Misjonsbladet 3-2012. - Misjonsforbundet

More documents

Recommendations

Info

28 Misjonsbladet 3-12 HovedSakeN klassisk vekkelsesmenighet. Men slikt som gateevangelisering er fremmed. - Vi har ikke noe naturlig punkt for gateevangelisering i Froland, for vi har verken gater eller torg, sier ungdomspastor Vidar Røed. Vi må derfor bruke de mer hverdagslige settingene, fortsetter han. - I løpet av de siste årene har Misjonskirken i Froland blitt mer og mer en folkekirke. Vi har blitt flinkere til å gjøre veien kort inn til kirken vår, utfyller Svein Egil. Det nye kirkebygget som ble innviet for to år siden, har også gjort dette enklere. Ungdomspastoren understreker viktigheten av å være tydelig på evangeliet, selv om terskelen er lav inn i kirken. – Vi snakker om evangeliet og Jesus som en naturlig del av livet. Tydeligheten blir respekt så lenge det ikke er fordømmende, sier pastorene. Nyfrelste ungdommer drar med seg mange andre nye. De oppfører seg som om Jesus er det viktigste for dem, forteller Vidar. - Prosessen frem til frelse er relasjonsavhengig, forklarer Svein Egil. - Noen snakker severina Haugvik, turid skjerve leksbø og vetle leksbø er opptatt av å ha et gjestfritt og inkluderende fellesskap i Bjølsen misjonskirke. Vi må gå tilbake og starte med Guds hjerte; at Gud elsket verden så høyt. Er det mulig å tenke seg noe vakrere enn å opplyse mennesker om dette?” fremdeles om en dato da de ble frelst, men prosessen synes å være det viktigste. Noen har ledet dem på veien. Det skal være lov å være underveis hos oss, også før og etter at man har kommet til tro, fortsetter han. Utfordringen og kunsten er å skape et miljø hvor det er naturlig å bli med i menigheten og bli kjent med evangeliet. Det duger mer enn plakater og høyttalere, mener Svein Egil Fikstvedt. gjestevennlig gudstjeneste. Vi vender tilbake til Oslo-menigheten Bjølsen misjonskirke. På 80- og 90-tallet var me- Jarle Råmunddal nigheten utadvendt på ”gamlemåten”: man gikk systematisk på husbesøk i nærområdet. En total revitalisering av menigheten i løpet av det siste tiåret har ført til dagens urbane ”kafébord-menighet”. Hvordan evangeliserer denne menigheten i dag? - Gudstjenestene er en del av vår måte å nå ut på. Vi ønsker mennesker velkommen inn i vårt fellesskap, uavhengig av om de kjenner Jesus eller ikke. I smågruppene jobber vi på et dypere plan og snakker om å vitne om Jesus der vi er, både gjennom ord og handling, sier pastor Vetle Leksbø. - Profilen på gudstjenestene er gjestfri.
svein egil Fikstvedt Vi ønsker og arbeider mot å være en inkluderende menighet. Folk skal bli hilst på og føle seg sett. Derfor sitter vi rundt kafébord, noe som også bidrar til at samtaler er naturlig, supplerer omsorgspastor Turid Skjerve Leksbø. nettverksmenighet. Bjølsen misjonskirke er en nettverksmenighet, hvor de som kommer, inviterer med seg folk fra sitt eget nettverk. - Vi tror at tilhørighet og et åpent fellesskap er nødvendig for at et kirkefremmed menneske skal kunne føle seg vel og selv erfare at Jesus er relevant også i Oslo i 2012. Vi har tro på begrepet ”belong to believe”, som det så fint heter på engelsk. Noen synes det er verdifullt å kunne bidra i en praktisk tjeneste som å være med i pynte-, kjøkken- eller teknikkergruppa, og finner på den måten veien inn i menigheten. Relasjonene blir naturlige og slik utvikler det seg ofte en åpen dialog om de større spørsmålene i livet. Vi er ikke bare kristne på søndag når vi møtes til gudstjeneste, men ”24/7” i de nettverkene vi beveger oss i gjennom det daglige, forteller Severina Haugvik. - I dag er vi nok ikke først og fremst en lokalmenighet for bydelene Sagen og Bjølsen, men består fremfor alt av unge mennesker og familier fra hele Oslo-området. Selve bygget oppfattes nok litt mystisk for mange, sier Turid om den eldgamle, laftede trebygningen som ligger midt på Bjølsen. - Men vi kjenner lengselen etter det mer lokale, sier Severina Haugvik. Fra aktivitet til relasjon. Misjonsforbundet UNG har gått bort fra å snakke om evangelisering til å snakke om å formidle evangeliet. I sitt visjonsdokument fra 2009 sier UNG at de ”ønsker å inspirere og utruste unge til å formidle sin tro i ord og