikament er overflødig, mens sykepleier
oppfatter det som nyttig fordi det fungerer som en arbeidsliste)
Symbol bør kun endres ved aktiv handling; et innspill som kom i begge testene
Behov for at tekstlig forklaring er tilgjengelig, for eksempel gjennom bruk av ’tool‐tip’
Totale mengde av symboler må begrenses, dette innspillet var spesielt knyttet til symboler for
legemiddelforordning og administrering
Ønske om at samme symbolbruk benyttes flere steder i kurven for eksempel
utredning/undersøkelser/aktivitetsplan
Fargebruk bør begrenses i den elektroniske kurven og få farger bør benyttes både til symboler og
grafer i tillegg til bakgrunnsfarger. Eksempelvis ønsker deltakerne utstrakt bruk av sort, men at
enkelte ting kan fremheves med rødt, blått eller grønt. Orange/gul er en farge ingen av
deltakerne ønsker at skal inkluderes til verken grafer eller til symboler
Antallet grafer bør begrense i samme koordinatsystem pga at flere grafer i samme
koordinatsystem vil vanskeliggjøre avlesning av verdiene. Deltakerne vil heller foretrekke flere
koordinatsystem, der man ikke har alle koordinatsystemene synlig hele tiden, men at man kan
”hente opp” koordinatsystemene ved behov
Feiltolkning av symboler for medisinering kan ha fatale konsekvenser
I test er det for deltakerne lett å forstå symboler for forordning av medisiner, gitt/administrert
medisinering og seponert, men det er større utfordringer å forstå visualisering av
tilleggsopplysninger.
Hvert enkelt kurvesystem skal brukbarhetstestes før drift (totale mengde av symboler og
kompleksiteten i kontekst)
Prosjektgruppen anbefaler at det ved design av løsninger tas hensyn til de ulike behov
helsepersonell har ut fra rolle og ansvar. Kurven har flere funksjoner; samhandlingsverktøy,
arbeidslister, historisk oversikt, planlegging, skape oppmerksomhet om spesiell informasjon
vedrørende pasienten med mer. Prosjektgruppen anbefaler at elektroniske kurveløsninger bør ha
funksjoner for ulike visninger i henhold til behovene.
Manglende kunnskap om bruk av flere symbol for samme kliniske variabel bør kompenseres ved
hjelp av prosedyrer og retningslinjer for bruk, samt opplæring/bevisstgjøring.
Supplerende informasjon om funnene i testene
Symboler for kliniske målinger
Anbefalte symboler for kliniske variabler finnes i Figur 7 ovenfor. Supplerende informasjon om funn
og anbefalinger for de utvalgte variablene beskrives nedenfor.
Anbefalinger for puls og temperatur
Prosjektgruppens anbefalinger for symboler for puls og kroppstemperatur er i samsvar med funn i
iterasjonstest (tabell 5).
Symbolet ”runding/sirkel” anbefales for puls Den grafiske linjen bør trekkes gjennom midten av
hvert målepunkt. Fargevalg er ikke entydig selv om flertallet foretrekker rødt.
21

Symbolet kryss X anbefales for temperatur. Fargevalg er ikke entydig, men flere foretrekker sort
fremfor rød, blå eller grønn som farge for symbolet.
Anbefalinger for respirasjon og saturasjon
I klinikken er det ulike behov for symbol for grafisk fremstilling av respirasjon og saturasjon. Ofte er
det tilstrekkelig med kun tallverdier. Det frarådes fra testpersonene i første test å benytte
”ruter/diamant” symbolet i samme koordinatsystem som ”runding/sirkel” da disse to symbolene vil
være vanskelige å skille fra hverandre (tabell 5). Det frarådes at saturasjon og respirasjon inngår i
primær koordinatsystemet.
Prosjektgruppen anbefaler ikke noen spesifikke symbol verken for måling av respirasjon eller
saturasjon.
Anbefalinger for blodtrykk
Deltakerne i test var ikke godt kjent med de ulike symbolene for markering av blodtrykk i forhold til
målemetode. De fleste foretrakk fylte trekanter (vanligvis forbeholdt invasiv måling), uavhengig av
målemetode (manuell auskultatorisk måling, non‐invasiv automatisk måling med oscillometrisk
blodtrykksmåler eller invasiv måling). Ut fra prosjektgruppens vurdering skiller helsepersonell i liten
grad på målemetode for non‐invasive målinger i dagens papirkurver (i sengeenheter, poliklinikk etc).
Det er usikkerhet om helsepersonell ønsker flere symbolvalg for non‐invasive målinger ved
registrering av måling. Ut fra et medisinsk faglig perspektiv kan det være hensiktsmessig at symbolet
samtidig synliggjør målemetoden når resultatet presenteres. Elektronisk utstyr for måling av
blodtrykk brukes i økende grad. Synliggjøring av invasiv måling er særlig viktig for intensivt personell
slik at et symbol som viser forskjell på non‐invasiv og invasiv måling er vesentlig.
Prosjektgruppen anbefaler at det benyttes symbol for blodtrykksmåling som ivaretar behov for
synliggjøring av forskjell mellom non‐invasiv og invasiv måling. Det anbefales å skille mellom ulike
auskultatorisk eller oscillometrisk målemetode (begge non‐invasive målinger).
Prosjektgruppen anbefaler at ”V” symbol brukes for non‐invasiv auskultatorisk måling. Ikke‐ fylt
trekant anbefales for non‐invasiv oscillometrisk måling. Det anbefales at symbolet med fylte
trekanter benyttes for invasiv måling av blodtrykk.
Samme farge for symbolet for systolisk og diastolisk bør benyttes. Fargevalg er ikke entydig, men
flere foretrekker sort for grafisk fremstilling. Det bør kun brukes rene grafiske linjer for henholdsvis
systolisk og diastolisk fremstilling dvs. ingen markering eller skravering mellom en systolisk måling
med tilhørende diastolisk måling 13 . Den grafiske linjen anbefales å trekkes fra spiss til spiss
(horisontalt) (A i figur 17).
Legemiddelforordning og ­administrasjon
Anbefalte symboler for legemiddelforordning og – administrasjon finnes i figur 8. Supplerende
informasjon om funn og anbefalinger beskrives nedenfor.
13 Dette er ikke i samsvar med anbefalingene i MSCUI, se
Design Guidance – Displaying Graphs and Tables v.
2.0.0.0
22

