les det som pdf
les det som pdf
les det som pdf
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kun freden igjen<br />
Verdens beste sted å bo, men litt av sjarmen forsvant med “Klinken”. TEKST: TOMMy CHARLES OLSEN<br />
Tom Willy Helgesen.<br />
Det er tett men stille mellom husene på<br />
Bede og Navestad. På en søndag kan du rusle<br />
omkring og kjenne duftene skifte mellom<br />
vafler, karbonader med løk og nystekt pizza.<br />
Eller stekt f<strong>les</strong>k for den saks skyld. Jo folket<br />
har <strong>det</strong> godt her. Mange småbarnsfamilier er<br />
ute med de minste. Men fredelig har <strong>det</strong> ikke<br />
alltid vært.<br />
- Det hendte på fotballkampene på Navestadbanen<br />
på sekstitallet at <strong>det</strong> kom tatere med<br />
hest og kjerre, og kanskje blenget kniven oppe<br />
på fjellet, da kunne <strong>det</strong> gjestende laget komme<br />
til å frykte for å vinne, forteller Tom Villy<br />
Helgesen, sjøl oppvokst på tjukkeste Bede, der<br />
nordgrense og sentrum var Sika-krysset.<br />
Hans far Sverre kan ennå huske gedigne taterslagsmål<br />
i gatene, oppgjør mellom familier<br />
eller noen <strong>som</strong> skulle kreve tilbake penger for<br />
en elendig handel. En gang kom en svensk rallargjeng<br />
fra Uddevalla for å “ta taterne”. Da var<br />
<strong>det</strong> sirkus på Bede. Og knivene satt løst.<br />
Romani i “skøvven”<br />
Fra langt tilbake av holdt taterne, eller<br />
sigøynerne til oppe i Grastoskogen, et<br />
passende fristed på Hafslunds grunn. De levde<br />
i telt og vogner og drev med alskens handel,<br />
og <strong>det</strong> <strong>som</strong> andre tatere ellers drev med på<br />
den tiden.<br />
Sjølveste taterkongen I “moderne tid” var<br />
“Klinken”. Han var SFK-tilhenger og flere mål-<br />
skårere kan huske å få stukket en tusenlapp i<br />
hånda av Klinken etter seier. Klinken var også<br />
en ihuga fluefisker og skal ha satt rekorder i<br />
Hallingdalselva, han må kunne kal<strong>les</strong> kjendis<br />
og by-original.<br />
Snill hjemme<br />
- Han hadde en svakhet vi visste å utnytte,<br />
når vi skrøt av hvor mye penger han hadde<br />
begynte han til slutt å knipse mynter etter oss,<br />
han var en betydelig inntektskilde for meg i<br />
barndommen, forteller Torbjørn, storebror til<br />
Tom Willy.<br />
Pappa Sverre reparerte ofte bilen til Klinken,<br />
og <strong>det</strong> var aldri problemer med betalingen.<br />
Trolig satte også han pris på godt naboskap,<br />
og ønsket å være en naturlig del av <strong>det</strong> lille<br />
samfunnet på Bede.<br />
– Alle her hadde vel hørt rykter om at han<br />
lurte folk “ute”, så vi hadde ingen illusjoner<br />
om hans virk<strong>som</strong>het, men <strong>det</strong> var aldri noen<br />
problemer, en av hans brødre jobbet på Smelteverket<br />
i all sin tid. Denne hadde to pudler –<br />
Fant og Raggen - <strong>som</strong> han trente til hundeshow,<br />
jo <strong>det</strong> skjedde mye rart både på den ene<br />
eller andre måten, forteller Torbjørn.<br />
Karbidfabrikken<br />
Men før Klinken og hans kumpaner satte Bede<br />
på norgeskartet var <strong>det</strong> en liten husklynge <strong>som</strong><br />
forsynte karbidfabrikken (kærbitten) med<br />
arbeidskraft. Det var ofte svensker og andre<br />
rallare <strong>som</strong> endelig fikk seg fast jobb, etter å ha<br />
jobbet på tegleverkene på <strong>som</strong>merstid og med<br />
litt annet om vinteren. Senere ble virk<strong>som</strong>heten<br />
til smelteverk, mye basert på rimelig strøm<br />
fra moderselskapet Hafslund.<br />
- Det var en hardbarka arbeidsplass og vi<br />
<strong>som</strong> hadde <strong>som</strong>merjobb på smelteverket fikk<br />
et lynkurs i den voksne verden, hvis en skal<br />
dømme etter hva salgs litteratur <strong>som</strong> lå på<br />
brakka, forteller Tom Villy, <strong>som</strong> også husker<br />
at han heller sa han kom fra Navestad enn fra<br />
Bede når han var på byen.<br />
- Noen hadde et litt anstrengt forhold til sted-<br />
Det var forholdsvis kort vei til jobben for de mange fra<br />
Bede og Navestad <strong>som</strong> jobbet på ”Kærbitten”<br />
ets rykte. Nå er <strong>det</strong> mer “in” å være fra Bede,<br />
sier han.<br />
Fredelig bomiljø<br />
- Jeg var heldig med å få meg hustomt <strong>som</strong> del<br />
av en stor eplehave, og jeg kjenner også mange<br />
<strong>som</strong> kunne tenke seg å flytte tilbake hit, sier<br />
Per Ivar Magnussen, Navestad–spiller <strong>som</strong><br />
vi treffer på sykkel i nabolaget. Og vanskelig<br />
har <strong>det</strong> vært å få tomt her i mange tiår. En<br />
måtte helt til Hafslundsøy for å få seg tomt.<br />
Erland Kristiansen er oppvokst på Nordberg<br />
og Navestad patriot. På spørsmål om hvordan<br />
Navestad drakten kom til svarer han slik:<br />
- Jeg er ikke sikker på hvorfor <strong>det</strong> ble svenske<br />
farver i drakta, <strong>det</strong> må ha vært en avstemning<br />
der f<strong>les</strong>t likte gul og blå. Men Navestad har<br />
ikke drevet kun med fotball, her var <strong>det</strong> dame-<br />
og herrehåndball, friidrett og orientering. Det<br />
eneste vi var dårlig på var bandy, <strong>det</strong> var lite is,<br />
bare en liten dam på Floa, forteller han. Som<br />
mange andre ser han fram til Bedemarten, og<br />
et svært populært innslag her er knivkasting.<br />
I følge arrangementskomiteen er <strong>det</strong> mest folk<br />
utenbys fra <strong>som</strong> tiltrekkes av denne originale<br />
øvelsen.<br />
På Bede var <strong>det</strong> mulig<br />
å få seg store hustomter<br />
med eplehager.<br />
BORGEN IDRETTSLAG 9
Change language