Gå til originaloppgave - Masterbloggen

overraskande nok unnlet ho å diskutere dei mannelege amatørfotografane sine album. Ho
påpeikar at det vart bytta bilete og andre artefakter innad i klubbmiljøet, utan å referere til
kjønn. 71 Det er naturleg å tru at også menn deltok i denne bytinga og ikkje berre kvinner.
Wilson sitt album er uansett prov på at dei mannelege amatørane kunne vere vel så nøysame
som kvinner med å setje fotografia sine i album. Vi skal sjå eit par andre eksempel på akkurat
det.
Eg har allereie referert til Oddlaug Reiakvam si studie i delar av førre kapittel. I sine
diskusjonar rundt Lauritz Bekker Larsen si amatørfotografiske verksemd brukar Reiakvam
mellom anna fire av albuma hans som utgangspunkt, og ho diskuterer enkeltfotografi så vel
som heile albumblad. Kunsthistorikaren Pauline Ann Hoath har også skrive om album skapt
av menn, nærare bestemt albuma til sin eigen bestefar, James Cutler. 72 I denne artikkelen ser
ho på fotografia han tok i laupet av si tid som britisk soldat i Midtausten i perioden mellom
1922 – 26. Han satt desse bileta inn i album, men Hoath skriv at dei aldri fungerte som noko
familiealbum. Han viste dei aldri fram for sine born, men ei rekkje brev til hans framtidige
kone viser kor viktig fotograferinga var for han i denne tida. I breva heim til England låg det
bilete av han sjølv, vener, militærleirar, møte med lokalbefolkninga og landskap. Hoath ser
albuma i samanheng med imperialisme og tankane til den velkjende soldaten og forfattaren T.
E. Lawrence som også tenestegjorde i Midtausten. Hoath set spørsmålsteikn ved Lawrence si
forståing av at dei engelske soldatane opplevde å kjempe for det britiske imperiet. Gjennom
bestefaren sitt album og breva som han sende til si kone, finn Hoath ut at det ikkje var av
patriotiske årsaker han oppsøkte militærtenesta. Han hadde lyst til å reise og skaffe seg nye
erfaringar og melde seg difor til teneste hos forsvaret. Ho finn ut at han i laupet av tenestetida
vart glad i å fotografere. Det kjem fram i breva gjennom vedlagte bilete og hans skildringar av
korleis han forsøkte å verte ein betre fotograf. Albumsidene vi får sjå gjennom artikkelen
synar flid i samansetjinga, og mange av bileta har også litt tekst som fortel kva vi ser for.
Saman med Wilson representerer desse to fotografane prov på at album også kan vere
ein mannleg sjanger. Wilson, Bekker Larsen og Cutler var alle amatørfotografar og plasserer
seg innanfor ”Kodaktida”. Di Bello si albumforståing er derimot basert på materiale som står
utanfor denne epoken. Dette presiserer ho i innleiinga der ho slår fast at hennar empiri daterer
71 Di Bello, 2007, op.cit., s. 12
72 Pauline Ann Hoath: A Tale in Black, White and Grey. I S. Lien og C. Serck-Hanssen (red.): Talende Bilder:
Tekster om kunst og visuell kultur. Oslo: Spartacus. 2010
49