Konsulentbransjen - en forutsetning for et kunnskapsbasert ... - Abelia

KONSULENT- 

BRANSJEN 

-EN FORUTSETNING 

FOR ET KUNNSKAPS- 

BASERT NORGE 

KONSULENTBRANSJEN 1

«DEN KANSKJE STØRSTE UTFORDRINGEN FOR KONSULENT- 

BRANSJEN FREMOVER BLIR Å FÅ TAK I KVALIFISERT ARBEIDS- 

KRAFT, SÆRLIG TEKNISK KOMPETANSE OG IT-KOMPETANSE.» 

FORORD 

Konsulentbransjen fyller en meget viktig rolle i norsk økonomi. Konsulentbransjen bidrar 

til økt fleksibilitet og omstillingsevne i økonomien bl.a. ved å ta unna topper i kundenes 

arbeidsmengde, og ved å tilby spesialkompetanse når det er behov. Konsulentbransjen 

fungerer både som koblere av kunnskap mellom organisasjoner og kunnskapsfelt, og 

som kilde til læring og utvikling i norsk næringsliv og offentlig sektor. 

Behovet for konsulenter er økende i norsk næringsliv og i offentlig sektor. Når globaliseringen 

tiltar og nye teknologier utvikles i stadig raskere tempo, er dette med på å sette 

agendaen for strategisk planlegging, innovasjon og nye markedsmuligheter for næringslivet 

og offentlig sektor. 

Den kanskje største utfordringen for konsulentbransjen fremover blir å få tak i 

kvalifisert arbeidskraft, særlig teknisk kompetanse og IT-kompetanse. Hele 88 prosent av 

konsulentselskapene oppgir at de i noen eller større grad har problemer med å rekruttere 

mennesker med den rette kompetansen. Her ligger en stor utfordring ikke bare for konsulentbransjen, 

men for hele den norske økonomien. 

Norge må i tiden som kommer sørge for at vi utdanner mennesker med den rette 

kompetansen, og at vi er attraktive i kampen om de globale talentene. Dette er et 

område Abelia vil sette søkelys på i tiden som kommer. Abelia vil også jobbe aktivt med 

flere av problemstillingene som fremkommer i denne rapporten og som er viktige for 

konsulentbransjen. Dette gjelder bl.a. spørsmål knyttet til regulert arbeidstid og etablering 

av møteplasser for å utveksle kunnskap og erfaringer om offentlig innkjøpsprosesser. 

Oslo, januar 2012 

Paul Chaffey 

Administrerende direktør i Abelia 

2 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 3

SAMMENDRAG 

-EN BRANSJE I VEKST 

4 KONSULENTBRANSJEN 

• Konsulentbransjen er en bransje i vekst. 2012 tegner ifølge konsulentselskapene til å 

bli et svært godt år for bransjen. 

• Konsulentbransjen forventer en økning i sysselsetting i 2012. Over 20 prosent av selskapene 

forventer en økning i arbeidsstokken på mer enn 10 prosent, og ytterligere 

32 prosent forventer vekst i året som kommer. 38 prosent av selskapene kommer 

ikke til å endre antall ansatte i året som kommer, og kun 10 prosent forventer en 

nedgang. 

• Konsulentbransjen forventer også en økning i omsetningen i 2012. Hele 71 prosent 

av selskapene forventer vekst, og 30 prosent av selskapene forventer en omsetningsvekst 

på over 10 prosent i 2012. 

– Det er flest selskaper innenfor IT-rådgivning og markedsføring og 

kommunikasjon som forventer vekst i omsetningen, mens det er flest 

selskaper innenfor finansrådgivning som forventer nedgang i omsetningen. 

• De fleste konsulentselskapene i undersøkelsen har i overveiende grad hatt oppdrag 

i privat sektor. To av tre selskaper oppgir at over 60 prosent av omsetningen kommer 

fra privat næringsliv, mens 19 prosent av selskapene i overveiende grad har oppdrag 

i offentlige sektor. 

– De fleste selskapene har en relativ stor spredning i kundeporteføljen. 

Bortsett fra en del spesialiserte konsulentselskaper som henter størsteparten 

av omsetningen fra bygg- og anleggssektoren og olje- og gassvirksom- 

heten, er det relativt få selskaper som henter mer enn 60 prosent av omset- 

ningen fra en sektor. 

• Norske konsulenter er i stor grad rettet mot hjemmemarkedet. Omtrent 80 prosent 

av selskapene oppgir at de har liten eller ingen omsetning fra utlandet. Kun 6 prosent 

av konsulentselskapene oppgir at de henter mer enn 60 prosent av omsetningen fra 

internasjonale aktiviteter, og 11 prosent at de henter mer en 40 prosent av omsetningen 

internasjonalt. 

• De to hovedgrunnene til kjøp av konsulenttjenester er knyttet til kundenes behov for 

spesialkompetanse, og til kundenes behov for bemanning av oppdrag som kunden 

ikke har kapasitet til å utføre selv. 

• Den mest kritiske vekstfaktoren fremover er knyttet til problemer med å få tak i 

kvalifisert arbeidskraft, særlig teknisk kompetanse og IT-kompetanse. 88 prosent av 

respondentene sier de har noen eller store problemer med å rekruttere kvalifisert 

arbeidskraft. 

INNHOLD 

1 INNLEDNING 6 

2 SYSSELSETTING 7 

3 OMSETNING OG VEKST 10 

3.1 OMSETNING FORDELT PÅ SEKTOR OG KUNDESEGMENTER 13 

3.2 INTERNASJONALE OPPDRAG 14 

4 VERDISKAPING 15 

5 KRITISKE VEKSTFAKTORER 16 

5.1 ÅRSAKER TIL KJØP AV KONSULENTTJENESTER 17 

5.2 OFFENTLIGE ANBUDSPROSESSER 18 

5.3 REKRUTTERING 19 

5.4. LOVER OG REGLER I FORHOLD TIL REGULERT ARBEIDSTID 20 

VEDLEGG 1 • METODISK TILNÆRMING 23 

VEDLEGG 2 • NØKKELTALL 2010 25 

VEDLEGG 3 • VEKST OG NEDGANG FORDELT PÅ SEGMENT 26 

VEDLEGG 4 • KRITISKE VEKSTFAKTORER 27

1 

2 

INNLEDNING SYSSELSETTING 


Konsulentselskaper lever av å selge sin kunnskap til næringslivet og til offentlig forvaltning. 

