Informasjonsdesign - Logg inn på Min Side

The Visual Display of Quantitive Information
av Edward R. Tufte
Et essay av Alexander Nøkleby, 06HBMEDA, Høgskolen i Gjøvik, Mai 2007
Resymé
Kapittel 1
Graphical Excellence
Første kapittel i boken forklarer hvordan en grafisk fremstilling av data bør gjennomføres. Tufte
nevner at grafikken aldri kan gjøres bedre enn de faktiske verdiene som skal presenteres. Han hevder
at det er forskjellige nivåer å analysere informasjon på, det vil si at to forskjellige betraktere vil
kunne hente ut ting av forskjellige interesser ut ifra samme informasjonsgrafikk.
I dette kapitlet blir man også presentert for forskjellige måter å visualisere informasjon på, altså
forskjellige typer diagrammer. En oppsummering av kapitlet konkluderer med at «Grafisk fortreffelighet
» er en godt utført presentasjon av interessant data, med en sammenheng mellom formål,
verdier og formgivning. Dette er et komplekst budskap kommunisert med klarhet, presisjon og
effektivitet. Det skal også gi betrakteren et best mulig overblikk på kortest mulig tid, med minst
mulig bruk av effekter (ink), på minst mulig plass. (Tufte, s. 50)
Kapittel 2
Graphical Integrity
Edward R. Tufte (født 1942) har blitt kalt «The Leonardo Da Vinci of
Data» (The New York Times). Han er professor ved universitetet Yale
der han underviser i fagene: Statistical Evidence, Information Design,
og Interface Design. Han er i tillegg forfatter, og designer og utgir
sine bøker selv. Han har skrevet og utgitt til sammen 7 bøker. Hans
fire bøker om visuell framstilling av data har fått over 40 utmerkelser
for innhold og formgivning. I dette essayet vil jeg ta for meg boka The
Visual Display of Quantitive Information, jeg vil gi et resymé av boka i
tillegg til å gjøre rede for mine egne og andres oppfatninger av boka.
En viktig faktor er at man kan stole på det som blir presentert. Det er ingen grunn til at noe skal
forvrenges eller legges opp til å mistolkes. Grafikk likefremt som ord kan brukes for å tydeliggjøre
eller utydeliggjøre et budskap. Forledende fremstillinger vil alltid finnes. Dette kapittelet gir et innsyn
i hvordan dette blir brukt og hvordan dette kan unngås. Det er viktig at proporsjoner og størrelser
stemmer i forhold til de angitte verdiene. Tufte anbefaler å forklare variasjoner og verdier der det
trengs, og han understreker viktigheten av å vise variasjonen i selve dataene fremfor i utformingen.

Kapittel 3
Sources of Graphical Integrity and Sophistication.
Kapittelet omhandler hvorfor visuell informasjon lyver eller er misvisende. Dette er blant annet på
grunn av at de som lager grafikken ikke har det rette utgangspunktet eller utdannelsen til å gjøre
dette. Mange som produserer informasjonsgrafikk har utdannelse innen f.eks. kunstfag og har ingen
erfaring med å visualisere data. Det er også et inntrykk av at budskapet som presenteres i tabeller og
diagrammer er kjedelig, og derfor bør «stases» opp med pynt og unødig ekstra informasjon. Hvem
blir grafikken laget for? Noen mener at informasjonsgrafikk blir brukt som en tjeneste for de som
ikke forstår eller vil lese mengder med tekst eller tall.
Kapittel 4
Data-Ink and Graphical Redesign
Hensikten med informasjonsgrafikk er å få brukerens oppmerksomhet rettet mot informasjonen.
Mesteparten av blekket/trykksverten/innsatsen bør rettes mot datainnholdet i grafikken. Tufte
lanserer et begrep han kaller «Data Ink», som er den ikke-fjernbare kjernen i informasjonsgrafikken,
altså det absolutt nødvendige. Jo mindre ink som ikke er «data-ink», jo bedre. Tufte mener at man
skal kutte ut mest mulig av det unødvendige, altså ink som ikke er «data-ink».
Kapittel 5
Chartjunk: Vibrations, Grids, and Ducks
Dette kapittelet handler om ting man absolutt
må unngå i utarbeidelsen av informasjonsgrafikk;
Chartjunk (diagramsøppel), i tillegg til bruken av
rutenett og en introduksjon til begrepet «Duck».
Diagramsøppel er fremmedelementer og pyntegjenstander
tilført grafikken i «beste mening»
for å pynte opp og gjøre grafikken spennende.
Dette blir gjort ved for eksempel å legge til
mønstrede elementer, mange farger osv. Dette
skaper forstyrringer, moiré og lignende, og trekker
oppmerksomheten vekk fra hovedbudskapet.
Han mener dette blir brukt uten hensikt eller
uten innsikt. Rutenettsystemer fungerer best
når man skal lage en grafisk arbeidsplattform for
fremstillingen av en ferdig grafikk, men egner seg
sjelden til å tas med når denne skal presenteres.
Om rutenettet må være med, bør det opptre diskret
og må ikke konkurrere med informasjonen.
Begrepet Duck er når man konstruerer et budskap
med dekor. Dette blir i følge Tufte galt. Man
kan dekorere en konstruksjon, ikke konstruere en
dekorasjon, eller bygge opp informasjonen basert
på dekoren. (Tufte, s. 116) Eksempel på chartjunk: Utsnitt
av illustrasjon fra Instituto de
Expansão Graphicos Commercial,
Brasil. Economics-Estatisicas
(Rio de Janeiro, 1929) (Tufte,
s. 108)

