Flere jobber lenger med ny AFP - Vestnorsk Grafiske Fagforening

10|11 

desember 

Sliter 

videre 

Flere jobber lenger 

med ny AFP 15 

Grenseløs 

LO-ungdom 38 

Rai-Rai 

på høggeriet 4 

Kabelkongen 54

leder 

2 Magasinet 10|11 

ELINE LØNNÅ | ansvarlig redaktør 

eline@lomedia.no 

Kynisme i Norske Skog 

DENNE HØSTEN har store bedrifter som REC og Hunsfos sagt opp 

mange hundre ansatte, og nå står trolig papirfabrikken Follum på Ringerike 

for tur. Innen denne utgaven av Magasinet når leserne, har styret 

i Norske Skog bestemt om de sier ja til ledelsens ønske om å stenge 

portene – en nedleggelse som har ligget i kortene en god stund. Det 

kan bli en trist jul for 356 ansatte i den tradisjonsrike bedriften. 

At bedrifter legges ned og arbeidsplasser går tapt er alltid tungt for 

dem som rammes. For de ansatte på Follum er ledelsens forslag om 

nedleggelse ekstra bittert, i og med at det nnes en seriøs kjøper som 

vil drive videre. Skogeierne i Viken Skog har lagt inn et bud på 280 millioner 

kroner. Men det er ikke nok for Norske Skog, som vil legge ned 

uansett. Bak ligger en rå, brutal vurdering av markedssituasjonen. Målet 

er å minke volumet produsert papir, for å slippe konkurransen. Samtidig 

akter de å beholde den gunstige kraftkontrakten de har knyttet til 

bedriften. 

Bak ligger en rå, brutal vurdering 

av markedssituasjonen 

LISTEN MED ARGUMENTER mot å stenge Follum er lang. Fabrikken 

produserer helt andre papirprodukter enn de andre norske papirfabrikkene, 

og nedleggelsen vil derfor ikke gjøre det enklere for de to andre 

fabrikkene Norske Skog har igjen i Norge, Skogn og Saugbrugs i 

Halden. For nærmiljøet vil ringvirkningene av nedleggelsen bli stor, og 

Hønefoss-ordføreren ber Norske Skog om å vise samfunnsansvar. Så 

langt kan det virke som det ikke er et ord som nnes i bedriftsledelsens 

vokabular. 

Videre, for skogbruksnæringa er det dårlig nytt å miste leveransene til 

en så viktig fabrikk. Bekymringa er derfor stor for at de ender opp som 

perifere råvareleverandører til utenlandske papirprodusenter. Klarer 

ikke industrien i skogrike Norge å drive videreforedling av en så viktig 

fornybar ressurs som trevirke, tegner det dårlig for framtida. Å konkurrere 

på pris er så å si umulig for norsk industri. Derfor trengs satsing på 

innovasjon, kvalitet og produktivitet. Det gjelder alle bransjer, ikke bare 

den hardt prøvede papirindustrien. 

DE ANSATTE PÅ FOLLUM kjemper for at fornuften skal seire. Både Fellesforbundet 

og LO har gått hardt ut mot ledelsen i Norske Skog. Næringsminister 

Trond Giske sier han ikke har muligheter til å gripe direkte 

inn for å hindre nedleggelse. I stedet appellerer han til Norske Skogs 

samvittighet, og ber om at de selger fabrikken. En siste mulighet er 

statlige omstillingsmidler, til innovasjon – men ikke drift. Det er viktig at 

Giske presses til å ta aktive grep som sørger for at Follum kan leve videre, 

og at de 356 arbeidsplassene ikke ofres av Norske Skogs kynisme. 

innhold 10|11 

4 Brøndbo hogger biler 

10 Ansetter etter audition 

14 Håndbok mot sosial dumping 

16 AFP-tema 

26 Kald asfalt 

36 Forbereder tariffoppgjør 

38 LO i Nicaragua 

faste spalter: 

6 Aktuelt 

13 Fra nettsiden 

23 Norge på 1-2-3 

24 Made in Norway 

28 Fotoreportasjen 

32 Arbeidere i alle land 

37 Tall og Husker du 

44 Innspill 

46 Debatt 

48 Kokker deler oppskrifter 

49 Arne And 

50 Unge røster 

51 Kryssordnøtta 

54 I forbifarten 

magasinett.org: 

Magasinet 

Fagblad for Fellesforbundets medlemmer • 26. årgang 

Postadresse: 

P.b. 231 Sentrum, 

0103 Oslo 

Besøksadresse: 

Møllergata 39, Oslo 

Redaksjonen: 

magasinet@lomedia.no 

Adresseendringer: 

medlemsavd@fellesforbundet.no 

Tlf.: 02306 

Annonssalg: 

arne@aamedia.no 

Mest lest: 

• Oslo Plazas ringevakter 

• En stayer takker for seg 

• Smakfull seier! 

Magasinet er på Facebook. Følg oss og 

få oppdateringer! Vi har også Twitter-konto. 

Layout og 

produksjon: 

LO Media 

Trykk: Aktietrykkeriet 

Trykkdato: 

5. desember 2011 

Opplag: 147.908 

Neste utgave trykkes: 

23. januar 2012

8 

Vi som driver 

med kalkun, er 

litt omsorgsarbeidere 

Øystein Mysen 

GOBLE GOBLE: Kalkunbonde Øystein Mysen sørger for at det blir kalkun til jul! 

BRATT LÆREKURVE: 

Lærling Johannes Paulsen 

får gjøre alt selv! 

Foto: Håvard Sæbø 

10 

TALENTJAKT: Petter Stordalen har 

arrangert talentjakt til sitt nye kongresshotell 

i Trondheim. 

Med 900000 medlemmer 

må vi tenke på det meste 

LOfavør har forsikringer som gir deg bedre dekning. Sjekk dine fordeler på lofavør.no, 

ring medlemstelefonen på 815 32 600 eller send SKADE til 26026 for mer informasjon. 

Foto: Erlend Angelo 

LOfavør 225x220.indd 2 21.11.11 12.41 

Jens-P. & Pål for Supertanker 

10|11 

desember 

Sliter 

videre 

– Flere jobber lenger 

med ny AFP 

15 

Rai-Rai 

på høggeriet 4 

Grenseløs 

LO-ungdom 38 

Kabelkongen 54 

AFP: Flere fortsetter i jobb 

med ny pensjonsordning. 


28 

15 

Magasinet 10|11 3

Bilopphuggeri 

• Jobber på konsesjon fra staten 

• Miljøsanerer bilene før de 

presses sammen 

• Selger metaller, stål og katalysatoren 

på rene (gamle) vrak 

• Selger også brukte bildeler fra 

bilene som ikke er for gamle/ 

ødelagte 

Derfor må 

bilparken forynges 

• Snittalderen på bilene som 

kjøres i dag er 10,5 år 

• Snittalderen på bilene som 

vrakes er 18,4 år 

• Nye biler er mer miljøvennlige 

• Nye biler har bedre karosserisikkerhet 

• Nye biler har bedre teknologi 

og er derfor tryggere/lettere 

å kjøre 

• Flere politikere har foreslått 

kraftig økninger i vrakpanten 

• Til neste år blir den justert 

opp med 500 kroner til 2.000 

kroner – den første oppjusteringen 

på 14 år 

Her bli’ det bil! 

Glem Rompa mi, Rai-Rai og 

Vinsjan på kaia. Det er slitne 

biler med livlige deler Bjarne 

Brøndbo er mest opptatt av. 

Tekst og foto: Erlend Angelo 

erlend@lomedia.no 

– Vrakpanten? Tja. Vi er jo ikke så 

opptatt av vrakpanten her, sånn egentlig 

da. Du vet, det blir som å kjøpe seg 

ei fl aske brus for panten sin del. Det er 

jo brusen vi er opptatt av! 

Bjarne Brøndbo er tilbake bak rattet 

hos familieselskapet Namdal Bilhopphuggeri, 

i senere tid også kjent 

som Bil1Din Namsos. I den anledning 


tenkte vi å slå av en prat om blant annet 

vrakpanten, som fi kk en etterlengtet 

økning i neste års statsbudsjett. 

Men samtalene med D.D.E-vokalisten 

er ikke alltid like lette å styre. 

Gjenbruk 

For det er bildeler, ikke pant, som for 

alvor får i gang snakketøyet til den 

eldste av Brøndbo-brødrene. 

– Det er jo bildelene vi livnærer oss 

av her. Vrakingen av bilene gir en stødig 

inntekt, vi selger jo metall, stål 

og katalysatorene uansett, men det er 

ikke nok i seg selv. Gode bildeler, som 

fortsatt har mange år igjen i seg, er vi 

mest opptatt av, forteller Bjarne. 

– Målet er jo at delene skal bli brukt 

så lenge de kan. I dag er det mange 

bildeler som bare blir liggende om en 

bil blir ødelagt. For få bilverksteder 

er opptatt av gjenbruk og å tilby kunden 

et billigere alternativ. Vi lever jo 

i et samfunn hvor alt skal være nytt, 

fortsetter Brøndbo. 

Trønderrock-kollega Åge Aleksandersen 

synger at det er langt igjen til 

Royal Albert Hall. På samme måte 

kunne man sagt at det er langt fra 

et fartsfylt musikkliv og et noe mer 

traust dagligliv på bilopphøggeriet. 

Men for Bjarne har dobbeltrollen 

vært naturlig, all den tid pappa Arne 

var den som startet opp bilvrakinga.

– Jeg har hele tida vært involvert 

her, og vokste jo opp her. De siste årene 

har jeg ikke hatt noen formell stilling, 

men nå er jeg tilbake som daglig 

leder, forteller Bjarne. 

Legger sjela i det 

Han har egentlig ikke tid til oss, for 

det er mye å sette seg inn i etter mange 

år som aktiv tilskuer. Et nytt datasystem 

var blant de store utfordringene 

de første dagene. 

Men vi får da en omvisning på plassen. 

Bilvrakene står stablet. Fra dem 

er alle brukbare bildeler tatt ut, avfotografert 

og merket. Hvis ikke, blir 

det leven. 

p STORTRIVES: Ola Marius Elstad er en av 

tre fellesforbundere hos Namdal Bilopphuggeri. 

Unggutten stortrives med å demontere 

bilvrakene som strømmer inn. 

t ENTUSIAST: Bjarne Brøndbo er musikkartist 

på kveldstid og bildel-entusiast på dagtid. 

– Vi har et lager på 40.000 deler. Det 

blir fort kaos om vi ikke er nøye, sier 

Bjarne, mens han selv tar fram tusjen 

og skriver ned et nummer på en 

bil som står ute i høstregnet. Sjefen 

brummer litt misfornøyd. 

… vrakpanten, da? 

Men tilbake til vrakpanten. Den ble 

for første gang siden 1998 justert opp 

i det kommende statsbudsjettet; nå 

får du 2.000 kroner, opp fra 1.500, for 

vraket ditt. 

– Det var jaggu på tide. Men det 

spørs om det er nok, mener bilopphøggeren 

fra Overhalla. 

En nasjonal kampanje nylig medførte 

over 100 innleverte vrak til 

Namdal Bilopphuggeri – langt over 

normalen på mellom 10-20 i løpet 

av en uke. Nasjonalt kom det opp til 

10.000 ekstra vrak som følge av kampanjen. 

– Vi kan jo ikke holde på sånn til 

evig tid. Disse skippertakene er lite 

miljøvennlige, for vi rekker ikke å 

gjøre en grundig nok jobb på bilene. 

Da blir det bare vraking og å sende 

fra seg stålet videre, forklarer Brøndbo. 

Se der. Så fi kk vi lurt inn litt vrakpant-snakk 

likevel … 

– Fornøyd med 

det vi oppnådde 

Høstens landsmøte 

ble i praksis slutten på 

bilpolitisk utvalg i Fellesforbundet. 

Leder av 

utvalget, Lars-Erik Lilleødegård, 

er fornøyd 

med det de oppnådde i 

løpet av reårsperioden. 

– Vi har fått gjennomslag for mange 

av våre tanker rundt avgiftspolitikken 

her til lands, og vi har jo endelig 

fått en økning i vrakpanten, sier Lilleødegård. 

Fra nå av vil bilpolitikk ligge under 

tariff/bransjerådet for bil, som vil 

være aktivt fra 1. juni neste år. 

– Vrakpanten må 

opp til minst 5.000 

Norges Automobil-Forbund 

(NAF) har lenge 

vært tydelig på at vrakpanten 

er altfor lav her 

til lands. De mener økningen 

til 2.000 kroner 

er positiv, men at det må sterkere lut 

til på sikt. 

– Vrakpanten må varig opp til 

minst 5.000 kroner for at vi skal få 

virkning på sikt. Vi må få ned alderen 

på norsk bilpark, helst ned til 7-8 år, 

for å få de mest farlige og forurensende 

bilene bort fra veiene, mener 

Stig Skjøstad, adm. dir. i NAF. 

Magasinet 10|11 5

aktuelt 

A-pressen har strippet Hardanger 

Folkeblad. Snart sitter vi bare 

igjen med et sentralbord. Eller kanskje 

de som ringer til avisa, kommer 

til en inder som snakker svensk. 

Helge Tverdal, de ansattes representant 

i styret for Hardanger Folkeblad 

Norsk gran til jul? 

}} I årevis har danske juletreplantasjer 

sendt store mengder 

gran til Norge. Men nå tar norske 

trær innpå danske. Juletrebonde 

Lars Lauritsen i Bærum antar at 

40 prosent av nordmenns juletrær 

er norske. 

Raser etter ja til direktivet 

Stortingsgruppa i 

Arbeiderpartiet vekket 

harme ved å gå mot 

fagbevegelsen og si ja 

til EUs vikarbyrådirektiv. 

Tekst: Eline Lønnå 


Erlend Angelo 


– Mange angrer på stemmegivingen 

ved siste stortingsvalg. 

Det var kommentaren fra 

leder for avdeling 25 og forbundsstyremedlem 

Eldar 

Myhre, etter at Arbeiderpartiets 

stortingsgruppe sa 

ja til å innføre EUs vikardirektiv 

i Norge. Han er langt 

fra alene om å reagere, og 

temperaturen var høy da 

beslutningen ble kjent. 

«F*** altså! Som jeg har 

skrevet fl ere plasser: Denne 

dagen vil gå inn i historia 

som den dagen hvor 

den ene delen av arbeiderbevegelsen 

spytta på den 

andre! :(» skriver Ann Helen 

Bergan Amundsen på 

Facebook. 

Politisk streik 

Eldar Myhre mener at Fellesforbundet 

nå må være 

tydelige på sitt krav om 

veto, og lufter tanken om 

politisk streik. 

Fellesforbundets nestleder 

Anders Skattkjær beklager 

at Ap ikke har lyttet 


SINT: Ann Helen Bergan Amundsen 

til rådet fra fagbevegelsen. 

– Vi er usikre og urolige 

for hvilke begrensinger vi 

både kan beholde og innføre 

dersom vi sier ja til 

direktivet, derfor anbefalte 

landsmøtet veto, sier Skattkjær. 

Likebehandling 

Vikarbyrådirektivet har det 

siste året har møtt stadig 

sterkere motstand i fagbevegelsen. 

Fellesforbundet, 

Fagforbundet, Handel og 

Kontor og El&It krever alle 

veto mot at det innføres. 

Følg med på magasinett.org 

for å holde deg oppdatert 

om direktivet. 

IGNORERT: Flertallet i Aps stortingsgruppe valgte å ikke ta hensyn til 

kravet fra Fellesforbundets landsmøte om et veto mot vikarbyrådirektivet. 

Nå skal en pakke med tiltak 

knyttet til direktivet ut 

på høring, blant annet med 

spørsmål om solidaransvar 

og innsynsrett for tillitsvalgte. 

Anette Trettebergstuen 

legger overfor ANB 

vekt på direktivets krav om 

likebehandling mellom fast 

ansatte og innleide, og mener 

at direktivet vil føre til 

en mer seriøs bemanningsbransje. 

Vet bedre 

– Jeg inviterer Anette Trettebergstuen 

over hit til Stavanger, 

så hun kan vise oss 

hvordan vi skal ordne opp 

mot sosial dumping. Det er 

jo tydelig at stortingsgruppa 

til Ap mener å vite dette 

bedre enn oss tillitsvalgte 

som jobber med det til daglig. 

Så kan de vennligst vise 

oss sine løsninger, sier Eldar 

Myhre. 

Saken er ikke ferdigbehandlet 

i regjeringen, der 

både SV og Sp har gått imot 

innføringen av direktivet. 

Snakk tydeligere, Fellesforbundet! 

Reaksjonene var mange etter 

Arbeiderpartiets stortingsgruppe 

sa ja til vikarbyrådirektivet. 

Men den 

mildeste har kanskje kommet 

fra Fellesforbundets 

ledelse, som sendte ut en 

pressemelding hvor de beklaget 

Arbeiderpartiets avgjørelse. 

– Vi vil ha kraftigere lut! 

Ap går helt i mot fagbevegelsen 

her, og da må Fellesforbundet 

og fagbevegelsen 

faktisk gi uttrykk for ak- 

kurat det. Det virker som 

at vår øverste valgte ledelse 

er livredde for å snakke Ap 

i mot, mener Rolf Geir Hillestad. 

Han er leder for avdeling 

7 og forbundsstyremedlem. 

– Vår egen forbundsleder 

har ikke vært på banen i 

det siste. Vi krever at Arve 

& co må ut og si et klart nei 

til direktivet – akkurat som 

vi vedtok med klar tale på 

landsmøtet.

Inkludering i særklasse Lav lønn, mindre medisin 

}} I slutten av november åpnet et nytt 

og spesielt hotell i Oslo, PS: Hotell. Flesteparten 

av de ansatte, ca. 50 personer, 

er på arbeidstrening med lønn fra Nav. 

Hotellet er en ny avdeling i arbeidsmarkedsbedriften 

ITAS AMB, som eies av 

Oslo kommune, Norsk Folkehjelp og Industri 

Lambertseter. 

Nye pionerer 

Anne Marie Pettersen, Fellesforbundet 

avdeling 103 

Ringsaker og Øyvind Silåmo, 

Fellesforbundet 143 

Helgeland, er begge tildelt 

Pioneren for mangeårig 

faglig og politisk engasjement. 

Øyvind Silåmo kommer 

fra Rana-miljøet. Han jobbet 

i Rana Gruber som var 

en del av Jernverket. I man- 

Vi er LOfavørs forsikringsselskap. 

Hva betyr det for deg? 

Først og fremst kan du være sikker på å få forsikringer 

med gode vilkår. Du kan kan også føle deg trygg på å få 

rask og god behandling hvis uhellet uhellet er ute, for 

SpareBank1 Forsikring har Norges mest 

fornøyde kunder etter skade. 

• Bedre dekning på forsikringene 

• Ta kontakt, vi beregner hva det koster 

og hjelper deg å bytte. 

ge år var han LOs distriktssekretær 

i Nordland. Senere 

har han vært leder for 

LOs Nordområdeprosjekt 

og medlem av Regjeringens 

Nordområdeutvalg. 

Anne Marie Pettersen 

jobbet i sysalen på Ajak i 

Brumunddal, og ble hovedkasserer 

i Bekledningsarbeiderforbundet 

i 1986. 

Hun var forbundssekretær 

Les mer om forsikringer og hent dine fordeler på lofavor.no 

Medlemstelefon: 81532600 eller SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til 26250 

}} Når folk har det knapt økonomisk, er medisiner 

utskrevet av lege noe av det de sparer på. Det er 

det danske fagbladet 3F som skriver at forbruket av 

reseptpliktig medisin synker med lavere inntekt, og 

øker tilsvarende med høyere lønn. 

– Noe å tenke på for politikere, for eksempel i vurderingen 

av pensjonene, sier forskeren bak undersøkelsen. 