Prosjektgruppen besluttet som nevnt over at symboler for legemiddelforordning og ‐administrering
skulle testes. Symbolene skulle muliggjøre en framstilling av en prosess fra ordinering dvs. forordning
av medikamentell behandling til pasienten har fått medikamentet (administrert) inkludert midlertidig
stopp av medikamentell behandling og seponering av medikament.
Anbefalinger om legemiddelforordning og ‐administrasjon er et resultat av prosjektgruppens egne
vurderinger samt vurderinger av funn fra testene (tabell 6).
I prosjektet er det fremkommet to sentrale områder som ikke er testet:
• Det ene er hvordan synliggjøre forskjell på behandling av pasienten med faste medikamenter
som er forordnet av fastlege eller andre og medikamentell behandling som forordnes under
innleggelse i sykehuset
• Det andre er ”behovsmedisinering”, der det ikke er relevant å benytte et symbol for et
konkret tidspunkt for administrering.
Symbol for forordnet enkeltdosering
Prosjektgruppen besluttet at det i testene skulle brukes et bestemt forordningssymbol. Symbolet ble
forutsatt i testen (varianter av symbolet ble ikke testet).
Forordningssymbolet ble forstått av de fleste deltakerne, og de aksepterte symbolbruken. Flere av
legene kommenterte imidlertid at de opplevde symbolet som overflødig, og oppfattet det som
unødig støy som de ikke har behov for å se. Begrunnelsen er at de har behov for å vite hva
forordningen innebærer, og her mener de at den tekstlige forordningen er tilstrekkelig. De fortalte at
de har behov for å vite når medisin er gitt, og om hvor mye som er gitt, og om medisin ikke er gitt.
Sykepleierne oppfatter imidlertid forordningssymbolet som nyttig, da de opplever at de grønne
pilene gir dem en oversikt eller påminner om når de skal gi medikamenter.
Symbol for Administrering av forordnet medikament / medikamentet er gitt
Flere symbol ble testet, både som enkeltsymboler og i ulike kontekster.
Prosjektgruppen anbefaler et enkelt symbol for å synliggjøre at forordningen er utført dvs.
medikamentet er gitt til pasienten. Prosjektgruppens anbefalinger samsvarer med hva flertallet
foretrakk i testene 14 . Symbolet viser tydeligere forskjell på hva som er forordnet og hva som er
administrert enn andre testede symbol. Også når oppgaven er å finne enkelte doser som pasienten
ikke har fått, i et brukergrensesnitt der det også vises hva pasienten har fått, synes det å være lettest
å oppdage mangler når dette enkle symbolet for administrert/gitt benyttes.
Symbol for Midlertidig seponering
En null ”0” blir ofte brukt i kurven for å markere at det er besluttet at pasienten på gitte tidspunkt
ikke skal ha et bestemt legemiddel som pasienten ellers bruker. Det kan også besluttes at pasienten
skal ha samme medikament, men ny dosering forordnes. Disse situasjonene er inkludert i testene.
14 Det er også i samsvar med anbefaling i MSCUII, se over.
23

Prosjektgruppen anbefaler at symbolet ”0” benyttes for midlertidig seponering. Det er i samsvar med
funn fra iterasjonstestene.
Visualisering av signering, mv.
Det er ikke testet eller foreslått symboler for å visualisere signering/dobbelt/trippelsignering av
medikamentforordninger i kurve. Dette er et viktig aspekt ved legemiddelhandtering som må
ivaretas på annet vis.
Doseendring
I kurvesystemene må endringer i doseringen fremkomme tydelig. Symbol for doseendring er ikke
testet, men et generelt informasjonssymbol kan være aktuell å bruke i denne sammenhengen.
Symbol for Seponering
Symbol for seponering var med i begge tester. En skråstrek umiddelbart etter siste dose synes å være
symbolet som foretrekkes fordi tegnet er kjent og lett å forstå. Det reduserer fare for misforståelser
og feiltolkninger. Rødt er foretrukket farge.
Prosjektgruppen anbefaler at det benyttes en tydelig markert skråstrekk umiddelbart etter siste
dose som pasienten skal ha.
Symbol for Tilleggsinformasjon
Flere symboler i forhold til forskjellige situasjoner ble testet. Situasjonene omfattet spesiell
informasjon ved forordningen og ulike avvik ved administrering av medikamentet. Mange symboler
beregnet for ulike situasjoner synes å forvirre og gir store rom for feil forståelse.
Basert på denne entydige tilbakemeldingen i 1.iterasjonstest besluttet den interne prosjektgruppen i
KITH å gå bort fra spesifikke symboler for administrasjon med avvik/betinget forordning og benytte
et mer generelt informasjonssymbol som grunnlag for 2.iterasjonstest.
Ut fra funn i 2.iterasjonstest synes et ordinært informasjonssymbol å kunne dekke behovet for
påkalling av oppmerksomhet vedrørende ekstra informasjon i mange situasjoner. Symbolet er kjent
og lett å legge merke til. Bruk av et symbol til flere formål støtter ønske om at så få symboler som
mulig benyttes i elektronisk kurve. Bekymring for at helsepersonell ”overforbruker” symbolet bør
kompenseres ved hjelp av prosedyrer og retningslinjer for bruk, samt opplæring/bevisstgjøring.
Prosjektgruppen anbefaler at informasjonssymbolet benyttes. Det bør vurderes om
informasjonssymbolet skal brukes til andre formål enn de som er testet og vurdert i dette prosjektet;
for eksempel tilknyttet visualisering av utstyr.
Symbol knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr
Anbefalte symboler for innlegging og fjerning av utstyr finnes i figur 9. Supplerende informasjon om
funn og anbefalinger beskrives nedenfor.
24

