Minner fra mitt liv.pdf - Malurtaasen Vel

Noe som nok mange ikke vet er at det i årenes løp var noen som hadde “bedrifter” på åsen.
Andrea Devold laget appelsinmarmelade i kjelleren i Liaveien 7 (Solstad) sammen med sine 2
døtre. Fru Piro i Malurtveien 9 (Lilledal Andersen) laget kunstferdige fiskepuddinger som
selskapsmat. Søster Julie drev barnehjem i Åsveien 13 (Haugnes) i noen år. I Platåveien nr. 6
(Christensen) var det en tid misjonsskole.
Når våren kom var alltid vellets styre på veibefaring. Jeg ser for meg de alvorlige herrer som
kom skridende. Huseierene passet ofte på å være ute i sine hager da, og komme frem med
eventuelle klager. Alltid var det bare menn, for damene fikk jo først stemmerett i 1938 på
initiativ av fru Thorsen. En god tradisjon var at alle ryddet i grøftene og rakte sammen løvet i
god tid før 17. mai. Alle hauger ble hentet av Røssum (Stabekk Ved og Kull) i mange år. En
tanke å ta opp igjen i den forsøplingstiden vi er inne i?
Noen ord om krigstiden. Her vil jeg nevne den store innsatsen på mataukens område. Åpne
arealer som Kirketomten, (MS), Jordbærhaugen (nå Jar Kirke) og
Hansajordet, ubebygget område mellom Storengveien/Trudvangveien og
Clausenbakken ble dyrket opp og mange trillebårlass med markens grøde ble fraktet hjem om
høsten. Merkelig nok, jeg husker ikke at noen stjal fra disse parsellene! Ellers kaklet det høner
i nesten hver hage, og noen hadde gris. Kaniner var det også mange som hadde. De tyske
forsyningsflyene kom hver ettermiddag i stort antall rett over hodene våre mot nord/sydbanen
på Fornebo. Vi snakket om “bølingen” som kom hjem. Når flyalarmen gikk måtte jeg løpe til
Jar skole hvor vi hadde luftvernstasjon. Men, vi slapp å få tyskerne i husene våre.
Freden kom og alle flaggstengene som vi tidligere hadde dratt snorene ut av, ble igjen gjort
klare og flaggene til topps! En ubeskrivelig følelse etter 5 lange og for mange vonde år.
Så kom etterkrigstiden og den første gryende utbyggingen av de store tomtene begynte. De
aller første delinger ble forresten foretatt i 30-årene.
Vår bestyrtelse var stor da Lindem i 1933 skulle bygge i hagen i Liaveien 91. Far, som ellers
var en fredens mann, hadde lange samtaler og oppmålinger før de to herrer forliktes og ble
gode venner. Tenk om pipen på Lindems hus hadde tatt noe av utsikten vår til
Lysakerfjorden!
Originaler har vi hatt, men den slags folk finnes vel ikke lenger nå. Eller kanskje er det noen
som vil bli husket for slike sider senere? Hvem vet - tiden vil vise!
Takk for meg.