PIONER: Anne Marie Pettersen 

med ansvar for tekobransjen 

fram til landsmøtet, og 

lenge den eneste kvinnen i 

forbundets ledelse. Pettersen 

gikk av med pensjon 

PIONER: Øyvind Silåmo 

fra Fellesforbundet 1. november. 

Les intervjuet med 

henne på magasinett.org 

RB 

Magasinet 10|11 7

aktuelt 

Hvilken kvinne ønsker 

seg egentlig en mann som tar 

pappaperm? 

Jan Haudemann-Andersen, investor 

Snekker på rekordtid 

Et lærlingteam hos 

Skanska bygger fi remannsbolig 

helt alene. 

Tekst: Randi Bergan 


– Dette er bare så utrolig 

bra. Blir det ikke snekkere 

av disse gutta her, vet jeg 

ikke hva som skal til! 

Olav-Inge Beisland, 

hovedtillitsvalgt i Skanska 

Dk Arendal, er stråler 

om kapp med høstsola. Det 

samme gjør prosjektleder 

i boligavdelingen, Hans 

Kristian Sonesen. I Østensbulia, 

et stort nytt boligfelt 

i utkanten av Arendal, har 

Skanska et lærlingprosjekt 

utenom det vanlige: Fire 

lærlinger på ulike trinn 

bygger hus alene. 

Greia er at disse lærlingene 

gjør alt arbeidet selv 

helt fra start, i stedenfor å 

fungere som håndtlangere, 

Garantilønn er best 

}} Arbeidstakere i bemanningsbransjen 

med garantilønn 

er mer fornøyd enn 

dem uten. Det viser en undersøkelse 

tre norske forskere 

har gjort blant 2668 

arbeidstakere i bemanningsbyråer. 

Arne L. Kalleberg (University 

of North Carolina), 


slik ferske lærlinger ofte 

gjør. Instruktøren er en erfaren 

tømrer som trenger 

tilpasset jobb på grunn av 

muskelskade. 

– Dette gir maksimal læring, 

og det på kort tid. De 

blir veldig fort selvstendige 

når arbeidet er lagt opp 

slik, sier Beisland. Og bygging 

av eneboliger gir mer 

allsidig læring enn leiligheter. 

– Lærlingene er med på 

alle deler av byggeprosessen, 

fra planlegging og 

fram til ferdig hus. Det blir 

også mer motiverende for 

dem å jobbe på den måten, 

mener Sonesen. 

Distriktskontoret i Arendal 

har i alt 19 lærlinger 

og skal prøve å få til fl ere 

slike team. Bedriften samarbeider 

med yrkesskolen, 

rekrutterer og lærer opp en 

ny generasjonen fagarbeidere 

på løpende bånd. 

Karen Olsen (Norges Handelshøyskole) 

og Torstein 

Nesheim (Samfunns- og 

næringslivsforskning - 

SNF) står bak undersøkelsen, 

som er referert i Ukeavisen 

Ledelse. 

18 prosent av de undersøkte 

har fast ansettelse og 

garantilønn. De gir uttrykk 

Fire mill. i laksebot 

}} Oppdrettsselskapet Salmar er ilagt en 

bot på 4 millioner kroner etter en stor lakserømming 

i februar. 175.000 laks klarte å 

rømme fra selskapets anlegg på Hitra i Sør- 

Trøndelag. Uhellet skjedde i forbindelse 

med avlusing. Noen av de ansatte hadde 34 timers arbeidsdag. Et tau ble 

tredd feil, slik at nota revnet da sken ble tilbakeført fra avlusningsbadet, 

og nota ble ikke sjekket, sier statsadvokaten. 

STOLTE LÆRLINGER: Fra v. Frode Sagemoen, Johannes Paulsen, 

Christopher Nilsen, og Ole Kristian Evensen lærer fort ved å gjøre hele 

jobben selv. 

for bedre jobbkvalitet enn 

dem som er midlertidig ansatt 

uten garantilønn. De 

med garantilønn føler også 

de får bedre oppfølging av 

både bemanningsbedriften 

og bedriften de er utleid 

til, sammenlignet med dem 

uten garantilønn. 

HH

Hvitt nettsted Hever aldersgrensen 

}} Alliansen «Samarbeid 

mot svart økonomi», hvor 

blant andre LO er med, 

har lansert kampanjen og 

nettstedet handlehvitt.no. 

Målet er å gjøre det enklere 

for Ola og Kari å handle 

hvitt. 

}}Aldersgrensen på 67 år er saga blott i Skanska. 

Kombinasjonen erfaring, samt et økende 

behov for arbeidskraft i årene som kommer, 

gjør at de eldste nå får fortsette til de er 70 år. 

– I et marked som ikke har tilstrekkelig tilgang på den 

kompetansen næringen trenger, er det viktig å beholde 

våre erfarne hoder og hender lengst mulig, sier 

administrerende direktør i Skanska, Petter Eiken. 

Follum foran stupet 

Næringsminsteren vil 

at Norske Skog selger 

Follum-fabrikken til 

Viken Skog. Staten kan 

bidra med penger til 

omstilling. 

Tekst: Randi Bergan 

randi@lomedia.no 

Norske Skog vil kvitte seg 

med den minste av de tre 

papirfabrikkene i Norge: 

Follum. 356 arbeidsplasser 

ryker om fabrikken blir 

nedlagt. Styre og bedriftsforsamling 

skal ta stilling 

7. og 8. desember. Viken 

Skog har budt 280 millioner 

for fabrikken, men Norske 

Skog er ikke interessert i 

budet fra skogeierne. 

Ifølge konserndirektør 

Sven Ombudstvedt vil det 

skape trøbbel for fabrikkene 

på Skogn og i Halden 

om Follum får en ny eier 

som vil drive papirproduksjonen 

videre. Han 

mener det må komme mindre 

papir ut på markedet. 

– Vi har tapt milliarder, og 

kan ikke tillate oss å tape 

mer penger. Hvis vi ikke 

handler nå, settes hele konsernet 

og alle arbeidsplassene 

i fare, sier han i børsmeldingen. 

Nedleggelse av Follum 

vil gå utover langt fl ere enn 

de 356 ansatte som står i 

fare for å miste jobben, sier 

ordfører i Ringerike, Kjell 

B. Hansen. 

– Norske Skog har tjent 

mye på Follum og skylder 

lokalsamfunnet å forhandle 

videre med kjøperen for å 

komme fram til en realistisk 

pris, for å bevare arbeidsplassene, 

mener næringsminister 

Trond Giske. 

– Vis samfunnsansvar 

– Nå må Norske Skog vise 

samfunnsansvar. Et salg 

ville tilføre selskapet sårt 

tiltrengt kapital og redde 

arbeidsplasser, sier LO-leder 

Roar Flåthen til NRK. 

Hans-Christian Gabrielsen 

i Fellesforbundet mener 

argumentet til Norske 

Skog ikke holder. 

Norske Skog har omstilt 

fabrikkene i Norge slik at 

de i minst mulig grad konkurrerer 

hverandre. På 

Follum er standard avispapir 

faset ut. Fabrikken på 

Skogn har hatt all avispapirproduksjon 

siden 2008. 

Eierskifte på Kongsberg 

Volvo Aero Norge på Kongsberg, 

med 520 ansatte, får trolig ny eier. 

Volvo vil ikke lenger lage deler til 

ymotorer, og skal isteden rendyrke 

sin kjernevirksomhet: lastebiler, 

busser og anleggsmaskiner. 

Volvo Aero ble eneeier tidligere i år 

da den amerikanske yfabrikken 

USIKKER FRAMTID: Norske Skog vil legge ned Follum-fabrikken innen 

fi re måneder. Foto: Håvard Sæbø 

Pratt & Whitney solgte sin aksjepost. 

Men salgsplanene skremmer ikke. 

Nye eiere vil være ute etter bedriftens 

kompetanse og langsiktige kontrakter, 

sier administrerende direktør 

Odd Tore Kurverud til Laagendalsposten. 

I vår ble avtalen om leveranser 

til F-35-jager yene utvidet. 

Magasinet 10|11 9

SPENTE: Det var mange spente og nervøse mennesker som deltok i talentjakten. På to minutter 

skulle de overbevise juryen at de var verdig en stilling på hotellet som åpner 27. april. 

«ALLE 

SKAL MED» 

Petter Stordalen bruker talentjakt 

og audition for å ansette 

80 personer til sitt nye hotell i 

Trondheim. Fellesforbundet lar 

seg ikke begeistre. Mildt sagt. 



– Dette er så fantastisk! Dere er lyset, 

dere er fremtidens stjerner! Jeg er så 

gira! 

Ja, det var ingen tvil om at Petter 

Stordalen var over seg av begeistring 

under den såkalte «Talentjakten» i 

Trondheim. 


Stordalen pekte, sprellet, ropte og 

hvisket for å få fram sitt budskap fra 

Byscenen. I gamle Trondhjems Arbeiderforenings 

storstue hadde rundt 

400 møtt opp for å kjempe om 80 stillinger 

på Stordalens nye storhotell. 

– Alle skal med, alle har en mulighet, 

alle må starte et sted, ikke gi opp, 

kan Stordalens forestilling kort oppsummeres. 

Kritisk fagforening 

Et fi nt budskap, absolutt, mener Fellesforbundets 

avdeling 250, som organiserer 

arbeidstakerne innenfor 

hotell, restaurant og reiseliv i Sør- 

Trøndelag. 

FORNØYD: Petter Stordalen gliste bredt under Clarion Hotels 

Men avdelingen er langt fra enig i 

rekrutteringsmetoden som Stordalen 

og Clarion har benyttet for å fi nne 

sine ansatte. 

– Dette sender et helt feil signal ut 

til bransjen. Dette forteller bare at 

fagbrev og fagutdanning er unødvendig, 

så lenge du har et bredt smil og 

god ustråling, mener avdelingsleder 

Enrique Mora. 

Mora, opprinnelig fra Costa Rica, er 

selv fagutdannet resepsjonist med 14 

års fartstid i bransjen. 

– Her sier man tydelig at personlighet 

er viktigere enn CV. Med andre 

ord kommer kunnskap i andre rekke. 

Slik er det ikke i andre yrker. Man

Status og interesse for 

hotellbransjen og fagene 

må opp – det får vi til med 

talentjakten 

Petter Stordalen 

talentjakt i Trondheim. 400 søkte på de 80 stillingene på det nye kongresshotellet, og nesten alle valgte å vise seg frem på audition. 

velger ikke rørlegger ut fra bredden 

på smilet, du velger fagfolk og kunnskap, 

sier Mora til Magasinet. 

Stimulerer til fagopplæring 

Tidligere i år uttalte Stordalen at 

«kokker er de nye rockestjernene», og 

snakket varmt om viktigheten av fagbrev. 

Med talentjakten går han mot 

sine egne ord, mener Fellesforbundet 

i trønderhovedstaden. 

Det er Stordalen helt uenig i. 

– Denne rekrutteringsmetoden undergraver 

ingenting; tvert i mot, den 

stimulerer. Jeg mener oppriktig at 

dette opplegget får fl ere inn i faget, at 

fl ere blir interessert i bransjen og at 

fl ere blir interessert i å ta fagbrev. 

– Status og interesse for hotellbransjen 

og yrkene må opp – det får vi til 

med talentjakten. Her er det fullt program 

en hel dag, mye spenning med 

store muligheter. Til dem som ikke 

får jobb er det mye inspirasjon og læring 

å hente, og det vil øke interessen 

for bransjen og fagene, sier Stordalen 

til Magasinet for fagorganiserte. 

Alle skal med 

Mannen som er kjent som Norges hotellkonge, 

vil aller helst snakke om 

hvordan talentjakten åpner dørene for 

alle – ikke bare dem med god CV og et 

fagbrev i bånn. 

Talentjakten: 

• Clarion arrangerte, etter modell fra 

Sverige, en talentjakt med auditioner 

for å rekruttere 80 personer til 

stillinger i nye Clarion Hotel Congress 

Trondheim. 

• Omtrent 400 søkte på stillingene, 

hvorav 35 nøyde seg med å levere 

CV/skriftlig søknad. 

• Veien videre for «de største talentene» 

er workshop og dybdeintervju 

med referansesjekk. 

• Det nye hotellet ligger på kaia ved 

Rockheim og Pirbadet. Det skal stå 

ferdig 27. april. 

• Blir blant Skandinavias største 

konferansehotell 

• Med sin gullaktige kuppel, 400 rom 

og mange konferanse- og møtelokaler 

mener kjedeeier Petter Stordalen 

at Nidarosdomen har fått en 

konkurrent i trønderhovedstaden. 

– Her skal alle få muligheten, selv 

om man kanskje ikke har «riktig» etternavn, 

selv om man kanskje ikke 

har den beste CV-en. Alle skal med, 

understreker Stordalen. 

– I tillegg kjører vi tre busser fra 

Sverige hit; to fra Östersund, én helt 

fra Göteborg. Vi vet jo alle hvordan 

jobbmulighetene i Sverige er, og det 

er hyggelig å kunne hjelpe dem. 

– Så dere er ikke på jakt etter vakre, 

blonde, unge svensker? 

– Nei. Kulturen i hotellene våre er 

det eneste konkurrentene ikke kan kopiere. 

Vi leter etter personer med det 

lille ekstra, som er glad i mennesker, 

som kan skape en bra kultur og den 

Magasinet 10|11 11

Man velger ikke rørlegger 

ut fra bredden på smilet, 

du velger fagfolk og kunnskap 

Enrique Mora 

beste opplevelsen for kunden. Dette 

er talent, og da spiller alder, nasjonalitet 

eller kjønn ingen rolle. 

Svekker bransjen 

Hotellbransjen er preget av stor 

gjennomstrømming av arbeidskraft. 

Trondheimsavdelingen mener talentjakten 

bidrar til å befeste dette bransjefenomenet. 

– Vi er kommet inn i en ond sirkel, 

hvor hoteller prioriterer billig arbeidskraft, 

noe som går utover fagutdanninga, 

noe som igjen senker 

kvaliteten på bransjen, mener Mora i 

Fellesforbundet. 

– Stordalen kunne valgt å sette standarden, 

virkelig verdsatt fagbrev og 

fagkunnskap og faktisk etterspurt det 

i stillingsannonsene. Istedenfor velger 

han det motsatte. 

En erfaring rikere 

Nicolai Vaage så ut til å sjarmere 

juryen i senk som aller 

førstemann inn på audition. 

– Det var gøy, egentlig. Jeg glemte 

alt jeg skulle si og tok det mest på 

sparket, sier Nicolai like etter at hans 

to minutter lange audition er over. 

UNDER LUPEN: Nicolai Vaage fikk skryt fra juryen etter sin auditon. 


SKUFFET: Enrique Mora, resepsjonist i Stordalen-hotellet Quality Hotel Augustin og leder i Fellesforbundets 

avdeling 250 i Trondheim, mener Petter Stordalen svekker både bransjen og hotellfagene 

med sin såkalte talentjakt. 

Med seg på slep, i tillegg til Magasinet, 

fikk han også NRK. Det ble litt 

stress. 

– Det var noe annet enn jeg hadde 

planlagt, men det gikk da fint uansett, 

sier unggutten, som gikk mekanikerlinja 

på videregående skole, men som 

nå tar fag for å få studiekompetanse. 

Studenten har tidligere jobbet som 

servitør og er medlem i Fellesforbundet. 

Under talentjakten søkte han jobb 

som resepsjonist. Og som utadvendt 

og hardtarbeidende ungdom er det 

kanskje Stordalens drømmearbeidstaker 

vi snakker med? 

– Tja, jeg vet nå ikke det. Juryen sa 

det var bra, men det sier de sikkert til 

alle. Personlig synes jeg dette var en 

ok erfaring, jeg liker nye opplevelser. 

Det var jo utrolig mange mennesker 

her. Tre busslass fra Sverige forteller 

mye om hvordan situasjonen er der. 

– Men jeg er absolutt med på at dette 

ikke er sunt for fagene og bransjen 

i det lange løp. Jeg hadde nok ikke likt 

dette så godt om jeg selv hadde hatt 

fagbrev som resepsjonist. 

Nicolai gikk for øvrig videre til 

neste runde i Talentjakten, som er en 

workshop/gruppearbeid. 

Jeg hadde nok ikke likt 

dette så godt om jeg 

selv hadde hatt fagbrev som 

resepsjonist 

Nicolai Vaage

magasinett.org 

FRA NETTAVISEN VÅR: 

Flere saker på 

www.magasinett.org 

Glassfagsutdanningen kan forsvinne 

MED BARE FEM ELEVER til skolestart i januar er usikkerheten stor ved Glassfagsenteret 

Tinius. 30.11.2011 

Raser etter hotellovervåkning 

UNGE FELLESFORBUNDERE oppfordrer til boikott av Horten-hotell etter avsløringer 

om overvåkning i stor skala. 09.11.2011 

– Dårlig integrering gir dårlig produksjon 

ARVE BAKKE i Fellesforbundet frykter at manglende integrering på arbeidsplassene 

på sikt kan bryte ned den norske modellen. 17.11.2011 



Arkivfoto: Sissel M. Rasmussen 

SMAKFULL SEIER! 

}} De har god grunn til å juble, de islandske 

og polske rørleggerne. Det er 

ikke hver dag man opplever lønnshopp 

på over 100 kroner timen! 

– Nå er vi alle strålende fornøyd. Kontraktene 

vi hadde var for dårlige, og vi 

må bare takke advokatene og Fellesforbundet, 

skryter Haukur Már Ingvarsson. 

Islendingen er blant de 18 islendingene 

og fem polakkene som jobber med 

sprinklersystemet ute på Akers nye prestisjebygg 

på Fornebu. Det har han gjort 

siden 26. april, med fi re uker på jobb, 

og en friuke hjemme på Island som turnus. 

Tidligere hadde han 85 kroner i timen. 

Nå har han hoppet opp til 220 – et 

lønnshopp på 135 kroner i timen. 

08.11.2011 

SLUTT PÅ TRYKK I HF 

}} Fredag ble det vedtatt å legge ned 

trykkeriet til Hardanger Folkeblad. Åtte 

ansatte mister jobben når trykkingen 

fl yttes til Sunnhordland på Stord. 

Klubbleder Svein Olav Nesheim mener 

eierne i A-pressen utøver en grådighetskultur 

som går ut over lokalavisene: 

– Trykkeriet går med overskudd, så vi 

forstår ikke hvorfor vi blir nedlagt. Dette 

vitner om kortsiktig tenking, og bryter 

med tanken om at lokalavisene skal 

være ryggraden i A-pressen, sier han til 

Magasinet for fagorganiserte. 

De siste årene har konsernledelsen 

forsøkt å legge ned trykkeriet tre ganger. 

25.11.2011 


Foto: Faksimile 

Magasinet 10|11 13

Fyller verktøykassa 

– det nytter ikke å moralisere 

over utenlandske arbeidere 

som utsettes for sosial dumping, 

man må gi dem muligheter 

til å gjøre noe med det, sier 

nyslått forfatter Kjell Skjærvø. 

Tekst: Jan-Erik Østlie 

jan.erik.ostlie@lomedia.no 



For om lag to år siden spurte Gyldendal 

Arbeidsliv Kjell Skjærvø om han 

ikke kunne skrive ei bok om sosial 

dumping. Siden ombudet i Oslo Bygningsarbeiderforening 

ved årsskiftet 

gikk ned til fi re dagers arbeidsuke, 

var tida kommet til å gjøre noe med 

prosjektet. Resultatet er håndboka 

«Sosial dumping fra A til Y», skrevet 

for tillitsvalgte på klubb- og foreningsnivå. 

Komplisert tema 

Boka er ikke på mer enn 136 sider, 

men er likevel tettpakket av informasjon. 

