FAGBLADET nr. 12 2010 - Raknerudvillaen

Recommendations

Info

Gjesteskribent Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter: Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Ingeborg Gjærum Rådgiver i Norges Naturvernforbund og aktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant. 52 < Fagbladet 12/2010 Gotara, kera, kera, kera. Mexico, bore, bore, bore. Taxiguttene roper ritene sine mens de dunker på dørene, flørter, tiltrekker seg oppmerksomhet mens plastikksetene sakte men sikkert fylles opp. Mayibuye Africa Jeg tar en overfylt taxi til Mercato som hver dag kryr av handleglade mennesker og selgere som tilbyr alt fra nyttige til helt unyttige ting. Jeg bukter meg fram blant mennesker, dyr og varer, mens lukten av krydder, kaffe og svette fyller nesa. En kvinne står foran meg med et lite spedbarn i den ene armen og en kylling i den andre. – Vil du ha kylling? spør hun – Nei, sier jeg – Vil du ha kylling? spør hun igjen, og presser fuglen opp i ansiktet mitt mens hun holder et fast grep rundt det lille fuglehodet med de tykke fingrene sine. – Nei, sier jeg igjen. Hun fnyser og går videre, mens jeg blir stående i dette vanvittige mylderet som etter hvert har blitt en liten del av det jeg kan kalle mitt Addis Abeba. Det har skjedd mye med byen siden jeg for første gang i 1996 besøkte mitt hjemland Etiopia. I 1991 ble Mengistus kommunistiske styre avsatt, og dagens EPRDF (The Ethiopian Peoples’ Revolutionary Democratic Front) overtok makten. Det hersket en viss optimisme, og landet håpet på framgang etter 17 år under Mengistus harde hånd. Men kommunisttida hang fortsatt igjen, med lite varer i butikkene og en infrastruktur som krevde mye kreativitet fra beboerne i Addis Abebas. Nordmenn og andre faranjis (fremmede på amharisk) som bodde der, kunne fortelle om hvor- dan de måtte dra til andre land for å skaffe seg det nødvendigste av varer. Da jeg dro tilbake i 2002, så alt veldig annerledes ut. I løpet av disse årene hadde skyskrapere med farget pleksiglass vokst opp som paddehatter. Et av verdens største luksushoteller – Sheraton, bygd i 1999 – var plassert midt i hjertet av byen, som en gave fra en av verdens rikeste menn, etiopieren Al Amoudi. Supermarkedenes hyller var fylt til randen av varer, og byen krydde av liv med kafeer, restauranter og nattklubber. «Akkurat som India og Kina, opplever flere afrikanske land sterk økonomisk vekst, og Afrika spås en lysere framtid.» Siden 2002 har jeg besøkt byen jevnlig, og utviklingen har gått så fort at jeg nesten ikke kjenner meg igjen fra gang til gang. For hver gang har det kommet nye veier, nye høyhus og en tydelig bedring av infrastrukturen. Det alle kalte «confusion square» for bare noen år siden, er nå en moderne rundkjøring, og humpete veier er byttet ut med en fire felts motorvei, The Ring Road, som alle er så stolte av. «The Chinese are building this road,» står det på samtlige skilt hvor veier bygges. På Mercato selges det klær importert billig fra Kina, og etiopiernes egne produkter må vike for en økende import av kinesiske varer. Det er betraktelig mange flere kinesere og kinesiske restauranter i Addis Abeba i dag enn for bare to år siden. Hvis vi skrur tida tilbake, til Berlin der Otto von Bismarck samlet utenriksministere fra fjorten europeiske land samt USA for å diskutere hvem som skulle få hvilken bit av det afrikanske kontinentet, var ingen afrikanske ledere representert. Afrika ble delt mellom de europeiske landene uten hensyn til kulturer, etniske grupper, religioner og tradisjoner. Det som ble kalt «the scramble for Africa» er synlig på det afrikanske kartet den dag i dag. Rette streker bestemmer grenser som afrikanerne selv ikke fikk velge. Men beskrivelsen av Afrika som det mørke kontinentet, som europeerne brukte den gangen for 125 år siden og som har vart opp til våre dager, begynner å blekne. Akkurat som India og Kina, opplever flere afrikanske land sterk økonomisk vekst, og Afrika spås en lysere framtid. Det er noe annet som har endret seg på de årene jeg har lært Addis Abeba å kjenne. Byens befolkning øker i takt med utviklingen av infrastrukturen. Flere og flere flytter inn til byen, og mange unge lever ut sine liv og drømmer der. Det viser seg å stemme også statistisk.