Kapittel 6
Data-ink Maximization and Graphical Design
Hvordan gjøre noe bra enda bedre?
Forenkling og redesign av grafikk uten
å miste budskapet; Tufte viser hvordan
dette kan gjøres, med en rekke eksempler.
Spørsmålet som kan oppstå er at om ting
blir for enkelt, vil brukeren bli forvirret?
Antakelig ikke, siden han fra før har et
forhold til, og erfaring med å bruke informasjonsgrafikk.
Tufte hevder at om man
skjønner det selv, så skjønner brukeren
også. Dette kapittelet viser grafikk strippet
helt ned til det enklest mulige. Dette er
ennå ikke den vanligste måten å presentere
data på, men kan bli like godt «akseptert»
som den tradisjonelle måten.
Kapittel 7
Multifunctioning Graphical Elements
Tufte mener at visse elementer i en grafikk kan benyttes til å utfylle flere funksjoner. Dette er funksjoner
som ofte ellers blir erstattet av elementer som ikke er data-ink. Dette kan løses ved å gi de
nødvendige data-ink-elementene variabler i form, farge og størrelse. Det er viktig å ikke gjøre dette
for komplisert, da man vil kunne oppnå å forvirre brukeren.
Kapittel 8
Data Density and Small Multiples
Dette kapittelet handler om datatetthet, og hvor tett man kan oppføre data i en grafikk. Øyet kan
gjøre et stort antall registreringer på et lite område. Tufte mener optimal datatetthet kan brukes
til å beregne den reelle størrelsen på grafikken. Datatetthet er forholdet mellom antall verdier, og
størrelsen på grafikken. Hovedprinsippet i dette kapittelet blir: hvordan få mest mulig data (høy
datatetthet) inn på minst mulig plass. Han mener også at de aller fleste grafikker kan skaleres ned i
forhold til den størrelsen de egentlig er tenkt, innenfor rimelighetens grenser.
Kapittel 9
Aesthetics and Technique in Data Graphical Design.
Eksempel på hvordan gjøre noe
bra enda bedre. Lengdeformat
VS. høydeformat: Illustrasjon av
Tufte (s. 187)
Dette kapittelet forteller hvordan man rent grafisk bør fremstille et statistisk budskap. Tufte nevner
en del nyttige retningslinjer, og gir eksempler på hvordan forskjellige problemstillinger burde løses
for å oppnå et best mulig designet resultat. Ord, grafikk og tabeller skal kunne fungere sammen i
presentasjonen av et budskap.

Oppsummering:
Selve symbolet på god informasjonsgrafikk:
Napoleons felttog
mot Russland og tilbake. Charles
Joseph Minard (s. 41)
Boken handler om hvordan Tufte mener man bør presentere data, og inneholder eksempler på hva
han synes er dårlig og bra. Å tenke igjennom hva man skal presentere og hvordan man skal gjøre
dette er som nøkkeltemaer i boken. Boken kan fungere som en «regelbok» for utarbeiding av informasjonsgrafikk,
dette på grunn av at han går så nøye inn på hvert enkelt aspekt av hvordan lage
gode grafikker. Spesielt viktige er begrepene data-ink og chartjunk. Tufte trekker fram William Playfair
(1759-1823) som en av de viktigste personene i informasjonsgrafikkens historie. Charles Joseph
Minard (1781-1870) har bokens mulig viktigste grafikk presentert med Napoleons felttog mot
Russland, og den påfølgende retretten (s. 41). Tufte mener dette antakelig er den beste statiskiske
grafikken som noensinne er laget. Kunsten å lage god funksjonell grafikk ligger i å gjøre grafikken
interessant uten å gjøre den overdådig. Som Tufte selv sier: «Above all else show the data» (s. 92)
Dette er en tabell jeg hadde litt
problemer med å forstå i starten,
men som ble tydeligere etterhvert:
Togtabell for tog mellom
Paris og Lyon, E.J. Marey (s. 31)