151 oppslagsord er med. Så kan 

vi lure på om de tillitsvalgte følger 

for dårlig med, siden ei sånn bok var 

nødvendig. Skjærvø mener ikke nødvendigvis 

det, men erkjenner nok at 

tillitsvalgte kan for lite. 

– Sosial dumping er komplisert, det 

skal mye til å ha full oversikt. Jeg har 

bare forsøkt å gjøre dette tilgjengelig 

for fagforeningsfolk på deres eget 

stammespråk, sier Skjærvø. 

Bemanningsbransjen 

«Utvidelsen av EØS østover var ei 

dyptgripende endring i den europeiske 

kapitalistiske økonomien. I 

ett slag ga den vestarbeidsgiverne en 

nærmest ubegrensa adgang til såkalt 

«lavkostarbeidskraft» fra de nye EØSstatene». 

Slik åpner Skjærvø boka. 

Han legger ikke skjul på at sosial 

dumping er et voksende problem, men 

det viser seg noe ulikt fra bransje til 

bransje. Bemanningsbransjen er på 

frammarsj, og problemet er ikke bare 

underbetaling, men også at midlerti- 


FOrFATTEr: Fagbevegelsen trenger mer språkkompetanse i kampen mot sosial dumping. Vi får 

henvendelser fra sør til nord i landet, så behovet er stort, sier Kjell Skjærvø, ombud i Oslo Bygningsarbeiderforening. 

dige ansettelser brer om seg. Arbeidere 

i bemanningsbransjen får ofte 

ikke betalt mellom oppdragene, noe 

Skjærvø mener er sosial dumping. 

Fins alternativer. Spørsmålet er 

hva vi skal gjøre med problemet sosial 

dumping, og om det er mulig å bli 

kvitt dette en gang for alle. 

Jeg har forsøkt å 

gjøre det tilgjengelig 

for fagforeningsfolk på deres 

stammespråk. 

– Så lenge det er utenlandske arbeidere 

som er villige til å jobbe for disse 

lønningene, er det ikke mulig å kvitte 

seg med problemet. De må slutte å akseptere 

dette, mener han, vel vitende 

om at de fl este ikke veit noe om lønns- 

og arbeidsvilkår i Norge når de kommer 

hit. Etter hvert lærer de imidlertid 

hvordan det hele henger sammen. 

Og Skjærvø ønsker på ingen måte å 

moralisere. 

– Vi trenger ikke forklare dem at sosial 

dumping ikke er bra, de skjønner 

dette utmerket godt sjøl. Det vi heller 

kan bidra med er å fortelle dem hvilke 

handlingsalternativer og rettigheter 

de har. Et reelt dilemma er at mange 

av dem er redde for å miste jobben 

om de krever anstendige lønns- og 

arbeidsvilkår. Men i ni av ti tilfeller 

velger de det vi råder dem til. 

Trenger mer ressurser 

Skjærvø forteller om mange arbeidsgivere 

som er enige om at utenlandske 

arbeidere skal ha anstendige lønns- og 

arbeidsvilkår, men at NHOs offi sielle 

syn egentlig er at de vil ha sosial dumping. 

– Gjør den norske fagbevegelsen 

godt nok arbeid mot sosial dumping? 

– Fagbevegelsen i Norge, inkludert 

LO, har møtt øst-europeerne på en ordentlig 

måte. Det jeg syns LO kunne 

gjort bedre er å tilrettelegge for at 

de i større grad fagorganiserer seg. 

Vi bør alltid spørre oss sjøl om vi har 

gjort det som trengs for at de skal ha 

mulighet for å organisere seg. Med 

denne boka har jeg forsøkt å gi et 

bidrag. Det skal ikke stå på at de tillitsvalgte 

ikke har de verktøyene de 

trenger.

PENSJON 

Til himmels 

med AFP 

Full jobb + pensjon gir solid lønnsløft 

Magasinet 10|11 15

FOrnøyd: Tenk på den friheten til å gjøre hva du vil, sier pensjonist Knut Kristian Olsen, som har valgt å ta ut AFP og samtidig jobbe fullt. Inkludert AFP 

får han utbetalt om lag 30.000 i måneden etter skatt. 

– Lysten er avgjørende. Lysten 

til å fortsette å jobbe, mener 

Knut Kristian Olsen. 64-åringen 

holder koken, og tar samtidig 

ut APF-pensjon. 

Tekst: Randi Bergan | randi@lomedia.no 

Foto: Håvard Sæbø | has@lomedia.no 

I Songe, midt mellom Risør og Tvedestrand, 

ligger et tidligere tresliperi 

som i dag huser Tore Olsen Produksjon. 

En allsidig metallbedrift med 40 

ansatte som lager deler på bestilling 

fra en rekke kunder. 

Blant de 20 i verkstedklubben er det 

fire mann mellom 63 og 67 som jobber 

fullt, og tar ut AFP i tillegg. En av de 

fire er klubbleder Knut Kristian Olsen. 

I søknaden om AFP skrev han 70 

år som foreløpig sluttdato. 


Olsen hadde 30 års fartstid som 

trailersjåfør da han kom til Songebedriften 

i 1998. Et langt arbeidsliv. 

Men fortsatt er han pigg nok. 

– Da jeg hørte om muligheten til å ta 

ut AFP og samtidig fortsette å jobbe, 

tenkte jeg først at det var for godt til å 

være sant, forteller han. 

Så valgte han å ta ut 60 prosent AFP. 

Det utgjør rundt 13.000 kroner brutto 

i måneden. 

Den normale årslønna hans er 

320.000 brutto i året. De har 170 kroner 

timen etter et lønnshopp på 9,50 i 

år. Inkludert AFP får han utbetalt om 

lag 30.000 i måneden etter skatt. 

– Folk spør meg hva jeg skal bruke 

alle pengene til. Først betale ned litt 

gjeld, men bare litt. I år har jeg brukt 

litt på huset, for der hadde jeg et etterslep. 

Og så skal vi kose oss. Helgetur 

på Riga før jul står først på programmet. 

Også passer jeg på å ta ut tid til 

Den nye AFP-ordningen 

er nesten for god til å 

være sann 

langhelger for å besøke døtre og barnebarn, 

forteller den fornøyde pensjonisten. 

AFP-karene på Tore Olsen Produksjon 

er enige om at det beste er å ta ut 

pensjonen straks, og så betale gjeld. 

Det er mellom 67 og 77 at du trenger 

penger. Etter det blir skjegget for 

langt. 

Men det gjelder å passe på. Nav 

hadde glemt at Knut skulle ha AFPtillegget 

som tariffavtalen gir ham 

rett til. Så en telefon dit skaffet ham 

3000 kroner ekstra i måneden. 

– AFP er et fantastisk tilbud. Tenk 

på den friheten til å gjøre hva du vil! 

Far min var bonde og hadde alltid ønsket 

å reise, men fikk ikke gjort det. 

Da han døde, hadde han 150.000 på 

bok. Husk å leve mens du gjør det, 

husk å elske mens du tør det, sier Knut 

Kristian Olsen.

Slutter ikke ved 62: 

I pose og sekk 

Hvordan har den nye pensjonsreformen 

slått ut for 

industriarbeiderne? Er ordningen 

som ble innført ved 

nyttår en gavepakke til spreke 

62-åringer, mens sliterne i 

industrien går av med bare 

AFP? 

Tekst og foto: Håvard Sæbø 

has@lomedia.no 

Slik er det ikke, ifølge klubbleder Michael 

Hall ved Benteler på Raufoss: 

– Det er oppsiktsvekkende få 

62-åringer som slutter å jobbe. Tallene 

hittil i år bryter totalt med trenden 

fra gammel ordning. Av de 21 som har 

søkt om alderspensjon og AFP i år, 

fortsetter 18 å jobbe – de fl este i full 

stilling. I tillegg er det mange - inkludert 

meg selv - som fortsetter å jobbe 

ved 62 år, uten å søke om AFP. 

Snudd på hodet 

Tall fra perioden 1995 til 2006 viser 

det motsatte: Bare 2 av totalt 270 pen- 

Det er oppsiktsvekkende 

få 62-åringer som 

slutter å jobbe 

sjonistkandidater i Raufoss Jern og 

Metall fortsatte å jobbe etter oppnådd 

pensjonsalder. 

Før reformen hadde alle ved Benteler 

(tidligere Hydro) en pensjonsordning 

hvor de var sikret 70 prosent av 

lønna fra 62-67 år. Nå er den ordningen 

borte, men erstattet med fi re uker 

ekstra ferie for dem som fortsetter. 

– Det er snudd på hodet. Før betalte 

bedriften for at 62-åringene skulle gå 

av, nå betaler de med ekstra ferie for 

at de skal fortsette, sier Hall. 

1962-grensen 

Klubbleder ved Kværner Verdal, 

Ståle Knoff Johansen, mener at alle 

som går av med pensjon de nærmeste 

årene, har god grunn til være fornøyd 

med det de får utbetalt. Det er verre 

med dem som er født etter 1962. 

– På Fellesforbundets landsmøte sa 

LO-leder Roar Flåthen at han hadde 

snakket med mange pensjonister som 

var strålende fornøyde med den nye 

ordningen. Det er ikke rart, men hva 

med dem som er født etter 1962? Da 

er det slutt på garanti- og overgangsordninger. 

En industriarbeider kan 

PENSJON 

ikke regne med å få mer enn rundt 40 

prosent av lønna i pensjon hvis han 

går av ved 62 år i 2024. Beregnet etter 

dagens industriarbeiderlønn vil det 

si rundt 144.000 kroner i året. Det er 

ikke mye å leve av, sier Johansen, som 

mener pensjonsreformen premierer 

dem som kan stå lenge i arbeid. 

– Fint for dem som kan det, men det 

er ingen som kjenner «utløpsdatoen». 

Det som er helt sikkert, er at akademikere 

lever lengre enn industriarbeidere. 

Så hvis man skal jobbe lenger, blir 

det færre gode år som pensjonist. 

Opp på offentlig nivå 

Ved nyttår ble de ansatte ved Kværner 

Verdal fl yttet over fra en ytelsesbasert 

pensjonsordning hvor de var 

garantert 60 prosent av sluttlønn, til 

en innskuddsbasert ordning. 

– Vi prøvde å beholde den gamle ordningen, 

men vi har ikke forhandlingsrett 

på pensjonsordningene. Offentlig 

ansatte har fortsatt ytelsesbasert 

pensjon, som er en mye bedre ordning 

for dem som er født etter 1962. Vi må 

kjempe for å komme opp på deres nivå 

– til en normal pensjon, sier Johansen. 

AFP øker 

• Antall AFP-pensjonister økte 

med 12,5 prosent i 2010. 

• Totalt ble det utbetalt 3.595 

millioner kroner – en økning på 

11 prosent fra 2009. 

Kilde: SSB 

STÅr I JOBB: Pensjonsreformen har ført til at nesten alle 62-åringer ved Benteler på Raufoss fortsetter i jobb. Før gikk så godt som alle av ved 62 år, sier 

klubbleder Michael Hall. 

Magasinet 10|11 17

MISTET AFP: Etter nesten 40 år som platearbeider 

endte Jarle Høgsteggen opp som 

minstepensjonist. 


Faren min på 

87 år får faktisk 

høyere pensjon enn 

meg 

Permittert som 60-åring: 

Får bare 

minstepensjon 

Platearbeider Jarle Høgsteggen 

(62) fra Trøndelag fi kk 

sjokk da han åpnet brevet 

med første pensjonsutbetaling 

fra nav. 

– Jeg hadde fått det samme 

utbetalt om jeg aldri hadde 

gjort et dagsverk. 

Tekst og foto: Håvard Sæbø 


Etter nesten 40 år som industriarbeider 

hadde Jarle sett for seg at han 

skulle få en grei pensjon – ikke bli 

minstepensjonist! 

– Ingen fortalte meg at jeg mistet 

retten til AFP da jeg ble permittert i 

april 2009. 

Jarle har vært fagorganisert hele 

livet, og jobbet i bedrift med tariffavtale. 

Han satte kaffen i halsen 

da han i Magasinet for 

fagorganiserte rett før 

sommeren kunne lese 

et regnestykke hvor 

organisasjonsarbeider 

Thor Åge Christensen 

hadde regnet 

ut at man kan tjene 

én million på å være 

fagorganisert. 

– Da har jeg tapt én 

million! Jeg får ikke 

igjen én krone av det 

som er betalt inn i AFP fra mine arbeidsgivere, 

fnyser han. 

Ble arbeidsledig 

Jarle var 60 da Trondheim Verft gikk 

konkurs i april 2009. Siden har han 

gått på arbeidsledighetstrygd. 

– Jeg har ikke mulighet til å få meg 

en ny jobb. Jeg er for gammel, og dessuten 

er kroppen ødelagt etter et langt 

liv i industrien. Skuldrene er slitt og 

jeg har en betennelse i ryggen. Det 

kommer ikke til å gå over, sier Jarle. 

Etter skatt får 62-åringen utbetalt 

11.107 kroner i måneden. 

– Det er ikke mye å leve av, men hel- 

digvis har vi nedbetalt hus, så vi klarer 

oss. Jeg er sjeleglad for at jeg er 

gjeldfri. 

Hvis han hadde fått AFP, ville han 

hatt fi re-fem tusenlapper mer å leve 

for hver måned. For Jarle hadde i 

mange år god inntekt. 

– Jeg jobbet masse overtid. Sikkert 

ulovlig mye noen år, sier han. 

Kona til Jarle jobber som renholds- 

konsulent på en skole, og der er det 

fl ere pensjonister som fortsatt underviser. 

– Kontorfolk er ikke utslitt når de 

er 62. En lærer kan heve både lønn og 

pensjon i mange år, sier Jarle. 

De siste årene ved Trondheim Verft 

fi kk han fysisk lett arbeid for å klare 

å komme gjennom dagene. Han sto i 

verktøyburet og registrerte verktøy. 

Skuffet over reglene 

Jarle synes det er rart at ingen ved 

Nav fortalte ham at han ville ende opp 

som minstepensjonist. 

– Hadde jeg visst det, måtte jeg bare 

prøvd å få meg en jobb med AFP-ordning 

de to siste årene. Det beste hadde 

vært om jeg kunne fortsette å betalt 

inn AFP-bidraget selv på slutten. Det 

er rart at det ikke fi nnes regler som 

gjør det mulig, sier han skuffet. 

Han har vært innom Fellesforbundet 

og Nav for å høre om det kan 

være mulig å få AFP, men det er lite 

å gjøre. Han måtte ha jobbet 3 av de 5 

siste årene i en bedrift tilsluttet AFPordningen. 

– Faren min på 87 år får faktisk høyere 

pensjon enn meg. 

Jarle er skuffet over at systemet 

fungerer slik at han som har jobbet 

hele livet og hatt en normal inntekt, 

sitter igjen med det samme som dem 

som ikke har jobbet i det hele tatt. LO 

burde ha stått på for å få bedre ordninger 

for sliterne, mener han. 

I vår fi kk han utdelt gullnåla for 40 

års medlemskap i LO. Den har han 

lagt i skuffen. 

– Jeg skal henge den på brystet den 

dagen jeg får AFP – ikke før.

Kari Tyldum, tidligere jordbruksarbeider 

og budeie i 

Valdres, sloss som en tiger da 

APF-en så ut til å glippe. 

Tekst og foto: Randi Bergan 


Kari Tyldum (63) organiserte seg og 

begynte i jobb hos en melkebonde i 

Vestre Slidre i 1979. Som jordbruksarbeider 

tok hun hånd om dyr og melking 

samt annet forefallende gårdsarbeid. 

Hun har over 30 års medlemskap 

og nesten 25 år som tillitsvalgt i Fellesforbundet. 

Første desember 2010 var siste frist 

for å gå av med «gammel» AFP, og i 

juni søkte hun. 

– Jeg kunne ikke velge den nye ordningen, 

på grunn av Alleårsregelen. 

Til det hadde jeg tjent for lite. Dette 

var min sjanse til å slippe å stå i jobb 

til 67 år. Jeg var glad i jobben, men 

merket på kroppen at arbeidet var 

Dette var min 

sjanse til å slippe 

å stå i jobb til 67 år 

ET LÆrESTyKKE: – Det skulle jo vært Fellesforbundet som fant ut at jeg hadde rett på AFP, sier Kari Tyldum, og håper at ledelsen tar lærdom av saken 

hennes. 

Budeie i AFP-kamp 

for tungt – sekkene med kraftfôr ble 

tyngre og tyngre. Det samme gjorde 

gjerdestolpene. 

Manglet dokumentasjon 

Det ble avslag. Ett vilkår for AFP er 

at bedriften må ha minst et årsverk 

i tillegg til eier. Bonden hadde alltid 

betalt inn AFP-premie som om hun 

hadde full stilling. Men hun var ikke 

lønnet for mer enn cirka 80 prosent. 

Målt i tid hadde hun likevel arbeidet 

full stilling. Somrene som budeie i 

fjellet var mer enn fulltidsjobb. 

Kari visste også at bonden hadde 

hatt betalt hjelp til slåttonna og annet 

arbeid på gården. Men hun følte seg 

ikke ivaretatt og fi kk ikke den hjelpen 

hun trengte for å opplyse saken sin, 

verken fra Fellesforbundet eller LO. 

Etter hvert overtok ektemannen Finn 

Hesselberg stafettpinnen, med full 

støtte fra arbeidsgiver. 

– Vi jobbet etter to spor, forteller 

Hesselberg. Å dokumentere reelt antall 

arbeidstimer for Kari, og at ar- 

PENSJON 

beidsgiver faktisk hadde hatt en ansatt 

i tillegg. Til sammen ville dette 

utgjøre dokumentasjon på mer enn et 

årsverk. 

Endelig seier 

Etter nok et avslag samt avslag på 

fornyet behandling, fi kk ektemannen 

møte en av juristene i AFP-ordningen. 

Og da løste saken seg. Det viste seg at 

bonden hadde betalt skatt, arbeidsgiver- 

og trygdeavgift for onnehjelpen. 

Men han var ikke meldt inn i AA-registeret. 

AFP-premie var heller ikke 

betalt. 

Løsningen ble at bonden etterbetalte 

premie for tre år. Skatteoppkreveren i 

Vestre Slidre sendte utskrift av skatten 

som var betalt, og bonden leverte 

gårdens regnskaper. 

21. juni i år kom AFP-penger og etterbetaling. 

Kari kunne slutte som 

jordbruksarbeider. 

Les hele historien om Karis harde kamp 

for AFP på www.magasinett.org 

Magasinet 10|11 19


AFP FRA A TIL Å 

Avtalefestet pensjon 

(AFP) er tidligpensjon 

fra 62 år. Må 

kombineres med alderspensjon. 

Forutsetningen er 

at du jobber på en arbeidsplass 

med tariffavtale. AFP 

må inngå i avtalen. 

Beregningen av din 

pensjon ble endret 

fra 2011. De som 

tok ut AFP i privat sektor 

før dette, følger gamle 

regler som fortsatt gjelder i 

stat og kommune. 

Cirka 29.250 personer 

i privat sektor 

mottar i dag AFP. 

De utgjør bare fi re prosent 

av alderspensjonistene. 

De fl este som kunne gått 

av med tidligpensjon etter 

januar 2011, fortsetter å 

jobbe. Snaut 12 prosent 

gikk helt av. Langt de fl este 

var menn i sliteryrker. 

Delingstall og levealdersjustering 

har med utregning 

av framtidig pensjon 

å gjøre. Alderspensjonen 

blir justert med forventet 

levetid for ditt årskull. Hvis 

levealderen øker, må yngre 

årskull jobbe litt lenger for 

at den årlige utbetalingen 

skal bli like høy. 

Eksempler på 

pensjonsutregning 

kan du fi nne på 

nettsteder som handler om 

pensjon. Også for eksempel 

Pensjonistforbundet 

kan besøke fagforeningen 

din og forklare mer om 

reglene. 