Fellesrådet for Afrika gir i disse dager ut årboka Bybevegelser. Urbanisering og urban kultur i Afrika. Boka er en samling artikler, fotografier og tekster som handler om det Afrika som finnes i dag, hvor urbaniseringen skyter fart og mange av byene har en overvekt av unge beboere. En av bidragsyterne, den kenyanske forfatteren Binyavanga Wainaina, skriver i sin artikkel: «Vi ble født etter uavhengigheten. Hvis det finnes en rådende ideologi blant oss, er den ikke åh, skal landene våre noen gang fungere? – den er mer de må fungere fordi vi er der.» Det er mye som fremdeles henger igjen etter «the scramble for Africa». Kolonitida har satt sine markante spor. Mange av landene THE SCRAMBLE FOR AFRICA: For 125 år siden delte USA og flere europeiske land Afrika imellom seg uten hensyn til kulturer, etniske grupper, religioner og tradisjoner. De rette strekene på kartet preger også dagens landegrenser i Afrika. på kontinentet står også overfor andre strukturelle og politiske utfordringer. Men de som bor der, setter sine egne spor. Spesielt hip hop-kulturen har fått blomstre, og når langt med sitt budskap. Fellesrådets bok vektlegger hip hopens virke - midler som de unges talerør. Hip hop-gruppa Wageble i Senegal, soloartisten K’naan i Somalia, Kameleon i Uganda og Azagaia i Mosambik bruker alle musikken sin for å ta opp temaer som angår unge mennesker og deres kamp for rettferdighet. Det kan handle om krig, barnesoldater, dårlig styresett og urettferdighet med skjev fordeling av godene. Wainaina sier det så godt: «Vi ble født etter uavhengigheten. Vi er generasjonen som har lært seg å ikke frykte noe.» Fagbladet 12/2010 < 53
Page 1 and 2: Forsidefoto: Eivind Senneset < SEKS
Page 3 and 4: Privatisering - til det beste for h
Page 5 and 6: Varsler søksmål I slutten av nove
Page 7 and 8: - Må reagere mot skjult vold - Jeg
Page 9 and 10: LOVER PENGER TIL PARISERNE: - I år
Page 11 and 12: koordinere arbeidet, undertegne avt
Page 13 and 14: Fagforbundets utdanningsstipend Fag
Page 15 and 16: - Og da har vi ikke tatt med pensjo
Page 17 and 18: Ny vei Legen fortsatte å følge he
Page 19 and 20: Fagforbundet er LOs største forbun
Page 21 and 22: Fagbladet 12/2010 < 21
Page 23 and 24: KURSOVERSIKT FOR FAGFORBUNDETS SENT
Page 25 and 26: Redigering: Per Flakstad Illustrasj
Page 27 and 28: Leselyst Gutta var i flertall da By
Page 29 and 30: Stor interesse for yrkesutdanning R
Page 31 and 32: LESELYSTNE: Morten Dukefos i Bydrif
Page 33 and 34: for en sikrere by De trives på tak
Page 35 and 36: Foto: Eva Kylland For to år siden
Page 37 and 38: integrasjonsprosjektet (GI) i regi
Page 39 and 40: Anne-Britt Bakkum fikk over 40.000
Page 41 and 42: MEDLEMMER NORGE Buddhisme: 12.252 H
Page 43 and 44: Hanukka er jødenes tempelinnvielse
Page 45 and 46: Hinduisme På hindutempelet Sri Til
Page 47 and 48: den også hatt grupperinger som har
Page 49 and 50: LANG KAMP: Bertha Regine Serigstad
Page 51: Gir kvikksølv yrkesskade? Ja. Sier
Page 55 and 56: «Bare vent, kommer snart.» Jeg el
Page 57 and 58: Foto: Vigdis Braun Pensjonisttur i
Page 59 and 60: ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen
Page 61 and 62: Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige
Page 63 and 64: Fagbladet 12/2010 < 63

FAGBLADET nr. 12 2010 - Raknerudvillaen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?