få lyspunktEr - Norwegian Refugee Council

Foto: Jesus Abad
Colombia>4 millioner fordrevne
Minoritetene
trenger beskyttelse
Konflikten i Colombia rammer spesielt den fattigste delen av befolkningen hardt,
og blant disse utgjør afrocolombianerne (etterkommere etter de afrikanske slavene)
og urfolk en betydelig gruppe.
Urfolk bor spredt over hele
territoriet, men rundt halvparten
holder til i vanskelig
tilgjengelige jungelområder.
Her Nukak Maku­indianere
som har blitt fordrevet av
væpnede grupper.
I følge en nasjonal undersøkelse av situasjonen
for internt fordrevne utgjør afrocolombianerne
ca 22,5 prosent av denne
gruppen, mens de utgjør ca 12 prosent av
hele befolkningen. 11 Det nasjonale registeret
over internt fordrevne har kun registrert
ca syv prosent afrocolombianere. 12 Nærmere
75 prosent av de registrerte personene har
imidlertid latt være å oppgi etnisk identitet,
slik at mørketallene er store. Organisasjoner
som ikke er bundet av den offisielle registreringen,
har imidlertid større metodiske
muligheter til å kaste lys over de offisielle
mørketallene. De siste seks årene har an ­
tallet internt fordrevne afrocolombianere
økt dramatisk til mer enn én million, eller
25 prosent av alle tvangsfordrevne, i følge
AFRODES. 13
I henhold til folketellingen fra 1993
utgjorde det totale antall afrocolombianere
ca 10 millioner. 14 I følge den siste folketellingen
fra 2005 er imidlertid bare i under ­
kant av 3,5 millioner afrocolombianere,
mens tallene fra det nasjonale planleggingsbyrået
noen år tidligere viser at mellom 8
og 11 millioner av befolkningen tilhører
denne etniske gruppen. 15
Urfolkene, som er en samlebetegnelse på
mer enn 80 etniske grupper, utgjør omtrent
én million av Colombias 44 millioner innbyggere.
Tallmateriale fra ONIC, en nasjonal
organisasjon for å fremme urfolks
rettig heter, viser at mellom 10 000 og
20 000 mennesker fra ulike urfolksgrupper
tvangsfordrives hvert år av de væpnede
gruppene, men kun i underkant av 60 000
er registrert siden systematisk registrering
startet i 1999. 16 Det offisielle tallmaterialet
over internt fordrevne gir derfor ingen
indikasjon på at denne gruppen er hardere
rammet enn andre.
MArginAlisErtE gruppEr Tallene sier lite
eller ingenting om de betingelsene som
avgjør om man kan søke om å bli registrert
som internt fordrevet hos myndighetene.
Fysisk tilgang til ansvarlige myndigheter er
et første kriterium som mange urfolk ikke
får oppfylt. De væpnede gruppene stenger
i mange tilfeller urfolk inne på territoriene
sine. Blokadene innebærer som regel kontroll
og begrensinger på all frakt og transport
til og fra territoriene, med trusler og
vold som midler og økt fattigdom og elendighet
som resultat. På den annen side er
urfolks kollektive identitet generelt sterkere
enn andre gruppers og dermed også kraften
til å motstå presset fra de væpnede gruppene.
I likhet med situasjonen for internt fordrevne
generelt er også tvangsfordrivelse av
afrocolombianere og urfolk knyttet til land
og kampen om land. Formelt sett har urfolk
rett til ca 1/3 av det totale landarealet, eller
ca 36 millioner hektar land i 536 reservater.
Afrocolombianere på sin side kontrollerte
i 2006 formelt sett mer enn 5 millioner
hektar land organisert i 1458 kollektiver. 17
Historisk sett har disse landområdene
vært av marginal interesse for storsamfunnet
og har hatt liten eller ingen statlig tilstedeværelse.