Fellesforbundets 

pensjonister betaler 

forbundets minstekontingent, 

155 kroner 

måneden. 

Har du mer enn 25 

års sammenhengende 

medlemskap når du går 

av, blir du fritatt for videre 

innbetaling. Det vil si gratis 

medlemskap og gratis 

forsikringer. 

G 

er grunnbeløpet i 

folketrygden. G’en 

ligger til grunn for 

alle regnestykker om din 

pensjon. Den blir regulert 

i mai hvert år. For 2011 er 

den på 79.216 kroner. 

Hva er ditt fødselsår? 

Svaret på dette 

spørsmålet bestemmer 

hvilke regler som skal 

brukes for å tjene opp 

alderspensjon. Om du er 

født før 1953, brukes den 

gamle beregningsmåten. 

Da gjelder Besteårsregelen 

– tilleggspensjonen 

beregnes etter de 20 beste 

inntektsårene dine. 

Om du er født i 1963 

eller senere, tjener du opp 

pensjon etter nye regler. Da 

er nøkkelen Alleårsregelen 

– alle inntektsår mellom 13 

og 75 år teller. Om du er 

født i perioden 1954-1962, 

tjener du opp alderspensjon 

etter en kombinasjon 

av gamle og nye regler. 

Industriansatte 

svarer mye oftere 

enn andre 

yrkesgrupper at de vil ta 

ut pensjon tidlig, ifølge 

Seniorpolitisk barometer 

for 2011. Over halvparten i 

alle bransjer kan tenke seg 

å fortsette i arbeid etter at 

de får rett til pensjon. Tre 

av fi re over 60 sier at de vil 

jobbe helt eller delvis etter 

fylte 62, og samtidig ta ut 

pensjon. Utbetalt pensjon 

blir da lagt på toppen av 

inntekten. 

Jammen, det går vel 

ikke an? Jo. Det 

nye er at pensjonen 

ikke blir redusert på grunn 

av arbeidsinntekt, slik som 

for dem som tok ut AFP før 

2011 og AFP-pensjonister 

i offentlig sektor. Med ny 

AFP i privat sektor kan du 

fortsette helt eller delvis i 

din gamle jobb. Det betyr 

at du kan tjene det du vil 

eller har helse til, i tillegg til 

at du får pensjon. 

Klatrer du sakte, men 

sikkert oppover bakkene, 

vil 18,1 prosent 

av lønna di bli bokført hvert 

år, inntil du stanger i taket 

på 7,1 G. Inntekter på mer 

enn 562.430 i året teller bare 

med når tjenestepensjonen 

regnes ut. 

Også penger fra Nav 

teller med når de erstatter 

arbeidsinntekt, slik som 

sykepenger, fødselspenger, 

dagpenger, arbeidsavklaringspenger. 

Livsfasepolitikk eller 

seniorpolitikk er 

bare innført hos 

halvparten av bedrifter 

med minst ti ansatte. I privat 

sektor er det ikke mer 

enn 39 prosent som har 

livsfasepolitikk. IA-bedrifter 

skal ha det. Vanlige tiltak 

er redusert arbeidstid med 

full lønn, ekstra fridager og 

bonuser. 

Minimum sju av de 

siste ni årene før 

du fyller 62 år må 

du ha jobbet i én eller fl ere 

bedrifter som er tilsluttet 

Fellesordningen for AFP. 

Kravet til ansiennitet er 

mindre strengt for dem 

som er født i årene 1944- 

1954. Er du født i 1944- 

1951 kreves tre av fem år. 

Født i 1952 fi re av seks 

år, i 1953 fem av sju år. 

Av 1954-årgangen kreves 

seks av åtte år. 

Både i ansiennitetsperioden 

og i de siste tre åra 

før du tar ut AFP, må du ha 

jobbet i minst 20 prosent 

stilling. 

Nav kan ha støttet deg 

de siste tre åra uten 

at det stopper deg fra 

å få AFP til slutt. Du kan 

ha vært uten jobb inntil 26 

uker. Grensen er 52 uker 

hvis du har fått sykepenger, 

tidsbegrenset uførestønad, 

attføringspenger eller 

arbeidsavklaringspenger. 

Dersom du er permittert i 

en periode, tjener du likevel 

opp rettigheter, fordi du har 

vært sammenhengende 

ansatt.

Opptjeningen 

er avgjørende 

for når du 

kan starte å ta ut hel eller 

gradert alderspensjon. For 

å ta ut pensjon før 67 år, 

må du ha tilstrekkelig høy 

pensjonsopptjening. Det 

er fordi den totale opptjeningen 

da skal fordeles 

over fl ere år. Minstepensjonen 

(fra 2011 omdøpt til 

minste pensjonsnivå) utgjør 

157.639 kroner for enslige. 

Denne grensen må du over. 

Perioder du har vært 

hjemme med barn, 

jobbet deltid, jobbet 

i bransjer med lav lønn, 

kan føre til at du havner 

under minimumsbeløpet 

på 157.639 kroner. Da sier 

reglene at du faktisk ikke 

får lov til å gå av før du har 

nådd minstenivået. Denne 

begrensningen forklarer 

hvorfor et fåtall kvinner går 

av som 62-åringer, selv om 

de er slitne. 

Hvis du derimot utsetter 

å spise av pensjonskapitalen, 

vil den årlige 

pensjonen bli høyere fordi 

pensjonen da vil utbetales 

over færre år. 

Qatar eller Thailand? 

Spreke golfspillende 

62-åringer som tar 

ut AFP og reiser verden 

rundt på første klasse, 

blir ofte trukket fram som 

eksempler på at pensjonsreformen 

blir utnyttet av 

folk som ikke har hatt et 

belastende yrkesliv og 

derfor burde ta signalet fra 

politisk hold om å stå i jobb 

noen år til. 

Regnestykket i 

ny AFP består 

av en livsvarig 

del og et kronetillegg. Kronetillegget 

gis til og med 

måneden du fyller 67 år, 

og utgjør 19.200 kr per år. 

Den livsvarige delen av AFP 

blir mindre fordi pengene 

skal rekke over fl ere år når 

du har tatt ut pensjon «på 

forskudd». 

AFP-pensjonister født 

mellom 1944 og 1962 får 

dessuten et kompensasjonstillegg 

som overgang 

til de nye reglene. 

Sakker pensjonistene 

akterut, sammenliknet 

med folk i jobb? Ja. 

Mens du jobber og tjener 

opp pensjon, oppjusteres 

pensjonskontoen din 

hvert år med lønnveksten 

i samfunnet. Når du tar ut 

pensjon, reguleres pensjonen 

også opp hvert år. Men 

så trekkes det fra 0,75 prosent. 

Den såkalte underreguleringen 

fortsetter. 

Tjenestepensjon 

kommer i tillegg til alderspensjon 

og AFP. 

Utbetalingene fra bedriftens 

egen pensjonsordning 

vil foreløpig ikke være så 

høye, siden den obligatoriske 

tjenestepensjonen 

i privat sektor ble innført 

først i 2006. Minstekravet til 

innskudd er to prosent av 

lønnsmassen. 

Tekst: Randi Bergan | randi@lomedia.no | Foto: Istockphoto.com 

Uttaksreglene for 

tjenestepensjon er 

tilpasset fl eksibel 

alderspensjon fra folketrygden. 

Du kan ta ut tjenestepensjon 

fra du fyller 62 år, 

velge hvor stor andel som 

skal tas ut, og kombinere 

med å fortsette å arbeide. 

Det er også mulig å ut 

privat tjenestepensjon før 

du tar alderstrygd. 

Vurderingen av din 

AFP-søknad er 

det Fellesordningen 

for AFP som står for. 

Dette er et partssammensatt 

organ, som behandler 

søknader fra alle arbeidstakere 

i privat sektor. LOs 

nestleder sitter i styret. 

Www.afp.no, nettsida 

til Fellesordningen for 

AFP, gir deg mye generell 

informasjon om AFP 

i privat sektor. Blant annet 

kan du ta en uforpliktende 

AFP-test! 

X 

er den ukjente 

faktoren som kan 

vippe søknaden 

din i feil retning. Det som 

står med liten skrift. Mange 

krav skal innfris. Sørg for 

at du kan dokumentere 

arbeidsforhold og lønn. 

Ytelser fra arbeidsgiver 

må også til 

om det skal bli 

noen AFP på deg. Fellesordningen 

krever inn 

premier fra bedrifter som 

er tilsluttet ordningen. Fra 

nyttår skal arbeidsgiver betale 

1,75 prosent av samlet 

lønnsutbetaling (under 

taket på 7,1 G) i premie. 

PENSJON 

Zzzover du? Nei, du nærmer 

deg mål. Etter at 

Fellesordningen har vurdert 

om du har rett til AFP, 

sendes saken til Nav som 

foretar en siste prøving av 

vilkårene, og beregner størrelse 

på pensjonen. Det er 

også Nav som utbetaler 

pengene. 

Æsj! Pensjon er innfl 

økte greier. Men 

på nettsida til Nav 

fi nner du en pensjonskalkulator 

som kan hjelpe deg 

med å fi nne ut hvor du står. 

Tjenestepensjonen fra 

arbeidsgiver, selv om den 

er liten, kommer i tillegg til 

det du skal få i alderspensjon 

og AFP. 

Har du klart å betale ned 

boliggjeld, ser regnestykket 

kanskje bedre ut. Tenk også 

på at et pensjonsfradrag på 

skatten skal med. For 2011 

er maksimalt skattefradrag 

28 150 kroner. Trygdeavgiften 

for 2011 er 4,7 prosent 

for alle pensjonsinntekter. 

Ønskedrømmen 

til slitne 

folk er å 

kunne gå av med helse 

og ære i behold. Danse ut 

bedriftsporten etter et langt 

arbeidsliv. For mange blir 

det bare med drømmen. 

Åpenbart for mange, 

men ikke for alle. For 

ansatte i Fellesforbundets 

bransjer er AFP 

noe ganske annet enn en 

«velferdsreform». 

Magasinet 10|11 21

Se opp for 

AFP-fellene 

Planlegg pensjon i tide hvis du kan. Ikke vent med å fi nne ut av hva som kan være 

aktuelt for deg til like før du passerer målstreken ved 62. da kan løpet være kjørt. Både 

tilknytning til AFP-ordningen i privat sektor, ansettelsesforhold, yrkesaktivitet på uttakstidspunktet 

og krav til pensjonsopptjening inneholder feller du må passe deg for. Her er 

noen av dem, les mer på www.afp.no. Tekst: Randi Bergan | randi@lomedia.no 

Felle 1: DELTID 

For å kunne ta ut alderspensjon før fylte 67 år, kreves 

det at du har en minsteopptjening av pensjon. Når 

opptjeningen din blir regnet ut, blir det tatt hensyn til 

om du har rett til AFP. Folk som har hatt lav lønn, løs 

tilknytning til arbeidslivet, jobbet deltid eller vært 

hjemme med barn i perioder, risikerer å måtte jobbe 

lenger enn til 62. 

Felle 2: SYKEPENGER 

De siste tre åra før uttak av AFP kan du ikke ha mer 

enn 52 uker med 100 prosent sykepenger, arbeidsavklaringspenger 

og liknende ytelser fra Nav. Så lenge 

du har jobbet minimum 20 prosent ved siden av, telles 

ikke ukene med gradert sykmelding. 

Felle 3: ARBEIDSUFØR 

Du kan ta ut fl eksibel alderspensjon samtidig som du 

har uførepensjon, men da får du ikke AFP. For å få 

AFP kan du ikke ha fått uførepensjon fra folketrygden 

etter fylte 62 år. Dersom du er født i 1944-1948, kan du 

ikke ha fått uførepensjon etter 1. januar 2011. 

Har du i de siste tre årene før 62 år mottatt pensjon, 

ventelønn eller lignende ytelser på mer enn 1,5 G i løpet 

av ett inntektsår, har du som hovedregel ikke rett 

til AFP. Dette må du sjekke spesielt. 

Felle 4: ANSIENNITET 

For å ha rett til AFP, må du du ha jobbet i en AFPbedrift 

i et bestemt antall år før du fyller 62 år. Dette 

nye ansiennitetsvilkåret knytter seg til 62–årsdagen 

din, og ikke til det tidspunktet du ønsker å starte uttak 

av AFP. Dermed kan skifte av jobb på tampen av 

yrkeslivet påvirke retten til AFP. 

Felle 5: SLUTTDATO 

Du må fortsatt være i arbeid når du søker om AFP. Søker 

du etter at du har sluttet, er det for seint, selv om 

du innfrir andre krav. Det kreves også at du er i arbeid 

fram til uttakspunktet. 

Du kan få AFP fra måneden etter 62-årsdagen. Søknaden 

kan sendes fra fi re måneder før. 


Felle 6: STILLINGSBRØK 

Minst 20 prosent jobb i en bedrift som er medlem av AFPordningen 

er ett av kravene. For å ha rett til AFP kan du i 

samme periode ikke ha hatt større stillingsprosent eller lønn 

fra andre bedrifter som ikke er tilsluttet ordningen. 

Felle 7: MINIBEDRIFT 

PENSJON 

Foto: Istockphoto.com 

Bedriften må ha minst ett helt årsverk i tillegg til daglig leder 

og/eller eier for å kunne delta i Fellesordningen for AFP. Den 

eller de som fyller dette årsverket, kan ikke være i nær familie 

med eier.

norge på 1-2-3 

Send dine tips til: 

magasinet@lomedia.no eller 

Magasinet for fagorganiserte, 

Pb. 231 Sentrum, 0103 Oslo 

MØREKYSTEN: Forskere ved 

Mørekysten prøver å nne 

molekyler som kan brukes til 

marine smaker i nudelkrydder. 

Målet er at den norske havindustrien 

skal tjene store penger 

på det kinesiske nudelmarkedet. 

Årlig selges det 100 mil- 

liarder nudelpakker i Kina. 

FLORØ: Det lille Kinn 

Bryggeri i Florø solgte ut 

juleølet sitt på 24 timer. 

1000 asker ble revet bort 

i den første leveransen av 

de edle dråpene. 

NAMSOS: Norges første rockehotell ble 

åpnet på Namsos 11.11.11 klokka 11.11. 

Rica Rock City Hotel kan blant annet tilby 

senger formet som gitarer og vegger prydet 

med rocketekster og bilder av trønderske 

musikkhelter som Åge Aleksandersen, 

Terje Tysland og Hans Rotmo. 

GEILO: Jernbaneverket har lagt fram 

planer for nye mulige traseer for høyhastighetstog 

i Norge. Reisen mellom 

Bergen og Oslo kan ta 2 timer og 27 

minutter, med stopp på Hønefoss, 

Geilo, Myrdal og Voss. Bildet er en 

prosjektskisse fra Geilo. 

TROMSØ: Det amerikanske 

reiseguide-selskapet Frommer’s 

har kåret Tromsø til «Top Cruise 

Destination 2012». Nettstedet kaller 

Tromsø et eventyrland og skryter 

mye av nordlyset. 

Foto: Sweco 

Magasinet 10|11 23

Plukklistene synes lange som 

et vondt år. Minst. Uten at det 

plager de ansatte ved TKS på 

Kverneland. 



Året 1930 markerer den offi sielle oppstarten 

av Trygve Kverneland & Sønner 

(TKS). Men vi må egentlig helt tilbake 

til 1800-tallet for å fi nne det som 

skulle bli TKS. Det var nemlig saksa 

«Skjæren», som ble håndsmidd i en 

av smiene på gårdstunet Kverneland, 

som på mange måter startet det som 

skulle bli et langvarig industriliv på 

det lille området Skolten på Jæren. 

Bonden i fokus 

I det hele tatt har bonden vært den 

viktigste kunden til TKS, helt fra 

smie-perioden med ljå og sigd, kniver 

og sakser, fram til i dag. Hovedproduktet 

er foringssystemer til fjøset; 

kombikutteren, som kutter opp rullballene, 

er mest populær. Foringsrobotene 

selger også godt. Bonden kan 

snart styre gården med fjernkontroll. 

– De er lettere å lage enn å bruke, 

spør du meg, jeg ble aldri venn med 

robotene da jeg jobbet på gård, spøker 

klubbleder Tone Tunheim. 

Og produksjonen har hele veien 

vært mangfoldig. Blant annet var 


Stavanger 

TKS første selskap som produserte 

høykanonen. På 50-tallet produserte 

TKS sågar noen eksemplarer av en 

vaskemaskin – i tre! 

– TKS har alltid ønsket å lage mye 

som mulig av produktene selv. Det er 

veldig fl ott for oss ansatte at selskapet 

har en sånn policy, sier Tunheim. 

Mangfold 

Det medfører riktignok at plukklistene 

som ligger rundt omkring er lange 

som både et og to vonde år. Men det 

er tydeligvis bare undertegnede som 

blir småsvett av å se på dem. 

– Det er mye å holde styr på, men du 

blir fort vant til det. Bruksanvisninger 

og plukklister blir etter hvert liggende, 

smiler Møyfrid Skrettingland. 

Drevne mekanikere og montører 

har få problemer med å omgjøre deler 

til maskin. 

– Her må man kunne jobbe selvstendig; 

alt går på kunnskap og kontroll. 

Vi er veldig spesialisert, supplerer 

klubbleder Tunheim. 

Kamp om folk 

Mye montering krever mange hender. 

Like borti svingen ligger storebror, 

Kverneland Group. Det innebærer en 

del kniving, innrømmer Tunheim. 

– Vi samarbeider veldig godt, og 

snakker mye sammen. Men det er 

klart vi konkurrerer i samme mar- 

made in norway 

Trygve Kverneland & Sønner (TKS) 

• Hovedproduktet er foringssystemer 

til fjøset 

• Har to datterselskap; TKS Heis og 

TKS Mekaniske 

• Ansatte: Totalt 100 i konsernet 

• Driftsresultat 2010: 18.000 kroner i pluss 

ked om arbeidskraft. Særlig de unge 

lokkes til bedre betalte yrker, så det 

kan være hardt til tider å få tak i gode 

folk, sier klubbleder Tunheim, som 

kan lokke med null skiftjobbing – og 

fl e k s i t i d . 

I dag er det cirka 55 som jobber i 

TKS på Kverneland, som utgjør den 

største delen av TKS-konsernet. Der 

produseres det for fullt. Derimot går 

det ferskeste av datterselskapene, 

TKS Mekaniske i Nærbø, mot nedleggelse. 

Bedriften, som produserte potetutstyr, 

har måtte si opp nær 40 ansatte. 

Bare tre årsverk blir igjen for å 

håndtere reservedelssalget. 

– En veldig trist beskjed å få. Vi visste 

at det gikk dårlig der borte, men 

hadde hele tiden et håp om at det skulle 

snu, sier Tunheim. 

1. ROBOT: Denne foringsroboten gjør hverdagen 

enklere for bøndene. 

2. SMÅTT OG GODT: Det er mange deler som 

til sammen blir til avanserte maskiner fra TKS. 

3. IKKE BARE BØNDER: TKS lager ikke bare 

produkter til jordbruk. Her er Curt Mæland i 

aksjon på Løft-avdelingen, som leverer kraner 

og løfteutstyr også til industrien. 

4. SKJÆREN: Denne håndsmidde saksa markerte 

på mange måter starten på hele TKS. 

5. TRADISJONSRIK: TKS ble startet i 1930, 

men har aner tilbake til 1800-tallet. Ljå, kniver 

og sakser til bonden var starten på industribedriften. 

6. POPULÆR: Kombikutteren, som kutter opp 

rundballer, er produktet det går mest av.

1 

2 

Foto: TKS 

3 

4 

5 

6 

Foto: TKS

GatEGUttEr: Dagfi nn Temte (i 

midten) og Trond Nilsen (til høyre) 

har lagt asfalt i en mannsalder.

