morfologiske studier av en farlig spirochet - BIO

BOKS 3. «Genospecies» av B. burgdorferi og beslektede
Borrelia-arter (Etter Steere et al. 2005).
Arter (antall) Forekomst Referanse
Patogene (3)
B. burgdorferi USA og Europa Atlas et al. 1988
B. afzelii Europa og Asia Bacon et al. 2003
B. garinii Europa og Asia Bailasiewicz et al. 1988
Minimalt patogene eller ikke-patogene (8)
B. andersonii USA Baranton et al. 1992
B. bissetti USA Barbour & Garon 1987
B. valaisiana Europa Barbour 1984
B. lusitaniae Europa Barbour et al. 1983
B. japonica Asia Bannwarth 1944
B. tanukii Asia Baranton et al. 2001
B. turdi Asia Baranton et al. 2001
B. sinica Asia Barbour & Hayes 1986
En trent mikroskopør vil måtte
medgi at Borrelia-cyster har betydelige
likheter med såkalte plakk
som fi ns i hjernevev til enkelte
Alzheimer-pasienter. Det hevdes
også at en del plakk viser positiv
Borrelia-reaksjon med fl uorescerende
prober. Men Alzheimers
sykdom forekommer også i
områder der Borrelia-infeksjoner
er lite aktuelle. Utbrudd og forløp
av disse alvorlige nevrologiske
sykdommene har trolig mange og
komplekse årsakssammenhenger,
men at Borrelia i enkelte tilfeller
kan være en utløsende faktor, kan
ikke utelukkes.
Noen mulige feilkilder
De bildene som vi har funnet
publiserte av Borrelia fra blodutstryk,
viser ganske få, spredte
objekter, sjeldent med typisk kor-
ketrekkerform. Borrelia-liknende,
trådformete objekter er påvist
inne i både hvite og røde blodceller,
se Fig. 5. Det krever imidlertid
erfaring og særlig aktsomhet
å skille relevante strukturer fra
det vi kan kalle «optisk støy», og
som ikke har noen tilknytning til
Borrelias livssyklus. Både fargeteknikker
og fenomener knyttet
til lysbrytning, diffraksjon og mer
eller mindre spesifi kk fl uorescens
av DNA-sensitive fargestoffer
kommer inn. Klassisk og avansert
mikroskopi står sentralt i
dette, og ved tolkning av mikroskopbilder
kreves også innsikt i
enkelte basale fysiske- og kjemiske
prinsipper. Mulighetene for
feiltolkninger er store. Det er av
grunnleggende viktighet å kunne
skille biologiske strukturer fra artefakter.
Vi skal kort nevne noen
vanlige feilkilder og fallgruver.
«Nematoder» i blodutstryk
Det er kjent at fl åttbitt kan
overføre både bakterier, virus,
fl agellater og nematoder. Hos
pasienter med CLB vil man derfor
også måtte vurdere muligheten av
multiple infeksjoner. Blodutstryk
kan inneholde mikroskopiske
nematoder (mikrofi larier etc.),
som strukturmessig likner små
jordnematoder slik man fi nner
i vannprøver fra akvarium, små
dammer og tjern, og sølepytter.
Pasienter kan ha blitt smittet i
utlandet, og sjansen øker med utvidet
reisevirksomhet til eksotiske
ferie steder. Men de «nematodeliknende
objektene» man av og til
observerer er som oftest tøyfi bre,
særlig bomulls fi bre fra klesplagg
og støv som faller ned på overfl aten
av utstryket, eller som «smitter»
prøven når blodprøven blir
tatt. Bomullsfi bre er sterkt dobbeltbrytende
og avsløres lett ved
hjelp av polarisert lys. Pussing av
objektglassene med linellapapir
eller linsepapir introduserer ofte
fi bre som lett kan forveksles med
nematoder, spesielt i fl uorescensmikroskop
(se Fig. 5 d-f).
Falske spirocheter
Frittlevende spirocheter har som
nevnt karakteristisk spiral-
eller korketrekkerform og ses lett
i levende eller fi ksert tilstand i
fasekontrast allerede med et 40x
objektiv. Så lenge de er fullt utviklet
og ligger fritt, kan de neppe
forveksles med andre bakterieformer
eller ikke-biologiske strukturer.
Hos Borrelia-bakterien kan
den ytre kappen av og til mangle,
og fremtrer da som ytterst tynne
tråder med ufullstendige bølgemønstre.
Trådene kan variere
svært i lengde. Det er her viktig
å være oppmerksom på at hvite
blodceller lett kan bli revet i stykker
mekanisk under prepareringen,
og cytoplasmafragmenter og
biter av cellekjerner vil kunne
trekkes ut i tynne tråder, som kan
likne spirocheter. Inneholder slike
cellefragmenter også DNA, vil de
kunne gi fl uorescensreaksjon og
minne sterkt om fl uorescerende
Borrelia. Videre vil kontrastfor-
biolog, nr. 2 2009 41