handling.” Helene H. Kvia har de siste årene jobbet mye med Levende tro som nå er vedtatt som Misjonsforbundets plattform for trosopplæring. – Vi er opptatt av å flytte fokuset bort fra aktiviteter og over på relasjoner, sier Helene – Jeg tror det starter med relasjoner. Relasjonen mellom foreldre og barn. Mellom familier i nabolaget. Vi er opptatt av at familier skal leve med en synlig tro i hverdagen der de er. Det kan handle om noe så enkelt som å be en bordbønn selv om de har besøk av en ikke-kristen venn. Vi tror at et vitnesbyrd er mye sterkere hvis det kommer fra en du allerede kjenner. Vi tenker at det står mer respekt av at en venn deler sin tro med en annen venn enn at noen står og roper på et gatehjørne at Jesus elsker deg, sier Helene. UNGs fokus er på hjem og familie, og Helene forteller at UNG har fått noe kritikk for at Levende tro kan virke innadvendt. Men Helene tror det er stor sprengkraft i å begynne i de kristne familiene. – Det begynner med relasjoner i hjemmene, men jeg tror vi gjennom dette kan forandre nabolag og bydeler, sier hun. – UNG vil være en del av den misjonale bevegelsen, og derfor har det vært så viktig for oss å bli en del av Vekst 2020-strategien, sier Helene H. Kvia. SPeNNiNGeN Helene H. Kvia anno 2012. Det ser ut som det trengs et språk, en farbar vei, en balansegang mellom komfortsonens væren og det noe ukomfortable i å bevege seg vekk fra et navlebeskuende, selvsentrert liv. Det er et ”EvangElisEring PÅ daGSordeN” kall til Kristus og det er et kall ut til andre mennesker. - Denne artikkelen handler egentlig om at Jesus har sendt oss ut for å være hans vitner, forkynne at Guds rike har kommet nær og dele det glade budskap. Dette er til alle tider og på alle steder kirkens oppdrag. Samtidig handler det vi har snakket om også om språk, og at på dette området famler vi etter å finne gode ord. Ord som funger godt “internt”, men også godt i møte med lokalsamfunn, ord som kan brukes i undervisning og opplæring, men også ord som vi kan bruke i noe så teknisk som strategier og i menighetens budsjettprosesser. Uten godt felles språk er jeg redd det utadrettede kan bli svakere hos oss en det trengte å bli, avslutter Jarle Råmunddal. teKst og Foto: anne M. ManDt-anFinDsen Delintervjuer: ØYvinD slÅtta Til SamTale i meNiGHeTeN (i cellegruppa, over kirkekaffen, i private sammenkomster eller i lederskapet): - Hva innebærer det å ”evangelisere”? - Hva har vi eventuelt mistet ved å ikke lenger snakke om evangelisering? - Hvordan evangeliserer vi i vår menighet? - Hvilke gode ord har vi/ finner vi for å beskrive vår formidling av evangeliet? Misjonsbladet 3-12 29
Page 1 and 2: TilbakeblikkeT : Jarle råmunddal H
Page 3 and 4: 14 24 40 46 InnhOlD3-12 HoveDsaK:
Page 5 and 6: over Takk for konstruktive tilbakem
Page 7 and 8: Ansgarskulen, ei samling som skal m
Page 9 and 10: linnea og Benjamin thu Kro, saman m
Page 11 and 12: Fakta JUSTNeS miSJoNSkirke Justnes
Page 13 and 14: pastorinnvielse i kongo arlège lou
Page 15 and 16: Misjonsforbundets nye generalsekret
Page 17 and 18: StOr DEBatt: Styrker trossamfunnet
Page 19 and 20: Kongokirkens president Patrice nsou
Page 21 and 22: Drøbak | tlf 41 57 49 48 | www.cor
Page 23 and 24: ng under evangeliseringsfestivalen
Page 25 and 26: også uheldig: det ble en måte å
Page 27: EVANGELISERING er …samarbeid med
Page 31 and 32: eN livsstil Som et skritt i retning
Page 33 and 34: å ha bak seg om lag 900 mislykkede
Page 35 and 36: linda johannesen under «allesammen
Page 37 and 38: Linda har vært super. Richard har
Page 39 and 40: krySSOrDEt 12 kryssordløsere har l
Page 41 and 42: jarle råmunddal kan se tilbake på
Page 43 and 44: jarle råmunddal er glad i å lese.
Page 45 and 46: Han har besøkt storbyen Hong Kong
Page 47 and 48: john Wenwich kommenterer de mange k
Page 49 and 50: Dave olsson i samtale med Kristin l
Page 51 and 52: - troen gir meg styrke og salme 23
Page 53 and 54: I speidermiljøet traff han Ingebor
Page 55 and 56: lØsning kryssordeT nr 5/2012 H O N
Page 57 and 58: på Ansgarskolen og fra høsten 199
Page 59 and 60: Ved noen få anledninger har jeg op

Misjonsbladet 3-2012. - Misjonsforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?