De fleste afrocolombianere
har slått seg ned langs stillehavskysten og
atlanterhavskysten. Dette er områder som
alltid har vært neglisjert og i tilegg ofte
konfliktfylte. På alle sosiale og økonomiske
indikatorer som tilgang til skole, helse og
arbeid skårer minoritetsgruppene lavest. 18
Et sentralt motiv for økt statlig tilstedeværelse
i disse områdene har vært å
bekjempe geriljaen som i årtier har oppholdt
seg i områder der minoritetsgruppene
bor. Statlig neglisjering har skapt grobunn
for illegale grupper, både kriminelle og
politiske, og i dag har kampen om kokaavlingene
og smuglerrutene nådd flere av
disse områdene for fullt. Presset fra storsamfunnet
og ikke minst den væpnede konflikten
har økt betraktelig de siste tiårene.
Stadig oftere har minoritetsgruppene
havnet i kryssilden mellom militære, paramilitære
grupper og geriljaen.
Lovverket som beskytter disse territoriene
er i utgangspunktet sterkt, men sjelden
respektert. Det antas at en stor del av de
mellom 2,5 og 6 millioner hektar land som
er ulovlig okkupert av de væpnede gruppene,
tilhører afrocolombianske samfunn og
urfolk. Eksempelvis ble mer enn 60 prosent,
eller ca 190 000 av mer enn 318 000 innbyggere
på de afrocolombianske territoriene
tvangsfordrevet i perioden 1995­2005. 19
ofrE for proDuksJon Av BioEnErgi Staten
på sin side har også, paradoksalt nok, bi ­
dratt til ulovlig landokkupasjon og i verste
fall tvangsfordrivelse av egne borgere. Ved
flere anledninger har den støttet etablerin­
Colombia>4 millioner fordrevne
gen av kommersielle foretak i områder som
tilhører afrocolombianere og urfolk til tross
for store lokale protester. I flere godt dokumenterte
tilfeller har for eksempel offentlig
støttede palmeoljeplantasjer for biodiselproduksjon
blitt etablert i kjøl vannet av
massiv voldsutøvelse.
I Choco, på grensen til Panama, dokumenterte
den lokale ombudsmannen at
investorer hadde etablert palmeoljeplantasjer
på afrocolombiansk land. Han dokumenterte
også tett samarbeid mellom investorene,
den lokale militære enheten, politiet
og paramilitære styrker. 20 Paramilitære
styrker er anklaget for massakrer, drap,
tortur og tvangsfordrivelser fra land som
plantasjene senere ble anlagt på. 21 Intervjuer
Flyktninghjelpen har gjort med tvangsfordrevne
afrocolombianere og urfolk, bekreftet
ombudsmannens funn. Statens deltakelse
i etableringen av disse plantasjene er kanalisert
av statlige låneinstitusjoner i tråd med
et storstilt nasjonalt program for å øke
palme oljeproduksjonen i Colombia. 22
Til tross for at en domstol dømte
plantasje eierne til å returnere jorda til sine
rettmessige eiere, var jordbruksministeriet
som representerer de statlige låneinstitusjonene
ikke innstilt på å fjerne plantasjene.
I et møte med Flyktninghjelpen fremholdt
ministeriet at fjerning av plantasjene ville
medføre uforholdmessige store økonomiske
tap. 23
Lignende konflikter er utbredt i Colombia.
I oktober 2008 brøt det ut en konflikt
sør i Colombia hvor land og tilgang til land
igjen står sentralt. Konflikten har sitt
utspring i et statlig løfte om å overlevere
15 000 hektar land som kompensasjon for
en massakre begått av hæren på urfolk i
1991. 24 Statens brutte løfte resulterte i
masse demonstrasjoner og solidaritetsaksjoner
fra tjenestemenn. En forklaring på at
staten ikke har holdt løftet, er at jorda
urfolk krever er okkupert av sukkerplantasjer
som produserer biodrivstoff. Flyktninghjelpen
bidrar gjennom sitt programarbeid
til å dempe konsekvensene av denne type
konflikter både ved å dokumentere overgrep
og ta initiativ til skolering og juridisk
bistand til ofrene.
Mange steder langs stillehavskysten, som her
i Choco på grensen til Panama, utgjør afrocolombianerne
majoriteten av befolkningen.
14 på flukt tEMA Colombia på flukt tEMA Colombia 15
Foto: Jesus Abad