Konsulenter bidrar både som problemløsere og som formidlere av kunnskap, 

og dermed med betydelig innovasjon og verdiskaping i nærings- og samfunnslivet. 

Det eksisterer ingen offisiell statistisk oversikt over konsulentbransjen i Norge. 

Konsulentselskaper opererer innenfor ulike næringer og innenfor ulike næringskoder. 

Abelia organiserer stadig flere konsulentselskaper, og har derfor sett det som hensiktsmessig 

å lage en samlet fremstilling av konsulentbransjen i Norge langs ulike økonomiske 

indikatorer. 

I Wikipedia 1 defineres konsulent eller rådgiver som en tjenesteyter som i en profesjonell 

ramme tilbyr sin ekspertise innenfor et visst fagfelt, vanligvis i et begrenset 

tidsrom. Konsulenter jobber ofte i konsulentbyråer eller konsulentfirmaer som kan tilby 

flere konsulenter med forskjellige kunnskaper og med krav til konsulentenes kompetanse. 

På nettstedet utdanning.no 2 defineres konsulent som ansatte i konsulentfirmaer 

eller selvstendige næringsdrivende som tilbyr sine tjenester til bedrifter, og leies inn for å 

bidra på et spesielt felt gjerne i en begrenset tidsperiode. 

Denne rapporten baserer seg både på kvantitative og kvalitative data fra SSB (AKU) og 

Brønnøysundregisteret (Proff Forvalt), og på en spørreundersøkelse til et utvalg av konsulentselskapene 

i Norge. En nærmere beskrivelse av det metodiske grunnlaget finnes i 

vedlegg 1. 

1 http://no.wikipedia.org/wiki/Konsulent 

2 http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/konsulent 

Konsulentbransjen sysselsatte 71 051 personer i 2010. Dette utgjør ca 3 prosent av den 

totale sysselsettingen i Norge, og ca 4 prosent av sysselsettingen i privat sektor. Til sammenligning 

sysselsetter industrien i Norge ca 9 prosent og kunnskapsnæringen (som 

konsulentbransjen er en del av) ca 20 prosent. 3 

Sysselsettingen i konsulentbransjen fordeler seg på følgende segmenter: 

TABELL 1. ANTALL ANSATTE I KONSULENTBRANSJEN FORDELT PÅ SEGMENTER 

BEDRIFTSRÅDGIVNING (NACE 70.21, 70.22) 4277 

FINANSRÅDGIVNING (NACE 66.19, 66.29) 1084 

HR/REKRUTTERING (NACE 78.1, 78.3) 1201 

IPR (NACE 74.909, 82.99) 430 

IT-RÅDGIVNING (NACE 62.01, 62.02, 63.99) 22389 

MARKEDSANALYSER OG MENINGSMÅLINGER (NACE 73.2) 1521 

MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON (NACE 73.11, 73.12) 5932 

RÅDGIVERE BYGG OG ANLEGG (NACE 71.121) 11968 

TEKNOLOGISK RÅDGIVNING (NACE 71.129, 71.20) 22249 

TOTAL 71051 

Kilde: Proff Forvalt/NHO 

De to største konsulentsegmentene målt i antall ansatte er IT-rådgivning og teknologisk 

rådgivning. Disse segmentene utgjør over halvparten av alle konsulentene i Norge, dvs. 

ca 44 500 sysselsatte. Som klar nummer tre følger rådgivere innenfor bygg og anlegg 

med ca 12 000 sysselsatte. De øvrige segmentene sysselsetter til sammen ca 14 500 

personer, dvs. ca 20 prosent. 

Veksten i de kunnskapsbaserte tjenesteyterne, herunder i konsulentbransjen, er 

en del av transformasjonen norsk næringsliv har gjennomgått de siste 20 årene. 

Kunnskapsnæringen har fra 1990 til 2008 hatt en sysselsettingsvekst på nærmere 60 

prosent (jf fotnote 3). Økt søkelys på kostnader og kjernevirksomhet i kjølvannet av nye 

teknologier, komplekse markeder og dereguleringer av offentlig tjenesteyting, har ført 

til «outsourcing» og fremvekst av nye spesialiserte kunnskapstjenester og underleverandører. 

Dette er en utvikling der den spesialiserte og ofte nisjepregede kunnskapen, som 

tidligere i stor grad var en del av tradisjonell industri eller servicenæring, skilles ut i egne 

selvstendige enheter. 

3 Se Abelias Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen – juni 2011 

http://abelia.nsp01cp.nhosp.no/getfile.php/Dokumenter/konjunkturbarometer_130611.pdf 

KONSULENTBRANSJEN 7

145 

140 

135 

130 

125 

120 

115 


FIGUR 1. SYSSELSETTINGSUTVIKLINGEN INNENFOR FAGLIG, VITENSKAPELIG 

OG TEKNISK TJENESTEYTING 

2008 K1 

2008 K2 

Kilde: SSB (AKU) 

Kilde: SSB (AKU) 

Dersom man ser på sysselsettingsutviklingen innenfor kategorien «faglig, vitenskapelig 

og teknisk tjenesteyting» ser man at det var vekst forut for finanskrisen, etterfulgt av en 

nedgang fra medio 2009 til medio 2011. Nedgangen i denne perioden var større fra 

midten av 2010 til midten av 2011 enn fra 2009 til 2010. Dette skyldes trolig at denne 

bransjen hadde et tidsetterslep sammenlignet med øvrig næringsliv, som fikk en brattere 

nedgang fra 2009 til 2010. 

SSBs kategori «faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting» sysselsetter i dag ca 

135 000 personer. Som figur 2 viser er denne kategorien ikke helt overlappende med 

Abelias avgrensning av konsulentbransjen. I Abelias avgrensing av konsulentbransjen er 

det ca 71 000 sysselsatte, hvorav ca 46 000 av disse også inngår i kategorien «faglig, 

vitenskapelig og tekniske tjenesteyting». 

Den store graden av overlapp og at selskapene i disse to kategoriene har mange felles 

særtrekk, gjør at alle disse selskapene i grove trekk er eksponert for mange av de samme 

konjunkturene og således i stor grad har felles utviklingsforløp. 

Det at vendepunktet for utviklingen i sysselsettingen for kategorien «faglig, vitenskapelig 

og teknisk tjenesteyting» kom medio 2011, sammenfaller da også med dataene fra 

konsulentbransjen som i november 2011 rapporterer om stor optimisme og etterspørsel 

etter arbeidskraft i 2012, jf figur 3. 