Hva jeg og andre synes om boken
Jeg synes dette er en interessant bok, den er satt opp på en fornuftig måte og er meget lærerik.
Boken er oversiktlig og grei, selv om jeg som norsk student til tider synes språket blir litt for komplisert.
Retningslinjene og begrepene Tufte introduserer ser jeg på som gode og nyttige til eget bruk,
selv om jeg til tider synes han har litt strenge prinsipper. Jeg kommer uansett til å ha nytte av å ha
det jeg har lest når jeg senere skal jobbe med presentasjon av data. Selv om det virker som en relativt
massiv bok, med et noe komplisert språk, er den ikke et «ork» å lese. En stor fordel er at det er
mange forklarende illustrasjoner i boken. Allikevel savner jeg litt flere forklarende illustrasjoner til
visse temaer. Han viser de beste eksemplene på hvordan et problem er løst, men lite om prosessen
til hvordan å komme til denne løsningen. Unntaket er i kapittel 6 som handler om maksimering av
data-ink. Som Tufte nevner i kapittel 1, at grafikk aldri kan bli bedre enn det som skal presenteres
synes jeg er et uttrykk å reflektere litt over.
Jeg mener at det må være lov å forskjønne et kjedelig budskap med andre nødvendige elementer,
dog uten at det skal gå utover budskapet, men for å trekke oppmerksomheten til noe som i seg
selv er kjedelig. Man må i alle tilfeller tenke på målgruppe, det bør være forskjell på å presentere en
statistikk i et ukeblad for barn og i et legetidsskrift.
I følge min oppfatning av Tuftes meninger, skal all grafikk som presenterer data minimaliseres
og gjøres så enkel og steril som mulig, men jeg tror at dette også i visse tilfeller blir rimelig kjedelig.
Nyhetsgrafikk er informativ og spennende selv om de sjelden følger Tuftes prinsipper. Selv om Tufte
har mange gode poenger i boken sin, er dette en subjektiv mening, og ingen fasit på hvordan ting
skal være, heller en antydning om hvordan han mener at det bør være. Jeg føler at begrepet målgruppe
faller litt utenfor Tuftes meninger, han er mer opptatt av at det skal være et universelt system
for hvordan man skal lage og presentere data grafisk, han sier lite om hvor han ser for seg at dette
systemet passer best i praksis.
Boken har blitt meget godt mottatt på markedet, og Tufte blir av mange lovprist som en gud
innenfor informasjonsgrafikk. Folk som jobber med presentasjon av grafikk jubler og sier de har
begynt å tenke annerledes etter å ha lest boka. Det har ikke vært lett å finne saklig kritikk mot
boken og Tuftes prinsipper. Noen har stilt seg spørsmål ved at Tufte sier at all grafikk trygt kan
skaleres ned i mindre størrelser uten å miste informasjonen, og at han da allikevel trykker mange av
illustrasjonene sine i helside eller over oppslag i boken, men dette ser jeg på som litt smålig kritikk,
hvis dette er alt man klarer å finne av negative ting om boken, kunne man likegodt spart seg for det.
Jeg har samlet noen sitater under, dette er hentet fra forum på nettet, og et problem med kommentarer
av denne sorten er at man sjelden har et navn å referere til, men allikevel, det er fullt ut meninger
om boken:
«There are a few shortcomings, all minor. The use of similar captions for captions and notes is confusing; it is easy
to disregard the captions and then lose track of which graphic the text is describing. This is especially noticeable on
pages 162-3, where the text discusses data density in a graphic on the facing page without referencing it clearly.
On page 178, Tufte states that pie charts should not be used for exact numerical values, and quotes Jacques
Bertin as describing multiple pie charts as ”completely useless”, but no mention is made of appropriate applications
for pie charts.
On page 183, he dismisses the use of sans serif typefaces as ”unfriendly”, quoting Josef Albers, writing in 1963,
on their shortcomings. Recent readability research has been less conclusive on the advantages of serif over sans serif,
with different typefaces in the two categories also giving wide variation.
In Dynamics in Document Design, Karen Schriver gives a fuller explanation of the merits of serif and sans serif
typefaces, and the effects of other typographical features on readability.
This point leads to a general criticism of the limited revisions made for the second edition of this book. The
writings and studies quoted are now quite old and some may have been superseded by findings more relevant to
modern publications. This criticism applies also to the surveys of international publications, which date from about
twenty years ago.»
(Marian Newell MISTC, bokomtale http://www.istc.org.uk/)