TUNgT: Det blir en del tunge løft som kan føre til slitasjeskader. varmt: Jo lavere temperatur, desto mindre asfaltrøyk. 

Asfaltlegging med lav temperatur 

skal gi bedre arbeidsmiljø. 

Men asfaltleggerne selv 

vil gjerne ha den så varm som 

mulig. 

Tekst: Harald Henmo | harald@lomedia.no 

Foto: Erlend Angelo | erlend@lomedia.no 

– Det viktigste for meg er at asfalten 

holder 160 grader, så er den enkel å 

legge, sier Dagfinn Temte. 

Røyken står fra asfalten han og arbeidslaget 

legger langs en midtrabatt 

i Drammen. Asfalt er ferskvare, og 

må formes før den stivner. Det skjer 

fortere seinhøstes enn midt på sommeren, 

og arbeidet går unna i en fei 

i kulda, med dumping og skyfling og 

valsing. 

41 friske år 

Asfaltbransjens lavtemperaturprosjekt 

har flere mål (se faktaboks), men 

å bedre arbeidsmiljøet for dem som 

faktisk legger asfalten framheves 

som det viktigste. Lavere temperatur 

gir mindre røyk, og dermed mindre 

helsefare. 

Men den faren er ikke Temte så bekymret 

for. 

– Jeg har holdt på med dette i 41 år, 

og aldri hatt problemer. De har forsket 

i mange år på avgassene av røykutviklingen, 

uten å finne at det er farlig, 

sier han. 

– Men det er klart, det er forskjell på 

folk. For folk som har astma eller sånt, 

er det sikkert annerledes. 

Arbeidsmiljø er ikke bare luftkvalitet. 

Prosjektet skal også sjekke om 

asfalt er like lett å legge på lavere 

temperatur. Ellers går vinninga opp i 

spinninga – dersom bedre lunger erstattes 

av dårligere rygger. 

Slitasje 

– Det blir en del tunge løft, og selv har 

jeg slitasje i skulderen, forteller Temtes 

kollega Trond Nilsen. 

– Men det kan jo løses en del ved 

bedre utstyr. For eksempel at vi får 

biler med løftelem, så vi slipper å løfte 

valsen ut og inn av bilen for hånd. 

Nilsen har jobbet med asfalt siden 

1979, og har ikke hørt om kollegaer 

med lungeplager – bortsett fra den 

gangen de la sykkelfelt med rød asfalt 

med jerndioksyd. 

– Da fikk jeg vondt i hodet, gitt. 

11 forsøk 

– Det er ikke påvist langtidsskader 

av røykutslipp og gass 

blant asfaltarbeidere. Men 

det man har sett er at lungekapasiteten 

går ned i løpet 

av en sesong, sier Raymond 

Olsen. 

Han er forsker ved Statens 

Arbeidsmiljøinstitutt (Stami), 

og leder for arbeidsmiljødelen 

av forskningsprosjektet 

på lavtemperaturasfalt. Det 

har foretatt 11 forsøk rundt i 

Lavtemperaturasfalt (LTA): 

• Asfalt som legges ved 100-140 grader. 

Vanligvis legges asfalt ved 140-180 

grader (varm asfalt). 

• LTA oppnås enten ved å tilføre kjemikalier 

eller voks, eller ved å «skumme» 

asfalten med vann. Dermed kan den 

formes ved lavere temperatur. 

• Forsøk har vist at for hver 12,5 grad 

temperaturen senkes, halveres røykutslippene. 

• I USA innførte man lavtemperaturasfalt 

i 2004. I 2010 brukte 13,2 prosent 

av all asfaltlegging i USA LTA. 

• Andre ønskede effekter av LTA er 

redusert utslipp av klimagasser, og 

redusert energibruk ved selve asfaltproduksjonen. 

• Foreningen Asfalt og Veiservice (FAV) 

har iverksatt et forskningsprosjekt 

for bruk av LTA i Norge. Prosjektet 

er blant annet finansiert av NHOs 

arbeidsmiljøfond. 

landet. 

– Det er for tidlig å komme 

med noen endelige resultater. 

Men vi kan i hvert fall si at 

det ser ut til å bekrefte det vi 

trodde: At det er en betydelig 

reduksjon i asfaltrøyk, sier 

Olsen. 

Og det uten at asfalten virker 

å være tyngre å legge, 

eller ha dårligere kvalitet – 

ifølge de foreløpige resultatene 

av forsøkene. 

FORSKER: Raymond 

Olsen 

Magasinet 10|11 27


til begjær

Tekst: Gaute Bergsli |gaute.bergsli@lomedia.no 

Foto: Håvard Sæbø | has@lomedia.no 

fotoreportasjen 

Disse fjærkledde delikatessene 

blir å fi nne på norske 

middagsbord i jula. 

Magasinet 10|11 29

FÅR BEHOLDE NEBBET: 

Nebbet til kalkunen er et 

føleorgan og består av 

mange nerver. I Europa er 

det vanlig med nebbtrimming 

av kalkuner, der deler 

av overnebbet fjernes for å 

hindre skadelig hakking og 

kannibalisme. Nebbtrimming 

er derimot forbudt i 

Norge og Sverige fordi det 

kan gi fantomsmerter. 

EGEN ENERGI: På gården 

har Mysen en stor ovn som 

bonden bruker til å produsere 

egen energi. Han 

kjører inn to og to rundballer 

i ovnen, som produserer 

3-400 kW i timen. Innkjøpt 

gass eller strøm ville kostet 

ham rundt 250.000 kroner 

i året. 

ystein Mysen klapper 

hendene sammen. 

Høylytt kakling bryter 

ut i det store fjøset. 

3.500 kalkuner løfter 

sine fjærløse hoder og titter 

opp på oss med de svære 

pupillene sine. Kalkuner er nysgjerrige 

dyr. De tasser forsiktig mot oss, 

og noen av dem begynner forsiktig å 

hakke på oss med det skarpe nebbet. 

– De står noen ganger og ypper seg. 

Men de er gode venner – de hakker 

sjelden på hverandre. Det er viktig 

med en rolig fl okk, og derfor er jeg 

innom og ser til dem noen ganger om 


dagen, sier kalkunbonden. 

På gården Foss i Eidsberg kommune 

i Østfold gjør Øystein Mysen alt for å 

mette den økende etterspørselen etter 

kalkun. For første gang produseres nå 

det mer fjærfe- enn storfekjøtt i Norge. 

Kalkunen er i sterkest vekst. Nøkkelen 

er stor omsorg og høyteknologi. 

Teknofjøs 

Siden han tok over gården etter faren 

i 2007, har han hatt bruk for teknologikompetansen. 

Blant annet brukes 

en computer til automatisk innstilling 

av temperatur, belysning og fôring i 

kalkunhuset. 

– Jeg driver med high-tech. Dette er 

Kalkunproduksjon 

i Norge 

• Produksjonen ble femdoblet fra 

1980 til 2000 

• Produksjon i 2011: ca. 8.700 

tonn (3 prosent økning fra i fjor) 

• Forventet produksjon i 2012: 

9.500 tonn (9 prosent økning 

fra i år) 

• norge har har ingen import 

av kalkunkjøtt

en kunnskapsbasert næring. Men å gi 

dyra omsorg, er en viktig del av arbeidet, 

sier Mysen mens han går rundt og 

ser til at kalkunene har det bra. 

Fjærfefylket 

Kalkunen stammer fra Amerika og 

ble innført til Europa på 1500-tallet. 

De fascinerende hønsefuglene 

ble raskt utbredt i mange land, men i 

Norge har kalkunboomen først skutt 

fart de siste tiårene. I Østfold har kalkun 

blitt stor butikk. Fuglene på Foss 

gård kommer fra importerte egg som 

klekkes i Trøgstad – omtrent en mil 

fra gården til Mysen. Kalkunhønsene 

sendes videre til slakting på Rakke- 

stad når de er 12 uker gamle, hanene 

når de er 18 uker. 

Det som før var hovedsakelig jule- 

og nyttårsmat, er nå blitt helårsmat 

for nordmenn. Produksjonen forventes 

å øke med 9 prosent neste år. Vi 

nøyer oss ikke lenger bare med helkalkun 

på nyttårsaften – kalkun er 

blitt et foredlingsprodukt. 

– Nordmenn har begynt å spise mye 

kalkun. Det har blitt et trendpålegg, 

og fileter og kalkunpølser er blitt veldig 

populært, sier Mysen, to uker før 

han sender kalkunene til slakteriet i 

Rakkestad. 

Deretter skal det lyse og magre 

kjøttet glede de norske ganer. 

Øystein og 3.500 kalkuner: 

Av de 70 større kalkunfarmene i 

Norge, ligger halvparten i Østfold. 

– Vi som driver med kalkun, kaller 

oss selv omsorgsarbeidere. Det 

kreves mye oppfølging og perfekte 

hus og forhold, sier Øystein Mysen 

på Eidsberg. 

Magasinet 10|11 31

arbeidere i alle land 

DANMARK: Den ferske 

danske regjeringen 

vil gå gjennom au pairordningen, 

for å sikre 

at den ikke brukes som 

kamu asje for underbetalt 

arbeidskraft. Det er 

mellom 4000 og 5000 

au pair-er i Danmark, de 

este fra Filippinene. 

USA: Folket i delstaten Ohio 

stemte mot et forslag om å svekke 

den kollektive forhandlingsretten 

for offentlig ansatte. Den 

republikanske guvernøren John 

Kasich hadde fremmet forslaget 

for «å balansere budsjettet», men 

61 prosent stemte nei. 


KINA: Kina har vært rammet av en streikebølge 

i november. De økonomiske nedgangstidene 

i resten av verden legger 

press på kinesiske fabrikker, noe som 

igjen svekker arbeidsbetingelsene. Arbeidere 

på alt fra teknologibedrifter til skofabrikker 

og undertøysfabrikker har streiket 

for bedre lønn og vilkår. 

Arkivfoto: Sissel M. Rasmussen

Illustrasjonsfoto: Håvard Sæbø 

SVEITS: Det internasjonale fotballforbundet FIFA har fått 

klar beskjed om å passe på arbeiderrettighetene under 

byggingen av anlegg til VM i 2022. Mesterskapet skal gå 

i Qatar, der det jobber mange innvand rere med få rettigheter. 

Den internasjonale samorganisasjonen ITUC og 

bygningsarbeiderforbundet BWI leverte kravene til FIFAs 

hovedkvarter i Zürich. 

ASIA: Fortsatt eksponeres 125 millioner mennesker 

for asbest gjennom jobben. I Asia fortsetter produksjonen 

av det kreftfremkallende materialet, som har 

vært forbudt i Norge siden 1980. Verdens helseorganisasjon 

(WHO) mener 107.000 dør hvert år av asbestrelaterte 

sykdommer. 

NIGERIA: Forbundet i det nigerianske elektrisitetsverket 

protesterer mot regjeringens utstasjonering 

av hæren til kraftverkene. Regjeringen sier soldatene 

skal beskytte verkene mot terrorister, men 

forbundet mener det er for å vanskeliggjøre arbeidet 

for fagbevegelsen, som er imot privatisering av 

bransjen. 

Magasinet 10|11 33

Minst halvparten ulovlig innleid 

Bruken av innleid arbeidskraft 

boomer i byggebransjen. Over 

halvparten av innleien er ulovlig. 

Tekst: Eline Lønnå | eline@lomedia.no 

Den ulovlige innleien i byggebransjen 

skjer enten ved at tillitsvalgte ikke 

har inngått avtale med bedriften om 

at innleie er greit, eller ved at det leies 

inn fra bedrifter uten tariffavtale – til 

tariffbedrifter. 

Tidligere i høst la De Facto fram 

en rapport som viste at omfanget av 

innleie innen byggenæringa har eksplodert. 

De ti største bemanningsselskapene 

til byggebransjen i Oslo og 

Akershus har doblet utleide antallet 

arbeidstakere siden bunnåret i 2009. 

Nå har de seks største på bemanning 

dobbelt så mange bygningsarbeidere 

som de seks største entreprenørene. 

Rapporten fra De Facto Kunnskaps- 

PROGRAM FOR 

BASISKOMPETANSE 

I ARBEIDSLIVET 

ET PLUSS FOR MEDARBEIDERNE 

VOX GIR TILSKUDD TIL OPPLÆRING 

– I ET GRUNNLEGGENDE PLUSS FOR LESING BEDRIFTEN 

OG SKRIVING, 

REGNING OG DATA 

100 millioner 

21.01.2011 

Vox lyser ut 83 millioner kroner 

SØKNADSFRIST 

til kurs på arbeidsplassen 

Som vox.no/bka tillitsvalgt kan du være en pådriver både for å re- 

kruttere kursdeltakere, motivere ledelsen og for å følge 

opp kurset i hverdagen. 

Få virksomheten din til å søke midler for å gi ansatte 

gratis kurs i lesing, skriving, regning og data. I fjor fikk 

478 virksomheter midler til slike kurs. 

Private og offentlige virksomheter fra hele landet kan 

søke midler gjennom Program for basiskompetanse i 

arbeidslivet (BKA). 

Økt basiskompetanse gir bedre gjennomføring av 

arbeidsoppgaver og bedre kommunikasjon internt og 

eksternt. 

Søknadsfrist er 19. januar 2012. 

Følg oss på Facebook. 

Søk midler og få søknadshjelp på vox.no/bka 


IKKE AVTALT: Mange bedrifter sørger ikke for 

å inngå de pålagte avtalene med tillitsvalgte om 

innleie. Foto: Håvard Sæbø 

senter for fagorganiserte var laget på 

oppdrag fra fem fagforeninger i Fellesforbundet 

i Oslo og Akershus. 

Innleien ulovlig 

Nå har Oslo bygningsarbeiderforening 

og Rørleggernes Fagforening 

gått et skritt videre, og undersøkt i 

hvilken grad den voksende utleien 

faktisk er lovlig. Tallenes tale er klar: 

innleie foregår i stor grad ulovlig. 

Blant arbeidstakerne som var leid 

inn fra bemanningsforetak var over 

halvparten ulovlig, ifølge et konservativt 

anslag. Dersom man tar vekk 

de arbeidstakerne det ikke var mulig 

å undersøke, var hele 6 av 10 innleid 

ulovlig. Blant de som ble undersøkt 

var 33,8 prosent lovlig innleid, ved at 

det fantes en skriftlig avtale. 

Undersøkelsen viser også at det er 

et omfattende problem at det leies inn 

fra underentreprenører uten tariffavtale. 

Følg med på magasinett.org for flere 

saker om innleie i byggebransjen 

Den største kriminelle handling noensinne utført i Norge utenom 

krigstid settes inn i en større politisk og historisk sammenheng. 

Skrift på 42 sider, pris kr 60,-. 

fortsetter og berører også norske arbeidsplasser. 

Forståelse av hvordan kriser oppstår og hvordan de best 

kan møtes er viktig kunnskap for fagorganiserte. Vi tilbyr en krisepakke 

bestående av tre skrifter, med den første og eneste omfattende 

analyse på marxistisk grunnlag av den såkalte fi nanskrisa, og forslag 

til løsninger fra sju personer med ulik tilknytning til fagbevegelse og 

arbeiderbevegelse. 210 sider til sammen for kr 150,- portofritt. 

”Noen bøker bær være obligatorisk lesning for mennesker som er interessert 

i fagbevegelsen. Boka ”Historie, politikk og polemikk” --- er 

så absolutt blant disse.” (LO-Aktuelts redaktør i nr. 2/2011) 248 sider, 

pris kr 220,-. 

Forlaget er profi ttfritt og utgir publikasjoner til 

rimelige priser. Bestill gjennom vår hjemmeside 

www.marxistforlag.no eller Tronsmo 

bokhandel, www.tronsmo.no

Fellesforbundet er med sine 151.000 medlemmer, det største forbundet i privat sektor i 

Landsorganisasjonen i Norge. Forbundet ble stiftet 8. mai 1988. Fellesforbundet har til sammen 

131 ansatte fordelt på hovedkontoret på Lilletorget i Oslo og på 17 distriktskontorer 

over hele landet. Medlemmene i forbundet arbeider innenfor grafiske bransjer, havbruk, 

skog- og landbruk, byggevirksomhet, innenfor verksted-, bygg-, teko- og treforedlingsindustrien og hoteller, restauranter og reiseliv. Les mer påii 

www.fellesforbundet.no 

Fellesforbundet har følgende ledige stillinger: 

Sekretærer ved distriktskontoret 

Oslo/Akershus 

Fellesforbundet søker to sekretærer ved distriktskontoret Oslo/Akershus. 

Arbeidsoppgavene består blant annet av å opprette tariffavtaler, føre 

forhandlinger og løse tvister i samarbeid med avdelinger og klubber, 

saksbehandling innenfor lov- og avtaleverket herunder yrkesskadesaker 

samt generell medlemsservice. I samarbeid med avdelingene skal du 

blant annet delta i arbeidet med å styrke tilgangen av medlemmer til 

forbundet. 

Vi ønsker to kollegaer som har erfaring som tillitsvalgte med 

forhandlingsbakgrunn. Vi legger vekt på at du er initiativrik, nøyaktig 

og har en positiv innstilling til nye utfordringer. Du må ha god muntlig 

og skriftlig fremstillingsevne og beherske engelsk. Du må kunne 

arbeide selvstendig, være systematisk, ha stor arbeidskapasitet og 

utpreget evne til å samarbeide. Det er en fordel med god kjennskap til 

Office-pakken. Relevant fagbrev eller relevant yrkesfaglig utdanning fra 

videregående skole er ønskelig. Sekretærene har et spesielt ansvar for å 

profilere Fellesforbundet lokalt for å gi forbundet en positiv synlighet i 

nærmiljøet. Reisevirksomhet må påregnes, og det kreves førerkort og bil 

til disposisjon. 

Distriktskontoret for Oslo/Akershus er en del av det administrative 

distriktskontoret, ADK Øst (Oslo, Akershus og Østfold) og har 8 ansatte. 

Funksjonen som leder ved ADK Øst vil tillegges en av sekretærene. 

Dette vil først bli avgjort i løpet av våren 2012. 

Fellesforbundet kan tilby deg utfordrende arbeidsoppgaver, trivelig 

arbeidsmiljø, lønn etter avtale, gode pensjons- og forsikringsordninger 

og muligheter for faglig utvikling. Fellesforbundet ønsker en balansert 

kjønnssammensetning og å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. 

Vi oppfordrer derfor kvinner og personer med innvandrerbakgrunn 

til å søke. 

Nærmere opplysninger om stillingene kan rettes til 1. nestleder 

Anders Skattkjær, tlf. 23 06 32 26/916 74 228 eller ADK-leder Åge 

Limbodal, tlf. 907 32 185. 

Sekretær i samfunnspolitisk avdeling 

Fellesforbundet søker sekretær til samfunnspolitisk avdeling. Arbeidssted 

vil være forbundets hovedkontor i Oslo. 

Du må ha erfaring som tillitsvalgt med forhandlingsbakgrunn, kjent 

med verneombudsrollen og gjerne med forhandlingsbakgrunn innfor 

forbundets områder spesielt fra olje- og gassrelatert anleggsvirksomhet 

off- og onshore. Arbeidsoppgavene vil være arbeidsmiljø innenfor Petroleumstilsynets 

ansvarsområde med tilhørende HMS- regelverk, nærings- 

og HMS/relatert forskning og politikk. 

Vi legger vekt på at du er initiativrik, nøyaktig og har en positiv 

innstilling til nye utfordringer. Du må ha god muntlig- og skriftlig 

fremstillingsevne og beherske engelsk. Du må kunne arbeide 

selvstendig, være systematisk, ha stor arbeidskapasitet og 

utpreget evne til å samarbeide. Det er en forutsetning med god 

kjennskap til Office-pakken. Relevant fagbrev eller relevant yrkesfaglig 

utdanning fra videregående skole er ønskelig. Betydelig 

reisevirksomhet må påregnes og det kreves førerkort og bil til 

disposisjon. 