I klinisk praksis er det lite erfaring med symboler for forordning (bestilling av arbeidsoppgave) av
medisinsk utstyr som skal tilkobles pasienten. Markering i kurven av at pasient har medisinsk utstyr
tilkoblet er vanligere.
Resultatene fra testingen av symboler for forordning, innsetting, seponering og fjerning er ikke
entydige (se tabell 7).
Prosjektgruppen mener at det kan være aktuelt med symboler for forordning og seponering, mens
testpanelet (begge tester) mener dette ikke er nødvendig. Testpanelet mener det er tilstrekkelig med
symbolisering av tidsperiode for innlagt utstyr, med klar markering tidspunkt for innsetting og
fjerning (vertikale streker). Det er mulig at testene ikke har vært grundige og tydelige nok med tanke
på å skille mellom bestilling/utførelse på den ene siden, og visualisering av hvilket utstyr som faktisk
er tilkoblet pasienten og hvor lenge det har vært tilkoblet.
Når symboler for forordning av utstyr blir presentert i samme brukergrensesnitt som
legemiddeldelen, foretrekker testdeltakerne at symbolene var ulike. Prosjektgruppen er ikke enig
med testdeltakerne på dette punktet. Det ønskes at samme symbol som forordning av
medikamenter benyttes for forordning av utstyr og planlagte handlinger vedrørende medisinsk
utstyr.
Prosjektgruppen synes ikke at grunnlaget er tilstrekkelig for å kunne gi noen anbefalinger mht symbol
forordning og seponering av utstyr. Flere forhold er uavklart; skal symbolet informere om utførte og
fremtidige handlinger for helsepersonell eller informere om at pasient har/bruker medisinsk utstyr?
Bør symbolene for kort tids bruk av medisinsk utstyr (engangshandling) være forskjellig fra medisinsk
utstyr som pasienten har over lengre tid (kontinuerlig)? Hvis det skal benyttes symboler for
medisinsk utstyr, bør symbolene være de samme som for medisinering eller bør det være forskjellige
symboler? Hvis det skal benyttes symboler, skal det gjelde alle former for medisinsk utstyr eller
utvalgt utstyr?
Prosjektgruppen anbefaler på bakgrunn av dette at symboler for medisinsk utstyr testes ytterligere.
25

Standardisering av termer
Oppgave 1 i prosjektdirektivet sier:
”Prosjektet skal ta utgangspunkt i de variabler som ble identifisert i forprosjektrapporten, og
lage et begrunnet forslag til termer og forkortelser for bruk i brukergrensesnitt. Dette vil
anslagsvis berøre ca 50 kliniske parametre/variabler.”
Termer for utvalgte kliniske variabler
Termer for utvalgte og sentrale kliniske variabler er satt opp i tabellen i vedlegg A
Termer for medisinsk utstyr
Termer for ulike typer medisinsk utstyr er satt opp i tabellen i vedlegg B
Medisinsk utstyr er nærmere definert i forskrift om medisinsk ustyr § 1‐5:15.
a) medisinsk utstyr: ethvert instrument, apparat, utstyr, programvare, materiale eller annen
gjenstand som brukes alene eller i kombinasjon, herunder programvare som av produsenten er
tiltenkt å brukes spesielt til diagnostiske og/eller terapeutiske formål og som kreves for riktig
bruk, og som er ment å skulle brukes på mennesker med sikte på:
‐ diagnostisering, forebygging, overvåkning, behandling eller lindring av sykdom,
‐ diagnostisering, kontroll, behandling, lindring eller kompensasjon for skade eller
handikap,
‐ undersøkelse, utskifting eller endring av anatomien eller av en fysiologisk prosess,
‐ svangerskapsforebyggelse,
og der den ønskede hovedvirkning i eller på menneskekroppen ikke framkalles ved farmakologisk
eller immunologisk virkning eller ved å påvirke stoffskiftet, men der slike effekter kan bidra til
dets funksjon
c) aktivt medisinsk utstyr: ethvert medisinsk utstyr som for å fungere er avhengig av en elektrisk
eller annen energikilde, med unntak av den energi som direkte utvikles av menneskekroppen
eller tyngdekraften.
d) aktivt implanterbart medisinsk utstyr: ethvert medisinsk utstyr som er bestemt til helt eller delvis
å bli implantert varig i menneskekroppen ved et kirurgisk eller medisinsk inngrep eller i en
naturlig kroppsåpning ved et medisinsk inngrep.
l) elektromedisinsk utstyr: ethvert medisinsk utstyr, inkludert systemløsninger, som for å fungere er
avhengig av en elektrisk energikilde.
Forskriften er tilpasset norske forhold med utgangspunkt i EUs direktive for medisinsk utstyr. 16
Medisinsk utstyr er klassifisert med grunnlag i EU direktivet. (Vedlegg ØMU IX: Klassifikasjonskriterier
i forskriften). Kriteriene omfatter klassifisering av tidsbruk av medisinsk utstyr, ulike typer av
medisinsk utstyr, formål og regler ved anvendelse av medisinsk utstyr.
15 Forskrift om medisinsk utstyr http://lovdata.no/for/sf/ho/to‐20051215‐1690‐001.html#1‐5
16 Council Directive 93/94 EEC of 14 June 1993 concerning medical devices
26