FIGUR 2. AVGRENSNING AV KONSULENTBRANSJEN 

Kilde: SSB/Abelia 

2008 K3 

2008 K4 

NACE: 69-75: 

Faglig, 

vitenskapelig 

og teknisk 

2009 K1 

2009 K2 

2009 K3 

2009 K4 

NACE: 

82.99 

78.1, 78.3 

2010 K1 

2010 K2 

NACE: 

(felles for begge kategorier): 

74.909 

73.1, 73.2 

71.2 

71.121, 71.129 

70.21, 70.22 

NACE: 

66.19, 66.29 

63.99 

62.01, 62.02 

2010 K3 

2010 K4 

2011 K1 

2011 K1 

ABELIAS AVGRENSING 

AV KONSULENTBRANSJEN 

2011 K1 

4 De segmentene i Abelias definisjon av konsulentbransjen som ikke inngår i SSBs kategori «faglig, vitenskapelig og 

tekniske tjenesteyting» er IT-rådgivning, finansrådgivning og HR/Rekruttering. Av segmenter som ikke inngår i konsulent- 

bransjen, men som er en del av «faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting» er f.eks. juridisk og regnskapsmessig 

tjenesteyting,arkitektvirksomhet, forsknings- og utviklingsarbeid, veterinærtjenester. 

FIGUR 3. HVILKEN FORVENTNING HAR DU TIL UTVIKLING I SYSSELSETTING I 2012? 

Kilde: Abelia 

figur 3 

I SSB «Nøkkeltall for informasjonssamfunnet 2009» (http://www.ssb.no/emner/10/03/ 

sa_ikt/) opererer SSB med antall sysselsatte innenfor IKT-konsulentvirksomhet på 41 511 

personer (SN2002 - 2007-tall), som er nesten det dobbelte av «IT-rådgivning» definert 

i denne rapporten. Grunnen er todelt: For det første har SSB i sitt utvalg også inkludert 

kategoriene databehandling og forvaltning og drift av IT-systemer med tilhørende tjenester. 

For det andre har SSB tatt med alle enhetene i næringskodene, og ikke luket bort 

selskaper som ikke kan anses å være konsulentselskaper (se vedlegg 1 for beskrivelsen av 

metoden anvendt i denne rapporten). 

MER ENN 10% VEKST: 20% 

VEKST 5-10%: 13% 

VEKST 0-5%: 19% 

MER ENN 10% FALL: 4% 

FALL MELLOM 0-5%: 4% 

Konsulentbransjen forventer en økning i sysselsetting i 2012. Over 20 prosent av selskapene 

forventer en økning i arbeidstokken på mer enn 10 prosent, og ytterligere 32 

prosent forventer vekst i året som kommer. 38 prosent av selskapene kommer ikke til å 

øke antall ansatte i året som kommer, mens 10 prosent forventer en nedgang. 

Av tallene fordelt på de ulike segmentene kommer det frem at det er IT-rådgiverne 

som er mest positive til vekstutsiktene for sysselsettingen i 2012, etterfulgt av segmentene 

markedsføring og kommunikasjon og de teknologiske rådgiverne. Det er flest 

selskaper innenfor HR/Rekruttering som forventer en nedgang i sysselsettingen i 2012 

(jf vedlegg 3) 

FALL MELLOM 5-10%: 2% 

SAMME SOM I 2011: 38% 

«VEKSTEN I DE KUNNSKAPSBASERTE TJENESTEYTERNE 

ER EN DEL AV TRANSFORMASJONEN NORSK NÆRINGSLIV 

HAR GJENNOMGÅTT DE SISTE 20 ÅRENE.» 

KONSULENTBRANSJEN 9

3 

OMSETNING 

OG VEKST 

«KONSULENTBRANSJEN MELDER OM STOR TILTRO TIL VEKST 

I 2012. 71 PROSENT AV SELSKAPENE FORVENTER OMSET- 

NINGSVEKST, OG HELE 30 PROSENT AV SELSKAPENE FOR- 

VENTER EN VEKST PÅ OVER 10 PROSENT I 2012.» 

Konsulentbransjen omsatte for ca 120 milliarder i 2010. Omsetningen i 2010 fordelte seg 

som vist i figur 4. 5 

FIGUR 4. OMSETNING FORDELT PÅ SEGMENT - 2010 

BEDRIFTSRÅDGIVNING 1% 

TEKNOLIGISK 

RÅDGIVNING 38,8% 


Det er segmentene teknologisk rådgivning og IT-rådgivning som hadde størst 

omsetning i 2010 på hhv. 39 og 26 prosent. Hele fire av ni segmenter hadde en 

omsetning i underkant av 1 prosent. Disse funnene samsvarer med en studie utført 

av Handelshøyskolen BI i prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge». I delrapporten om 

«Kunnskapsbaserte tjenester» (Nr. 10 – 2011) 6 kommer IT-tjenester og teknisk tjenesteyting 

ut som de segmentene med størst omsetning (sett bort fra olje- og gasstjenester). 

Som vi skal se nedenfor gjelder dette også for verdiskapingen. 

En omsetning på 120 mrd er en moderat vekst på 1,6 prosent i forhold til 2009. 

Veksten var størst innenfor finans- og bedriftsrådgivning med henholdsvis 18,9 prosent 

og 13,8 prosent, og nedgangen var størst innenfor IPR og teknologisk rådgivning. 

Omsetningsveksten fra 2009 til 2010 fordelte seg som følger: 

BEDRIFTSRÅDGIVNING 13,8 % 

FINANSRÅDGIVNING 18,9 % 

HR/REKRUTTERING -0,2 % 

IPR -4,2 % 

IT-RÅDGIVING 8,2 % 

MARKEDSANALYSER OG MENINGSMÅLINGER 3,9 % 

MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON 2,5 % 

RÅDGIVERE BYGG OG ANLEGG 5,9 % 

TEKNOLOGISK RÅDGIVNING -5,4 % 

TOTAL 1,6 % 


RÅDGIVERE BYGG 

OG ANLEGG 12,5% 

FINANSSRÅDGIVNING 1% 

HR OG REKRUTTERING 0,7% 

IT-RÅDGIVNING 26,2% 

MARKEDSANALYSER OG 

MENINGSMÅLINGER 0,8% 

MARKEDSFØRING OG 

KOMMUNIKASJON 13,6% 

5 Tatt utgangspunkt i identiske bedrifter, dvs selskaper som har vært aktive og levert positive driftsinntekter i 

hele perioden. Tallene inkluderer dermed ikke selskaper som er nystartet eller nedlagt i perioden. 