Fellesforbundet kan tilby deg utfordrende arbeidsoppgaver, 

trivelig arbeidsmiljø, lønn etter avtale, gode pensjons- og forsikringsordninger 

og muligheter for faglig utvikling. Fellesforbundet 

ønsker en balansert kjønnssammensetning og å rekruttere 

personer med innvandrerbakgrunn. Vi oppfordrer derfor kvinner 

og personer med innvandrerbakgrunn til å søke. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan rettes til avdelingsleder 

Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19/ 915 32 720 eller nestleder Rolf 

Jørn Karlsen, tlf. 23 06 31 39/901 64 293. 

Sekretær i tariffavdelingen 

I tariffavdelingen ved Fellesforbundets hovedkontor i Oslo er det 

ledig stilling som sekretær. Arbeidsoppgavene består blant annet 

av å føre forhandlinger og saksbehandling innenfor lov- og 

avtaleverket innen hotell-, restaurant og reiselivsområdet. 

Vi ønsker en kollega som har erfaring som tillitsvalgt med 

forhandlingsbakgrunn. Vi legger vekt på at du er initiativrik, 

nøyaktig og har en positiv innstilling til nye utfordringer. Du 

må ha god muntlig og skriftlig fremstillingsevne og beherske 

engelsk. Du må kunne arbeide selvstendig, være systematisk, ha 

stor arbeidskapasitet og utpreget evne til å samarbeide. Det er 

en fordel med god kjennskap til Office-pakken. Relevant fagbrev 

eller relevant yrkesfaglig utdanning fra videregående skole er 

ønskelig. Reisevirksomhet må påregnes, og det kreves førerkort 

og bil til disposisjon. 

Fellesforbundet kan tilby deg utfordrende arbeidsoppgaver, 

trivelig arbeidsmiljø, lønn etter avtale, gode pensjons- og forsikringsordninger 

og muligheter for faglig utvikling. Fellesforbundet 

ønsker en balansert kjønnssammensetning og å rekruttere 

personer med innvandrerbakgrunn. Vi oppfordrer derfor kvinner 

og personer med innvandrerbakgrunn til å søke. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan rettes til avdelingsleder 

Reidar Lundemo, tlf. 26 06 32 51/909 86 252 eller nestleder 

Bjørn Ove Skogstad, tlf. 23 06 32 47/915 48 047. 

Søknad med CV sendes: soknad@fellesforbundet.no 

eventuelt per post: Fellesforbundet v/personalavdelingen, postboks 

9199 Grønland, 0134 Oslo. Oppgi hvilken stilling det søkes 

på. Søknadsfrist for alle stillingene er 16. desember 2011. 

Magasinet 10|11 35

Tariffoppgjøret 2012: 

Ønsker mindre ko n fl ik t 

rundt konfl ikt 

Byggestreiken 2010 avslørte 

at klubbene ikke var godt nok 

forberedt. Nå skal det jobbes 

knallhardt for å unngå det 

samme til neste år. 

Tekst: Erlend Angelo | erlend@lomedia.no 

Streikebryter! Det ordet runget over 

hele landet under byggfagstreiken i 

2010. Men mange som ble kalt dette 

skulle gjerne vært den merkelappen 

foruten. De hadde aldri blitt tilbudt 

medlemskap i Fellesforbundet. 

Det ønsker forbundet å gjøre noe 

med i forkant av hovedoppgjøret til 

neste år. 

– Avdelingene og klubbene har en 

stor jobb foran seg. I bedrifter med 

tariffavtale må alle potensielle medlemmer 

tilbys medlemskap før tariffoppgjøret 

starter til neste år. Ikke 

bare byggfagene, men for alle våre 

bransjer, sier Clas Delp, forbundssekretær 

med ansvar for rekruttering. 

Stort potensial 

For mange av arbeidsplassene forble 

åpne da 19.000 ble tatt ut i streiken for 

knappe to år siden. Bare i byggebransjen 

fi nnes minst 5.000 uorganiserte 

i bedrifter hvor Fellesforbundet har 

tariffavtale. 

– Vi har et enormt potensial når vi 

ser på alle våre bransjer. De som ble 

kalt streikebrytere i 2010 er først og 

fremst potensielle medlemmer. Og 

husk, vi kan ikke kalle arbeidskolleger 

streikebrytere om de ikke er blitt 

tilbudt å organisere seg, understreker 

Delp. 

Man må ha vært medlem i to uker 

(12 uker for gjeninntrådte medlemmer) 

for å kunne få utbetalt konfl iktstønad 

fra forbundet. 

Hva med de innleide? 

Ut av streiken 2010 kunne man lese at 

mange av klubbene har uklare avtaler 


MINDRE AV DETTE: Byggestreiken 2010 viste at for mange arbeidsplasser ikke ble stengt, fordi 

uorganisert arbeidskraft holdt hjulene i sving. Foto: Håvard Sæbø 

VEILEDER: En forbedret utgave av den såkalte 

«Hakkespettboka», med veiledning i forbindelse 

med tariffoppgjør, er allerede på tur ut til 

avdelingene. 

med arbeidsgiver. For eksempel rundt 

innleie-problematikken. 

– Bruken av innleie skal jo avtales 

skriftlig med de tillitsvalgte. I denne 

skriftlige avtalen er det fullt mulig å 

legge inn et punkt om at også de innleide 

skal permitteres i forbindelse 

med en eventuell konfl ikt, forklarer 

Delp. 

Avtaler som allerede er inngått, 

kan man også forsøke å reforhandle, 

legger forbundssekretæren til. Alt av 

forberedelsesarbeid må gjøres i forkant 

av en konfl ikt. Det er for sent fra 

det tidspunkt konfl ikten er et faktum. 

– Ja, det er noen måneder igjen til 

tariffoppgjøret starter neste år. Men 

det haster likevel å få ting på plass, 

for mange avdelinger og klubber har 

en stor jobb foran seg. Her må det jobbes 

systematisk, det vil gi gode resultater, 

sier Delp.

tall 

10.000 

bomber ble sluppet over Libya i Natooperasjonene. 

2 

En kinesisk arbeider skaper 

ganger så mye verdi som en indisk arbeider. 

Fellesforbundet bidro med totalt 1.068.200 kr 

til årets tv-aksjon. 68.200 kroner kom direkte fra forbundets 

avdelinger og klubber landet over. 

husker du 

I 2010 betalte NAV ut 339 milliarder 

kroner i ulike stønader. 121 av milliardene gikk 

til alderspensjon. 

Forskere har funnet 450 

ukjente dyre- og plantearter i Norge 

de to siste årene. 

130 reinsdyr ble drept av 

rovdyr hver eneste dag i fjor. Det hevder reineiere 

i Finnmark. De krever erstatning for 47.424 dyr - 

en fjerdedel av hele reinbestanden. 

3.400 personer var ansatt 

i svenske Saab da bilfabrikken ble 

oppkjøpt av kinesere i starten av 

november. 

Har du gamle bilder fra arbeidslivet som du vil dele med andre? 

Send bildet til Magasinet med en forklarende tekst. Mailadressen er has@lomedia.no. 

NARRET AV NORSK VEKST: Det er høst 1993 og det halvstatlige selskapet Norsk Vekst har nok en gang brukt millioner på å legge ned et verft i 

Vestfold. Framnæs denne gang. Kun ei hvalskute under restaurering minner om maritim virksomhet på havna i Sandefjord. – Jag dem midtfjords, sa en 

forbannet Ulf Sanner. Foto: Randi Bergan 

Magasinet 10|11 37

Viva LO!

p GOD STEMNING: Det danses til sandinistenes 

valgkampvideo. 

qFNTS UNGDOMSUTVALG HAR BESØK: 

Fra LO: Linn Pilskog (helt til høyre), Kristine 

Svendsen (foran i midten), Per Olav Skurdal 

Hopsø Hopsø (to (to til venstre for Svendsen), og Ulf-Terje 

Eliassen (helt (helt bakerst). 

LOs ungdomsdelegasjon ville snakke 

om kurs kurs og opplæring – men havnet 

midt midt i i den nicaraguanske valgkampen. 

I Nicaragua: Harald Henmo | 

harald@lomedia.no 

På hotellfagskolen i Managua er det 

mottakelse for ungdommene fra norsk norsk 

LO. LO. Etter Etter at alle har presentert presentert seg, 

holder Domingo Pérez velkomsttale. 

Pérez er ingen hvem som helst. Han 

er leder for UNE, det største 

forbundet i offentlig sektor 

i Nicaragua, som lærerne 

ved skolen er medlem av. 

Etter noen innledende ord 

om hvor glad han er for det norske 

besøket, øker Pérez volumet 

og snakker om Nicaragua. Han 

snakker om hvordan man kan 

skape en bedre verden. Om hvordan 

forskjeller skal utviskes og 

alle være med. Om hvor uendelig 

viktig det er at sandinistpartiet 

FSLN vinner presidentvalget 

som skal fi nne sted til helgen. Han 

snakker som til et stadion med 

50.000 mennesker – foran en sal 

med rundt 20. 

Han roper. 

– Viva FNT! roper Pérez. 

– Viva Nicaragua! 

– Viva LO! Viva elle-å! 

Og salen er med. Alle er på beina 

og hoier: 

«VIVA ELLE-Å!» 

Man har knapt satt seg før det introduseres 

en «fi lm om Nicaragua». 

Filmen viser seg å være sandinistenes 

valgkampvideo «Nicaragua tri- tri- 

Nicaragua 

• Land i Mellom-Amerika, med 6 

millioner innbyggere. 2,2 millioner 

bor i hovedstaden Managua. 

• Råvareeksportør, av blant annet 

kaffe, bomull, tobakk, sukker og 

bananer. 

• Det nest fattigste landet på det 

amerikanske kontinentet, etter 

Haiti. 

Nicaragua 

unfará» – Nicaragua skal seire – til 

melodien av den gamle soulklassikeren 

«Stand by Me». Alle spretter opp 

igjen, lager ring, synger med, klapper 

i hendene og danser. Midt ut i ringen 

hopper rektor Salvador Mendez og 

bukter seg som en slyngplante, til øredøvende 

jubel. 

Så spiller man den en gang til. 

Vertikale avtaler – fra topp til bunn 

LO har samarbeidet med samorganisasjonen 

FNT i Nicaragua siden årtusenskiftet. 

Ungdomsprosjektet startet 

med et besøk av en norsk delegasjon i 

2010. Tidligere i 2011 har to nicaraguanske 

ungdommer vært i Norge, og nå 

er turen kommet til oppfølgingsbesøk 

i Managua. 

Med i delegasjonen er ungdomssekretærene 

Linn Pilskog (Fellesforbundet), 

Ulf-Terje Eliassen (Arbeidsmandsforbundet), 

Per Olav Skurdal 

Hopsø (LO Sør-Trøndelag) og Kristine 

Svendsen (LO Nord-Trøndelag). 

På forhånd har programmet vært 

litt uklart, da mange av FNTs tillitsvalgte 

vil være opptatt med presidentvalget. 

FNT er tett knyttet til 

sandinistpartiet og president Daniel 

Ortega. 

Riktig hvor tett samarbeidet er, får 

delegasjonen se når den er invitert på 

et nytt bedriftsbesøk på et sykehus. 

Magasinet 10|11 39

Etter valgmøte med taler og kamprop, 

besøker delegasjonen klubbkontoret – 

der sykehusdirektøren kommer inn 

med sandinisttrøye. 

Hopsø lurer på hvordan dette egentlig 

fungerer. Hvis alle er med i fagforeningen, 

hvem er egentlig motparten? 

– Hvem forhandler dere med om 

lønn? spør han. 

– Den blir vi enige om. Vi og regjeringen, 

svarer Ybrahim Lorente, ungdomstillitsvalgt 

ved sykehuset. 

Det er «fagligpolitisk samarbeid» i 

ytterste potens. Bakdelen er at det det 

også gjelder motsatt vei: Hele kommandokjeden 

fjernes ved maktskifte. 

Men foreløpig er FNT og den sandinistiske 

regjeringen i førersetet. 

Kamp og kupp 

Det har ikke alltid vært sånn. Den 

sandinistiske geriljaen tok makten i 

Nicaragua ved et kupp i 1979, og regjerte 

til 1990, etter å ha avholdt og 

vunnet valg i 1984. 

Sandiniststyret var svært celebert i 

venstrekretser i Europa og USA, som 

sendte arbeidsbrigader og støtte. Verdens 

hippeste rockeband The Clash 

ga ut trippelalbumet «Sandinista» i 

1980, og Managua var fylt av alternativ 

ungdom i alle aldre som skrev 

romaner og digget tidsånden. 

Men Reagan-regjeringen i USA så 

offi sielt sandinistene som sovjetstyrt 

kommunisme. Så USA opprettet og 

fi nansierte en motgerilja, «contras», 

som kriget mot den nicaraguanske 

regjeringen. Denne oppførte seg så 

ustyrlig og folkerettsstridig at USAs 

kongress kuttet støtten. Regjeringen 

og/eller CIA (dette er fortsatt litt uavklart) 

måtte fi nansiere den i smug, 

gjennom våpensalg til Iran, noe som 

førte til den berømte «Iran-Contras»- 

Historiske trekk: 

• Spansk koloni fra 1524. Uavhengig i 1821, 

først som en del av Mexico, så av den 

mellomamerikanske republikk. Selvstendig 

stat fra 1838. 

• Fra 1912 til 1933 okkupert av USA, med et 

kort opphold i 1925. 

• I 1933 opprettet USA den nicaraguanske 

Nasjonalgarden, ledet av Anastasio Somoza 

García. Han tok presidentmakten i 

1937. Deretter styrte Somoza og sønnene 

hans landet, enten selv eller gjennom 

marionettpresidenter, fram til 1979. 

• I 1979 avsatte sandinistgeriljaen (FSLN) 

Anastasio Somoza Bayle (Garcias sønn). 


skandalen i 1986. I 1990 var Nicaraguas 

befolkning lei, og stemte ut sandinistene. 

I skyggenes dal 

– FNT har en spesiell historie, og startet 

i en helt annen situasjon enn den 

vi har i dag, sier Arelis López i FNTs 

ungdomsutvalg. 

– FNT ble opprettet i 1990, etter at 

venstresiden hadde tapt valget. Da 

var det kamp for å beholde det sandinistene 

hadde oppnådd. Det var hardt, 

forteller López. 

I begynnelsen besto den faglige 

kampen bokstavelig talt av kamp i gatene, 

mot privatisering og opphevelse 

av faglige rettigheter. 

– I dag er det annerledes, sier López. 

– Da sandinistene kom tilbake til 

makten i 2006 kunne vi bli en normal 

fagbevegelse. I 2007 hadde vi vår første 

kongress, og siden det har vi kunnet 

jobbe med strukturen innad i fagbevegelsen. 

Geriljaen var oppkalt 

etter Augusto 

Sandino, som 

kjempet mot den 

amerikanske okkupasjonen 

mellom 

1927 og 1933, og 

Augusto Sandino 

senere ble drept av 

Somozas nasjonalgarde. 

• FSLN styrte via en junta fram til 1984, da 

det ble avholdt valg, og Daniel Ortega fra 

juntaen ble president. 

• Sandinistene gjennomførte landreformer, 

og innførte utdanning og helsestell til alle. 

På møtet med ungdomsutvalget i 

FNT har de norske tenkt å snakke 

om opplæring og kursvirksomhet. Og 

Svendsen holder et godt mottatt innlegg 

om LO. Hun forteller om lang 

historie og innarbeidet organisasjonsstruktur. 

Om ungdom, sommerpatruljer 

og rekruttering. Om makt og innfl 

ytelse. 

Lønner og lover 

Første spørsmål fra salen er om tariffavtaler. 

Er de lovfestet i Norge? 

– Nei, det er de ikke. 

– Men… hvis den norske fagbevegelsen 

er så sterk, hvorfor har man da 

ikke fått lovfestet tariffen!? 

Hopsø og Pilskog forklarer at man 

ikke vil gi fra seg forhandlingsmakt 

om lønn. At en lov eies av Stortinget, 

og ikke fagbevegelsen. At man har 

mange rettigheter i arbeidsmiljøloven, 

men at lønn holdes utenfor i Norge. 

Det blir en lang debatt. Slik er det 

ikke i Nicaragua. Stat, fagbevegelse 

• Under hele perioden ble sandinistene 

motarbeidet av USA, som minela havnen 

i Managua, innførte handelsboikott, og 

opprettet og fi nansierte «contra»-hæren 

som kriget mot den sandinistiske regjeringen. 

• Ved det neste presidentvalget i 1990 

tapte sandinistene for en USA-støttet 

koalisjon, og Violeta Chamorro ble president. 

• Etter ytterligere to presidenter fra 

høyresiden, Arnoldo Alemán og Enrique 

Bolaños, vant Ortega og FSLN presidentvalget 

i 2006.

og velferd glir over i hverandre. FNT 

har blant annet vært med på å bygge 

midlertidige boliger til folk som er 

blitt hjemløse etter de tropiske orkanene 

som nylig har herjet landet. 

– Denne regjeringen har kjempet 

sammen med oss, sier ungdomsutvalgets 

leder Vidal Ruiz. 

Tollfrie soner 

Det var et endret Nicaragua sandinistene 

tok tok over i 2006, etter 16 år borte 

fra makten. makten. Privatiseringen av øko- øko- 

nomien hadde ført mange ut i såkalt 

«uformell sektor» - der man selger 

penner og tyggegummi og det man 

måtte få tak i, eller vasker bilvinduer 

eller pusser sko. FNT og regjeringen 

har brukt mye tid og arbeid på å organisere 

disse og bedre kårene deres. 

(se egen sak i neste nummer av Magasinet) 

UTVEKSLING: LOs 

ungdomsdelegasjon 

(fra venstre: Svendsen, 

Skurdal Hopsø, 

Eliassen og Pilskog) 

fi kk spørsmål – og 

valgtaler. En av dem 

ble holdt av Domingo 

Pérez, leder for UNE 

(bildet i midten). 

Nicaragua ble også vertsland for 

såkalte «tollfrie soner», eller «sweatshops». 

Dette er fabrikker, særlig 

innen tekstilindustrien, der råvarene 

kommer tollfritt inn, og de ferdige 

produktene sendes tollfritt ut igjen 

til andre land. I mellomtiden er tøyet 

blitt til bukser eller sko, gjerne dyre 

merkevarer, men produsert billigst 

mulig. 

FNT: 

• Står for «Frente Nacional de los Trabajadores» 

- Arbeidernes nasjonale front. 

• Nært knyttet til sandinistpartiet FSLN 

• Opprettet i opposisjon i 1990. 

• Organisert i ni forbund. 

• Har rundt 178 000 medlemmer, i alle 

bransjer, både privat og offentlig. 

Daniel Ortega: 

• Den Daniel Ortega som stilte til gjenvalg 

som president i år er kontroversiell. 

Blant annet ved å stille til gjenvalg. 

Det forbyr Nicaraguas grunnlov, men 

Høyesterett, kontrollert av Ortega, 

fastslo at det er i strid med hans menneskerettigheter 

å nekte ham. 

• I opposisjon allierte han seg med tidligere 

motstandere, som eks-president 

Arnoldo Aleman. I regjering er Ortega 

blitt beskyldt for å kneble annen opposisjon, 

og for valgfusk ved lokalvalgene 

i 2008. 

• Politisk er Ortega endret siden presidentperioden 

på 1980-tallet, og legger 

blant annet sterk vekt på sin katolske 

tro. Foran valget i 2006 støttet han en 

lov som forbyr all abort, uansett. 

