morfologiske studier av en farlig spirochet - BIO

Recommendations

Info

Fig. 1. Flått (Ixodes ricinus) ca. 7 mm stor voksen hunn, overside. medisinske aspekter ved Lymeborreliose (se Hansen 1995, Gray et al. 2002, Piesman & Gern 2004, Goodman et al. 2005, Miklossy 2008, Mik lossy et al. 2008). Borrelia-infeksjoner og Lymeborreliose er et omfattende problemkompleks med mange ubesvarte spørsmål. Ikke minst er det et behov for å belyse noen av problemene ut fra det vi nå vet om Borrelia-bakterien og dens nære slektningers biologi og økologi (Coyle 1997, Barbour & Hayes 1986). Nytt samarbeidsprosjekt Med utgangspunkt i egne undersøkelser av Borrelia-bakterien, sammenholdt med norsk og internasjonal litteratur om Lyme-borreliose, setter vi fornyet fokus på mulig etiologi og sykdomsforløp ved såkalt «kronisk Lyme-borreliose (CLB)» og «post- Lyme-borreliose (PLB)». Omfang og betydning av disse syndromene er omdiskutert og har hatt mange engasjerte aktører (se Hansen 1995, Piesman & Gern 2004, Feder et al. 2007, Aavitsland 2008). Det er blitt hevdet at vedvarende (persistent) Borrelia-infeksjon etter inadekvat antibiotikabehandling i sykdommens initiale fase, ubehandlet sykdom, eller asymptomatisk infeksjon, alle kan representere noe av sannheten bak disse syndromene. Dette har fått liten tilslutning fra medisinsk helsepersonell, som rutinemessig baserer diagnosen på serologi, i første rekke på adekvat immunsvar (antistoffer) på infeksjonen (bakterien) i blod og cerebrospinalvæske. Påvisning av bakterien ved dyrkning er krevende og inngår ikke som rutineundersøkelse ved norske klinikker. Det nye prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for molekylær biovitenskap og Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Våre undersøkelser baserer seg på et variert materiale og erfaringsgrunnlag (Boks 1), og et bredt regime av mikroskopiske metoder og teknikker (Boks 2). Vi har valgt å starte «fra bunnen av» og undersøke holdbarheten i både klassisk og ny viten, uten i utgangspunktet å utelukke noen mulig tolkning eller konklusjon. Vi har lagt vekt på å presisere hva man vet, hva som antas og hva vi som forfattere tillater oss å hypotetisere. Vi skal i denne artikkelen ta for oss enkelte viktige, økologiske aspekter ved bakterier (spirocheter) generelt og Borrelia-bakterien spesielt, med fokus på mulige konsekvenser av nå veldokumenterte fakta om Borrelia-bakteriens skiftende levevis og evne til transformasjon in vitro og in vivo. Dette er forhold vi mener kan ha stor betydning for det kliniske forløpet av Lyme-borreliose, foruten for vurderingen av hva som eventuelt bør inngå av laboratoriediagnostikk og adekvat behandling av sykdommen. Først litt om spirocheter og Borreliabakteriens biologi. Borrelia er en spirochet Spirocheter er en gruppe spiralsnodde, korketrekkerformete bakterier med fl eksible celler som er vanlig utbredt i naturen, hvor de enten kan leve fritt, som biolog, nr. 2 2009 31