6 http://etkunnskapsbasertnorge.files.wordpress.com/2010/09/ekn-kunnskapsbaserte-tjenester.pdf 

Kunnskapsbaserte tjenesteytere, slik det er definert i Handelshøyskolen BI-studien, er et noe mer 

omfattende begerep enn konsulentbransjen definert i denne rapporten. Det er likevel meget stor grad 

av overlapp i de NACE-kodene som er grunnlaget for begge studiene. 

10 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 11 

IPR 0,7% 

TABELL 2. OMSETNINGSVEKST I KONSULENTBRANSJEN FORDELT PÅ SEGMENTER. 2009 - 2010


figur 5 

Det er relativt stor variasjon i veksten i omsetning mellom de ulike segmentene i konsulentbransjen. 

Dette kan tyde på at de ulike segmentene er noe ulikt eksponert for 

konjunktursvingninger, eller at prosentvise endringer fra et lavt utgangpunkt gir store 

utslag. Året fra 2009 til 2010 var da finanskrisen slo inn med full kraft i norsk næringsliv 

og mange næringer opplevde en dramatisk svikt i omsetningen. Også konsulentbransjen, 

som leverer tjenester til næringslivet, ble rammet av finanskrisen, men mange hadde 

fortsatt en positiv vekst fra 2009 til 2010, jf tabell 2. Utslagene for kotnsulentselskapene 

blir trolig større fra 2010 til 2011 enn fra 2009 til 2010 grunnet et tidsetterslep pga. 

allerede inngåtte kontrakter, jf også tallene for sysselsetting ovenfor. 

I hvilken grad de ulike konsulentene blir rammet av kortsiktig konjunkturer avhenger 

av flere faktorer, bl.a. av spredning i tjeneste- og kundeporteføljen. En viss eksponering 

mot offentlig sektor vil typisk kunne redusere sårbarheten. Likeledes vil veldig spesialiserte 

konsulent- og rådgivningsmiljøer typisk kunne være mer eksponert for svingninger 

i konjunkturene enn konsulentmiljøer med bredere nedslagsfelt. Generelt er det også slik 

at en utvikling i retning av økt standardisering og «plug and play-løsninger» innenfor IT 

og teknologi vil kunne utfordre veksten i noen typer konsulenttjenester og -miljøer. Se 

teksten i tilknytning til figur 7 der dette diskuteres i mer detalj. 

FIGUR 5. HVILKEN FORVENTNING HAR DU TIL OMSETNING FOR 2012? 

MER ENN 10% VEKST 


VEKST 5-10% 

VEKST 0-5% 

SAMME SOM I 2011 

FALL MELLOM 0-5% 

FALL MELLOM 5-10% 

MER ENN 10% FALL 

0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 

Konsulentbransjen melder om stor tiltro til vekst i 2012. 71 prosent av selskapene forventer 

omsetningsvekst, og hele 30 prosent av selskapene forventer en vekst på over 10 

prosent i 2012. 11 prosent av selskapene forventer en nedgang i omsetning i år. 

Mest optimistisk er IT-rådgiverne, etterfulgt av segmentet markedsføring og kommunikasjon. 

Mest pessimistiske er finansrådgivere der hele 37 prosent av selskapene 

forventer nedgang i omsetningen (se vedlegg 3). At det er finansrådgiverne som er mest 

pessimistisk til utviklingen i 2012, skyldes trolig at de er mer påvirket enn andre konsulentmiljøer 

av finans- og eurokrisen i store deler av Europa. 

3.1. OMSETNING FORDELT 

PÅ SEKTOR OG 

KUNDESEGMENTER 

De fleste konsulentselskapene i undersøkelsen har i overveiende grad oppdrag i privat 

sektor. Tre av fire selskaper oppgir at over 60 prosent av omsetningen kommer fra privat 

næringsliv, mens 25 prosent av selskapene har i overveiende grad oppdrag i offentlig 

sektor. 

FIGUR 6. OMSETNING FORDELT PÅ SEKTOR 

OFFENTLIG 0% PRIVAT 100% 







Figur 6. Omsetning fordelt på sektor 

37% 

30% 

8% 

7% 

8% 

10% 

0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 

Gitt økte krav til effektivitet, innovasjon og kvalitet i offentlig sektor og offentlig tjenesteyting 

ligger trolig bruken av konsulenttjenester lavere enn det som er optimalt for 

offentlig sektor. Borgernes økte forventninger og krav til offentlig tjenesteyting, økt 

kompleksitet og mulighetsrom ved nye teknologier og markeder innebærer at offentlig 

sektor i tiden fremover har økt behov for kunnskapsoverføring og ekspertise. Offentlig 

sektor bør derfor øke konsulentbruken for å imøtekomme de utfordringene de står 

overfor. 

Figur 7 nedenfor viser hvilket kundesegment konsulentselskapene henter omsetningen 

fra, og således sier figuren noe om spredningen i kundeporteføljen. Innenfor 

helse- og sosialsegmentet er det 84 prosent av selskapene som oppgir at de henter 

mellom 0 til 19 prosent av omsetningen. Dette betyr at veldig mange selskaper leverer 

relativt små oppdrag til helse- og sosialsektoren. Dette gjelder også for mange av de 

andre segmentene, dvs. at mange av konsulentselskapene (fra ca 50 prosent og opp til 

84 prosent) oppgir at de henter fra 0 til 19 prosent av omsetningen fra ett av kundesegmentene 

nevnt i figuren. 

På den andre siden av skalaen ser vi at 30 prosent av selskapene oppgir at de henter 

over 60 prosent av omsetningen fra bygg- og anleggsvirksomhet, og at tilsvarende tall 

for olje og gass er 33 prosent av selskapene. 

Det mest iøynefallende med funnet er likevel av mange selskaper viser seg å ha en 

relativ stor spredning i kundeporteføljen, noe som trolig kan forklares med økt bransjeglidning 

og spredning i tjenestespekteret i og mellom de ulike konsulentselskapene. 

Bortsett fra en del spesialiserte konsulentselskaper som henter størsteparten av omsetningen 

fra bygg- og anleggssektoren og olje- og gassvirksomheten, er det relativt få 

selskaper som henter mer enn 60 prosent av omsetningen fra én sektor. 