Magasinet 10|11 41

Det er altså en konkurranse om å 

tilby billig arbeidskraft. Om å betale 

minst mulig. 

En tredels matbudsjett 

– For fem år siden ville det vært umulig 

å besøke disse fabrikkene. Men nå 

slipper vi i hvert fall inn, sier Miguel 

Ruiz Charla. Han er forbundsleder i 

CST, forbundet i privat sektor – det 

nicaraguanske Fellesforbundet, om 

man vil. 

Det jobber i en 

ganske annen virkelighet 

enn de offentlig 

ansatte som «blir 

enige» med regjeringen 

om lønn. 

– Vi forhandler 

med multinasjonale 

Miguel Ruiz Charla 

bedrifter, sier Ruiz 

Charla. 

– Det er helt annerledes enn bare å 

lage et budsjett. Vi har også fått det 

bedre de siste fem årene med sandinistisk 

styre, men det er fortsatt mye 

som gjenstår. 

Det koster 2400 kroner i måneden 

å fø en familie på seks. I de tollfrie 

sonene er minstelønnen 780 kroner. 

For å overleve, må altså tre i familien 

jobbe. 

– Vi skal ta dere med på en fabrikk 

som lager bukser, sier Charla. 

– Det er ikke den beste vi har. Men 

ikke den verste heller. 

Prisen på billige klær 

LO-delegasjonen får komme inn, men 

ikke ta bilder på fabrikken, der 1500 

mennesker syr bukser som skal til 

USA. Hver arbeider sitter på samme 

arbeidsstasjon hele tiden, for å få 

opp farten i produksjonen. Noen kutter. 

Noen syr på hemper. Noen lager 

press. 

Alle jobber som i en fortfi lm. Varmen 

får svetten til å renne som regnvær 

på de besøkende, og støyen ville 

fått et norsk verneombud til å stoppe 

produksjonen umiddelbart. 

Guidene forteller at det uansett er 

bedre enn før. Nå er rundt 600 av de 

ansatte organisert, og de har både spisepause 

og tariffestet minstelønn. 

På 780 kroner måneden, altså. 

Det er en dempet LO-delegasjon 

som samles utenfor og er enige om at 

det heretter ikke blir helt det samme 

å juble over billige buksekupp. Men 

at det i hvert fall ikke er mindre interesse 

for å drive internasjonalt fag- 


Fellesforbundet: 

- Verden henger 

sammen 

Det var litt tilfeldig at det ble nettopp 

Nicaragua, da LOs ungdom 

skulle arbeide internasjonalt. Men 

det er ikke tilfeldig at de jobber 

internasjonalt. 

– Når kapitalen beveger seg over 

grensene, må fagbevegelsen gjøre 

det også, sier Fellesforbundets 

ungdomssekretær Linn Pilskog. 

– Og vi kan jo komme til å trenge 

internasjonale venner den dagen 

oljen tar slutt. 

Ungdomsutvalget bestemte 

først at det ville ha et internasjonalt 

prosjekt. Så ble det via LOs 

internasjonale avdeling penset 

over på FNT, som LO har samarbeidet 

med i mange år. 

Pilskog var på sin første tur til 

Nicaragua i fjor, og syns det er 

tidlig å oppsummere prosjektet 

etter årets besøk. 

– Vi må ha litt tålmodighet. Det 

kunne kanskje vært litt tettere 

program i år, og vi skulle gjerne 

hatt litt mer tid med ungdomsutvalget 

til FNT. 

– Men det programmet 

vi hadde, var veldig bra 

og interessant. Og det er 

viktig å understreke at 

dette ikke er et bistandsprosjekt. 

Vi er her for å 

lære også. 

foreningsarbeid. 

Vi fl yr hjem valgdagen, og lander i 

Norge til nyheten om at sandinistene 

og Ortega har vunnet med overlegen 

margin. 

FNT: 

- Et generasjonsskifte 

Vidal Ruiz, leder for ungdomsutvalget 

i FN, mener de har stor 

nytte av samarbeidet med LO-ungdommen 

– selv om det ikke alltid 

kommer konkrete planer eller dokumenter 

ut av møtevirksomheten. 

– Dette begynte som et prosjekt 

for å utveksle erfaringer og stifte 

vennskap, sier han. 

– Det er et generasjonsskifte på 

gang i FNT nå. Før var det gamlingene 

som bestemte alt, men nå 

er ungdommen på vei inn. Og det 

er et viktig trekkplaster at vi har 

samarbeid med norsk LO, og utenlandske 

gjester. Dessuten er det 

viktig for oss at de kommer hit, 

så de kan fortelle omverdenen om 

hvordan vi har det. 

Ungdomsprosjektet er underlagt 

det allmenne samarbeidet mellom 

LO og FNT, og Ruiz mener det 

kommer ungdommen til gode uansett. 

– FNT får penger av LO, og de 

brukes blant annet 

til å kurse 

ungdom; om 

arbeidsliv, 

fagbevegelse 

og lovverk. 

q INGEN ADGANG: 

Her inne lages det bukser 

– med fotoforbud.

ludensreklame.no Foto: Glenn Røkeberg 

Jobbe eller bli sykmeldt? 

Arbeid er bra for helsa. 

Noen ganger er sykmelding ikke til å 

unngå. Men det behøver ikke bety at du 

må være borte fra jobben hele tiden. For 

mange kan det være bra å jobbe noe 

samtidig. En gradert sykmelding åpner for 

det. 

www.jobbforhelsa.no 

Krav på tilrettelegging. 

Gradert sykmelding gis dersom den 

sykmeldte fortsatt kan utføre noen 

arbeidsoppgaver. Arbeidsgiver har plikt 

til å tilrettelegge for dette og du har 

plikt til å medvirke. 

Noen ganger er en 

kombinasjon det beste. 

Dette kan du gjøre. 

På nettsiden jobbforhelsa.no finner du 

regler, hjelpemidler og erfaringer som kan 

være til nytte hvis du skulle bli sykmeldt.

innspill 

En morsom dansk film hadde denne tittelen, om en 

sjef som diktet opp en ikke-eksisterende direktør for firmaet, 

som han kunne gjemme seg bak når upopulære beslutninger 

måtte tas. Slike oppdiktede direktører har vel 

de færreste tillitsvalgte blitt møtt med. Men det er nok 

mang en klubbleder som har opplevd at «noen der oppe», 

på konsernnivå, bestemmer over bedriften og avgrenset 

fullmakter slik at forhandlinger bare med bedriftens sjef 

blir nokså meningsløse. Og andre har opplevd at deres sjef 

later som om sin upopulære beslutning er fattet på konsernnivå, 

og ikke er noe å gjøre med. 

Grunnstrukturene i arbeidslivet og vår organisasjon er 

bygd opp rundt enkeltbedrifter. Men flertallet av norske arbeidsplasser 

i dag inngår i konsern, eller konsernliknende 

selskap. Stadig flere viktige beslutninger tas på konsernnivå. 

Tillitsvalgte må møte makten der den er. Vi må få 

konsernets styre og «direktøren for det hele» i tale. Derfor 

har vi konsernfaglig samarbeid, med konsernutvalg, konserntillitsvalgte 

og styrerepresentasjon på konsernnivå. 

rEttEn til konsErnutvalg er hjemlet i Hovedavtalens § 

5-7, og styrerepresentasjon er hjemlet i aksjelovene. Men 

her er det to store mangler. 

Den første er at det ikke er noen rett til å ha konserntillitsvalgt. 

I Hovedavtalens § 14-3 står det «Hovedorganisasjonene 

er enige om at det i konsern med flere enn 200 

ansatte kan være behov for en ordning med konserntillitsvalgt». 

Nøkkelordet her er – dessverre – «kan». Alt for 

mange av våre ærede motparter leser «kan være behov 

for» som «har ikke krav på». 

Den andre store mangelen er at aksjelovene (§ 6-5) ikke 

gir noen automatisk rett til styrerepresentasjon i konser- 

Jørgen Kaurin er samfunnsviter og jobber i samfunnspolitisk 

avdeling i Fellesforbundet. Han jobber blant 

annet med spørsmål knyttet til konsernfaglig arbeid. 

«Direktøren for det hele» 

Stadig flere bedrifter inngår i konserner, uten at retten til 

styrerepresentasjon og konserntillitsvalgt er på plass. 

«Kravet om rett til konserntillitsvalgt 

må fremmes neste gang LO skal 

forhandle hovedavtalen» 


ner, slik de gjør for enkeltbedrifter. For å kunne kreve det 

må en ha 2/3 av de ansatte i konsernet organisert, eller 

man må få «et flertall av de ansatte» til å kreve det. Ingen 

av delene er særlig lett. 

Landsmøtet i oktober vedtok derfor i en uttalelse følgende: 

Bedriftsdemokratiordninga har særlige utfordringer 

på konsernnivå. Mulighetene for å etablere konsernsamarbeid 

og valg av konserntillitsvalgt må styrkes. Det må 

bli lettere å kreve styremedlemmer på konsernnivå. Hovedavtalen 

må endres slik at det skal velges konserntillitsvalgt 

hvis de ansatte krever det. 

Kravet om rett til konserntillitsvalgt må fremmes neste 

gang LO skal forhandle hovedavtalen med NHO. 

styrking av rEttEn til representasjon i konsernstyrer 

ble fremmet av mindretallet i «Medbestemmelsesutvalget», 

NOU 2010:1, men ble ikke fulgt opp i særlig grad av 

regjeringen i Stortingsmeldingen om arbeidsmiljøet (Meld. 

St.29 2010-2011). Denne meldinga ligger nå til behandling i 

Stortinget, og forbundet og LO vil i sitt arbeid overfor Stortinget 

fremme våre synspunkter. Det vil trolig skje tidlig 

på nyåret. Et viktig argument er at «konsernliggjøringen» 

av arbeidslivet gjør at bedriftsdemokratiet svekkes, fordi 

det er så mye vanskeligere å kreve styrerepresentasjon på 

konsernnivå enn på bedriftsnivå. 

Inntil rettighetene i konsern blir bedre, må vi etablere og 

gjennomføre et konsernsamarbeid etter gjeldende regler, 

og gjøre det så bra at motparten blir overbevist om nytten 

for begge parter ved å ha en konserntillitsvalgt. Det vil si 

å kreve opprettet et konsernutvalg etter § 5-7, å få det til 

å fungere bra, og å gjøre det tydelig hvor mye bedre det 

ville ha vært om lederen for utvalget hadde hatt mulighet 

til å bruke nødvendig tid – som konserntillitsvalgt. Som 

så ofte ellers er det aller viktigste egentlig ikke å få ennå 

bedre regler, men å utnytte de reglene som finnes best mulig. 

I svært mange konserner gjøres det en veldig god jobb, 

mens andre har problemer med å få til et godt samarbeid.

Illustrasjon: Vidar Eriksen 

Magasinet 10|11 45

debatt Fra Magasinets 

Facebookside: 

Skriv kort, max 2500 tegn. Selv om du ikke 

ønsker navnet ditt i bladet, må dette oppgis 

sammen med adressen. Sendes til: Magasinet, 

P.b. 231, Sentrum, 0103 Oslo eller som 

e-post til magasinet@lomedia.no 

IIndustri Energis Jan B. Strømme 

omtaler i Magasinet nr. 9/11 undertegnedes 

kommentarer om klimaforliket 

og fremtidsrettede grønne industriarbeidsplasser 

som ønsketenkning 

og uten realisme. Strømme fremstiller 

det nærmest som umulig å foreta 

nasjonale reduksjoner i utslippene 

uten å samtidig legge ned industrien. 

Dette er naturligvis ikke riktig. 

Utviklingen i norsk industri de siste 

tiårene viser at det er mulig å fjerne 

mange utslipp, og redusere andre. 

Dagens nasjonale mål innebærer at 

industrien må redusere sine utslipp 

av CO2 med 3-4 millioner tonn innen 

2020. Skal industrien klare denne utfordringen, 

forutsetter dette en betydelig 

offentlig medvirkning. 

Dette har vi i Fellesforbundet vært 

tydelige på hele tiden. Det betyr at 

det må etableres statlige støtteordninger 

som gir industrien mulighet til å 

innfri ambisiøse nasjonale klimamål 

samtidig som bedriftene evner å opprettholde 

sin internasjonale konkurranseposisjon. 

Strømme gjør et stort 

poeng av at det ikke fi nnes «grønne 

arbeidsplasser». Vel, det kommer an 

på hvordan man velger å defi nere 

dette. Jeg deler hans synspunkt om at 

de såkalte «nye» grønne arbeidsplassene 

som skulle dukke opp av intet og 

erstatte det eksisterende, av mange 

ble tolket dithen at de gamle industriarbeidsplassene 

skulle fases ut og 

erstattes av noe mer «nytt og udefi - 

nerbart». 

Dette er da heller ikke det jeg legger 

i begrepet. Når jeg snakker om 

grønne arbeidsplasser, så handler 

det om på hvilken måte vi omstiller, 

tar i bruk og utvikler ny teknologi og 

tilpasser vår produksjon av råvarer, 

innsatsfaktorer og ferdige produkter 

til en miljømessig og bærekraftig produksjon. 

En ambisiøs nasjonal klimapolitikk 

må også gi rom for ny og klimaeffektiv 

industrireising. Jeg mener fagbevegelsen 

i disse spørsmålene må 

være offensive og opptatt av å fi nne 

en balanse som stimulerer til vekst i 

næringslivet, samtidig som miljøkravene 

yter så mye press at ny teknologi 

utvikles og energiforbruket reduseres. 

Veien til lavutslippssamfunnet 

går gjennom utvikling og bruk av ny 

teknologi. 

Verden står overfor en stor klima- 

9. november: Raser over hotellovervåking 

av ansatte: 

Alf Helge Greaker Bussførere (blant annet i Hordaland): 

Har det sånn, sjølv om poenget der er tryggleik 

for dei ansatte (og valdsepisodar Har blitt oppklart 

pga kamera). generelt bør ein unngå overvaking ja. 

GRØNT: Produksjon av havmøller på Aker Verdal. Grønne arbeidsplasser handler om å tilpasse produksjonen, mener innsenderen. Foto: Tri Nguyen Dinh 

Ingen ønsketenkning, Strømme! 


utfordring. Det er helt nødvendig 

å redusere CO2-utslippene fra vår 

energibruk – samtidig som verden 

trenger økt tilgang på energi. Elektrisk 

kraft produsert fra for eksempel 

vindmøller til havs er en av mange 

teknologier som vil kunne spille en 

viktig rolle internasjonalt når det 

skal produseres mer energi. Her gir 

kunnskapen fra olje- og gassvirksomheten 

og maritim sektor norsk leverandørindustri 

et betydelig fortrinn 

i utvikling av løsninger for havvind. 

Utvikling av miljøteknologiske produksjonsmåter 

og produkter bidrar 

derfor ikke bare til å møte klimapolitiske 

utfordringer, men også til å bygge 

nye og framtidsrettede markeder 

og arbeidsplasser. Om man vil kalle 

disse grønne eller ikke, er for så vidt 

uinteressant. Jeg tror at både norske 

arbeidsplasser og det globale miljøet 

vil tjene på dette. 

Hans-ChristianGabrielsen 

forbundssekretær Fellesforbundet 

Innlegget er noe forkortet. Red.

22. november: Hundrevis i kø for «Talentjakten» 

til Stordalen: 

Kristinn Sigurjonsson: amerikanerne driver 

på sånn! Behandler de ansatte som varer og 

når varen ikke duger skrotes den. neste blir 

vel opp på podiet og bli solgt. 

Priser vi oss ut? 

Det snakkes mye om lav lønnsvekst. 

Men lav lønnsvekst er 

tross alt vekst. Må det være slik 

ved hvert oppgjør? Økt kjøpekraft 

betyr jo bare mer «bruk og kast»! 

Kjøp av unyttige ting som vi strengt 

tatt ikke trenger. Kanskje vi heller 

burde vise litt nøysomhet, og spare. 

Vi lever i overfl od. Enn om vi 

prøvde nullvekst i neste oppgjør? 

Kanskje gå enda lenger? Ned i lønn? 

En prosent ned i alle brutto inntekter, 

absolutt all inntekt. 

Dette ville være solidaritet på sitt 

beste. Det ville bety mye på store 

innkomster og mindre på små. En 

utjevning av forskjeller. Kanskje 

gå enda lenger? 2-3 prosent? Alle 

sammen måtte dra lasset. Men hvordan 

få dette til i et samfunn som er 

så rotfestet i vekst og egoisme? Det 

ville kanskje være bra for eksportnæringene 

også. Tenk nytt! 

Ole Lars Haltbrekken, Trondheim 

AFP, en gavepakke 

til arbeidsgiveren 

Undertegnede leste med stor interesse 

artikkelen «AFP eller 

HMS» i Magasinet 09/11. Er enig 

med det som står i artikkelen, og vil 

gjerne legge til følgende synspunkt. 

Jeg har nylig deltatt i en diskusjon 

om bruk av AFP. Eller misbruk. 

Ordningen må være en gave fra 

oven for arbeidsgivere som vil «bytte 

ut» ansatte. 

Når han nærmer seg 62 år, får 

arbeidstakeren beskjed om at han 

kan fortsette i stillingen til AFP 

kan tas ut. Han er 100 prosent imot 

å ta ut full pensjon ved fylte 62 år. 

Men hvilket annet valg har han? Arbeidsgiveren 

har tatt fra ham alle 

valgmuligheter når det gjelder uttaksgrad. 

Dermed har vi en arbeidsdyktig 

person som blir pensjonsmisbruker. 

AFP burde fjernes. 

Jackie B. Mustoe, Jessheim 

ANNONSE 

Utlysning av midler 

fra Skogbrukets verdiskapingsfond 2012 

Verdiskapingsfondet ber om nye søknader i 2012. Vi har fra og 

med 2012 innført en forenklet søknadsmodell, hvor det i første 

omgang kun skal sendes inn en enkel skisse. 

Søkerberettigede til fondet 

Søkere til Fondet skal primært være skogbedrifter, 

eller aktører/grupperinger som 

representerer tilsvarende trinn i verdikjeden 

som de opprinnelige bidragsyterne til 

fondet. 

Prioriterte områder 

Fondet kan støtte utviklingsprosjekter 

innenfor utnyttelse av hele skogbedriftenes 

verdiskapingspotensial (skog, utmark, 

energi, kultur o.l.). Med utviklingsprosjekter 

menes særlig prosjekter som utvikler 

kunnskap. Skogbrukets Verdiskapingsfond 

anser rekruttering og kompetanse som 

viktige elementer for fremtidig verdiskaping 

i næringen. 

Fondet støtter ikke prosjekter som oppfattes 

som ren driftsstøtte eller investeringsstøtte 

i enkeltbedrifter. 

Fondet ønsker prosjektsøknader 

spesielt innenfor 

følgende temaer: 

• Hva må til for å gjøre skogen til en attraktiv 

og lønnsom arbeidsplass i fremtiden? 

• Tiltak for å øke interessen for skog og 

skogbruk blant ungdom. 

• Prosjekter for utvikling av nye arbeidsplasser 

eller opprettholdelse av helårs 

arbeidskraft i næringen (skogsarbeidere), 

og med overføringsverdi til andre aktører. 

• Systemutvikling for bedret HMS-arbeid i 

skogbruket. 

• Teknologi- og metodeutvikling for å øke 

verdiskapingen i skogbruket, med overføringsverdi 

til andre aktører. 

Det er for 2012 avsatt inntil 4 millioner 

kroner i støtte til prosjekter og tiltak. 

Søknadsmodell 

Fra 2012 vil fondet ta i bruk en 2- trinns 

modell der alle søkerberettigede kan levere 

en enkel skisse av prosjektet/tiltaket til 

søknadsfristene. Deretter vil utvalgte 

søkere inviteres til å levere en komplett 

søknad til fondet. En skisse skal være 

utfyllende nok til å beskrive prosjektet, men 

helst ikke over 3 A4 sider. 