Det er tre kategorier av varighet for bruk av medisinsk utstyr som brukes kontinuerlig over en
periode: midlertidig tidsbruk < 60 minutter, kortvarig bruk ≤ 30 dager, lengre bruk >30 dager.
I klassifikasjonskriteriene inngår bl.a. definisjon av invasivt utstyr, kirurgiske instrumenter som kan
gjenbrukes, aktivt (avhengig av energikilde) utstyr, terapeutisk aktivt utstyr, aktivt utstyr til
diagnostisk bruk.
Standardisert representasjon av kliniske variabler
De sentrale fysiologiske variablene foreslås strukturert etter prinsippene i openEHR/EN13606, dvs.
gjennom kliniske informasjonsmodeller (archetypes). Videre standardisering av disse
informasjonsmodellene vil bli vurdert i Nasjonal IKTs tiltak 41. Noen eksempler følger nedenfor i form
av mind map‐representasjoner. Arketypene er tilgjengelig i strukturert form fra
http://www.openehr.org/knowledge.
Puls
Utkast fra openEHR
Kroppsemperatur
Godkjent/publisert fra openEHR.
27

Blodtrykk
Godkjent/publisert av openEHR.
Respirasjon
Godkjent/publisert fra openEHR.
28

Forslag til videre arbeid
• Utvikling og forankring av symboler:
o Vurdere, utvikle og standardisere symboler for respirasjonsfrekvens og saturasjon
o Vurdere hvordan synliggjøre forskjell på behandling av pasienten med faste
medikamenter som er forordnet av fastlege eller andre og medikamentell
behandling som forordnes under innleggelse i sykehuset
o Vurdere hvordan synliggjøre ”behovsmedisinering”, der det ikke er relevant å
benytte et symbol for et konkret tidspunkt for administrering.
o Vurdering av symbol for doseendring: I kurvesystemene må endringer i doseringen
fremkomme tydelig. Symbol for doseendring er ikke testet, men et generelt
informasjonssymbol kan være aktuell å bruke i denne sammenhengen.
o Symboler for forordning og utførelse av arbeidsoppgaver knyttet til utstyr.
o Følge opp ev. implementeringer av anbefalingene fra prosjektgruppen.
o Utvide standarden for termer i brukergrensesnitt i elektroniske kurvesystemer.
Innspill til kodehjelp@kith.no.
• Organisatorisk
o I møte med leverandørene ble det foreslått at arbeidet tas videre gjennom en
nasjonal gruppe som kan foreslå og prioritere innsatsområder når det gjelde
symbolbruk i kurvesystemer og i andre behandlingsrettede informasjonssystemer.
o Det bør vurderes om det skal etableres et fast nasjonalt testmiljø for testing av
brukergrensesnitt i kurvesystemer og andre behandlingsrettede
informasjonssystemer. I tiltak 39 ble NSEP benyttet, men man har ingen garanti for
at det finnes kapasitet/mannskap i NSEP til å yte bistand på prosjektbasis.
29

Vedlegg
30

Vedlegg A ­ Termer – kliniske variabler
Variabel/forkortelse Engelsk
forkortelse
31
Forslag til
forkortelse
(tomt betyr
ikke noe
forslag)
Frarådd Kommentar
”Kjernevariable”/Sengepostvariable
Hjertefrekvens (Som målt ved EKG,
auskultasjon etc) HR HR
Puls Pulse Puls, P
Kroppstemperatur BT Tp BT Angis med
relevant
temperaturskala
(K, C, F).
< 10 kg: angis i
Kroppsvekt BW Vekt
gram, ≥ 10: kg
Lengde om spe‐
Høyde,
/småbarn, høyde
Kroppslengde/kroppshøyde
Lengde
senere
Kroppsoverflate
Forskjellige blodtrykksvariabler:
BSA BSA
Manuelt blodtrykk BP BT
Auskultatorisk
Manuelt systolisk blodtrykk SBP
blodtrykksmåling
Auskultatorisk
Manuelt diastolisk blodtrykk DBP
blodtrykksmåling
Oscillometrisk
blodtrykksmåling
(automatisk
Non‐invasivt middelblodtrykk NIBPM
målt)
Oscillometrisk
blodtrykksmåling
(automatisk
Non‐invasivt blodtrykk NIBP NIBP
målt)
Oscillometrisk
blodtrykksmåling
(automatisk
Non‐invasivt systolisk blodtrykk NISBP NIBPS
målt)
Oscillometrisk
blodtrykksmåling
(automatisk
Non‐invasivt diastolisk blodtrykk NIDBP NIBPD
målt)
Invasivt middelblodtrykk MAP MAP
Invasivt arterielt blodtrykk ABP
Invasivt arterielt systolisk blodtrykk SABP SAP
Invasivt arterielt diastolisk blodtrykk DABP DAP
Sentralt venetrykk CVP CVP SVT (pga