Angående Marian Newells eksempel fra side 178, om at Tufte støtter Jaques Bertins utsagn om at
kakediagram er totalt ubrukelig, er forsåvidt akseptabelt, i og med at dette er en subjektiv mening,
og det er jo også derfor forståelig at han ikke har tatt seg bryet med å finne fram til eksempler på
hvor kakediagrammer er hensiktsmessig brukt. Om kakediagrammer er totalt ubrukelig eller ikke,
er et tema jeg synes det er vanskelig å ta stilling til. Som hun nevner angående bruken av grotesk
versus antikvaskrift i informasjonsgrafikk, er jo dette også en interessant kommentar, i og med at
påstanden Tufte her siterer er omlag 40 år gammel, og mye har skjedd med utvikling og lesbarhet
av grotesk skrift siden den gang. Et tankekors er at størsteparten av informasjonsgrafikken som er
gjengitt i boka som ikke er håndkonstruert, men konstruert ved hjelp av datamaskiner, har tekst
som er satt i grotesk.
«1. The book is dated. This is the 2001 edition but I am not sure how much updating has happened since the late
1980s.
2. Some proposed techniques are peculiar; the author goes way too far into removing what he considers redundant
lines: he has a new box plot and a new way to do bar charts that (although contain the same information from a
mathematical point of view) will just loose the audience focus, since the audience will spend attention into puzzling
out the new graph
3. The book is extremely idiosyncratic on what types of charts it covers, and you are likely not find anything of
interest to you besides the general advice»
(an Italian in New York, bokomtale, http://www.amazon.com)
At an Italian in New York er skeptisk til hvor mye av innholdet som er oppdatert i denne andre
utgaven av boka, er forsåvidt greit, men allikevel er Tuftes prinsipper aktuelle i dag, om man velger
å følge de. Han hadde neppe publisert andreutgaven av boka, om han selv var uenig i det som står
der. Dette kan kun bety at Tufte fortsatt mener at det han skrev i førsteutgaven fortsatt står ved lag.
Angående punkt 2 og 3 er jo dette Tuftes meninger, og enhver skaper av informasjonsgrafikk står
fritt til å følge Tuftes synspunkter.
«Tufte is the authority on graphs and the visual display of information. I read rave after rave about this guy on different
websites. He taught at Yale and all that. Well, his books is the pits and is virtually worthless. Dont waste your
time on this garbage. If you have any common sense, its more valuable than anything you’ll read in this book. The
only point I learned from this book is that Ivy league degrees don’t guarantee quality.»
(A. Baker ”alans1234”, bokomtale, http://www.amazon.com)
Tilslutt en sterk mening fra A. Baker «alans1234», som mener at sunn fornuft er mer verdifullt en
Tuftes meninger om informasjonsgrafikk. A. Baker virker meget misfornøyd uten helt å kunne sette
fingeren på hva som er problemet med boka. Dette er vel mest et eksempel på at internett gjør at
hvem som helst kan ytre sine meninger, samme hvor mye saklighet man har å fare med. Hvis jeg
skal prøve å møte A. Baker på halvveien, vil jeg påstå at sunn fornuft kombinert med kreativitet og
Tuftes retningslinjer vil gi et meget godt grunnlag for å skape god informasjonsgrafikk.
Alt i alt synes jeg dette er en lur bok for formgivere å ha lest, med Tuftes prinsipper i bakhodet har
man mange gode verktøy for å lage og presentere god informasjonsgrafikk. Jeg ville ikke til enhver
tid fulgt alt som står i boken slavisk, men tross alt er det mange nyttige ting som blir omtalt i
boken. Av de omtalene jeg fant på nett, var det ikke mange som hadde noe nevneverdig å utsette
på boken, og det sier jo en del om hvilken posisjon den har blant skaperne av informasjonsgrafikk i
dagens samfunn.

Kilder
Tufte, E. R. (2001), The Visual Display of Quantiative Information, Second editon, Connecticut, Graphics Press LLC
Newell, M. MISTC, bokomtale, http://www.istc.org.uk/Publications/Book_reviews/visual_disp_quant_info.htm
(24.05.07)
an Italian in New York, bokomtale, http://www.amazon.com/gp/product/customer-reviews/096139210X/ref=cm_cr_dp_
all/002-3024772-1722462?ie=UTF8&n=283155#customerReviews (24.05.07)
A. Baker ”alans1234”, bokomtale, http://www.amazon.com/gp/product/customer-reviews/096139210X/ref=cm_rev_
next/002-3024772-1722462?ie=UTF8&customer-reviews.sort%5Fby=-SubmissionDate&n=283155&s=books&customerreviews.start=31,
(24.05.07)
The New York Times, sitat, http://www.edwardtufte.com/tufte/, (24.05.07)