Frist for å levere skisser i 2012: 

1. februar og 1. oktober. 

Ytterligere informasjon om fondet og søknadsprosessen 

fi nnes på hjemmesiden eller 

ved å kontakte sekretariatet. 

Kontakt: 

verdiskapingsfondet@norskog.no 

tel: 22 51 89 00 

http://www.verdiskapingsfondet.no/ 

Magasinet 10|11 47

Chilenske empanadas 

INGREDIENSER: 

• ½ kilo kjøttdeig 

• 2 løk, skjært i små biter 

• 2 fedd hvitløk 

• 100 gram rosiner 

• 1 chili uten frø, 

skåret i små biter 

• Spisskummen 

• Oregano 

• Salt og pepper 

• 3 hardkokte egg i båter 

• Ett egg til pensling 

• Sorte stenfrie oliven 

FYLL: 

• Legg rosinene i vann i en 

time. 

• Ha litt olje i stekepannen og 

brun kjøttdeigen i to minutter. 

Bland i løk, hvitløk og chilli og 

stek til løken er blitt myk. rør 

ofte, og bland inn 2 dl vann. 

tilsett salt, pepper, oregano 

og spisskummen. la det koke 

5 minutter, ta det av platen og 

la det avkjøles. 

DEIG: 

• 750 gram hvetemel 

• En teskje salt 

• En teskje bakepulver 

• 200 gram Delfi a-fett (kan 

erstattes med med margarin) margarin) 

• ¾ kopp melk 

• ¼ kopp vann 


TILBEREDING: 

• Bland alt det tørre i en bolle. 

smelt fettet (margarinen) og 

rør det inn i melet. til slutt har 

du i melk og vann. Elt deigen 

sammen til den er smidig. 

dette kan du også gjøre med 

en kjøkkenmaskin. la deigen 

hvile i 20 minutter. 

• Del deigen i ca. 10 deler, og 

kjevl dem ut til sirkler på ca. 

20 cm i diameter. Deigen skal 

være ca. 3 mm tykk. Legg på 

fyll mot midten av deigsirklene. 

legg inn en eggebåt, 

rosiner og en oliven. Brett 

sirkelen i to og lag en pen rullekant. 

Pensle med egg, og 

stikk tre små hull i deigen. 

• Stekes midt i ovnen på 200 

grader i ca. 20 minutter. 

guillermo shaw 

Kokk på Edderkoppen 

farcus 

– Det er bare meg igjen her nå. Det er i Kina det skjer. 

min parole 

I dag kommer ikke enslige eller aleneforsørgere seg 

inn på boligmarkedet – hvis man da ikke har en god 

slump med penger, eller har noen som kan stille med 

egenkapital eller som kausjonist. 

Politikerne bare lover og lover, men ingenting skjer. Nå 

har Finanstilsynet attpåtil vedtatt at bankene strammer 

inn, og vil kreve en egenkapital på 15 prosent. 

susanne kristiansen 

Maler og medlem av det 

sentrale ungdomsutvalget 

slige og a ne- 

sørg e t ng 

også bolig

arne and av Charlie Christensen 

Magasinet 10|11 49

unge røster Ulf-Terje Nyheim Eliassen (27) er ungdomssekretær 

i Norsk Arbeidsmandsforbund for andre året etter en 

rekke verv som ungdomstillitsvalg i Troms/Finnmark. 

Jobbet som vekter i 5,5 år, alle ved Snøhvit-anlegget i 

Hammerfest. 

Tidlig krøkes 

Mange ganger kan en ha inntrykk av at ungdomsarbeid er noe som 

foregår på siden av forbundenes ordinære arbeid. Det er feil. 

En samling av ungdommer som på død og liv skal 

drive med ungdomsaktiviteter, drikke, feste og 

bare være sosiale uten å gjøre noe vettig. For å 

avklare en ting med en gang: Ungdomsarbeid er forbundsarbeid 

og omvendt. 

Men hvorfor er da egentlig slikt ungdomsarbeid i forbundene 

så viktig? Kan de ikke være med på forbundenes 

og LOs ordinære arbeid uten å gjøre det spesielt til 

ungdomsarbeid? 

Jo, helt klart. Intensjonen bør og skal være at unge 

tidligst mulig får så god kunnskap og kjennskap at de 

kan bli dyktige tillitsvalgte og tre inn i ulike verv. 

Men ofte tar det tid å komme dit, en må gjerne ha 

vært ansatt ei stund og som ung er det vanskelig å hamle 

opp med kunnskapen og erfaringene som de «voksne» 

har. Om en ikke føler man har innfl ytelse og at det 

alltid er noen eldre som legger føringer på hvordan organisasjonene 

skal fungere, ja, da kan en forvente at 

engasjementet blir deretter. 

Å ha ungdomsutvalg og særlige ungdomsrettede aktiviteter, 

gjør at en kan rekruttere og skolere på ungdommens 

premisser, som igjen gjør at det blir mer kult og 

givende å være med i en organisasjon i fagbevegelsen. 

Men målsetningen må hele tiden være at ungdom skal 

bli godt nok skolert til å bli tillitsvalgte og tiltre styrer 

og utvalg på lik linje med den øvrige medlemsmassen. 

Det må aldri bli slik at ungdomsarbeid er en organisasjon 

i organisasjonen. 

Ungdom må også være opptatt av ungdomsspørsmål i 

organisasjonene, men hva er det? Betyr det at ungdom 

kun kan være opptatt av lærlinger, ungdomsgaranti, utdanning 

og lignende? Jeg personlig mener at ungdom 

«Det må aldri bli slik at ungdomsarbeid 

er en organisasjon 

i organisasjonen» 


skal være opptatt av det som faller dem naturlig. Det kan like 

gjerne være uføretrygd, rett til heltid og sluttvederlagsordninger. 

Røsten til ungdom må være det som opptar dem og 

hvordan de ser på en organisasjons utfordringer med sine 

øyne. Pensjon, for eksempel, er i aller høyeste grad en ungdomssak; 

det er tross alt vår fremtid det er snakk om. 

Ungdom må også være bevisst 

på at ungdomsarbeid 

også skal være et 

springbrett for å bli 

dyktige tillitsvalgte. 

«Gamle unge» 

som har vært med 

ei stund, må gi fra 

seg ungdomsposisjoner 

slik at nye og aktive 

kan gro frem. Har en 

vært med på ungdomsarbeid 

ei stund, så blir man gjerne tillitsvalgt 

på bedrift eller med 

i et styre, da kan en overlate 

«sin plass» til nye 

fremadstormende medlemmer. 

Det er slik vi 

bygger vår organisasjon, 

med kunnskap 

og erfaring fra dem 

som har vært med ei 

stund – og med nye tanker 

og pågangsmot fra unge 

og ferske medlemmer. 

sudoku-løsning 

3 9 1 7 8 6 4 5 2 

5 4 2 9 1 3 6 8 7 

6 8 7 2 5 4 3 1 9 

2 5 3 6 4 8 7 9 1 

8 6 9 1 3 7 2 4 5 

1 7 4 5 9 2 8 3 6 

7 3 5 4 2 9 1 6 8 

4 1 6 8 7 5 9 2 3 

9 2 8 3 6 1 5 7 4 

5 7 2 9 3 4 6 8 1 

9 3 1 6 8 7 2 5 4 

8 4 6 5 2 1 3 9 7 

6 2 4 7 9 8 1 3 5 

1 9 3 2 4 5 7 6 8 

7 5 8 3 1 6 9 4 2 

3 1 9 8 5 2 4 7 6 

2 6 5 4 7 9 8 1 3 

4 8 7 1 6 3 5 2 9

kryssordnøtta 10|11 

Vinn tre flaxlodd! Det vil i løsningen komme fram en setning på fargelagt bakgrunn. Send løsningen til: 

LO Media v/Magasinet for fagorganiserte, Pb. 231 Sentrum, 0103 Oslo (merk konvolutten «Kryssord»), eller 

send løsningsordene og adresse på e-post til magasinetkryssord@lomedia.no. Frist: 11. januar 

Løsning og vinnere 9|11: 

Kurt Magne Brox, Marka, 6290 

Haramsøy, Bernhard Markussen, 

Nedre Åsvei 78 b, 1341 Slependen, 

Harald Rødal, Hjartveien 35, 8630 

storforshei, Magne Andersen, dr. 

Narverudsvei 44a, 3024 Drammen, 

Else Marie Stenerud, idrettsvegen 

8, 2120 Sagstua 

Bladet mottatt (dato): ............................................................................ 

Fornavn: ............................................................................................... 

Etternavn: ............................................................................................. 

Vei: ....................................................................................................... 

Postnr: ........................... Poststed: ...................................................... 

Magasinet 10|11 51

HHHH Bohusgården hotell 

5 overnattinger • 5 frokostbuffeer 

• Gratis mat og drikke til barna 

Et meget bra hotell helt ute i skjærgården like utenfor Uddevalla. 

Her har dere et godt utgangspunkt for en fin ferie på svenskekysten. 

Hotellet har oppvarmet utendørsbasseng. 

Ankomst: Juni, juli og august 

Spesialtilbud til Magasinets lesere! 

neste este sommers store ferieeventyr 

2 barn til 

og med 12 år 

GrAtIs 

Bli PLUSmedlem i vår 

reiseklubb Vi elsker ferie 

Hotellferier 

fra kr. 99,- 

www.vielskerferie.no/fordeler 


HHHH 

hotell 

AnBEfAlEs 

stErkt 

pAkkEpRiS 

2 195.- 

per person i dbl rom 

SpAR iNNtiL 422,- 

Bruk annonsekoden Fagorganiserte 

Få flere tilbud på www.dtf-travel.no eller 800 300 98 

se også www.magasinett.org 

Eventuelle miljøavgifter betales direkte på hotellet. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. 

Sparprisene er i forhold til hotellets veiledende pris. Ekspedisjonsavgift fra kr 59,-. Se betingelser på www.dtf-travel.no. 

Danmark og LEGOLAND ® Billund 

5 overnattinger • 5 frokoster • Gratis trådløst internett 

• Rabatt på parkering • Mulighet til å kjøpe billetter til 

LEGOLAND® på hotellet 

Hotel Australia ligger i byen Vejle, ved en av Danmarks vakreste 

fjordarmer Vejle fjord. fra hotellet er det gangavstand 

til gågaten og shoppingsentret Bryggen. Dere bor perfekt 

til for utflukter til Givskud Zoo (20 km), lalandia og lEGOlAnD® 

Billund (30 km). I Vejle er det et yrende cafeliv og en 

meget inkluderende stemning. 

Ankomst: Valgfri 01.07. 11.08.2012. 

Stena Line: Oslo-Frederikshavn t/r 

fra 543,- for bil og 2 pers. 

thon hon Hotel Bjørneparken 

Barnerabatter – se www.dtf-travel.no. Angreforsikring fra kr 39,-. 

Bestill før 1. januar og spar 400,- pr. bestilling 

Rabatten fratrekkes ved bestillingen 

1 955.- 

Per person i dbl rom 


5 overnattinger • 5 frokoster • 2 to-retters middag 

• Gratis inngang i Bjørneparken 

Omtrent midtveis oppe i Hallingdal og midt i flå sentrum ligger thon 

Hotel Bjørneparken. Helt nytt er det, og navnet det har det fått fordi 

det ligger så tett på Bjørneparken. 

Fri ankomst: 01.06. 28.08.2012. 

pAkkEpRiS 

Inkl. 

InnGAnG 

til Bjørneparken 

pAkkEpRiS 

3 195.- 

per person i dbl rom 


foto: tore Haraldset

hjernetrim 

9 1 6 

2 9 3 

6 5 4 3 9 

2 6 9 1 

8 6 3 4 5 

1 7 2 6 

7 5 4 2 8 

8 5 9 

3 5 7 

5 2 3 8 

6 7 

5 3 7 

6 4 7 

1 8 

6 9 2 

3 9 2 

4 9 

8 6 5 9 

Redaktør 

Eline Lønnå 

Tlf. 23 06 33 91 


Journalist 

Håvard Sæbø 

Tlf. 23 06 33 92 


Journalist 

Randi Bergan 

Tlf. 23 06 33 93 


Vanskelig 

Plasser sifrene 1 til 9 slik at alle de loddrette og vannrette radene 

inneholder sifrene 1 til 9 en gang (slik at også hver 3×3boks 

inneholder alle sifrene én gang). 

Løsningen står på side 50. 

redaksjonen 

Lett 

Journalist 

Erlend Angelo 

Tlf. 23 06 33 74 


Journalist 

Harald Henmo 

Tlf. 23 06 33 53 

harald@lomedia.no 

www.fellesforbundet.no 

Felles telefonnummer for alle kontorer: 02306 

All post til Fellesforbundet: 

Fellesforbundet, Postboks 9199 Grønland, 0134 OSLO 

All elektronisk post: 

post@fellesforbundet.no 

Besøksadresse: 

Hovedkontoret: Lilletorget 1, Oslo 

Distriktskontorene: 

Østfold: Hundskinnveien 94, Sarpsborg 

oslo/akershus: Møllergata 24, Oslo 

Hedmark: Storgata 107, Moelv 

oppland: Nyvegen 24, Gjøvik 

Buskerud: Øvre Torggate 9, Drammen 

vestfold: Farmannsveien 3, Tønsberg 

telemark: Sverresgate 19, Porsgrunn 

aust-agder: Skytebanen 14, Arendal 

vest-agder: Kongensgate 31, Kristiansand 

rogaland: Løkkeveien 22, Stavanger 

Hordaland: Håkonsgate 3-5, Bergen 

sogn og fjordane: Storehagen 5, Førde 

møre og romsdal: Storgata 9, Molde 

sør-trøndelag: Olav Tryggvasonsgate 5, Trondheim 

nord-trøndelag: Kongensgate 26, Steinkjer 

nordland: Nyholmsgate 15, Bodø 

troms/finnmark: Skippergata 41, Tromsø 

har du flyttet? 

Når du får ny adresse, må du fylle ut 

kupongen på baksida av Magasinet og 

sende den til din avdeling (fagforening). Sørg for at 

den gamle adressen følger med når du klipper ut. 

Pårørende kan melde fra til avdelingen om dødsfall, 

for at bladet skal bli stoppet. Det kan også vise seg at 

etterlatte har krav på ytelser fra Fellesforbundet. 

Hvis du ikke kjenner din lokale avdeling, 

send melding om adresseendring til: 

Fellesforbundet, Distriktskontoret i Rogaland, 

Løkkeveien 22, 4008 Stavanger 

eller e-post: medlemsavd@fellesforbundet.no 

Redaksjonssekretær 

Frode Rønning (perm.) 

frode@lomedia.no 

Tips oss om saker! 

Redaksjonen: 

Tlf.: 23 06 33 91 

magasinet@lomedia.no 

layout 

Grafisk design 

Katrine Nordbø 

Tlf. 23 06 33 69 

katrine@lomedia.no 

Magasinet 10|11 53

i forbifarten 

Navn: Anders Borgersen (65) 

fra Modum 

Yrke: Snurret kabel i samme 

bedrift i 50 år 

Sivilstand: Gift, 5 barn 

Hobby: Friluftsliv og musikk - 

spiller trekkspill 

Hvis du ikke kan 

gjøre det du liker, får 

du prøve å like det du gjør 

Anders Borgersen

KABEL-JUBILANT: Anders Borgersen bløffa på alderen for å få jobb på fabrikken. Nå kan han se tilbake på 50 gode år med kabelsnurring. Han ble 

feiret med kake supplert med gaver fra ledelsen og arbeidskollegene. 

5 

Det var en skremmende opplevelse. 

Jeg var jo ikke gammel 

nok til å jobbe der, så jeg 

bløffa på alderen. Den gangen 

var det ikke bare å slå opp på dataen. 

Dem trudde jeg var 18 år helt til 

jeg fortalte at jeg hadde fått lappen - 

men jeg ble tilgitt da, smiler den blide 

jubilanten. 

Han begynte som rydde- og visergutt. 

Hentet post og handlet i butikken 

for de andre. 

– Det var ikke kantine den gangen, 

så jeg kjøpte lunsj til de andre gutta. 

Jeg kjøpte alt mulig rart - unntatt øl, 

ler han. 

Lik det du gjør 

– Det er klart at jeg noen ganger i løpet 

av disse årene har vært i tvil om 

jeg skal fortsette med dette her. Da 

har jeg tenkt som en gammel venn 

sa til meg en gang: Hvis du ikke kan 

gjøre noe du liker, får du prøve å like 

det du gjør, humrer han. 

Det har ikke manglet på muligheter 

til å bytte beite, men han har hatt 

ÅR 

PÅ KABEL´N 

I oktober 1961 begynte 16-åringen Anders Borgersen 

som læregutt ved kabelfabrikken i Drammen. 

Han husker dagen godt. 

Tekst og Foto: Håvard Sæbø | has@lomedia.no 

gode arbeidskolleger hele veien. Det 

er det viktigste, mener han. 

– I løpet av årene har jeg vel fått 

fem tilbud fra andre bedrifter, men 

jeg takket nei hver gang. Godt var det 

- for det er ingen av disse bedriftene 

som eksisterer i dag, sier han. 

Tykke kabler 

På Draka lager de kabler til mange 

formål. De siste årene har de satset 

stort på å lage kabler til vindmølleparker 

offshore. 

– Det har vært store forandringer. 

Kablene er blitt tykkere og tykkere 

med årene – ja ikke bare kablene da, 

humrer han – og klapper seg på magen. 

Kakefeiring 

Anders har alltid en morsom kommentar 

på lur – noe som er til stor glede 

for kollegaene. På 50-årsjubileet ble 

han feiret med kake supplert med gaver 

fra ledelsen og arbeidskollegene. 

Brutter´n, Dagfi nn, er klubbleder og 

holdt en rørende tale. Administreren- 

de direktør Hans Henrik Bruusgaard 

er glad for at Anders fortsatt står på 

lønningslista: 

– Det er imponerende – og slett 

ikke vanlig at noen blir så lenge ved 

samme bedrift. For oss er det viktig å 

holde på fagkompetansen, og det har 

du bidratt med, roste han. 

Det er en slags tradisjon for å jobbe 

lenge på samme sted i Borgersen-familien. 

Hjemme på Modum har Anders 

et diplom som bestefaren fi kk 

etter 45 år på Drammenselva papirfabrikk. 

For noen år siden kunne han 

gått av med AFP, men det var ikke noe 

alternativ. 

– Bruttern (den tredje) slutta her da 

han runda 62, men jeg har ikke tenkt 

tanken en gang. Jeg blir her til de kaster 

meg ut om et par år, sier han. 

Et par år til vil si at han får rullet ut 

noen fl ere tusen meter kabel – og noen 

tusen kilometer til på Forden. 

– Jeg bor nokså langt unna fabrikken, 

så jeg har nok kjørt én million kilometer 

i løpet av disse årene. Jeg har 

slitt ut noen Forder, for å si det sånn. 

Magasinet 10|11 55

Med 900000 medlemmer 

må vi tenke på det meste 

LOfavør har forsikringer som gir deg bedre dekning. Sjekk dine fordeler på lofavør.no, 

ring medlemstelefonen på 815 32 600 eller send SKADE til 26026 for mer informasjon. 

B-postabonnement 

Ny adresse:........................................ 

.......................................................... 

.......................................................... 

Returadresse: Ved adresseendring: 

Fyll ut slippen, og send den inn til 

Fellesforbundet, Distriktskontoret i 

Rogaland, Løkkeveien 22, 4008 Stavanger 

Jens-P. & Pål for Supertanker

Flere jobber lenger med ny AFP - Vestnorsk Grafiske Fagforening

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?