Innkilt lungearterietrykk PCW PCWP
Lungearterietrykk
Diverse respirasjon/gassutveksling
PAP PAP
Respirasjonsfrekvens RR RR
Perifer oksygenmetning SpO2 SpO2/SpO2
Arteriell oksygenmetning SaO2 SaO2/SpO2
Blandet venøs oksygenmetning SvO2 SvO2/SvO2
Sentralvenøs oksygenmetning SvcO2 ScvO2/ScvO2
Partielt oksygentrykk PaO2 PaO2/PaO2
Partielt karbondioksidtrykk PaCO2 PaCO2/PaCO2
Forsert vitalkapasitet FVC
Forsert ekspirasjonsvolum ett
sekund
FEV1
O2‐fraksjon i inspirasjonsluft
Kardielle data
FiO2 FiO2/FiO2
Hjerteminuttvolum CO CO
Slagvolum SV SV
Ejeksjonsfraksjon EF
Systemisk vaskulær motstand SVR SVR
32
misforståelse ift
Supraventrikulær
Takykardi
Timediurese TD
Døgndiurese DD
Diurese
Diuresemål ml/kg/t
Drensproduksjon/drenstap

Vedlegg B ­ Termer – utstyr. Utstyrsinndeling etter målorgan
Tabellen under er et forslag til kategorisering av medisinsk utstyr i forhold til organ som kan relateres
til utstyret. Listen over medisinsk utstyr er ikke uttømmende. Hver term krever en entydig definisjon
før det kan publiseres og implementeres i systemene.
Oppbygging av termer for medisinsk utstyr for presentasjon i brukergrensesnitt i elektroniske
kurvesystemer.
Prosjektgruppen anbefaler at produktnavn ikke benyttes som primær term for medisinsk utstyr.
Produktnavn, størrelse, mv. kan inngå som supplerende informasjon etter primærtermen.
Gruppen anbefaler at den primære termen skal være en kombinasjon av organ/anatomisk
lokalisasjon og type utstyr.
Spesifikke problemstillinger
Det har vært utfordrende for gruppen å velge hvilke termer som anbefales. Nedenfor beskrives noen
av disse problemstillingene.
I dagligtale forekommer det ofte at man bruker andre termer enn det som oppfattes som den
korrekte. I noen tilfeller har gruppen valgt å anbefale den dagligdagse termen, f.eks. når det gjelder
Abdominaldren istedenfor Laparocentesedren. I andre tilfeller, når man i dagligtale vanligvis benytter
et produktnavn, for eksempel Veneflon, anbefaler gruppen å benytte termen venekateter.
Arteriekran benyttes i daglig tale som synonym for arteriekateter, gruppen anbefaler at termen
Arteriekran tas med i tabellen.
Ikke alle primærtermer inneholder angivelse av organ/anatomisk lokalisasjon. Et eksempel er
oksygenmaske, hvor det er implisitt at det er relatert til luftveier. Likeledes kan et sårdren benyttes
for ulike anatomiske lokalisasjoner, dette bør framgå av informasjon knyttet til utstyret. I tabellen
nedenfor har vi benyttet kategorien Ytre for utstyr som ikke kan knyttes naturlig til et enkelt organ.
Kanyle vs. kateter:
Termen venekanyle benyttes i dagligtale som synonym til venekateter. Her har gruppen valgt å
anbefale termen venekateter, da kateteret er det utstyret som faktisk er tilkoblet pasienten. Kanylen
er nålen som benyttes for å få satt kateteret på plass. Et annet eksempel er ”spinalkanyle” versus
”spinalkateter”. Her tas termen spinalkateter med.
CVK vs. SVK
Den dagligdagse betegnelsen på sentralt venekateter er CVK. Det er uklart for gruppen hva
etymologien (opprinnelsen) for denne forkortelsen er, sannsynligvis fra svensk. Noen steder benyttes
SVK, som må sies å være den mest korrekte språklige formen. Gruppen er delt i dette spørsmålet,
men anbefaler å benytte CVK som forkortelse for sentralt venekateter, da dette ser ut til å være den
mest utbredte termen og siden SVK virker unaturlig for mange.
33

Forslag til
inndeling
etter organ
Luftveier
Toraks
Hjerte/kar/
lymfe
Eksempler på medisinsk utstyr Kommentarer
Oksygenmaske
Oksygenkateter
Endotrakealtube (dagligdags term trakealtube
anbefales ikke)
Underkategori
• Orotrakealtube
• Nasotrakealtube
Trakeostomitube (anbefaler ikke
trakealkanyle)
Larynxmaske (maske som dekker
strupehodet)
CPAP (Continuous Positive Airway Pressure
(kontinuerlig luftveisovertrykk))
Respirator
BIPAP (Bifasisk positiv airway pressure)
Pleuradren
Toraksdren
Venekateter
Underkategori
• Navlevenekateter
Arteriekateter
Underkategorier
• Pulmonalt arteriekateter
Arteriekran
CVK (sentralt venekateter)
Blodtrykksmåler
Elektrokardiogram (EKG)
Telemetri
34
Pleuradren og toraksdren er
egentlig synonymer, men man har
en tendens til å kalle de små
drenene som man bruker for å
fjerne pleuravæske for
”pleuradren” og de større for
pneumotoraks for ”toraksdren”
Blodtrykksapparat: manuelle og
elektroniske apparater for
engangsmåling, kontinuerlig
(intensiv overvåkning) eller
døgnmåling (24 timer). Type
blodtrykksapparat kan spesifiseres
som tilleggsinformasjon.
EKG: til intensiv overvåkning eller
for diagnostisk formål (hvile EKG,
arbeids EKG, langstids EKG/24 – 48