KONSULENTBRANSJEN 13


FIGUR 7. OMSETNING FORDELT PÅ KUNDESEGMENT 


3.2. INTERNASJONALE 

figur 8 

OPPDRAG 

Kun en liten del av omsetningen i norske konsulentselskaper kommer fra internasjonale 

oppdrag, jf figur 8. Kun 6 prosent av konsulentselskapene oppgir at de henter mer enn 

60 prosent av omsetning fra internasjonale aktiviteter, og 11 prosent at de henter mer 

en 40 prosent av omsetningen internasjonalt. I en liknende undersøkelse foretatt blant 

danske konsulentselskaper, viser det seg at 23 prosent henter over halvparten av sin 

omsetning utenfor Danmark. 

Figur 8 viser at norske konsulentselskaper i meget stor grad er rettet mot hjemmemarkedet. 

Det kan være flere grunner til dette, bl.a. en meget sterk olje- og gassektor og 

en stor offentlig sektor. Det bør uansett være et mål for norske konsulentselskaper å øke 

graden av internasjonal aktivitet. Det vil redusere sårbarheten og gjøre selskapene mer 

robuste for særnorske svingninger i økonomien. 


Helse- og sosialtjenester 

Faglig vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 

Oentlig administrasjon og forsvar 

Eiendomsdrift og utleievirksomhet 

Finansiering og forsikringsvirksomhet inkludert bank 

Transport og kommunikasjon 

Hotell og restaurantvirksomhet inkludert reiseliv 

Varehandel 

Bygge- og anleggsvirksomhet 

Kraft og vannforsyning 

Industri 

Olje- og gassutvikling 

0-19% 20-39% 40-59% 60-79% 80-100% 

FIGUR 8. OMSETNING FRA INTERNASJONAL VIRKSOMHET 

9% 

5% 

0-19% 20-39% 40-59% 60-100% 

84% 11% 2% 2% 

61% 

53% 

78% 

58% 

61% 

68% 

48% 

49% 

76% 

54% 

42% 

3% 3% 

80% 

21% 5% 13% 

28% 12% 6% 

18% 

21% 11% 11% 

22% 7% 11% 

18% 5% 9% 

26% 10% 16% 

14% 8% 30% 

15% 1% 8% 

25% 8% 13% 

17% 8% 33% 

2% 2% 

4 

VERDISKAPING 

Konsulentbransjen hadde i 2010 en samlet verdiskaping 7 på 57,8 mrd. Denne verdiskapingen 

fordelte seg som følger på de ulike segmentene: 

FIGUR 9. VERDISKAPING FORDELT PÅ SEGMENT – 2010 


figur 9 

TEKNOLOGISK 

RÅDGIVNING 33% 

RÅDGIVERE BYGG 

OG ANLEGG 16% 

IT-RÅDGIVNING 30% 

Størst verdiskaping har konsulentene innenfor teknologisk rådgivning og IT-rådgivning. 

Sammen med rådgivere innenfor bygg og anlegg utgjør disse tre segmentene over 

80 prosent av verdiskapingen i konsulentbransjen. 84 

Verdiskapingen i konsulentbransjen er betydelig både sett i forhold til bransjens eget 

bidrag, men også i forhold til det bidraget konsulentbransjen har for sine kunders verdiskaping. 

En verdiskaping på ca 58 mrd tilsvarer ca 3,4 prosent av BNP (FN målt i basisverdi 

2010). 

Kunnskapsbaserte tjenesteytere har generelt hatt en positiv utvikling både med 

hensyn til verdiskaping og omsetning fra 2000 til 2009. Verdiskaping for kunnskapsbaserte 

tjenesteytere (der de fleste konsulentselskapene inngår) har i perioden 2000 til 

2009 vokst med 195 prosent for identiske bedrifter, og hele 353 prosent dersom man 

ser på alle bedrifter i perioden, også de som har avgått (se «Et kunnskapsbasert Norge», 

forskningsrapport Handelshøyskolen BI nr. 10 - 2011, jf fotnote 6). 

7 Verdiskaping er her regnet som driftsresultat pluss lønnskostnader 

8 Se vedlegg 2 for de reelle tallstørrelsene 


FINANSRÅDGIVNING 2% 

HR OG REKRUTTERING 1% 

IPR 1% 

MARKEDSANALYSER OG MENINGSMÅLINGER 1% 

MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON 6% 


5 

KRITISKE 

VEKSTFAKTORER 

«GITT ØKTE KRAV 

TIL EFFEKTIVITET, 

INNOVASJON OG 

KVALITET I OFFENTLIG 

SEKTOR OG OFFENTLIG 

TJENESTEYTING LIGGER 

TROLIG BRUKEN AV 

KONSULENTTJENESTER 

LAVERE ENN DET SOM 

ER OPTIMALT FOR 

OFFENTLIG SEKTOR» 

Konsulentbransjen er – som andre næringer og bransjer – ikke bare påvirket av eksterne 

faktorer knyttet til endrede konjunkturer nasjonalt og internasjonalt, men også til lovverk 

og tilgang på bransjens viktigste innsatsfaktor – mennesker og kompetanse. 

5.1. ÅRSAKER TIL KJØP AV 

KONSULENTTJENESTER 

På spørsmål om hva konsulentselskapene mener vil være de viktigste grunnene til kjøp 

av konsulenttjenester i 2012, svarer hele 39 prosent at det er forbundet med spesialkompetanse 

som kundene ikke anser som hensiktsmessig å ha på permanent basis, og 37 

prosent at det handler om bemanning av oppdrag som kunden ikke har kapasitet til å 

utføre selv. Dette betyr at konsulentbransjen fyller en meget viktig rolle i norsk økonomi. 

Konsulentbransjen bidrar til økt fleksibilitet og omstillingsevne i økonomien ved å ta unna 

figur 10 

topper i kundenes arbeidsmengde, og ved å tilby spesialkompetanse når det er behov. 

I tillegg svarer 17 prosent at sterk etterspørsel etter rådgivingstjenester drevet av svært 

krevende eller nye problemstillinger hos kunden er en viktig driver for kjøp av konsulenttjenester. 

Konsulentselskapene bidrar dermed også – sammen med kunden - til å flytte 

kunnskapsfronten til fordel både for kunden og samfunnet for øvrig. 

Det er en utbredt oppfatning at konsulenter hyres inn for å legitimere avgjørelser tatt 

av ledelsen eller styret. I noen sammenhenger kan det være hensiktsmessig å støtte seg 

på slike eksterne støttespillere, men det viser seg at det er kun en liten del av oppdragene 

som er av en slik karakter (4 prosent). 

