Duodji - hvem eier kunnskapen og verkene?
Duodji - hvem eier kunnskapen og verkene?
Duodji - hvem eier kunnskapen og verkene?
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Goikkehat, árbedieđut<br />
ávdnasis ja duojis<br />
Geavahan goikketgoarruma ovdamerkan<br />
govahallat makkárat sáhttet leat árbedieđut<br />
muhtun duojis, ja mo dat leat čadnon báikái,<br />
guvlui ja bearrašii. Goikkehiin sáhttá oaidnit<br />
sierra guovlluid, báikkiid ja bearrašiid<br />
duddjonmálliid, hámiid, hervenvugiid ja<br />
geavahanvugiid (gč Eira 2004). Mo geavahit<br />
bohcco gápmasiid goikkehiidda, leat<br />
sápmelaččaid máttut don dolin jo fuomášan.<br />
Mo fidnet buori ávdnasa mii lea heivvolaš<br />
omd. nuvttotgoarrumii, lea joatkašuvvan<br />
doložis gitta dálá áigái. Sápmelaččat leat<br />
máŋggaid čuđiid jagiid ovdánahttán ávnnastančehppodaga,<br />
sihke dan mo fidnet<br />
iešguđetlágan gápmasiid, ja mo daid buoremusat<br />
dikšut. Makkár ávnnas lea iešguđet<br />
áigodagas ja makkár guolga lea, mearrida<br />
ávnnasanu. Dát leat dieđut mat leat<br />
oktasaččat, leaččat dal davvi, nuorta ,<br />
julev dahje máttasápmelaš. Lea vejolaš<br />
lohkat dan oktasaš máhttun nu guhká go<br />
muhtun guđege guovllus máhttá ja guoddá<br />
persovnnalaččat máhtu. Njuovvama sáhttá<br />
geahččat oktasaš njuovvanseremoniijan<br />
njuovvanáigge.<br />
Dasto leat sápmelaččat de iešguđet guovllus<br />
ovdánahttán iežaset vadjanmálliid, goarrunvugiid<br />
ja gámahámiid. Oktasašjurdda juohke<br />
guovllus lea ahte ávnnas bagada mo galgá<br />
vadjat. Máttasápmelaččat vadjet goikketosiid<br />
earaláhkai go omd. davvisápmelaččat. Nu<br />
oaidná ahte máttasápmelašjovkkus lea eará<br />
oktasaš málle go davvisápmelašjovkkus.<br />
Dalle lea oktasaš lávvadiehtu (designadiehtu)<br />
čadnon guvlui. Vadjan ja duddjondáidu<br />
lea dattege juohke duojára dáidu, ja son<br />
maiddái bidjá iežas hámi ja miela bargui.<br />
Muhtun duojár soaitá oaidnán mo su eadni<br />
lea gorron goikkeha, ja veadjá maid de<br />
den måten en tapt kunnskap. De oppsøker et<br />
miljø der <strong>kunnskapen</strong> finnes. På den måten<br />
kan skolemiljøet skape en felles samisk<br />
tradisjon igjen, fordi en vil ta opp samisk<br />
kulturarv. Det kan være en lokal tradisjon<br />
som transformeres til en felles kulturarv på<br />
skolen.<br />
Fra leggskinn til ferdige<br />
skaller<br />
For å synliggjøre hva som kan være tradisjonskunnskap<br />
i en duodji, <strong>og</strong> hvordan<br />
denne <strong>kunnskapen</strong> er knyttet til en plass, et<br />
område <strong>og</strong> en familie, bruker jeg et eksempel<br />
med søm av skaller. I en del av skalleproduksjonen<br />
er enkelte teknikker, mønster <strong>og</strong><br />
bruk knyttet til en felles familiær, lokal <strong>og</strong><br />
allsamisk tradisjon (jfr. Eira 2004). Samer<br />
har ganske tidlig i historien utnyttet reinens<br />
leggskinn til skotøy. Hvordan en skal velge<br />
et passende materiale for skaller, har vært<br />
en kontinuerlig kunnskap blant samer i<br />
hundreder av år, kanskje til <strong>og</strong> med tusen<br />
år. Tilskjæringen av leggskinn slik at en kan<br />
utnytte materialet på best mulig måte, er<br />
utviklet litt etter litt. Forståelsen av at ulike<br />
typer av leggskinn alt etter alder, hårtykkelse<br />
<strong>og</strong> farge kan brukes til forskjellige formål,<br />
er en kunnskap som kan betraktes som en<br />
kroppslig kunnskap, dvs. folk har skaffet<br />
seg erfaring gjennom omgang med rein,<br />
gjennom slakt, behandling av skinn <strong>og</strong> bruk.<br />
Denne <strong>kunnskapen</strong> er en kollektiv kunnskap,<br />
bruken av leggskinn er kjent både i<br />
nord, øst, lule <strong>og</strong> sørsamiske områder. For<br />
at en kunnskap skal være en levende kroppslig<br />
kunnskap, må en eller annen i gruppen<br />
personlig beherske dette. Slakting av rein<br />
<strong>og</strong> bearbeiding av skinnmaterialer kan<br />
betraktes som en felles slakteseremoni.<br />
Deretter har samene i de ulike regioner<br />
utviklet sine egne tilskjæringsmetoder,<br />
sømteknikker <strong>og</strong> form på skaller. En felles<br />
use of a duodji technique. When one then<br />
revives a duodji technique, we often say that<br />
an old traditional technique is used.<br />
In both cases, it is still a knowledge that had<br />
endured for some time and has a past. For<br />
a person to be able to speak of a common<br />
or collective and traditional knowledge,<br />
an individual must master this knowledge<br />
personally. Some duodji techniques are truly<br />
common for the entire Sami population, that<br />
is, are known in all areas of Sápmi. In other<br />
contexts, the collective is still like a local<br />
knowledge or a familiar knowledge. In the<br />
following, I will deal with individual duodji<br />
objects that carry in them familiar, local and<br />
panSami collective knowledge, and what<br />
kinds of problems these can bring with them<br />
when there is talk of protection of creative<br />
work.<br />
Another aspect that I would like to bring up<br />
here is that more and more Samis neither<br />
know about nor have experience from a<br />
common familiar, local or regional duodji<br />
heritage. They perhaps leave home to study<br />
at schools where duodji is taught. They take<br />
back the knowledge that has been lost, and<br />
in that way revitalise a lost knowledge.<br />
They seek out an environment where<br />
the knowledge is found. In that way, the<br />
school environment can create a common<br />
Sami tradition again because Sami cultural<br />
heritage will be introduced in the studies.<br />
A local tradition can be transformed into a<br />
common cultural heritage at the school.<br />
71