Fordøyelses‐
organer og
milt
(inkl, munn,
tenner, kjever,
pharynx)
Nyre/urin‐
veier
Ernæringssonde
PEG (perkutan endoskopisk gastrostomi)
Ventrikkelsonde
Duodenalsonde
Jejunumsonde
Rektalsonde
Ileostomikateter
Colostomikateter
Blærekateter
Suprapubiskateter
Urostomikateter
Nefrostomikateter
Ureterkateter
Abdomen Abdominaldren
Nervesystem Epiduralkateter
Spinalkateter
ICP‐måler
Intrakraniell ventrikkelshunt
Genitalia/ Uteruskateter
Mamma(e) Bølgedren (mamma)
Foster/ Skalpsonde
Graviditet/ CTG (cardiotokograf)
Fødsel STAN®
Bevegelses‐
apparat
Øyet og
øyeregion
Hud
Skyllekateter ledd
Skyllelinse
Subkutankateter
Sårdren
Bølgedren
35
timers (Holters metode). Holter
EKG leveres av flere leverandører
Telemetri: elektroniske
fjernmålinger, overføring
registreringer av blodtrykk, puls,
EKG m.m. fra en pasient eller
forsøksperson til et
observasjonssted, for eksempel
vaktrom eller vaktsentral
ICP‐måler: sensor for trykkmåling i
hjernen
STAN metode som kombinerer
analyse av fosterets EKG kombinert
med CTG
STAN er produktnavn fra Neoventa
sammensatt av ST (ST‐segmentet i
EKG‐komplekset) og AN for analyse

Ytre
Bandasje
Ortoser (støttebandasjer og skinner)
Kinetec‐skinne
Gips
Bandasjer
Kuvøse
Hjelpemidler i kategori krykker, rullestol etc
36
Ortose: erstatter, gjenoppretter
eller bedrer tapt funksjon i et
bevegelsesorgan ved hjelp av
ortopediske korsetter og
hjelpemidler/skinner.

Vedlegg C ­ Symboler­Tabeller
Tabell 1 Symboler for hjerteaktivitet
Kilder for vurdering av symboler for puls/hjertefrekvens Symboler
Fra VCM language learning and reference manual ( symbol for hjerte og hjerterytme)
Elektronisk anestesi/intensiv‐systemet ICIP fra Philips (Helse Vest)
Elektronisk intensivkurve Meta Vision fra ErgGroup/iMDsoft (Helse Sør‐Øst)
Elektronisk anestesi/intensiv‐systemet PICIS fra Draeger (Helse Midt)
Tabell 2 Symboler for BT
Fra VCM language learning and reference manual
Kilder for symboler for blodtrykk Symboler
Elektronisk anestesi/intensiv‐systemet ICIP fra Philips (Helse Vest)
Elektronisk intensivkurve Meta Vision fra ErgGroup/iMDsoft (Helse Sør‐Øst)
Elektronisk anestesi/intensiv‐systemet PICIS fra Draeger (Helse Midt)
Tabell 3 Symboler for lunger, respirasjon
Kilder for symboler for respirasjon og SpO2 Symboler
Fra VCM language learning and reference manual
Elektronisk anestesi/intensiv‐systemet ICIP fra Philips (Helse Vest)
Elektronisk intensivkurve Meta Vision fra ErgGroup/iMDsoft (Helse Sør‐Øst)
Elektronisk anestesi/intensiv‐systemet PICIS fra Draeger (Helse Midt)
37

Tabell 4 Symboler for kroppstemperatur
Fra VCM language learning and reference manual
Kilder for symboler for temperatur Symboler
Elektronisk anestesi/intensiv‐systemet ICIP fra Philips (Helse Vest)
Elektronisk intensivkurve Meta Vision fra ErgGroup/iMDsoft (Helse Sør‐Øst)
Elektronisk anestesi/intensiv‐systemet PICIS fra Siemens (Helse Midt)
Tabell 5 Resultat av test av kliniske symboler
(Deltakerne kunne velge flere alternativer for eksempel både grønn og sort temperatur)
BEGREP ● ◆ ✖ SORT RØD BLÅ GRØNN
PULS 8 2 5 2
TEMPERATUR 1 7 4 2 2 2
SATURASJON 2 1
RESPIRASJON 4
Tabell 6 Oppsummerte funn om medisinering fra iterasjonstestene
Kontekst Symbol Funn
Forordning
Administrering/
medikamentet er gitt (figur
20 og figur 21)
Fravær av symbol (figur 22
og figur 23)
Medikamentet er midlertidig
seponert – ”nullet”
Doseendring
(figur 24 og figur 25)
Medikamentet er seponert
(figur 26, figur 27 og figur 28)
A:
B:
C:
A: 0
B: tomt felt
A: tomt felt
B:
C:
D:
• Kun et symbol, ikke testet.
• OK for deltakerne å resonnere seg frem til betydningen
• Når situasjonen er at pasienten har fått all forordnet medisin
foretrekker fortrekker fem alt. A, fem alt. B
• Kommentarer på at alt. B tydelig viser forskjell på forordning
og administrering
• Når konteksten er å finne enkelte doser som pasienten ikke
har fått, i et brukergrensesnitt der det også vises hva
pasienten har fått, foretrekker åtte av ti alternativ B
• Samtlige foretrekker alt. A ”null” som symbol for midlertidig
seponering, kjent fra dagens praksis
• Doseendring der samme medikament oppføres på flere linjer
oppleves som forvirrende
• Doseendring må visualiseres ytterligere for eksempel ved et
informasjonssymbol
• Tydelig seponeringstegn ønskes
• Alt. B foretrekkes av 7 av 8 (1.test)
• Fem fortrekker alt. B og fem alt. C, men flere hadde ulike
fortolkninger av alt. B og fraråder bruk av B (2. test)
• Alle fortolker at siste dose som skal gis er siste dose før
38
?