FIGUR 10. HVA ER DE VIKTIGSTE DRIVERNE FOR KJØP AV 

KONSULENTTJENESTER I 2012? 

16 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 17 


For å legitimere 

avgjørelser: 4% 

Kunden har ikke 

egen kapasitet til å 

gjennomføre selv: 37% 

Andre årsaker: 3% 

Svært krevende eller nye 

problemstillinger hos kunden: 17% 

Problemstillinger som krever ekspertise 

det ikke er hensiktsmessig å ha internt 

på permanent basis: 39%


5.2. OFFENTLIGE 

ANBUDSPROSESSER 

Offentlig sektor er en storinnkjøper av konsulenttjenester og dermed en viktig kunde for 

mange av konsulentselskapene. 

figur 

25 prosent av selskapene 

11 

har i overveiende grad omsetningen 

fra offentlig sektor. I tillegg oppgir over 60 prosent av konsulentselskapene at de 

henter deler av omsetningen fra offentlig virksomhet. 

44 prosent av konsulentselskapene opplever at offentlig anbudsprosesser var et hinder 

for vekst i 2011. Tilbakemeldingen fra selskaper og de erfaringene NHO og Abelia har 

med konkrete innkjøpsprosesser, tyder på at problemene særlig er forbundet med at; 

i) kravspesifikasjonene har vært for dårlige, 

ii) kvalifikasjons- og tildelingskriterier blandes, 

iii) evalueringene er for skjønnsmessige og 

iv) begrunnelsene er for dårlige. 

Tilsvarende opplever 56 prosent at anbudsprosessene i liten grad var et hinder for vekst. 

Dette kan skyldes at veldig mange konsulentselskaper ikke deltar på slike prosesser og 

derfor ikke anser dette som problematisk. 

FIGUR 11. I HVILKEN GRAD OPPLEVER DU AT OFFENTLIGE ANBUDSPROSEDYRER 

VAR EN HINDRING FOR VEKST I 2011 


I STOR GRAD 

17% 

I NOEN GRAD 

27% 

I LITEN GRAD 

56% 

Av tallene fordelt på de ulike segmentene ser problemet ut til å være minst innenfor 

finans og teknologisk rådgiving. Innenfor de andre segmentene ser det ut til at ca halvparten 

av bedriftene mener at offentlige anbudsprosedyrer i noen eller stor grad er en 

hindring for vekst, jf tabell i vedlegg 4. 

Den kanskje største utfordringen knyttet til offentlige innkjøp av konsulent- og kunnskapstjenester 

er forbundet med å kunne sikre en god dialog. En god dialog mellom 

innkjøper og leverandør av konsulenttjenester er viktig for at leverandøren skal forstå problemet 

som skal løses, og for at innkjøperen skal kunne se ulike mulige løsningsforslag. 

Utfordringen med offentlige innkjøp dreier seg derfor mer om gode forberedelser 

og god kommunikasjon – både skriftlig og muntlig – enn om hindringene i regelverket. 

Gode forberedelser og god kommunikasjon setter på sin side krav til kompetanse hos 

begge parter i forhold til det offentlige anbudsregelverket, i forhold til markedet og oppdragsgivers 

behov. 

5.3. REKRUTTERING 

Det å tiltrekke seg og beholde kompetanse blir en av de største utfordringene for bransjen i 

året som kommer. 

FIGUR 12. I HVILKEN GRAD ER DET VANSKELIG Å REKRUTTERE KVALIFISERT 

ARBEIDSKRAFT? 


I STOR GRAD 

46% 

I LITEN GRAD 

12% 

I NOEN GRAD 

42% 

Selv om bransjen forventer vekst i sysselsettingen, vil problemer med å få tak i kvalifisert 

arbeidskraft, særlig teknisk kompetanse og IT-kompetanse, kunne begrense veksten. 

Kombinasjonskompetanse er også en mangelvare, i tillegg til kompetanse i kombinasjon 

med konsulenterfaring. 46 prosent av respondentene sier de har store problemer med 

å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, mens kun 12 prosent ikke opplever dette som et reelt 

problem. 

De største utfordringene med å skaffe kvalifisert arbeidskraft finner vi i segmentene 

rådgivere bygg og anlegg, teknologisk rådgiving og finansrådgiving. tI alle disse sektorene 

rapporterer over halvparten av bedriftene om store problemer med å finne rett kompetanse 

(se vedlegg 4). 

Konsekvensene av situasjonen på arbeidsmarkedet fører mange bedrifter på jakt etter 

kompetanse i markeder utenfor Norge, særlig Europa og Asia. Stadig flere bedrifter er 

dessuten villig til å gi ekstra gode betingelser for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. I mange 

tilfeller vil bedriftens omsetning kunne svekkes og bedriften måtte takke nei til nye kunder 

og nye oppdrag. Mange bedrifter vil måtte kunne kompensere for mangelen på arbeidskraft 

ved selv å kjøpe eksterne tjenester. 

«UTFORDRINGEN MED OFFENTLIGE INNKJØP DREIER 

SEG MER OM GODE FORBEREDELSER OG GOD 

KOMMUNIKASJON – BÅDE SKRIFTLIG OG MUNTLIG – 

ENN OM HINDRINGER I REGELVERKET.» 



5.4. LOVER OG REGLER I 

FORHOLD TIL REGULERT 

ARBEIDSTID 

To av tre konsulentselskaper opplever ikke at lover og regler knyttet til regulert arbeidstid 

er et hinder for vekst, og kun 9 prosent ser på arbeidstidsbestemmelsene som et stort 

problem. 


figur 13 

FIGUR 13. I HVILKEN GRAD OPPLEVER DU AT LOVER OG REGLER I FORHOLD TIL 

REGULERT ARBEIDSTID HINDRER SELSKAPET Å UTFØRE 

VIKTIGE ARBEIDSOPPGAVER? 

I STOR GRAD 

9% 

I NOEN GRAD 

21% 

IKKE 

AKTUELT 

6% 

I LITEN GRAD 

64% 

Grunnen til at de fleste selskapene ikke ser på dette som et stort problem, er nok fordi 

de ikke forholder seg aktivt til arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. I tillegg kan 

det nok være slik at enkelte selskaper har valgt å bruke unntakene i loven som gjelder for 

ledende eller særlige uavhengige stillinger. 