kommensaler, eller som parasitter (Barbour & Hayes 1986). De fl este av oss har for eksempel spirocheter i tannhalsen, der de lever som ufarlige kommensaler. Ved dårlig munnhygiene og nedsatt tannstatus, eller i kombinasjon med infeksjoner i munnhulen, kan spirocheter opptre i store mengder og gi sykdom. Termitter (Isoptera), med mer enn 2000 arter globalt, er sosiale insekter som lever i velorganiserte samfunn. Noen termitt-arter har inngått en form for symbiose med encellete fl agellater som også fi ns i termitt-tarmen. Hos lavere termitter er spirocheter en normal komponent av tarmfl oraen, og en enkelt termitt kan huse mange spirochet-arter (se videosekvens: Laane & Yu 2005). Denne mangfoldige fl oraen av mikrorganismer er nødvendig for at termitten skal kunne nyttiggjøre seg vedpartikler fra dødt eller råtnende trevirke som den gnager ut og spiser. I evolusjonen fra primitive prokaryoter (bakterier) til eukaryote celler og organismer har det vært argumentert for at spirocheter eller spirochet-liknende former trolig representerer opphavet til de eukaryote cellenes fl ageller, - og følgelig også centrioler (se Laane & Yu 2000, Margulis 32 biolog, nr. 2 2009 a b c Fig. 2 (a-c). Flått (Ixodes ricinus). (a) ca. 2 mm stor nymfe, (b) utvokst eggleggende hunn i eggleggingsfase, (c) detaljbilde av egg. Det er uklart hvorvidt eggceller kan være Borrelia-infi serte. 1993). Som vi skjønner er kunnskap om spirocheter essensielt for noen av de mest grunnleggende spørsmål i utviklingslæren. Foretrekker hypoksiske forhold Tarm-spirochetene til termittene er relativt følsomme for oksygen; de trives ikke og kan endog dø ved høye oksygenkonsentrasjoner. Best vokser de under lett hypoksiske forhold i termitt-tarmen, men krever ikke anaerobe forhold. Dette er interessant, og forteller oss at kanskje andre nærstående grupper av spirocheter, slik som Borrelia også kan ha preferanse for lave oksygenkonsentrasjoner. Vanligvis har bakterier en enkel livssyklus, hvor nye, vegetative celler oppstår ved tverrdeling. Dette er ikke alltid tilfelle, for det forekommer at bakterier kan ha seksuelle prosesser, og også et slags «kjønn». Større eller mindre mengder DNA kan overføres mellom celler av ulik «parringstype». Dette er blant annet velkjent hos tarmbakterien Eschericia coli og fl ere andre bakterie-arter. Et generelt trekk hos bakterier er at de under ugunstige forhold danner sporer eller cyster, som stort sett er inaktive stadier (eks. tetanusbakterien, miltbrann). Når leveforholdene igjen blir bedre, vil sporen/cysten kunne spire (Costerton 2007). Hos spirocheter og enkelte andre grupper av bakterier er forholdene enda mer kompliserte. Disseksjon av fl ått Reidar Mehl ved Folkehelseinstituttet har omfattende erfaring i isolering av Borrelia fra fl ått. Han har delt sine erfaringer med oss når det gjelder metoder for å påvise bakteriene. Bakteriene fi ns først og fremst i midtre del av fl åttens tarmsystem, sjeldnere i spyttkjertlene, og utdissekeringen følger om lag samme metodikk som ved undersøkelser av tarminnholdet i termitter. Mehl opplyser at 10-50 prosent av all fl ått har Borrelia. Vanligst påtreffes bakterien i middels store nymfer, og det er lettest å påvise dem i fl ått som ikke nylig har sugd blod. Som ledd i våre undersøkelser ble individer av fl ått dissekert under binokularmikroskop, og fl ere inneholdt bakteriecyster i tarmveggen. Deler av tarm epitelet sammen med tarm innhold ble overført til Ringers løsning for Drosophila (se Laane & Lie 2007) i små kulturkamre med
Page 1: Borrelia og Lyme-borreliose - morfo
Page 5 and 6: 34 biolog, nr. 2 2009 a d g j b e h
Page 7 and 8: dekkglass i bunnen. Etter 2-3 timer
Page 9 and 10: ugunstige vekstbetingelser. Det kan
Page 11 and 12: lære former av Borrelia i infi ser
Page 13 and 14: Fig. 7 (a-b). Levende celler utdiss
Page 15 and 16: ner til infeksjons- og utviklingsm

morfologiske studier av en farlig spirochet - BIO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?