Tilleggsinformasjon til
medisinering (forordning og
administrasjon) (figur 29,
figur 30, figur 31 og figur 32)
I 1.iterasjonstest:
Betinget forordning dvs.
medikamentet skal gis under
omstendigheter der spesielle
hensyn må tas
Kun 1.iterasjonstest:
Forordningen er ikke utført
dvs. pasienten har ikke fått
medikamentet
Kun 1.iterasjonstest:
Forordnet medikament er
administrert/gitt til
pasienten, men det er et
avvik i forbindelse med
medisineringen
Kun 1.iterasjonstest: Ukjent
om forordningen er utført
dvs. man vet ikke om
pasienten har fått
medikamentet
A:
B:
A:
B:
C:
A:
B: .
C:
D:
seponeringstegnet
• Rødt for markering av seponering foretrekkes
• Usikkerhet hvor seponeringstegnet bør plasseres; umiddelbart
etter siste dose (flest ønsker det) eller der neste dose skulle
vært
• OK med et informasjonssymbol (2.iterasjonstest)
• Alt. A foretrekkes (9 av 10), ”I” er et kjent informasjonstegn,
symbolet er lett å legge merke til (form og farge).
Utropstegnet er utydelig, ikke intuitivt og med mange
fortolkningsmuligheter
• Må kunne komme direkte til tekstlig informasjon ved å
klikke/peke på symbolet
• Ikke testet i kurvekontekst i 1.test. Usikkerhet om symbolet
bør inngå i en kurve
• Deltakerne er usikker på hvilke medisiner/forordninger dette
ville gjelde.
• To foreslo at symbolet kan være relevant for
behovsmedisinering.
• (Symbolet brukes i nye og flere kontekster i 2.iterasjonstest)
• Symbolet forvirret, grunnlag for flere tolkninger.
• De fleste tolket at betydningen var ”nullet ut” dvs. at
pasienten midlertidig ikke skal ha et medikament som
pasienten ellers bruker fast.
• Deltakerne ønsker ikke at et symbol automatisk skal endre
seg, kun endring ved aktiv handling.
• Behov for symbol for ”nulling”
• Ingen intuitiv forståelse av symbolene. Ved forklaring var de
fleste positiv.
• 4 foretrakk alt. B, 3 alt. C. Forslag om at ”play” symbolet
fjernes som bakgrunn
• Ingen fortolket symbolet i den tenkte betydningen.
• Alle fortolket betydningen til å være ”avvente administrering”
dvs. vent med å gi medikamentet til medisineringen er endelig
bestemt
39

Tabell 7 Oppsummerte funn om symboler for medisinsk utstyr fra iterasjonstestene
Kontekst Symbol Funn
Rangering av
symbol for visning
av utstyr
(1.iterasjonstest)
Forordning av utstyr
(figur 33, figur 34,
figur 35 og figur 36)
Utstyr som er
kontinuerlig
tilkoplet (figur 37 og
figur 38)
Kvitterer for utført
handling og
seponering av utstyr
(figur 39 og figur 40)
A:
B:
A:
B:
A:
B: tomt felt
• For visualisering foretrekker fire alternativ F og
to alternativ B
• Alternativ E og C ble rangert dårligst.
Begrunnelsen var at tidslinjen ikke blir synlig,
noe som ansees som viktig
• Fargekoding er ikke viktig mener de fleste
• Usikkerhet om behovet for å skille mellom
forordning og utførelse (for eksempel legge inn
et venekateter)
• Ingen entydig svar om det bør være symbol for
utstyr
• Alt. B foretrekkes (7 av 10) når de i kontekst må
velge
• Alt. B foretrekkes av seks (enkel og tydelig
start/slutt)
• Alt. A (4 av 10) foretrekkes pga fargebruk. Alt. A
er tvetydig mht tidspunkt for start/stopp
• Ulike erfaring og behov med dokumentasjon
(lege og sykepleier)
• De fleste vil synliggjøre at utstyr er i bruk, ser
ikke behovet for å visualisere at det foreligger en
forordning av utstyr
• Alt. B (tomt felt) foretrekkes for seponering (8 av
10) pga at det ofte er problematisk å planlegge
seponering av utstyr
40

Vedlegg D ­ Figurer
Figur 10 Metavison ‐ symbolbruk i kurven ved medisinering (utført forordning)
Figur 11 DocuLive ‐ symbolbruk i kurven ved medisinering (forordninger og utført)
Figur 12 KMF DocuLive ‐ symboler og
deres betydning i
forordningsoversikten
Figur 13 KMF DocuLive ‐ symboler i
dagsplanen som indikerer status for
aktivitet
Figur 15 Kurve DocuLive ‐ symbolisering av utstyr som er i bruk
41
Figur 14 KMF DocuLive ‐ symboler i
forordningsoversikten

Figur 16 Picis ‐ symbolisering av utstyr som er i bruk
Figur 17 Symboler for målt blodtrykk
Figur 19 1.iterasjonstest ‐ eksempel på symboler i kontekst
Figur 20 2.iterasjonstest ‐ forordning av medikamenter og utstyr
42
Figur 18 Grafisk fremstilling av blodtrykk