I de siste årene har Arbeidstilsynet hatt et sterkere søkelys på arbeidstidsbestemmelsene 

og har gitt pålegg til bedrifter om at grupper unntatt arbeidstidskapittelet skal 

omfattes av reglene. Dette har vært en utfordring for mange kunnskapsbedrifter, særlig 

store konsulenthus, advokatkontorer, revisjonsselskaper og meglerhus. Flere tilsyn kan 

føre til endringer i hvordan arbeidet må organiseres. Resultatet kan bli at flere enn de 

30 prosentene i undersøkelsen vil mene at arbeidstidsbestemmelsene vil virke hemmende 

på utføringen av viktige arbeidsoppgaver. 

Arbeidsmiljøloven har i sin utforming ikke tatt hensyn til lovutviklingen på andre rettsområder, 

bl.a. til tidsfrister og plikter etter børsregler, verdipapirhandelloven, skatterettslige, 

ligningsrettslige og aksjerettslige regler. 9 Ved behov for intensivt arbeid på grunn av 

plikter som følger av bestemmelser i annet lovverk kan dette lett komme i konflikt med 

arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. 

Problemstillinger knyttet til de praktiske motsetninger mellom plikter etter slike regler 

og det maksimale man kan arbeide etter arbeidstidsbestemmelser, har i liten grad vært 

aktualisert fordi arbeidsmiljølovens regler har blitt ansett for ikke å omfatte ledende 

ansatte og andre med et selvstendig overordnet ansvar. En innstramming av praktisering 

av arbeidstidsbestemmelsen kan føre til at konflikter med annet lovverk blir satt på 

spissen. 

9 Se http://www.magma.no/norske-arbeidstidsregler-ien-internasjonal-finansiell-verden-med-internasjonale- 

forventninger-ogsaa-gjeldende-for-norske-virksomheter-og-arbeidstakere 


VEDLEGG 

VEDLEGG 1 

– METODISK TILNÆRMING 

Denne rapporten baserer seg på kvantitative data fra SSB (Arbeidskraftundersøkelsen) og 

Brønnøysundregisteret (Proff Forvalt), og på en spørreundersøkelse til et utvalg av konsulentselskaper 

i Norge. Statistikken i undersøkelsen er i hovedsak basert på regnskapstall fra 

perioden 2007-2010. 

Abelia har i kartleggingen av konsulentbransjen 

tatt utgangspunkt i et gitt sett med næringskoder i den offisielle statistikken til SSB 

og Brønnøysundregisteret (se nedenfor), men; 

• ikke tatt med enkeltpersonforetak, foretak med omsetning under 1 mnok (2010) 

eller inaktive foretak 

• ikke tatt med selskaper i de utvalgte næringskodene som åpenbart ikke leverer 

konsulenttjenester 

• ikke tatt med selskaper som primært leverer konsulenttjenester rettet mot et sluttbrukermarked, 

jf også definisjonen av konsulent i innledningen 

• ikke tatt med selskaper som kan sies å levere en særegen eller spesialisert form 

for konsulenttjenester, eller som på annen måte er underlagt en særordning. 

Eksempler på selskaper som ikke leverer konsulenttjenester finnes i alle NACE-kodene, 

men har særlig vært utpreget innenfor «forretningsmessig tjenesteyting». NACE-kodene 

knyttet til juridiske og regnskapsmessige tjenester er holdt utenfor (dvs. selvstendige advokatkontorer 

og revisorkontorer), både fordi de er spesialiserte tjenester og fordi de leveres 

både til et bedriftsmarked og et sluttkundemarked. Likeledes er spesialisert virksomhet som 

arkitekter og designere ikke tatt med. 

Abelia har videre valgt å holde forsknings- og utviklingsarbeidet utenom konsulentbransjen, 

fordi de fleste forskningsinstitutter opererer med en basisbevilgning fra myndighetene, 

og i stor grad er aktører i en forskningspolitisk dagsorden. Det er likevel slik at en 

viss andel av forskningen på forskningsinstituttene også er oppdragsfinansiert, så det kan 

også argumenteres for å inkludere denne virksomheten i konsulentbransjen, eventuelt med 

en andel tilsvarende andelen som er oppdragsfinansiert. 

Avgrensningen av konsulentbransjen i denne rapporten er ikke hugget i stein, og vil 

kunne bli revidert i fremtidige runder bl.a. som følge av markedsutviklingen, tilgang på tallmaterialet 

og tilbakemeldinger fra aktørene. 

Vi har inndelt bransjen i ni segmenter: 

1. Bedriftsrådgivning 

2. Finansrådgiving 

3. IT-rådgiving 

4. Markedsanalyser og meningsmålinger 

5. Markedsføring og kommunikasjon 

6. Rådgivere Bygg og anlegg 

7. Teknologisk rådgiving 

8. HR/Rekruttering 

9. IPR 

Disse ni segmentene har vi tilordnet følgende NACE-koder: 

IT-rådgiving 

62.01 Programmeringstjenester 

62.02 Konsulenttjenester tilknyttet informasjonsteknologi 

63.99 Andre informasjonstjenester – ikke nevnt noe annet sted 

Finansrådgiving 

66.19 Andre tjenester tilknyttet finansvirksomhet 

66.29 Andre tjenester tilknyttet forsikringsvirksomhet og pensjonskasser 

22 KONSULENTBRANSJEN KONSULENTBRANSJEN 23


Bedriftsrådgivning (Administrativ rådgivning) 

70.21 PR og kommunikasjon 

70.22 Bedriftsrådgivning 

Markedsanalyser og meningsmålinger 

73.2 Markeds- og opinionsundersøkelser 

Markedsføring og kommunikasjon (Annonse- og reklamevirksomhet) 

73.11 Reklamebyråer 

73.12 Medieformidling 

Rådgivere Bygg og Anlegg 

71.121 Byggeteknisk konsulentvirksomhet 

Teknologisk rådgiving: 

71.129 Annen teknisk konsulentvirksomhet 

71.200 Teknisk prøving og analyse 

HR/Rekruttering 

78.1 Rekruttering og formidling av arbeidskraft 

78.3 Andre personaladministrative tjenester 

IPR 

74.909 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet ikke nevnt annet sted 

82.90 Annen forretningsmessig tjenesteyting ikke nevnt annet sted 

Avgrensningen i NACE-koder som er anvendt er i store trekk identisk med en liknende 

undersøkelse utført av Videnrådgiverne i Danmark. 10 5Unntakene er at Videnrådgiverne i 

tillegg har inkludert deler av forsknings- og utviklingsarbeidet (NACE 72.19 og 72.20), og 

spesialisert designvirksomhet (NACE 74.10). 

Fordi den kvalitative prosessen med å luke bort selskaper fra NACE-kodene er ulik, 

er det likevel ikke grunnlag for å sammenligne den danske og norske undersøkelsen. 

Prosessen med å luke bort selskaper fra de utvalgte NACE-kodene innebærer at konsulentbransjen 

i denne undersøkelsen trolig fremstår som mindre enn likende undersøkelser 

av konsulentbransjer (eller segmenter av den), som i stor grad har tatt utgangspunkt 

i alle selskaper i gitte næringskoder. 

Med utgangspunkt i NACE-kodene ovenfor ble spørreskjema sendt ut til over 3.000 

bedrifter i løpet av november 2011. Data ble samlet inn i perioden 1. til 15. november 

2011. 441 respondenter svarte etter følgende fordeling: 

FIGUR 14. SEGMENT RESPONDERER 

HR OG 

REKRUTTERING 17% 

TEKNOLOGISK 

RÅDGIVNING 21% 

RÅDGIVERE I BYGG 

OG ANLEGG 21% 


KOMMUNIKASJON 21% 


10 http://viden.di.dk/Pages/Forside.aspx 

figur 14 

IPR 3% 


FINANSRÅDGIVNING 3% 

REGNSKAP, REVISJON 2% 

IT-RÅDGIVNING 23% 

ANALYSER OG 

MENINGSMÅLINGER 21% 

VEDLEGG 2 

– NØKKELTALL 2010 

TABELL 3. NØKKELTALL 2010 

2010 


DRIFT- 

SINNTEKTER 

1000 NOK 

ANTALL 

ANSATTE 

LØNNSOM- 

HET 

VERDISKAPING (DRIFTS- 

RESULTAT + LØNNS- 

KOSTNADER) 1000 NOK 

ANTALL 

SELSKAPER 

BEDRIFTSRÅDGIVNING 6804 4277 18,2 4169 1016 

FINANSRÅDGIVNING 1243 1084 11,1 845 97 

HR OG REKRUTTERING 746 1201 83,3 2355 84 

IPR OG ANNEN FORRETNINGSSERVICE 857 430 24,9 478 16 

IT RÅDGIVNING 31278 22 389 11,2 17 203 1628 

MARKEDFØRING OG KOMMUNIKASJON 1008 1521 8,5 500 34 

MARKEDSANALYSER OG MENINGSMÅLINGER 16253 5932 12,6 3709 643 

RÅDGIVERE BYGG OG ANLEGG 14 977 11 968 13,0 9 343 855 

TEKNOLOGISK RÅDGIVNING 46 350 22 249 8,2 19 177 1 723 

TOTALT 119 516 71 051 12,1 57 778 6 096 



VEDLEGG 3 

– VEKST OG NEDGANG FORDELT PÅ SEGMENT 

TABELL 4. ANDEL AV SELSKAPER SOM FORVENTER VEKST ELLER NEDGANG FORDELT 

PÅ SEGMENT 


VEKST NEDGANG 

SYSSELSETTING OMSETNING SYSSELSETTING OMSETNING 

IT-RÅDGIVNING 67 % 79 % 6 % 8 % 


KOMMUNIKASJON 

54 % 77 % 14 % 9 % 

TEKNOLOGISK RÅDGIVNING 53 % 70 % 11 % 12 % 

RÅDGIVERE BYGG OG ANLEGG 47 % 58 % 7 % 7 % 

HR/REKRUTTERING 46 % 70 % 20 % 23 % 

BEDRIFTSRÅDGIVNING 44 % 67 % 11 % 12 % 

FINANSRÅDGIVNING 36 % 50 % 7 % 37 % 


MENINGSMÅLINGER 

31 % 63 % 13 % 12 % 

VEDLEGG 4 

– KRITISKE VEKSTFAKTORER 

TABELL 5. KRITISKE VEKSTFAKTORER 11 6 

OFFENTLIG ANBUD SOM 

HINDRING FOR VEKST 

I LITEN 

GRAD 

I NOEN 

GRAD 

I STOR 

GRAD 

REGULERT ARBEIDSTID SOM 

HINDER FOR VEKST 

I LITEN 

GRAD 

I NOEN 

GRAD 

I STOR 

GRAD 

VANSKELIGHETER MED Å 

REKRUTTERE KVALIFISERT 

ARBEIDSKRAFT 

I LITEN 

GRAD 

I NOEN 

GRAD 

I STOR 

GRAD 

IT-RÅDGIVERNE 47 % 35 % 18 % 68 % 15 % 12 % 10 % 44 % 46 % 

FINANSRÅDGIVERNE 86 % 14 % 0 % 71 % 0 % 14 % 15 % 31 % 54 % 

HR/REKRUTTERING 50 % 35 % 15 % 81 % 7 % 4 % 33 % 44 % 22 % 

BEDRIFTSRÅDGIVERNE 40 % 36 % 24 % 58 % 25 % 7 % 21 % 40 % 39 % 


KOMMUNIKASJON 


MENINGSMÅLINGER 

RÅDGIVERE BYGG OG 

ANLEGG 

TEKNOLOGISK 

RÅDGIVNING 


45 % 30 % 25 % 63 % 25 % 8 % 20 % 42 % 38 % 

35 % 35 % 29 % 65 % 29 % 0 % 29 % 47 % 24 % 

59 % 24 % 17 % 65 % 21 % 11 % 3 % 42 % 55 % 

66 % 26 % 8 % 57 % 29 % 8 % 10 % 38 % 53 % 

6 11 

Ikke alle segmenter summerer seg opp til 100%, fordi enkelte svar var i kategorien «Ikke aktuelt» 


Abelia 

Næringslivets Hus, Middelthuns gate 27, NO-0368 Oslo / PB 5490 Majorstuen, NO-0305 Oslo 

Tel.: +47 23 08 80 70 / Org.nr.: 983 489 060 / post@abelia.no / www.abelia.no 

KONSULENTBRANSJEN 28 

Design: Tank / Foto: Silje Glefjell, Hans-Otto Tangen, Lin Stensrud / Trykk: Konsis / Opplag 300 / Januar 2012

Konsulentbransjen - en forutsetning for et kunnskapsbasert ... - Abelia

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?