Figur 21 2.iterasjonstest ‐ medikament er
administrert/forordnet alternativ A
Figur 22 2.iterasjonstest ‐ medikament er
administrert/forordnet alternativ B
Figur 23 2. iterasjonstest ‐ enkeltdoser er ikke gitt alt. A Figur 24 2. iterasjonstest ‐ enkeltdoser er ikke gitt alt. B
Figur 25 2.iterasjonstest ‐ medikament midlertidig
seponert alt. A
43
Figur 26 2.iterasjonstest ‐ medikament midlertidig
seponert alt. B

Figur 27 2.iterasjonstest ‐ seponering alt. A
Figur 29 2.iterasjonstest ‐ seponering alt. C
Figur 30 2.iterasjonstest ‐ informasjonssymbol tilknyttet
forordning alt A.
Figur 32 2.iterasjonstest ‐ informasjonssymbol tilknyttet
administrering av medikamenter alt. A
44
Figur 28 2.iterasjonstest ‐ seponering alt. B
Figur 31 2.iterasjonstest ‐ informasjonssymbol tilknyttet
forordning alt. B
Figur 33 2.iterasjonstest ‐ informasjonssymbol tilknyttet
administrering av medikamenter alt. B

Figur 34 2.iterasjonstest ‐ symbol for utstyr alt. A
Figur 36 2.iterasjonstest ‐ kurve med symboler for
medikamenter og utstyr alt. A
Figur 38 2.iterasjonstest ‐ visualisering av utstyr som er
kontinuerlig tilkoplet alt. A
Figur 40 2.iterasjonstest ‐ visualisering av utstyr som
benyttes i en periode alt. A
45
Figur 35 2.iterasjonstest ‐ symbol for utstyr alt. B
Figur 37 2.iterasjonstest ‐ kurve med symboler for
medikamenter og utstyr alt. B
Figur 39 2.iterasjonstest ‐ visualisering av utstyr som er
kontinuerlig tilkoplet alt. B
Figur 41 2.iterasjonstest ‐ visualisering av utstyr som
benyttes i en periode alt. B

Vedlegg E ­ Case
Mann 58 år, lårhalsbrudd under fjelltur. Tok 12 timer før han kom til lege. Operert dagen etter, settes inn hofteprotese. Alle
blodprøver normale. Bruker Albyl‐E og ACE‐hemmer på grunn av tidligere hjerteinfarkt.
Operasjon ukomplisert, fikk antibiotikaprofylakse på grunn av langvarig operasjon og innsettelse av implantat. 3 dag
begynner temperatur å stige, det er normalt etter stor operasjon, infeksjonsprøver ikke klare på at det er infeksjon. 4 dag
feber og blodtrykksfall, pasient går inn i sepsis.
Case 1.iterasjonstest
Kvinne, 75 år er innlagt 1.mai kl. 05.00. Hun har hypertensjon og angina pectoris. Hun har hatt uspesifisert feber i flere dager
før innleggelsen. Hun har nyoppstått urinveisinfeksjon. Kvinnen utredes i tillegg for lungebetennelse. Ved innleggelsen står
hun på flere faste medikamenter:
Fosamax 70 mg x 1 pr. uke (1 tablett hver mandag min. ½ time etter frokost, inntas i oppreist stilling), Albyl‐E 75 mg x 1
(1 enterotablett hver morgen ½ time før frokost), Atenolol 50 mg x 2 (1 tablett hver morgen og hver kveld, tas i
forbindelse med måltid), Furix tablett 20 mg x 3 (1 tablett hver morgen, middag og kveld)
Dag 1: (innleggelsesdagen mandag 1.mai): Kvinne starter med kur for urinveisinfeksjon og får febernedsettende
• Trimetoprim 160 mg x 2 i tre dager (1 tablett hver morgen og kveld)
• Paracet 1g x 4 (1 tablett hver morgen, middag, ettermiddag og kveld)
Dag 2: startes behandling med antibiotika
• Penicillin 1 mill IE x 4 intravenøst (behandlingsoppstart kl. 12 – tre doser 1.behandlingsdag)
Dag 3: endres faste medikamenter
• Atenolol 50 mg x 1 (1 tablett hver morgen, tas i forbindelse med måltid)
• Furix tablett 20 mg x 2 (1 tablett hver morgen og kveld)
• Paracet seponeres (får siste dose om morgenen tredje dag)
Dag 4: ny seponering og samtidig nulling
• Albyl‐E seponeres (får siste dose om morgenen fjerde dag)
• Atenolol nulles ut (får en dose om morgenen fjerde dag, skal deretter ikke ha noe på dag 5, 6, 7, 8 og 9)
Under oppholdet er det enkeltdoser som ikke blir gitt pga pasientens tilstand
Dag 3: Pasienten har uregelmessig puls og skal utredes for atrieflimmer.
• EKG utføres. Etter EKG settes hun på telemetri i 48 timer.
Dag 4: Kvinnen har vært plaget med residiverende urinsveisinfeksjoner de siste to år. Det mistenkes at hun har betydelig
resturin etter miksjon, utredes. Det startes med kateterisering og måling av resturin
• Starter med RIK (ren intermitterende kataterisering) x 3 daglig
Dag 5: Innsatt venekateter i forbindelse med intermitterende antibiotika behandling skal skiftes etter tre døgn.
• Skifte av venekateter
Case 2.iterasjonstest
47

Vedlegg F – Alert Symbol
48